Christian Tybring-Gjedde

Svar fra forsvarsministeren · 29.10.2024

Regjeringen har lagt frem betydelige satsinger på romdomenet. Det er også tungt vektlagt i langtidsplanen for forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet har god oversikt over, og dialog med, de mest relevante virksomhetene innenfor norsk romindustri. Aktører innenfor norsk romvirksomhet er derfor allerede omfattet av det tradisjonelle trekantsamarbeidet i forsvarssektoren. Dette er et samarbeid som går meget bra, eksempelvis innenfor det sivil-militære programmet Arctic Surveillance Program. Det er et samarbeid mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kystverket, og Norsk Romsenter for utvikling av nasjonale kapasiteter innen satellittbasert overvåking, primært maritim overvåkning i første omgang. Andre eksempler på rominitiativ som faller innenfor trekantsamarbeidet er;

• Arctic Ocean Surveillance;

Målet er å ha tre satellitter i drift i 2026. To av satellittene vil få en multisensorløsning der de samarbeider og kommuniserer. Den første satellitten skanner havoverflaten, satellitten bak ser nærmere på det den første har funnet av interesse. Prosjektet er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet, og drives frem av Norsk Romsenter og European Space Agency (ESA). Kostnadsrammen er ca. 450 millioner kroner. Kongsberg ASA og Eidsvoll Electronics (Eidel) har levert forslag til hvilke instrumenter satellittene skal få.

• N3X satellittkonstellasjon;

En helkommersiell satsing i regi av Kongsberg Defence & Aerospace ASA, der Forsvaret er tenkt som hovedkunde. Satellittene vil ha en AIS-mottager (automatisk identifikasjonssystem) og en FFI-utviklet navigasjonsradardetektor. Dette er samme innmat som forskningssatellitten NorSat-3. Målet er å ha tre satellitter i drift fra 2027.

• MicroSAR satellittkonstellasjon;

Første MicroSAR skytes opp i 2025. På sikt skal det komme en konstellasjon med tre til seks slike satellitter. Forsvaret blir hovedkunde. Satellittene bruker såkalt syntetisk aperture radar for å overvåke havområder. Disse kan se relativt små fartøy i et meget stort område, også når det er mørkt og overskyet. Satellitten skal kunne klassifisere fartøy, det vil si finne ut hva slags skip den ser. Det finnes i dag ikke satellittsystemer med tilsvarende egenskaper.

• Det europeiske forsvarsfondet (EDF): tre pågående prosjekter. Det gjelder prosjektene Odin’s Eye II, Emissary og Spider med en budsjettramme på totalt om lag 3,5 milliarder norske kroner.

I sum utgjør dette et omfattende arbeid som inngår i det eksisterende trekantsamarbeidet.

Forsvarsdepartementet driver utvikling av norsk forsvarsindustri gjennom forsvarsindustriell politikk og strategiutvikling. Romteknologi er av økende betydning for forsvarssektoren som i tråd med gjeldende nasjonal rompolitikk og sektorens langtidsplan legger til grunn et utstrakt samarbeid med sivil romsektor og -industri for å realisere nødvendige militære kapabiliteter. Regjeringen vil som et ledd i å videreutvikle den forsvarsindustrielle strategien vurdere innretningen på de teknologiske kompetanseområdene. En vurdering av romteknologi vil omfattes av dette arbeidet.

Svar fra forsvarsministeren · 08.07.2024

Det er uheldig at norsk kamuflasjemønster brukes av andre enn forsvarsektorens personell. Den erkjennelsen er styrket de senere årene, og uniformer med kamuflasjemønster som utrangeres fra Forsvaret har siden 2006 blitt destruert.

Kamuflasjemønsteret som Forsvaret har brukt siden slutten av 70-tallet ble aldri designbeskyttet. Det har derfor vært lovlig å kopiere mønsteret. Klær med dette mønsteret har også vært til salgs i Norge, og det er flere eksempler på at mønsteret er brukt i utlandet.

Forsvaret skal i tiden framover innføre nye uniformer med nytt kamuflasjemønster. Dette mønsteret er designbeskyttet i inn- og utland hos Patentstyret. Forsvarsmateriell har allerede iverksatt tiltak mot et forsøk på kopiproduksjon av det nye kamuflasjemønsteret, som endte med at partiet ble destruert. Dette viser at forsvarssektoren tar disse utfordringene på alvor.

Fordi det tidligere har vært anledning til å kopiere kamuflasjemønsteret fra 70-tallet, samt at Hamas-saken ligger langt tilbake i tid, er det etter min vurdering ikke god ressursbruk å starte undersøkelser av opprinnelsen til Hamas-uniformene fra 2005. I tillegg er tiltak for å forhindre tilsvarende hendelser allerede iverksatt.

Svar fra forsvarsministeren · 27.06.2024

I forbindelse med NATO-øvelser har i utgangspunktet hvert deltagende land ansvar for å organisere transporten av eget personell og materiell til øvelsen, med egne eller innleide transportkapasiteter. Jeg har ikke oversikt over hvorvidt, eller i hvilken grad, allierte land har benyttet norskregistrerte fartøyer til dette formål, og i så fall hvilken nasjonalitet mannskap og kaptein har hatt.

Hva angår transport av norsk militært utstyr i forbindelse med øvelsesaktivitet, blir det ved kjøp av kommersiell transportkapasitet i noen tilfeller satt krav til mannskapets nasjonalitet. Dette avhenger av lastens verdi vurdert ut fra et operativt perspektiv.

Regjeringen vil vurdere nærmere trussel og risiko knyttet til nåværende dispensasjonspraksis for utenlandske kapteiner på norskregistrerte fartøy, og konsekvensene av å eventuelt stramme den inn, herunder ulike alternativer for innstramming og eventuelle overgangsregler.

Svar fra forsvarsministeren · 06.02.2024

Regjeringen har som prinsipp å ikke forskuttere mulige donasjoner. Det er riktig at flere allierte land har besluttet å donere Sea King. Regjeringen vurderer kontinuerlig muligheten for nye donasjoner til Ukraina. Sea King er nylig utfaset i Norge og det er naturlig å vurdere muligheten for donasjon av Sea King og/eller reservedeler til systemet. Dersom en slik donasjon skulle bli aktuell, vil den bli vurdert i samråd med Justis- og beredskapsministeren som er ansvarlig for redningshelikoptertjenesten.

Svar fra utenriksministeren · 13.12.2023

I arbeidet med assistert utreise som følge av krigen mellom Israel og Hamas har utenrikstjenesten forholdt seg til Lov om utenrikstjenestens § 1 og avklaringer i St. meld. nr. 12 (2010-2011) om bistand til nordmenn i utlandet. Stortingsmeldingen sier blant annet at det skal legges vekt på å unngå å splitte familier. Konkret kan dette gjøres ved at dersom en person tilbys bistand til å forlate et område, vil også vedkommendes umiddelbare familie (ektefelle, samboer og barn) få samme tilbud.

I forarbeidene til ny utenrikstjenestelov, Prop. 11 L (2014–2015), går det også tydelig frem at det kan være tilfeller der det vil være naturlig for utenrikstjenesten å yte bistand til ikke-norske statsborgere.

Regjeringen og utenrikstjenesten definerer ikke betegnelser som den representanten etterspør, men forholder seg til det lovverket om konsulært arbeid som Stortinget har vedtatt. For språklige definisjoner og bruk av betegnelser vises det til Språkrådet.

Svar fra utenriksministeren · 06.12.2023

I forbindelse med krigen mellom Israel og Hamas har norske myndigheter gitt tilbud om assistert utreise fra Gaza til norske statsborgere og utlendinger med oppholdstillatelse i Norge. Det er i tillegg gitt tilbud om assistert utreise til en avgrenset personkrets uten oppholdstillatelse i Norge. Denne gruppen omfatter forelder til mindreårig norsk barn som skal reise sammen med barnet, og mindreårig barn av norsk borger som skal reise sammen med søsken som er norsk borger. Personer i denne kategorien kan få innreisetillatelse til Norge i medhold av en særlig instruks fra Justisdepartementet, GI-18/2023. Per 5. desember er det gitt innreisetillatelse til 17 personer etter denne instruksen. Dette er gjort for å bidra til at norske barn kan få reist ut av Gaza.

Svar fra utviklingsministeren · 06.12.2023

Dessverre er det fortsatt store behov for både norsk og internasjonal bistand. Før pandemien og krigen i Ukraina, anslo FN at det manglet om lag 2 500 milliarder USD årlig for å nå bærekraftsmålene. Nå beregner OECD at dette gapet kan ha økt til 4300 milliarder USD årlig. Bistand verken kan eller skal dekke dette alene, men spiller en viktig rolle. Den norske bistanden, som i 2022 var på 49,6 milliarder kroner er en investering i en mer stabil verdensorden og vår egen sikkerhet.

Jeg opplever også at det er bred politisk enighet om norsk utviklingssamarbeid. Dette gjenspeiler den høye støtten til bistand i befolkningen. Dette er en støtte som innebærer stort ansvar. Norske skattepenger skal brukes på en mest mulig effektiv måte for å nå utviklingspolitiske og bistandsfaglige mål.

Rammebetingelsene endrer seg raskt for både utenriks -og utviklingspolitikken. Det er dramatiske endringer i det geopolitiske landskapet og den internasjonale dynamikken. Utviklingsland er ikke en ensartet gruppe. De finansierer stadig mer av sine egne utgifter og har større tilgang på kapital utenfra. Men mange ser til Norge og ønsker vi skal dele erfaringer fra vår samfunnsutvikling.

Rwanda har vist gode resultater i gjenreisningen av landet etter folkemordet i 1994. Den økonomiske, sosiale og sikkerhetsmessige situasjonen er betydelige forbedret. Menneskerettighetssituasjonen fortsetter imidlertid å være utfordrende. Norge har ved flere anledninger tatt opp vår bekymring for utviklingen i landet når det gjelder politiske og sivile rettigheter, inkludert ytringsfrihet.

Norsk bistand går derfor ikke til rwandiske myndigheter, men blant annet til å styrke sivilt samfunn og deres menneskerettighetsarbeid. Gjennom Norsk Folkehjelp og deres lokale partnere bidrar vi til at innbyggere får tilgang til sine rettigheter og kan delta i og påvirke utformingen og gjennomføringen av nasjonal og lokal politikkutforming, planlegging og styring. Dette programmet finansierer vi sammen med Sverige, Danmark og Sveits.

Norge har også samarbeidet med rwandiske interesseorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne, om å legge til rette for at barn med nedsatt funksjonsevne kan få gå på skole på lik linje med andre barn. Prosjektet har også bidratt til at nasjonal lovgivning bedre ivaretar rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og til å styrke kunnskapen hos denne gruppen om rettighetene de har i henhold til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

CARE Norge får også finansiering til et prosjekt de gjennomfører sammen med sin søsterorganisasjon i Rwanda og tre lokale partnere. Prosjektet støtter sårbare kvinner og jenter som vil tilegne seg nye ferdigheter og delta aktivt i økonomisk utvikling. Støtten til spare- og lånegruppene er hovedinngangen i deres programarbeid, men gruppene blir også benyttet som en plattform for annet arbeid, som for eksempel fremme av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kamp mot kjønnsbasert vold og for normendring, i tillegg til kapasitetsbygging av lokale kvinneledede sivilsamfunnsorganisasjoner. I 2022-syklusen sparte medlemmene av disse spare- og lånegruppene til sammen USD 25 millioner, mens USD 22 millioner ble tatt ut og betalt tilbake i lån.

Den største andelen av bistanden til Rwanda i 2022 gikk til et prosjekt i regi av Scatec (tidligere SN Power) og utarbeidelsen av en mulighetsstudie i tilknytning til bygging av et vannkraftverk på Ruzizi-elven, på grensen mellom Rwanda, Burundi og DR Kongo. Prosjektet har en kapasitet på 206 MW, og vil være svært viktig for folk i regionen, som mangler tilgang på energi. I tillegg vil prosjektet fremme samarbeid mellom tre land som har et anstrengt forhold.

Norsk bistand er, som representanten viser til, underlagt grundige gjennomganger fra Riksrevisjonen. Det er viktig å huske på at Riksrevisjonen går inn i enkeltprogrammer eller prosjekter. Noen av funnene går igjen i flere rapporter. Da er det et systemisk problem. Men oftest handler det om innretningen og oppfølgingen av det enkelte program og prosjekt. Da er det ikke slik at Riksrevisjonen har «kritisert regjeringer for ikke å ha kontroll over bistandspengene".

Også prosjektene i Rwanda er en del av det solide norske bistandssystemet, med omfattende regelverk og gode forvaltningsrutiner for å følge pengene. Informasjon om dette blir blant annet publisert på Norads nettside om bistandsresultater og formidlet til Stortinget gjennom budsjettproposisjonene. Disse pengene går altså ikke til rwandiske myndigheter.

Svar fra utenriksministeren · 17.11.2023

Alle utenlandske søknader om vitenskapelig havforskning behandles i tråd med Norges forpliktelser etter havretten. En kyststat kan nekte havforskningstokt innenfor territorialfarvannet. Det vil si i farvannet som er inntil 12 nautiske mil fra grunnlinjene langs kysten. Derimot må kyststaten normalt samtykke til forskningstokt i områder utenfor territorialfarvannet, det vil si i økonomiske soner og på kontinentalsokkelen. I disse områdene kan kyststaten bare nekte forskning i noen få tilfeller. Det kan for eksempel være dersom det i realiteten ikke er snakk om ren vitenskapelig forskning, men å utnytte eller kartlegge ressurser. Kyststatens begrensede mulighet til å nekte vitenskapelig havforskning må ses i sammenheng med at økonomisk sone og kontinentalsokkel ikke er en del av kyststatens territorium, men havområder hvor kyststaten har visse rettigheter. Utover dette gjelder havenes frihet.

Norge mottar hvert år søknader fra russiske forskningsinstitutter om å gjennomføre forskningstokt i norske farvann. Det er to ulike formål med toktene som gjennomføres. Fiskeriforskningstokt avtales hvert år i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Det er i norsk interesse å opprettholde og videreføre norsk-russisk fiskeriforskning i Barentshavet. Gjennom forskningen får vi data om bestandsutviklingen for de vandrende fiskebestandene i Barentshavet, som benyttes til kvotefastsettelser for den nord-øst arktiske torsken, for hyse, blåkveite, lodde og reker. Hvert år avtaler vi med Russland kvotene for hvor mye vi kan ta ut. I oktober 2023 kom vi fram til en avtale med Russland som gir et fiske på ca. 450 000 tonn torsk for 2024.

Den andre formen for tokt, er vitenskapelige havforskningstokt som med fartøyet Akademik Mstislav Keldysj. Gjennom søknadsprosessen får vi informasjon om seilingsruter, undersøkelsesområder, mannskapslister og hvilket utstyr fartøyene ønsker å benytte. Vi innhenter innspill og eventuelle tillatelser fra relevante norske aktører, blant annet Forsvaret. Dersom vi gir samtykke til tokt, settes klare vilkår blant annet for bruk av utstyr. Det settes også krav om at forskningsdata skal deles i etterkant i tråd med havretten. Vi får dermed god oversikt over formål og virke for de russiske forskningstoktene. Totalt har Utenriksdepartementet gitt samtykke til fem havforskningstokt i 2023. Det er ikke gitt samtykke til forskning i territorialfarvannet.

Regjeringen er fullt klar over trusselbildet i nord og følger årvåkent med på russisk aktivitet. Det er godt kjent at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet. Dette arbeider norske myndigheter – Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiet – med å forebygge og forhindre. Samtidig er det også en norsk kjerneinteresse å opprettholde respekten for havretten og øvrig internasjonal rett.

Vi kan ikke velge vår geografi i nord. Vi deler Barentshavet og fiskeriressurser med Russland. Det foregår svært mye maritim aktivitet i norske havområder vi ikke har mulighet til å regulere etter havretten. Det er et geografisk faktum at all russisk trafikk mellom de nordlige havnene og Atlanterhavet nødvendigvis må gjennom norske havområder.

Svar fra utenriksministeren · 31.10.2023

I kraft av Norges mangeårige engasjement i den israelsk-palestinske konflikten har vi kontakt mot mange aktører i Midtøsten. Det inkluderer også representanter for Hamas. Kontakten har i senere år funnet sted i regionen og foregått uoffisielt på embetsnivå. Vi fortsetter å ha denne typen kontakt under den pågående krisen i Israel og Gaza.

At vi har kontakt med slike grupper betyr ikke at vi ikke kan fordømme deres terrorhandlinger på det aller sterkeste. I møter med Hamas-representanter har vi vært helt klare på å fordømme deres avskyelige terrorhandlinger mot sivile i Israel. Vi har gitt klar beskjed om at gisler må løslates umiddelbart, at sivile beskyttes og at det må gis humanitær adgang.

Svar fra utenriksministeren · 20.10.2023

I kraft av Norges mangeårige engasjement i den israelsk-palestinske konflikten og tilstedeværelse i regionen har vi mange kontakter mot aktører i Midtøsten, også Hamas. Kontakten med Hamas har i senere år funnet sted i regionen uoffisielt på embetsnivå med jevne mellomrom. Vi fortsetter å ha kontakt med Hamas - på samme nivå - i lys av den alvorlige situasjonen vi ser utspille seg i Israel og Gaza.

I vår dialog med Hamas har vi tydelig formidlet vår sterke fordømmelse av deres avskyelige terrorhandlinger mot sivile i Israel. Vi har gitt klar beskjed om at voldshandlingene må stanses umiddelbart, at gislene må løslates, at sivile beskyttes og at det gis humanitær adgang. At vi har kontakt med slike grupper betyr ikke at vi ikke kan fordømme deres terrorhandlinger på det aller sterkeste.

Svar fra utenriksministeren · 28.09.2023

Det har ikke vært dialog med selskapet om denne saken i forkant. Selskapet har selv vurdert saken i lys av det ansvaret som følger av at deler av virksomheten er underlagt sikkerhetsloven.

Leverandører og underleverandører til virksomhetene underlagt sikkerhetsloven vurderes av virksomheten innenfor både petroleumsloven og sikkerhetslovens rammer. Equinor opplyser at kontraktene med COSL Drilling Europe er inngått etter strenge sikkerhetsvurderinger og boreriggene vil bli operert i samsvar med sikkerhetsloven og alle andre relevante krav på norsk kontinentalsokkel. Kontraktene er fleksible i den forstand at det er operatøren som bestemmer hvor boreriggene skal være i aktivitet, og selskapet får ikke, gjennom kontraktene som er inngått, tilgang til sensitiv informasjon eller infrastruktur som anses kritisk for nasjonal sikkerhet iht. sikkerhetsloven.

Jeg viser for øvrig til mine svar på spørsmålene nr. 3196, 3199 og 3200, og næringsministerens svar på spørsmål nr. 3197 om samme tema.

Svar fra forsvarsministeren · 05.07.2023

EU-initiativet Act in Support of Ammunition Production (ASAP) er et finansielt instrument som er foreslått etablert for å støtte utvidet produksjonskapasitet for ammunisjon og missiler i Europa.

Instrumentet åpner for norsk deltakelse. ASAP er ikke endelig vedtatt i EU, men regjeringen følger situasjonen nøye og vil ta stilling til eventuell norsk deltakelse.

Svar fra forsvarsministeren · 05.07.2023

Stortinget vedtok gjennom Innst. 62 S (2016-2017) til Prop. 151 S (2015-2016), fremmet av Høyre/Frp-regjeringen, å legge ned Forsvarets virksomhet ved Kjevik og flytte Luftforsvarets skolesenter til Værnes. Etter planen skal nedleggelsen være gjennomført innen utgangen av 2025.

Regjeringen er godt kjent med utfordringer knyttet til rekruttering av personell med flyteknisk kompetanse til Forsvaret, og har over tid jobbet med å imøtekomme utfordringene i samarbeid mellom forsvarssektoren, kunnskapssektoren, aktuelle fylkeskommuner og den sivile luftfartsnæringen. Derfor har regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslått å bevilge nær 60 millioner kroner til ulike tiltak som skal bidra til å sikre nok teknikere til F-35, i tillegg til 15 millioner kroner til den nyopprettede flyfaglinja på Fosen videregående skole. Flyfaglinja på Fosen vil skape grunnlag for synergier mellom sivil og militær kompetanseproduksjon når Luftforsvarets skolesenter etableres på Værnes. Regjeringen forslår videre å etablere en flyingeniørutdanning ved NTNU fra 2024. I dag finnes det ingen slik utdanning i Norge. Det er satt av om lag 5 millioner kroner til formålet. Dette vil ytterligere styrke regional og nasjonal kompetanse innen flyfag, inkludert Forsvarets evne til å vedlikeholde og drifte norske og allierte fly.

Regjeringen er opptatt av at Forsvarets kompetansebehov imøtekommes og legger til rette for styrking av personell- og kompetansedimensjonen. Det vil bidra til å styrke Forsvarets operative evne.

Regjeringen ser gjerne at samarbeid mellom Forsvaret og lokal og regional kompetanseproduksjon støttes av industrien og i samarbeid med våre allierte. Forsvaret har for eksempel gode erfaringer med kompetansesamarbeid mellom Luftforsvaret, Kongsberg Defence og Aerospace og Bardufoss videregående skole om utdanning av flyteknikere. Slike fleksible samarbeidsløsninger er viktige for å trygge norsk beredskap, og for å styrke Forsvarets evne til drift og vedlikehold av systemer og materiell. Regjeringen vurderer kontinuerlig hvordan nye samarbeidsformer kan møte Forsvarets kompetansebehov. Det vil også i fremtiden kunne omfatte samarbeid med nye industriaktører og allierte.