Ingunn Foss

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.03.2025

I bakgrunnen for sitt spørsmål viser representanten til Stortingets to anmodningsvedtak knyttet til behandlingen av Innstilling 89 L (2023–2024) om Endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll av besøksforbud).

I vedtak I bes regjeringen om å utrede bruk av omvendt voldsalarm før beslutning om at barn må flytte og bo på hemmelig adresse/kode 6. Vedtaket ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Adressesperre er ett av flere tiltak politiet eller barneverntjenesten kan ta i bruk for å beskytte personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig og potensielt livstruende vold. Det er politiet som beslutter adressesperre for voksne. Ved en slik beslutning sperres også adressen til eventuelle barn og resten av husstanden. Barnevernstjenesten beslutter adressesperre for barn.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har NOVA ved OsloMet, gjennomført en evaluering av adressesperre (kode 6 og 7) som beskyttelsestiltak i saker om vold i nære relasjoner. Evalueringen viser at tiltaket gir beskyttelse mot alvorlig vold, men at det er et svært inngripende tiltak å leve med, både for voksne og ikke minst for barn.

Det skal være en høy terskel for bruk av adressesperre, og tiltaket skal kun benyttes i de tilfellene hvor mindre inngripende beskyttelsestiltak ikke anses tilstrekkelige. Politiet har en rekke tiltak til rådighet for å beskytte trusselutsatte personer, og vurderer allerede i dag andre egnede beskyttelsestiltak, herunder omvendt voldsalarm, før det eventuelt besluttes hemmelig adresse/kode 6.

Siden 2014 har det vært en positiv nedgang i bruken av adressesperre, mens det siden lovendringen 1. april 2024 om bruk av elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud, har vært en kraftig økning i bruken av omvendt voldsalalarm. Dette er en villet utvikling som flytter byrden ved beskyttelsestiltak fra trusselutsatt til trusselutøver.

I sin evalueringsrapport fra 2024 anbefaler NOVA flere tiltak som kan styrke praktiseringen av adressesperretiltaket, der det viktigste er å utvikle helhetlige og alternative tiltak som kan bidra til å redusere bruken av adressesperre til et minimum. NOVA viser blant annet til viktigheten av å øke bruken av omvendt voldsalarm i de sakene der dette kan være et alternativ til sperret adresse. NOVAs evalueringsrapport følges nå opp både i det politifaglige og barnevernsfaglige sporet.

I vedtak II er regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det skal fremgå direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen av om elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig. Vedtaket ligger til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

I dag følger det av lovgivningen at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Dette er slått fast i Grunnloven § 104 annet ledd og i Barnekonvensjonen artikkel 3, som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2 nr. 4. Disse overordnede normene har forrang for bestemmelser i annen lovgivning, og gjelder også i vurderingen av elektronisk kontroll ved besøksforbud, jf. straffeprosessloven § 222 g. En særregulering av vekten av hensynet til barn i vurderinger av elektronisk kontroll ved besøksforbud krever nærmere utredning. Blant annet må det sikres at en slik særregulering ikke får utilsiktede konsekvenser ved at hensynet til barn oppfattes å skulle ha mindre vekt i andre vurderinger hvor dette ikke fremgår særskilt.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.03.2025

Regjeringen har i denne regjeringsperioden prioritert politiet og påtalemyndigheten i politiet gjennom tildelte midler og synligjort ressursene til påtalemyndigheten i politiet med et eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. Budsjettet til påtalemyndigheten ble sist styrket med 40 millioner for 2025 og antall påtalejurister i politiet var ved starten av 2024 på et historisk høyt nivå.

Det er Politidirektoratet som har ansvaret for å fordele midler mellom politidistrikter og andre enheter i politiet i tråd med føringene som er gitt av Stortinget og departementet. Politimesteren i hvert distrikt har ansvar for å disponere tildelte midler innenfor politidistriktets budsjett, og prioritere etter lokale forhold og behov.

For regjeringen er det viktig å legge til rette for kvalitet og rettsikkerhet i etterforskingen av straffesakene. Den høyere påtalemyndighets fagledelse av påtalemyndigheten i politiet er av sentral betydning. Fagledelsen skal bidra til kompetanseheving, normering og kontroll slik at resultatene i politiet blir bedre. I 2024 ble Den høyere påtalemyndigheten styrket med 43 millioner kroner til dette formålet og satsingen er videreført for 2025.

I forlengelsen av regjeringens satsing på styrket fagledelse av politiets straffesaksarbeid, så er Riksadvokatembetet og Politidirektoratet i gang med en felles plan for styrket samarbeid med tiltak for bedre måloppnåelse i straffesaksarbeidet. Planen skal sikre samhandling mellom etatene uavhengig om innsatsfaktorene tilhører Politidirektoratet (bl.a. resursfordeling og bemanning) eller Riksadvokatembetets fagledelse (bl.a. kvalitetssikring og kontroll). Antallet påtalejurister i de ulike politidistrikter kan være en av flere innsatsfaktorer som det kan være aktuelt at etatene vurdere for å få til bedre måloppnåelse. Det samme kan være bedre beslutningstøtte og opplæring til påtalejurister.

Mye godt arbeid er i gang for å bedre måloppnåelsen i straffesaksarbeidet. Jeg vil derfor være tilbakeholden med å involvere meg i den konkrete bemanningen på de ulike ansvarsområder i de enkelte politidistrikt.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.03.2025

Statsregnskapet for 2024 er ikke ferdig utarbeidet og overføringer fra 2024 til 2025 er derfor ikke tildelt virksomhetene. Det ligger an til at kap. 443, post 01 får tildelt 40,8 mill. kroner i overføringer fra 2024 til 2025.

I budsjettet for 2025 er kap. 443, post 01 økt med 40 mill. kroner som en videreføring av styrkingen fra revidert nasjonalbudsjett 2024. I tillegg er budsjettet økt med 47 mill. kroner til å styrke arbeidet mot kriminelle nettverk, organisert kriminalitet og gjengkriminalitet og 10 mill. kroner til styrket arbeid mot hvitvasking og korrupsjon.

I 2022 ble det innført en ny premiemodell for pensjon. Modellen førte til at virksomheter som tidligere ikke betalte pensjonspremie over eget budsjett, nå gjør det. Modellen er også hendelsesbasert og tar løpende hensyn til faktiske hendelser i medlemsbestanden.

Endring i lønn, endringer i stillingsstørrelse og pensjonsuttak er eksempler på hendelser som kan påvirke pensjonspremien politiet må betale. Dette gjelder alle ansatte, også de som lønnes over kap. 443, post 01.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.02.2025

For å svare på dette spørsmålet har Justis- og beredskapsdepartementet innhentet informasjon fra Kunnskapsdepartementet.

Følgende fordeling fremkommer i Kunnskapsdepartementets pressemelding av 25. februar 2025 om fordelingen av tilskudd til beredskapsteam i 2025:

Kommune Beløp

Oslo 24,5 millioner kroner

Bergen 10,5 millioner kroner

Kristiansand 10,5 millioner kroner

Trondheim 7 millioner kroner

Stavanger 7 millioner kroner

Drammen 3,5 millioner kroner

Sarpsborg 3,5 millioner kroner

Skien 3,5 millioner kroner

Sum 70 millioner kroner

Utdanningsdirektoratet sender ut tilskuddsbrev i disse dager. Midlene utbetales fortløpende etter at tilskuddsmottakerne har bekreftet at de aksepterer vilkårene, med seneste frist 25. april 2025.

Mer informasjon om tilskuddet finnes på Kunnskapsdepartementets nettside:

Disse kommunene får tilskudd til beredskapsteam - regjeringen.no

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 23.01.2025

Jeg har tidligere besvart tilsvarende spørsmål fra stortingsrepresentant Aase Marthe J. Horrigmo 8. januar 2025 (spørsmål nr. 720). Jeg viste da til statistikk for 2021, 2022, 2023 og frem til 1. desember 2024. I svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Tor André Johnsen 20. januar 2025 (spørsmål 842), har jeg også gitt oppdaterte tall for hele 2024. Jeg henviser derfor til besvarelsen på disse spørsmålene.

I statistikken som det vises til i svarene på spørsmål nr. 720 og 842 skilles det kun mellom saker med og uten registrert mistenkt. Som det også fremgår av mitt svar på spørsmål nr. 842, har Riksadvokaten i den forbindelse påpekt:

"Alle saker som anmeldes til politiet skal registreres. Ved registreringen gjøres normalt ingen vurdering av sannsynligheten for at det faktisk er begått et straffbart forhold eller holdbarheten i de opplysninger som gis. Når det i en anmeldelse er angitt en mulig eller antatt gjerningsperson, vil vedkommende som regel bli registrert som mistenkt når saken opprettes.

En finner også grunn til igjen å understreke at selv om politiet har en registrert mistenkt i en straffesak, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende er gjerningspersonen eller at saken lar seg oppklare. Som tidligere påpekt herfra, er begrepet kjent gjerningsperson ofte ledsaget av en oppfatning av at det er rimelig sikkert hvem som har begått lovbruddet. Det kan ikke uten videre settes likhetstrekk mellom en slik situasjon og saker med en registrert mistenkt i politiets saksbehandlingssystem."

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 07.10.2024

Det finnes både nasjonalt regelverk og retningslinjer som regulerer og beskriver pågripelse, innbringelse og bruk av arrest overfor mindreårige.

Av straffeprosessloven følger det at personer under 18 år ikke bør pågripes hvis det ikke er særlig påkrevd. Riksadvokaten har i brev 11. februar 2022 skjerpet inn kravene til begrunnelse for at dette vilkåret er oppfylt. Bakgrunnen for innskjerpelsen var blant annet en undersøkelse fra Sivilombudet i 2021 som påpekte at det ofte var mangler knyttet til begrunnelsen for fengslingen, selv om politiet virket å ha et bevisst forhold til den særlig høye terskelen for pågripelse av barn.

Politidirektoratet har nylig revidert sin arrestinstruks for politiet, denne gjelder for alle politidistrikt og er lik i hele landet. Arrestinstruksen trådte i kraft 1. september 2024 og er under implementering i politidistriktene. I instruksen er det gitt retningslinjer for vurderingene knyttet til bruk av arrest for mindreårige mellom 15 og 18 år og barn under 15 år skal etter arrestinstruksen ikke settes i arrest. Formålet med instruksen er å sikre at alle tjenestepersoner i politiet praktiserer regelverket om innsettelse og opphold i politiets arrester på en ensartet og god måte. Jeg mener det eksisterende lovverket og den reviderte arrestinstruksen gir et godt grunnlag for en ensartet praksis for pågripelse og innsettelse av mindreårige i arrest i alle politidistrikt i Norge.

Politidirektoratet lager årlig en rapport om arrestforhold for mindreårige i Norge. Årsrapporten for arrestforhold i 2023 viser som påpekt at Agder politidistrikt skiller seg ut ved at politidistriktet har hatt et høyere antall mindreårige i arrest sammenlignet med andre distrikter. Agder politidistrikt har via Politidirektoratet opplyst om at distriktet har hatt store utfordringer innenfor ungdomskriminalitet og at en av hovedårsakene til dette antas å være at flere av landets barnevernsinstitusjoner er plassert i dette fylket. Både Agder politidistrikt og Riksadvokaten har vist til at ungdom på barnevernsinstitusjon utgjør mer enn halvparten (29 av 50) av tilfellene der mindreårige har blitt plassert på celle i 2023. Agder politidistrikt har gjennomgått samtlige av tilfellene der mindreårige ble plassert på celle, og opplyser om at flere av disse har begått alvorlige straffbare forhold som har resultert i lange ubetingede fengselsstraffer.

Selv om konkrete forhold kan bidra til å forklare hvorfor Agder politidistrikt har hatt et høyere antall mindreårige i arrest, har Agder politidistrikt opplyst om at distriktet fremover vil iverksette flere tiltak for å redusere dette antallet. Blant annet vil distriktet sammen med barnevern og barnevernsinstitusjoner gjennomgå sine rutiner for arrestasjon av mindreårige. Det er også igangsatt en revisjon av organiseringen av arrestasjon i distriktet, der det blant annet skal ses på mulighetene for å i større grad benytte alternativer til å plassere mindreårige på celle.

Jeg viser også til mitt svar til representanten Wetrhus Thorsvik sitt spørsmål nr. 2925 om samme tematikk, og til mitt tidligere svar til representanten Bastholm sitt spørsmål nr. 519.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.06.2024

Høringen er til oppfølging i departementet. Jeg viser i den sammenheng til anmodningsvedtak nr. 848 (2020–2021), der et enstemmig Storting har bedt om en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den.

Hva som er rimelig godtgjøring, henger også sammen med hvilke oppgaver og kvalifikasjonskrav vergene har. Godtgjøring til vergen må ses i sammenheng med det øvrige arbeidet på feltet, og er kun et av flere virkemidler for å sikre en god og velfungerende ordning for mange av de med størst bistandsbehov i samfunnet vårt.

Jeg understreker også at endringer i godtgjøringsreglene vil ha økonomiske konsekvenser for både privatpersoner og staten. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser for staten må vurderes i de ordinære budsjettprosessene. Derfor kan jeg dessverre ikke si noe om konkret nå om når det kan forventes endringer i godtgjøringen til verger.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 10.06.2024

Overgrep mot barn og andre særlig sårbare er svært alvorlig kriminalitet og det påfører den som utsettes og dennes nærmeste for store belastninger. Gjennom tilbudet i barnehusene sørger vi for at de aller mest sårbare i samfunnet får ivaretatt sine rettigheter og blir fulgt opp på en omsorgsfull måte.

Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner ble behandlet av Stortinget i mai. Arbeidet med å operasjonalisere de ulike tiltakene er igangsatt. Tiltaket som innebærer å utrede årsakene til nedgangen i antallet gjennomførte tilrettelagte avhør, er under planlegging.

Videre er jeg enig i at det er uheldig at årsrapportene for Statens barnehus i en periode har kommet sent. Årsaken til forsinkelsene er særlig utfordringer knyttet til kvalitetssikringsarbeidet av dataene som presenteres i årsrapportene. Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at årsrapport for 2023 vil bli offentliggjort innen kort tid og at det arbeides kontinuerlig for å sørge for at arbeidet med årsrapporten sikres nødvendig kvalitet og fremdrift. Årsrapportene for barnehusdriften er et godt supplement til den øvrige rapporteringen departementet mottar fra Politidirektoratet. Utviklingen i tilrettelagte avhør inngår også i den ordinære styringsdialogen.

Avslutningsvis vil jeg legge til at regjeringen har utvidet barnehustilbudet gjennom å inkludere mindreårige mistenkte i saker om seksuelle overgrep i målgruppen. Det er også lagt opp til at det skal etableres barnehustilbud flere steder enn i dag, der lang reisevei er en utfordring. Vi vil komme tilbake endelig plassering av de nye tilbudene samt prosess for etablering.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.05.2024

Gjennom Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024 er forslagene til strukturendringer fremlagt på alminnelig måte i tråd med domstolloven § 22 og langvarig praksis. Regjeringens formål med å sende på høring et forslag om å lovfeste rettsstedene er nettopp å sikre rettsstedene en sterkere demokratisk forankring i fremtiden, gjennom lovvedtak fremfor foreleggelser.

Forslagene til endringer i domstolstrukturen bygger på høringen som ble gjennomført våren 2022, og det er derfor ikke riktig at forslagene fremmes uten høring. Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1492, 1545, 1631, 1759, 1832 og 2196 fra forrige sesjon (2022–2023) samt nr. 42 og 1983 fra inneværende sesjon.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.05.2024

Sammenslåingene i 2021 gav flere utfordringer, men hadde også positive effekter som regjeringen er opptatt av å bevare. I denne regjeringsperioden har det vært gjennomført flere justeringer og tilpasninger, som har gitt økt fleksibilitet og ressursutnyttelse på tvers av rettsstedene. I rettskretser med mange rettssteder og/eller lange reiseavstander, hvor de ansatte må bruke tid på å reise mellom rettsstedene fremfor å utføre arbeidsoppgaver, får man imidlertid ikke full effekt av denne fleksibiliteten. Felles for flere av oppdelingene regjeringen foreslår er nettopp at de aktuelle rettskretsene har mange rettssteder, og oppdelingene vil bidra til å redusere reisetiden for de ansatte. I de tingrettene regjeringen nå foreslår å gjøre endringer i, har det vært sterkt engasjement fra kommunene, og det var også flere av de ansatte som selv ønsket å gjeninnføre den tidligere strukturen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.05.2024

Regjeringen er opptatt av å sikre en bærekraftig struktur som vil stå seg over tid. Det har derfor tatt noe tid å følge opp høringen. Jeg viser i den forbindelse til svar på spørsmål nr. 1492, 1545, 1631, 1759, 1832 og 2196 fra forrige sesjon (2022–2023) samt nr. 42 fra inneværende sesjon.

Regjeringen foreslår i Prop. 104 S (2023–2024) en rekke tiltak for å sikre nærhet til domstolene og god rettssikkerhet i hele landet, herunder enkelte endringer i strukturen. Regjeringen vil også sende på høring et forslag om å lovfeste rettsstedene, slik at myndigheten til å fastsette rettsstedene overføres til Stortinget. Det vil sikre rettsstedene en sterkere demokratisk forankring og et bedre vern mot fremtidige nedleggelser.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke bevilgningen til domstolene for å sikre stabil og sikker drift av IT-systemer, rulle ut utstyr til lyd- og bildeopptak ved alle rettssteder, oppgradere domstollokaler i hele landet og sikre minimum to embetsdommere ved hvert rettssted.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.04.2024

Kriminalomsorgen har over tid hatt en anstrengt økonomisk situasjon, etter flere år med kutt. Dette har gitt en krevende ressurs- og bemanningssituasjon, som igjen påvirker de innsattes soningsforhold. Regjeringen er opptatt av å snu denne utviklingen.

Vi satser derfor på kriminalomsorgen og ønsker å bedre den økonomiske situasjonen. Dette er grunnen til at kriminalomsorgen sitt budsjett er blitt styrket årlig fra vi tiltrådte i 2021.

I 2024 ble kriminalomsorgen styrket med i underkant av 200 millioner kroner, hvorav 85 millioner kroner til å unngå kutt som vil svekke tjenestetilbudet og 40 millioner kroner til økt bemanning for å styrke tjenestetilbudet. I tillegg er det bevilget midler til å videreføre og styrke arbeidet med å bedre kvinners soningsforhold (55 millioner kroner), samt å øke kapasiteten på Ungdomsenhet øst på Eidsvoll med to plasser (11 millioner kroner).

Flere fengsler er i dag ikke egnet for å drive en moderne straffegjennomføring. Vi har derfor prioritert arbeidet med nytt Oslo fengsel, og det skal arbeides videre med å erstatte dagens Oslo fengsel gjennom å etablere høysikkerhetsplasser på tre lokasjoner, Ullersmo, Ilseng og Grønland. I tillegg er det viktig for meg å sikre at kvinner har gode soningsforhold. Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt ble midlertidig stengt 1. mars 2024, og erstatningskapasitet er etablert i Skien og på Ullersmo. Samtidig ga vi et oppdrag til Statsbygg, i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet, om å utrede et nytt kvinnefengsel til erstatning for Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt på Østlandet.

Det krever arbeid over tid å bedre situasjonen i kriminalomsorgen. Sp- og Ap-regjeringen vil fortsette jobben med å sikre gode soningsforhold for de innsatte og best mulig arbeidsforhold for de ansatte.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 18.03.2024

Kostnadsveksten de siste årene har vært svært utfordrende for politiet. Uforutsette utgifter gjør at politiet står i fare for å måtte gjennomføre kutt i bemanning og anskaffelser i 2024. Regjeringen vil unngå en slik svekkelse av politiet og Norges beredskap, slik det også ble gjort på helseområdet i forbindelse med RNB for 2023.

Derfor har regjeringen varslet at vi vil foreslå en styrking på 635 mill. kroner av politiet i 2024 i forbindelse med RNB. Midlene skal benyttes til pensjonsutgifter, utgifter til sikker og stabil IT-drift og til å opprettholde det nasjonale bemanningsnivået på ansatte.

Føringene til politiet om å planlegge for en tilleggsbevilgning i RNB er viktig for å sikre forutsigbare budsjettrammer for politiet. Disse føringene endrer ikke ansvaret for at politiet skal holde seg innenfor budsjettrammen i 2024.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 18.03.2024

Den totale lønnsveksten fra 30. november 2022 til 30. november 2023 er anslått til å være 7,96 prosent. Dette er målt som endring i gjennomsnittlig lønn for alle ansatte. Oversikt over lønnsveksten for hele 2023 vil ikke være tilgjengelig før senere i år.

Som nevnt i mitt svar på skriftlig spørsmål fra representanten Irene Heng Lauvsnes av 4. mars i år, arbeider politiet med å se på den totale lønnsveksten og de konkrete årsakene til dette.

Politiets lønnsvekst skyldes i hovedsak tre ulike parametere. Den sentralt fremforhandlede rammen for lønnsoppgjøret i staten, stillingsopprykk etter kriterier som er fremforhandlet mellom partene i politiet, og øvrige særavtaler som er fremforhandlet mellom partene. Det at disse ikke er tallfestet særskilt er ikke synonymt med manglende oversikt over lønnsveksten. Særavtalene har vart over år, og er derfor kjente årsaker til lønnvekst utover det statlige lønnsoppgjøret.