Foto: Stortinget
Ingvild Wetrhus Thorsvik
Venstre · Tidligere stortingsrepresentant
Ingen registrerte voteringer siden 09.10.2025.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2021VenstreStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Roller og koblinger
1 registrert rolle i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2021-2025
Spørsmål til regjeringen
200 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Vil statsråden fremme forslag om lovregulering av de skjulte etterforskningsmetodene som i dag ikke er forankret i lov?
Spørsmålet
Vil statsråden fremme forslag om lovregulering av de skjulte etterforskningsmetodene som i dag ikke er forankret i lov?
Begrunnelse
Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at staten ikke kan gjøre inngrep i borgernes rettigheter uten hjemmel i lov. Politiet benytter seg i dag av flere svært inngripende etterforskningsmetoder uten hjemmel i lov. I dag regulerer verken straffeprosessloven eller påtaleinstruksen politiets påvirkning på hendelsesforløp og bevisprovokasjon, infiltrasjon (undercovervirksomhet), informantvirksomhet eller spaning.
Metodene benyttes uten at vedkommende selv er klar over det. Eksempler på metoder som kan benyttes, er blant annet spaning på bolig, infiltrasjon i livene og miljøene til folk, bruk av folks identitet, bruk av falsk identitet og bruk av informanter.
Virkemidlene bør etter undertegnedes syn reguleres i lov, for å hindre vilkårlighet og usaklig forskjellsbehandling og for å sikre riktige vilkår for bruk og muligheten for kontroll ved politiets benyttelse av disse etterforskningsmetodene. Dette foreslo Venstre i Representantforslag 167 S (2022-2023).
Metodene benyttes i dag på ulovfestet grunnlag i kraft av den alminnelige handlefrihet. Grensene for hva som er lovlig, er utviklet gjennom rettspraksis, og Riksadvokaten regulerer metodebruken gjennom rundskriv. Rundskrivet er supplert med en ikke-offentlig instruks.
Domstolene har ingen reell mulighet til å føre kontroll med metodebruken, ut over i de tilfellene hvor påtalemyndigheten velger å opplyse om at metoden er brukt, under en etterfølgende hovedforhandling. Selv om saken går til retten, har borgeren ingen garanti for å få vite om slike metoder er brukt, og i så tilfelle hvilke.
Politimetodeutvalgets flertall gikk i 2004 inn for å lovfeste «observerende og manipulerende metoder», herunder spaning, infiltrasjon og provokasjon. Straffeprosesslovutvalget foreslo i 2016 å lovfeste spaning, infiltrasjon og provokasjonslignende etterforskningsmetoder, samt bruk av uriktig legitimasjon.
I Dokument nr. 15:492 (2024-2025) skrev daværende statsråd Mehl at «en overordnet lovfesting av de skjulte etterforskningsmetodene som i dag ikke er forankret i lov, er noe mitt departement på sikt bør arbeide videre med». 9. oktober 2024 gikk Aps Hadia Tajik ut i VG og sa at hun «ser gode grunner» til at politiets skjulte etterforskningsmetoder bør lovfestes, og at dette er spesielt viktig fordi metodene er inngripende.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.07.2025
I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten blant annet til Representantforslag 167 S (2022–2023) om lovregulering av skjulte etterforskningsmetoder og daværende statsråd Mehls uttalelse til dette forslaget. Mehl ga der uttrykk for at en slik lovregulering er ønskelig på sikt, men at dette eventuelt må følges opp i en bredere sammenheng og som ledd i et grundig lovarbeid.
Som det fremgår av uttalelsen er politiets bruk av ulovfestede skjulte etterforskningsmetoder i dag rettslig forankret i høyesterettspraksis, riksadvokatens rundskriv nr. 2/2018 og Politidirektoratets rundskriv 2022/012, supplert med detaljerte bestemmelser i instrukser som er unntatt offentligheten. Disse etablerer ensartede prosedyrer som skal sikre at politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder respekterer grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, samtidig som metodene bidrar til effektiv bekjempelse av alvorlig kriminalitet.
Lovregulering av de ulovfestede metodene er et tema som har blitt tatt opp ved flere anledninger. I Straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov ble det fremmet forslag om regulering av etterforskningsmetodene spaning, infiltrasjon og provokasjon. Straffeprosessutvalgets lovforslag møtte imidlertid betydelig motstand i høringen. Kritikken gikk særlig ut på at forslagene gikk for langt i å begrense politiets handlefrihet på bekostning av behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse. Høringsinstansene fremhevet at lovfesting av politiets metoder må gjøres på en måte som ikke hindrer utvikling av nye metoder i takt med et endret kriminalitetsbilde. De understreket også at bestemmelsene må utformes slik at de blir praktisk anvendelige, gir minst mulig rom for tolkningstvil og ikke inneholder unødvendig informasjon om politiets taktikk og tilnærming slik at kriminelle gis mulighet for å tilpasse seg metodene. Dette illustrerer at en lovfesting av skjulte etterforskingsmetoder reiser kompliserte spørsmål som krever en grundig og omfattende utredning.
Da Stortinget behandlet Representantforslag 167 S (2022–2023), viste flertallet i Justiskomiteen til at forslaget reiser komplekse spørsmål som fordrer en bred utredning, og konkluderte med at det ville avvente å ta stilling til lovregulering til det foreligger et grundig lovarbeid, se Innst. 349 S (2022–2023). På bakgrunn av dette ble forslaget ikke vedtatt.
Jeg understreker at politiets bruk av ulovfestede etterforskningsmetoder må anses forsvarlig rammet inn gjennom praksis fra Høyesterett, rundskriv og instrukser. I riksadvokatens rundskriv nr. 2/2018 om infiltrasjon og provokasjon som etterforskingsmetode fremgår at formålet med rundskrivet er å fastsette en nærmere regulering av metodebruken «i påvente av en mulig lovfesting». Jeg er enig i at en overordnet lovfesting av etterforskningsmetoder som i dag ikke er forankret i lov, er noe departementet på sikt bør arbeide videre med. Jeg er imidlertid også enig i det Mehl uttalte om at temaet bør behandles i en bredere sammenheng sammen med andre straffeprosessuelle spørsmål i et grundig lovarbeid. Når et slikt lovarbeid eventuelt skal igangsettes, er noe jeg vil måtte komme tilbake til.
Vil statsråden ta initiativ til å utforme en forpliktende plan for å innføre et generelt forbud mot overvåkningsbasert markedsføring?
Spørsmålet
Vil statsråden ta initiativ til å utforme en forpliktende plan for å innføre et generelt forbud mot overvåkningsbasert markedsføring?
Begrunnelse
Vi bruker i dag digitale verktøy til nærmest alle livets formål. Informasjon om hvordan vi handler og samhandler, altså data, blir gjennom bruk av disse verktøyene i utstrakt grad kartlagt og sporet av teknologiselskaper for å selge reklame tilbake til oss. Innsamlingen og sammenstillingen av informasjon om oss bryter ikke bare med vår rett til privatliv, men gjør oss sårbare for manipulasjon, diskriminering og svindel.
Flere internasjonale medier har denne uken skrevet om en rapport fra Cambridge University, som ser på risikoene ved at menstruasjonsdata samles inn, analyseres og selges gjennom bruk av kommersielle menstruasjonsapper. Rapporten beskriver disse appene som en "gullgruve" for forbrukerprofilering og innsamling av informasjon. Slik data kan fortelle svært mye om den som oppgir den, fra helsedata, kjønnsidentitet, sosiale vaner, reproduktivt potensiale og planer osv. I rapporten advares det mot alvorlige konsekvenser ved bruk av slike apper, herunder at opplysningene kan brukes til overvåkning og kontroll over reproduktive valg og helse, til diskriminering i jobbsøkerprosesser og innen helseforsikring, vold i nære relasjoner mv.
I forbindelse med implementering av forordningen om digitale tjenester (DSA) i Norge kommer det et begrenset forbud mot overvåkningsbasert markedsføring for barn opp til 18 år og bruk av sensitive personopplysninger. I brev til digitaliseringsministeren av 19.06.25 hvor en rekke organisasjoner og fagpersoner, herunder redd barna, likestillings- og diskrimineringsombudet, forbrukerrådet, Unicef mv. krever utfasing av overvåkningsbasert markedsføring, fremgår det at disse mener at barn beskyttes best gjennom generelt forbud.
Stortinget ba i vedtak 196 i Innst. 100 S (2022-2023) regjeringen om å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer.
Også et flertall i Personvernkommisjonen anbefaler at det utredes hvorvidt et generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring er nødvendig for å beskytte norske og europeiske forbrukere.
Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 30.06.2025
Utfordringer knyttet til kjøp og salg av personopplysninger som grunnlag for adferdsbasert markedsføring er en problemstilling regjeringen tar på største alvor. Det er bred enighet om at omfattende innsamling og bruk av personopplysninger til kommersielle formål kan utfordre både personvernet og tilliten til digitale tjenester. Dette gjelder særlig når det er snakk om sensitive opplysninger, slik som helsedata, og når barn og unge er målgruppen. Vi kan ikke akseptere at befolkningens sårbarhet utnyttes kommersielt, eller at hatprat, desinformasjon og polarisering muliggjøres av tek-selskapene.
Jeg sender om kort tid på høring et lovforslag om gjennomføringen av forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act – DSA) i norsk rett. Lovforslaget vil inneholde et generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn. Gjennomføring av DSA i norsk rett vil også bety at vi innfører et forbud mot atferdsbasert markedsføring basert på sensitive personopplysninger. Dette er viktige steg i riktig retning. Samtidig må vi erkjenne at det er svært vanskelig å forstå omfanget av innsamling av personopplysninger på nett og hvordan opplysningene kan brukes til å målrette budskap på måter som kan ha negative konsekvenser både for enkeltpersoner og for samfunnet. Derfor kan det være behov for å vurdere om vi trenger flere tiltak for å sikre et tilstrekkelig vern – også for voksne.
Representanten Thorsvik viser i spørsmålet sitt til anmodningsvedtak 196 i Innst. 100 S (2022–2023), hvor regjeringen ble bedt om å vurdere konsekvensene av et norsk forbud mot reklame basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering. Hun viser også til brevet 19. juni 2025 fra en rekke organisasjoner og fagpersoner, blant annet Redd Barna, Forbrukerrådet, Unicef og Likestillings- og diskrimineringsombudet, hvor det tas til orde for en utfasing av adferdsbasert markedsføring. Jeg deler bekymringen for hvordan dagens digitale forretningsmodeller kan påvirke og manipulere brukerne, og dermed svekke samfunnets tillit til digitale tjenester. Jeg vil derfor ta disse innspillene med meg i det videre arbeidet med å vurdere behovet for ytterligere tiltak for å beskytte brukere på digitale plattformer.
Regjeringen ønsker et digitalt samfunn som både fremmer innovasjon og blant annet ivaretar personvernet. Vi vil fortsette å arbeide systematisk og kunnskapsbasert med denne problemstillingen, i tett dialog med relevante aktører og fagmiljøer.
Vil statsråden vurdere å endre alkoholavgiftene for alkoholholdig drikke med til og med 22 % slik at lavalkoholholdig drikke basert på brennevin likestilles med annen alkoholholdig drikke med samme alkoholprosent?
Spørsmålet
Vil statsråden vurdere å endre alkoholavgiftene for alkoholholdig drikke med til og med 22 % slik at lavalkoholholdig drikke basert på brennevin likestilles med annen alkoholholdig drikke med samme alkoholprosent?
Begrunnelse
Særavgiftene er et alkoholpolitisk virkemiddel, og beregnes vanligvis ut fra alkoholmengde slik at mindre alkoholsterke drikker favoriseres. Avgiften høyere for brennevin enn for øl og vin. Dette gjelder også i de tilfeller hvor destilleriene lager lavalkoholdrikker med over 0,7 volumprosent, for eksempel utblandede brennevinsbaserte drikker. Det vil si at for en drikk på 4,7 volumprosent laget på norsk potetsprit, må produsentene betale en ekstra avgift sammenlignet med en drikk med 4,7 volumprosent basert på importert vin eller annet importert råstoff. All annen drikke enn brennevin er differensiert på alkoholstyrken.
Norge har de siste årene fått en rekke nye destillerier, som blant annet skaper distriktsarbeidsplasser. Mange av disse lager lavalkohol ferdigblandede cocktails der potetsprit er utgangspunktet. Dagens ordning er konkurransehemmende for norske produsenter i forhold til utenlandske aktører som bruker vin eller annet råstoff i de samme produktene. Hensynet bak reguleringen av alkoholprisene gjør seg etter mitt skjønn ikke i større grad gjeldende for brennevinsbasert alkoholholdig drikke, så lenge alkoholprosenten er den samme som annen alkoholholdig drikke.
Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2025
Avgiften på alkohol øker prisen på alkoholholdige drikkevarer. Dette bidrar til redusert forbruk av alkohol, slik at de helsemessige skadene fra bruk av alkohol også reduseres.
Avgiften er inndelt i følgende tre grupper: Den første omfatter brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 volumprosent alkohol, den andre annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppe tre omfatter annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene omtales som henholdsvis brennevin, vin og øl.
Avgiftene på brennevin, vin og øl over 4,7 volumprosent (sterkøl) avhenger av alkoholinnholdet, mens avgift på øl med alkoholinnhold til og med 4,7 volumprosent ilegges per liter drikkevare. Brennevin har høyere avgiftssats per volumprosent per liter enn vin og sterkøl. Den høyere avgiftsatsen på brennevin kan begrunnes med at en lettere får høy promille ved inntak av brennevin og at brennevin oftere er kilde til alkoholforgiftning enn annen alkohol.
Alkoholavgiften ble lagt om i 2004 slik at alle brennevinsbaserte drikkevarer ble behandlet avgiftsmessig likt som brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent. Bakgrunnen for endringen var økt utbredelse av brennsvinsbasert rusbrus og et ønske om å forebygge alkoholbruk, særlig hos yngre.
Regjeringen vurderer gjeldende særavgifter løpende. Eventuelle endringsforslag vil bli fremmet i de årlige budsjettene.
Kan statsråden orientere om fremgangen i arbeidet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om en snarlig gjennomgang og endring av forskrift om hold av svin?
Spørsmålet
Kan statsråden orientere om fremgangen i arbeidet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om en snarlig gjennomgang og endring av forskrift om hold av svin?
Begrunnelse
I Meld. St. 8 (2024–2025) varslet regjeringen at det skal gjennomføres en utredning av hvordan areal og kvaliteten på areal til svin kan økes og utvikles for fremtidens driftssystemer i svineproduksjonen. Under Stortingets behandling av meldingen, var det bred enighet om at det er et stort behov for å gjennomføre velferdsforbedringer for norske griser, og at det derfor haster å sette i gang med denne utredningen. Flertallet fattet også følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden i svinenæringen, med formål om å innføre økt krav til areal og krav til mykt underlag og bedre miljøberikelse og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller ved nybygg.»
Under debatten i Stortinget 8. april 2025 var landbruksministeren tilsynelatende enig i at det var viktig å komme i gang med dette utredningsarbeidet snarest mulig. Rask oppfølging ble også varslet i Dagsnytt 18 senere samme dag.
Det vises også til Stortingets vedtak 382:
"Stortinget ber regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg."
Svar fra landbruks- og matministeren · 25.06.2025
Tiltaket om å utrede hvordan areal og kvaliteten på areal til svin kan økes og utvikles for fremtidens driftssystemer har høy prioritet hos meg. Jeg mener vi kan stimulere til utvikling av bærekraftige løsninger hvor dyrevelferd er hensyntatt allerede i planleggingen av nybygg og større ombygginger. Jeg er i gang med oppfølging av dette tiltaket.
Vil regjeringen øke sine ambisjoner og sørge for medisinsk evakuering av flere krigsskadde palestinere?
Spørsmålet
Vil regjeringen øke sine ambisjoner og sørge for medisinsk evakuering av flere krigsskadde palestinere?
Begrunnelse
18. mars i år brøt Israel våpenhvilen. 400 personer ble drept rett etterpå og siste sykehus i Nord-Gaza ble totalt ødelagt. I de påfølgende ukene har Israel intensivert angrep fra luft, sjø og land og vi har vært vitne til at uskyldige mennesker blir brent levende og barn sprengt i filler. Om dette ikke er nok er, vi er nå inne i den tiende uken av full blokade av humanitær hjelp. Ingen mat eller medisiner kommer inn.
Israels sikkerhetsminister, Itamar Ben-Gvir, sa i the Guardian 17. april at:
«Så lenge våre gisler lider i tunnelene, er det ingen grunn til at så mye som ett gram mat eller annen hjelp skal slippe inn i Gaza.»
Han har senere gått enda lenger ved å uttale på X at «mat- og hjelpelagre bør bombes for å skape politisk og militært press for å få våre gisler trygt hjem», og ser ut til å gå god for å bruke sult som våpen.
Undertegnede mener at Norge må gjøre alt vi kan for å hjelpe, og det langs så mange spor som mulig. I tillegg til et humanitært og moralsk ansvar, har Norge evne til og kompetanse på å tilby livreddende medisinsk behandling. Ifølge FN står det tusenvis i kø i Gaza for å få evakuering.
I uke 19 i 2025 evakuerte Norge de siste to pasientene fra Egypt for å nå antallet på 20 pasientene som regjerning besluttet å evakuere innen 2024. Regjeringen har i tidligere spørretime påpekt at det har vært krevende å få til evakuering. Undertegnede formoder at dette også er begrunnelsen for at det har det tatt såpass mye lengre tid enn planlagt. Likevel vet vi at vi har god koordinering og støtte gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme, Verdens helseorganisasjon og andre stater, spesielt Romania.
Etter hva undertegnede kjenner til har Frankrike evakuert 115 personer fra Gaza. Til tross for støttemekanismene Norge har så har vi ikke evnet det samme som sammenlignbare andre land.
Svar fra utenriksministeren · 19.05.2025
Aller først vil jeg understreke at jeg deler representantens fortvilelse over befolkningen i Gazas lidelser. Det er dypt rystende å se. Opptrappingen av krigføringen på Gaza etter at våpenhvilen ble brutt 18. mars, og Israels blokade fra 2. mars, har ført til en umenneskelig situasjon for palestinerne. Denne hensynsløse behandlingen av sivilbefolkningen i Gaza er totalt uakseptabel. Vi fordømmer den på det sterkeste. Det aller viktigste nå er å få på plass en våpenhvile, at gislene løslates og at Israel umiddelbart opphever blokaden slik at livsnødvendig hjelp kommer frem til alle som trenger det.
Det som vil gi størst effekt for å hjelpe befolkingen i Gaza med deres helsebehov, er å øke helsekapasiteten lokalt. Våre humanitære partnere arbeider på spreng for å bidra til å gjøre akkurat dette, under svært vanskelige og farlige forhold. Norge har i en årrekke støttet organisasjoner som gjør et viktig arbeid for å bedre helsetilbudet i Palestina og som bidrar med akutt nødhjelp innen helsesektoren. Dette inkluderer blant annet NORWAC, Verdens helseorganisasjon, palestinske myndigheter og UNRWA. Vi støtter også Den internasjonale Røde Kors-komiteens feltsykehus i Gaza, der Norges Røde Kors spiller en ledende rolle.
I de tilfellene pasientene må ut av Gaza, hadde de før krigen en mulighet til å reise for behandling ved palestinske sykehus på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Det er mer effektivt å behandle pasienter i regionen. Siden denne muligheten nå ikke er til stede, må andre alternative løsninger vurderes.
Regjeringen besluttet derfor i juni 2024 å ta imot opp til 20 pasienter til Norge for behandling i norsk spesialisthelsetjeneste.
For Norge har samarbeidet med EUs sivile beredskapsmekanisme og Verdens helseorganisasjon vært avgjørende for å få til medisinsk evakuering til Norge. Per 14. mai er det til sammen fraktet 206 pasienter og 450 følgepersoner til 13 forskjellige land gjennom denne mekanismen. De siste to pasientene kom til Norge 5. mai i år, og med dette har regjeringen fulgt opp sin forpliktelse om å motta 20 pasienter for behandling. Regjeringen ser på muligheten for å ta imot noen flere pasienter. Norge har i tillegg hjulpet med å evakuere Gaza-pasienter til Irland, og Romania har hjulpet med å evakuere pasienter til Norge.
Det har som representanten nevner, vært et omfattende og krevende arbeid. Myndighetene i de involverte landene må gi endelig tillatelse til at pasientene kan reise. Grensen til Egypt har vært stengt for pasienter i store deler av perioden siden regjeringen fattet beslutningen, og situasjonen på bakken i Gaza er uoversiktlig. Tilstanden til pasienter endrer seg i noen tilfeller mens transport- og helsekapasitet i Norge avklares. Utlendingskontroll av pasientene og medfølgende før de ankommer Norge, er også et ressurskrevende arbeid.
Antall pasienter som enkeltland mottar avhenger av ulike faktorer, men særlig kapasitet i spesialhelsetjenester og mottaksordninger for medfølgende varierer. For europeiske land må dette også sees i sammenheng med mottak av medevac-pasienter fra krigen i Ukraina. For Norges del bidrar mottak av et høyt antall pasienter fra Ukraina til begrenset restkapasitet i spesialisthelsetjenesten og med tanke på øvrige kommunale tjenester pasientene og medfølgende vil ha behov for.
Regjeringen vurderer kontinuerlig hva som er den mest egnede bistanden til nødlidende som følge av situasjonen i Gaza. Dette skjer i tett kontakt med relevante partnere som EU, FN og øvrige sivilorganisasjoner og initiativer som mottar norsk støtte.
Det vises for øvrig til svar på skriftlig spørsmål nr. 84 (2024-2025) fra representanten Melby, spørsmål nr. 689 (2024-2025) fra representanten Thorsvik, spørsmål nr. 884 (2024-2025) fra representanten Heiberg og spørsmål nr. 943 (2024-2025) fra representanten Hussein.
Kan statsråden redegjøre for hvor store ressurser Mattilsynet bruker på dyrevelferdsarbeid, både i absolutte tall (kroner og årsverk) og som andel av Mattilsynets totale budsjett og arbeid?
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for hvor store ressurser Mattilsynet bruker på dyrevelferdsarbeid, både i absolutte tall (kroner og årsverk) og som andel av Mattilsynets totale budsjett og arbeid?
Begrunnelse
I april gikk en veterinær og fagrådgiver i Mattilsynet ut i et leserinnlegg i Nationen til admdir. i samme organisasjon og uttrykte bekymring for arbeidet med dyrevelferd i Mattilsynet, og beskrev en situasjon hvor alvorlige bekymringsmeldinger om dyr som lider ikke blir fulgt opp.
Mattilsynet er Norges tilsynsmyndighet for dyrevelferd og forvalter dyrevelferdsloven i praksis. Samtidig har etaten ansvar for en rekke andre oppgaver, herunder mattrygghet, dyrehelse, plantehelse og drikkevann, med hjemmel i lover som matloven, kosmetikkloven og husdyravlsloven. Disse ulike ansvarsområdene innebærer at Mattilsynet kontinuerlig må balansere flere viktige hensyn og fordele ressursene der behovet anses størst.
Regjeringen har i Meld. St. 8 (2024–2025) uttrykt et mål om at Norge skal ha dyrevelferd i verdenstoppen. Likevel finnes det vesentlige utfordringer på området. I 2023 ble det for eksempel funnet regelverksbrudd i over halvparten av de dyreholdene som ble kontrollert av Mattilsynet. Samtidig har antallet gjennomførte tilsyn gått drastisk ned de siste årene, en utvikling som blant annet henger sammen med ressurssituasjonen.
Dyrevernorganisasjoner har lenge fremholdt at mangel på midler svekker oppfølgingen av viktig dyrevelferdsarbeid, og Mattilsynet erkjenner selv at kapasitetsutfordringer gjør at alvorlige bekymringsmeldinger kan henlegges uten oppfølging. I 2024 gjaldt dette nesten halvparten av alvorlige bekymringsmeldinger til Mattilsynet.
For å kunne vurdere om Mattilsynets innsats på dyrevelferdsfeltet står i forhold til de politiske ambisjonene, er det nødvendig å få innsyn i hvor store ressurser etaten bruker på dyrevelferd spesifikt, spesielt i lys av deres brede mandat og mange lovpålagte oppgaver.
Svar fra landbruks- og matministeren · 06.05.2025
Innledningsvis vil jeg vise til at det er dyreeier som har ansvaret for å følge regelverket, som skal sikre at dyr behandles godt, beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger og får nødvendig tilsyn og stell. Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket følges. Mattilsynet arbeider for å løse sine oppgaver best mulig innenfor sine budsjettmessige rammer. Også når det gjelder dyrevelferd må Mattilsynet utnytte ressursene godt, ved å rette innsatsen mot de mest alvorlige sakene og der risikoen for regelverksbrudd er størst. Tilsyn med dyrevelferd har vært en prioritert oppgave for Mattilsynet over mange år og vil også være det fremover.
For å kunne svare på spørsmålet, har jeg innhentet informasjon fra Mattilsynet om deres ressursbruk på dyrevelferd for landdyr og fisk.
Mattilsynet har ikke nøyaktige tall for hva de bruker av ressurser på dyrevelferd. Det skyldes flere forhold, inklusive at de ofte kombinerer ulike aktiviteter for å være mest mulig effektive, og at de ofte ivaretar både dyrehelse og dyrevelferd samtidig. Basert på tidsregistreringen på landdyr og akvakultur i 2024 og et anslag om at 50 % av tiden er brukt på dyrevelferd blir ressursbruken slik:
Hvor store ressurser Mattilsynet bruker på dyrevelferdsarbeid i kroner: ca. 110 mill. kroner
Hvor store ressurser Mattilsynet bruker på dyrevelferdsarbeid i årsverk: ca. 90 årsverk
Hvor stor andel av Mattilsynets totale budsjett brukes på dyrevelferd: ca. 6,7 %
Hvor stor andel av Mattilsynets totale arbeid brukes på dyrevelferd: ca. 8,4 %
Mattilsynets beregninger er basert på årsverkssats i 2024, utførte årsverk i 2024 og totalt budsjett er basert på samlet tildeling til Mattilsynet i 2024. Når det gjelder akvakultur, er anslaget på 50 % et skjønnsmessig anslag. For landdyr hadde Mattilsynet i 2023 en mer detaljert registrering, som viste at 63 % av tiden på landdyr ble brukt på dyrevelferd. I 2024 var det flere ressurskrevende utbrudd av dyresykdommer, inkl. blåtunge, ringorm m.m., og Mattilsynet mener det er rimelig å legge til grunn at andelen på dyrevelferd er lavere i 2024 enn i 2023. I tillegg til registrerte timer er det lagt til 20 % i administrativt påslag. I dette ligger kostnader til biler, eiendom, arbeidstøy, reisekostnader m.m.
Mattilsynet understreker at timeregistreringen ikke inkluderer all aktivitet knyttet til dyrevelferd. Mattilsynets inspektører er ofte i dyrebesetninger for å utføre oppgaver som prøvetaking, hendelseshåndtering, veiledning mm, uten at dette registreres som direkte arbeid knyttet opp mot dyrevelferd. Arbeidet har likevel indirekte påvirkning på Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, men inngår da altså ikke i refererte tall. I tillegg kommer arbeid med kommunikasjon, veiledning og brukerdialog på dette området.
Jeg vil også nevne at Mattilsynet bruker ca. 100 mill. kroner i ressurser til utvikling av nye digitale løsninger gjennom såkalte smidige produktteam. Mattilsynet kan ikke fordele nøyaktig hvor mye av denne ressursbruken som går til dyrevelferd, men 5 av de 14 produktteamene utvikler løsninger som vil bidra til at Mattilsynet kan jobbe mer hensiktsmessig på dyrevelferdsområdet. Røft estimert kan det som ikke er inkludert i estimatene over utgjøre 30-40 MNOK eller 30-40 årsverk.
Kan statsråden stå inne for slike forhold på norske verpefarmer, og vil statsråden tidfeste et forbud mot burhøns?
Spørsmålet
Kan statsråden stå inne for slike forhold på norske verpefarmer, og vil statsråden tidfeste et forbud mot burhøns?
Begrunnelse
Nettverk for Dyrs frihet har denne uken avdekket sjokkerende forhold for burhøner på norske eggfarmer. De publiserte denne uken bilder fra to norske bureggfarmer som er tatt i mars d.å. Bildene viser syke og skadde dyr som ikke har fått behandling, blodige åpne sår, høner ribbet for fjær, og så trange bur at hønene ikke kan strekke på vingene. I flere bur ligger det også råtnende døde høner sammen med de levende dyrene.
Det er ingen tvil om at høner som holdes i miljøbur lider med dagens krav. I buret har hønene minimal mulighet til naturlig sosial og fysisk adferd. De har ikke plass til å strekke ut vingene. De står på nettinggulv og har ikke mulighet for støvbading, hakking og graving i jorda. Regjeringen trekker i dyrevelferdsmeldingen frem fjørhakking som en av de viktigste velferdsutfordringene for verpehøner, i bur har de ingen mulighet til å komme seg unna når andre høner hakker.
I over 20 år har Rådet for dyreetikk og Veterinærforeningen anbefalt å avvikle bureggindustrien. De mener det det er umulig å tilfredsstille hønenes naturlige behov i trange nettingbur. Også Mattilsynet uttalte i 2023 at bur "sterkt begrenser fuglenes mulighet til å utføre naturlig atferd", og foreslo et forbud mot etablering av nye bureggfarmer. Flere europeiske land har innført forbud mot burhøns allerede.
Svar fra landbruks- og matministeren · 29.04.2025
Som bakgrunn for spørsmålet er det blant annet vist til at Nettverk for dyrs frihet har publisert bilder av syke og skadde dyr fra to norske bureggfarmer.
Først vil jeg si at det må skilles mellom brudd på gjeldende regelverk og behov for endring av regelverk. Også i fjørfehus med miljøbur er det krav til dyrevelferd. Det er fortsatt tillatt å holde høns i slike bur, men bildene i filmen viser syke og døde dyr som skulle ha vært tatt hånd om. Flere av forholdene vist i filmen er uakseptable og innebærer brudd på allerede gjeldende regler om dyrevelferd. Det er bonden som har ansvar for å følge reglene og for at dyrene har det bra.
I stortingsmelding om dyrevelferd, som regjeringen leverte til Stortinget i desember 2024 og som ble behandlet av Stortinget før påske, har regjeringen varslet et forbud mot nyetableringer av fjørfehus med miljøbur og utfasing av slik innredning i eksisterende fjørfehus. Det er 4,5 prosent av verpehønene i Norge som holdes i bur, de øvrige 95,5 prosentene holdes i frittgående systemer. Jeg vil følge opp stortingsmeldingen og sende en
bestilling til Mattilsynet om å utarbeide forslag til regelverk om forbud mot nyetablering av fjørfehus med miljøbur, og utfasing av slik innredning i eksisterende fjørfehus.
Mitt spørsmål, som går til justisministeren, handler også om bevæpning, men med kanskje en litt annen tilnærming enn min kollega fra Fremskrittspartiet hadde. I dag har vi et system med midlertidig bevæpning når trusselsituasjonen krever det. Vi har lagring i bil, og vi har punktbevæpning. Alt i alt har politiet de våpnene de trenger, når de trenger å bruke våpen, uten at man har de negative effektene som bevæpning fører med seg. Likevel gikk Arbeiderpartiets landsmøte forrige uke noe overraskende inn for generell bevæpning av norsk politi i hele landet, i noe som – tilsynelatende iallfall – ikke var et planlagt programforslag. Spesielt overraskende var dette med tanke på at både statsministeren og Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson, Tajik, for bare noen måneder siden slo fast at en eventuell tilgang til nye maktmidler for politiet, inkludert generell bevæpning, trenger «et bunnsolid faktagrunnlag». Noen faktagrunnlag har vi allerede. Tidligere utredninger om generell bevæpning, både fra 2017 og 2022, fant ikke et eneste tilfelle hvor generell bevæpning ville ha endret utfallet av en situasjon der det ble benyttet våpen. Forskning fra bevæpnede Canada og Australia og ubevæpnede England og New Zealand viste at stedene med generell bevæpning verken var tryggere generelt eller for politiet. For en uke siden var det lite som tydet på at Arbeiderpartiet skulle endre mening om generell bevæpning av politiet nå, og det forelå ikke noe forslag til programmet på landsmøtet. Det har heller ikke skjedd noe de siste månedene, noe som også underbygges av at justisministeren sier at nå skal det lages en hjemmel for generell bevæpning også når kriminalitetsbildet ikke tilsier det. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva konkret er det som har endret seg i kriminalitetsbildet fra mandag til lørdag i forrige uke, som krever at politiet nå skal være generelt bevæpnet?
Spørsmålet
Mitt spørsmål, som går til justisministeren, handler også om bevæpning, men med kanskje en litt annen tilnærming enn min kollega fra Fremskrittspartiet hadde.
I dag har vi et system med midlertidig bevæpning når trusselsituasjonen krever det. Vi har lagring i bil, og vi har punktbevæpning. Alt i alt har politiet de våpnene de trenger, når de trenger å bruke våpen, uten at man har de negative effektene som bevæpning fører med seg. Likevel gikk Arbeiderpartiets landsmøte forrige uke noe overraskende inn for generell bevæpning av norsk politi i hele landet, i noe som – tilsynelatende iallfall – ikke var et planlagt programforslag. Spesielt overraskende var dette med tanke på at både statsministeren og Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson, Tajik, for bare noen måneder siden slo fast at en eventuell tilgang til nye maktmidler for politiet, inkludert generell bevæpning, trenger «et bunnsolid faktagrunnlag».
Noen faktagrunnlag har vi allerede. Tidligere utredninger om generell bevæpning, både fra 2017 og 2022, fant ikke et eneste tilfelle hvor generell bevæpning ville ha endret utfallet av en situasjon der det ble benyttet våpen. Forskning fra bevæpnede Canada og Australia og ubevæpnede England og New Zealand viste at stedene med generell bevæpning verken var tryggere generelt eller for politiet.
For en uke siden var det lite som tydet på at Arbeiderpartiet skulle endre mening om generell bevæpning av politiet nå, og det forelå ikke noe forslag til programmet på landsmøtet. Det har heller ikke skjedd noe de siste månedene, noe som også underbygges av at justisministeren sier at nå skal det lages en hjemmel for generell bevæpning også når kriminalitetsbildet ikke tilsier det. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva konkret er det som har endret seg i kriminalitetsbildet fra mandag til lørdag i forrige uke, som krever at politiet nå skal være generelt bevæpnet?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at dyr som ikke er omfattet av viltloven eller dyrevelferdsloven, tas hånd om ved skade eller sykdom?
Spørsmålet
Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at dyr som ikke er omfattet av viltloven eller dyrevelferdsloven, tas hånd om ved skade eller sykdom?
Begrunnelse
I mitt spørsmål om temaet til tidligere statsråd viste hun til at hun var kjent med problemstillingen og at temaet ville bli adressert i Dyrevelferdsmeldingen. Temaet er ikke adressert i meldingen.
Flere kommuner har avviklet viltnemdene sine og leier inn tjenester ved behov, for å dekke forpliktelsene etter viltloven. Tidligere tok ofte viltnemndene ansvar for dyr som ikke faller inn under deres mandat.
Dyrevelferdsloven hjemler husdyreieres ansvar overfor egne dyr med mulighet for straffesanksjon. Viltloven hjemler kommunenes ansvar for skadet storvilt og rovfugl, men vi har ingen tilsvarende ansvarsfesting for viltlevende smådyr og småfugl.
Hvis man finner et skadet viltlevende dyr som ikke er omfattet av viltloven, er det ingen offentlig instans som har ansvar for å hjelpe disse eller frakte de til veterinær. Dette ansvaret påligger etter dyrevelferdsloven hos vanlige folk uten dyrefaglig kompetanse. Dette gjelder også avlivning.
Ofte er det ikke praktisk mulig, enten fordi man ikke får tak i dyret, fordi man ikke har fysisk eller praktisk mulighet til å hjelpe det, eller ikke har en metode for å gi det en human død. I tillegg er det et smittevernaspekt i det; folk har ofte ikke den nødvendige kompetansen til å håndtere syke/smittefarlige dyr.
I praksis blir man ofte sendt i sirkel mellom politiet, mattilsynet og kommunen hvis man ber om hjelp til å fange inn og hjelpe et skadet dyr. Hvis du varsler, så er det ingen garanti for at noen vil ta ansvar og følge opp varselet.
Dette lovtomme rommet fører til unødig stress, redsel, skade og smerte hos dyr som burde fått hjelp eller fått slippe. Retten til faktisk hjelp burde gjelde for ALLE dyr.
I mange tilfeller er det frivillige organisasjoner som påtar seg disse redningsoppdragene. Tidligere denne uken fikk eksempelvis dyrebeskyttelsen Norge avdeling Mandal inn en svært skadet svane med store smerter, jf. https://www.l-a.no/nyheter/i/pPEB1X/skadet-svane-funnet-paa-lambertstranda
Disse organisasjonene påtar seg disse viktige oppdragene som regel uten offentlig økonomisk støtte. Slike organisasjoner finnes heller ikke over alt.
Svar fra landbruks- og matministeren · 10.03.2025
Innledningsvis vil jeg påpeke at dyrevelferdsloven gjelder for alle levende pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Viltloven gjelder for alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr.
Som representanten viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, er det ingen statlig etat som er gitt ansvar for å ta hånd om alle dyr i naturen ved skade eller sykdom. Det er derfor pålagt alle og enhver en generell hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven. Hjelpeplikten omfatter også ville dyr. Den enkeltes hjelpeplikt er å gi så god hjelp som vedkommende har mulighet for ut fra egne forutsetninger. I enkelte situasjoner vil det være nærliggende å be andre om hjelp fordi vedkommende er i nærheten, har kunnskap, disponerer bil, eller lignende. Hjelpeplikten kan da bestå i å få tak i person kompetent til avliving, eller bringe dyret til veterinær.
Dyrehelsepersonell har som enhver annen en selvstendig hjelpeplikt etter denne bestemmelsen. I tillegg har dyrehelsepersonell hjelpeplikt etter dyrehelsepersonelloven § 14 når de blir anmodet om å yte hjelp. Forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr skal bidra til at syke, skadde og hjelpeløse dyr får nødhjelp ved å fastsette en passende godtgjørelse for dyrehelsepersonell som yter slik hjelp. Ordningen kan blant annet brukes til nødhjelp til viltlevende dyr og dyr uten kjent eier eller innehaver. Formålet med nødhjelpen er først og fremst å spare dyret for unødvendige lidelser, ikke å redde livet til dyret.
Kravet til hjelpeinnsats må sees i sammenheng med faren for påkjenninger og belastninger for dyret. Varige og intense påkjenninger og belastninger vil kunne tilsi stor innsats. Hjelpeplikten vil i mange tilfeller også kunne oppfylles ved å varsle dyreholder (dersom kjent), politiet eller kommunen.
I tilfeller der et stort antall ville dyr er utsatt for sykdom eller skade utenom det normale (for eksempel oljesøl), kommer varslingsplikten etter § 5 til anvendelse. Aktuelle myndigheter må da vurdere om det skal iverksettes tiltak, og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.
Vil statsråden arbeide for at Norge får ta del i The European Ports Alliance, har statsråden tro på at Norge får innpass i alliansen og hva vil hun gjøre for å i større grad trygge norske havner om vi ikke får være med?
Spørsmålet
Vil statsråden arbeide for at Norge får ta del i The European Ports Alliance, har statsråden tro på at Norge får innpass i alliansen og hva vil hun gjøre for å i større grad trygge norske havner om vi ikke får være med?
Begrunnelse
I fjor kom Kripos med en rapport hvor det fremgår at de frykter Norge kan bli et transittland for innførsel av narkotika styrt av utenlandske kriminelle nettverk. En av grunnen til det er at Norge på grunn av sin lange kystlinje er sårbar for at narkotika fraktes inn i landet via våre havner og videre til andre europeiske land.
EU-land samarbeider nå om å styrke kontrollen ved Europas havner, men Norge er så vidt meg bekjent fortsatt ikke med i alliansen. EU-landene investerer blant annet i kontrollutstyr, og satte i fjor blant annet av 200 millioner euro til bl.a. røntgenmaskiner, droner mv. Videre fremgår det av en pressemelding om samarbeidet at de vil «Styrke rettshåndhevelsesoperasjoner i havner og mot kriminelle organisasjoner som orkestrerer narkotikasmugling med støtte fra Europol, Eurojust, den europeiske offentlige påtalemyndigheten og gjennom dedikerte handlinger innenfor den europeiske tverrfaglige plattformen mot kriminelle trusler.»
I Agder politidistrikt sin trusselvurdering for 2025 pekes Agder på som transitthavn for narkotikasmugling. De viser til at smuglerrutene for kokainsmugling fra Sør-Amerika har endret seg, blant annet på grunn av den forsterkede kontrollen og forbedrede sikkerheten ved flere europeiske havner. Dette kan føre til at kriminelle nettverk vil forsøke å redusere risikoen for å bli oppdaget ved å bruke mindre norske industrihavner. Agder har 34 havner som er godkjente industrihavner.
Dette gir Norge en dobbel sårbarhet: På grunn av den lange kystlinjen er vi i utgangspunktet sårbare, og dersom grepet strammes inn i havnene i andre land, men ikke her, blir Norge ekstra attraktivt som transittland.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.03.2025
Regjeringen har dialog med Europakommisjonen (Kommisjonen) og flere medlemsland om ev. norsk deltakelse i havnealliansen («The European Ports Alliance»). Arbeidet i alliansen begynte i 2024, og siden har Norge deltatt i enkelte tollrelaterte diskusjoner.
Det har vært mindre aktivitet i alliansen så langt i 2025, og jeg har forstått det slik at Kommisjonen for tiden utvikler et nytt arbeidsprogram for alliansen, som skal legge rammene for videre arbeid. Det kan bli aktuelt for Norge å delta, men dette avhenger av hvordan alliansen utvikles og struktureres, og i hvilken grad det åpnes for inkludering av land som ikke er EU-medlemmer. Regjeringen er opptatt av å samarbeide godt med europeiske partnere, også innenfor kriminalitetsbekjemping, og vil vurdere fortløpende mulighetene for norsk deltakelse i dette forumet.
Departementet er godt kjent med politiets ulike trusselvurderinger som påpeker den økte trusselen fra organiserte kriminelle miljøer når det gjelder bruk av sjøtransport og logistikktjenester til å smugle inn narkotika. Det er blant annet politiets trusselvurderinger som ligger til grunn for satsinger med økte midler og føringer gitt i budsjettdokumenter samt tildelingsbrev. I revidert nasjonalbudsjett 2024 og i statsbudsjettet for inneværende år, ble politiets innsats mot kriminelle nettverk styrket med 300 millioner kroner i 2024 og 600 millioner kroner fra 2025.
Samtidig er det viktig å framheve andre etaters ansvar og innsats på området. Tolletaten spiller en avgjørende rolle i å avdekke illegal import av varer og narkotika og etaten samarbeider tett med politiet. I revidert nasjonalbudsjett 2024 og i statsbudsjettet for inneværende år, ble Tolletaten tildelt 118 millioner kroner og 250 millioner kroner. Satsingen var særlig rettet mot narkotikasmugling. Pengene skal gå til økt bemanning til kontroll og til modernisering av kontrollutstyr .
Det vises for øvrig til utfyllende svar av 16. april 2024 fra fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth som berører samme tema.
Er statsråden enig i at praksisen med å avlive travhester så tidlig i livet er i strid med formålsparagrafen i dyrevelferdsloven, og vil statsråden ta grep for å endre praksisen for eksempel gjennom regulering i hestevelferdsforskriften?
Spørsmålet
Er statsråden enig i at praksisen med å avlive travhester så tidlig i livet er i strid med formålsparagrafen i dyrevelferdsloven, og vil statsråden ta grep for å endre praksisen for eksempel gjennom regulering i hestevelferdsforskriften?
Begrunnelse
Aftenposten skrev i desember og januar flere saker om avlivning av travhester i ung alder. Aftenpostens gjennomgang viser at den vanligste alderen å dø for en travhest er kun fem år, selv om hester naturlig kan leve til de er 30 år.
Aftenposten viser også til tall fra Mattilsynet hvor det fremgår enorme forskjeller i dødeligheten blant unge travhester sammenlignet med andre hesteraser. I tre til syv-årsalderen dør over dobbelt så mange travhester som andre hesteraser.
Etter Det Norske Travselskap (DNT) sine egne etiske retningslinjer skal hesten garanteres verdig behandling etter endt løpskarriere. Generalsekretær i DNT uttaler at de har begrensede muligheter til å følge opp travhestene etter endt løpskariere, og viser til at de ikke «har så mange hjemler.»
Advokat Vegard Bø Bahus mener at praksisen med systematisk avlivning så tidlig i hestens liv kan stride mot formålsbestemmelsen i dyrevelferdsloven, der det fremgår at dyr har egenverdi ut over den nytteverdien de har for mennesker. Han peker videre på pengespill og økonomi som årsaker til den høye dødeligheten blant unge travhester.
Foregående landbruksminister tilkjennega i svar av 03.01.25 at det ikke var naturlig med regelverk som regulerer avlivning av hest.
Svar fra landbruks- og matministeren · 03.03.2025
Som representanten påpeker har Aftenposten skrevet flere saker om avlivning av travhester i ung alder. Samtidig hevder Det norske travselskap at Aftenpostens fremstilling ikke er korrekt.
Forarbeidene til dyrevelferdsloven legger vekt på at hold og bruk av dyr er grunnleggende og viktig i vårt samfunn. Vi skal fortsatt holde dyr for produksjon av mat og andre produkter, samt for rekreasjon og glede. Dyrevelferdsloven gir ikke dyr rett til liv, men lovens bestemmelser skal ivareta dyrenes rett til god velferd når de holdes av mennesker. Det er lovlig å avlive friske dyr, men det skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Denne saken er det i første rekke hestesporten som bør ta tak i, og jeg har ikke konkrete planer om å forskriftsfeste om eller når en travhest kan avlives.
Kjøp og salg av hester følger det frie markedet. Det er således opp til den enkelte hesteeier å beslutte hvorvidt hesten skal selges og til hvem. Det er et grunnleggende prinsipp at dyreeier har råderett over sitt eget dyr så lenge dyrevelferdslovens krav til dyreholdet er oppfylt. Det inkluderer at dyreholder også kan beslutte avlivning. Å fravike et slikt prinsipp er ikke aktuelt.
Vil statsråden vurdere anbefalingene fra Våpenlovutvalget fra 2011 på nytt?
Spørsmålet
Vil statsråden vurdere anbefalingene fra Våpenlovutvalget fra 2011 på nytt?
Begrunnelse
I Kripos sin drapsoversikt for 2024 viser de til at bruk av skytevåpen er økende. Våpenlovas hovedformål er å forebygge uønskede hendelser med våpen. Venstre mener at det er grunn til å se på om dagens bestemmelser godt nok ivaretar dette formålet. I 2011 foreslo for eksempel Våpenlovutvalget at det skulle kunne kreves legeerklæring ved søknad om våpen, samt informasjonsplikt for helsepersonell ved bekymring for at pasienter har våpentillatelse. Foregående justisminister tilkjennega i svar av 23.01.25 at hun ikke så grunn til å vurdere endring av regelverket.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.02.2025
I likhet med min forgjenger, tidligere justisminister Mehl, er jeg opptatt av at vi skal ha en oppdatert våpenlovgivning tilpasset aktuelle utfordringer i samfunnet, og som balanserer hensyn til sikkerhet og trygghet med ønsket om å bevare en tradisjon og kultur for bestemte og nærmere regulerte former for våpeninnehav og -bruk. Vår våpenlovgivning er nokså ny og oppdatert, og inneholder blant annet nye og strengere regler for halvautomatiske rifler med størst skadepotensiale. Samtidig gjøres det ved behov jevnlig endringer i regelverket.
Vi har også en bedre og mer effektiv forvaltning av regelverket enn tidligere. Saksbehandlingsløsningen for nasjonal våpenforvaltning har nå vært i bruk til daglig kontroll av våpeneieres vandel og personlige egenskaper siden begynnelsen av 2024, og har ifølge Politidirektoratet ført til en mer effektiv oppfølging av våpentillatelser. At de som ikke er skikket får tilbakekalt sine våpenkort bidrar til forebygging av uønskede hendelser. Det er viktig. Direktoratet opplyser i sin andre tertialrapport for 2024 at 575 tillatelser ble tilbakekalt på grunn av treff i den nye løsningen.
Når det gjelder helsepersonells informasjonsplikt og tiltak regjeringen har iverksatt for å styrke samarbeidet mellom helsevesenet og politiet, viser jeg til det som fremgår av tidligere justisminister Mehls svar 23. januar 2025.
Er det PSTs eller Etterretningstjenestens vurdering av hvor sannsynlig det er med russisk sabotasje mot Norge som er den riktige?
Spørsmålet
Er det PSTs eller Etterretningstjenestens vurdering av hvor sannsynlig det er med russisk sabotasje mot Norge som er den riktige?
Begrunnelse
I dag presenterte våre hemmelige tjenester sine årlige, ugraderte trusselvurderinger. I Etterretningstjenestens rapport Fokus kan vi lese at «Russland søker å legge press på Vesten, blant annet med sabotasjeoperasjoner. Dette kan treffe Norge.» I PSTs rapport kan vi under overskriften «Økt sabotasjetrussel fra Russland» lese at «PST vurderer det imidlertid som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre slike aksjoner mot mål i Norge i 2025.» hvor «slik aksjoner» må leses som å henvise til «sabotasjeaksjoner» i avsnittet over. Med andre ord at PST vurderer det som sannsynlig at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje mot Norge.
I NTV skriver PST at bruken av «sannsynlig» skal forstås som «det er god grunn til å forvente». I Fokus presenterer ikke Etterretningstjenesten sin definisjon av sannsynlighetsskalaen, men legger vi en allmenn ordforståelse til grunn er det rimelig å legge til grunn at «kan» tilsvarer en «mulig»-vurdering. Undertegnede legger derfor til grunn at Norge i dag ble presentert for to ulike vurderinger av hvor sannsynlig det er Russland vil gjennomføre sabotasje mot Norge.
Det kan muligens framstå tilforlatelig for enkelte, men for arbeidet med nasjonal sikkerhet og beredskap er det helt avgjørende at både nasjonale beslutningstakere, det offentlige beredskapsapparatet og private aktører og næringsliv har en omforent situasjonsforståelse omkring sentrale trusler mot Norges sikkerhet. Situasjonsforståelsen må i tillegg til å være omforent, være mest mulig korrekt for å avgjøre hvor begrensede nasjonale sikkerhetsressurser skal settes inn. Undertegnede er redd at de avvikende vurderingene er et symptom på at det ikke er gjort for å sikre at våre hemmelige tjenester samarbeider, deler informasjon og koordinerer arbeidet sitt godt nok. Det er alvorlig i når vi er i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon med stor usikkerhet og uforutsigbarhet.
Ettersom dette spørsmålet omhandler en konflikt mellom trusselvurdering formidlet av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet sendes spørsmålet til statsministeren.
Svar fra statsministeren · 12.02.2025
Det vises til spørsmål fra stortingsrepresentanten Ingvild Wetrhus Thorsvik til statsministeren som han har bedt meg svare på.
Innledningsvis vil jeg understreke at mitt svar er koordinert med forsvarsministeren.
De tre etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene); Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har som kjent ulike mandat. E-tjenesten vurderer ytre trusler mot Norge, PST vurderer trusler i Norge og NSM vurderer sårbarheter og risiko i Norge blant annet på bakgrunn av trusselvurderingene fra E-tjenesten og PST.
I EOS-tjenestene sine ugraderte trussel- og risikovurderinger for 2025 er det tydelige budskap om at sabotasjetrusselen mot Norge og i Norge er reell, og at det er viktig å sikre verdier og redusere sårbarheter i lys av trusselbildet. De har et omforent budskap jeg mener kommer tydelig frem, og som er viktig å formidle til myndigheter, virksomheter og befolkningen for øvrig. Formålet med offentliggjøring av de ugraderte trussel- og risikovurderingene er nettopp formidling av trussel- og risikobildet for å bidra til en felles forståelse av hvilke trusler vi står overfor i Norge, og samtidig gi virksomheter et bedre grunnlag for å vurdere og iverksette egne forebyggende tiltak og se eget sikkerhetsarbeid i en større sammenheng.
En undersøkelse fra NRK og Lighthouse Reports viser blant annet at det er forskjell på straffeutmåling for tilsynelatende like lovbrudd basert på lovbryters inntekt, kjønn etnisk bakgrunn mv., der høyinntektsmottakere slipper "billigere unna" enn de med lav inntekt. Er statsråden bekymret for funnene i rapporten, og hva vil hun gjøre for å motvirke slike forskjeller i straffeutmåling?
Spørsmålet
En undersøkelse fra NRK og Lighthouse Reports viser blant annet at det er forskjell på straffeutmåling for tilsynelatende like lovbrudd basert på lovbryters inntekt, kjønn etnisk bakgrunn mv., der høyinntektsmottakere slipper "billigere unna" enn de med lav inntekt.
Er statsråden bekymret for funnene i rapporten, og hva vil hun gjøre for å motvirke slike forskjeller i straffeutmåling?
Begrunnelse
NRK publiserte denne helgen en sak med funn etter at de sammen med Lighthouse Reports har gått gjennom 9000 dommer fra norske tingretter, og koblet dem sammen med opplysninger fra offentlige registre. Funnene er urovekkende; de finner at straffens lengde varierer ut fra lønn, kjønn, alder og etnisk bakgrunn.. Ett av funnene er blant annet at i de mest alvorlige tilfellene av ruspåvirket kjøring har de som tjener mest fire ganger så stor sjanse for å slippe å sone. De finner også at tiltalte med utenlandsk bakgrunn straffes strengere av eldre dommere, og at kvinner får lavere straff enn menn.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 11.02.2025
Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1084 fra stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund, som gjelder samme sakskompleks som representant Thorsvik tar opp i begrunnelsen for sitt spørsmål, og som gjentas her:
«Domstolene og dommerne er uavhengige, og jeg verken kan eller skal påvirke utfallet av domstolenes avgjørelser.
På generelt grunnlag vil jeg bemerke at domstolene må foreta en vurdering av hver enkelt sak ut fra det som fremkommer i retten. Særlig straffutmålingen innebærer en konkret skjønnsmessig vurdering i den aktuelle saken, ettersom straffelovgivningen gir vide strafferammer og åpner for vektlegging av flere ulike faktorer når straff skal utmåles. Samtidig er likhet for loven et grunnleggende rettsstatlig prinsipp og en menneskerettighet, som er nedfelt i Grunnloven. Likhetsprinsippet dreier seg om at borgerne ikke skal utsettes for vilkårlig forskjellsbehandling: Like tilfeller skal behandles likt, og ulik behandling må begrunnes. Dersom det forekommer usaklig forskjellsbehandling er det uheldig, og noe vi må jobbe for å motvirke.
Rettssystemet har flere innebyggede mekanismer som skal bidra til å sikre likebehandling. For det første skal tilfeldighetsprinsippet, som går ut på at saker skal fordeles tilfeldig mellom dommerne i den enkelte domstol, bidra til å sikre objektivitet. For det andre innebærer overprøvingsprinsippet at rettsavgjørelser kan bringes inn for en overordnet domstol for overprøving. For det tredje har vi et begrunnelseskrav til både mindre og større beslutninger som tas i det norske rettssystemet. Normer for straffutmåling og normalstraffenivåer utformet gjennom rettspraksis er også et viktig virkemiddel for konsistens i straffutmålingen, og teknologiutviklingen kan bidra til dette også på tvers av domstoler.
Det stilles høye faglige og etiske krav til dommere. Samtidig har dommere, som alle andre, ulike erfaringsbakgrunner og egenskaper, og ulike beslutningspsykologiske faktorer kan spille inn hos den enkelte dommer. Dette er noe domstolene og Domstoladministrasjonen, som har ansvar for opplæring av dommere, er bevisste på, og som det arbeides aktivt med i domstolene gjennom ulike kompetansetiltak. I tillegg til dette og til de innebygde mekanismene i rettssystemet er bevisstgjøring om temaet viktig. Forskning og journalistikk som i NRKs sak, som retter søkelyset mot denne problematikken, kan derfor også bidra til å unngå forskjellsbehandling i rettssystemet.
Domstoladministrasjonen har bedt om midler til et digitaliseringsprosjekt. Slike satsingsforslag følges opp i de ordinære budsjettprosessene.»
Vil statsråden sørge for at sakene der skadevolder er død eller ukjent, og det søkes om tilleggserstatning tas med i evalueringen av voldserstatningsloven?
Spørsmålet
Vil statsråden sørge for at sakene der skadevolder er død eller ukjent, og det søkes om tilleggserstatning tas med i evalueringen av voldserstatningsloven?
Begrunnelse
Fagbladet har skrevet om en kvinne som i 2016 fikk voldserstatning etter å ha opplevd grov familievold. Summen hun fikk ble avkortet grunnet den tids maksbeløp. I 2021 ble det innført en mulighet for tilleggsbevilling i tilfellene hvor voldsoffererstatning ble avkortet på grunn av øvre grense, men kun hvor det foreligger dom. Kvinnen fagbladet skriver om var barn da moren fikk dom på familievold, og hun var ikke part i saken. Voldsutøver døde i 2014, så hun har ikke mulighet til å få dom i saken. Dette enkelttilfellet illustrerer en generell problemstilling, som neppe var intendert ved innførsel av tilleggserstatningen.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.02.2025
Aller først vil jeg påpeke at det ikke er slik at det ikke kan tilkjennes voldserstatning og tilleggserstatning til voldsutsatte dersom skadevolder er død eller ukjent, eller dersom erstatningskravet ikke ble behandlet av domstolen i straffesaken, slik artikkelen i Fagbladet gir inntrykk av. Dette er feil. Etter ny voldserstatningslov er det fullt mulig å få erstatning og tilleggserstatning også der skadevolder er død eller ukjent, eller dersom erstatningskravet ikke ble behandlet av domstolen i straffesaken.
I saken representanten viser til gjør det seg gjeldende en helt særskilt regel om tilleggserstatning, som medførte at ny øvre grense for voldserstatning (60 G per person, per sak) ble gitt tilbakevirkende kraft for et fåtall allerede avgjorte saker. Regelen ble nøye drøftet i høringsnotatet 4. september 2020 og Prop 113 L (2020-2021). Lovgiver kom til at denne regelen bare skulle gjelde i de få sakene der søker, av domstolen, var tilkjent høyere erstatning fra skadevolder, men voldserstatningsmyndighetene i etterkant hadde avkortet summen på grunn av den øvre grensen. Dette fordi det nettopp i disse sakene fremsto som særlig urimelig at det på grunn av den øvre grensen ble en forskjell mellom hva de voldsutsatte ble tilkjent ved dom, og den reelle utbetalingen. Kontoret for voldsoffererstatning ville dermed kunne utbetale differansen mellom det tilkjente beløpet fra domstolen og det den voldsutsatte allerede hadde fått i erstatning, uten å behandle erstatningskravene på nytt. At regler gis tilbakevirkende kraft er svært uvanlig. Det ble i dette konkrete tilfellet imidlertid ansett for ikke å være i strid med Grunnloven § 97.
Videre er det slik at denne regelen ikke ble innført med ny voldserstatningslov, men trådte i kraft allerede 1. juli 2021, og inngikk i den daværende voldsoffererstatningsloven. Regelen er imidlertid videreført i ny lov § 18 andre ledd. Slik jeg ser det er dette derfor ikke i kjernen av den evalueringen Stortinget har anmodet om.
Stortinget har i Innst. 415 S (2023-2024) ikke konkret nevnt at den aktuelle regelen bør evalueres. Departementet har derfor ikke gitt spesifikke føringer til evaluator om at den skal inngå i evalueringen. Jeg mener imidlertid, som det også fremgår av tidligere statsråd Emilie Mehls svar på skriftlig spørsmål nr. 1001 av 3. februar 2025 fra stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland, at det er lagt opp til en bred evaluering som vil gi et godt grunnlag for å vurdere eventuelle endringsbehov i voldserstatningsloven og -ordningen.
Når det gjelder evalueringsprosessen for øvrig viser jeg til nevnte svar på skriftlig spørsmål nr. 1001.
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1991Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.