Emma Watne

Spørsmålet

Rødt har tidligere stilt spørsmål om statsråden vil foreta seg noe for å sikre finansiering av andre byggetrinn på Stavanger universitetssykehus. Situasjonen er nå at første byggetrinn blir mye dyrere enn planlagt.

Vil statsråden sikre finansiering til første og andre byggetrinn slik at landets tredje mest folkerike byregion får et ordentlig sykehus, og vil statsråden gjøre endringer i helseforetaksmodellen slik at nødvendige investeringer blir mulige å gjennomføre uten at det går utover helsetilbudet til befolkningen?

Begrunnelse

Statsråden har det overordnede ansvaret for helsetilbudet i Norge. Sist Rødt stilte spørsmål om finansieringen pekte statsråden på Helse Vest og Helse Stavanger, og sa at det var deres ansvar. Siden den gang har situasjonen forverret seg, og nå står første byggetrinn i fare. Det skyldes forhold sykehuset ikke har noen kontroll over, generell prisstigning, Ukraina-krig, pandemi, osv. alle byggeprosjekter opplever samme problem. Situasjonen rundt andre byggetrinn er mye mer alvorlig enn tidligere, og det virker usannsynlig at helseforetakene evner å gjennomføre realiseringen av byggetrinnene. Situasjonen i dag skaper usikkerhet for ansatte, pasienter og innbyggere fordi økte utgifter i byggingen vil kunne medføre kutt i drift, siden drift og investeringer skal gå i balanse i samme budsjett i tråd med helseforetaksmodellenes rammer for finansiering. I tillegg til splittelse av fagmiljøer og gjentatte utsettelser knyttes det store spørsmålstegn rundt prosjektets økonomi og finansiering. Det haster med avklaringer og handlekraft fra statsråden for å få prosjektet på rett spor igjen.

Spørsmålet

Hvorfor har ikke regjeringen gjort de nødvendige forskriftsendringer slik at norsk arbeidsmiljølov blir gjeldene på flerbruksfartøy som opererer på norsk sokkel, og når kan vi forvente at regjeringen gjør det?

Begrunnelse

i Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg er det en unntaksbestemmelse slik at ansatte på flerbruksfartøy ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven. Oljearbeidere på faste installasjoner og flyterigger, samt dykkere i oljeindustrien omfattes av arbeidsmiljøloven med Petroleumstilsynet som tilsynsmyndighet. ansatte som arbeider undervannsoperasjoner på flerbruksfartøy er i dag ikke omfattet av arbeidsmiljøloven. I dag er de ansatte i en gråsone mellom Sjøfartsdirektoratet og Petroleumstilsynet uten stillingsvern, likebehandling og rett til å velge verneombud. Dette er et smutthull i norsk lov som fører til sosial dumping på norsk sokkel.

Spørsmålet

Vil statsråden ta initiativ til å oppdatere forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning med beløp som tilsvarer lønns- eller prisutviklingen siden forskriften trådte i kraft i 2004?

Begrunnelse

Forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning trådte i kraft i 2004. Forskriften angir hvilke beløp personer som har blitt urettmessig pågrepet eller varetektsfengslet skal motta i oppreisning.

Oppreisningsbeløpene angis i nominelle kroner og er derfor reelt sett langt lavere i dag enn de var da forskriften ble vedtatt.

Spørsmålet

Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Pensjonsreformen har gjort at vi alle må forholde oss til kompliserte begreper, som «levealdersjustering». Kort fortalt betyr det at pensjonene kuttes år for år. Som eldre arbeidstakere blir man dermed stilt overfor et vanskelig valg: å stå lenger i jobb eller å få en pensjonisttilværelse der man må telle hver krone. For eksempel må jeg som er født i 1987, jobbe til jeg er 74 år og 4 måneder for å kompensere for kuttene i pensjonsreformen. For politikere og andre med fysisk behagelige jobber er det kanskje et reelt valg, men for renholdere, kokker og butikkmedarbeidere er dette det som amerikanske gangstere ville ha kalt «an offer you can’t refuse». Det er komplett urealistisk at arbeidsfolk med tunge yrker skal jobbe til de godt over 70 år. Med mindre man vil ofre helsen, er det eneste alternativet å bli en fattig pensjonist.

Det urettferdige med levealdersjusteringen er at en ikke tar hensyn til dødens klasseskille. Det er nemlig ikke tilfeldig hvor lenge folk lever. Folk med behagelige kontorjobber lever lenger enn dem som vasker kontorgolv. Høyt utdannede lever lenger enn dem med færre år på skolebenken. De rike lever lenger enn dem som har lite. Statistikken viser at mannlige kokker i snitt lever sju år kortere enn leger. På LO-kongressen vil man om kort tid ta debatten om levealdersjusteringen er riktig.

Mitt spørsmål til statsråden er om hun vil ta initiativ til å gjøre noe med det usosiale utslaget av levealdersjusteringen når Stortinget skal behandle evalueringen av pensjonsreformen til høsten.

Spørsmålet

Ved behandlingen av Dokument 8:154 S (2020–2021), Innst. 379 S (2020–2021) ble følgende forslag enstemmig vedtatt; «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.»

Kan statsråden svare på når det er forventet at et forslag til nasjonale retningslinjer blir lagt fram av regjeringen?

Begrunnelse

Det er flere NAV-kontorer rundt omkring i landet som er åpent for drop-inn få timer i uka. I Tvedestrand for eksempel, har NAV-kontoret kun åpent for drop-inn 4 timer i uka. Dette er ikke tilstrekkelig for å sikre alle grupper i samfunnet nok tilgjengelighet til sitt lokale NAV-kontor. Særlig gjelder dette i akutte situasjoner. Slik det er i dag, så er det lagt opp til bruk av tjenester på internett via Nav.no med innlogging med Bank ID og telefon til NAV kontaktsenter.

Grupper i samfunnet som rusavhengige, fremmedspråklige, psykisk syke, mennesker med nedsatt funksjonsevne og personer innenfor autismefeltet er eksempler på grupper som kan slite med å ha kontakt med NAV kun gjennom den digitale og telefon-baserte veien. Det er derfor verdt å minne statsråden om at hun har et enstemmig Stortinget som har bedt regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent NAV.

Spørsmålet

Kan statsråden svare på når vi kan forvente at departementet foreslår og sender på høring de konkrete lovendringene som følger opp Fougner-utvalgets anbefalinger?

Begrunnelse

I Klassekampen 4. mai kunne vi lese at mange selvstendige og frilansere tjener lite og har dårlige velferdsordninger. Vi vet at mange som jobber som selvstendige skulle vært direkte ansatt hos oppdragsgiver og hatt stillingsvernet og velferdsordningene man har som arbeidstaker.

I juni 2021 leverte det såkalte Fougner-utvalget en NOU om den norske modellen og fremtidens arbeidsliv med blant annet en anbefaling om å klargjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir tydeligere. Arbeids- og sosialdepartementet sendte NOUen på høring med frist i november. Tidligere arbeidsminister Hadia Tadjik har gjentatte ganger varslet at regjeringen raskt vil følge opp forslagene fra utvalget, for eksempel i forbindelse med den såkalte SAS-konflikten og i et svar til Arbeids- og sosialkomiteen på representantforslag 15 LS (2021-2022) fra Rødt.

I en nettsak på NRK, også 4. mai, om de sjokkerende arbeidsforholdene ved flere verft i Norge, sier statsråden at regjeringen jobber med mange tiltak som skal sørge for en storrengjøring i arbeidslivet og at det over sommeren kommer en handlingsplan mot sosial dumping.