Finn Krokeide

Svar fra klima- og miljøministeren · 25.09.2026

Miljødirektoratet skal, etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, stå for gjennomføringen av saneringen og restaureringen av Spranget parkeringsplass.

Slik jeg kjenner saken har det vært en dialog mellom Sel kommune og Miljødirektoratet om hvorvidt tiltaket er søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, der Sel kommune har uttalt at de mener tiltaket er søknadspliktig. Miljødirektoratet har på bakgrunn av denne dialogen bekreftet overfor kommunen at de som tiltakshaver for saneringen og restaureringen, vil sende søknad til kommunen etter plan- og bygningsloven.

Svar fra klima- og miljøministeren · 18.09.2026

Norge har et særlig ansvar for å ta vare på villreinen, og det er bred faglig enighet om at ferdsel og menneskelig aktivitet påvirker villreinens trekkveier og leveområder. Tiltak som bidrar til mer sammenhengende leveområder for villreinen vil være avgjørende for å nå målene i Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein.

Tiltaket om å stenge og fjerne parkeringsplassen på Spranget ble besluttet i tiltaksplanen for Rondane villreinområde. Tiltaksplanen er resultatet av et omfattende faglig arbeid og brede medvirkningsprosesser, der hensynet til villreinen og andre berørte interesser er vurdert og avveid. I tillegg har prosessen med de foreslåtte endringene i vernebestemmelsene i området rundt Spranget bidratt til å belyse tiltaket og dets konsekvenser ytterligere.

Jeg vil følge utviklingen i området nøye. Det vil blant annet være viktig å se hvordan ferdsels- og besøksmønstre utvikler seg, og om det er behov for å følge opp med tilpassede tiltak. En vellykket stedsutvikling på Mysusæter vil være viktig for at tiltaket skal virke positivt for villreinen og bidra til lokalsamfunnet.

Jeg mener beslutningen er fattet på bakgrunn av et betydelig og bredt kunnskapsgrunnlag, og at det nå er viktig å gjennomføre og følge opp tiltaket på en god måte.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.09.2026

Religionsutøvelse for innsatte dekkes av det enkelte trossamfunn og ikke av det enkelte fengsels driftsbudsjett.

Det er Barne- og familiedepartementet som forvalter tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn i Norge, og prestetjenesten i fengslene finansieres direkte fra Den norske kirke. Fengselsprestene koordinerer og legger til rette for religionsutøvelse fra andre trossamfunn.

I henhold til de europeiske fengselsreglene skal kriminalomsorgen, så langt det lar seg gjøre, tillate de innsatte å praktisere sin religion og livssyn, overvære gudstjenester eller møte representanter for den enkeltes religion eller livssyn og kunne være i besittelse av bøker eller litteratur om sin religion og sitt livssyn. De europeiske fengselsreglene (European Prison Rules) er en samling anbefalinger og minstestandarder for behandling av innsatte, vedtatt av Europarådets ministerkomité.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.09.2026

Fra regjeringen tok over og til og med saldert budsjett 2026 har politiets driftsbudsjett økt med om lag 3,5 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 17 prosent økning. Beløpet er korrigert for kompensasjon for pris- og lønnsvekst, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, og omfatter både kap. 440 Politiet og kap. 443 Påtalemyndigheten i politiet. Uten disse korrigeringene utgjør den samlede økningen for de to kapitlene 31 prosent.

Regjeringen styrer politiet gjennom mål, effekter og resultater, ikke gjennom detaljstyring av innsatsfaktorer som antall ansatte på ulike områder. Slike prioriteringer og disponeringer er det politiet selv som er best egnet til å vurdere og beslutte.

Politidirektoratet har ansvar for å fordele midler mellom politidistriktene og øvrige enheter i tråd med føringer fra Stortinget og departementet.

Innenfor de budsjettrammene som tildeles det enkelte politidistriktet, har politimesteren ansvar for å disponere ressursene og foreta prioriteringer basert på lokale forhold og behov. Dette omfatter også å vurdere og beslutte behovet for antall tjenestepersoner med IP3- og IP4-status i distriktet.

Som det framgår av mitt svar på spørsmål nr. 1242 fra stortingsrepresentant Helen Røsholt, består kategorien IP4 også av personell som ikke har politioperativ tjeneste som sitt daglige virke, men som for eksempel jobber med etterforskning, forebygging og etterretning. Nedgang i denne kategorien betyr derfor ikke nødvendigvis nedgang av operativt personell.

Jeg har tillit til at politimesterne gjør prioriteringer som er riktige for sitt distrikt, og som sikrer best mulig kriminalitetsbekjempelse og trygghet for innbyggerne.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 21.09.2026

Jeg viser til punkt 2 i supplerende tildelingsbrev nr. 8 sendt Politidirektoratet 16. juni 2026. Politidirektoratet har myndighet til å beslutte lokal organisering av tjenestestedstruktur i politiet. Dette inkluderer politistasjonsdistrikter, geografiske driftsenheter og namsmannsdistrikter. Politidirektoratet har ikke myndighet til å beslutte nedleggelse av tjenestesteder. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skal orienteres før det besluttes at det skal gjennomføres endringer, jf. Hovedinstruksen for politiet.

JD ble informert av Politidirektoratet i brev av 2. juni 2026 om at Innlandet politidistrikt har iverksatt et arbeid med sikte på å effektivisere driften for å tilpasse seg sine rammer og styrke tjenesteproduksjonen. I dette arbeidet har Innlandet politidistrikt sett på muligheten for å endre fra dagens struktur med tre geografiske driftsenheter til en ny struktur med en geografisk driftsenhet. Ingen tjenestesteder skal legges ned eller slås sammen, og tjenesteinnholdet ved det enkelte tjenestested opprettholdes. JD tok orienteringen til etterretning i brev av 24. juni 2026.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.09.2026

Grunnutdanningen på Politihøgskolen (PHS) er treårig bachelorgrad som skal gi et bredt teoretisk og praktisk grunnlag for arbeid i politiet. Utdannelsen skal sikre at nyutdannede har et politifaglig fundament slik at de kan nyttiggjøres på alle politiets arbeidsområder.

I følge tall fra PHS så var det bare tre prosent av kullet som gikk ut i fjor, som ikke har bestått politiutdanningen. Hvor mange av de tre prosentene som ikke besto de operative kravene, har vi ikke tall på. Uansett snakker vi om et svært begrenset antall personer, så potensialet i representantens forslag er ikke stort. Jeg vil ikke ta til orde for å reservere arbeid i politiet til utvalgte fagområder som studenter har bestått.

I likhet med representanten er også regjeringen opptatt av at det skal åpnes opp for personer som kan jobbe med etterforsking uten å ha politioperativ utdannelse. Men de bør ha en annen fagbakgrunn enn den rent politifaglige slik at de kan forsterke politiets kompetanse i møte med dagens sammensatte og komplekse kriminalitetsbilde. Regjeringen har derfor tatt initiativet til et nytt etterforskingsstudium ved Politihøgskolen som starter opp første september i år.

Det nye studiet åpner for personer med bachelorgrad fra ulike relevante fagområder uten at det er fysiske og operative krav. Det var 1 547 kvalifiserte søkere fra hele landet, og 66 som har fått tilbud om studieplass. Av de som fikk studieplass er det blant annet personer med bakgrunn fra læreryrket, økonomi, psykologi, juss, medisin, odontologi, helse- og sosialfag, samt en med bakgrunn fra fiskeri, husdyr og landbruksfag.

Den nye studieordningen vil sikre verdifull kompetanse til bekjempelse av kriminaliteten og er tilrettelagt for søkere som først og fremst har lyst til å bli gode etterforskere.

Svar fra klima- og miljøministeren · 31.08.2026

I intervjuet med GD 19. august 2026 viste jeg til en del av de vurderinger som er gjort og prosessene knyttet til tiltaksplanen for Rondane villreinområde. Jeg mener det samlede kunnskaps- og utredningsgrunnlaget som ligger til grunn for beslutningene som ble tatt i arbeidet med tiltaksplanen for villrein i Rondane, samt grundige og gode etterfølgende prosesser for å følge opp disse, er tilstrekkelig for å vurdere konsekvensene av tiltaket. Dette grunnlaget omfatter faglige vurderinger og utredninger gjennomført i forbindelse med kvalitetsnormarbeidet for villrein, arbeidet med tiltaksplanen for Rondane villreinområde og innhenting og vurdering av forskningsbasert kunnskap om villreinens arealbruk og påvirkning fra menneskelig ferdsel. Videre er det mottatt innspill gjennom folkemøter, høringer og medvirkningsprosesser, både i forbindelse med tiltaksplanen og statsforvalterens høring av forslag til endring av vernebestemmelser/verneform i området rundt Spranget.

Representanten spør om hvilke konsekvensutredninger som oppfyller kravene i forskrift om konsekvensutredninger som er gjennomført. I mitt svar 23. mars 2026 på skriftlig spørsmål fra Bengt Fasteraune (Dokument nr. 15:2018 (2025-2026)) redegjorde jeg for hvorfor de foreslåtte endringene i verneform og vernebestemmelsene ikke utløser krav til konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger. Spørsmålet om konsekvensutredning ble senere behandlet av Stortinget, jf. Dokument 8:223 S (2025-2026), og et flertall i Stortinget sluttet seg ikke til forslaget om å gjennomføre en egen konsekvensutredning av tiltaket ved Spranget.

Fravær av en egen konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger innebærer imidlertid ikke at konsekvenser ikke skal belyses. Utredningen av de foreslåtte endringene i vernebestemmelsene i området rundt Spranget følger reglene i naturmangfoldloven kapittel V om områdevern. Saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven skal sikre at berørte interesser får anledning til å delta i prosessen, slik at relevante virkninger av tiltakene blir belyst og eventuelle interessekonflikter avklart før beslutning treffes. Dette er konsekvenser som har blitt belyst gjennom det arbeidet og de prosesser det er redegjort for i første avsnitt av dette brevet.

I det videre arbeidet vil jeg ha oppmerksomhet både om effekten av dette tiltaket for villreinen, og for forholdene lokalt. Vi har blant annet igangsatt et stedsutviklingsprosjekt på Mysusæter for å sikre at trafikken ikke går inn i et sårbart område for villreinen. Målet med prosjektet er få til en utvikling som både er positivt for villreinen og lokalsamfunnet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 31.08.2026

Politiets budsjett har økt med 31 prosent siden 2021 og det jobber flere i etaten enn noen gang. Dette gir godt grunnlag for politiets arbeid med kriminalitetsbekjempelse, samt ivaretakelse av sikkerhet og beredskap.

Det er nødvendig med en fortsatt styrking av politiet. Ett av grepene for mer politikraft er å satse på digitalisering. Det er tydelige gap mellom kriminalitetsbildet og politiets digitale verktøy. For mye av arbeidstiden forsvinner til oppgaver som kunne vært automatisert, eller tungvinte datasystemer. Å satse på digitalisering betyr mer tid for politifolk ute i gatene, raskere og mer effektiv håndtering av kriminalitet, bedre beredskap, en tryggere arbeidssituasjon for de politiansatte, styrket rettssikkerhet og bedre bruk av skattebetalernes penger.

Politiet er tydelige på at de trenger både handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger, og bedre forutsigbarhet. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Det jobbes derfor med å utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter. I februar 2027 leverer det regjeringsoppnevnte politirolleutvalget sin utredning. Politirolleutvalgets oppgave er å vurdere hvilket politi vi trenger i framtiden. Utvalget er særskilt bedt om å vurdere politiets forebyggende arbeid, og skal foreslå klarere avgrensninger mot andre samfunnsaktørers roller og ansvarsområder. Videre skal utvalget vurdere om det er behov for endringer i rekruttering og kompetanseutvikling i politiet. Det skal også vurdere og foreslå konkrete tiltak som styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt. Regjeringen arbeider samtidig med en langsiktig plan for politiet for blant annet å sikre en bærekraftig utvikling av politiet.

Flere rapporter og ikke minst politiets egen rapportering, etterlyser flere spesialister i etterforskningen. Det betyr at etaten også må ansette andre typer kompetanse enn den rent politifaglige. Når den digitale kriminaliteten øker på tvers av en rekke kriminalitetsområder må vi ha ansatte med IKT-kompetanse. Tilsvarende er det behov for ansatte med økonomifaglig bakgrunn for å bekjempe kompleks økonomisk kriminalitet. For å få inn ny kompetanse som styrker politiets etterforskning åpner Politihøgskolen (PHS) i september 2026 et nytt årsstudium i etterforskning rettet mot søkere uten politiutdanning. Studentene har fra før relevant bachelorgrad fra andre fagområder slik at de kan styrke etterforskningsmiljøene i politiet.

Når det gjelder kriminalitetsforebygging så er dette ansvar som deles av flere etater foruten politiet. Regjeringen har satt ned et utvalg som avga NOU 2026: 8 – Samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet. Utredningen foreslår en ny lov som gir bedre adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger når formålet er å forebygge bestemte former for kriminalitet. På den måten kan ulike etater lettere utveksle informasjon om enkeltindivider slik at egnede tiltak kan iverksettes før kriminaliteten skjer. De foreslås også bedre organisering og koordinering av samfunnets samlede kriminalitetsforebyggende innsats. Utredningen reiser prinsipielle spørsmål som berøre en rekke etaters ansvarsområder og er derfor sendt på en bred høring før den følges opp videre.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.08.2026

Regjeringen vil gjøre det mulig for turister og besøkende å ta del i mer helhetlige reiselivsopplevelser ved å foreslå at produsenter av alkoholholdig drikk kan selge produktene sine til besøkende, samtidig som vi skal ivareta viktige alkoholpolitiske hensyn.

Jeg er enig i at den eksisterende ordningen med salg av alkoholholdig drikk til produsent fungerer godt. Når den foreslåtte ordningen ikke er utformet etter samme mal som den eksisterende ordningen skyldes det at produktene i de to ordningene har ulik EØS-rettslig status.

I korte trekk er øl, brennevin og vermut omfattet av EØS-avtalens virkeområde, mens eple- og pæresider, mjød og andre former for alkohol fremstilt ved gjæring faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. At produktene i den foreslåtte ordningen er omfattet av EØS-avtalens virkeområde, medfører at EØS-avtalens regler gjelder på samme måte som etter EU-retten.

Av den grunn er det ikke tilstrekkelig å kopiere regelverket for siderordningen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.08.2026

Opplysningen fra Politidirektoratet om at et prøveprosjekt for automatisk skuddeteksjon i Oslo til nå ikke har blitt prioritert, var ment som en redegjørelse for status i saken. Opplysningen innebærer ikke at det er opp til Politidirektoratet å ta stilling til om vedtaket skal gjennomføres, eller at direktoratet kan sette til side Stortingets vedtak.

Når jeg viste til at anmodningsvedtaket fortsatt er under behandling og følges opp videre i arbeidet med å fastsette en langsiktig plan for politiet, var det for å opplyse om prosessen regjeringen legger opp til for den videre oppfølgingen av vedtaket.

Politiet jobber nå også med helhetlig digitalisering av politiet, der det blant annet skal etableres en ny digital grunnmur. En fremtidsrettet, sikker og robust digital grunnmur vil legge til rette for at det kan utvikles nye strategiske og operative kapabiliteter som legger til rette for effekter som både kommer samfunnet, publikum og politiet til gode.

Et automatisk skuddeteksjonssystem vil kreve tilknytning til politiets datasystemer, og er derfor avhengig av en digital grunnmur som har kapasitet til å håndtere et slikt system. Oppfølging av vedtaket om prøveprosjekt vil derfor bli sett i sammenheng med dette arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om den videre oppfølgingen av vedtak nr. 476, jf. Dokument 8:10 S (2024–2025) jf. Innst. 133 S (2024–2025).

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 17.08.2026

Regjeringen ønsker å legge til rette for utvikling og levedyktige lokalsamfunn i hele landet. I noen områder er det utfordrende at krav til sikkerhet mot flom, stormflo og skred kun kan oppfylles ved permanent sikring. Dette begrenser mulighetene for sentrumsutvikling, næringsutvikling og fortetting. Vi har derfor hatt på høring forslag om å åpne for bruk av organisatoriske sikringstiltak i byggteknisk forskrift (TEK17). Organisatoriske sikringstiltak kan gi mer fleksible og effektive løsninger. Samtidig er dette tiltak som må aktiveres når en naturfare inntreffer. Dette forutsetter tydelig ansvar og gode rutiner for overvåking, beredskap og vedlikehold, og at det er klare juridiske rammer og kriterier for bruk av organisatoriske tiltak. Departementet og direktoratet har gjennomgått innkomne høringsuttalelser, og saken ligger nå i departementet for nærmere vurdering og avgjørelse. Det er fremdeles noen uavklarte problemstillinger før vi kan konkludere om bruk av organisatoriske tiltak, men jeg tar sikte på en avgjørelse i løpet av høsten.

Svar fra forsvarsministeren · 10.08.2026

Statens graderte plattformtjenester (SGP) leverer nasjonale fellestjenester for sikker, gradert digital samhandling i fred, krise og krig. Nasjonal BEGRENSET plattform (NBP) skal bidra til bedre informasjonsflyt og raskere samhandling mellom statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret for øvrig.

Staten bidrar med bevilgninger til drift, investeringer og vedlikehold. Statens bidrag er viktig for videreutvikling av plattformene for å utvikle hensiktsmessige samhandlingstjenester for totalforsvaret. Brukerbetalingen består i hovedsak av kostnader ved installasjon av utstyr hos nye kunder og en fast årlig serviceavgift. Betalingen dekker bare deler av SGPs samlede kostnader.

Sektor- og ansvarsprinsippene innebærer at den virksomheten som har ansvar for et område i en normalsituasjon, også har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser. Dette ligger til grunn for at tilknytning til NBP som hovedregel belastes tjenestemottakeren.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.08.2026

For ansatte i påtalemyndigheten i politiet er det krav om juridisk embetseksamen. Påtalemyndigheten i politiet er skilt ut på eget budsjettkapittel kap. 443 i statsbudsjettet, der antall ansatte er synliggjort for Stortinget i Prop. 1 S (2025-2026). Det er ellers mange dyktige personer med ulike fagbakgrunner som er ansatt i sivile stillinger i politiet, og politiet synliggjør i sine årsrapporter og på www.politiet.no antall årsverk fordelt på aktuelle stillingskategorier.

Jeg har tillit til at politiet og øvrige virksomheter i justissektoren selv vurderer hvordan de kategoriserer sine stillinger. Jeg planlegger derfor ikke for å be politiet opprette særskilte stillingskoder.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.08.2026

Politisk detaljstyring av politiet har redusert politiets handlingsrom og evne til å utvikle virksomheten i tråd med egne politifaglige vurderinger og prioriteringer. Dette har svekket politiets mulighet til selv å finne løsninger for hvordan samfunnsoppdraget kan løses enda mer effektivt og med høyere kvalitet. Politidirektøren er klar i sine råd til departementet om at de trenger handlingsrom til å finne de beste løsningene.

Regjeringen arbeider derfor for at den politiske styringen av politiet i større grad skal basere seg på hvilke resultater politiet skal oppnå for innbyggerne og samfunnet, fremfor krav til detaljstyring av innsatsfaktorer. Grunnleggende handler dette om at regjeringen har tillit til at politiet selv vet best hvordan interne ressurser bør disponeres for å løse samfunnsoppdraget best mulig. Denne dreiningen gjør seg allerede til kjenne i tildelingsbrevene til politiet, som i større grad enn tidligere vektlegger at politiet skal dokumentere hvordan tiltakene som politiet iverksetter bidrar til å realisere politiske målsettinger.

Regjeringen jobber i tillegg med en langsiktig plan for politiet, den første av sitt slag, og som markerer den største endringen i styringen av politiet på lang tid. Bred politisk forankring av hovedlinjene i utviklingen av norsk politi er nødvendig for at politiet skal få det handlingsrommet og den forutsigbarheten som er nødvendig for å løse samfunnsoppdraget på en effektiv og god måte. Den langsiktige planen for politiet vil derfor bli lagt frem for Stortinget. Den langsiktige planen for politiet skal bidra til å realisere noen grunnleggende målsettinger: At politiet har effektiv ressursutnyttelse, at politiet har forutsigbare rammebetingelser som gir handlingsrom til utvikling, og at politiet har en oppgaveportefølje som understøtter samfunnsoppdraget.

Til spørsmålet om opprettelsen av nye tjenestesteder viser jeg til tidligere svar på spørsmål nr. 496 samt besvarelsene på skriftlige spørsmål den 19.06.2026 og 03.07.2026 jf. henholdsvis dokument nr. 15:3151 (2025-2026) og dokument nr. 15:3326 (2025-2026). Arbeiderpartiregjeringen er opptatt av at politiet har handlingsrom og forutsigbarhet til å disponere sine ressurser på en hensiktsmessig måte, og tilpasse seg endringer i verdensituasjonen og kriminalitetsbildet. Dette kan innebære et behov for å se på organisatoriske endringer i distriktene.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 11.08.2026

Regjeringen ønsker en diversifisert akvakulturnæring med plass til ulike typer aktører, slik som f.eks. ørretoppdrett i Valdres. Det viktigste, uavhengig av produksjonsform eller -sted, er imidlertid at produksjonen skjer innenfor bærekraftige rammer. Alle akvakulturanlegg, både på land og i sjø, er derfor underlagt reguleringer for å unngå uakseptabel miljøpåvirkning og helse- og velferdsmessig belastning for fisken.

Representanten Krokeide har rett i at det er forskjell på å drive akvakultur i sjø og på land, og at ulike former for akvakulturdrift må reguleres på forskjellige vis. Dette skjer i dag gjennom den alminnelige søknadsbehandlingen og den etterfølgende tilsynsaktiviteten på tildelte akvakulturlokaliteter. For å kunne drive akvakultur (uavhengig av hvor og hvordan) må det først gis nødvendige tillatelser etter bl.a. matloven, forurensningsloven og vannressursloven. Disse tillatelsene innvilges og utformes med hensyn til den konkrete søknaden og særforholdene ved den aktuelle lokaliteten, og følges opp deretter. Det generelle driftsregelverket for akvakultur er dessuten i stor grad funksjonsbasert for å kunne håndheves effektivt overfor ulike driftsformer. Dette innebærer f.eks. at en ørretoppdretter i Valdres ikke reguleres eller følges opp på samme måte som en lakseoppdretter i en vestlandsfjord, nettopp fordi det er grunnleggende forskjeller mellom disse næringsaktivitetene. Dersom en aktør mener at konkrete driftsvilkår fastsatt i enkeltvedtak (eksempelvis i en forurensingstillatelse) er feil eller lite hensiktsmessige, kan disse påklages etter reglene i forvaltningsloven.

I april i år ble det avholdt et møte mellom politiske ledelser i LMD, KLD og NFD og ordførere og næringsaktører fra Valdresregionen om rammevilkårene for oppdrett av ørret og produksjon av rakfisk i Valdres. Regjeringen ble i denne sammenheng gjort kjent med problemstillingene som disse aktørene står overfor, og som representanten Krokeide viser til i sitt brev. Regjeringen tok innspillene til etterretning og det ble enighet om å følge dem opp i relevante spor.

Den konkrete saken om gjennomføring av brønnbåtkurs, som representanten Krokeide også nevner, har blitt undersøkt nærmere av Mattilsynet. Mattilsynet har opplyst at alle som driver med akvakultur i Valdres har fått veiledning og/eller vedtak om å gjennomføre fiskevelferdskurs, i henhold til krav i transportregelverket. Den pålagte opplæringen skal være tilpasset virksomhetens arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Kursene som tilbys er ofte digitale nettkurs, og er ikke nødvendigvis skreddersydde for hver enkelt virksomhet. Noen av disse kursene kan derfor inneholde ulike mer eller mindre relevante temaer som kursdeltakeren må gjennom for å få bestått.

Regelverket er for øvrig tydelig på at det er næringens ansvar å utvikle og tilby egnede fiskevelferdskurs, og virksomhetenes ansvar å finne og gjennomføre relevant opplæring. Mattilsynet har opplyst at det i dag er 276 ulike godkjente transportenheter for akvatiske dyr i Norge. Omtrent 100 av disse er ulike landbaserte transportmidler, altså ikke brønnbåt.

Regjeringens hovedmål for næringspolitikken er å sikre størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. I Meld. St. 24 (2024-2025) Fremtidens havbruk, som regjeringen la frem i fjor vår, foreslo vi et nytt reguleringssystem for akvakultur som i større grad enn i dag skal belønne gode resultater. Det er hvordan – og ikke hva, hvor eller hvor mye – man produserer som skal bety noe. Myndighetenes oppgave er å regulere næringens miljøpåvirkning og oppdrettsfiskens helse og velferd. Det er opp til næringsaktørene selv å vurdere hvilke løsninger som er best egnet og mest lønnsom for deres drift, og som samtidig overholder aktuelt regelverk.

Gjennom EØS-avtalen er Norge for øvrig bundet av EUs veterinære regelverk, og i mange tilfeller også miljø- og utslippsregler, herunder vanndirektivet. Dette påvirker forvaltningen av den norske akvakulturnæringen som helhet.