Frank Edvard Sve

Spørsmålet

Vintervedlikehaldet og vinterberedskapen på norske vegar har mildt sagt vore utfordrande dei siste åra, med fleire avvik og manglande vedlikehald som har ført til ulykker og til tider alvorleg kaos og stengde vegar, også på hovudvegar som til dømes E6.

Kan statsråden leggje fram kva plan regjeringa har for vinterberedskapen og planen for vintervedlikehaldet av riksvegane her i landet, planen for at dette skal bli betre enn det faktisk har vore dei siste vintrane?

Spørsmålet

Kan samferdselministeren forklare korleis det er mogeleg å prestere å gjere noko så vanvittig dårleig for trafikktrygging, som å fjerne heit tilskotet og løyvingane frå stasbudsjettet ang. trygg skuleveg og for nærmiljløet, og er det dette samferdselsministeren meinte med "trygg styring" i framlegginga av Trontalen i Stortinget?

Begrunnelse

I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett, har ein prestert å kutte i fleire viktige tiltak for trafikktrygging, og trygg skuleveg blandt anna.

Syklistforeningen og elevorganisasjonen er til dømes også veldig bekymra for regjeringa sitt forslag om å kutte heile tilskuddsordninga "Tryggere skoleveier og nærmiljø" i forslaget til statsbudsjett neste år.

Dette er et farlig og uforståelig kutt når vi veit at ulykkestallene går oppover for mjuke trafikantar og vi har opplevd nokon forferdelige ulykker langs skuleveiene den siste tida, likevel finn regjeringa på å kutte dette.

Framlegget frå regjeringa om å kutte dette påvirker barna sin sikkerheit, og er stikk i strid med det vi trenger no i ei tid der det ikkje har vore fleire hardt skadde og drepte i trafikken dei 10 siste åra.

Frp fremma siste året å auke denne løyvinga til 100 million kr, som burde være minst nivået dette vart plassert i, ikkje kutta slik regjeringa gjer som er ein direkte nedbygging av trafikktryggingsarbeidet i praksis.

Når pengane til dette trafikktryggingsarbeidet som før var øyremerka og kom frå Statens vegvesen, no går direkte inn til kommunane, forsvinner dette berre i dei kriseramma kommunale økonomisluket rundt omkring i landet, og blir ivertfall ikkje brukt til trafikktrygging.

At regjeringa er så greinalause at dei trur at kommunane skal prioitere og håndtere dette, vitnar berre om totalt manglande forståelse for korleis slikt arbeide foregår i praksis i kommunane, og kva den økonomiske situasjonen er i kommunanen som sliter i dag med å sørge for heilt generelle nødvendige tilbud som eldreomsorg, sosial og skuledrift, og trenger slett ikkje fleire oppgåver.

Derfor er øyremerking av slike midlar, som må omsøkjast heilt nødvendig dersom ein i praksis skal treffe tiltak som sørgar for trygge skulevegar og nærmiljø, der kommunane og fylka har måtte søkje om dette til blandt anna fortau, gang og sykkelveg, fartsdumpar, gangfelt, belysning og sikring av områda ikring skulane. Mange fylker har også 50/50 deling mellom fylke og kommune for slike trafikktryggingstiltak som er omsøkbart, og der desse midlane frå Statens vegvesen har vore kjærkomne i tillegg.

Spørsmålet

Har regjeringa, og samferdselsministeren respekt og omsut for alle dei som blir hardt skadd og drept på norske vegar, og har regjeringa tenkt å gjere noko med vedlikeholdsetterslepet og andre viktige tiltak for å få ned antallet hard skadde og drepte på norske vegar, utanom å stemme imot alle fornuftige trafikktryggingstiltak frå opposisjonen, slik som kant og midtoppmerking, romlefelt, underskinner for MC, trygg skuleveg, gang og sykkelveg, belysning, meir asfalt, breddeutbedring, nye og trygge vegar med midtdeler osv.?

Begrunnelse

Over 80 % av persontransporten her i landet, skjer med bil, og det er på norske vegar med bil dei fleste alvorlige ulukkene og dødsulykkene skjer.

Dette var også mitt tema og grunnlaget for mine spørsmål til samferdselsministeren i ordinær spørjetimen onsdag 21/10.

Når statsråden svarer tilbake stort sett med motangrep og med tema ang "sparkesykkel" blir dette aldeles greinalaust.

Greit nok når statsråden har så forsvinnande lite bakgrunn frå norske vegar der vedkommande til og med står uten bilsertifikat, kan ein vel sikkert ikkje forventen anna, men det får rett og slett vere måte på.

Ein statsråd som er mest opptatt av bynære forhold som "som "trikk og sparkesykkel" er det sikkert ikkje det viktigaste, at året vi no er inne i, er det verste året på 10 år ang alvorlege ulykker og dødsulykker på norske vegar.

Når eg i tillegg legg merke til at i spørsmål etter spørsmål, der samferdselsministeren svarar tilbake til dei ulike representantane som stiller spørsmål, med direkte politiske motangrep og med gong etter gong direkte spørsmål til representantane i sitt siste svar, verkar dette som ein minister som slett ikkje har sett seg inn i regelverket for ordinær spørjetime, men opptrer som om dette var eit "replikkordskifte", noko det sjølvsagt ikkje er.

Har regjeringa sett inn ein samferdselsminister som har så lite omsut og respekt for alle dei som blir hardt skadd i trafikken eller drept i trafikken, at vedkommande ministre heller fjasar dette vekk i aldeles vekksnakking, motangrep og spørsmål tilbake, bør statsministeren sporens streks skifte ut denne ministeren med nokon som er skodd for oppgåva, og har respekt for trafikktrygging og dei svært alvorlige talla som no rir ulykkesåret vi er inne i.

I regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett dokumenterar regjeringa sjølve at vegvedlikeholdsetterslepet aukar , både på riks og for fylkesvegane, dette betyr i praksis fleire hardt skadde og drepte på norske vegar, heilt med vitande vilje, og utan omsut for å gjere tiltak som faktisk får dette redusert.

Kvifor regjeringa gjer dette, i tillegg til auka miljø og klimakrav for alt innan samferdsel som direkte fører til betydeleg mindre igjen for pengane, mindre asfalt, mindre vedlikehold og mindre utbedring av farlige vegar, forstår svært få.

Spørsmålet

Statsministeren burde eigentleg stilt opp her, med bakgrunn i at han snakka ned dei vidaregåande skulane, skuleleiinga og lærarane for kvaliteten i Møre og Romsdal. Dette er rimeleg spesielt. Etter at Arbeidarpartiet styrte i 12 år i fylket, la ned skular, kutta skuletilbod og kutta cirka 100 mill. kroner, var det nok å rydde opp i den «økonomiske branntomta» som dei borgarlege tok over etter Arbeidarpartiet.

Kan statsråden dokumentere statsministeren sin kritikk gjennom kvalitetsmeldingane for dei vidargåande skulane her i landet for 2024/25?

Spørsmålet

Kvifor presterer samferdselsministeren å kaste vekk skattebetalarane sine pengar, sløse så inn i granskogen med offentlige midlar, ved å utrede meir på det aldeles meiningslause Møreaksen prosjektet, eit prosjekt som er kasta heilt ut av NTP, eit prosjekt til mange, mange titals milliard kr for 2992 bilar i døgnet, og som eit svært stort fleirtal av innbyggjarane i Møre og Romsdal slett ikkje vil ha, kvifor sløse vekk ei krone på Møreaksen, når prioriterte prosjekter som ligg i fyrste delen av NTP slett ikkje blir realisert?

Begrunnelse

Regjeringa viser for oss alle at samferdselsutbygging og bygging av landet med nye viktige vegprosjekt, slett ikkje er prioritert av Støre regjeringa. Ein ligg langt bak måla i NTP for bygging og prioritering og oppstart av nye større vegprosjekt i heile landet, der heller ikkje dei fyrste 6 åra i NTP blir fulgt opp og realisert verken planmessig eller iform av oppstart og utbygging. Likevel har regjeringa prestert å bestille vurderingar for prosjekt som ligg langt utanfor HEILE NTP, en sine 12 år, i den såkalla "utviklingsporteføljen" som i realiteten er ei "avviklingsportefølje", der regjeringa presterer å sløse vekk skattebetalarane sine pengar på prosjekt som ALDRI vil bli bygd.

Spørsmålet

Regjeringa har heile tida messa om at ein må bygge nytt der ein må, og ta vare på og vedlikeholde det ein har, kan samferdselsministeren forklare kvifor regjeringa slett ikkje bygger nytt der ein må, og slett ikkje tar vare på det ein har, der vedlikeholdsetterslepet blir kraftig forverra både på riks og fylkesvegane, og ein ligg langt bak måla i NTP for bygging av nye vegprosjekt ?

Begrunnelse

Statsbudsjettet som vart lagt fram frå regjeringen for 2027, viser at samferdsel ikkje blir prioritert, og at NTP en til regjeringa på ingen måte blir fulgt opp. Vedlikeholdsetterslepet på både riks og fylkesvegane aukar, noko som er svært alvorleg, og bygging av nye vegprosjekt ligg ein langt bak måla som er sett i NTP.

Spørsmålet

Trygg styring var det samferdselsministeren las opp gong etter gong i meldinga om rikets tilstand frå regjeringa. Det er alt anna enn både trygg styring og trygt på norske vegar, der året no ser ut til å bli det verste året med dødsulykker på ti år. Regjeringa har ikkje løfta ein finger for reelle tiltak for å betre på dette, ikkje dei siste åra, og no heller ikkje i statsbudsjettet.

Kan statsråden forklare kvifor ho synest det er greitt at bilistane skal ferdast farleg på norske vegar?

Spørsmålet

Kan ministeren forklare kvifor digitaliseringa av våpensøknadar og søknadar ikring dette, omlag har brutt ihop, der mange opplever 24 vekers saksbehandling, mister jakta pga seindrektigheit og greinaløyse frå politiet sin side?

Begrunnelse

Alle våpensøknadar samt søknadar om Europeisk våpenpass er no forsøkt digitalisert og samla i nasjonal enhet for dette.

Samtidig opplever alle at dette systemet omlag har brutt fullstendig ihop, aldeles uforståeleg med tanke på at det pr i dag tar heilem 24 veker for enkelte søknadar, medan personer som til dømes aldri har hatt våpen før, får dette på minutter.

Eg har sjøv opplevd denne sommaren å vente heile den sjølvoppnevnte saksaksbehandlingstida som politiet har prestert å komme opp med på heile 24 veker, ved ei svært enkel sak som til dømes ved fornying av eit eksisterande våpenpass.

Når statlege etater som politiet presterer å påberope seg saksbehandlingstid på heile 24 veker, heilt utan begrunnelse, og etter at Stortinget har vedtek digitalisering av desse tjenestene , akkurat for å spare tid og penger, framstår dette som byråkratiet på sitt verste.

Når personer med heilt plettfri vandel, har våpen frå før men får våpenbrudd og må ha nytt våpen til jakta, søker ca 1 mai, men får ikkje innvilget søknad før langt ut i oktober, er dette rett og slett ikkje anna enn greinaløyse og totalt uakseptabelt.

Kvifor politiet ikkje klarer å ta i bruk KI for å sørge for rask framdrift i heilt kurante søknadar, er uforståeleg, då både bank, forsikring og mange andre områder bruker dette utbredt i dag, og ikkje kom å sei at det må sitte ein fysisk person for å sjekke opp i databaser opplysningar, som svært enkelt kunne vore digitalisert gjennom bruk av KI.

Spørsmålet

Kan samferdselministeren forklare kvifor regjeringa ikkje bryr seg om trafikktrygging og å hindre alvorlige ulykker og dødsulykker på fylkesvegane med bakgrunn i at vedlikeholdsmilliarden er trekt attende i framlagt statsbudsjett?

Begrunnelse

Regjeringen har i framlagd statsbudsjett kuttet grunnlaget for den ekstra milliarden til vedlikehold av landets fylkesveier.

44000 km er fylkesvei, og minst halvparten av dei alvorlege ulykkene og dødsulykkene oppstår på fylkevegane, noko som gjer det ubegripeleg at regjeringa kuttar løyvingane til vedlikeholdet på fylkevegane då vedlikeholdsetterslepet der er på over 100 milliard kr.

Spørsmålet

Kan helseministeren forklare om praksisen i Kristiansund kommue overfor minstepensjonister og eldre som bur i omsorgsbustadar i denne kommunen kan være lovleg, med auke i a-konto trekk for straum frå 1 600 kr pr. mnd. til heile 3 500 kr pr. mnd., utan at dette er forankra i faktisk straumforbruk og eller etter sansynleg forbruk, for den dette gjelder?

Begrunnelse

I Kristiansund kommune har ein praktisert å fakturere pensjonister i omsorgbustadar med a-konto beløp for straum pr mnd.

I eit gitt tilfelle til ein brukar, eit ektepar, vart der før 1/7-2026 fakturert ut 1 600 kr pr. mnd., forbuket for straum i denne leiligheita, der forbruket var i praksis pr mnd vesentlig lågare.

Brått fekk desse brukarane beskjed frå Kristiansund kommune at denne a-konto beløpet vart auka til 3 500 kr, gjeldande frå 1/8-2026 og ut året, og begrunna dette med auka straumkostnad for kommunen, ikkje gjennom begrunnelse at denne brukaren hadde endra sitt nivå for bruken av straum, noko dei slett ikkje hadde gjort, men for kommunen generelt på andre områder.

Å auke dette a-konto trekket frå 1 600 kr til 3 500 kr også heilt utan politiske vedtak, er etter mitt begrep eit grovt overtramp, overfor eldre som har få muligheieter for å nå fram med klage osv., overfor ei stor bykommune.

Ein slik auke i kostnadane for straum, gjer også eit stort innhogg i minstepensjonister sitt økonomiske grunnlag pr mnd, naturleg nok.

Spørsmålet

Kva vil landbruksministeren gjere for at regjeringa følger opp Stortinget sitt vedtak, og utarbeidar forskrift for bruk av termiske og optiske kikkertsikter til Hjortejakt gjeldande heile landet utan krav om ulogisk og uoppnåleg dokumentasjon frå kommunane sin side, når realiteten er at det bør være dokumentasjon meir enn nok at vedtekne drifts og bestandsplanar ikkje blir oppnådd av kommunane?

Begrunnelse

I forskrift for bruken av termiske kikkertsikter til Hjortejakt, har dette blitt framlagt på ein måte som har skapt stor usikkerheit blant kommunane og lokalpolitikarane.

Vedtaket i Stortinget ba om at REGJERINGA skulle sørge for å utarbeide forskrift som fortsatt tillatte bruk av termiske og optiske kikkertsikter til Hjortejakt, utan unødvendig byråkrati og ulemper for kommunane.

Dette har regjeringa ikkje levert på, men prestert å delegere denne forskrifta til kommunane med ein veileder som mildt sagt har skapt frustrasjon, ulik praksis.

Mange kommunen og heldigvis dei fleste, har utarbeidd desse forskriftene før veilederen kom frå direktoratet, eller når denne veilederen kom, brukt haudet og behandla dette etter sunn fornuft og med realisme.

Når departementet og direktoratet snakkar om "avverge alvorleg skade", er dette eit uttrykk i total mangel på kompetanse ikring Hjortebestanden, som spreiar seg utover heile landet rimeleg ukontrollert.

Inga kommune har 100% avskyting årleg. Bestands/drifts planane mellom kommunane og grunneigarane viser kva antall Hjortane som skulle takast ut etter grundige bestandsvurdering/teljing og dertil grundig bestandsmål fastsatt for kvart enkelt valdsområde.

Med andre ord, fellingskvotene som er gitt frå kommunane gjennom eigne driftsplanar, er ikkje eit MÅL, men det antall dyr som SKAL takast ut for å begrense auken av Hjortebestanden, jamf eigne mål.

Ein kan altså ikkje dokumentere dette bedre enn at inga Hjortekommune klarer vedtekne bestandsmål, og klarer ikkje å skyte det kommunen og grunneigarane har sett som grunnlag for å hindre auka Hjortebestand ukontrollert.

Ellers er det tåperleg av dep/direktorat å snakke om dokumentert beiteskade.

-Korleis dokumentere dette frå bonden sin side.

Er nå ikkje verre enn at alle som vil forstår, forstår at 10-20 stk 100-300 kilos tunge hjortar som beitar på ei innmark kvar natt, et uhorveleg med gras, og tek ned avlinga mange titals % .

Hjorten gårt nå ikkje inne på all innmark i kommunen og berre "fiser", dei et, et og attar et, og gjer store beiteskadar.

Slikt frå dep/direktorat er berre tøv, og regjeringa må snarast råd utarbeide eiga forskrift gjeldande for heile landet som fortsatt tillater bruk av termiske og optiske sikter, med logisk og ubyråkratisk grunn.

Spørsmålet

Kva vil samferdselsministeren gjere for at vintervedlikeholdet og vinterberedskapen blir styrka og sikra for neste vinter, både for riks og fylkesvegnettet?

Begrunnelse

Mange melder om at det til kommende vinter kan bli ein ulykkesvinter pga at ein fryktar at beredskapen vil gå ned pga mangel på vintervedlikehold.

Frykta for dårligare vinterberedskap og vedlikehold er begrunna i dei vanvittige krav for nullutslipp, og andre krav til miljøkrav og utstyr, som gjer at budsjetta verken for Statens vegvesen eller fylkeskommunen ser ut til å kunne holde.

Eg har dei siste åra stilt mange spørsmål til samferdselsministere med bakgrunn i påvist manglande vintervedlikehold, dårlig brøyting og strøing, også på våre viktigaset motorvegar inn mot Oslo.

Ved mange situasjoner dei siste åra, ved mange ulykker og hendelsar ved trafikkstopp på våre motorvegar, har det vist seg å være store utfordringar for å få på plass tilstrekkeleg og raskt bergingsbilar for å kunne få trafikken på plass igjen etter ulykker og stans av til dømes vogntog.

Dette vart lova å rydde opp i, og der beredskapen ikring dette skulle styrkjast.

Spørsmålet

Synest samferdselministeren når ministeren sjølv er ute på vegen, at det er greit at skilt vert gløymt igjen, eller at det er nedsatt farstgrense og skilting om vegarbeide fortsatt er aktivt, når arbeidet ikkje pågår eller når vegarbeidet faktisk er ferdig, og har samferdselsministeren tenkt å gjerer noko med dette, og sørge for at rett skilting vert nytta ved rett tilhøve på våre vegar?

Begrunnelse

Langs våre vegar er det ein del vegarbeide, som sjølvsagt blir rettmessig skiltet og med nedsatt farstgrense i anleggstida.

Derimot ser ein på Norske vegar og i særdelesheit på riks og motorvegar, vegarbeide som har ført til nedsatt fartsgrense og ulik skilting, også i helgene og utanfor tida det er anleggsarbeidet , sågar også etter arbeidet er ferdig, fortsatt har nedsatt fartsgrense og anna skilting. Enkelte gongar kan det sjå ut til at skilt regelrett er "glømt igjen".

Dette medfører trafikkfare, då skilting som ikkje er i tråd med virkeligheta på vegane kan skape farlege situasjonen.

Spørsmålet

Kan samferdselsministeren med bakgrunn i eiga erfaring bak rattet, forklare følelsen det er å gli avgårde utan skikkeleg kontroll med piggfrie dekk på vinterstid, og har statsråden i en slik situasjon erfart at piggdekk er betydeleg bedre på vinterstid en piggfrie dekk, og samtidig forklare logikken og det rasjonelle i at dei sikraste dekka, piggdekk blir avgiftsbelagt av AP regjeringa, dekk som hindrer ulykker, og som også er grunnen til at landets utrykkingskøyretøy køyrer på piggdekk?

Begrunnelse

Om ikkje lenge går vi inn i ein ny vinter, med glatt føre og dårleg veigrep, også i byane.

Oslo og ein del andre byer har innført piggdekkavgift, ei avgift på dei sikreste bildekkene i ei tid der antall alvorlige ulykker og dødsulykker aukar i heile landet, spesielt om vinteren og på glatt føre.

Piggdekk har betydelig kortare bremselengde, og graver seg mekanisk ned i isen og gir dermed betydelig bedre feste og dertil kortare bremselengd.

Med piggdekk har ein ved 50 km/t ei bremselengd på 43 meter, mot 60 meter med eit nordisk piggfritt dekk.

Utrykkingskøyretøya her i landet brukar piggdekk, medan alt for mange bruker priggfrie som også "polerer" opp vegbanen og faktisk gjer den enda glattare.

Argumentasjonen for å "straffe" dei som brukar piggdekk, er ikkje berre grenselaust greinalasut, men også direkte trafikkfarleg.

Eg køyrer mykje bil, ca. 40 000 km i året, og ser også galskapen ikring dette her i Oslo, der bilar glir i hytt og pine på glatt føre med piggfrie dekk, medan mine piggdekk gjer at eg køyrer trugt og sikkert.

Spørsmålet

Kan landbruksministeren forklare korleis det er mogeleg at Stortinget som vedtar lovene her i landet, kan bli terminert der vedtak i Stortinget blir sett til side, ved at departementet har delegert utarbeidelse og å vurder forskrift for fortsatt lovleg bruk av termiske og optiske kikkertsikter ved Hjortejakt - til kommunane, og korleis vurderer landbruksministeren korleis dette har gått i praksis, der vi sjeldan har opplevd meir totalt unødvendig byråkrati, og ulemper hjå kommunane, og som har skapt mykje uklarheiter og støy?

Begrunnelse

Stortinget vedtek lover og er lovgivande myndigheitsorgan her i landet, regjeringa og deretter departementa er utførande.

I saka ang viltresurslova som vart behandla i Stortinget i juni mnd. i år, vart der vedteke eige vedtak ang termisk kikkertsikter for bruk under hjortejakt.

I vedtaket 871 står:

"Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termiske kikkertsikter til Hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i innst.301 L(2024-2025) samt våre forpliktelser etter bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termiske kikkertsikter ved Hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene."

Det regjeringen og departementet har prestert å gjennomføre i denne saka, er ikkje berre greinalaust, men så inn i hampen byråkratisk, uforståeleg og ikkje minst med svært store ulemper for kommunane samt til sjuande også for dei tusenvis av jegere her i landet.

Regjeringa og landbruks og miljødirektoratet har kome med forskrift, der heile lovhjemmelen for grunnlaget i Stortinget sitt vedtak, er delegert vidare til kommunane, med mogelegheit for kommunane å kunne terminere Stortinget sitt klare vedtak om at termiske kikkertsikter ved Hjortejakt faktisk fortsatt skulle vere lovleg. Dette skulle skje utan unødrvendig byråkrati og ulemper for kommunane.

No har det blitt akkurat dette, mange ulike oppfatningar av regelverket, svært uklare og upresise veiledara frå departementet, som står i stikk i strid med merknadane i saka frå Stortinget og det klare vedtaket i saka.

Administrasjonar i kommunane har måtte bruke mykje tid, surre seg inn i ein veileder frå departementet som overhode ikkje har forstått kva Stortinget har bedt om, Stortinget har ikkje bedt om at kommunane skal dokumentere eit komma, verken av beiteskader eller anna, men leggje til grunn at Stortinget har gjort eit klart og tydelig vedtak om at termiske kikkertsikter fortsatt skulle være lovleg ved hjortejakt, spesielt med bakgrunn i dyrevelferd, betydelig nedgang i ettersøk, og att jegerne bruker best mulig teknolog for sikker jakt.

Ulike kommunar, bruka ulike begrunnelser, sågar nokon administrasjonar har forsøkt seg på å være "kommunestyre" og har rotet dette til.