Foto: Stortinget
Geir Inge Lien
Senterpartiet · Sitter på Stortinget
Slik har Geir stemt siden 09.10.2025
For 626 · Mot 870 · Ikke til stede 358
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Færre enn 5 lesere siste 30 dager
Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025SenterpartietStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023SenterpartietVestnes kommunestyre (vara), valgt 2023Valgoppgjøret
- 2021SenterpartietStortinget 2021-2025Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Geir Inge Lien er norsk politiker for Senterpartiet som ble innvalgt på Stortinget fra Møre og Romsdal i 2021. Fra 2011 til 2021 var han ordfører i Vestnes.
Roller og koblinger
1 registrert rolle i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
Saksordfører på Stortinget
6 saker, 2 av dem til behandling. Saksordføreren er komitémedlemmet som har ansvaret for å følge opp saken i komiteen og skrive innstillingen. Status fra Stortingets åpne data (NLOD), oppdatert hver natt. Se alle saker Stortinget har til behandling.
Representantforslag om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-KristiansandRepresentantforslag om å øke vektgrensen for førerkortklasse BRepresentantforslag om en god posttjeneste for framtidenRepresentantforslag om bedre rammebetingelser for Nye Veier ASRepresentantforslag om å prioritere E39 Solavågseidet-Blindheim-MoaRepresentantforslag om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflyvningSpørsmål til regjeringen
Har stilt 52 spørsmål siden oktober 2021. Viser de 15 nyeste.
Hva er den forventede samlede årlige kostnaden for stillingen inkludert alle ytelser og godtgjørelser, hvilke oppgaver skal denne stillingen løse, og på hvilken måte vil norske innbyggere konkret oppleve at samferdselen i Norge blir bedre som følge av opprettelsen av denne stillingen?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hva er den forventede samlede årlige kostnaden for stillingen inkludert alle ytelser og godtgjørelser, hvilke oppgaver skal denne stillingen løse, og på hvilken måte vil norske innbyggere konkret oppleve at samferdselen i Norge blir bedre som følge av opprettelsen av denne stillingen?
Begrunnelse
I forslaget til statsbudsjett for 2027 opplyses det at det er satt av midler til en egen samferdselsråd i Brussel.
Svar fra Kamzy Gunaratnam · 25.10.2026
Samferdselsdepartementet har hatt en samferdselsråd på EU-delegasjonen i Brussel siden tidlig på 2000-tallet. Departementenes fagråder på EU-delegasjonen er en del av regjeringens aktive europapolitikk.
Samferdselsrådsstillingen innebærer å være departementets kontaktpunkt i Brussel, overfor både EU-systemet, EØS/EFTA-landene og andre relevante aktører. Samferdselsråden følger aktivt med på og rapporterer jevnlig om utviklingen i EU på samferdselsområdet.
Departementet har stor nytte av stillingen for å ivareta norske interesser på samferdselsområdet overfor EU. Stillingen bidrar bla. til utforming og videreformidling av norske posisjoner på et tidligst mulig stadium i EU/EØS-prosessen, for å få best mulig gjennomslag.
Årlig kostnad for stillingen er beregnet til ca. 4 millioner kr. Dette er basert på UDs sjablongmessige kostnader, inkludert lønn, tillegg, godtgjørelse, arbeidsplass mv.
Mener ministeren at det er riktig prioritering, og har ministeren vurdert andre tiltak som kan sikre at hele landet kan bindes sammen, ikke bare Osloområdet?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
Mener ministeren at det er riktig prioritering, og har ministeren vurdert andre tiltak som kan sikre at hele landet kan bindes sammen, ikke bare Osloområdet?
Begrunnelse
Arbeiderpartiregjeringen har signalisert at det fremover ikke vil være handlingsrom i budsjettene til å sette i gang store og viktige samferdselsprosjekter i resten av landet. Allikevel signaliserer regjeringen og ministeren at det er midler til fremtidig utbygging av ny jernbanetunnel under Oslo. Prosjektet hadde ved inngangen av inneværende NTP en forventet kostnad på 60 mrd. kroner. Tunnelen vil gå gjennom krevende grunnforhold under Norges tettest befolkede område, og det har i tillegg vært en massiv kostnadsøkning i sektoren siden den gang. Prosjektet vil bli det dyreste samferdselsprosjektet i norsk historie, og legge beslag på store samferdselsmidler i mange år.
Svar fra Kamzy Gunaratnam · 22.10.2026
Oslotunnelen fra 1980 har vært overbelastet i mange år og er det nasjonale jernbanenettets største flaskehals. Forsinkelser på grunn av kapasitetsproblemer og utfordringer med driftsstabilitet i tunnelen får store konsekvenser for hele landet, og det er en utfordring for samfunnssikkerhet og beredskap at togtrafikken i Norge er avhengig av denne ene tunnelen.
Selve beslutningen om å bygge ny rikstunnel ligger langt fram i tid. På grunn av prosjektets størrelse og kompleksitet, er det nødvendig til å prioritere videreføring av den innledende forprosjektfasen dersom tunnelen skal kunne bygges og ferdigstilles frem mot 2050. Å starte planleggingen nå innebærer at det i løpet av 2030-tallet kan foreligge et beslutningsgrunnlag slik at Stortinget kan ta stilling til prosjektet.
I NTP er det prioritert en rekke prosjekter som binder landet sammen. Regjeringen har også i budsjettet for 2027 foreslått bevilgninger til flere jernbaneprosjekter som binder landet sammen, eksempelvis gjennom utbygging på Trønderbanen, Dovrebanen og Bergensbanen.
Anslagsvis hvor mye av bevilgningen over kapittel 1332 post 66 for 2027 går til tiltak på fylkeskommunal vei, fordelt på hvert enkelt avtaleområde, og hvor mye statlig finansiering per kilometer fylkesvei mottar fylkeskommunene gjennom denne ordningen, sammenlignet med fylkesveier utenfor avtaleområdene?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
Anslagsvis hvor mye av bevilgningen over kapittel 1332 post 66 for 2027 går til tiltak på fylkeskommunal vei, fordelt på hvert enkelt avtaleområde, og hvor mye statlig finansiering per kilometer fylkesvei mottar fylkeskommunene gjennom denne ordningen, sammenlignet med fylkesveier utenfor avtaleområdene?
Begrunnelse
Det gis statlig tilskudd til tiltak på kommunal- og fylkeskommunal vei gjennom byvekstavtalene. De samme områdene mottar også midler til opprusting av fylkesvei over tabell C i kommuneopplegget. Dette betyr at områdene som er omfattet av avtalene får mer midler til fylkesveier enn områdene utenfor.
Svar fra Kamzy Gunaratnam · 23.10.2026
Fylkeskommunene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter. Midlene som bevilges over tabell C er også frie inntekter, men med særskilt fordeling. Fylkeskommunene har ansvar for sine egne veier og prioriterer bruken av midler innenfor sine økonomiske rammer. Ettersom disse midlene inngår i fylkeskommunenes frie inntekter, rapporteres det ikke særskilt på hvordan de disponeres. Regjeringen har derfor ikke grunnlag for å oppgi hvor mye som faktisk brukes på fylkesvei i den enkelte fylkeskommune av midlene på tabell C eller å beregne statlig finansiering per kilometer fylkesvei basert på disse midlene. Fylkeskommunene rapporterer at brutto utgifter til drift, vedlikehold og investeringer utgjorde i underkant av 26 mrd. kroner i 2025.
Fylkeskommunene mottar i tillegg øremerkede tilskudd til fylkesvei over kap. 1320 Statens vegvesen. I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått å bevilge midler til:
• Kap. 1320, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
• Kap. 1320, post 67 Militær mobilitet på fylkesveiene
• Kap. 1320, post 68 Tilskudd for Tretten bru.
Tilskuddene fordeles etter ulike formål og kriterier og er ikke direkte knyttet til lengden på fylkesveinettet. Det er derfor ikke grunnlag for å gi en meningsfull sammenligning av statlig finansiering per kilometer fylkesvei mellom fylkeskommunene.
Midlene som bevilges over kap. 1332 Transport i byområder mv., post 66 Tilskudd til byområder er en særskilt statlig satsing i byområdene med byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskudd til klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Midlene skal bidra til å nå nullvekstmålet for persontransport med bil og fordeles ikke etter omfanget av fylkesveinettet. Det gir derfor ikke et dekkende bilde å sammenligne statlig finansiering per kilometer fylkesvei innenfor og utenfor avtaleområdene.
I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått å bevilge 4 780 mill. kr over post 66. Av dette er det lagt til grunn 826 mill. kr i tilskudd til mindre investeringstiltak på kommunal vei og fylkesvei. Det er foreløpig lagt til grunn en fordeling med 362 mill. kroner til Oslo-området, 122 mill. kroner til Bergens-området, 190 mill. kroner til Trondheims-området og 153 mill. kroner til Nord-Jæren. For øvrige byer som har avtaler med staten, er tilskuddet ikke spesifisert på tilsvarende måte.
I tillegg går midlene som bevilges over kap. 1332 Transport i byområder mv., post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter til investeringer på fylkeskommunalt ansvarsområde, inkludert bussløsninger på fylkesvei på Nord-Jæren og i Trondheims-området.
Hvor mye må den lave satsen i flypassasjeravgiften reduseres for å kompensere fullt ut for den planlagte økningen i lufthavnavgiftene i 2027?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvor mye må den lave satsen i flypassasjeravgiften reduseres for å kompensere fullt ut for den planlagte økningen i lufthavnavgiftene i 2027?
Begrunnelse
Avinor har varslet økning i lufthavnavgiftene for 2027. Departementet skal være kjent med størrelsen på økningen. De videre detaljene rundt avgiftene er ikke relevant i denne sammenheng. For prisen på flybilletter er det den samlede avgiftsbelastningen som er viktig. Fra 2025 til 2026 ble derfor flypassasjeravgiften redusert for å kompensere for økte lufthavnavgifter. En tilsvarende reduksjon bør være relevant også for 2027.
Svar fra Kamzy Gunaratnam · 15.10.2026
Avinor har bedt om at inntektene fra start- og passasjeravgiften blir økt med inntil 757 millioner kroner fra 2026 til 2027. Samferdselsdepartementet har forslaget til behandling.
Avinor legger til grunn at det vil være om lag 22,3 millioner avreisende passasjer fra Avinors lufthavner i 2027. Om lag 93,9 prosent av disse passasjerene vil reise til destinasjonen det betales lav flypassasjeravgift for. Dette tilsvarer 20,9 millioner passasjerer.
757 millioner kroner delt på 20,9 millioner passasjerer er om lag lik 36 kroner.
Den lave satsen av flypassasjeravgiften må derfor reduseres med om lag 36 kroner per passasjer for å utligne Avinors behov for 757 millioner kroner i økt start- og passasjeravgift.
Hvor ligger dette arbeidet i departementet, og når kan Stortinget eventuelt forvente å få fremlagt en proposisjon
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvor ligger dette arbeidet i departementet, og når kan Stortinget eventuelt forvente å få fremlagt en proposisjon
Begrunnelse
Regjeringen la våren 2025 på høring et forslag om forbud mot varsling av politikontroll. Etter høringsrunden har saken ligget hos departementet, uten noen signaler om forventet fremdrift i dette arbeidet.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 21.08.2026
Samferdselsdepartementet jobber med oppfølging etter høringen av forslag om forbud mot varsling av trafikkontroller. Når dette arbeidet er ferdigstilt, vil regjeringen ta stilling til videre oppfølging.
Hvor mye er så langt brukt på planlegging, utredninger og regulering av E39 Storehaugen–Førde, herunder arbeid med arealplaner, når planarbeidet ble startet opp, hvor lang tid gikk det fra oppstart av arealplanarbeidet til endelig planvedtak forelå, og hva er Statens vegvesens vurdering av hvor lang tid et nytt arealplanarbeid vil ta dersom oppstart besluttes i dag, samt hvilke kostnader og hvilken forsinkelse i prosjektet et slikt nytt planarbeid forventes å medføre?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvor mye er så langt brukt på planlegging, utredninger og regulering av E39 Storehaugen–Førde, herunder arbeid med arealplaner, når planarbeidet ble startet opp, hvor lang tid gikk det fra oppstart av arealplanarbeidet til endelig planvedtak forelå, og hva er Statens vegvesens vurdering av hvor lang tid et nytt arealplanarbeid vil ta dersom oppstart besluttes i dag, samt hvilke kostnader og hvilken forsinkelse i prosjektet et slikt nytt planarbeid forventes å medføre?
Begrunnelse
Det er foreslått å utrede en ny trase med påfølgende reguleringsplanarbeid for E39 mellom Storehaugen og Førde. Dette kan få betydelige konsekvenser både for kostnader og framdrift. For å kunne vurdere konsekvensene av en slik omlegging er det behov for oversikt over ressursene som allerede er brukt på planlegging og regulering av prosjektet, samt erfaringene fra gjennomført planprosess.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 24.08.2026
Statens vegvesen har brukt om lag 22 mill. kr på arbeidet med reguleringsplan for E39 Storehaugen–Førde. Reguleringen pågikk i perioden 2021–2023, og bygger på en kommunedelplan som ble utarbeidet i perioden 2010–2013. Denne omfattet strekningen fra Storehaugen til Førde, samt vegen videre nordøstover til Moskog. Hele kommunedelplanen hadde en kostnad på om lag 29 mill. kr.
E39 Storehaugen–Førde er, etter gjeldende plan, en 7,7-km lang tunnel, med to relativt korte dagsoner for å knytte seg til eksisterende E39. Statens vegvesen har gjennom arbeid med optimalisering sett at det er mulig å flytte tunnelmunningen i sørvest litt lengre mot nord. Dette vil redusere tunnellengden med nesten 1 km, noe som også reduserer kostnaden med mellom 300–400 mill. kr. I tillegg vil endringen gi reduserte klimagassutslipp og framtidige drift- og vedlikeholdskostnader. Endringen kan også være positiv med hensyn til den lokale miljøbelastningen, da man beholder eksisterende veg med god standard. Dette gjør at man blant annet unngår nærhet til et naturreservat.
Statens vegvesen skal arbeide kontinuerlig med å optimalisere veiprosjektene i porteføljen sin, og «mer for pengene» er ett av hovedmålene i Nasjonal transportplan. Det er viktig å sikre at prosjektene har høyest mulig nytte til lavest mulig kostnad. Når kostnadene øker, enten for den samlede porteføljen eller for enkeltprosjekt, skal det vurderes tiltak for å redusere kostnadene. For dette prosjektet har Statens vegvesen derfor gjennomført en grundig vurdering av mulige innsparinger som ikke i vesentlig grad reduserer måloppnåelsen. For E39 Storehaugen–Førde krever det omregulering.
Statens vegvesen er i oppstartsfasen for omregulering, og vil snarlig varsle oppstart av planarbeidet etter plan- og bygningsloven. Planarbeidet har fått høy prioritet for å sikre rask gjennomføring, og en tar sikte på å være klar med forslag til reguleringsplan i desember 2026. Deretter skal planen legges ut til offentlig ettersyn, før den blir lagt frem for Sunnfjord kommune for sluttbehandling tentativt sommeren 2027. Erfaring fra tilsvarende prosess i andre prosjekt tilsier at en slik omregulering vil ha en kostnad på 2-3 mill. kr. Det forventes ikke forsinkelse av oppstart på prosjektet som følge av omreguleringen. Som følge av kortere tunnel, vil det også byggetiden blir kuttet med fem–seks måneder. Det er likevel viktig å minne om at det er det til enhver tid gjeldende budsjettet som setter rammene for hvilke prosjekter som får bevilgning til å settes i gang.
Kva konkrete tiltak vil statsråden setje i verk for å sikre at Helse Møre og Romsdal får økonomiske rammer som hindrar irreversible kutt i pasienttilbod, beredskap og fagmiljø, og som sikrar innbyggjarane i fylket eit likeverdig spesialisthelsetenestetilbod?
Til Jan Christian Vestre, helse- og omsorgsministeren
Spørsmålet
Kva konkrete tiltak vil statsråden setje i verk for å sikre at Helse Møre og Romsdal får økonomiske rammer som hindrar irreversible kutt i pasienttilbod, beredskap og fagmiljø, og som sikrar innbyggjarane i fylket eit likeverdig spesialisthelsetenestetilbod?
Begrunnelse
Situasjonen i Helse Møre og Romsdal blir no omtalt som så alvorleg at ordførarar og fylkesordføraren åtvarar mot ei økonomisk styrt nedbygging av helsetilbodet i fylket. Dei meiner dei økonomiske rammene har blitt så tronge at ein no vurderer irreversible kutt i pasienttilbod, fagmiljø og beredskap. Samstundes blir det peika på at dette ikkje skuldast ineffektiv drift, men langvarig økonomisk belastning knytt til investeringar, renter, IKT-kostnader og regionale fordelingsmekanismar.
Kommunane i fylket åtvarar og mot at konsekvensane av kutta blir skyvde over på kommunale tenester som allereie er pressa. Redusert kapasitet i spesialisthelsetenesta vil kunne føre til svekka akuttberedskap, større avstand til helsehjelp og utfordringar med rekruttering av fagfolk. Brevet frå kommunane understrekar at innbyggjarane i Møre og Romsdal har krav på eit trygt og likeverdig sjukehustilbod, og ber Helse Midt-Norge og regjeringa gripe inn før skadane blir varige.
Svar fra Jan Christian Vestre · 30.06.2026
Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 3107 og 3216 fra representanten Molvær om den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal HF.
Som det vises til i spørsmålet er det reelle økonomiske utfordringer i Helse Møre og Romsdal HF. Dette følges opp på en konstruktiv måte med vurderinger og tiltak både i helseforetaket og hos deres eier Helse Midt-Norge RHF.
Jeg oppfatter også at Helse Midt-Norge RHF tar på alvor de bekymringer man har i Møre og Romsdal om den interne inntektsfordelingen i regionen og balansen mellom regional og lokal økonomi. Jeg merker meg at det er igangsatt en evaluering av inntektsmodellen i regionen. I styremøte 18. juni fremkommer det videre at Helse Midt-Norge RHF vurderer fortsatt ulike grep for å redusere trykket fra den totale lånebelastningen til helseforetaket.
Det er imidlertid reelle økonomiske utfordringer i helseforetaket, og jeg har merket meg at Helse Møre og Romsdal HF har vedtatt å gå videre med sitt utredningsarbeid knyttet til framtidig struktur for sykehusene, og vurdering av mulige kutt. Dette ble enstemmig vedtatt i styremøtet 17. juni. Det er styrets ansvar å se på ulike tiltak for å tilpasse driften til de tilgjengelige økonomiske ressursene, og det er viktig at tiltakene man setter inn får reell effekt på økonomien. Samtidig har jeg vært tydelig på at det ligger noen krav fra min side til pasienttilbudet i fylket. Jeg har i to foretaksmøter stilt krav om at SNR Kristiansund skal videreutvikles. Det er også uaktuelt å svekke føde- og akutt-tilbudet i Volda. Styret forutsetter at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende lovkrav og rammer, og med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere.
Har Bane Nor vært involvert i anskaffelsen av nye togsett slik at behovet for stasjonstilpasninger med mer har blitt så lavt som mulig?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Har Bane Nor vært involvert i anskaffelsen av nye togsett slik at behovet for stasjonstilpasninger med mer har blitt så lavt som mulig?
Begrunnelse
Viser til svar på spørsmål 2940 og 2954. Statsråden mener spørsmålene er tilnærmet likelydende, men svarer ikke på det viktigste punktet i spørsmål 2940.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 19.06.2026
Ja, Bane NOR har vært involvert i forberedelsen til anskaffelse av nye tog. Det er Norske tog AS som har gjennomført selve anskaffelsene på vegne av staten.
Hvilke kostnader er det forventet å påløpe Bane Nor for å tilpasse verksteder, hensettingsanlegg og vekslingsspor med videre, til de nye togene, hvilke tilpasninger har vært nødvendig, og hvorfor har de vært nødvendige?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvilke kostnader er det forventet å påløpe Bane Nor for å tilpasse verksteder, hensettingsanlegg og vekslingsspor med videre, til de nye togene, hvilke tilpasninger har vært nødvendig, og hvorfor har de vært nødvendige?
Begrunnelse
I forbindelse med innfasingen av nye lokal-, regional-, og fjerntog har Bane Nor hatt ekstrakostnader knyttet til oppgraderinger av stasjonsområder og tilhørende infrastruktur. De nye togsettene skal ikke bare oppholde seg i sporet og på stasjonene.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 15.06.2026
Tilpassing av serviceanlegg som stasjoner, verksteder og togparkering er en nødvendig konsekvens av å kjøpe nye tog. De nye lokal-, region- og fjerntogene er lenger enn flere av de eldre togtypene. I tillegg har nyere tog i motsetning til eldre tog mye av utstyret plassert på taket. Bane NOR må derfor tilpasse flere verksteder, blant annet ved å bygge ut for å kunne håndtere lengre tog og sikre at etablerte verkstedspor har takplattformer m.m. som er nødvendig for å vedlikeholde togene. Videre har det vært behov for tiltak knyttet til togparkering. For stasjoner og togparkering viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 2940 og 2954. Verksteder finansieres i all hovedsak utenom statsbudsjettet, ved at Bane NOR Eiendom tar opp lån i det private kapitalmarkedet. Lånene tilbakebetales gjennom utleie av verkstedkapasitet til operatørene eller vedlikeholdsselskaper.
Hvilke stasjoner har Bane Nor måtte tilpasse de nye togene, hvilke tilpasninger har vært nødvendig, og hva har kostnadene vært for den enkelte stasjon?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvilke stasjoner har Bane Nor måtte tilpasse de nye togene, hvilke tilpasninger har vært nødvendig, og hva har kostnadene vært for den enkelte stasjon?
Begrunnelse
I svar på budsjettspørsmål 76 til RNB 2026 kommer det frem at Bane Nor har hatt ekstrakostnader knyttet til stasjonstilpasninger og annen infrastruktur for de nye togsettene.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 09.06.2026
Jeg viser til nærmest likelydende spørsmål nr 2940 fra representant Lien og gir her et samlet svar på spørsmål nr 2940 og 2954.
For nye lokal-, region- og fjerntog har det i hovedsak vært behov for tilpasning av plattformer på stasjoner, som for eksempel plattformlengder og høyder. Der det har vært behov for større tiltak har også tilpasning til universell utforming inngått i omfanget. Videre har det vært behov for tiltak knyttet til togparkering.
De nye lokaltogene skal primært settes i trafikk på linjene L1 og L2. På disse linjene er det gjort og/eller skal gjøres tilpasninger på stasjonene Røyken, Bondivann, Grorud, Haugenstua, Fjellhamar, Strømmen, Nordstrand, Ljan, Kolbotn og Langhus. I tillegg gjøres det enkelte mindre tilpasninger på andre stasjoner. For de nye regiontogene er det gjort tilpasninger på Slitu, Eidsberg, Heie og Rakkestad stasjoner. Det pågår fortsatt planlegging av stasjonstiltak på fjerntogstrekningene på Bergensbanen, Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Det gjenstår å endelig avklare hvilke stasjoner det skal gjøres tiltak på.
Ved utgangen av 2025 var det påløpt om lag 1,9 mrd. kroner til tilpasning av stasjoner på lokaltoglinjene, 50 mill. kroner på regiontoglinjene og 70 mill. kroner på fjerntoglinjene. Påløpte kostnader for lokal- og regiontog er en kombinasjon av planleggingskostnader for stasjonstiltak og byggekostnader. Påløpte kostnader fjerntog er kun planleggingskostnader.
Hvilke type tilpasninger har vært nødvendig, og har Bane Nor vært involvert i anskaffelsen av nye togsett slik at behovet for stasjonstilpasninger med mer har blitt så lavt som mulig?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvilke type tilpasninger har vært nødvendig, og har Bane Nor vært involvert i anskaffelsen av nye togsett slik at behovet for stasjonstilpasninger med mer har blitt så lavt som mulig?
Begrunnelse
I svar på budsjettspørsmål 76 til RNB 2026 kommer det frem at Bane Nor har hatt ekstrakostnader knyttet til stasjonstilpasninger og annen infrastruktur for de nye togsettene.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 09.06.2026
Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr 2954 om samme sak.
Hvorfor er ikke vedtaket om trasevalget for E39 fra 2014 gjort gjeldende, og hvorfor er ikke Fylkesveg 61 over Hareidlandet omklassifisert i tråd med vedtaket?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvorfor er ikke vedtaket om trasevalget for E39 fra 2014 gjort gjeldende, og hvorfor er ikke Fylkesveg 61 over Hareidlandet omklassifisert i tråd med vedtaket?
Begrunnelse
Allerede i 2014 ble det vedtatt i Stortinget at den nye traseen for E39 skal gå over Hareidlandet (F61), og det planlegges fjordkryssing over Sulafjorden i framtida. (Hareid Fastlandsamband).
E39 er mer enn fjordkryssinger. Det er mye vei i mellom og det er mange reguleringer som må på plass før vi i framtida kan ha en fergefri strekning. Det er også eksisterende fergesamband. Det er en vesentlig forskjell for kommunene som skal gjøre sin del av arbeidet, om reguleringa skjer rundt og inntil en fylkesveg eller en riksveg/europaveg med reguleringsansvar i staten.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 05.06.2026
Samferdselsdepartementet besluttet i 2014 føringer etter konseptvalgutredning for E39 Skei–Ålesund. Det ble lagt til grunn at videre planlegging av strekninga Volda–Ålesund skulle ta utgangspunkt i konseptet Hafast, med ombygging over Ulstein/Hareid/Sula benevnt VÅ-K3 i konseptvalgutredningen. Beslutningen legger føringer for den videre planleggingen på E39 Volda–Ålesund. Statens vegvesen har gjennomført forprosjekt for kryssing av Sulafjorden og Vartdalsfjorden. Kommunedelplanen for strekningen Furene–Vegsund er ikke igangsatt.
Statens vegvesen skal tilpasse sin planleggingsaktivitet til den til enhver tid gjeldende innfasing av Nasjonal transportplan, slik at det ikke brukes unødig mye ressurser på planlegging sett opp mot hva det er rom for å gjennomføre av tiltak. I denne tilpasningen har planporteføljen i sin helhet prioritet foran utviklingsporteføljen og tiltak utenfor Nasjonal transportplan. Omklassifisering gjennomføres først når ny riksvei er ferdigbygd.
Hvilke bruer, fordelt etter fylke, vil bli omfattet dersom komiteens innstilling til Dokument 8:246 S (2025-2026), Innst. 313 S (2025-2026) vedtas?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvilke bruer, fordelt etter fylke, vil bli omfattet dersom komiteens innstilling til Dokument 8:246 S (2025-2026), Innst. 313 S (2025-2026) vedtas?
Begrunnelse
Jeg viser til komiteens innstilling til Dokument 8:246 S (2025-2026), Innst. 313 S (2025-2026). Det er mange bruer som vil bli omfattet dersom innstillingen vedtas. Jeg ønsker en uttømmende oversikt over disse, fordelt etter fylke.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 28.05.2026
Representantforslag Dokument 8:246 S (2025–2026) om statlig ansvar for statlig bygde bruer og Innst. 313 S (2025–2026) ble debattert i Stortinget 26. mai, og det er forventet votering 28. mai.
Representantforslaget kan tolkes på flere måter.
Hvis forslaget skal forstås som begrenset til kommunale veier og fylkesveier som krysser riksvei og jernbane og at bruer som krysser annen statlig infrastruktur ikke er omfattet snakker vi om 895 bruer fordelt på følgende vis:
I Statens vegvesens system for registrering og oppfølging av bruer (Brutus) er det per 21. mai 2026 registrert følgende bruer som krysser riksvei:
• 251 kommunale bruer som krysser riksvei
• 221 fylkeskommunale bruer som krysser riksvei
Bane NOR SF har oppgitt følgende antall bruer som krysser jernbane:
• 198 kommunale bruer som krysser jernbane
• 225 fylkeskommunale bruer som krysser jernbane
Bane NOR og Statens vegvesen melder om at det må tas forbehold om mindre avvik. Oppdatering og kvalitetssikring av brudata er et kontinuerlig arbeid. Enkelte bruer krysser både riksvei og jernbane. Noen bruer vil derfor framgå i både oversikt over bruer som krysser riksvei og bruer som krysser jernbane.
Tallene over inkluderer bruer som krysser riksvei eller jernbane uavhengig om det er stat, fylkeskommune eller kommune som har bygd bruene. Det er i registrene ikke mulig å skille ut de bruene som er bygd av staten.
Hvis man skal ta utgangspunkt i «staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygd, selv om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen» finnes det ikke en eksakt oversikt i dag. Selv om det ikke finnes en eksakt oversikt over bruer som er bygget av staten og senere overført til fylkeskommuner og kommuner, antar Statens vegvesen at det er rundt 5 500 bruer som er overført til fylkeskommuner eller kommuner i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 eller ved andre vegutbygginger der overgangsbruene er bygget i forbindelse med riksveiutbygging. I tillegg kommer bruer bygget som en del av jernbaneprosjekter.
Nedenfor er tabeller som viser bruer på kommunale vei og fylkesvei som krysser riksvei og jernbane, uavhengig av hvem som har bygd bruene.
Tabell 1: Bruer på fylkesvei som krysser riksvei
Bru Fylke
Åmfoss II Agder
Verpet Agder
Spedalen Agder
Ramleth Agder
Stemåsen Agder
Rannekleiv Agder
Kvienga Agder
Gåsedalen Agder
Risdal Agder
Longum Agder
Strutsedalen GS-bru Agder
Strandgata Vestre GS-undergang Agder
Vollevatn GS-undergang Agder
Ålefjærvegen Agder
Hald Agder
Udland Agder
Øvre Strømme GS-undergang Agder
Lovisenlund GS-undergang Agder
Bjørndalssletta GS-undergang Agder
Kloppa II Akershus
Knattenkrysset Akershus
Bleikervegen Akershus
Høvik (o/E18) Akershus
Drengsrud Akershus
Liahagen Akershus
Lerskallen Akershus
Fjellbo Akershus
Gran Akershus
Ile Akershus
Haug Akershus
Langeland Akershus
Kverndalen Akershus
Norheim gangkulvert Akershus
Korsegården Akershus
Korsegården gangbru Akershus
Brannvaktveien Akershus
Olaløkka Nord Akershus
Sonsveien bru Akershus
Søndre Tverrveg Akershus
Måna gangbru Akershus
Slettmoen bru Akershus
Kristenstudalen Akershus
Lie Akershus
Fjelberg bru Akershus
Lauten bru Akershus
Borgenbrua Akershus
Dal vestg. Akershus
Dal østg. Akershus
Østsidevegen bru Akershus
Tømte bru Akershus
Minne bru Akershus
Fredheim bru Akershus
Kirkerudholma Akershus
Langset overgangsbru Akershus
Hovland Bru Akershus
Frøystad Bru Akershus
Svartberget Akershus
Tangenmoen Akershus
Kalvsjø O/Nsb Akershus
Berge Akershus
Ål I Buskerud
Ål II Buskerud
Nesbyen Buskerud
Gol Buskerud
Veien Buskerud
Gundesølina bru Buskerud
Unnelsrudlina Buskerud
Damtjern Buskerud
Frydenhaug Buskerud
Kongsvinger hengebru Innlandet
Lunden bru Innlandet
Skaftet bru Innlandet
Arnkvern bru o/E6 Innlandet
Nydal Bru O/E6 Innlandet
Stor-Deglum o/E6 Innlandet
Snekkersvea Innlandet
Brynsåsen bru Innlandet
Klevfoss bru Innlandet
Torpseter bru Innlandet
Moen bru Innlandet
Morønningen bru Innlandet
Kolostuen bru sørg. Innlandet
Skogsrud Innlandet
Skavabakken Innlandet
Kolostuen nordg. Innlandet
Leikvang bru Innlandet
Fulu bru Innlandet
Slomarka bru Innlandet
Strandlykkja bru Innlandet
Løkkebakkbrua Innlandet
Hovelstua Innlandet
Sangheim Innlandet
Præstvegen Innlandet
Tande Innlandet
Uthus bru Innlandet
Grindalsmoen g-sbru Innlandet
Ommangsvollen overgangsbru Innlandet
Fuglset overgangsbru Innlandet
Budorvegen overgangsbru Innlandet
Rømma overgangsbru Innlandet
Årsrudhagan overgangsbru Innlandet
Kroksti overgangsbru Innlandet
Skulhusodden Innlandet
Vingnes Bru Innlandet
Nesset Innlandet
Travbana Innlandet
Nordhove Innlandet
Strandgata Innlandet
Kallerud Innlandet
Nordsveen Innlandet
Åklevold Innlandet
Roksvoll Innlandet
Karsrudskogen Innlandet
Bergsland Innlandet
Kallerud gs-bru Innlandet
Holmen Innlandet
Tingberg Innlandet
Morstad Innlandet
Haugsbakken Innlandet
Meierivegen Innlandet
Skurdal Innlandet
Lomoen Innlandet
Haugastugu Innlandet
Åse Møre og Romsdal
Underg. v/Årørundkjøring Møre og Romsdal
Borgund Møre og Romsdal
Blindheim Møre og Romsdal
Nørvevika Møre og Romsdal
Undergang Furene Møre og Romsdal
Straumen Overgangsbr Nordland
Korgen Kulvert Nordland
Røkland Kulvert Nordland
Norheim III Rogaland
Fridtjof Nansen Rogaland
Haugåsvegen Rogaland
Forusbeen Rogaland
Løwenstrasse Rogaland
Somamyra Rogaland
Susort Rogaland
Bergje Rogaland
Ertenstein III Rogaland
Eskelandsveien Rogaland
Årsvollveien Rogaland
Asheimveien Rogaland
Leiteveien Rogaland
Somamyra sør Rogaland
Vassbotnen Rogaland
Solheim Rogaland
Svanholmen II Rogaland
Hannasdalsgata Rogaland
Byhaugen innvendig 1 Rogaland
Byhaugen innvendig 2 Rogaland
Alvestadkroken II Rogaland
Sandvedhagen Rogaland
Hungern Bru Over EV8 Troms
Kanebogen ug Troms
Prestteigen Trøndelag
Reppebrua Trøndelag
Leistad O/E6 Trøndelag
Nardo Vestre Trøndelag
Nardo Østre Trøndelag
Moholtbrua Trøndelag
Buvikbrua Trøndelag
Stugardsbrua o/E39 Trøndelag
Børsabrua Trøndelag
Brubakktunnelen nordgående Trøndelag
Stugardsbrua Gang/Sykkelveibru Trøndelag
Stokkhaugbrua Trøndelag
Hårstadbrua Trøndelag
Røddevegsbrua Trøndelag
Flottenbrua Trøndelag
Fleskhus Fv.O/E6/Jer Trøndelag
Holtedal Fv.O/E6 Trøndelag
Havnevegen O/E6 Trøndelag
Hegle Fv.O/E6 Trøndelag
Branes Fv.O/E6 Trøndelag
Vistbrua over E6 Trøndelag
Kvithammarbrua Trøndelag
Tildrabrua o/E6 Trøndelag
Grøndalsvegen bru Trøndelag
Sande Bru O/Jernbane Vestfold
Aulerød Vestfold
Hesby Vestfold
Åmot Østre Vestfold
Sørby Vestfold
Gjennestad Vestfold
Vålevegen Vestfold
Skinnmo Vestfold
Ringdalskogen Vestfold
Tveiten overgangsbru Vestfold
Hørdalsveien overgangsbru Vestfold
Nye Hotvedtveien overgangsbru Vestfold
Sandefjord innfartsbru Vestfold
Laskenbakken overgangsbru Vestfold
Kristianborg Vestland
Nyborg Vestland
Tennebekken I Vestland
Søråskrysset II Vestland
Liland II Vestland
Stamskaret II Vestland
Åsavegen Ia Vestland
Hesthaugvegen I Vestland
Solheims Kulvert Vestland
Kleivedammen I Vestland
Leikevoll Østfold
Grimsøyveien Østfold
Årvoldkrysset Østfold
Sollikrysset Østfold
Åsgårdkrysset Østfold
Trollbærtjern Østfold
Åsgård gangbru Østfold
Langkas Østfold
Mollebrua Østfold
Skjelinvegen bru Østfold
Sundløkkavegen bru Østfold
Morenen bru Østfold
Krossbybrua Østfold
Langebrekkebrua (o/E18) Østfold
Kjølenbrua Østfold
Sletta bru Østfold
Norgesporten Østfold
Tabell 2: Bruer på kommunal vei som krysser riksvei
Bru Fylke Kommune
Heidalen Agder Arendal
Berge Agder Grimstad
Bieheia Agder Grimstad
Biejordet Agder Grimstad
Egsvegbrua Agder Kristiansand
Vigeland Øvre Agder Lindesnes
Fidjebakken Agder Kristiansand
Haumyrheia Agder Kristiansand
Dalene G/S-bru Agder Kristiansand
Enkesete GS-undergang Agder Kristiansand
Hannevika øst Agder Kristiansand
Møller gangbru Akershus Lørenskog
Haraldvegen Akershus Lørenskog
Gyssestad Akershus Bærum
Øvre Måsan Akershus Asker
Nes Vestre Akershus Asker
Gotland gangbru Akershus Ullensaker
Reistadjordet Akershus Asker
Undelstad gangbru Akershus Asker
Røykenveien gangbru Akershus Asker
Putten gangbru Akershus Oslo
Kvestad Akershus Ås
Vollsveien gangbru Akershus Bærum
Revjatoppbrua Akershus Ås
Lørdagsrud gangbru Akershus Lørenskog
Gjølstadbrua Akershus Vestby
Rødshagebrua Akershus Vestby
Sjøholmen II Akershus Bærum
Atrium gangbru Akershus Bærum
Trosterud Akershus Ås
Lund bru Akershus Ullensaker
Setre bru Akershus Eidsvoll
Mailand gangbru Akershus Lørenskog
Thurmannskogen gangbru Akershus Lørenskog
Kirkerudholma gangbru Akershus Bærum
Vinsnes bru Akershus Lillestrøm
Katrineåsen Akershus Asker
Hekleberg Akershus Asker
Braaset Akershus Asker
Vågård Buskerud Ringerike
Hagen Buskerud Ål
Gamle Mjøndalen Buskerud Drammen
Grøstad Buskerud Lier
Heiatoppen Buskerud Lier
Badevegen Buskerud Modum
Bruusgaardsveg Buskerud Lier
Sporpind Buskerud Modum
Hallingstad Buskerud Hol
Nedberg Buskerud Drammen
Skistad Buskerud Drammen
Christian IV Buskerud Øvre Eiker
Bangeløkka GS-bru Buskerud Drammen
Jungerveien Buskerud Øvre Eiker
Øyo Buskerud Hol
Rasta g-sbru Innlandet Kongsvinger
Gaarder g-sbru Innlandet Eleverum
Stasjonsbrua Innlandet Åmot
Granlund Innlandet Åmot
Dal Innlandet Eidskog
Bakketun bru Innlandet Eidskog
Galgeberget bru Innlandet Elverum
Hestnes gangbru Innlandet Stange
Tunstad bru Innlandet Stange
Kremmerodden Innlandet Gjøvik
Hovemovegen Innlandet Lillehammer
Mustad Gangbru Innlandet Gjøvik
Nyvegen Innlandet Gjøvik
Nybrua Innlandet Gjøvik
Lyngasæter Innlandet Gran
Åkeshjellovergangen Møre og Romsdal Rauma
Nørvegata gangbru Møre og Romsdal Ålesund
Gåseidnes Møre og Romsdal Ålesund
Myrlandsvegen Møre og Romsdal Ålesund
Brusdalen GS-bru Møre og Romsdal Ålesund
Eidsbrua Møre og Romsdal Sula
Skulebrua Møre og Romsdal Vestnes
Ysteneset gangbru Møre og Romsdal Ålesund
Melkvikbrua Møre og Romsdal Kristiansund
Botn Kulvert Nordland Saltdal
Saksenvik Overgangsb Nordland Saltdal
Breivika betongkulvert Nordland Hemnes
Kulstad Gang/sykkelbru Nordland Vefsn
Varpen bru Nordland Hemnes
Støverbakken gangbru Nordland Bodø
Leknes kulvert Nordland Vestvågøy
Stormyra bru Nordland Bodø
Kulvert Thallekrysset, Sandhorngt. Nordland Bodø
Hunstadsenteret GS-kulvert Nordland Bodø
Nonshaugen G/S Bru Nordland Vågaan
Slemdalsveien Oslo Oslo
Bekkelaget gangbru Oslo Oslo
Brobekkveien Oslo Oslo
Grenseveien Oslo Oslo
Erich Mogensøns vei Oslo Oslo
Gaustad gangbru Oslo Oslo
Mastemyr gangbru Oslo Oslo
Alnabruveien gangbru Oslo Oslo
Ytre Ringvei Oslo Oslo
Tvetenveien bru ved Teisen Oslo Oslo
Jorines vei gangbru Oslo Oslo
Stovnerbakken Oslo Oslo
Dronning Mauds gate Oslo Oslo
Breivollveien Oslo Oslo
Grorudveien Oslo Oslo
Røssedal gangbru Oslo Oslo
Ulvenveien Oslo Oslo
Plogveien Oslo Oslo
Jernkroken Oslo Oslo
Karihaugveien Oslo Oslo
Søren Bulls vei Oslo Oslo
Furuset gangbru Oslo Oslo
Jerikoveien Oslo Oslo
Edv. Munchs vei Oslo Oslo
Stovnerveien Oslo Oslo
Raschs vei gangbru Oslo Oslo
Lambertseterveien Oslo Oslo
Karihaugen gangbru Oslo Oslo
Sandstuveien Oslo Oslo
Holmenveien Oslo Oslo
Møllergata Oslo Oslo
Ensjøveien gangkulvert Oslo Oslo
Alvheimveien gangbru Oslo Oslo
Alfaset gangkulvert vest Oslo Oslo
Valle bru Oslo Oslo
Valle gangkulvert (eier?) Oslo Oslo
Trygve Lies bru Oslo Oslo
Dr. Blancas v gangkulvert Oslo Oslo
Ris gangkulvert Oslo Oslo
Gamlingen Rogaland Stavanger
Sørmarkvegen Rogaland Tysvær
Frakkagjerde II Rogaland Tysvær
Jåttå III Rogaland Stavanger
Sandgådå Rogaland Stavanger
Auglend Rogaland Stavanger
Stokkaveg Rogaland Sandnes
Snauhammer Rogaland Tysvær
Folkvordvegen Rogaland Sandnes
Kolbeinshaugen Rogaland Sandnes
Storesundgaten Rogaland Haugesund
Haugland II Rogaland Lund
Kvadratkrysset II Rogaland Sandnes
Myrland II Rogaland Sandnes
Sørmarkvegen nord Rogaland Stavanger
Lensmannbrua Rogaland Sola
Sanne Rogaland Sola
Kristensberget Rogaland Sola
Eikeberget Rogaland Sola
Moseid Rogaland Sola
Blankenberg Rogaland Sola
Myrveien Rogaland Stavanger
Brunnadalen Rogaland Sandnes
Tobiasholen Rogaland Sandnes
Storeholen Rogaland Stavanger
Vågshagen Rogaland Vindafjord
Aksdal g/s-bru Rogaland Tysvær
Merde G/S Telemark Notodden
Bråtevann Overgangsb Telemark Kragerø
Kirkegata Telemark Notodden
Kubru II Telemark Skien
Felleskjøpet Gangbru Telemark Midt-Telemark
Brunkeberg Telemark Kviteseid
Prestealleen II Telemark Porsgrunn
Tråholt Telemark Porsgrunn
Mule Bru Telemark Porsgrunn
Linnåesgate GS Bru Telemark Porsgrunn
Bygdar GS Telemark Seljord
Anders Bårdsveg bru Telemark Porsgrunn
Strupa GS bru Telemark Notodden
Klosterskogen GS bru Telemark Skien
Sørvik Nordre Overgangsbru Troms Harstad
Langnes Troms Harstad
Dramsvegen Bru Troms Tromsø
Brandvoll O / E6 Troms Bardu
Skolevegen Troms Harstad
Veslefrikkvegen bru Troms Tromsø
Grønnåsen II G/S-Bru Troms Tromsø
Setervang Bru Over E Troms Balsfjord
Svingen Bru O. Rv83 Troms Harstad
Stauran Bru O. EV10 Troms Tjeldsund
Rømesbakken Trøndelag Orkland
Presthusvegbrua Trøndelag Trondheim
Peder Myhres veg Trøndelag Trondheim
Reppebrua over E6 Trøndelag Trondheim
Vuluvegen O/E6 Trøndelag Malvik
Sveberg O/E6 Trøndelag Malvik
Granåsvegbrua Trøndelag Trondheim
Tungabrua Trøndelag Trondheim
Drågåsetbrua (Bjørset bru over E6) Trøndelag Midtre-Gauldal
Øysandbrua Trøndelag Melhus
Gildheimbrua Trøndelag Trondheim
Gildheimkrysset g/s-vegkulvert Trøndelag Trondheim
Tverrforbindelsen - Trondheim sentralsta Trøndelag Trondheim
Gangåsbrua Overg.bru o/E39 Stokkhaugen Trøndelag Orkland
Sandbakkbrua Trøndelag Trondheim
Tillerringbrua Trøndelag Trondheim
Kåsbrua Trøndelag Oppdal
Renden Kv.O/E6 Trøndelag Levanger
Rostabrua Trøndelag Grong
Rørbrua Trøndelag Inderøy
Østbybrua Trøndelag Steinkjer
Verdal S. g/s-bru o/E6 Trøndelag Verdal
Vikanbrua Trøndelag Stjørdal
Kvislabakkbrua Trøndelag Stjørdal
GS-Bru Melhuskrysset Trøndelag Melhus
Ramnesvegen Vestfold Tønsberg
Steinsnes Vestfold Horten
Rørestrand Vestfold Horten
Bringaker Vestfold Holmestrand
Råen bru Vestfold Horten
Kleivervegen bru Vestfold Larvik
Hemsgata overgangsbru Vestfold Sandefjord
Mundal II Vestland Alver
Nordahl Griegsveg Vestland Bergen
Flyna Vestland Bergen
Gommershaugen Vestland Bergen
Teineviksbrua Vestland Bjørnafjorden
Kolskogbrua Vestland Bjørnafjorden
Drotningsvik III Vestland Bergen
Seimsbrui Vestland Voss
Haugland I Vestland Bjørnafjorden
Lekven II Vestland Bjørnafjorden
Takvam Vestland Bergen
Straume II Vestland Øygarden
Kalvdalsleitet Vestland Kalvdalsleitet
Sveiarvegen Vestland Bergen
Stallkleiva Vestland Bergen
Siljustøl Vestland Bergen
Amalie Skramsvei II Vestland Bergen
Bjørndalsvegen Vestland Alver
Rasdalsvegen Vestland Voss
Gamlehaugen Vestland Bergen
Heiane I Vestland Bergen
Trollavatn Vestland Sveio
Hjelten Vestland Alver
Øvre Stedjeveg Vestland Sogndal
Skogly G/S-bru Vestland Sogndal
Apalset I Vestland Gloppen
Huggenes Østfold Moss
Myreng Østfold Råde
Sundby Østfold Råde
Grålum Østfold Sarpsborg
Yven Østfold Sarpsborg
Bryggeriveien (Fredrikstad) Østfold Fredrikstad
Glemmengata Østfold Fredrikstad
Myragata gangbru Østfold Fredrikstad
Bjerke Østfold Indre Østfold
Katralveien bru Østfold Indre Østfold
Moen bru Østfold Indre Østfold
Årumfjellet gangbru Østfold Fredrikstad
Hærslettbrua Østfold Indre Østfold
Ørje sag Østfold Marker
Tabell 3: Bruer på fylkesvei som krysser jernbane
Bru Fylke
OG FV 405 VED KVARSTEIN Agder
OG FV 66 ERKLEIVVEGEN, GRASLIA Agder
OG FOR GÅRDSVEG Agder
OG GÅRDSVEG OGGEVATN Agder
Overgang 2, Arendal st Agder
Overgang 1, Arendal st Agder
Overgang Riksv.42 Ev Agder
Overgang, Rise Agder
Overgang, Blakstad Agder
Overgang, Blakstad Agder
OG VED FLATEN Agder
OG VED SELÅSVATN Agder
OG FOR BYGDEVEI Agder
OG BYGDEVEI VED BJOR Agder
OG BYGDEVEI, VED GRY Agder
OG FOR HOVEDVEI Agder
OG VEI OVER TUNNELPO Agder
Overgangsbru riksvei ved Smørbekk Akershus
Overgangsbru Sonsveien Akershus
Overgangsbru Osloveien Akershus
Overgangsbru Vestbyveien Akershus
Overgangsbru Slørstad Akershus
Overgangsbru Ustvedt Akershus
OG Grini (Hyggenveien) Akershus
OG Røyklen st. FV10 Akershus
Overgangsbru herreds Akershus
Veibru Heggedal stasjon Akershus
Gangbru Ekornrud bru Akershus
Overgangsbru Ekornrud bru Akershus
Og. Mastemyrveien Akershus
LENKEN bru.Asker se Akershus
OG Blommenholm st. FV 159 Akershus
Overgangsbru bygdeve Akershus
Veibru Rælingen Akershus
Overgangsbru riksvei Akershus
Og. for Rolf Olsensv Akershus
Overgangsbru fylkesv Akershus
Overgangsbru Funnefo Akershus
Overgangsbru komm. v Akershus
Overgangsbru v/Lunn Akershus
Overgangsbru herreds Akershus
OG gml Dramensveien v/Stabekk Akershus
Og. Kverndalen Akershus
Melvold Bru Akershus
Overgangsbru fylkesv Akershus
Nordbyveien Bru/02-2000 Akershus
OG ASKER ST. RØYKENV Akershus
Overgangsbru Strømmen, Bråte Akershus
Overgangsbru herreds Akershus
Og. Trondheimsveg Akershus
Og, Sagmoveien Akershus
Og. Nygårdsveien Akershus
Og. for FV ved Haug Akershus
Overgangsbru fylkesv Akershus
Og. bru Rv. 176 Akershus
Og. Gml Trondheimsv Akershus
OG. Høvik FV 608, Ny? Akershus
OG Granfoss bru, Vollsveien Akershus
Og. Olaløkka Akershus
OG RIKSVEI 8.KONGSBE Buskerud
OG UNELSRUDLINA Buskerud
OG GUNDESØLINA Buskerud
OG FRYDENHAUG Buskerud
OG SKARRAGT. FV. VES Buskerud
OG FOTGJ. u/KONNERUD Buskerud
OG Riksvei 8. Grettefoss Buskerud
OG RV.287. TOPPEN ÅM Buskerud
OG VED KATFOSS Buskerud
OG KROKA RV.35.VIKER Buskerud
OG HERREDSVEG. VIUL Buskerud
Og. ved Velta i Flå. Buskerud
Liodden Buskerud
Svenkerud Buskerud
Og. Fv.til Strømsodd Buskerud
Overgangsbru Jerntje Innlandet
Overgangsbru fylkesv Innlandet
Overgangsbru Kongsvi Innlandet
Overgangsbru fylkesv Innlandet
Overgangsbru v/Grini Innlandet
Kommunevei ved Jaren Innlandet
Overgangsbru ved Li Innlandet
Overgangsbru for Rik Innlandet
Overgangsbru fylkesv Innlandet
Overg.bru Kirkenær Innlandet
Overgangsbru fylkesv Innlandet
Overgangsbru v/Støa Innlandet
Overgangsbru for Fv. Innlandet
Overgangsbru riksvei Innlandet
Overgangsbru riksvei Innlandet
Overgangsbru fylkesv Innlandet
Overgangsbru riksvei Innlandet
Overgangsbru riksvei Innlandet
Overgangsbru fylkesv Innlandet
Overgangsbru riksvei Innlandet
Vegbru fylkesvei Innlandet
Overgangsbru fylkesveg Innlandet
Vegbru, Gammle E6 Innlandet
Overgangsbru fylkesv Innlandet
Overgangsbru fylkesv Innlandet
Rena st. vegbru. Fylket Innlandet
Overgangsbru riksvei Innlandet
Veibru, Hafjell Innlandet
NY Øyer bru Fv 319 Innlandet
veibru, Fv. v/Fåv Innlandet
Overgangsbru Innlandet
Overgangsbru Innlandet
Overgangsbru Innlandet
Bjørånes.Fylkesveg Innlandet
Km285,85 Innlandet
Overgangsbru Innlandet
Overgangsbru Innlandet
B53 Stasjonsstranda veibru Innlandet
Overgangsbru fylkesveg Innlandet
Overgangsbru Møre og Romsdal
Overgangsbru Møre og Romsdal
Overgangsbru Tosenv. Nordland
Overg.bru Baustein Nordland
OB- rv.17 Nyland Nordland
FV 78 Nordland
OB-Nordås Nordland
OB-Elsfjord Nordland
A/S Norsk Jernverk 2 Nordland
Skonseng Nordland
Grønnfjelldal Nordland
BRU- 634,267 Røkland st. Nordland
BRU- 644,194 Medby Nordland
BRU- 646,52 Nerauran Nordland
BRU-727,486 Nordstrandvn. Nordland
BRU- 671,567 Hjemgam Nordland
OG EGERSUND ST Rogaland
OG EGERSUND NYE STAS Rogaland
OG FV 44 HELLVIK Rogaland
OG FV 44 SIREVÅG Rogaland
OG UALAND Rogaland
OG EIAVEIEN Rogaland
OG FV 44, VARDEN Rogaland
OG FUGLESTADVEG BRUSAND Rogaland
OG FYLKESVEI VED ODL Rogaland
OG FYLKESVEI 504 BUEVEGEN Rogaland
OG LERBREKKVEGEN KALVERUL Rogaland
OG BYGDEVEI HOGNESTA Rogaland
OG FOR FV. ORSTAD Rogaland
OG RIKSV. OVER SIDES Rogaland
OG VED ORSTAD Rogaland
OG RIKSVEI SOMANES Rogaland
OG FOR FV3374 VED BRØ Telemark
OG FOR FV3374 VED HEL Telemark
OG FOR RV38 VED KÅSE Telemark
OG FV 2 ULLINVEGEN Telemark
OG RV.356/01B v/BÅNN Telemark
OG SIDESPOR NORSK H Telemark
OG ADJUNKT ARENTZGT. Telemark
OG FYLKESVEI H44 Telemark
OG RIKSVEG 359. SVEN Telemark
OG FYLKESVEI TJØNNÅS Telemark
Riksvei 30 Trøndelag
Bru for RV 30 Trøndelag
Overg.bru Gilset Trøndelag
Km508,397 Trøndelag
Haga bru Trøndelag
Ny Gulfoss bru Trøndelag
Gulfoss tunnel Trøndelag
Skjerdingstad Trøndelag
Melhus gamle E6 Trøndelag
Bjørndalsbrua Trøndelag
Overgangsbru Jørgenvegen Trøndelag
Bjørnøy bru Stjørdal Trøndelag
Hegra - FV27 Trøndelag
Fylkesvei 91 Trøndelag
Alstad Trøndelag
Åsen st. Trøndelag
Tuv bru Trøndelag
Korsbakken Trøndelag
Nossum Trøndelag
Halsan Trøndelag
Brusve Trøndelag
Himmelbrua Trøndelag
Rindsem Trøndelag
Graven Trøndelag
Verdalsøra Trøndelag
Fleskhus Trøndelag
Mære bru Trøndelag
Vist Trøndelag
Sannanbrua Trøndelag
Våttabakken Trøndelag
Km126,635 Trøndelag
Sandøla bru Trøndelag
Overgangsbru Trøndelag
Søberg, overgangsbru Trøndelag
Gråbrekk Trøndelag
Stjørdalsbrua Trøndelag
OG KIIL. RIKSVEI 303 Vestfold
OG KIIL. KOMM.VEI Vestfold
OG RV. 303 VED LAUVE Vestfold
OG FRAM FV. Z 270 Vestfold
OG KIHLE. FYLKESVEI Vestfold
OG TOKERØD gangvei Vestfold
OG TOKERØD Vestfold
OG NYLINNA bru, H.sp Vestfold
OG NYLINNA bru, V.sp Vestfold
OG TØMMERÅS bru-V.sp Vestfold
OG TØMMERÅS bru-H.sp Vestfold
OG GUTUGATA Vestfold
OG BERGSENGA Vestfold
OG STEINMALVEIEN Vestfold
FV-bru Vestfold
Fv-bru Vestfold
Og. Espeland viadukt Rv 587 Hardangervegen Vestland
Vaksdal stasjon Vestland
Dale sentrum Vestland
Ygre Vestland
Skiple Vestland
Vestre Kvålsåsportal Vestland
km136,92 Østfold
km140,31 Østfold
km129,86 Østfold
Bru herredsvei Flate Østfold
Overgangsbru fylkesv Østfold
Overgangsbru herreds Østfold
km106,35 Østfold
km101,05 Østfold
km108,99 Østfold
km82,127 Østfold
km105,16 Østfold
km108,41 Østfold
Tabell 4: Bruer på kommunal vei som krysser jernbane
Bru Fylke Kommune
OG SAGEBAKKEN, STRAI Agder Kristiansand
OG Åsveien Vennesla Agder Vennesla
OG SKOLEVEGEN Agder Vennesla
OG GRANLIVEGEN VED MÅNEGLYTT Agder Vennesla
Overgang, vei til Nedre Messel Agder Froland
OG BLAKSTAD Agder Froland
OG HURVENES Agder Froland
OG VED HEREFOSS STAS Agder Birkenes
OG BYGDEVEI VED DALA Agder Vegårshei
OG FOR BYGDEVEI Agder Gjerstad
Overgangsbru Gjølstad Akershus Vestby
Overgangsbru Rødshagen Akershus Vestby
Overgangsbru Tveter Akershus Vestby
OG Grini.(Poverud) Akershus Asker
Overgangsbru herreds Akershus Nordre Follo
Overgangsbru med tra Akershus Nordre Follo
Overgangsbru sykkelv Akershus Nordre Follo
Overgangsbru fylkesv Akershus Nordre Follo
Overgangsbru gårdsve Akershus Nordre Follo
OG Bondivann Akershus Asker
Overgangsbru Lihesth Akershus Nordre Follo
Overgangsbru Rosenho Akershus Nordre Follo
G/S Slependen K81 Akershus Bærum
OG.bru Jong K75 Akershus Bærum
Isakveien Akershus Lillestrøm
Og. for vei Åråsen Akershus Lillestrøm
Overgangsbru Husmo Akershus Nes
Overgangsbru v/Grind Akershus Lunner
OG Trapp Strand Akershus Bærum
Overg. bru Nordahl Griegsvei Akershus Lørenskog
Gangvegbru nr. 2 Sagdalen Akershus Lillestrøm
Overgang Engerveien Akershus Lillestrøm
OG MARSTRANDERVEIEN Akershus Bærum
Overgangsbru herreds Akershus Eidsvoll
Vegbru o.tunnelporta Akershus Asker
Overgang Farseggen Akershus Lillestrøm
OG Brualand Akershus Asker
OG Gomsrud Buskerud Kongsberg
OG GRIEGSGT SANDSVÆR Buskerud Kongsberg
OG HOVSBAKKEN.KONGSB Buskerud Kongsberg
OG BERGSBAKKEN.KONGS Buskerud Kongsberg
OG BYGDEVEI. KREKLIN Buskerud Øvre Eiker
OG FJELLSBYEN Buskerud Drammen
OG. AUSTAD F.V.22 Buskerud Drammen
OG KONNERUDGATA FV. Buskerud Drammen
OG FOTGJ.. KONNERUDG Buskerud Drammen
OG SUNDHAUGEN Buskerud Drammen
OG GÅRDSVEG. PUKERUD Buskerud Drammen
OG LIERSTRANDA.BRAKE Buskerud Lier
OG LIERSTRANDA.BRAKE Buskerud Lier
OG RV. 283. MJØNDALE Buskerud Drammen
OG E76. LOEBRUA Buskerud Øvre Eiker
OG GEITHUS ST. FYLKE Buskerud Modum
OG BYGDEVEI. GEITHUS Buskerud Modum
OG RV.35. VIKERSUND Buskerud Modum
OG TOLPINRUD. RINGVE Buskerud Ringerike
Og . ved Ringen. Fv Buskerud Ringerike
OG bygdevei ved Nikk Buskerud Ringerike
Og. ved tunnel ved B Buskerud Nesbyen
Og.over Nesbyen stas Buskerud Nesbyen
Ål Buskerud Ål
Og.for veg til Nes k Buskerud Ål
Øyo gangbru Buskerud Hol
Overgangsbru v/ Sand Innlandet Gran
Overgangsbru for går Innlandet Gran
Overgangsbru v/ Pell Innlandet Grue
Overgangsbru privatv Innlandet Grue
Overgangsbru fylkesv Innlandet Stange
Overgangsbru fylkesv Innlandet Stange
Overgangsbru Stange kommune Innlandet Stange
Vegbru,Hamar kommune. Innlandet Hamar
Overgangsbru privatv. v/Hamar Kornsilo Innlandet Hamar
Overgangsbru gående Moelv Innlandet Ringsaker
Overgangsbru, Løkkeg Innlandet Lillehammer
Rena st.Gang og sykkelbru.Fylket Innlandet Åmot
Granlund ,Rena Innlandet Åmot
Overgangsbru Nyhusom Innlandet Sel
Overgangsbru Riise Innlandet Lesja
Espernbru Innlandet Hamar
Rv.3 ved Vik Innlandet Åmot
Overgangsbru Møre og Romsdal Rauma
Overgangsbru Møre og Romsdal Rauma
km.377Overg.bru Laksforsmo Nordland Grane
vei til Halsøy Nordland Vefsn
OB-Svarttjønnli Nordland Vefsn
OB.- til Valla Nordland Hemnes
Til Bjerka st. Nordland Hemnes
ved Finneidfjord Nordland Hemnes
Hauknes tankanlegg Nordland Rana
Toranes i Mo Nordland Rana
BRU-722,794 S.Undsets veg Nordland Bodø
BRU-724,489 Svartlia G/S-veg Nordland Bodø
BRU-721,25 Hu-mør O.bru Nordland Bodø
BRU-720,718 Messiosen-OG Nordland Bodø
BRU-725,883 Junkerveien Nordland Bodø
BRU-726,281 Kleiva Nordland Bodø
BRU-726,9 Rønvikvn. Nordland Bodø
BRU-715,74 Kvalvåg O.bru Nordland Bodø
BRU-711,756 Hopen O.bru Nordland Bodø
Brugaten, Frydelund Nordland Narvik
Sleggesvingen Nordland Narvik
BRU- 673,967 Fauske 2 Nordland Fauske - Fuossko
Overgangsbru Holmlia Oslo Oslo
Overgangsbru HL.19 Oslo Oslo
Vei - gangbru Hauket Oslo Oslo
Overgangsbru gang sy Oslo Oslo
Overgangsbru Herregå Oslo Oslo
Nye Tvetenvei Oslo Oslo
Overgangsbru for Has Oslo Oslo
Overgangsbru for Peter Møllers vei Oslo Oslo
Overgangsbru for Sin Oslo Oslo
Overgangsbru for Gre Oslo Oslo
Etterst - Og. for Strømsveien GjB Oslo Oslo
Vækeroveienbru Oslo Oslo
Gangbru ved Tokerud Oslo Oslo
Saxeg - Og. for Oslogate Geita bru Oslo Oslo
Saxeg - Og. for nye Dyvekes vei Oslo Oslo
ØB - Tunnel for Østfoldbane sp 1,2 u. St.Halv. Pl Oslo Oslo
Brynsb - Og. for St.Halvards gate Oslo Oslo
Gangbru Høybråten st Oslo Oslo
Stålkonstruksjon for fjernvarme Oslo Oslo
OsloS - Tunnel for Lodalen spor 3,4 u.St.Halv.pl. Oslo Oslo
Østensjøveien Oslo Oslo
Brynsb - Og. for Enebakkveien HB Oslo Oslo
Gamle Tvetenveien (Fyrstikkbakken) Oslo Oslo
ØB - Tunnel for Østfoldbane sp 1,2 u. Oslogt Oslo Oslo
OG GÅRDSVEI SKJELBRE Rogaland Eigersund
OG SLEVELAND Rogaland Eigersund
OG BYGDEVEI OLLESTAD Rogaland Lund
OG ADKOMSTVEI TNL.PO Rogaland Hå
OG VED BILSTAD Rogaland Lund
OG gang/sykkel Ganddal gods Rogaland Sandnes
OG FV VED BRUELAND Rogaland Sandnes
OG GAUSELVÅGEN, BOGANES Rogaland Stavanger
OG K21 TURVEI Rogaland Stavanger
OG VED VAULEN Rogaland Stavanger
OG FOR KIRKEGÅRDSVEI Rogaland Stavanger
OG FORUSSKOGEN Rogaland Stavanger
OG BRØNNLØKKAVEGEN Telemark Porsgrunn
OG HVALENVEGEN Telemark Porsgrunn
OG MULE (MALMVEGEN) Telemark Porsgrunn
OG PRESTEALEEN RV. 3 Telemark Porsgrunn
OG FV 32 Porsgrunn,Ligata, Telemark Porsgrunn
OG BYGDEVEI NAKSJØ S Telemark Drangedal
OG PETERSBORGVEGEN Telemark Skien
OG GS VEG VENSTØPBAKKEN Telemark Skien
OG VENSTØPBAKKEN Telemark Skien
OG FOR KOMMUNAL VEI, Telemark Nome
OG GÅRDSVEI. SKOE Telemark Nome
OG FOR FYLKESVEI. KL Telemark Nome
OG FOR BYGDEVEI BØ S Telemark Midt-Telemark
OG NOT.ST. SLAKTEHUS Telemark Notodden
Andelsaga Trøndelag Oppdal
Overgangsbru Trøndelag Midtre Gauldal
Smedbrua Trøndelag Trondheim - Tråante
Saupstad gang og sykkelbru Trøndelag Trondheim - Tråante
Romulslia Trøndelag Trondheim - Tråante
Buegnet, overgangsbru Trøndelag Trondheim - Tråante
Km96,614 Trøndelag Meråker
Skogsveg km 94,045 Trøndelag Meråker
Kopperå bru Trøndelag Meråker
Gangbru Trøndelag Trondheim - Tråante
Ranheim, overgangsbru Trøndelag Trondheim - Tråante
Sjøgangen Trøndelag Trondheim - Tråante
Rotvoll, overgangsbru Trøndelag Trondheim - Tråante
Tverrforbindelse Lade, overgangsbru Trøndelag Trondheim - Tråante
Overgangsbru Hell st Trøndelag Stjørdal
Skogsveibru km 78,67 Trøndelag Meråker
Værnesmoen Trøndelag Stjørdal
Mølksnes Trøndelag Stjørdal
Sæter Trøndelag Levanger
Fossem Trøndelag Steinkjer
Valøy Trøndelag Steinkjer
Kåsbrua Trøndelag Oppdal
Lerkendalsvegen Trøndelag Trondheim - Tråante
OG RAMBERG FYLKESVEI Vestfold Larvik
OG STORGATEN Vestfold Larvik
OG FARRISEIDET-SKIENSVEGEN Vestfold Larvik
OG BUGÅRDEN Vestfold Sandefjord
OG BØLUMGATA Vestfold Holmestrand
OG BØLUMGATA Vestfold Holmestrand
Og. for bygdevei v/ Espeland - Otterkleiv bru Vestland Bergen
Og. for Rv. ved Arnatveit - Stephansens vei Vestland Bergen
Og. Kjelånæ Vestland Bergen
Dalevågen Vestland Vaksdal
Nye Kvåle (Midlertidig, mangler oppl. St.V.vesen) Vestland Voss
Bakketun Vestland Voss
Kvåle Raundalen Vestland Voss
km138,358 Østfold Halden
km123,62 Østfold Sarpsborg
Overgangsbru privatv Østfold Indre Østfold
Overgangsbru herreds Østfold Indre Østfold
Overgangsbru herreds Østfold Indre Østfold
Overgangsbru herreds Østfold Indre Østfold
km92,817 Østfold Fredrikstad
km102,13 Østfold Fredrikstad
km93 Østfold Fredrikstad
km93,542 Østfold Fredrikstad
Hva er siste prognose for netto samfunnsnytte for jernbaneprosjektene Follobanen, Moss stasjon og dobbeltspor Haug - Seut?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hva er siste prognose for netto samfunnsnytte for jernbaneprosjektene Follobanen, Moss stasjon og dobbeltspor Haug - Seut?
Begrunnelse
Behovet for prioritering i samferdselssektoren blir stadig tydeligere. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet, målt som nytte per krone, fått større betydning som beslutningskriterium. Samtidig som at regjeringen nok en gang varsler at de vil skrote Stad skipstunnel, har prestisjeprosjekter innen jernbanen vært preget av betydelige kostnadsøkninger og økonomiske overskridelser, uten noen tilsynelatende kritisk gjennomgang av pengebruken.
Dette reiser spørsmål om hvordan den samfunnsøkonomiske nytten for prosjektene utvikler seg i takt med økende kostnader, og om prioriteringene står seg når vi ser regningen.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 22.05.2026
For Follobanen viser jeg til svar på spørsmål 2284, datert 07.04.2026. Moss stasjon inngår som ett av flere tiltak i effektpakken Flere og raskere tog på Østfoldbanen (Oslo-Moss). Valg av løsning ble besluttet tidlig på 1990-tallet, og det foreligger ikke beregninger av samfunnsnytte. Dobbeltsporet Haug-Seut inngår i effektpakken To tog i timen Oslo-Fredrikstad, der de siste analysene gjort i Jernbanedirektoratets oppdaterte forslag til prioriteringer til NTP 2025-2036 er fra oktober 2023. I analysen er det beregnet at effektpakken ville koste om lag 23 mrd. 2024-kroner, og ha en samfunnsøkonomisk negativ nytte på om lag -21 mrd. kroner. NNB var beregnet til -0,85. Sist gjeldende kostnadsestimat for effektpakken er om lag 19,9 mrd. kroner. Estimatet er usikkert og bygger på endret omfang fra Oslo–Sarpsborg til Oslo–Fredrikstad. Jernbanedirektoratet og Bane NOR arbeider nå videre med å avklare hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta oppdaterte effektmål for både person-, gods- og fjerntogtrafikk. Oppdatert kostnadsestimat er ventet ved utgangen av 2026.
Hvorfor har statsråden valgt å gjøre FOT-rutene i distriktene mindre attraktive for folk og næringsliv ved å fjerne garantien for dagsreiser, redusere kapasiteten og øke prisene med 20 %, ut over indeksjustering?
Til Jon-Ivar Nygård, samferdselsministeren
Spørsmålet
Hvorfor har statsråden valgt å gjøre FOT-rutene i distriktene mindre attraktive for folk og næringsliv ved å fjerne garantien for dagsreiser, redusere kapasiteten og øke prisene med 20 %, ut over indeksjustering?
Begrunnelse
Regjeringens anbudsgrunnlag for FOT-ruter i Sør-Norge legger opp til en markant svekkelse av tilbudet for spesielt de minste flyplassene. Krav til setekapasitet reduseres, krav som sikrer at nødvendige jobbreiser til Bergen eller Oslo kan gjennomføres som dagstur fjernes, og prisene økes med 20% ut over det som ellers kunne forventes dersom man opprettholdt prisnivået regjeringen la til grunn ved forrige anbud.
For de som er avhengig av kortbanenettet på Vestlandet og på Røros oppleves dette som et stort svik. Halveringen av prisene, og styrkingen av kapasiteten har gitt vekst og økt aktivitet. Når staten skal spare noen kroner, trekker man altså tilbake et virkemiddel som har vært en stor suksess, og som gir bolyst i områder som ellers ikke blir tilgodesett med andre samferdselsinvesteringer innen kollektiv eller vei.
Svar fra Jon-Ivar Nygård · 30.04.2026
Regjeringen er opptatt av å videreføre et godt FOT-rutetilbud inn i neste kontraktsperiode for rutene i Sør-Norge. Samtidig må vi erkjenne at utgiftene til FOT-tilbudet har steget betydelig de siste årene, særlig grunnet halveringen av maksimalprisen, men også fordi operatørenes utgifter har økt.
FOT-kravene vurderes nøye mellom kontraktrulleringene. Tilbudet til de reisende skal være godt og forutsigbart. Samtidig skal våre krav til tilbudet være tilpasset endringer i etterspørsel og veies opp mot andre hensyn, som statens utgifter. De endringene vi nå gjør i FOT-kravene må sees i sammeheng med dette.
Kravene som stilles til operatørene på FOT-rutene er først og fremst innrettet for å sikre god tilgjengelighet for de som bor i distriktene. Det betyr at de hovedsakelig legger til rette for at en skal kunne reise fra distrikt (lokal lufthavn) til regionsenter og/eller hovedstad og offentlige tjenestetilbud på morgenen og tilbake på ettermiddag/kveld. Tidskravene vi nå fjerner fra rutene i Sør-Norge, ble tatt ut av FOT-rutene i Nord-Norge for flere år siden. Gjennom denne justeringen legger vi til rette for at rutenettet kan flys mer effektivt, både med hensyn til rutetider og kostnader. Om rutetidene i neste kontraktsperiode vil avvike fra gjeldende rutetider er usikkert.
Kravene til setekapasitet er på noen ruter redusert, mens på enkelte ruter fra Sandane og Ørsta-Volda er setekravet oppjustert. Krav til setekapasitet på hver enkelt FOT-rute settes på bakgrunn av passasjerprognoser i den transportfaglige utredningen, høringsinnspill og departementets egne vurderinger. Likebehandling er et sentralt prinsipp ved utforming av alle FOT-krav. Gjennom denne justeringen får vi et tilbud som er bedre tilpasset det faktiske behovet.
Halveringen av maksimalprisen fra 1. april 2024 har gjort at flere benytter FOT-tilbudet. Det er positivt og gir en høyere kapasitetsutnyttelse. Samtidig er prisnedsettelsen et kostbart tiltak for staten og på enkelte ruter og avganger har lave priser utvilsomt bidratt til kapasitetsutfordringer. Vi gjennomfører derfor en moderat økning av maksimalprisen på 20 prosent utover ordinær indeksjustering fra og med oppstart 1. november 2027
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 854 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 57 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 56 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 55 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 54 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 53 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 52 på vegne av FrP. | Mot | VEDTATT |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 51 på vegne av H, Sp og KrF. | For | VEDTATT |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 49 på vegne av A. | For | VEDTATT |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 48 på vegne av A. | For | VEDTATT |
| 06.10.2026 | Hans Majestet Kongens tale til det 171. storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og styring (trontaledebatt) | Forslag nr. 47 på vegne av KrF. | Mot | FORKASTET |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 1972Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.