Geir Jørgensen

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 07.05.2026

Digitaliseringen av Norge er avhengig av tilgang på datakraft – og dermed datasenterkapasitet. Perspektivmeldingen peker på at vi får en eldre befolkning og knappere tilgang på arbeidskraft fremover. Vi må bruke kunstig intelligens og ny teknologi til å løse store samfunnsutfordringer. Vi trenger teknologiutvikling til forskning, til sykehus og pasientbehandling, til effektivisering i det offentlige og til økt konkurransekraft for næringslivet. Derfor trenger vi datasentre i Norge også i tiden fremover. Dersom vi ikke har datasenterkapasitet i Norge og Europa, vil datasenterkapasiteten det er behov for bygges opp i land med andre sikkerhetsinteresser, lover og verdier enn våre. Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er tydelig: Vi må gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke vår økonomiske sikkerhet og konkurranseevnen i norsk økonomi.

Datasentre er viktig for Norges digitale handlingsrom. Jeg vil understreke at under denne regjeringen ble datasenternæringen særskilt regulert for første gang gjennom ny ekomlov og datasenterforskrift i 2025. Reguleringen har sørget for en langt bedre oversikt over næringen enn tidligere. Jeg vil også påpeke at Norge ligger i front sammenliknet med andre europeiske land når det gjelder å regulere datasentre. Regjeringen er tydelig på at datasenternæringen er en subsidiefri, lønnsom, men også kraftkrevende næring. På denne bakgrunnen vurderes ytterligere grep for å begrense kryptoutvinning, som er særlig kraftkrevende og gir få arbeidsplasser. Samtidig er det viktig å ikke svekke rammevilkårene for de mer samfunnsnyttige datasentrene.

Ordningen med registreringsplikt, som forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), er basert på selvrapportering. Opplysningene gir blant annet informasjon om abonnert elektrisk effekt og anslag over andel av kraftforbruket som brukes til kryptoutvinning. Med abonnert elektrisk effekt menes nettkapasitet som har blitt tildelt og som er tilgjengelig for bruk i virksomheten, ikke det faktiske strømforbruket. Nkoms tall inkluderer heller ikke datasenteraktører som i dag har fått reservert nettkapasitet. For en oversikt over reservert nettkapasitet og faktisk strømforbruk, viser jeg til nettselskapenes egne oversikter.

Nkom opplyser at det, per 28. april 2026, er registrert 66 datasenteroperatører med til sammen 106 datasentre (kommersielle og virksomhetsinterne). 102 datasentre er i drift. Av disse er det 9 datasenteroperatører som har opplyst om en prosentvis andel av kraftforbruket som skal anvendes til utvinning av kryptovaluta. Samlet sett har disse 9 datasenteroperatørene en abonnert elektrisk effekt på 318 MW. Basert på anslagene fra de 9 datasenteroperatørene som opplyser at hele eller deler av kraftforbruket deres vil gå til kryptoutvinning, melder Nkom at det ser det ut til at 183 MW av den samlede abonnerte elektriske effekten for disse datasenteroperatørene skal anvendes til slik virksomhet. Det utgjør om lag 20 prosent av den samlede registrerte abonnerte elektriske effekten for alle datasentrene som er i drift.

Svar fra finansministeren · 16.01.2026

Grunnrenteskatten skal sikre fellesskapet en andel av verdiene som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser. Det er ikke et mål om et bestemt årlig proveny fra grunnrenteskatten på havbruk. Tvert imot er det en tilsiktet konsekvens at provenyet fra grunnrenteskatten varierer med den årlige lønnsomheten i næringen. For grunnrenteskatt på havbruk vil provenyet avhenge av en rekke forhold, som utviklingen i laksepriser, valutakurser, kostnader, investeringer mv. Anslag på provenyet fra grunnrenteskatten vil derfor være usikre.

Skattelistene for 2024 viser inntekter på til sammen 469 millioner kroner fra grunnrenteskatten. I tillegg kommer avgiften på oppdrettsfisk på 1 359 mill. kroner for 2024, som tilfaller vertskommunene for havbruksvirksomhet. Avgiften på oppdrettsfisk trekkes fra krone mot krone mot grunnrenteskatten, og reduserer dermed brutto proveny fra grunnrenteskatten.

Grunnrenteskatten på havbruk er fortsatt en relativt ny skatt. Skatteetaten skal legge til rette og sørge for at reglene etterleves, samt sikre god veiledning, oppfølging og kontroll av de grunnrenteskattepliktige. Som for andre skatter, er skatteoppgjøret i hovedsak basert på selskapenes egenfastsetting. Skatteoppgjøret viser at mange av de større integrerte oppdrettsselskapene ikke har egenfastsatt positiv grunnrenteskatt. Det kan tyde på et behov for tett oppfølging av de grunnrenteskattepliktige. Reglene er klare på at verdier som er skapt i sjøfasen av produksjonen, skal skattlegges med grunnrenteskatt. Interne transaksjoner skal prises markedsmessig, det vil si som om de var inngått mellom uavhengige parter. Skatteetaten har internprising som et prioritert område, men slike saker kan ta tid å avklare. Skatteetaten kan endre skattefastsettingen dersom den er uriktig i fem år etter inntektsåret slik at endelig grunnrenteskatt vil være klar på et senere tidspunkt.

Som en overgangsordning ved innføringen av grunnrenteskatten, satte selskapene selv pris på merdkanten i 2023 og frem til prisrådet for havbruk kunne sette skatteavregningspriser fra tredje kvartal 2024. Prisrådet for havbruk har en viktig rolle i å forebygge uriktig prising ved internsalg av fisk. De fire første kvartalene har prisrådet satt skatteavregningspriser for mellom 50-70 pst. av solgt laks. Tall fra prisrådet for havbruk viser at interne salg i gjennomsnitt prises betydelig lavere enn salg til uavhengige kjøpere. Selv mindre reduksjoner i prisen vil ha stor betydning for skatteprovenyet. Normpriser er derfor et viktig virkemiddel for å sikre rett og rettferdig grunnrenteskatt. Det forenkler også skattefastsettingen for selskapene og frigjør ressurser i Skatteetaten. Fordi normpriser motvirker overskuddsflytting og beskytter skattegrunnlaget, er det hovedregelen i alle grunnrenteskattene.

Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for skattereglene. Det er en av kjerneoppgavene å kontinuerlig gjennomgå, utvikle og forvalte regelverket om skatt. Det er ikke uvanlig at særlig nye skatter reiser tolkningsspørsmål mv. som må avklares enten gjennom Skatteetatens praksis eller justeringer i regelverket. Havbruksnæringen, Skatteetaten og prisrådet må sammen bidra til at betalt skatt blir riktig.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 16.01.2026

I tråd med Stortingets forretningsorden § 45 har jeg sendt en henvendelse til Stortingets presidentskap med anmodning om å, i løpet av januar, få gi en redegjørelse for Stortinget om regjeringens arbeid med å ivareta fiskerne som rammes av fiskeritiltakene som ble innført 1. januar. Tidspunkt for redegjørelsen er tirsdag 27. januar.

Svar fra forsvarsministeren · 30.10.2025

Det er viktig for Sjøforsvaret å øve og trene realistisk, teste våpensystemene våre og samvirke med våre allierte. Slike øvelser bidrar til å ivareta Forsvarets operative evne, interoperabilitet og demonstrere en troverdig og robust forsvarsevne.

KNM Trondheim ble senket 35 nm nordvest for Andøya og ligger nå på rundt 2 000 meters dyp. KNM Trondheim hadde på grunn av tidligere øvelser større skader på overbygningen. Konteinerne som sees på bildet er derfor montert på for å simulere overbygningen på fartøyet. KNM Bergen hadde ikke konteinere.

KNM Bergen ble senket helt i utkanten av Svensgrunnen og ligger nå på ca. 125 meters dyp.

Forsvaret var avhengig av å forankre fartøyet godt slik at det holdt seg helt i ro, for på denne måten å få maksimalt utbytte av våpentesten. Dette satte krav til at området som skulle brukes ikke var dypere enn 125 meter, noe som snevret inn mulige lokasjoner.

Våpenet som ble brukt ved senkningen delte fartøyet i to deler som begge var forankret i bunn med et bøyesystem. Bøyesystemet ble fjernet etter senkningen, og alle løse deler var i forkant fjernet fra fartøyet. Det forventes derfor ikke mange vrakdeler spredt utover. Forsvaret skal verifisere status og nøyaktig lokasjon på vrakdelene.

Begge fartøyene som nå er senket har blitt brukt som målfartøy i mange år. De er tømt for skadelig materialer og har deretter gjennomført miljøsertifisering

Forsvaret har i forkant av øvelsen hatt dialog med statsforvalter, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Gjennomføring av øvelsen og lokasjonene som ble brukt var godt koordinert, og Forsvaret har lagt vekt på vurderingene fra Fiskeridirektoratet. Den valgte posisjonen ligger i utkanten av området som brukes til fiske, og representerte et kompromiss mellom operative behov og sivile interesser. Øvingen ble gjennomført på en trygg og kontrollert måte.

Jeg har forståelse for at området også brukes til fiske, og jeg er betrygget av at Forsvaret opplyser at de nettopp derfor søkte dialog med både statsforvalter og Fiskeridirektoratet for å finne den minst belastende løsningen innenfor de operative behovene testingen krevde.

Svar fra klima- og miljøministeren · 23.09.2025

Som forutsetning for å gå videre med bygging av ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat har Nye Veier på regjeringens bestilling utredet ytterligere miljøforbedrende tiltak på strekningen og i naturreservatet.

Ett av tiltakene er å vurdere restaurering og vern av Gausadeltaet. På denne bakgrunn ga Samferdselsdepartementet i 2024 Nye Veier i oppdrag å nedsette en gruppe som skulle utarbeide en plan for mulig vern og restaurering av Gausadeltaet.

Arbeidsgruppen besto av representanter fra Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Innlandet, NVE, Innlandet fylkeskommune og Lillehammer kommune, i tillegg til Nye Veier og annen ekstern fagkompetanse.

Prosessen har ledet fram til utarbeidelse av en mulighetsstudie, signert Norconsult. Mulighetsstudien vil inngå i grunnlaget for å beslutte om det er aktuelt å gå videre med restaurering og vern. Etter at studien var på høring i vår ble den, sammen med Nye Veiers tilråding, oversendt Samferdselsdepartementet før sommeren. Samferdselsdepartementet vurderer nå videre oppfølging av saken i samråd med Klima- og miljødepartementet.

Svar fra næringsministeren · 10.09.2025

Det er eierne og styrene i de regionale selskapene som er nærmest til å vurdere og fastsette ønsket sammensetning av og nivå på lønninger og bonuser.

Når det gjelder beslutning om utdeling av utbytte fra regionale selskaper er det opp til styret å komme med forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd. Beslutningen om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen.

Styrer i noterte selskaper er pålagt å utarbeide retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer, samt utarbeide rapport om godtgjørelse til ledende personer. Denne rapporten behandles av generalforsamlingen.

For selskaper med staten som eier har staten forventninger til at lederlønningene er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas, jf. eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap). I selskaper hvor staten ikke er eier, er det eierne og styrene i disse selskapene som følger opp bl.a. godtgjørelse til styret og ledelsen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.09.2025

Som representanten kjenner til, kan jeg ikke gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre saken gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven, og jeg har tillit til at UDI og UNE foretar grundige vurderinger i hver enkelt sak.

Asylsøkere som får avslag på asylsøknaden i Norge har en selvstendig plikt til å forlate landet. For å opprettholde tilliten til asylinstituttet og sikre likebehandling mener jeg at det er viktig at lovlig fattede vedtak blir respektert. Det er derfor ikke ønskelig å innføre særregler for en bestemt gruppe personer uten oppholdstillatelse i Norge.

Det er også slik at de aller fleste kan reise tilbake til sine opprinnelsesland. Dersom det foreligger praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over, åpner utlendingsforskriften § 8-7 for at det likevel kan gis oppholdstillatelse i Norge. Det kan da ikke være tvil om asylsøkerens identitet og søkeren må ha bidratt til å muliggjøre retur. Det er UNE som avgjør om vilkårene for en slik tillatelse er oppfylt.

Svar fra næringsministeren · 29.08.2025

Militærkuppet i Myanmar den 1. februar 2021 har ført landet inn i en dyp krise, med store menneskelige lidelser.

I tråd med selskapslovgivningen og prinsippene i eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023) «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper», er det styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for selskapets drift, inkludert håndteringen av utfordringer som oppsto i Myanmar. Telenor har ved flere anledninger understreket at situasjonen innebar vanskelige valg, der ingen alternativer var uten betydelige negative konsekvenser. Telenor har videre opplyst at selskapet, med støtte fra eksterne eksperter, gjennomførte kontinuerlige risikovurderinger knyttet til personsikkerhet i Myanmar under og etter kuppet.

Staten har som eier tydelige forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet. Dette følges opp gjennom eierdialogen med selskapene. Som eier i Telenor hadde departementet omfattende kontakt med selskapet etter kuppet, som tidligere næringsminister Vestre har gjort rede for overfor Stortinget. Dialogen omfattet blant annet hvilke vurderinger og avveininger Telenor gjorde i lys av den krevende situasjonen.

Svar fra energiministeren · 18.08.2025

Det følger av energiloven at nettselskapene har plikt til å tilknytte aktører som ønsker det. Dersom det er behov for nettinvesteringer, plikter nettselskapet å utrede, konsesjonssøke og gjennomføre nødvendige investeringer i strømnettet uten ugrunnet opphold, for å kunne gi tilknytning. Aktører som gjennom å forespørre nettkapasitet utløser investeringer i strømnettet, plikter videre å dekke sin forholdsmessige andel av utrednings- og investeringskostnadene for de nødvendige nettinvesteringene. Dette kalles for anleggsbidrag. Også kunder som tilknyttes i et anleggsbidragsfinansiert nettanlegg de første ti årene skal betale anleggsbidrag.

Formålet med anleggsbidrag er å gi et prissignal til aktører som ønsker å etablere seg eller utvide sin virksomhet og som utløser nettinvesteringer. Anleggsbidraget gjør at aktørene må ta hensyn til kostnadene for samfunnet i form av nettinvesteringer når de tar sine beslutninger om etablering, lokalisering og dimensjonering. Kostnader som ikke dekkes gjennom anleggsbidrag dekkes gjennom den ordinære tariffen som alle kunder som er tilknyttet nettet må være med å betale.

Aaktig Digital har reservert kapasitet under Kvandal transformatorstasjon, i nettet til Nordkraft Industrinett. Statnett har informert departementet om at tilknytning av det reserverte volumet på 230 MW, ikke vil utløse anleggsbidrag i transmisjonsnettet. Statnett informerer videre om at Nordkraft Industrinett har lagt en kabel til det aktuelle industriområdet, som vil forsyne kundens anlegg, og at dette tiltaket er anleggsbidragspliktig.

Svar fra næringsministeren · 14.08.2025

Regjeringen er opptatt av effektiv energibruk og utnyttelse av overskuddsvarme. Vi vil at de foretakene som bruker mest energi skal ha et særlig fokus på å bruke energien på en mest mulig effektiv måte.

For å fremme økt utnyttelse av overskuddsvarme har det de to siste årene blitt fastsatt flere nye bestemmelser i norsk regelverk. I 2023 ble det fastsatt krav i energiloven om gjennomføring av kost-nytteanalyse for å utnytte overskuddsvarme for aktører som bygger eller oppgraderer anlegg med stort forbruk av energi. Vi har konkretisert bestemmelsene i forskrift, og kravet trådte i kraft 1. april i år. Videre stiller forskrift om energikartlegging krav om at alle foretak med årlig gjennomsnittlig energibruk i Norge på minst 2,5 GWh de siste tre årene skal gjennomføre en energikartlegging. Kartleggingen skal blant annet identifisere muligheter for utnyttelse av overskuddsvarme. Forskriften gjelder etablerte virksomheter og trådte i kraft 1. oktober 2024.

Utnyttelse av overskuddsvarme blir også regulert gjennom forurensningsforskriften og avfallsforskriften som Miljødirektoratet forvalter. I forskrift om CO₂-kompensasjon stilles krav om at virksomheter skal bruke minst 40 pst. av kompensasjonen fra 2024 til 2030 på klima- og energitiltak, med formål om å blant annet gjenvinne energi. I tillegg skal kommunene ha oversikt over muligheten for forsyning av overskuddsvarme og legge til rette for utnyttelse av overskuddsvarme etter de nylig reviderte statlige planretningslinjene for klima og energi.

I Datasenterstrategien «ei berekraftig framtidsnæring for det digitale Noreg» som regjeringen la frem i juni 2025 varslet vi en utvidelse av regelverket. På oppdrag fra Energidepartementet har Norges vassdrags- og energidirektorat levert en utredning om mulighetene for å utvide regelverket knyttet til utnyttelse av overskuddsvarme, blant annet om flere anlegg skal omfattes av kravene. Energidepartementet har vurdert NVEs utredning og vil om kort tid sende på høring et lovforslag som innebærer at flere anlegg blir omfattet av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnytting av overskuddsvarme, samt krav om å gjennomføre lønnsomme tiltak.