Grunde Almeland

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 03.07.2026

De regionale helseforetakene har sørge for-ansvar når det gjelder behandling til personer med kjønnsinkongruens, og helseforetakene ansvar for å tilby tjenester, på samme måte som for andre som har behov for spesialisthelsetjenester. Midlene bevilges også på samme måte gjennom rammebevilgningen til sykehusene.

I 2023 fikk vi på plass regionale sentre for kjønnsinkongruens i alle landets regioner. Dette representerer et strukturelt løft både regionalt og lokalt. Sentrene er viktige ikke bare for pasienter og pårørende, men også som faglig ressurs og samarbeidspartner for lokale helseforetak og kommunale helsetjenester. Arbeidet med å avklare hvilket behandlingstilbud som skal kunne tilbys regionalt og hvilke oppgaver som skal ligge til den nasjonale behandlingstjenesten pågår. Spørsmålet om hormonbehandling er ikke et økonomisk spørsmål, men et helsefaglig og medisinsk spørsmål. Dette er ikke noe departementet skal ta stilling til.

Jeg skal like over sommeren ta initiativ et møte med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, Statens helsetilsyn, de regionale sentrene for kjønnsinkongruens og Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo om hvordan behandlingstilbudene kan styrkes og tillit bygges hos de berørte pasientgruppene.

Jeg viser ellers til mitt svar på spørsmål 3285 som også omhandler helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens.

Svar fra klima- og miljøministeren · 07.07.2026

Jeg vil være tydelig på at all deponering vil ha miljøkonsekvenser, også på kort sikt. Men det er dermed ikke slik at all deponering dermed er forbudt etter vanndirektivet og vannforskriften. Miljødirektoratet vurderte i fjor høst at selskapet kunne deponere videre i minst to år uten at dette ville innebære endring av miljøtilstanden i Førdefjorden, slik denne er klassifisert etter vannforskriften. I perioden vi vurderer søknaden om midlertidig tillatelse vil det derfor uansett ikke være behov for unntak etter vannforskriften og vanndirektivet, som er det Høyesteretts dom gjelder.

Miljødirektoratets vurdering er lagt ved brevet som ble sendt til ESA om denne saken fredag 3. juli, og dette er publisert og tilgjengelig på regjeringen.no.

Svar fra kunnskapsministeren · 30.06.2026

Som representanten beskriver, har Utdanningsdirektoratet tidligere i år gjennomført en høring om nytt valgfag i norsk tegnspråk. Direktoratet ba om innspill på om norsk tegnspråk bør innføres som et valgfag som kan tilbys på ungdomstrinnet, hvordan læreplanen bør utformes og hvilke konsekvenser en slik innføring vil få. Jeg anerkjenner at det er stor mangel på tegnspråkkompetanse, og derfor var lærerkompetanse et tema som var adressert i høringen. Fristen for innspill var 30. april. Utdanningsdirektoratet arbeider nå med å sammenfatte og vurdere innspillene, og jeg vil deretter gjøre en vurdering av saken.

Det er kommunen som bestemmer hvilke valgfag den enkelte skole skal tilby. Skoleåret 2025/26 er det 16 ulike valgfag som kan tilbys på ungdomstrinnet. Hvilke og hvor mange valgfag som tilbys vil gjerne variere avhengig av blant annet elevtall og lærerkompetanse. Eksempelvis kan det være spesielt aktuelt å tilby valgfag i norsk tegnspråk på skoler som også har tegnspråklige elever og følgelig allerede har tegnspråkkompetanse blant lærerne.

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.07.2026

Regjeringen er opptatt av å redusere klimafotavtrykket fra bygging. For at bygging skal være bærekraftig i et langsiktig perspektiv, må hensyn til energiutfordringer, miljø og klima balanseres, samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig. Klimapartnerskapet for byggenæringen skal bidra til at klimafotavtrykket blir redusert så raskt som mulig, samtidig som byggekostnadene holdes så lave som mulig, synliggjøre hvordan klimafotavtrykket kan reduseres, og hva som skal til for at verdikjeden som helhet lykkes med grønn omstilling. Klimapartnerskap skal være en arena for strukturert dialog mellom stat og næringsliv, og gjennom klimapartnerskapet for byggenæringen har regjeringen prøvd ut nye samarbeidsformer med næringen.

Forslag til klimakrav i byggteknisk forskrift har vært på høring i år. Forslaget innebærer grenseverdier for klimafotavtrykket fra materialbruk, som skal bidra til å redusere avtrykket og stimulere til mer ombruk og gjenbruk. Høringsinnspillene blir nå gjennomgått. Vi har også nylig sendt på høring tre viktige grep for å fornye Husbankens lån til boligkvalitet. Forslaget innebærer at lånekriteriene legger større vekt på å redusere klimafotavtrykket ved bygging av nye boliger, mer fleksibilitet i lån til oppgradering og et nytt lån til ombygging av bygg til boliger. Klimapartnerskapsavtalen har blant annet forpliktelser knyttet til disse arbeidene, og som en del av avtalen har representanter fra næringen bidratt i utredningen som ligger til grunn for forslagene.

Tettere dialog med næringen gjennom klimapartnerskapet har også bidratt til felles forståelse rundt muligheter og utfordringer med å redusere klimafotavtrykket fra bygging i arbeidet med å innføre forbud mot bruk av fossil gass til byggvarme. Byggenæringen pekte på herding av plasstøpt betong og fasadeoppvarming som to bruksområder der det var særlig krevende erstatte bruken av fossil gass. Som følge av dette innspillet ble det gitt to års utsettelse for disse to bruksområdene.

Regjeringen jobber også med ombruk gjennom andre prosesser. Ekspertgruppen for sirkulære virkemidler leverte sin rapport i mai 2025. Rapporten vurderte blant annet potensialet for økt sirkularitet og aktuelle virkemidler, inkludert i bygg- og anleggsnæringen. Arbeidet har gitt et verdifullt kunnskapsgrunnlag om hva som kreves for å øke ombruket av bygg, bygningsdeler og materialer. Regjeringen vurderer fortløpende hvordan anbefalingene fra ekspertgruppen skal følges opp. Videre har regjeringen etablert et nasjonalt samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi. Et delmål for samfunnsoppdraget er at det er etablert nye initiativ og samarbeid som gir en betydelig økning i ombruk og reparasjon blant forbrukere, sivilsamfunn, næringslivet og offentlig sektor. Delmålet skal bidra til å øke ombruk og reparasjoner, og bygningsmaterialer og -produkter er en av fire prioriterte produktgrupper.

Regjeringen er opptatt av at vi framover, i tillegg til å bygge nytt, tar vare på og bruker byggene vi allerede har. Ett av tre delmål når vi skal bidra til 130 000 nye boliger er å ta bedre i bruk eksisterende bygg. Bedre bruk av bygningsmassen kan bidra til å skaffe flere boliger, samtidig som det kan ivareta andre viktige hensyn som klima og redusert nedbygging av natur. Flere virkemidler bidrar til dette. Blant annet ble det i 2023 innført endringer i plan- og bygningsloven for å legge til rette for mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen, og det er et prioritert innsatsområde for Direktoratet for byggkvalitet å veilede om dette. Husbanken gir også lån og tilskudd til oppgraderinger, og et forslag om at Husbanken skal kunne gi lån til ombygging av bygg til boliger er som nevnt på høring.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 29.06.2026

Regjeringen er opptatt av å gjøre hverdagen lettere for folk og næringsdrivende. Når vi møter problemstillinger som denne, må vi finne gode, konstruktive løsninger som kan forene og ivareta forskjellige hensyn. Vi skal legge til rette for mer helhetlige reiselivsopplevelser, samtidig som vi skal ivareta viktige alkoholpolitiske hensyn.

Jeg viser til regjeringens høringsnotat datert 5. juni i år hvor det foreslås en utvidet ordning for begrenset salg av alkoholholdig drikk direkte fra produsent. Forslaget er basert på en utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet som viser at det er mulig å innføre en begrenset ordning med salg av alkoholholdige drikkevarer utover det vi allerede har i dag. En forutsetning for forslaget er at den norske monopolordningen opprettholdes og forholdet til EØS ivaretas. Forslaget er i tråd med dette. For å sikre et høyt beskyttelsesnivå, og fortsatt opprettholdelse av vinmonopolordningen, må den foreslåtte ordningen gjøres svært begrenset. Den foreslåtte ordningen er derfor underlagt en rekke restriksjoner som samlet og på ulik måte skal begrense tilgjengeligheten til alkoholholdig drikk. Å begrense den nye ordningen til å gjelde uavhengige små produsenter, vil virke begrensende på hvor mange utsalg som potensielt kan etableres.

Det er i høringsnotatet bedt om høringsinstansenes syn på de foreslåtte grensene for produksjonsvolum. Høringsfristen er 5. september 2026. I denne perioden kan alle som ønsker inngi høringsuttalelse. Høringen er ment å få fram ulike synspunkter og innspill slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig. Når høringen er avsluttet, vil alle høringsuttalelser inngå i vurderingen av om det skal gjøres eventuelle justeringer i forslaget, inkludert de foreslåtte grensene for produksjonsvolum.

Jeg viser for øvrig også til skriftlig svar på spørsmål nr. 3189 besvart 26. juni 2026.

Svar fra klima- og miljøministeren · 30.06.2026

Etablering av et produksjonsanlegg ved Tofte kan påvirke natur og miljø på ulike måter. En viktig del av planprosessen er derfor å gjennomføre en konsekvensutredning etter anerkjent metodikk, slik at beslutningsrelevant kunnskap kommer frem. Hvilke tema som er planlagt utredet er beskrevet i planprogrammet som var på høring i perioden 27.04.26 –15.06.2026. Innspill og kunnskap som er kommet inn i forbindelse med høringen av planprogrammet vil kunne ha betydning for den videre utredningen. Det samlede kunnskapsgrunnlaget skal gi grunnlag til å vurdere tiltakets påvirkning på områdets naturmangfold og økosystemer.

Når det gjelder Oslofjorden så er det kjent at vannmiljøet her er under sterkt press, særlig på grunn av høye tilførsler av nitrogen og andre næringsstoffer fra ulike virksomheter langs fjorden. Utredning av vannmiljø og naturmangfold i vann (inkl. forurensning til sjø og vassdrag)er derfor et viktig tema i plansaken. Som ledd i utredningen skal det blant annet gjøres en spredningsmodellering av utslipp fra anlegget, og en vurdering av hvordan utslippene vil kunne påvirke vannkvalitet og økologisk tilstand i Oslofjorden. Videre skal utredningen beskrive tiltak for å redusere utslipp til fjorden, f.eks. forbedring av rensegrad og eventuelt samordning av avløpshåndtering med andre aktører. Det skal også gjøres en vurdering av behov for eventuelle kompenserende tiltak. En etablering av et nytt produksjonsanlegg ved Tofte vil også kreve utslippstillatelse etter forurensingsloven. En naturlig del av forurensningsmyndighetenes behandling av en søknad om utslippstillatelse er å stille vilkår for å redusere forurensning fra virksomheten.

Planprosessen er i en tidlig fase og de spørsmålene som representanten ønsker svar på skal i konsekvensutredningen vurderes av fageksperter. Basert på denne utredningen vil det kunne bli anbefalt konkrete og relevante avbøtende og kompenserende tiltak. Jeg kan derfor ikke forskuttere kompenserende og avbøtende tiltak allerede nå, før det foreligger et konkret planforslag med konsekvensutredning og de faktiske konsekvensene av planforslaget er kjent.

Svar fra klima- og miljøministeren · 16.06.2026

Jeg deler bekymringen for naturmangfold og økosystem i Skagerrak. I vurderingen av økologisk tilstand i Nordsjøen og Skagerrak er det konkludert med at økosystemet er betydelig påvirket av klimaendringer og menneskelig aktivitet.

Skagerrak får berettiget oppmerksomhet både i Norge, Sverige og Danmark. Det finnes betydelig kunnskap om miljøforholdene i Skagerrak i norske, svenske og danske forskningsinstitusjoner. Mye innsikt og kunnskap finnes også hos fagmyndigheter, nasjonalparkstyrer, kommuner, lokale organisasjoner og enkeltpersoner.

Samarbeidet under Nordisk Ministerråd er viktig for Skagerrak. Det nordiske havprogrammet arbeider med sammenhengen mellom hav, klima og naturmangfold. Gjennom Nordisk havprogram styrker vi grunnlaget for havforvaltningen, blant annet med prosjekter som ser på effektene av klimaendringer på regional skala for nordiske hav- og kystområder under ulike klimascenarier. Et annet tema er motstandskraft i marine økosystemer under skiftende klimatiske forhold, for eksempel hvordan utforming av nettverk av marine bevaringsområder kan bidra til slik motstandskraft.

Bruk av bevaringstiltak og restaurering for å gjenoppbygge naturlige funksjoner og bygge robusthet mot klimaeffekter i marine økosystemer er et fagområde som har utviklet seg mye de siste årene gjennom forskning og praktisk utprøving. Det er viktig at vi bruker kunnskapen aktivt i havforvaltningen slik at den gir nytte gjennom nye tilnærminger og erfaringer. Med grunnlag i kunnskapen kan vi restaurere natur og bygge opp igjen økosystemer som har blitt forringet eller har mistet viktige naturlige funksjoner. I noen tilfeller kan vi gjøre dette gjennom aktive tiltak som for eksempel utplanting av ålegress eller tareplanter. I andre tilfeller kan restaurering innebære å begrense bruk og dempe påvirkning fra oss mennesker, slik at økosystemene kan etablere seg på nytt.

Etablering av hummerfredningsområder er eksempel på et tiltak som har vært vellykket. Når fisket har opphørt i områdene har bestanden økt, og individene har blitt større, lever lenger og reproduserer godt. Bevaringsområdene har gitt effekt også på andre arter, og gir også virkning i områder rundt bevaringsområdene der det ikke er de samme restriksjonene. I Oslofjorden gjør vi nå dette i større skala med nullfiskeområder for å styrke fiskebestandene og økosystemet i Oslofjorden, som også har nær sammenheng med økosystemet i Skagerrak.

Programmet SOS Sammen om Skagerrak er en regional satsing på Agderkysten og Skagerrak som arbeider med blant annet bevaring og restaurering av marin natur og bærekraftig bruk av marin kystsone. Miljødirektoratet bidrar i arbeidet med å øke kunnskapen om og forbedre tilstanden i Skagerrak via finansiering til Statsforvalteren i Agder. Så langt i perioden 2024–2026 har Miljødirektoratet bidratt med finansiering på til sammen 9 millioner kroner, hvorav 3 millioner kroner hittil i 2026. Største del av dette beløpet har gått til Pilotprosjekt for marin restaurering i Agder (MARES), et delprosjekt under SOS Skagerrak, som skal øke kunnskapen om effektene av passive restaureringstiltak i Skagerrak samt hjelpe kommunene i prosessen med å etablere ulike former for lokale marine bevaringsområder. Midlene for 2026 vil blant annet brukes til å utarbeide en helhetlig tilstandsanalyse og -rapport for Agderkysten i samme format som tilstandsrapporten for Oslofjorden. Rapporten skal gi den helhetlige oversikten som det er behov for i det videre arbeidet med tiltak gjennom SOS Skagerrak.

Sammen kan arbeidet og erfaringene fra både nye og etablerte prosjekter bidra til et krafttak for styrking av økosystemene i Skagerrak.

Svar fra klima- og miljøministeren · 19.06.2026

Estimert effekt på norske klimagassutslipp av forslag til revidert nasjonalbudsjett 2026 sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett og enighet om statsbudsjett er redegjort for i svar på budsjettspørsmål 71 fra Venstre. Følgende vurdering av utslippseffekten som følge av midlertidige avgiftsreduksjoner er den samme:

«Departementet har ikke verktøy til å estimere isolerte og kortsiktige utslippseffekter av svingende globale oljepriser eller midlertidige avgiftslettelser. Så lenge avgiftene går tilbake til normale nivåer i tråd med stortingsvedtakene, legger departementet til grunn at utslippseffektene samlet sett er begrensede, sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026. Departementet vil presentere nye fremskrivinger i Nasjonalbudsjettet 2027.»

Vurdering av foreslåtte minimumskrav for offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid ble også omtalt i svar på budsjettspørsmål 71: «Ved behandling av budsjettet for 2026 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 48 (2025-2026):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober og vil komme tilbake med forslag til endret virkemiddelbruk i revidert nasjonalbudsjett. Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften.»

For å følge opp anmodningsvedtak 48 har regjeringen sendt på høring forslag om krav til null utslippsløsninger og biogass ved offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. Forslaget går ut på at en andel av energibruken på bygge- og anleggsplasser i offentlig regi skal være nullutslipp eller biogass. Det er anslått at kravet med innføring fra 1.1.2027, kan gi utslippsreduksjoner på om lag 0,4 mill. tonn over perioden 2027–2030. Det tilsvarer den beregnede utslippsøkningen som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober. I høringen bes det om innspill på hva som bør være nivå for minimumskravet, og hvordan dette skal trappes opp. Det er anslått at kravet ikke vil ha utslippseffekter i 2026.»

På den bakgrunn vil svaret i det følgende ta utgangspunkt i anslåtte endringer i norske klimagassutslipp som følge av enighet om revidert nasjonalbudsjett, sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Det er flere vedtak i budsjettenigheten som trolig vil redusere klimagassutslippene, men effekten er vanskelig å tallfeste på en del av disse nå. Det er ikke anslått at endringene vil ha utslippseffekter i 2026, slik det spørres om. Omtalen nedenfor dreier seg i hovedsak om perioden frem til 2030. Nedenfor følger noen vurderinger av endringer som kan påvirke utslipp, med forklaring av hvorfor ikke alle effekter kan tallfestes. Anslag for fremtidig utslippsutvikling er usikre. En rekke forhold, slik som blant annet teknologisk og økonomisk utvikling, vil påvirke utslippsutviklingen fremover.

Bevilgninger til kollektivtransport kan gjøre det mer attraktivt å velge miljøvennlig transport. Budsjettenigheten bidrar til å oppfylle gjeldende mål for veitransporten:

- Fra 2029 skal nye varebiler være nullutslippskjøretøy

- Fra 2030 skal nye tunge kjøretøy være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass

Som del av klimastatus og -plan for 2024 etablerte regjeringen en målrettet satsing for å kutte utslipp fra veitransport, og varslet samtidig en virkemiddelpakke for å innfri målene for salg av nullutslippskjøretøy. Den beregnede utslippseffekten av å nå nullutslippsmålene ligger derfor allerede til grunn for regjeringens klimaplan. Enigheten om virkemidler rettet mot varebiler vil imidlertid øke sannsynligheten for at måltallet for varebiler nås. Hvorvidt enigheten om tunge kjøretøy bidrar til å øke sannsynligheten for å nå måltallet, vil avhenge av utformingen av virkemidlene som skal utredes.

Økt ramme for nye tilskudd på 100 mill. kroner i 2026 til Hurtigbåtprogrammet anslås å ha en utslippseffekt på om lag 2 500 tonn CO2-ekvivalenter årlig fra 2029, dvs. 5 000 tonn totalt i perioden fram til 2030. Anslaget er usikkert.

Stortinget har bedt regjeringen legge fram konkrete og tidfestede klimakrav til offentlige anskaffelser av hurtigbåter og hurtigbåttjenester som er håndterbare for fylkeskommunene og bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til oppfølging senest i RNB 2027. Hvis dette vedtaket følges opp ved å innføre et krav fra 2030, vil kravet tidligst ha utslippseffekt fra 2033, med anslått maksimal utslippseffekt på om lag 25 000 tonn i 2035. Utslippseffekt av et eventuelt klimakrav vil avhenge av blant annet innretning (blant annet om eventuelle unntak) og innføringstidspunkt for et krav. Det er sannsynlig at eventuelle krav vil gjelde med enkelte unntak på nærmere bestemte vilkår. Det tilsier at utslippseffekten bli lavere enn dette, avhengig av innretningen på unntakene.

Økt bevilgning på 10 mill. kroner til Klimasats i 2026 anslås på usikkert grunnlag å ha en kvantifiserbar utslippseffekt på om lag 2 000 tonn CO2-ekvivalenter i perioden fram til 2030. Dette anslaget er basert på beregninger av utslippseffekt fra tidligere gjennomførte klimasatsprosjekter, der Miljødirektoratet med rimelig grad av sikkerhet har klart å tallfeste effekten. I tillegg kommer de ikke-kvantifiserte utslippsreduksjonene fra prosjekter det ikke er mulig å tallfeste effekten av. Dette er for eksempel klimavennlig arealplanlegging, forprosjekter, tidlig kartlegging for å kunne bygge klimavennlige bygg, og sirkulære prosjekter. Slike prosjekter bidrar til å tilrettelegge for utslippskutt og omstilling til lavutslippssamfunnet, selv om de ikke i seg selv gir direkte utslippskutt.

I enighet om revidert nasjonalbudsjett tilføres det ytterligere 1 mrd. kroner til den første auksjonsrunden for støtteprogrammet for CO2-fangst, som forvaltes av Enova. Midlene skal utløse reduksjoner i blandede og biogene utslipp. Første auksjon vil skje innen første halvdel av 2027, avhengig av når ordningen blir godkjent av EØS-avtalens tilsynsorgan ESA. De ekstra midlene som er bevilget i RNB vil sikre at den første utlysningen blir mer relevant for virksomheter med større utslipp. Det er for tidlig å si noe konkret om hvor store utslippskutt ordningen vil gi, men den vil trolig gi betydelige utslippskutt. Effekten vil avhenge av størrelsen på utlysningen og hvilke prosjekter som vinner fram i den auksjonsbaserte konkurransen. Det er Enova som skal vurdere og beslutte tildelingene.

Bevilgning til tunge nullutslippskjøretøy og utslippsfrie anleggsmaskiner gjennom Enova ble også økt i enigheten om revidert nasjonalbudsjett. Det er vanskelig å si med sikkerhet at økte midler til Enovas eksisterende programmer vil kunne absorberes i markedet nå, og det er derfor usikkert om økt støtte vil utløse flere investeringer frem mot 2030. Med den usikkerheten kan vi ikke kvantifisere en utslippseffekt av den økte bevilgningen.

------------------------------

Svar fra klima- og miljøministeren · 03.06.2026

Avgrensningen av ulvesonen er vedtatt av Stortinget. Den gjeldende avgrensningen ble vedtatt av Stortinget 6. juni 2016 ved behandlingen av Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur. Stortingets vedtak innebærer at det bare er de delene av Asker kommune som utgjorde Asker kommune før kommunesammenslåingen 1. januar 2020 som inngår i ulvesonen.

Angivelsen av ulvesonen i rovviltforskriften § 2 bokstav d skal gjenspeile Stortingets vedtak. I forbindelse med observasjon av ulv på Hurumlandet i mai i år, ble det imidlertid oppdaget at det var en feil i forskriftens angivelse av ulvesonen. Feilen gikk ut på at hele Asker kommune var listet opp som del av ulvesonen, slik at også de delene av kommunen som før 1. januar 2020 utgjorde Hurum og Røyken kommuner inngikk i angivelsen av ulvesonen.

Feilen i rovviltforskriften oppstod 1. januar 2024, da det ble gjort tekniske justeringer i forskriften som følge av Stortingets vedtak om endringer i fylkesstrukturen med virkning fra 1. januar 2024. Formålet med justeringene var at forskriften skulle vise til den gjeldende fylkesinndelingen. I forbindelse med justeringene falt presiseringen om at det er de delene av Asker kommune som utgjorde Asker kommune før 1. januar 2020 som inngår i ulvesonen ut av rovviltforskriften § 2 bokstav d ved en feil. Feilen ble rettet opp 28. mai, kort tid etter at den ble oppdaget, og endringen ble kunngjort på Lovdata 29. mai.

Forskriftsendringer skal, som representanten peker på, som et utgangspunkt være gjenstand for offentlig høring. Høring av forskrifter og forskriftsendringer ivaretar viktige hensyn knyttet til blant annet demokratisering av avgjørelsesprosessen og opplysningen av saken. Høring kan imidlertid unnlates i enkelte tilfeller. Et slikt tilfelle er dersom høring må anses «åpenbart unødvendig», jf. forvaltningsloven § 34 fjerde ledd. Min vurdering er at det åpenbart var unødvendig å gjennomføre en høring før feilen i rovviltforskriften § 2 bokstav d ble rettet opp. Jeg viser til at endringen i rovviltforskriften 28. mai innebar retting av en klar feil. Jeg vil også peke på at det ikke ble gjennomført noen høring av endringen i forskriften 1. januar 2024 som gjaldt Asker kommune, siden denne endringen var utilsiktet.

Som jeg har forklart innledningsvis, har Stortinget vedtatt avgrensningen av ulvesonen. Jeg forholder meg til Stortingets vedtak.

Svar fra samferdselsministeren · 20.05.2026

Jeg vil understreke at Statens vegvesen generelt er positive til at det fremover arrangeres sykkelritt, men under forutsetning om at deltakerne er trygge.

Vi har mange sykkelritt i Norge med lang tradisjon. Jeg mener Styrkeprøven er ett eksempel på gode idrettsarrangementer det er viktig å ivareta innen forsvarlige og praktisk gjennomførbare rammer. I lys av denne saken vil jeg derfor ta initiativ til at vegvesenet i dialog med sykkelmiljøet, politiet og andre sentrale aktører, gjør en ny gjennomgang av vurderingskriteriene for søknader om gjennomføring av sykkelritt, og at vegvesenet går i dialog med arrangører om det er mulig å gjennomføre de aktuelle rittene, innenfor forsvarlige rammer som ivaretar trafikksikkerheten, i år.

Svar fra energiministeren · 27.04.2026

Regjeringen har iverksatt en rekke grep for å bidra til økt utbygging av solkraft i Norge. Våren 2024 la regjeringen frem en tiltaksplan for solkraft, og viktige virkemidler er styrket, herunder investeringsstøtte gjennom Enova og Husbanken.

I perioden 2022–2024 har Enova utbetalt om lag 500 mill. kroner i støtte til installasjon av solcelleanlegg gjennom sine støtteprogrammer. I tillegg ble det gjennom Husbanken i perioden 2024–2025 gitt over 150 mill. kroner i støtte til installasjon av solceller i utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Enova anslår videre at det høsten 2022 ble tildelt om lag 400 mill. kroner i støtte til solcelleanlegg gjennom energitilskuddsordningen for næringslivet. Samlet sett er det dermed gitt i overkant av 1 mrd. kroner i støtte til installasjon av solcelleanlegg i perioden 2022–2025.

Regjeringen har også gjennomført flere regelverksendringer for å legge bedre til rette for utbygging av solkraft. Høsten 2023 ble det innført en delingsordning for fornybar strøm for kunder på samme eiendom, og fra 1. januar i år trådte en ny delingsordning tilpasset næringsområder i kraft. Ordningene bidrar til økt lønnsomhet gjennom fritak fra nettleie og elavgift. Videre innførte regjeringen i 2024 regler som gjør at husholdninger kan selge egenprodusert kraft til en verdi på inntil 15 000 kroner per år uten å skatte av inntekten. Dette volumet dekker produksjonen av solkraft for de fleste husholdninger. Regjeringen har også besluttet at byggeprosjekter i statlig sivil sektor skal inkludere lokal fornybar energiproduksjon der dette er lønnsomt.

Regjeringen legger til rette for produksjon av solenergi gjennom energikravene i byggteknisk forskrift. Kravene gjelder nasjonalt, og har virkning i alle kommuner. Et forslag til ny bestemmelse om solenergi i byggteknisk forskrift var på høring sommeren 2025. Høringsnotatet presenterte to alternative forslag: Et krav om at større yrkesbygg skal være tilrettelagt for fremtidig montering av solenergianlegg, og et krav om at større yrkesbygg skal ha solceller eller annen lokalprodusert energi, jf. Stortingets vedtak nr. 934, 16. juni 2023. Forslag til flere grep i energikravene i byggteknisk forskrift for å bidra til økt energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon ble sendt på høring 5. februar i år. Forslaget innebærer at energikravene for nye bygg får ny innretning, og for eksisterende bygg er det foreslått krav som er mer tilpasset det som kan være lønnsomme oppgraderinger. Endringene vil gi utbyggerne større handlingsrom til å oppfylle kravene til energieffektivitet med ulike løsninger og teknologier, og legger mer til rette for bruk av for eksempel varmepumper, solenergianlegg og fjernvarme. Kommunal- og distriktsdepartementet følger opp dette og det vil bli gjort en samlet, helhetlig vurdering av innspillene til begge høringene før endringer vedtas.

Når det gjelder solkraft på grå arealer, mener regjeringen at utbygging av solkraft bør skje der forholdene ligger til rette for det. 1. juli 2025 innførte regjeringen en nedre effektgrense på 10 MW for når utbyggingen av bakkemonterte solkraftverk krever konsesjon. Prosjekter opp til og med 10 MW behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer bl.a. at reglene om konsekvensutredning og de øvrige kravene til gjennomføring av planprosess skal følges. Den kommunale planprosessen gir kommunene god mulighet til å se utbyggingen av bakkemonterte solkraftverk i sammenheng med den øvrige kommunale arealforvaltningen herunder disponeringen av grå arealer.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.04.2026

I Prop. 117 L (2023-2024) Lov om abort skrev regjeringen:

«Samtidig foreslår departementet å oppheve kravet etter gjeldende abortlov om at aborter skal utføres på sykehus. Loven bør ikke stenge for et eventuelt fremtidig tilbud om abort utenfor sykehus, for eksempel hos avtalespesialister. Abortutvalget mener loven bør legge til rette for at de regionale helseforetakene kan inngå avtale med kommuner om gjennomføring av abort i regi av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Departementet følger ikke opp dette forslaget. Et eventuelt fremtidig tilbud om abort i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må utredes nærmere før det eventuelt kan etableres».

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2025 i oppdrag å utrede å tilby abort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Regjeringen la i september 2025 fram Strategi for seksuell helse hvor følgende framgår:

«Regjeringen vil følge opp Helsedirektoratets utredning og pågående prosjekter om tidlig medikamentell abort utenfor sykehus, og begynne arbeidet med regelverk og rammer for abort utenfor sykehus. Utredningen, pilotprosjektet, tidligere studier og erfaringer fra andre land vil danne grunnlag for utforming av en felles nasjonalfaglig retningslinje som kan brukes på tvers av fagområder og tjenestenivåer. Basert på et solid faglig grunnlag vil regjeringen videreutvikle et trygt og tilgjengelig aborttilbud i hele landet».

Når det gjelder Helsedirektoratets utredning om tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er denne nå på høring. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor ikke endelig konkludert når det gjelder oppfølging av rapporten.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 14.04.2026

Statsregnskapet inneholder alle statens inntekter og utgifter. Statlige virksomheter bruker en obligatorisk standard kontoplan i sin regnskapsføring. Konto 642 i standard kontoplan for statlige virksomheter brukes primært for leie av datasystemer, som inkluderer årlige lisenser, programvarelisenser og lignende driftskostnader for IT.

Tabellen nedenfor viser utviklingen for artskonto 642 for statlige virksomheter i årene 2021 – 2024.

Tallene er i millioner kroner, og de er ikke justert for inflasjon.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.04.2026

Spørsmålet knytter seg til en konkret enkeltsak som er til behandling i politiet og i rettsapparatet. Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, og går derfor ikke nærmere inn på faktum eller vurderinger i den aktuelle saken. Jeg kan imidlertid opplyse om at lagmannsretten i kjennelse 10. april 2026 fant at det var grunnlag for videre internering.

Den generelle delen av spørsmålet gjelder hvorvidt det i noen saker begjæres internering selv om utlendingen er gitt utsatt iverksettelse, og om dette i så fall er forenlig med returdirektivet, Grunnloven og menneskerettighetene.

Både forpliktelsene etter returdirektivet og aktuelle grunnlovsmessige og menneskerettslige forpliktelser, ble drøftet i Prop. 126 L (2016-2017) som grunnlag for de bestemmelsene vi har i utlendingsloven i dag om pågripelse og internering.

EUs returdirektiv er ikke i seg selv til hinder for pågripelse og internering av en utlending som er gitt utsatt iverksetting. At det kan være grunnlag for pågripelse og internering under forberedelsen av en sak som kan føre til utreiseplikt, ble tydeliggjort i utlendingsloven, men hadde også tidligere blitt lagt til grunn i praksis.

Den konkrete vurderingen av når det kan være grunnlag for pågripelse og internering selv om det på interneringstidspunktet ikke foreligger utreiseplikt, gjøres av politiet og domstolen. På samme måte foretas det i hver enkelt sak en konkret vurdering av om internering er nødvendig og forholdsmessig.

Svar fra utenriksministeren · 14.04.2026

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har Norge gitt betydelig militær støtte til Ukraina. Norsk våpenstøtte til Ukrainas legitime forsvarskamp er langsiktig. Støtten skal være effektiv og basert på Ukrainas egne behov. Ukraina er helt avhengig av tilgang på luftvern, missiler, artillerigranater og annet forsvarsmateriell for å kunne fortsette sin forsvarskamp.

Norges militære støtte har i hovedsak vært innrettet langs fire hovedspor: 1) Donasjoner av materiell fra forsvarssektoren, 2) donasjoner av materiell anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid og fondsmekanismer, 3) donasjoner av materiell anskaffet direkte fra forsvarsindustrien og 4) trening og opplæring av ukrainsk personell. Den militære støtten vil i 2026 utgjøre 70 milliarder kroner. Prioriterte innsatslinjer er droner, luftvern, artilleriammunisjon, det maritime domenet og arbeidet med å trene og utruste en ukrainsk brigade.

En endring de siste årene er at en betydelig andel av norsk støtte nå går gjennom internasjonale finansieringsmekanismer og anskaffelser fra ukrainsk industri, i samarbeid med nære allierte. Dette er støtte som i langt mindre grad fanges opp hos Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) i form av søknader fra norske bedrifter om eksportlisens. Jeg ønsker likevel å understreke at alle saker som gjelder eksport fra Norge til Ukraina blir prioritert av DEKSA, noe det også opplyses om på direktoratets nettsider som omhandler Ukraina: Eksport til Ukraina – DEKSA

Ifølge DEKSAs egen oversikt er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for Ukraina-saker på 2–4 uker: Saksbehandlingstider – DEKSA. Det må samtidig tas høyde for at saksbehandlingen må være forsvarlig, og at enkelte kompliserte saker kan ta noe lenger tid. DEKSA arbeider også målrettet med å veilede den delen av industrien som har leveranser til Ukraina og da særlig bedrifter som er nye på dette feltet.

Norske bedrifters leveranser til Ukraina er kritiske for at vår militære støtte forblir så effektiv som mulig. En kortest mulig saksbehandlingstid av søknader om eksportlisens er dermed en forutsetning for at leveransene av forsvarsmateriell fra Norge kan komme raskest mulig frem til Ukraina.

Som det også framgår av Meld. St. 29 (2024–2025) - regjeringen.no, etablerte regjeringen våren 2023 en egen samarbeidsmekanisme mellom Forsvarsdepartementet (FD) og Utenriksdepartementet (UD), med oppdrag om å vurdere alle saker knyttet til donasjoner av forsvarsmateriell til Ukraina. Formålet med mekanismen var nettopp å sørge for en mer effektiv interdepartemental saksbehandling, slik at alle eksportlisenssøknader som omhandler Ukraina blir vurdert i et eget «hurtigspor». I januar 2024 ble det besluttet at mekanismen også skulle behandle lisenssøknader om direktesalg, og deretter også søknader om teknologioverføring til Ukraina. UD har fra 1. januar 2025 delegert myndighet til DEKSA for å lede arbeidet i mekanismen. DEKSA rapporterer jevnlig til UD om antall og type Ukraina-saker som mekanismen har til behandling. DEKSA vil fortsette å prioritere Ukraina-saker.