Guro Angell Gimse

Svar fra Bent Høie · 04.03.2020

Jeg er glad for at representanten Angell Gimse er opptatt av kostholdsråd, bærekraft og folkehelse. Jeg er enig i at innholdet i artikkelen i Nettavisen kan danne grunnlag for spørsmål. Men nå er det slik at artikkelen inneholder en del faktafeil.

EAT har ikke mottatt 4 millioner i statsstøtte. Folkehelseinstituttet (FHI) og EAT mottok sammen 2 millioner etter en offentlig utlyst konkurranse fra Stimulab som er et initiativ fra Digitaliseringsdirektoratet, en underliggende etat til KMD. FHI er ifølge søknaden ansvarlig virksomhet, og det går tydelig fram at EAT er en samarbeidspartner. Dette prosjektet er ikke et PR-prosjekt. Midlene kunne utelukkende brukes til en anskaffelse for et byrå som skulle bistå til innovasjon knyttet til matsystemet og å fremme et sunt og bærekraftig kosthold. I søknaden fra FHI går det tydelig fram at et sunt kosthold skal være i tråd med Helsedirektoratets kostråd.

Premiss for å motta disse midlene fra Stimulab var at de i sin helhet skulle utlyses på offentlig anbud og brukes til utredningsarbeid. Firmaet Comte fikk dette oppdraget i konkurranse med flere andre. De tildelte 2 millionene disponeres i sin helhet av Comte.

Digitaliseringsdirektoratet ønsker gjennom initiativet Stimulab å stimulere til offentlig innovasjon fra innbyggernes perspektiv. For å skape bedre tjenester og en mer effektiv forvaltning, trenger vi å jobbe på nye måter. Dette er akkurat hva vår regjering arbeider for.

Matdugnaden er et samarbeidsprosjekt mellom FHI, EAT og Comte som ble etablert i kjølvannet av tildelingen på 2 millioner kroner. Prosjektet undersøker blant annet hva som skal til for å få et sunnere kosthold gjennom måltidene som serveres i offentlig regi, for eksempel på sykehjem, universiteter, barnehager og kantiner. Prosjektet baserer seg på kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.

Vi registrerer at FHI til enhver tid har samarbeid med private og frivillige aktører. Vi har tillit til at samarbeidet er i tråd med FHIs etiske og faglige retningslinjer som sikrer at arbeidet støtter opp om det samfunnsansvaret som er tillagt FHI.

Når det gjelder Helsedirektoratets kostråd vil jeg benytte anledningen til å informere om at bærekraftig matpolitikk og et sunnere kosthold har vært en sentral del av det nordiske samarbeidet siden 1980-tallet, da vi fikk de første fellesnordiske kostholdsanbefalingene. I 2019 startet arbeidet med å revidere disse anbefalingene på oppdrag av Nordisk ministerråd. Universitetet i Oslo leder dette arbeidet, og arbeidet sluttføres i 2022. Hovedfokus i dette revisjonsarbeidet er helseperspektivet. Bærekraft skal imidlertid implementeres i de matvarebaserte kostrådene der det er tilstrekkelig dokumentasjon. Resultatene fra dette arbeidet vil være førende for eventuelle justeringer av Helsedirektoratets kostråd.