Hanne Beate Stenvaag

Svar fra Kamzy Gunaratnam · 15.10.2026

Flere av forholdene som tas opp i spørsmål har tidligere vært behandlet av Stortinget. Jeg viser blant annet til behandlingen av dokument 8:135 S (2025-2026) og Innst. 254 S (2025-2026), muntlig spørsmål fra Kristian August Eilertsen 25. februar 2026, skriftlig spørsmål nr. 1636 fra Remi Solberg og mitt svar på spørsmål nr. 3834 fra representanten 28. september 2026.

Regjeringen er opptatt av å møte trafikksikkerhetsutfordringene som følger av den sterke veksten i vinterturismen, særlig i Nord-Norge. Innsatsgruppen for trafikksikker vinterturisme, ledet av Statens vegvesen og med deltakelse fra offentlige myndigheter, reiselivsnæringen, bilutleiebransjen og andre berørte aktører, presenterte i februar 2026 forslag til daværende samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om både strakstiltak og mer langsiktige tiltak.

Arbeidet er fulgt opp gjennom våren og høsten og skal videreføres inn mot vintersesongen 2026–2027.

Jeg har innhentet vurderinger fra Statens vegvesen og innsatsgruppen i forbindelse med besvarelsen av spørsmålet. Nedenfor følger en beskrivelse av tiltak som er innført eller under gjennomføring.

Statens vegvesen og politiet har økt og samordnet kontrollaktiviteten på prioriterte veistrekninger og i perioder med stor turisttrafikk. A-krim-samarbeidet benyttes også for å avdekke og følge opp useriøse aktører innen transport- og reiselivsnæringen. Tiltaket videreføres gjennom vintersesongen 2026-2027. Målet er bedre etterlevelse av regelverket, økt synlighet av kontrollmyndighetene og redusert risiko knyttet til kjøretøy, transportvirksomhet og trafikkatferd.

Bilutleieaktører har utarbeidet en felles bransjestandard for informasjon, kjøretøyutstyr og rutiner før bestilling, ved bestilling og ved utlevering. Tiltakene omfatter blant annet brosjyrer, QR-koder og lenker til informasjonsfilmer, bedre formidling av vær- og føreforhold og refleksvester i bilene. Tiltakene ble gjennomført ved risikoutsatte utleiesteder i Nord-Norge i 2026 og skulle nå leiebilkunder før de kjører ut på vintervei. Forventet resultat var bedre risikoforståelse og tryggere valg av kjøretøy, kjørerute og transportform. Erfaringene fra utleiestedene viste at informasjonen ble godt tatt imot av turister som er uerfarne på vinterføre. Utleieaktørene har meldt at enkelte turister har, som følge av økt fokus på informasjon, valgt annet transportalternativ til leiebil ved ankomst.

Sikkerhetsinformasjon formidles videre gjennom internasjonale turoperatører, visumkontorer, turistinformasjoner, besøkssentre, sosiale medier og flyplasser. Sikkerhetsfilmer og kampanjer om vinterkjøring videreføres og styrkes, og det arbeides med QR-koder ved bagasjeområder og bedre samordning av budskap gjennom hele kundereisen.Forventet resultat er at flere turister får relevant informasjon før avreise og under oppholdet.

Troms fylkeskommune har økt brøyting av avkjørsler, parkeringslommer og utfartsparkeringer i utsatte områder, samt styrket informasjon om trygge stoppesteder. Tiltakene videreføres i kommende vintersesong. Målet er færre farlige stopp langs veien, bedre trafikkflyt og redusert risiko på særlig belastede steder. Destinasjonsselskaper, fylkeskommuner og andre aktører følger opp mulighetene for bedre kollektivtilbud, bestillingstransport og organiserte turer. Omfanget av slike tilbud varierer mellom områdene og påvirkes av økonomiske rammer og tilgjengelig kapasitet. Det er innenfor dagens finansieringsrammer allerede utvidet med alternativ transport, eksempelvis helårs flybuss mellom Evenes og Lofoten og styrket busstilbud i Tromsø. Forventet resultat er at flere kan velge et tryggere alternativ til å kjøre selv under krevende vinterforhold.

Det er foreløpig for tidlig å trekke konklusjoner om den samlede effekten av tiltakene. Utviklingen vil imidlertid følges tett på grunnlag av ulykkes- og hendelsesstatistikk, data om bilberging, kontrollresultater, rekkevidde for informasjonstiltak og erfaringer fra næringen, lokale myndigheter og andre berørte aktører.Når det gjelder spørsmålet om obligatorisk opplæring for turister med førerkort fra utlandet, vil jeg understreke at regjeringen tar de trafikksikkerhetsutfordringene som følger av økende vinterturisme på alvor. Et generelt krav om obligatorisk opplæring for turister med førerkort fra utlandet reiser imidlertid betydelige rettslige og praktiske utfordringer. På samme måte som norske førerkort anerkjennes uten tilleggskrav i Europa og mange andre land, anerkjenner Norge i stor grad utenlandske førerkort. Gjennom førerkortdirektivet i EØS-avtalen og FN-konvensjonene om veitrafikk (Genève-konvensjonene av 1949 og Wienkonvensjonen av 1968) er Norge forpliktet til å anerkjenne førerkort fra land som er tilsluttet disse avtalene. Regjeringen mener at økt trafikksikkerhet er en forutsetning for en bærekraftig og verdiskapende utvikling av vinterturismen. Målet er at innbyggere og tilreisende skal kunne ferdes trygt på norske vinterveier. Regjeringen vil vurdere nye tiltak for å gjøre norske veier tryggere. Regjeringen vil fortsette å ha høy oppmerksomhet om trafikksikkerhetsutfordringene knyttet til vinterturismen og følge opp arbeidet i samarbeid med Statens vegvesen, næringen og øvrige myndigheter.

Svar fra Kamzy Gunaratnam · 28.09.2026

Regjeringen er opptatt av å møte trafikksikkerhetsutfordringene som følger av den sterke veksten i vinterturismen i Nord-Norge. Innsatsgruppen for trafikksikker vinterturisme overleverte i februar 2026 en rekke forslag til tiltak for å redusere risikoen knyttet til turisttrafikken.

Innsatsgruppen består av både offentlige og private aktører med ansvar for eller tilknytning til turisttrafikken i Nord-Norge. Statens vegvesen har hatt en koordinerende rolle og ledet arbeidet med å samle relevante aktører om felles utfordringer og løsninger. Etter mitt syn har denne brede samarbeidsmodellen vært en viktig forutsetning for å få fram et helhetlig kunnskapsgrunnlag og relevante tiltak.

Flere av tiltakene er allerede igangsatt eller under gjennomføring. Dette gjelder blant annet økt kontrollaktivitet fra Statens vegvesen og politiet, bedre informasjon til turister gjennom hele reisekjeden, arbeid med en felles bransjestandard for leiebiler og styrket samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Kontrollaktiviteten som gjennomføres gjennom A-krim-samarbeidet har også bidratt til å avdekke og følge opp useriøse aktører innen transport- og reiselivsnæringen. Erfaringene viser at utfordringene knyttet til turisttrafikken krever en samordnet innsats fra flere myndigheter og sektorer. Arbeidet i innsatsgruppen for trafikksikker vinterturisme pågår fortsatt. Gruppen har nylig avholdt et statusmøte i forkant av kommende vintersesong, der deltakerne presenterte mulige nye tiltak og initiativer som kan iverksettes allerede denne vinteren. Erfaringene fra vintersesongen 2025–2026 og arbeidet som er gjennomført siden oppstarten i februar, vil utgjøre et viktig grunnlag for de videre prioriteringene.

Gjennom innsatsgruppens arbeid er det identifisert en rekke mulige tiltak innenfor informasjon, opplæring, kontroll, infrastruktur, drift, regulering og transporttilbud. Blant forslagene som er drøftet, er ulike former for opplæring av vinterturister, herunder opplæringsvideoer, digitale læringsløp og informasjon som gis før bestilling eller utlevering av leiebil.

For å sikre en mer langsiktig og helhetlig oppfølging vil innsatsgruppen videreføres som en del av det nasjonale forumet for turisttrafikk på vei, jf. tiltak 198 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029. Arbeidet vil her omfatte turisttrafikk i hele landet gjennom hele året. Erfaringene viser at også sommerturismen kan medføre utfordringer knyttet til trafikksikkerhet, framkommelighet, ulovlig persontransport, parkering og samspillet mellom ulike trafikantgrupper. Forumet vil derfor være en viktig arena for koordinering, kunnskapsdeling og utvikling av tiltak.

Regjeringen mener at det er viktig å videreføre og videreutvikle det samarbeidet som er etablert det siste året, samtidig som det arbeides med å prioritere og finansiere de tiltakene som vurderes å gi størst effekt. For å håndtere utfordringene knyttet til turisttrafikk på en varig måte må innsatsen være langsiktig, koordinert og forankret på tvers av sektorer og aktører.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 17.09.2026

Den asylrettslige vurderingen av sikkerhetssituasjonen i asylsøkeres hjemland gjøres av utlendingsmyndighetene. Verken Justis- og beredskapsdepartementet eller regjeringen er involvert i denne vurderingen. Utlendingsforvaltningens vurderinger skjer løpende og bygger særlig på publikasjoner fra Landinfo, utlendingsforvaltningens faglig uavhengige enhet for landinformasjon, som i sin tur bygger på informasjon fra mange kilder. Sikkerhetssituasjonen vurderes opp mot tersklene som følger av utlendingsloven, flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene gjør forsvarlige vurderinger både av den generelle sikkerhetssituasjonen og i den enkelte asylsak.

Regjeringen har ikke planer om å endre forskriftsbestemmelsen om at personer fra områder i Ukraina som utlendingsmyndighetene vurderer som trygge, ikke har krav på oppholdstillatelse i medhold av den særskilte ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Personer fra disse områdene må eventuelt søke om beskyttelse på individuelt grunnlag, etter det ordinære regelverket for asylsøknader.

Svar fra Bjørnar Skjæran · 28.08.2026

Spørsmålene til representanten berører både likestillings- og diskrimineringsloven og Diskrimineringsnemda. Svaret er derfor utarbeidet i samarbeid med kultur- og likestillingsministeren.

I alle borettslag og eierseksjonssameier har beboerne rett til å bruke fellesarealet til det de er beregnet til og vanligvis brukes til. Boligselskapet kan fastsette vedtekter eller husordensregler som setter begrensninger knyttet til bruken, men begrensningene må være saklig begrunnet og holde seg innenfor lovens rammer. For eksempel vil et forbud som i praksis hindrer en beboer å komme seg til og fra boligen sin, ofte være vanskelig å forene med eierens grunnleggende bruksrett til boligen. Samtidig er det andre viktige hensyn som også må ivaretas, for eksempel at rømningsveier holdes åpne. Hva som er lovlige begrensninger, må vurderes konkret. Både i borettslag og eierseksjonssameier har også eierne rett til å gjøre tiltak på fellesareal som er nødvendige på grunn av funksjonsnedsettelse. Styret kan bare nekte å gi samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

Likestillings- og diskrimineringsloven gir i tillegg vern mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse på alle samfunnsområder, også for beboere i borettslag og eierseksjonssameier. Forskjellsbehandling på grunn av funksjonsnedsettelse og manglende tilrettelegging kan etter omstendighetene utgjøre diskriminering.

Det er riktig at Diskrimineringsnemda er ett av statens viktigste verktøy for å ivareta vernet mot diskriminering, og at den betydelige økningen i saksbehandlingstiden de senere årene må ned. Den er nå redusert til 12 måneder, men dette er fortsatt for lang ventetid i saker som ofte har stor betydning for den enkelte.

Den lange saksbehandlingstiden skyldes hovedsakelig en sterk økning i antall klagesaker, samtidig som nemnda har fått ansvar for nye og mer komplekse sakstyper. Regjeringen er opptatt av å redusere saksbehandlingstiden. Diskrimineringsnemndas rammevilkår har økt betydelig over tid, fra 19,2 millioner kroner ved oppstarten i 2018 til 36,3 millioner kroner inneværende år. Antall ansatte i sekretariatet har økt fra 15 til 31, og antall nemndledere og nemndsmedlemmer er fordoblet. Nemnda har også effektivisert saksbehandlingen gjennom nye rutiner, flere nemndsmøter og egne prosjekter for de mest ressurskrevende sakstypene.

Kultur- og likestillingsdepartementet sendte i 2025 på høring forslag til regelverksendringer for å effektivisere saksbehandlingen og etablere et meklingstilbud i diskrimineringssaker, som vi nå arbeider med å følge opp. Målet er at Diskrimineringsnemnda skal være et effektivt og tilgjengelig lavterskeltilbud som ivaretar rettssikkerheten til personer som opplever diskriminering.

Svar fra Bjørnar Skjæran · 28.08.2026

Kortidsutleie i de fleste kommuner er et positivt supplement til andre overnattingstilbud og en mulighet for boligeiere til å skaffe seg utleieinntekter. Når korttidsutleie fortrenger tilbudet av boliger vi trenger til andre grupper, presser opp leieprisene eller går ut over lokalsamfunnet på andre måter, er det et problem. Dette ser vi i flere kommuner, og særlig i Tromsø og andre reiselivskommuner. For Tromsø haster det å få på plass tiltak. Jeg er derfor glad for at Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vedtok å bevilge 2 mill. kroner å styrke Tromsø sitt arbeid med å få kontroll over ulovlig korttidsutleie.

Husbanken har fått i oppdrag å bruke midlene til å bistå Tromsø kommune i arbeidet med å få kontroll over ulovlig korttidsutleie. Det er avtalt et møte mellom Husbanken og Tromsø kommune den 31. august for å følge opp vedtaket. Jeg legger til grunn at de nærmere avklaringene om gjennomføringen og disponeringen av midlene vil bli fulgt opp i dialogen mellom Husbanken og kommunen, slik at tiltak kan settes i gang raskt.

Svar fra Kjersti Stenseng · 29.06.2026

Kommunene mottar integreringstilskudd når de bosetter personer som får opphold som overføringsflyktninger eller på bakgrunn av søknad om beskyttelse, og for familiegjenforente med disse. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings- og integreringsarbeidet i bosettingsåret og de fire neste årene.

Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering. Integreringstilskuddets dekningsgrad viser hvor mye av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter som dekkes av tilskuddet. Størrelsen på tilskuddssatsene og kommunenes utgifter påvirker dekningsgraden. Tabellen nedenfor viser dekningsgraden for integreringstilskuddet i perioden 2020–2024. Regjeringen økte satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2025. Kartleggingen av tilskuddets dekningsgrad for 2025 vil først være tilgjengelig etter sommeren.

År Dekningsgrad (prosent)

2020 105,9

2021 97,3

2022 97,3

2023 91,8

2024 90,9

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering påvirkes av mange faktorer som har betydning for utgiftsnivået i kommunene, herunder antall personer som utløser tilskudd, sammensetning, hvilke behov de har, hvordan de fordeler seg på årskullene i integreringsløpet, lengden på introduksjonsprogrammet, når på året de bosettes, utforming og dimensjonering av kommunenes tiltak og tjenester, og overgang til arbeid eller utdanning. Dekningsgraden de seneste årene er også påvirket av den generelle kostnadsutviklingen, med økte priser og boutgifter, samt en økning i sosialutgifter.

I tillegg til de særskilte tilskuddene (integreringstilskudd, tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker) mottar kommunene innbyggertilskudd for bosatte flyktninger per 1. juli året før budsjettåret, på samme måte som for andre innbyggere.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 29.06.2026

Jeg vil innledningsvis rette en stor takk til kommunene for den betydelige innsatsen som er lagt ned i å være vertskommuner for asylmottak og omsorgssentre, i tillegg til innsatsen som er lagt ned for å bosette flyktninger og fordrevne.

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak (vertskommunetilskuddet) skal i gjennomsnitt dekke kommunenes utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak og omsorgssentre. I tillegg dekkes også utgiftene til barnehageplass for barn i mottak fra barnet er ett år til skolestart for de kommunene som tilbyr plass i barnehage. Vertskommunetilskuddet og satsene er beskrevet i statsbudsjettet under kap. 490, post 60. Tilskuddet forvaltes av Utlendingsdirektoratet (UDI).

I tillegg til vertskommunetilskuddet er det egne tilskudd til opplæring for barn og unge som søker opphold i Norge under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde.

Hvor kostnadsdekkende vertskommunetilskuddet er, varierer fra kommune til kommune, og til dels også fra år til år for den enkelte kommune. For å sikre at nivået på vertskommunetilskuddet samsvarer med vertskommunens faktiske utgifter, evalueres vertskommunetilskuddet jevnlig. Den siste kartleggingen Kommunenes utgifter i 2023 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere ble gjennomført av Beregningsutvalget, som ligger under Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten ble utgitt 31. oktober 2024 og ligger tilgjengelig på IMDis nettsider.

Denne kartleggingen så på kommunens utgifter knyttet til ordinære asylmottak og forsterkede avdelinger. Kartleggingens hovedresultat for 2023 er at vertskommunetilskuddet dekket 82,1 pst. av vertskommunenes utgifter til ordinære asylmottak og 81 pst. av utgiftene til tilrettelagte avdelinger. Et hovedfunn er imidlertid at det er det er store forskjeller i utgiftsnivå og dekningsgrad mellom de 13 vertskommunene som deltok i kartleggingen. Av de ordinære mottakene var det 7 av de 13 kommunene som fikk mer i tilskudd enn de hadde i utgifter, mens én av tre av kommunene med tilrettelagte avdelinger får dekket sine utgifter. Helsetjenester utgjorde de helt klart største utgiftene for kommunene. Denne siste kartleggingen viser en høyere dekning av kommunenes utgifter enn tidligere kartlegginger.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 15.06.2026

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med spørsmålet om særskilt regulering av hva som bør gjelde om retten til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig, samt tolk, ved fremstilling for hjemlandets myndigheter av utlendinger som er pågrepet etter utlendingsloven.

I mitt svar til representanten Stenvaag 9. mars i år redegjorde jeg for den praksis som ble fulgt av politiet i forbindelse med det siste delegasjonsbesøket fra etiopiske myndigheter til Norge i februar i år.

I forrige uke ble det oppnådd politisk enighet om en ny returforordning i EU, som vil erstatte EUs returdirektiv. Norge er bundet av dette regelverket gjennom Schengen-samarbeidet. Et gjennomgående trekk ved ny returforordning er at det legger tydeligere vekt på pliktene til utlendinger som oppholder seg ulovlig i Schengen-området. En av de forpliktelsene som nå vil få en tydelig regulering er plikten til å la seg fremstille for hjemlandets myndigheter, enten fysisk eller gjennom videokonferanse, med det formål å fastslå identitet og sørge for utstedelse av reisedokument.

Forordningen ventes å bli formelt vedtatt de nærmeste ukene, og det settes en frist for implementering av reglene i nasjonal rett. Det er naturlig å avvente endelig, vedtatt returforordning før vi fastslår det videre løp for regulering i norsk rett. Jeg tar likevel sikte på å få på plass en tydeligere avklaring i løpet av sommeren eller tidlig høst, av hvordan det skal sikres en tydelig og enhetlig norsk praksis inntil ny regulering kan komme på plass.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 15.05.2026

Jeg viser til mitt svar av 24. april d.å. på skriftlig spørsmål nr. 2466 fra representanten Mikkelsen, hvor det fremgår at jeg ikke er kjent med antallet ganger utlendingsmyndighetene har benyttet vandelsopplysninger i medhold av utlendingsloven § 85. Jeg er heller ikke kjent med antallet ganger adgangen til å benytte slike vandelsopplysninger har medført avslag på søknad om familieinnvandring.

Jeg har merket meg at Stortinget 12. mai d.å. i sak 8: 144 S (2025-2026) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at en person fratas retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle.»

I oppfølgingen av dette kan det blant annet være relevant å innhente nærmere informasjon fra utlendingsmyndighetene om bruk av vandelsopplysninger i familieinnvandringssaker.