Heidi Nordby Lunde

Svar fra finansministeren · 16.06.2025

Formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten. Det gjøres mest effektivt når merverdiavgiften omfatter flest mulig varer og tjenester med en generell sats. Reduserte satser og fritak fra merverdiavgift reduserer inntektene til staten og øker de administrative kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene. Omfanget av særordninger som fritak og reduserte satser bør derfor begrenses. Særavgifter og støtte på utgiftssiden er generelt mer effektive virkemidler enn særordninger i merverdiavgiftssystemet hvis formålet er å støtte enkeltgrupper eller påvirke sammensetningen av forbruket.

Departementet er ikke kjent med statistikk som viser omsetningen av reparasjoner eller uttømmende statistikk for omsetning og avanse ved salg av brukte varer. Det kan derfor ikke gis et presist anslag for provenytapet ved å innføre redusert merverdiavgiftssats for reparasjoner og salg av brukte varer innenfor tidsrammen for besvarelse av spørsmålet.

Departementet kan likevel vise en forenklet beregning for å illustrere provenytapet ved redusert merverdiavgift for salg av brukte varer. Statistikk fra SSB viser at det i 2024 ble omsatt for drøyt 1 mrd. kroner fra butikkhandel med brukte varer (næringskode 47.79). Det bemerkes at dette ikke representerer all omsetning av brukte varer, men omsetning fra virksomheter under denne næringskoden.

For videresalg av brukte varer har allerede merverdiavgiftsloven gunstige regler. Selgeren kan i disse tilfellene på nærmere vilkår beregne merverdiavgift med generell sats av avansen, som er forskjellen mellom innkjøps- og salgsprisen. Ordningen er valgfri, det vil si at selger kan velge om beregningsgrunnlaget skal utgjøre avansen. Departementet har ikke statistikk over andelen av merverdiavgiftspliktig omsetning der avansemetoden benyttes.

Med utgangspunkt i statistikken fra SSB kan det årlige provenytapet av å redusere merverdiavgiften på salg av brukte varer fra 25 pst. til 15 pst. beregnes til i størrelsesorden 100 mill. kroner. Det understrekes at eksempelet kun er ment som illustrasjon. I tillegg kan det være andre kilder til brukthandel som ikke inkluderes i statistikken, som gjør at provenyet er høyere. Det må eventuelt utredes nærmere.

En redusert sats for reparasjoner vil være svært omfattende og innebærer at alt fra reparasjoner av tekstiler til reparasjoner av biler omfattes. Dette vil være svært kostbart og trolig medføre et provenytap på i størrelsesorden 5–10 mrd. kroner.

Merverdiavgift på både reparasjoner og salg av brukte varer ble drøftet av ekspertgruppen for sirkulær økonomi, som leverte sin rapport i mai 2025. Ekspertgruppen anbefalte at støtte til reparasjoner gis direkte, for eksempel gjennom en reparasjonsordning, og ikke gjennom merverdiavgiftssystemet. For å stimulere omsetningen av brukte varer anbefalte ekspertgruppen at støtte gis i form av direkte tilskudd til omsetning av brukte varer hos næringsdrivende eller ved fritak i merverdiavgiften.

Innføring av redusert sats for henholdsvis salg og reparasjoner av brukte varer krever et regelverk som avgrenser virkeområdet. For eksempel må reparasjonstjenester avgrenses mot lignende tjenester som forebygging, vedlikehold eller påkostning, og det må tas stilling til om reparasjonstjenesten inkluderer både vare- og arbeidsinnsats. Innføring av redusert sats på henholdsvis reparasjoner og salg av brukte varer vil kreve nærmere utredning, og et forslag til regelverk bør sendes på høring.

Det er også en risiko for at et forslag om nullsats eller redusert sats for brukte varer vil være offentlig støtte som må notifiseres til og godkjennes av Eftas overvåkingsorgan (ESA) før det kan tre i kraft. EUs merverdiavgiftsdirektiv åpner ikke for redusert sats på brukte varer.

Svar fra finansministeren · 11.06.2025

I Revidert nasjonalbudsjett 2025 ble bruttonasjonalinntekten (BNI) anslått til 5 664,1 mrd. kroner i 2025.

Finansdepartementet har ikke anslag for trendvekst i BNI. Men ved å legge til grunn en teknisk forutsetning om at BNI utvikler seg i takt med anslag for veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) kan BNI anslås for årene 2026-2030. I beregningene her er det for 2026 lagt til grunn anslag for BNP-vekst i Revidert nasjonalbudsjett 2025, mens det for årene 2027-2030 er benyttet anslag for BNP-vekst fra Perspektivmeldingen 2024.

Tabellen under viser BNI anslått på denne måten, og hvor mye 1 pst. utgjør av dette.

Tabell: Mrd. kroner. Løpende priser

Anslag på BNI 1 pst. av BNI

2025 5 664,1 56,6

2026 5 698,0 57,0

2027 5 802,1 58,0

2028 5 914,3 59,1

2029 6 002,6 60,0

2030 6 128,3 61,3

Svar fra energiministeren · 20.02.2025

Som det fremkom av pressekonferansen 31. januar, vil regjeringen på vanlig måte utarbeide et lovforslag og gjennomføre offentlig høring av forslaget, i tråd med utredningsinstruksen, med sikte på å fremme budsjettforslag for Stortinget i løpet av våren.

Strømprisutvalget (Balansekunst, oktober 2023) gjorde omfattende vurderinger av hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser, innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Det ble utredet tiltak i både sluttbrukermarkedet og engrosmarkedet, og konkludert med at omfordeling håndteres bedre i sluttbrukermarkedet enn i engrosmarkedet. Norgespris vil utformes som en statlig finansieringsordning der staten tar ansvar for forskjellen mellom spotprisen i markedet og Norgespris, slik at kunden betaler en fast pris, uavhengig av hva prisen i engrosmarkedet er.

Svar fra energiministeren · 11.02.2025

Som det fremkom av pressekonferansen 31. januar, vil regjeringen på vanlig måte utarbeide et lovforslag og gjennomføre offentlig høring av forslaget, med sikte på å fremme budsjettforslag for Stortinget i løpet av våren. Regjeringen tar sikte på å fremme lovforslag for Stortinget som kan behandles før sommeren og at ordningen kan tre i kraft fra 1. oktober 2025.

Svar fra energiministeren · 11.02.2025

«Norgespris» er ikke en ny fastprisavtale i sluttbrukermarkedet eller avtale med staten om strømleveranse, men på samme måte som strømstønadsordningen en statlig finansieringsordning. Ordningen vil reguleres og finansieres av staten. Husholdningene må fremdeles ha en strømavtale med et strømsalgsselskap. En mulig løsning vi vurderer er om nettselskapene kan administrere ordningen, på samme måte som strømstønadsordningen. Dette vil vi komme tilbake til når lovforslaget skal ut på høring i løpet av våren.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 24.01.2025

I Statenslokaler.no er det registrert at staten i 2023 hadde 133 leieforhold i markedet innenfor ring 2 i Oslo. Disse har en samlet årlig husleie på ca. 1,7 mrd. kroner. Av dette utgjør leie av lokaler i markedet for departementsformål ca. 256 mill. kroner.

Svar fra finansministeren · 19.12.2024

Finansdepartementet besluttet 6. desember 2024 å øke risikovektgulvet for boliglån for bankene som bruker interne risikomodeller (IRB-bankene), i tråd med råd fra Finanstilsynet. Økningen gjelder fra 1. juli 2025.

Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Nok egenkapital i bankene er viktig for at de kan tåle tap uten å innskrenke utlånstilbudet eller gå over ende.

Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, og gjeldsbelastningen i norske husholdninger er høy, både historisk sett og sammenlignet med andre OECD-land. Det er stor variasjon i husholdningenes finansielle tåleevne. Slik Finanstilsynet viste til i sin tilrådning til departementet, kan lav boligbygging, høy sysselsetting, økte husholdningsinntekter som følge av gode lønnsoppgjør og befolkningsvekst i sentrale områder presse boligprisene opp, som igjen kan bidra til ytterligere gjeldsvekst og økt sårbarhet i husholdningene.

Datagrunnlaget som ligger til grunn for risikovektene i IRB-bankene, stammer hovedsakelig fra perioden 2007–2020, som reflekterer svært gode tider i norsk økonomi med stigende boligpriser og svært lav rentebelastning i husholdningene, og lave misligholds- og tapstall i bankene. Jeg er enig i Finanstilsynets vurdering om at det er betydelig usikkerhet om bankenes modeller i tilstrekkelig grad fanger opp sårbarheten i husholdningene og fallhøyden i boligmarkedet, og om de resulterende risikovektene fanger opp risikoen i boligmarkedet.

Vi forventer ikke endringer i utlånsaktiviteten eller utlånsrenter som følge av endringene. De mindre bankene får betydelige lettelser ved gjennomføringen av nye kapitalkravsregler (CRR3), mens vi strammer noe inn for IRB-bankene. IRB-bankene vil fortsatt ha litt lavere krav enn standardbankene på boliglån. Bankene har god avstand til kapitalkravene, og får et halvt år på å tilpasse seg. I den grad IRB-bankene har behov for å øke egenkapitalen, kan de gjøre det gjennom tilbakeholdt overskudd.

Svar fra finansministeren · 28.11.2024

I regjeringens forslag til 2025-budsjett er innslagspunktet for trinn 1 og 2 i trinnskatten på hhv. 217 400 og 306 050 kroner. Satsene er på hhv. 1,7 og 4 pst.

Å fjerne dagens trinn 1 og øke innslagspunktet i dagens trinn 2 til 343 375 kroner er anslått å gi et provenytap på om lag 10 810 mill. kroner påløpt og 8 650 mill. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag til 2025-budsjett. Tabell 1 viser de anslåtte fordelingsvirkninger av endringen.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av å fjerne dagens trinn 1 i trinnskatten samt å øke innslagspunktet i dagens trinn 2 til 343 375 kroner. Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med regjeringens forslag for 2025. Negative tall er lettelser.

Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner2 Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent

0–100 000 kr 308 400 1 000 2,7 0 0,0

100 000–200 000 kr 212 000 6 000 4,0 0 0,0

200 000–250 000 kr 132 300 11 800 5,2 0 0,0

250 000–300 000 kr 201 300 18 200 6,6 -600 -0,2

300 000–350 000 kr 250 900 33 600 10,3 -1 600 -0,5

350 000–400 000 kr 288 400 52 000 13,8 -2 600 -0,7

400 000–450 000 kr 286 300 69 200 16,3 -2 800 -0,7

450 000–500 000 kr 272 200 86 200 18,1 -3 000 -0,6

500 000–550 000 kr 282 900 102 800 19,6 -3 000 -0,6

550 000–600 000 kr 273 500 118 600 20,6 -3 000 -0,5

600 000–700 000 kr 510 500 141 600 21,8 -3 000 -0,5

700 000–800 000 kr 423 600 174 000 23,3 -3 000 -0,4

800 000–1 000 000 kr 507 300 229 400 25,9 -3 000 -0,3

1 000 000–2 000 000 kr 547 200 407 000 31,4 -3 000 -0,2

2 000 000–3 000 000 kr 59 700 889 800 37,5 -3 000 -0,1

3 000 000 kr og over 33 600 2 557 000 41,6 -3 000 0,0

I alt 4 590 200 165 400 25,0 -2 400 -0,4

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser

2Avrundet til nærmeste 200 kroner

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Svar fra finansministeren · 02.12.2024

Bevilgningsreglementet § 3 fastsetter noen grunnleggende prinsipper for statsbudsjettet. Det gjelder blant annet ettårsprinsippet, kontantprinsippet og kravet om at bevilgningsforslagene «skal være basert på realistiske anslag over utgiftene og inntektene». Utgifter og inntekter skal «tas med i budsjettet for det året de antas å bli kontant betalt». De grunnleggende prinsippene for statsbudsjettet gjelder også for forslag om tilleggsbevilgninger.

Der utbetalingstakten under en budsjettpost kan være usikker, er det i henhold til bevilgningsreglementet § 5 anledning til å gi bevilgningsvedtaket stikkordet «kan overføres» som gir hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til de to følgende budsjettårene. For driftsposter kan ubrukt bevilgning overføres til neste budsjettår med inntil fem prosent av bevilgningen.

I Finansdepartementets veileder til statlig budsjettarbeid fremkommer blant annet følgende om unntak fra ettårsprinsippet og kravet om realistisk budsjettering, jf. punkt 5.4.2.3: «Bruken av stikkordet «kan overføres» innebærer ikke noe avvik fra kravet til realistisk budsjettering, jf. punkt 5.2.2.3. Selv om bevilgningen er overførbar, skal bevilgningen for det enkelte budsjettår likevel ikke settes høyere enn det som antas å bli faktisk utbetalt for vedkommende år. Når det for eksempel utarbeides et budsjettforslag for et bygg eller anlegg, må sannsynlig fremdrift og utbetalingstakt nøye vurderes slik at det ikke føres opp større eller mindre beløp enn behovet for kontante utbetalinger i budsjettåret. En slik vurdering kan gjøres både ved regjeringens budsjettforslag og om nødvendig i de to budsjettrevisjonene i budsjettåret. Det vil i noen tilfeller likevel ikke være hensiktsmessig å nedjustere denne type bevilgninger, jf. omtale over om realistisk budsjettering i punkt 5.2.2.3 § 3 annet ledd.» I punkt 5.2.2.3 fremkommer blant annet at «Dersom det er gitt mulighet for overføring av midler til neste budsjettår ved bruk av stikkordet «kan overføres», kan det være hensiktsmessig å ikke sette ned bevilgningen i nysalderingen hvis det relativt raskt vil være behov for å bruke midlene i neste budsjettår og det ikke vil være praktisk å forutsette at midlene kan gjenbevilges.»

Handlingsregelen knytter bruken av fondsmidler over tid til forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Bruken av fondsmidler over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, som anslås på nytt i forbindelse med nysalderingen slik at det gis et korrekt bilde av oljepengebruken mot slutten av budsjettåret.

Generelt er korrekt budsjettering viktig både for at statsbudsjettet skal fungere godt som styringsverktøy og for å ivareta intensjonen i handlingsregelen. Budsjettering for bærekraftige statsfinanser er nærmere omtalt i boks 5.1 i Gul bok 2025.

Svar fra finansministeren · 20.06.2024

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon vil en person ha «lavinntekt dersom vedkommende har en inntekt som tilsvarer 60 prosent eller mindre av medianinntekten etter skatt per forbruksenhet i befolkningen». At lavinntekt måles per forbruksenhet, betyr at inntekten justeres etter størrelsen og sammensetningen av husholdningen. Justeringen skal hensynta stordriftsfordeler og forsørgerbyrde, slik at man kan sammenlikne inntektsnivået til ulike husholdningstyper. Alle i husholdningen tilordnes den samme inntekten per forbruksenhet («ekvivalent inntekt»). Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne i husholdningen tilordnes vekt=1, neste voksne vekt=0,5 og barn (personer under 17 år) vekt=0,3.

Tabell 1 viser hvordan antall forbruksenheter og lavinntektsgrensen varierer mellom ulike husholdningstyper. For enslige var lavinntektsgrensen 264 800 kroner i 2022.

Tabell 1 Lavinntektsgrenser (EU-skala, 60 pst.) etter husholdningstype. 2022

Antall forbruksenheter i husholdningen Lavinntektsgrense (samlet årsinntekt for husholdningen)

Enslig 1,0 264 800

Enslig forsørger med ett barn 1,3 344 300

Enslig forsørger med to barn 1,6 423 700

Enslig forsørger med tre barn 1,9 503 100

Par uten barn 1,5 397 200

Par med ett barn 1,8 476 700

Par med to barn 2,1 556 100

Par med tre barn 2,4 635 500

Par med fire barn 2,7 715 000

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Den såkalte frikortgrensen er 70 000 kroner i 2024. Dette er ikke en inntektsgrense som vedtas eksplisitt som en del av skattereglene, men henger sammen med den nedre grensen for å betale trygdeavgift. Ettersom man normalt ikke betaler annen inntektsskatt på dette inntektsnivået, med mindre man har høye kapitalinntekter, fungerer det i praksis for de fleste som en grense for å betale skatt. Over nedre grense for å betale trygdeavgift betaler man trygdeavgift etter en opptrappingssats på 25 pst. av det overskytende, fram til det lønner seg å betale trygdeavgift av hele inntekten etter ordinære satser. For lønn, som har ordinær sats på 7,8 pst., har frikortgrensen delvis virkning opptil 101 200 kroner i 2024.

Det finnes ikke et anslag for lavinntektsgrensen i 2024, men dersom man legger til grunn 5,2 pst. anslått lønnsvekst i 2023 og 2024, kan lavinntektsgrensen anslås til 293 000 kroner i 2024. Å øke frikortgrensen til dette nivået anslås å redusere provenyet med om lag 14 mrd. kroner påløpt i 2024. En frikortgrense på dette nivået vil ha delvis virkning opptil en lønnsinntekt på 426 000 kroner med dagens opptrappingssats. Det anslås at om lag 1,2 millioner personer vil få skattelettelse på i underkant av 12 000 kroner i gjennomsnitt.

Det gjøres oppmerksom på at selv om frikortgrensen økes til lavinntektsgrensen for enslige, vil enslige med lavinntekt normalt betale trinnskatt og skatt på alminnelig inntekt. I 2024 betales det trinnskatt på 1,7 pst. av personinntekt over 208 050 kroner og 4 pst. av personinntekt over 292 850 kroner. Videre vil en lønnstaker med lønn som eneste inntekt og kun standard fradrag (personfradrag og minstefradrag) betale skatt av alminnelig inntekt ved lønn over om lag 163 400 kroner i 2024.

Dersom spørsmålet skal forstås slik at man heller ikke skal betale trinnskatt eller skatt på alminnelig inntekt av lønn under lavinntektsgrensen, vil det ikke være tilstrekkelig å øke frikortgrensen. For trinnskatten kan dette oppnås ved å fjerne trinn 1 og øke innslagspunktet for trinn 2 fra 292 850 til 293 000 kroner. For skatt på alminnelig inntekt kan dette oppnås enten ved å øke minstefradraget eller ved å øke personfradraget. Ved en lønn på 293 000 kroner vil man ha et minstefradrag lik øvre grense på 104 450 kroner (46 pst. av 293 000 kroner er høyere enn 104 450 kroner). Dersom personfradraget skal økes for å fjerne skatten på alminnelig inntekt på dette lønnsnivået, må personfradraget økes til 188 550 kroner. Summen av minstefradrag og personfradrag blir da 293 000 kroner ved lønn på 293 000 kroner, slik at skattbar alminnelig inntekt blir 0. Samlet anslås disse endringene (inkl. økt nedre grense for trygdeavgift) å redusere provenyet med om lag 97 mrd. kroner påløpt i 2024. Lavinntektsgrensen anslås å øke med 5 pst. som følge av endringene.

Ved såpass store systemendringer, vil det være behov for å gjennomgå helheten i inntektsbeskatningen på nytt.

Tabell 2 viser hvordan lettelsene fordeler seg etter inntekt.

Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av skisserte endringer i inntektsbeskatningen for personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2024-relger

Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2

Bruttoinntekt¹ inkl. skattefrie ytelser Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Økt nedre grense for trygde-avgift Økt innslags-punkt for trinnskatt Økt person-fradrag Samlet

0–100 000 kr 325 800 1 200 -200 0 0 -200

100 000–200 000 kr 214 700 7 600 -6 200 0 -600 -6 600

200 000–250 000 kr 141 400 14 600 -10 000 -200 -3 800 -13 400

250 000–300 000 kr 228 700 19 600 -11 600 -600 -8 000 -18 200

300 000–350 000 kr 264 200 36 200 -14 600 -1 200 -17 200 -30 000

350 000–400 000 kr 308 900 55 200 -8 400 -1 400 -20 000 -29 600

400 000–450 000 kr 288 900 71 400 -3 400 -1 400 -20 600 -25 400

450 000–500 000 kr 286 700 88 000 -1 000 -1 400 -21 000 -23 400

500 000–550 000 kr 291 600 104 200 -400 -1 400 -21 200 -23 200

550 000–600 000 kr 272 600 119 400 -200 -1 400 -21 400 -23 000

600 000–700 000 kr 505 900 141 800 -200 -1 400 -21 600 -23 200

700 000–800 000 kr 404 200 176 000 0 -1 400 -21 800 -23 200

800 000–1 mill. kr 458 200 231 200 0 -1 400 -21 800 -23 200

1–2 mill. kr 491 500 407 400 0 -1 400 -21 800 -23 400

2–3 mill. kr 53 300 876 400 -200 -1 400 -21 800 -23 400

3 mill. kr og over 32 600 2 737 000 -400 -1 400 -21 800 -23 600

I alt 4 569 300 159 600 -3 000 -1 200 -17 400 -21 200

¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.

2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Departementet har ikke hatt anledning til å anslå hvor mye av lettelsen som tilfaller personer over og under lavinntektsgrensen. Tabell 3 illustrerer imidlertid hvordan den samlede lettelsen fordeler seg etter ekvivalent bruttoinntekt (før skatt), i motsetning til SSBs lavinntektsdefinisjon som baserer seg på ekvivalent disponibel inntekt (etter skatt). Personer med lavinntekt vil i hovedsak befinne seg i 1. desil.

Tabell 3 Andel av samlet skattelettelse som tilfaller ulike desiler for ekvivalent bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser (EU-skala)

Desil Økt nedre grense for trygdeavgift Økt innslagspunkt for trinnskatt Økt personfradrag Samlet

1 22 pst. 3 pst. 3 pst. 5 pst.

2 21 pst. 8 pst. 8 pst. 9 pst.

3 13 pst. 10 pst. 9 pst. 10 pst.

4 10 pst. 10 pst. 10 pst. 10 pst.

5 8 pst. 11 pst. 11 pst. 10 pst.

6 7 pst. 11 pst. 11 pst. 11 pst.

7 6 pst. 11 pst. 12 pst. 11 pst.

8 5 pst. 12 pst. 12 pst. 11 pst.

9 4 pst. 12 pst. 12 pst. 11 pst.

10 4 pst. 12 pst. 12 pst. 11 pst.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2021. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2024. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Svar fra energiministeren · 24.04.2024

Norge er del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er forbundet med de europeiske kraftmarkedene. Hovedprinsippene i EUs regulering av kraftmarkedene og krafthandel mellom land er langt på vei sammenfallende med prinsippene i de norske og nordiske kraftmarkedene. Disse prinsippene gjelder også for handelen med det britiske markedet.

Krafthandelen mellom land reguleres av internasjonale avtaler som EØS-avtalen, herunder energiregelverket som er del av denne, frihandelsavtalen og kraftavtalen mellom Norge og Storbritannia, og egne avtaler mellom Statnett og deres partnere på utenlandsforbindelsene. Avtalene legger til rette for fri krafthandel, uten hindringer mellom landene. EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm av prishensyn. En tilsvarende bestemmelse finnes i frihandelsavtalen art. 2.12 mellom Storbritannia og EØS-land.

Regjeringen er opptatt av å ivareta forsyningssikkerheten for strøm i Norge. Som en del av styringsmekanismen for vannkraft som regjeringen sørget for å få etablert, er det tydeliggjort at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelser i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi og vi ikke får import. Spørsmålet om eksportbegrensninger er et relevant virkemiddel for å unngå kraftrasjonering av norske bedrifter og husholdninger, vil bero på en konkret vurdering av situasjonen. Forholdet til EØS-avtalen eller annet handelsregelverk, slik som det som gjelder overfor Storbritannia, er blant de spørsmålene som da må vurderes konkret i lys av den aktuelle situasjonen. Skulle Norge begrense handelen i et forsøk på å påvirke kraftprisen i Norge, ville det vært i strid med våre forpliktelser både overfor Storbritannia og EU-landene. Dersom vi likevel hadde tatt et slikt grep ville vi blant annet risikert at vi ikke lenger ville vært sikret tilgang på import av kraft når vi virkelig trenger det.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 12.03.2024

Vi vil starte arbeidet med å lage en slik oversikt. Det vil imidlertid ta noe tid å beregne og kvalitetssikre de opplysningene representanten ber om. Spørsmålet fordrer at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet beregner mange størrelser som ikke er lett tilgjengelig. Jeg vil oversende en slik oversikt som etterspørres så snart det lar seg gjøre. Siden dette er oversikter partene ikke normalt utarbeider inn mot lønnsoppgjør, vil jeg også involvere det partssammensatte statistikk- og beregningsutvalget i arbeidet.

Tilleggssvar 7. mai 2024:

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 29.02.2024

De tall for årslønnsvekst i staten som kommer frem av det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) sin foreløpige rapport, er et resultat av beregninger gjort av det partssammensatte statistikk- og beregningsutvalget i staten (SBU). Formålet med SBU og TBU er å legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at partene så vidt mulig unngår uenighet om tallgrunnlaget under tarifforhandlingene.

Beregningene gjøres ut fra rapportert lønn fra de statlige virksomhetene til A-ordningen, og tar utgangspunkt i lønnsveksten fra septemberlønn til septemberlønn året etter. Resultatet av de årlige lokale forhandlingene i staten er ikke med i de innrapporterte data, men innarbeides med den sentralt avtalte økonomiske avsetningen til lokale forhandlinger i beregningene for årslønnsvekst. I modellen forutsettes ingen lønnsglidning fra september og ut året. Lønnsglidningen for disse tre månedene kommer først med året etter.

Dersom vi skulle bruke samme metode for å beregne årslønnsveksten for den enkelte virksomhet som man gjør for staten som helhet vil også mindre feilkilder kunne gjøre store utslag og kunne gjøre at en slik metode vil kunne bli misvisende sammenliknet med den faktiske situasjon i den enkelte virksomhet. Det er i tillegg svært tidkrevende.

Metoden for beregning av årslønnsvekst som brukes for tallene i rapportene fra TBU har sammenheng med at partene i arbeidslivet og staten skal få omforente tall tidsnok til forberedelsene for oppgjøret og at det er denne måneden det er lettest å ha kontroll på hvilke tillegg som faktisk er utbetalt.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fikk tilgang til data om lønnsutbetalinger for de tre siste månedene av 2023 den 28. februar. Dette muliggjør en variant av en slik oversikt som representanten spør om. Dette krever imidlertid en kvalitetssikring og en eventuell bearbeiding av innrapporterte tall. Dette vil ta noe tid, og være et arbeid departementet ellers ikke ville ha gjort. Representanten gjøres imidlertid oppmerksom på at disse tallene da bygger på et annet statistikkgrunnlag og vil kunne gi et annet resultat enn tallet for lønnvekst slik det rapporteres til TBU fra statistikk- og beregningsutvalget i staten og som partene i det statlige tariffområdet legger til grunn for årets lønnsoppgjør. Departementet vil påpeke at det vil bli utfordrende for årets lønnsoppgjør dersom departementet ovenfor Stortinget leverer tall som bygger på et annet statistikkgrunnlag enn det som bli lagt til grunn av de sentrale partene i staten. Det kan føre til at partene vil operere med to ulike tallsett inn i oppgjøret.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 22.02.2024

Mesteparten av lønnsveksten i staten skjer som resultat av de sentrale partenes prioriteringer i lønnsoppgjøret. I tillegg kan det tilkomme lønnsøkning i form av forskjellige lokale tiltak. Slike tiltak går inn i lønnsglidningen i staten. Det var partene som i lønnsoppgjøret i fjor gjorde et anslag på hva lønnsglidningen i staten kom til å bli. I ettertid viste det seg at partene anslo lønnsglidningen altfor lav.

Departementet analyserer fortsatt hva som er årsakene til den høye lønnsveksten i staten. Vi vet allerede at en stor økning i variable tillegg i Forsvaret og i noen grad også lønnsveksten i politiet har medvirket til veksten. Det er også mange av de statlige virksomhetene som i fjor brukte lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere den kompetansen de trengte. Virksomhetene har også lagt inn ekstra midler i potten til lokale forhandlinger. Dette er virkemidler som er nedfelt i hovedtariffavtalene i staten.

Det foreligger ingen oversikt over årslønnsveksten for 2023 for hver statlig virksomhet i staten.