Hilde Grande

Svar fra finansministeren · 03.08.2026

Norge og USA forhandler om en ny skatteavtale. Det tar tid å ferdigstille arbeidet, blant annet på grunn av reformer i det amerikanske skattesystemet og store internasjonale prosesser på skatteområdet de siste årene. Jeg viser ellers til at USA de siste årene har ratifisert svært få skatteavtaler. Jeg kan dessverre ikke gå i detalj om de pågående forhandlingene eller angi når forhandlingene vil være sluttførte.

Svar fra finansministeren · 18.06.2026

Før pensjonsreformen i 2011 bestod minste pensjonsnivå av grunnpensjon og særtillegg, uttrykt i andeler av grunnbeløpet. Grunnbeløpet ble fram til 2011 fastsatt av Stortinget etter forutgående drøftinger med pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjøret.

Med pensjonsreformen i 2011 ble systemet for minsteytelsene lagt om. Minstenivåene ble fra da videreført som kronebeløp som iht. bestemmelser i lov ble regulert årlig i takt med lønnsveksten fratrukket virkningen av levealdersjustering ved 67 år. Fra 2022 ble lovbestemmelsene om reguleringen av minsteytelsene lagt om slik at minsteytelsene nå reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, det vil si på samme måte som løpende pensjoner som er høyere enn minstenivåene.

Utviklingen i minstenivåene i alderspensjon fra folketrygden forklares hovedsakelig av reguleringsreglene. I tillegg har det i perioden 2005–2026 blitt gjennomført ekstraordinære økninger. Disse økningene omfatter i kronologisk rekkefølge:

• mai 2005 økte grunnpensjonen for ektepar fra 0,825 til 0,85 G. Økningen var en del av en opptrapping av grunnpensjon for gifte og samboende vedtatt av Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet for 2003.

• Fra 1. mai 2008 økte særtillegget fra 0,7933 G til 0,94, etter forslag fra regjeringen. Forslaget innebar en videre opptrapping av særtillegget til 0,97 G 1. mai 2009 og 1 G fra 1. mai 2010.

• Etter forslag fra regjeringen ble grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister økt fra 0,85 til 0,90 fra 1. september 2016. Økningen omfattet også lav og ordinær sats for minste pensjonsnivå. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget også å innføre en ny særskilt sats for enslige alderspensjonister som var 4000 kroner høyere enn tidligere sats.

• I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 vedtok Stortinget å øke den særskilte satsen for enslige minstepensjonister med 4000 kroner fra 1. september 2017. De øvrige satsene for minste pensjonsnivå økte med 1000 kroner fra samme tidspunkt.

• I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019 vedtok Stortinget å øke den særskilte satsen for enslige minstepensjonister med 4000 kroner fra 1. september 2019.

• Oppfølging av anmodningsvedtak i Stortinget ledet til at den særskilte satsen for enslige minstepensjonister ble økt med 4000 kroner fra 1. mai 2020.

• I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 vedtok Stortinget å øke den særskilte satsen for enslige minstepensjonister med 5000 kroner fra 1. juli 2021. Det ble i tillegg vedtatt at satsene for minsteytelsene, i likhet med pensjon over minstenivå, skulle reguleres i tråd med veksten i grunnbeløpet i 2021.

• I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2023 vedtok Stortinget å heve den særskilte satsen for enslige minstepensjonister med 4000 kroner fra 1. januar 2023.

• I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2025 vedtok Stortinget å øke den særskilte satsen for enslige minstepensjonister med 6000 kroner fra 1. mai 2025.

• I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026 vedtok Stortinget å øke alle satser for minste pensjonsnivå med 8000 kroner fra 1. mai 2026.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i årlige beløp for minste pensjonsnivå for enslige og gifte/samboende fra 2005 til 2026. Beløpene for gifte/samboende viser ordinær sats for et pensjonistpar (2 ganger ordinær sats). Tabellen viser både nominelle og prisdeflaterte minstenivåer i 2026-kroner, med anslaget for prisvekst i Revidert nasjonalbudsjett 2026.

Tabell 1 Årlig minste pensjonsnivå. Beløpene for gifte/samboende viser ordinær sats for et pensjonistpar (2 ganger ordinær sats). Nominelle beløp og 2026-kroner. 2005–2026

Nominelle beløp 2026-kroner (prisdeflatert)

År Enslig Gifte/samboende Enslig Gifte/samboende

2005 107 704 196 424 186 182 339 547

2006 111 476 204 312 188 287 345 090

2007 117 476 215 304 196 810 360 704

2008 130 804 240 864 211 252 389 001

2009 141 144 260 680 223 064 411 978

2010 148 704 275 000 229 391 424 215

2011 155 517 287 717 237 065 438 588

2012 160 956 297 781 243 559 450 602

2013 166 180 307 446 246 405 455 868

2014 171 504 317 295 248 934 460 546

2015 174 917 323 611 248 643 460 009

2016 179 745 333 070 246 671 457 085

2017 185 760 343 458 250 267 462 727

2018 192 383 352 041 252 274 461 634

2019 198 609 360 994 254 931 463 365

2020 206 733 366 055 261 777 463 520

2021 218 649 380 297 267 670 465 559

2022 230 170 395 962 266 295 458 109

2023 250 299 423 317 274 504 464 254

2024 261 769 442 717 278 214 470 529

2025 274 667 457 765 283 456 472 414

2026 294 019 483 109 294 019 483 109

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 02.06.2026

I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk, men det kan ikke alltid være løsningen. For høy pengebruk nå vil risikere å skape nye problemer, fordi det kan bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at Norges Bank må holde renten høyere enn de ellers ville gjort. Det vil i så fall være vanlige folk som må betale den høyeste prisen for det, med økte boligrenter, høyere priser. Det er også viktig for byggenæringa at prisvekst og renter kan normaliseres.

Hele landet er avhengig av byggenæringa. Den skaper arbeidsplasser og sørger for boliger, skoler, arbeidslokaler og alle andre bygninger vi er avhengige av. Samtidig må næringa tilpasse seg situasjonen den står i. Ved å gripe for mye inn i en viktig og kompetent bransje, vil vi i verste fall forhindre omstilling i bransjen, og i økonomien generelt.

Det har vært lav byggeaktivitet over tid, særlig når det gjelder bygging av nye boliger. Dette er utfordrende for næringa. Lav boligbygging kan også bidra til økte bolig- og leiepriser, og gjøre det mer utfordrende å komme seg inn på boligmarkedet. Derfor er målet om å komme i gang med bygging av 130.000 boliger innen 2030 et av de mest konkrete målene i regjeringa sin Plan for Norge.

Vi har gjort en rekke grep allerede, og vi arbeider med flere tiltak som skal gjøre det enklere å bygge boliger. Vi prioriterer å få ned tidsbruken i plan- og byggesaksprosessene gjennom digitalisering og forenkling. Vi har satt i gang en gjennomgang av byggereglene, og har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å styrke Direktoratet for byggkvalitet for å gjøre det raskere å innføre reduserte krav. Regjeringa har også økt rammene til Husbanken, og i 2025 og 2026 er lånerammen på hele 34 mrd. kroner. Dette skal bidra til flere boliger som samfunnet trenger.

Etter betydelig oppgang i årene før pandemien har aktiviteten i bygg og anlegg falt de siste tre årene. Nedgangen har vært særlig stor innen boligbygging, men ifølge SSBs tall for boliginvesteringene har aktiviteten det siste året vært stabil. I mars meldte bygge- og anleggsbedriftene i Norges Banks regionale nettverk at de ventet økt aktivitet gjennom første halvår i år. Aktivitetsutviklingen har imidlertid vært svakere enn tidligere anslått. Det forventes nå at aktiviteten i bransjen tar seg gradvis opp i år og neste år, godt hjulpet av reallønnsvekst hos husholdningene og etter hvert noe lavere rentenivå.

Svar fra landbruks- og matministeren · 08.05.2026

Kommunekommisjonens rapport ble levert til Kommunal- og distriktsdepartementet 9. januar 2026. Jeg er kjent med at kommunekommisjonen foreslår å avvikle øremerking av veterinærvaktmidler, og innlemme dette i kommunenes generelle rammetilskudd. Kommunal- og distriktsdepartementet har som ansvarlig departement, gjennomført høring av kommunekommisjonens utredning.

I mine svar knyttet til skriftlig spørsmål 2216 og skriftlig spørsmål 2382, datert henholdsvis 14. april 2026 og 20. april 2026, har jeg redegjort nærmere for kommunenes lovpålagte ansvar for å sikre tilstrekkelig tilgang på veterinærtjenester. Tilstrekkelig tilgang er viktig for å ivareta dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og beredskap, samt sikre at vi har landbruk og matproduksjon i hele landet.

Mottatte høringsinnspill vil bli vurdert før det tas stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres.

Svar fra energiministeren · 28.04.2026

I Konseptvalgutredning Lofoten og Vesterålen har Statnett utredet tiltak for å løse driftsutfordringene i nettet som forsyner Harstadregionen, Lofoten og Vesterålen, samt for å kunne tilknytte nytt og økt forbruk i dette området. Energidepartementet har i en uttalelse om konseptvalgutredningen sluttet seg til Statnetts anbefalte konsept som innebærer en trinnvis gjennomføring av tiltak som på sikt kan gi en 420 kV-ring som forsyner Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.

I uttalelsen fremgår det en tydelig forventning om at Statnett har tett dialog med regionalnettselskapene, følger forbruksutviklingen tett og planlegger for at de neste trinnene gjennomføres i takt med behovsutviklingen. Samtidig vises det til at Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen ligger bak en nettbegrensning som gjelder for nordlige Nordland og hele Troms og Finnmark, og som setter et tak for hvor mye forbruk som kan tilknyttes nord for begrensningen.

Statnett har i en pressemelding av 22. april d.å. orientert om at foretaket nå innfører en midlertidig stopp i reservasjoner til nytt industriforbruk fra Svartisen og nordover. Heller ikke kapasitet som ev. frigjøres som følge av at reservasjoner faller fra vil reserveres til nye kunder. Statnett har satt av kapasitet til såkalt vanlig forbruk som fortsatt vil kunne reservere nettkapasitet. Med vanlig forbruk menes forbruk med et samlet effektuttak under 1 MW i regionalnettet, og under 5 MW og 20 GWh per år i transmisjonsnettet. I Lofoten, Vesterålen og Harstad-regionen, samt i Finnmark øst for Skaidi, har Statnett imidlertid sett seg nødt til å justere ned grensen for vanlig forbruk i transmisjonsnettet til 1 MW.

Statnett vil nå sette i gang med en konseptvalgutredning som skal vurdere hva som skal til for å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet nord for Svartisen. Ifølge Statnett vil dette inkludere nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Dette er omfattende tiltak som det vil ta tid å få på plass. Jeg forventer at Statnett gir framdriften i dette arbeidet høyeste prioritet.

Når det gjelder Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen, har Statnett som mål at grensen for vanlig forbruk skal kunne heves til 5 MW i 2028. Uttalelsen fra Energidepartementet understreker at det haster å få på plass en fjerde ledning over Vestsnittet. Gjennomførings-tidspunkt for de videre stegene som Statnett har skissert i Konseptvalgutredning Lofoten og Vesterålen må ses i sammenheng med behovet for økt kapasitet inn til området i stort.

Det er viktig at Statnett samarbeider godt med regionalnettselskapene, også i dette området. Samtidig ligger det fast at det er Statnett som har ansvaret for å utrede, konsesjonssøke og gjennomføre tiltak i transmisjonsnettet.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 20.04.2026

Som det vises til i spørsmålet er det mangelfull veterinærdekning i enkelte områder i landet. Det er særlig utfordrende å organisere gode vaktordninger. Jeg synes dette er bekymringsfullt, da tilstrekkelig tilgang på veterinærer er avgjørende for å ivareta dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og beredskap. Det er en forutsetning for aktivt landbruk og matproduksjon i hele landet.

Kommunene har siden 2008 hatt et lovpålagt ansvar for veterinærdekningen. Behovene for veterinærtjenester i kommunene varierer med en rekke forhold, blant annet dyretetthet, geografi, næringsstruktur, beredskapsbehov og hvor mange veterinærer man bør ha tilgang til i et vaktområde for at ordningen med døgnvakt skal være forsvarlig. Interkommunalt samarbeid kan være aktuelt for noen kommuner. KS er også en sentral medspiller i arbeidet med veterinærdekningen.

Staten bidrar til å sikre veterinærdekning gjennom øremerkede tilskudd til vaktordninger og stimuleringstiltak i næringssvake områder. Stortinget har i statsbudsjettet for 2026 bevilget 237 millioner kroner. Dette omfatter tilskudd til vaktordning, stimuleringstilskudd i områder med svakt næringsgrunnlag for veterinærtjenester, samt en mentorordning. Mange kommuner supplerer i tillegg med egne midler, og flere har valgt å opprette kommunale veterinærstillinger for å dekke behovet.

Landbruks- og matdepartementet oppnevnte en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å se på mulige tiltak og gruppens rapport fra mars 2023 viste at utfordringene er kompliserte og sammensatte, og at det ikke finnes en enkelt løsning.

Jeg har fulgt opp rapporten fra arbeidsgruppen med målrettede tiltak, blant annet en mentorordning. Mentorordningen, gjennomført i regi av Den norske veterinærforening, har fått gode tilbakemeldinger. Den gjør overgangen fra studier til praksis tryggere og senker terskelen for produksjonsdyrpraksis og vaktdeltakelse. Departementet har gitt tilsagn om en videreføring og styrking av mentorordningen i 2026 med et tilskudd på 6 millioner kroner.

Kommunekommisjonens rapport har vært på høring med frist 16. april 2026. Regjeringen vil ta stilling til de foreslåtte tiltakene etter at høringsinnspillene er vurdert.

Svar fra energiministeren · 27.03.2026

Det er Statnett som har ansvaret for planlegging av transmisjonsnettet, men jeg mener det er viktig at foretaket har god dialog med regionalnettselskapene i sitt planarbeid. Energidepartementet har nå gitt sin uttalelse om Statnetts konseptvalgutredning for Lofoten og Vesterålen. Departementet mottok innspill fra regionalnettselskapene i utredningsområdet i forbindelse med behandlingen, og er godt kjent med innholdet i disse.

I Konseptvalgutredning Lofoten og Vesterålen har Statnett utredet tiltak for å løse driftsutfordringene i nettet i området, samt for å kunne tilknytte nytt og økt forbruk. I departementets uttalelse om konseptvalgutredningen slutter departementet seg til Statnetts anbefalte konsept som innebærer en trinnvis gjennomføring av tiltak som på sikt kan gi en 420 kV-ring som forsyner Lofoten, Vesterålen og Harstad-regionen.

Første steg består av en ny ledning mellom stasjonene Kvandal og Kilbotn, dimensjonert for 420 kV, samt en rekke tiltak i ulike deler av nettet i området, herunder temperaturoppgradering av flere ledninger og dublering av ledningen Sortland–Hinnøy. I uttalelsen understreker departementet at det haster med å få gjennomført disse tiltakene for å bedre driftssituasjonen og legge til rette for økt forbruk i området. Uttalelsen legger også til grunn at Statnett har tett dialog med regionalnettselskapene, følger forbruksutviklingen tett og planlegger for at de neste trinnene gjennomføres i takt med behovsutviklingen. Det presiseres at Statnett står fritt til å omsøke ytterlige nettiltak før de første stegene er på plass.

Svar fra forsvarsministeren · 24.03.2026

Det er positivt at Narvik kommune samarbeider med Arena Nord og Futurum for å få private aktører til regionen for en forsvarsrelatert industriklynge.

Det er en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Dette gjør det nødvendig å raskt øke kapasiteten i norsk og alliert forsvarsindustri. Regjeringen har utarbeidet et veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og er i ferd med å implementere ulike tiltak i veikartet. Hvor norsk forsvarsindustri lokaliserer sin produksjon er opp til virksomhetene selv, innenfor relevante rammer.

Langtidsplanen for forsvarssektoren innebærer et gjennomgående høyt investeringsnivå frem til 2036. Norsk forsvarsindustri, inkludert Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) som representanten nevner, har gode forutsetninger til å levere til langtidsplanen. Langtidsplanen er et sterkt virkemiddel for å stimulere til økt produksjonskapasitet i Norge.

Ifølge FFI har Norsk forsvarsindustri rapportert om vekst i forsvarsrelatert omsetning på 34 prosent i 2024. Både omsetningen til Forsvaret, til andre norske kunder og til utenlandske kunder steg for norsk forsvarsindustri. De fire største virksomhetene sto for 70 prosent av den samlede forsvarsrelaterte omsetningen.

Representanten viser til Nansen-programmet. Dette skal, i tråd med Stortingets beslutning, være basert på Ukrainas behov. De ukrainske behovene er førende i programmet og det er der satt av 20 mrd. kroner av støtten til Ukraina som også kan brukes på norske bedrifter med konkurransedyktige produkter og tjenester. Også KDA, som representanten viser til, har ved flere anledninger mottatt midler fra Nansen-programmet for leveranser og produksjon som leverer på ukrainske behov.

Svar fra samferdselsministeren · 12.03.2026

Jeg har merket meg ønsket om en forlengelse av rullebanen ved Leknes lufthavn og det arbeidet som er igangsatt lokalt i den forbindelse. Samferdselsdepartementet har i sakens anledning hatt flere møter med Vestvågøy kommune og gått gjennom den oversendte utredningen utarbeidet lokalt.

Avinormodellen innebærer at Avinor AS, som eier og drifter Leknes lufthavn, i størst mulig grad skal være selvfinansierende og at selskapet skal drive samfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme og ulønnsomme lufthavner. Det er selskapets styre som er ansvarlig for prioriteringen av investeringer innenfor selskapets vedtekter, økonomisk handlingsrom og øvrige rammebetingelser.

Utviklingen av fremtidens lufthavnnett bør ses i en bred transportpolitisk sammenheng. I dialogen og i skriftlig korrespondanse med Vestvågøy kommune om rullebanelengden på Leknes lufthavn har departementet vist til at for staten, som eier av Avinor og kjøper av flyrutetjenester, er det naturlig se endringer i utformingen av lufthavnnettet i et helhetlig perspektiv. Vurderingene må omfatte både utviklingen av annen transportinfrastruktur og innen luftfarten (inkl. også tilgjengelig og egnet flymateriell). Denne typen vurderinger faller naturlig under regjeringens arbeid med langtidsplanlegging i transportsektoren, dvs. Nasjonal transportplan (NTP). Jeg mener det bør være en høy terskel for å løfte ønskede prosjekter ut av systemet for overordnet transportplanlegging. Det er sikkert mange ulike prosjekter og initiativer som kunne ønske seg det, men å åpne for dette vil svekke arbeidet med helhetlige vurderinger av den fremtidige utviklingen i transportsektoren.

Arbeidet med ny NTP er allerede i gang. Før jul sendte Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet et større utredningsoppdrag til transportvirksomhetene for NTP 2029–2040. Oppdraget inkluderer flere deloppdrag, inkludert ett om utfordringsbildet og mobilitetsbehov. Innenfor dette deloppdraget skal det bl.a. gjennomføres tverrsektorielle landsdelanalyser og utarbeides et grunnlag for å vurdere fremtidens transportsystem. Departementene vil basert på dette ta stilling til om det skal gjøres utdypende vurderinger senere i NTP-prosessen av ev. endringer i transportnettet og -tilbudet. Det faglige underlaget fra virksomhetene vil som tidligere bli gjenstand for offentlig høring.

Til slutt vil jeg understreke at et godt og tilgjengelig flyrutetilbud i hele landet er en viktig prioritering for regjeringen, og det lokale engasjementet illustrerer på en god måte tilbudets betydning for befolkning og næringsliv. Dette er også bakgrunnen for vår betydelige satsing på FOT-rutene med lavere billettpriser, økt kapasitet og nye ruter. I den videre prosessen for NTP 2029–2040 vil regjeringen arbeide videre med å utvikle et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet, og utviklingen av det fremtidige lufthavnnettet vil inngå som en naturlig del av dette.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 11.03.2026

Et ferjeavløsningsprosjekt innebærer at et ferjesamband erstattes eller kortes inn av en bro eller undersjøisk tunnel med tilhørende veinett. Gjennom ferjeavløsningsordningen kan fylkeskommunene delfinansiere slike prosjekter med midlene som ferjesambandet utløser gjennom inntektssystemet.

Kommunal- og distriktsdepartementet besvarte i 2023 en forespørsel fra Nordland fylkeskommune om et anslag på ferjeavløsningsmidler for en fastlandsforbindelse til Herøy og Dønna. Det var betydelig usikkerhet knyttet til anslaget som ble gitt i 2023, blant annet som følge av at det var flere forhold ved veiprosjektet som ikke var avklart.

Departementet har nå beregnet oppdaterte anslag på årlige ferjeavløsningsmidler ut fra inntektssystemet for 2026, men har ikke hentet inn nye opplysninger fra fylkeskommunen om veiprosjektet. Usikkerheten som gjaldt anslagene i 2023 gjelder derfor også for de nye beregningene. Ifølge det oppdaterte anslaget kan en fastlandsforbindelse til Dønna og Herøy som korter inn på ferjesambandene Søvik–Herøy og Sandnessjøen–Dønna–Løkta, utløse om lag 68,4 mill. kroner i årlige ferjeavløsningsmidler. Anslaget inkluderer kompensasjonen for gratis ferje.

Jeg gjør oppmerksom på at det oppdaterte anslaget tar utgangspunkt i veiprosjektet slik det ble beskrevet av fylkeskommunen i forbindelse med beregningen av 2023-anslaget, og at dette skiller seg noe fra veiprosjektet slik det er omtalt i representantens spørsmål. I anslaget er det lagt til grunn at det fortsatt vil gå ferjesamband mellom Løkta og Sandnessjøen og mellom Søvik, Austbø og Brasøy.

Det endelige beløpet med ferjeavløsningsmidler skal ifølge retningslinjene fastsettes etter at fylkeskommunen har sendt den endelige søknaden om å komme inn under ordningen. Det kan skje endringer i både inntektssystemet og grunnlagsdataene for beregning av ferjekriteriet før det eventuelt skal fattes et endelig vedtak om ferjeavløsningsmidler for dette prosjektet. Overslaget på ferjeavløsningsmidler er derfor usikkert, og en eventuell endelig beregning vil gi et annet resultat.

Svar fra samferdselsministeren · 04.03.2026

Fly- og helikopterrutene i Lofoten er i hovedsak en del av ordningen med statlig kjøp av flyruter der markedet alene ikke gir et tilstrekkelig tilbud (såkalte FOT-ruter). I disse avtalene fastsetter staten minimumskrav til blant annet samlet årlig setekapasitet og daglige frekvenser. Innenfor disse rammene kan operatøren tilpasse kapasitet og frekvenser gjennom året, så lenge kontraktens krav oppfylles. Det faktiske og juridiske handlingsrommet for å endre kravene i inneværende kontraktsperiode er imidlertid begrenset.

Widerøe, som er operatør på flyrutene i Lofoten, har opplyst at frekvensen på enkelte av rutene økes når sommerprogrammet trer i kraft fra april. Sammenlignet med vinterprogrammet innebærer dette en økning med fire rundturer per uke fra Svolvær og åtte rundturer per uke fra Leknes, mens Røst og Lufttransports helikopterrute fra Værøy har uendret frekvens. Endringene er en sesongmessig omfordeling innenfor gjeldende kontrakt.

Når det gjelder effekten av tidligere tiltak, har jeg sett på utviklingen i kabinfaktor fra 2024 til 2025. På flere av rutene har kabinfaktoren gått noe ned samtidig som kapasiteten er økt. En lavere kabinfaktor indikerer bedre tilgjengelighet og flere ledige seter på avgangene. Det dokumenterte utviklingen viser at tiltakene som Widerøe har gjennomført har hatt effekt i form av bedre tilgjengelighet.

Samtidig må vi erkjenne at flyene på kortbanenettet har begrenset kapasitet og at etterspørselen varierer mellom enkeltavganger. Etter prishalveringen har flere valgt å fly, noe som i utgangspunktet er positivt. I perioder og på avgangstidspunkter med høy etterspørsel vil rimelige billetter fortsatt være et knapphetsgode, selv når kapasiteten er tilpasset innenfor kontraktens rammer. Regjeringen har lagt vekt på å holde maksimalprisene lave, samtidig som vi arbeider for best mulig tilgjengelighet.

Jeg er opptatt av at pasienter som skal til behandling, skal ha et forutsigbart tilbud. Det er etablert en løsning i samarbeid mellom Widerøe og helseforetakene som sikrer at det holdes av kapasitet til pasientreiser, også i perioder med høy etterspørsel.

Større endringer i rutetilbud og kontraktskrav gjøres i hovedsak ved ordinære kontraktsrulleringer. Dagens avtaler for Nord-Norge gjelder til 31. oktober 2028. Arbeidet med neste anbudsperiode fra 1. november 2028 er allerede i gang. Det skal gjennomføres en ekstern transportfaglig utredning som sendes på høring før nye kontrakter lyses ut.

Jeg vil fortsatt følge utviklingen og legge vekt på å sikre et tilfredsstillende og forutsigbart flytilbud for befolkningen i regionen.

Svar fra samferdselsministeren · 02.03.2026

Yrkestransportloven stiller krav om løyve for de som vil drive persontransport mot vederlag. Det finnes imidlertid enkelte unntak. Etter yrkestransportforskriften § 48 e kan fylkeskommunene gi dispensasjon fra kravet om drosjeløyve for transport av egne kunder og brukere til og fra aktiviteter som innehaver av dispensasjonen selv er arrangør av. Transporten må skje i tilknytning til selve arrangementet, og må være en underordnet tilleggsytelse til hovedytelsen.

Dispensasjonsadgangen er altså lagt til fylkeskommunen. Fylkeskommunen gis derfor frihet til selv å vurdere ut fra forholdene i eget fylke i hvilken grad det er ønskelig å gi dispensasjon. Jeg er kjent med at fylkeskommunene i nord fører ulik praksis på området. Der fylkeskommunen ikke ønsker å gi dispensasjon fra krav om løyve, kan det likevel gis fritak fra enkelte krav som følger av yrkestransportloven § 9, for eksempel fra krav om taklampe, taksameterkrav og sentraltilknytningsplikt. Så vidt departementet kjenner til er det en slik praksis som føres av for eksempel Troms fylkeskommune.

Nordland fylkeskommune har bedt om en vurdering av hvorvidt regelverket gir hjemmel for at en fylkeskommune kan gi en begrenset dispensasjon fra løyvekravet, for eksempel på bestemte strekninger. Samferdselsdepartementet vurderer denne henvendelsen og har i den forbindelse også bedt om å få Troms fylkeskommune sitt syn på saken. Uavhengig av om regelverket åpner for slik avgrenset dispensasjon, vil det være opp til den aktuelle fylkeskommunen om de ønsker å gi slik dispensasjon. Dersom fylkeskommunen ikke har gitt dispensasjon, gjelder altså kravet om løyve.

De som ønsker å drive persontransport mot vederlag, og som ikke har fått innvilget dispensasjon fra løyvekravet der de har tenkt til å kjøre, må skaffe løyve. De kan eventuelt søke om fritak fra for eksempel krav om taksameter, taklampe og sentraltilknytningsplikt. De risikerer ingen sanksjoner om de har slikt løyve.