Ingrid Liland

Svar fra utviklingsministeren · 24.09.2026

Norge er og skal fortsette å være en tydelig og offensiv stemme globalt for å oppnå kjønnslikestilling og sikre alle jenters og kvinners rettigheter. Vi jobber for å sikre retten til å bestemme over egen kropp, og prioriterer trygg abort, seksualitetsundervisning, prevensjon og reproduktive tjenester i bistanden. Disse områdene er avgjørende for bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Vi fortsetter å kjempe mot alle former for diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Det har vært økende motstand de siste årene. For å møte motstanden fortsetter vi å jobbe normativt i multilaterale fora, og direkte via våre ambassader og partnere på landnivå. Vi jobber aktivt med andre land og andre aktører for å bygge sterke allianser. Særlig viktig er partnerskap med land i sør. Trosbaserte aktører er også sentrale i dette arbeidet.

Vår politikk ligger til grunn for hvordan vi bruker våre bistandsmidler.

Vi er bekymret for hvilke konsekvenser USAs nye betingelser vil ha for innsatsen for likestilling, mangfold og inkludering. I vår humanitære respons prioriterer vi beskyttelse mot vold og overgrep høyt. De spesifikke behovene til kvinner, jenter, skeive og andre i sårbare situasjoner må ligge til grunn for å kunne utarbeide en effektiv respons.

Saken er kompleks og uoversiktlig. Vi jobber med å kartlegge følgene dette får for partnere og for de menneskene vi ønsker å nå gjennom vår bistand. De kan være direkte, knyttet til juridiske krav og bortfall av finansiering. De kan også være indirekte gjennom en nedkjølende effekt, der organisasjoner tilpasser språk, aktiviteter eller partnerskap av frykt for å miste amerikansk finansiering. Vi har ikke innsikt i hvilke konkrete krav som USA legger inn i nye avtaler og hvorvidt det er en enhetlig praktisering av kravene. Når det gjelder USAs bidrag til FNs humanitære organisasjoner og fond, er vi orientert om at betingelsene ikke gjelder.

Ulike organisasjoner har ulike vurderinger av konsekvensene for sin virksomhet. Det er ikke mulig å ha full oversikt over hvordan hver enkelt partner forholder seg til andre givere. Vi setter pris på den løpende kontakten vi har med våre partnere om situasjonen som er i stadig utvikling.

De nye betingelsene medfører krevende avveininger for mange av våre partnere. Vi har stor forståelse for de dilemmaene de står overfor. Det er ikke akseptabelt at betingelser som er spesifikke for én giver gjøres gjeldende for aktiviteter som finansieres av andre givere.

I norske tilskuddsavtaler er det tydelige krav og vilkår knyttet til å ikke gjøre skade på våre tverrgående hensyn, inkludert menneskerettigheter og likestilling. Vi forventer at våre partnere oppfyller disse vilkårene. I tiden fremover vil vi ha særlig oppmerksomhet rundt risikoen for at organisasjoner blir presset til å endre sine aktiviteter. Dette følges allerede opp i dialogen med den enkelte partner. Jeg vil også sørge for at dette blir fulgt opp i Norad via styringsinstruksen.

Svar fra forsvarsministeren · 04.09.2026

I forbindelse med beslutning om opprettelse av operasjon Legio i Polen og den norske treningsleiren Camp Jomsborg sommeren 2025, besluttet regjeringen å donere materiell som hurtig kunne benyttes av ukrainske styrker i en brigadeoppsetning. Norge har donert nærmere 80 pansrede kjøretøy i forbindelse med denne donasjonen. Forsvaret oppgir at dette materiellet var planlagt anvendt til å realisere de tre brigadene i Hæren og var således ikke foreslått utrangert eller erstattet. I prosjektet det vises til er det flere kjøretøystyper som anskaffes som på sikt vil gi en ny standard kjøretøyfamilie i Hæren.

Donasjoner av materiell vurderes opp mot ukrainske behov, kostnad, tid til leveranse, gripbart materiell fra forsvarssektoren, og andre relevante tiltak for støtte til Ukraina. Tiltak i landdomenet er et prioritert ukrainsk behov, og behovet for styrkegenering med donasjon av relevant hærmateriell var et uttrykt ukrainsk behov våren og sommeren 2025.

I forbindelse med donasjoner av materiell fra forsvarssektoren gjøres det en kost-/nytte-beregning mellom å donere materiell raskt eller å anskaffe nytt materiell for donasjon til Ukraina. Donasjoner av materiell fra forsvarssektoren er gjerne av eldre karakter, tilpasset norske behov og krever klargjøring og vedlikehold før donasjon, men kan leveres til Ukraina i løpet av måneder. Ved at Norge donerer vårt materiell, tar vi en risiko sett opp mot vår operative evne frem til nytt materiell er på plass. Materiellet som skal doneres er gjerne ikke mulig å anskaffe i den modellen eller konfigurasjonen man donerte, og da legges kostanden for tilsvarende materiell til grunn, i dette tilfellet tilpasset Hærens innføring av en ny standard kjøretøyfamilie. Ved å koble gjenanskaffelsen til pågående anskaffelsesprosjekter reduserer vi også tiden det tar å gjenanskaffe kapasiteten. Det er likevel ikke levert kjøretøy enda fra prosjektet.

Alternativet er å anskaffe nytt materiell til Ukraina. Dette er i mange tilfeller det beste alternativet, men for enkelte materiellkategorier, som luftvern og pansret materiell, er det lange ledetider på materiellet. Det betyr at ukrainske styrker ikke kan benytte seg av materiellet før leveranser av nytt materiell foreligger, som gjerne tar 2-5 år. I dette tilfellet, basert på ukrainske behov, ble det vurdert at å levere eldre, men operative kjøretøy fra forsvarsektoren raskt var bedre enn leveringstiden for å anskaffe nytt materiell.

Svar fra finansministeren · 31.08.2026

Norge har gitt, og vil fortsette å gi, betydelig støtte til Ukrainas forsvarskamp.

Nansen-programmet ble etablert i 2023 med en ramme på 75 mrd. kroner i perioden 2023-2027 etter enighet mellom samtlige partier på Stortinget. Siden den gang er programmet utvidet flere ganger, både i omfang og tid. Programmet har nå en vedtatt ramme på 274,5 mrd. kroner i perioden 2023-2030. I 2025 og 2026 er Norges støtte utvidet til 85 mrd. kroner årlig som følge av den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. Nansen-programmets varighet og størrelse gjør at Norge er en av de største bidragsyterne til Ukrainas forsvarskamp. I 2025 var Norge den største bidragsyteren målt som andel av BNP og per innbygger. Norges støtte er også ubunden og krever ingen form for tilbakebetaling eller gjengjeldelse fra Ukraina.

Den årlige norske støtten, og den samlede rammen for programmet, baseres på Ukrainas behov innenfor en ansvarlig økonomisk budsjettpolitikk. Regjeringen mener at det er viktig å holde fast ved prinsippet om trygg økonomisk styring og retningslinjene for finanspolitikken i Norge, også i en situasjon med krig i Europa. Det finanspolitiske rammeverket har stått seg i over 20 år og har tjent Norge godt. Budsjettpolitikken skal være langsiktig og ansvarlig, slik at kraftige fall i fondsverdien og markerte tilbakeslag i norsk økonomi kan håndteres. Norges støtte til Ukraina har ikke medført noen endringer i det finanspolitiske rammeverket og er i samsvar med handlingsregelen for bruk av fondsmidler.

Som statsministeren varslet 23 august, legger regjeringen opp til å videreføre støtten på 85 mrd. kroner i 2027. Dette vil utvide den samlede rammen til 344,5 mrd. kroner i perioden 2023-2030. Regjeringen vil komme tilbake innretningen av støtten for 2027 ifm. statsbudsjettet for 2027.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 14.08.2026

Personer som søker om beskyttelse må forholde seg til gjeldende regelverk i det landet de søker beskyttelse i. Finland er i likhet med Norge bundet av en rekke internasjonale konvensjoner, bl.a. FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Jeg viser også til det europeiske samarbeidet om asyl- og migrasjonshåndtering, herunder Dublin-samarbeidet, som innebærer at en asylsøker får søknaden behandlet i kun ett av landene. Dersom asylsøkeren søker beskyttelse i et annet land innen samarbeidet, vil vedkommende bli sendt tilbake til det landet hen først søkte beskyttelse i. Det er ikke aktuelt å gjøre endringer i norsk regelverk og praksis som avviker fra dette.

Svar fra energiministeren · 28.05.2026

Norgespris ble innført 1.oktober 2025 og ordningen har vært svært godt mottatt. Så langt er det lite som tyder på at husholdninger med Norgespris bruker mer strøm enn de har behov for.

I NVEs analyse er framskrivingene avstemt mot historiske trender og statistikk. Analysen gjøres utfra tilgjengelige data frem til og med 2025. Virkninger på strømforbruket som følge av den midlertidige strømstøtteordningen fra desember 2021 er tatt hensyn til. Ordningen med Norgespris ble tilbudt fra 1.oktober 2025, og det er ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne hensynta dette i analysen.

Jeg vil ellers gjøre representanten oppmerksom på at Statnett i sin siste kortsiktige analyse (KMA 2025) inkluderte virkningen av Norgespris i anslagene. Vurderingen var her at det fortsatt forventes nedgang i husholdningsforbruket til 2030, også med Norgespris.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.03.2026

Som jeg skrev i mitt svar 9. mars i år på tilsvarende spørsmål nr. 1830 fra stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl, har vi som part til Århuskonvensjonen plikt til å sikre at personer som benytter de rettighetene den gir til innsyn, deltakelse, klage eller domstolsprøving på miljøområdet ikke skal straffes, forfølges eller på noen måte plages på grunn av sitt engasjement.

Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. Miljøforsvarere er blant de menneskerettsforsvarerne som er mest utsatt for drap, trakassering og andre former for forfølgelse. Dette gjelder også i Europa.

Norge støttet derfor etableringen av en mekanisme for rask håndtering av reaksjoner mot miljøforsvarere med en spesialrapportør under Århuskonvensjonen i 2022. Vi har svart på Spesialrapportørens tidligere henvendelser om to klager han har fått som gjelder straffeforfølgingen av aktivistene som aksjonerte mot henholdsvis Monolitten og Klima- og miljødepartementets (KLD) lokaler. I svaret viste vi blant annet til at arbeidet miljøforsvarere gjør er viktig, at beskyttelse av miljøforsvarere prioriteres høyt, at ytrings- og forsamlingsfriheten er grunnlovfestet og at demonstrasjoner bare unntaksvis begrenses i Norge – og bare hvis det er nødvendig og proporsjonalt. Klagene og våre svar finnes på Spesialrapportørens nettsider for klagesaker.

De to straffesakene ble endelig avgjort av Høyesterett 18. desember 2025. Domstolene er uavhengige, og regjeringen uttaler seg ikke om enkeltsaker som har vært behandlet der. Den videre redegjørelsen er derfor generell.

Spesialrapportøren og Høyesterett har ulikt syn på om aksjonene mot Monolitten og bygningen der Klima- og miljødepartementet holder til, var fredelige, og om reaksjonene mot aksjonistene er nødvendige og proporsjonale. I straffesaken mot aksjonistene som hadde helt flere bøtter med maling på Monolitten, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at aksjonistene hadde gjort seg skyld i grovt skadeverk rettet mot fredete kunstverk, beliggende i en åpen park av stor betydning som rekreasjonsområde for allmennheten, og at skadepotensialet ved handlingene var stort. Aksjonistene var i tillegg idømt et erstatningsansvar som ikke var påanket og derfor ikke et tema i dommen fra Høyesterett.

I straffesaken mot aksjonistene som hadde sprayet maling på bygningen der KLD holder til, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at skadeomfanget var betydelig. Aksjonistene hadde sprayet maling rundt inngangspartiet, langs hele fasadens forside og flere meter opp over bakken. Når det gjaldt erstatningskravet, var de faktiske kostnadene ved å få fjernet malingen fra fasaden til bygningen der KLD har sine lokaler, i overkant av 2,3 millioner kroner. Lagmannsretten hadde kommet til at de ansvarlige skulle betale ca. halvparten av rengjøringskostnadene, fordi et større erstatningsansvar etter rettens syn ville virke urimelig tyngende. Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse på dette punktet.

I begge de to avgjørelsene vurderte Høyesterett Norges internasjonale forpliktelser, inkludert Århuskonvensjonen. Høyesterett kom til at disse forpliktelsene ikke er til hinder for straff mot forsettlig grovt skadeverk som demonstranter begår når de aksjonerer for å få fram sin mening om miljø- og klimaspørsmål.

Også spesialrapportøren for miljøforsvarere under Århuskonvensjonen slår i sin uttalelse fast at myndighetene kan straffeforfølge eller sanksjonere fredelige demonstranter så lenge reaksjonene er rimelige, proporsjonale og forfølger et legitimt formål. Spesialrapportøren mener imidlertid at aksjonistene som kastet maling på Monolitten og KLDs lokaler er idømt for streng straff og ilagt for høyt erstatningsansvar. Uttalelsen gir uttrykk for Spesialrapportørens syn på omfanget av beskyttelsen av miljøforsvarere etter internasjonal rett, herunder Århuskonvensjonen. Den inneholder ingen pålegg til norske myndigheter.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 20.03.2026

Varslingsdirektivet (direktiv (EU) 2019/1937) ble vedtatt i EU 23. oktober 2019. Stortinget er orientert om at direktivet antas å være EØS-relevant, se den halvårlige oversikten over vedtatte EU-rettsakter med antatt EØS-relevans. Rettsakten er fortsatt til behandling mellom EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein, og er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.

I påvente av EØS-prosessene har det på norsk side vært igangsatt arbeid med å utrede hvordan en nasjonal gjennomføring av direktivet kan se ut. En utredning utarbeidet av advokatfirmaet Lund & Co ble sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet med høringsfrist 16. september 2022. Justis- og beredskapsdepartementet har i etterkant av høringen arbeidet videre med å forberede gjennomføring av direktivet i norsk rett. Dette arbeidet pågår fortsatt.

Svar fra finansministeren · 12.03.2026

I Klimastatus- og plan for 2026 presenteres utslippsberegninger av vedtatt og planlagt politikk. Disse beregningene brukes blant annet til å vurdere hvordan Norge ligger an for å oppfylle de årlige utslippsbudsjettene under EUs innsatsfordelingsforordning. Utslippseffekten av å innføre CO₂-avgift på naturgass og LPG til ikke kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser inngår ikke i beregningene i Klimastatus- og plan for 2026. Årsaken er at det på det tidspunktet var usikkert om og når departementet ville få aksept fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) til å innføre fritaket.

CO₂ avgiften på naturgass og LPG til ikke kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser skulle innføres 1. mars, men er utsatt til tidligst 1. juli 2026 for å gi næringene noe bedre tid til å tilpasse seg avgiften. Finansdepartementet vil redegjøre for konsekvensene av avgiften i revidert nasjonalbudsjett for 2026, herunder gi et anslag på utslippseffekten av å innføre avgiften.

Svar fra utenriksministeren · 16.03.2026

Klima- og skoginitiativets strategi innebærer først og fremst støtte til tropiske skoglands arbeid med en bærekraftig arealpolitikk som stanser avskogingen. Samtidig er det slik at verdens råvaremarkeder fortsatt legger et stort press på skogen. En annen viktig del av vår strategi forankret i Stortinget er derfor å bidra til at skoglandene reduserer avskoging gjennom å redusere presset på regnskogen fra globale markeder.

Omdanning av skogområder til jordbruksland er den største driveren bak den globale avskogingen. Mange private selskaper kjøper eller videreselger råvarer produsert med avskogingsrisiko, som palmeolje, soya og storfekjøtt. Tropical Forest Alliance (TFA) ble etablert for å støtte de globale konsumvareselskapene som i 2010 satte som mål å bidra til å stanse avskoging knyttet til handel med matråvarer. Senere har TFA bidratt til at verdens største råvaregrossister har etablert detaljerte veikart for å eliminere avskoging fra soya, kjøtt og palmeolje. Dersom disse lykkes vil det være et stort globalt gjennombrudd for klima, natur og bærekraftig utvikling i våre samarbeidsland.

TFA er et samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, finansinstitusjoner og sivilsamfunn. Tropical Forest Alliance ble etablert i 2012, med sekretariat lagt til World Economic Forum (WEF) i 2015. Alliansen består av ca. 190 samarbeidspartnere fra myndigheter, næringsliv, finansinstitusjoner og sivilsamfunn. For å støtte selskapenes innsats, og bidra til nødvendig tilrettelegging i produksjonslandene, bidro Norge sammen med USA, Storbritannia og Nederland til etableringen av et eget sekretariat, som ble lagt til WEF. Bakgrunnen for dette var at alliansen skulle kunne gå i dialog med ledende globale råvareselskaper. Støtten til TFA går til å drifte et sekretariat i WEF og arbeidet globalt. Dette inkluderer lønnskostnader, analysearbeid, og fasilitering av dialog og samarbeid mellom selskaper, produsenter, myndigheter og sivilt samfunn i mange land. Klima- og skoginitiativet støtter kun TFA-innsatsen som er lagt til WEF, og disse pengene går ikke til annen drift i WEF. WEF får ingen annen støtte fra Klima- og skoginitiativet.

Støtten til TFA/WEF har blant annet bidratt til:

• Felles ambisjon fra verdens ledende råvaregrossister om å eliminere avskogingsrisiko fra sine verdikjeder, med detaljerte veikart for hver av de viktigste råvarene.

• Etablering av Forest Positive Coalition, hvor 21 av verdens største matvareselskaper samarbeider om å etterspørre avskogingsfrie varer fra sine grossister.

• Samarbeid med globale investorer som går i dialog med selskaper og myndigheter for å eliminere avskogingsrisiko fra sine investeringsporteføljer.

• Samarbeid med myndigheter, produsentgrupper og andre for å få til avskogingsfri råvareproduksjon, blant annet i Brasil, Colombia og Indonesia.

• Mobilisering av om lag 500 mill. dollar i privat finansiering for bærekraftig, avskogningsfri landbruksproduksjon i Sør-Amerika, med en ambisjon om å mobilisere 10 mrd. dollar innen 2030.

Svar fra finansministeren · 09.03.2026

I forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet 2026 fattet Stortinget 5. desember 2025 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en Omstillingskommisjon som skal vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft, hvor norsk sokkel framover går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon, samtidig med en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk.»

Departementet arbeider med å sette ned Omstillingskommisjonen. Jeg vil i dette arbeidet ta utgangspunkt i utkastet til mandat for kommisjonen vedlagt Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om statsbudsjettet for 2026. Kommisjonen vil bestå av deltakere fra partene i arbeidslivet, miljøbevegelsen, økonomiske eksperter og representanter for flere politiske partier. Jeg mener at en slik bred sammensetning gjør kommisjonen godt rustet til å drøfte faglige krevende problemstillinger og de avveiingene vi står overfor som samfunn, bl.a. knyttet til at norsk sokkel går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon. Jeg vil be kommisjonen vurdere hvordan den underveis i sitt arbeid kan nyttiggjøre seg et folkepanel som en referansegruppe for sitt arbeid.

Svar fra utenriksministeren · 23.02.2026

Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må oppnå en utvikling globalt og i Europa som er bærekraftig økonomisk, sosialt og miljømessig. Det medfører avveininger som vi som politikere må gjøre. Kontinuerlig tilgang til nok og rimelig energi er viktig også i overgangen til et mer fornybarbasert europeisk og globalt energisystem. For å kunne oppnå dette vil olje og gass spille en viktig rolle i energiforsyningen i tiår framover.

Norge er den største produsenten og eneste relevante nettoeksportøren av olje og gass i Europa. Samlet europeisk egenproduksjon av olje og gass er lav og har blitt betydelig redusert det siste tiåret. Europa er derfor helt avhengig av å importere olje og gass fra andre deler av verden. Olje og gass produseres gjennomsnittlig med lavere utslipp av klimagasser i Norge enn i andre deler av verden.

De sentrale energianalysemiljøene forventer at Europa vil trenge olje og gass i flere tiår fremover for at myndighetene i Europa skal kunne gi sine innbyggere og næringsliv trygghet for kontinuerlig tilgang til stabil energi til en akseptabel pris, samtidig som klimagassutslippene reduseres. Det er ventet at behovet vil avta gradvis, men EU og Storbritannia vil være importavhengige i flere tiår fremover. Alternativet til norske leveranser vil være enda høyere import av olje og gass fra andre deler av verden.

Egenproduksjon er viktig for Europa – som for enhver annen region, da den gir økt trygghet for tilgang på olje og gass også i krisesituasjoner. Jeg mener det å ha egenproduksjon av både olje og gass i tiårene fremover er avgjørende for Europas energisikkerhet, økonomiske utvikling og derfor også Europas nasjonale sikkerhet i en urolig verden.

Norsk olje- og gassproduksjon forventes gradvis å avta framover som følge av «uttømmingseffekten» - at pågående produksjon reduseres som følge av at brønner og felt tømmes ut. For at produksjonen ikke skal falle svært raskt trengs det derfor kontinuerlig at det gjøres nye funn gjennom leting, at funn bygges ut og at økt utvinningstiltak gjennomføres.

All petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel skjer forsvarlig, sikkert og tilpasset de aktuelle forholdene der aktiviteten skjer. Det er ingen forskjell i effektene av produksjon i Nordsjøen, Norskehavet eller Barentshavet. Vi har over 45 års erfaring med å drive forsvarlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Barentshavet er det minst utforskede havområdet på kontinentalsokkelen og Sokkeldirektoratet mener at det finnes betydelige uoppdagede ressurser her. Utvikling av petroleumsressursene i Barentshavet vil kunne bidra til å utsette og bremse det kommende produksjonsfallet.

At vi videreutvikler petroleumsvirksomheten gjennom å fortsatt legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, er avgjørende for at Norge skal kunne være en langsiktig, stabil leverandør av olje og gass til Europa, og dermed bidra både til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge og til europeisk energisikkerhet.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 25.02.2026

I Norge har vi lange tradisjoner for å involvere innbyggerne i politiske prosesser og beslutninger. Både i staten og kommunene inviteres innbyggerne til dialog og medvirkning.

Dette er også lovfestet i sentrale lover som forvaltningsloven, kommuneloven og plan- og bygningsloven. I tillegg til tradisjonelle høringer, arrangerer vi folkemøter, innspillskonferanser og målrettede prosesser på ulike tema. Tjenestedesign og samskaping har dessuten økt som arbeidsform de siste årene – dette for å kunne utvikle tjenester i tett samarbeid med de berørte. Vi har også lagt til rette for at det skal bli enklere å delta gjennom digitale verktøy som høringsportaler, innbyggerforslag og medvirkningsplattformer. Barn, unge og eldre blir involvert gjennom ungdomsråd, eldreråd og medvirkningsarenaer.

Som representanten viser til, inviterte jeg i 2024-25 et folkepanel inn som del av arbeidet med Stortingsmeldingen om bærekraftsmålene (Meld.St. 35 (2024-2025)). Det var det første nasjonale folkepanelet i Norge, og det ga oss råd om hvordan vi kan redusere det høye forbruket i Norge. Å involvere innbyggerne på denne måten ga oss et innblikk i hvordan utfordringene med overforbruk ser ut fra innbyggernes ståsted. Jeg mener at folkepaneler i enkelte tilfeller kan være et nyttig supplement til de allerede godt etablerte formene for høring og medvirkning.

Svar fra energiministeren · 25.11.2025

Petroleumsvirksomheten gir store lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger. I 2023 var om lag 210 000 personer direkte og indirekte sysselsatt i næringen (Menon, 2024). Basert på felt i produksjon og planlagte prosjekter ventes produksjonen på norsk kontinentalsokkel å avta gradvis fra 2030-tallet, og det er derfor behov for betydelige investeringer både i økt utvinning på eksisterende felt og i utvikling av nye, lønnsomme felt, for å unngå et tidlig og bratt fall i aktiviteten. Nye funn og utbygginger er avgjørende for å opprettholde gode arbeidsplasser, verdiskaping, statlige inntekter og stimulans i norsk økonomi. Det er tilsvarende viktig for å opprettholde norske leveranser av olje og gass til Europa på et betydelig nivå over tid.

Regjeringen vil videreutvikle petroleumssektoren. Norsk petroleumspolitikk bygger på en tydelig rollefordeling innen ressursforvaltningen. Det er rettighetshaverne som har ansvaret for å drive leting, utbygging og drift, herunder planlegge, beslutte og gjennomføre den operasjonelle virksomheten innen leting, utbygging og drift. Statens hovedroller er å tildele leteareal og fastsette rammebetingelsene for rettighetshavernes virksomhet. Denne ansvarsdelingen er både viktig og riktig.

Regjeringen vil videreføre en ansvarlig petroleumspolitikk. Bærebjelkene i denne politikken er regelmessig tildeling av prospektivt leteareal og opprettholdelse av gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser for rettighetshaverne. Dette gir best mulige forutsetninger for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å lykkes kreves fortsatt en aktiv og parallell satsing i næringen, blant annet innen leting, feltutbygging og økt utvinning.

Myndighetenes anslag for framtidig aktivitet, inkludert sysselsetting og aktivitetsnivå, bygger på den etablerte rollefordelingen i sektoren og baseres derfor på rettighetshavernes planer. For å sikre mest mulig forventningsrette anslag på kontinentalsokkelnivå justerer og utfyller myndighetene de innrapporterte tallene ved behov. Anslag for produksjon, investeringer og lignende styres dermed ikke av de prisene som regjeringen eksempelvis benytter til budsjettformål, slik representanten spør om. I Perspektivmeldingen 2024 la regjeringen til grunn at oljeprisen følger markedsprisene frem til 2030.

Svar fra finansministeren · 24.11.2025

Høye petroleumsinvesteringer har de siste årene bidratt til å holde veksten i norsk økonom oppe. Fra neste år ventes det en nedgang i petroleumsinvesteringene, dog fra høye nivåer. Nedgangen anslås i Nasjonalbudsjettet 2026 til 7 pst. i 2026. Andre prognosemiljøer venter også nedgang i investeringene. Den nyeste investeringstellingen fra Statistisk Sentralbyrå indikerer også fall i petroleumsinvesteringene neste år. Lavere investeringsaktivitet ventes å redusere etterspørselsimpulsene fra petroleumsnæringen mot fastlandet, og dermed trekke ned aktiviteten i fastlandsøkonomien og isolert sett gi redusert kapasitetsutnyttelse.

Isolert sett vil lavere petroleumsinvesteringer normalt også trekke lønns- og prisveksten ned, blant annet siden flere av bedriftene i frontfaget – som forhandler om lønn først i den norske modellen for lønnsdannelse – tilhører leverandørnæringer.

Styringsrenten er det Norges Banks ansvar å sette.