Joakim Myklebost Tangen

Svar fra landbruks- og matministeren · 03.06.2026

Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål om 39 årlige ungekull av jerv i Norge, og målsettingen er å forvalte bestanden så nær bestandsmålet som mulig. Nasjonalt har bestanden over tid vært over bestandsmålet. Det er krevende å regulere viltbestander så nøyaktig som Stortinget har bestemt.

I 2025 ble det nasjonalt registrert 51 ungekull av jerv, altså mer enn bestandsmålet på 39 årlige ungekull. Av disse ble 11 ungekull tatt ut ved ekstraordinære hiuttak besluttet av Miljødirektoratet, og ved inngangen til beitesesongen for sau var gjenværende antall ungekull 40. Dette er svært nært bestandsmålet på 39 ungekull. Selv om antall ungekull er på vei ned og nærmer seg det nasjonale målet, er det forskjeller i måloppnåelse mellom regionene. I 2025 var det spesielt region 7 (Nordland) som utmerket seg med en registrert bestand betydelig større enn det regionale målet. De øvrige regionene lå på eller relativt nær sine respektive regionale bestandsmål.

Rovviltforliket legger opp til at det er lisensfelling som skal være hovedvirkemiddelet for å regulere jervebestanden. Etter mange år med dårlig uttelling har lisensfellingen de senere år blitt mer effektiv i mange områder. Forrige lisensfellingsperiode (2024/2025) var det et rekordhøyt uttak. Lisensfellingen har gitt langt bedre uttelling i Møre og Romsdal. Både i fjor og året før ble kun én jerv felt årlig, mens tallet i vinter er seks felte dyr og kvoten ble fylt. Samtidig er det fortsatt slik at lisensfelling ikke er tilstrekkelig i alle områder. Da vurderes ekstraordinære uttak i regi av Statens naturoppsyn, både i form av hiuttak og enkeltindivider.

Representanten viser til pressemeldingen fra Møre og Romsdal Bondelag m.fl. om tap av beitedyr som følge av stor jervebestand. I region 6 (Trøndelag, Møre og Romsdal) var det etter hiuttak tre færre ungekull enn det regionale bestandsmålet. Rovviltnemnda i region 6 har også fordelt det regionale bestandsmålet mellom fylkene, og i Møre og Romsdal er det mål om 3 årlige ungekull. I 2025 ble det registrert 3 ungekull, men etter hiuttak var bestanden nede på 2 ungekull ved inngangen til beitesesongen for sau. På denne bakgrunn var det begrenset handlingsrom for vesentlig bestandsregulering av jerv i Møre og Romsdal. Foreløpige tall for 2026 viser at det ikke er påvist noen ungekull i Møre og Romsdal denne våren. Totalt i region 6 er det så langt registrert 8 ungekull, hvorav 3 er avlivet ved hiuttak. Foreløpig har vi derfor en bestand under det regionale bestandsmålet.

Jeg merker meg at det i flere sammenhenger er kommet synspunkter på at større uttak av jerv bør gjennomføres også i områder der bestanden er på eller mindre enn det regionale bestandsmålet, så lenge det nasjonale bestandsmålet er oppnådd. Hver region skal ha en bestand som er så nær sine respektive bestandsmål som mulig. I tillegg skal bestandsmål nås mest mulig presist innenfor de områder rovviltnemndene har prioritert til jerv. En praksis der noen regioner tillates å legge opp til at jervebestanden kan reduseres under bestandsmålet, ville innebære at andre regioner må være garantisten for at bestandsmålet oppnås nasjonalt. Dette er ikke i samsvar med rovviltforliket, og det skal ikke være slik at noen regioner skal være en slags bank for andre regioner. Hver region må ta ansvar for sine respektive bestandsmål. Tilnærmingen er derfor å prioritere uttak av jerv i beiteprioriterte områder og i områder det er mer jerv enn de regionale bestandsmålene tilsier.

Den todelte målsettingen er en grunnmur i gjeldende politikk, og noe vi legger svært stor vekt på. Å sørge for at jervebestanden forvaltes i tråd med bestandsmål nasjonalt og i hver region er en viktig del av dette. Utviklingen i 2025 viste også at vi er på rett vei med å få bestanden nærmere bestandsmålet nasjonalt. Skal det lykkes å redusere tapene av beitedyr, er det samtidig viktig at det gjøres effektiv tilpasning av beitenæring i de områdene rovviltnemndene har prioritert for oppnåelse av bestandsmålet for jerv. En stor andel av tapet av sau skjer i områder prioritert til jerv, og der må det påregnes fast tilhold av jerv også i tiden fremover. I rovdyrprioriterte områder skal beitenæringen tilpasses rovdyrene. En sentral del av løsningen i slike områder er å gjennomføre effektive forebyggende tiltak for å få ned tapene, noe som støttes økonomisk over en egen tilskuddsordning.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 27.03.2026

Mangel på kompetanse kommer til å være en definerende samfunnsutfordring i Norge i årene og tiårene vi har foran oss. Flere må lære gjennom hele yrkeslivet, og vi må utruste dagens fagarbeidere med flere lærings- og karrieremuligheter.

Fagskolene tilbyr praksisnære, korte og arbeidslivsrettede utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt yrkesliv. Jeg er opptatt av at vi må ivareta og styrke egenarten til fagskolene, samtidig som vi må gi dem handlingsrom til å svare på økende og skiftende kompetansebehov i samfunnet.

Med økende kompetansekrav i arbeidslivet er det avgjørende at fagskolene kan utvikle enda mer avanserte utdanninger – der det er behov for det. Regjeringen har derfor i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning foreslått å innføre en yrkesfaglig søyle i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og åpne for at fagskoleutdanning kan tilbys med et læringsutbytte på NKR-nivå 6 og 7, i tillegg til dagens utdanninger på NKR-nivå 5. Innføring av en yrkesfaglig søyle skal skape en mer synlig karrierevei, særlig for fagarbeidere, og gi flere muligheter for spesialisering og faglig fordypning gjennom hele yrkeslivet. Jeg er veldig glad for at Stortinget har gitt bred støtte til regjeringens forslag om at fagskoleutdanningene i fremtiden skal kunne tilby utdanninger med mer komplekst læringsutbytte.

Arbeidet med å utvikle denne yrkesfaglige søylen i NKR er godt i gang, med bred involvering av utdanningsinstitusjoner, studentorganisasjoner, partene i arbeidslivet og andre interessenter. Jeg mener at det er viktig å komme lengre i arbeidet med å fylle den yrkesfaglige søylen med innhold, før vi foreslår hva fagskoleutdanning med et læringsutbytte på NKR-nivå 6 og 7 skal hete. Når Kunnskapsdepartementet sender forslaget til nye og reviderte nivåbeskrivelser i NKR på høring, vil også forslag til nye benevnelser for fagskoleutdanning på NKR-nivå 6 og 7 høres.

Jeg er kjent med at ulike titler er i bruk for høyere yrkesfaglig utdanning på tvers av våre europeiske naboland. Benevnelsene «bachelor-», «master-» og «doktorgrad» brukes i hovedsak for høyere utdanning gjennom Bologna-prosessen, og i Norge er disse benevnelsene beskyttet gjennom universitets- og høyskolelovens § 3-10.

Det varierer fra land til land i hvilken grad høyere yrkesfaglig utdanning har utviklet seg med en sterk forankring i fagopplæringen og arbeidslivet. Her har Fafo nylig kommet med en sammenligning av høyere yrkesfaglig utdanning i Skandinavia (Fafo-rapport 2026:12). Det varierer også mellom landene om yrkesfaglig utdanning har blitt integrert i landets universitets- og høyskolesektor. Dette vil jeg ha i mente når jeg skal foreslå benevnelser for fagskoleutdanning.

Jeg jobber med å følge opp Stortingets vedtak som ble fattet i behandlingen av meldingen om høyere yrkesfaglig utdanning (Meld. St. 11 (2024–2025)), og vil komme tilbake til Stortinget på egnet vis.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 27.03.2026

Stortinget har i perioden 2020-2026 bevilget midler til totalt 5 000 nye studieplasser i fagskolene. Dette er den største kapasitetsveksten i høyere yrkesfaglig utdanning noen gang. Jeg viser til omtale i Prop. 1 S (2025-2026), der det går fram at departementet legger til grunn at vedtaket er fulgt opp, og Stortingets behandling av dette.

Svar fra kunnskapsministeren · 15.12.2025

Regjeringen vil bevare og bygge videre på det som er bra med barnehagene i Norge i dag, og vil at alle barn i hele landet skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Vi ønsker at det fortsatt skal være et mangfold av barnehager i Norge, og at det kommunale velferdstilbudet i Norge fortsatt skal bestå av både private, ideelle og kommunale barnehager.

Situasjonen i sektoren har forandret seg mye siden barnehageforliket for over 20 år siden. De siste årene har vi fått færre barn enn før, og sektoren har gått fra en sterk vekst i antall barnehager og barnehageplasser, til konsolidering og reduksjon i antall barnehager og plasser. Det er innført en bemanningsnorm som har bidratt til at mer ressurser må brukes på barnehagetilbudet og ikke kan tas ut som overskudd. Videre har sektoren pådratt seg høyere eiendomskostnader gjennom salg av barnehagebygg og overgang fra eie til leie. Denne utviklingen har ført til at noen flere barnehager har gått med underskudd de siste årene. Men til tross for redusert lønnsomhet de siste årene, har andelen barn i private barnehager holdt seg relativt stabilt rundt 50 prosent. Andelen barn i private barnehager er den samme i dag som den var i 2014.

Den 14. november 2024 inngikk partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus på Stortinget en avtale om styring og finansiering av barnehagesektoren. Lovendringene som ble vedtatt i vår, og som skal tre i kraft 1. august 2026, bygger på den politiske enigheten i avtalen fra i høst. De nye lovendringene gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for fremtiden, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.

De nye reglene om beregning av tilskudd til private barnehager ivaretar hensynet til forutsigbarhet, samtidig som de legger til rette for at tilskuddet i større grad kan differensieres etter barnehagenes behov. Reglene tar hensyn til at noen barnehager kan ha særlige driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen, eksempelvis små barnehager som må ha høyere bemanning enn lovens minstekrav eller barnehager i levekårsutsatte områder som trenger penger til ekstra bemanning for å jobbe med språk. De nye reglene sikrer også samtidig finansiering for de private barnehagene.

Selv om de nye reglene skal gjøre tilskuddet mer treffsikkert, slik at barnehagene har gode forutsetninger til å tilpasse driften til de tilskuddene som kan forventes fremover, har jeg forståelse for at det kan være utfordrende å tilpasse seg til raske endringer. For å sikre en god overgang til nytt regelverk skal det i forskrift innføres en overgangsordning for samlet tilskudd. Formålet med denne regelen er at barnehager som får en reduksjon i tilskuddet på grunn av endringene i regelverket, får tid til å tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.

Svar fra finansministeren · 26.11.2025

Jeg kan bekrefte at Finansdepartementet har mottatt en henvendelse fra Sande kommune 4. september 2025 om fordeling av skatteinntekter fra utenlandske arbeidstakere.

Jeg kan bekrefte at saken er til behandling i departementet og kommunen kan forvente et svar om kort tid.

Jeg viser for øvrig til mitt svar 18. november 2025 på spørsmål nr. 388 fra stortingsrepresentant Grunde Almeland.

I det svaret redegjøres det for reglene om fordeling av skatteinntekter fra utenlandske arbeidstakere og for hvordan kommunene kompenseres.

Svar fra kunnskapsministeren · 14.11.2025

Som forsknings- og høyere utdanningsminister har jeg ansvar for høyere yrkesfaglig utdanning og svarer derfor på representantens spørsmål. Jeg er glad for at representanten har lagt merke til utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning.

Posisjonen fagskolene har som «arbeidslivets skole», er et resultat av at fagskolene utvikler utdanningstilbud som er rettet mot konkrete kompetansebehov i arbeidslivet, og at utdanningene utvikles i samarbeid med arbeidslivet. Samarbeidet gir fagskolene gode forutsetninger for å kunne drive faglig utvikling i veksling med arbeidslivet. Stord-modellen er et tydelig eksempel på hvordan Fagskolen Vestland og industrien lokalt har systematisert samarbeidet sitt.

Samarbeidet mellom arbeidsliv og fagskolene skjer på ulike måter. Lokale og regionale arbeidsgivere står fritt til å finne modeller som passer for deres behov og deres ansatte, i samarbeid med fagskolene.

Jeg vil gjerne trekke frem tidligere vinnere av utdanningskvalitetsprisen for å synliggjøre at fagskoleutdanning er relevant for store deler av samfunnet vårt. Fagskolen Vestfold og Telemark har jobbet sammen med avfalls- og gjenvinningsbransjen for å utvikle en fleksibel utdanning for å møte de spesifikke kompetansebehovene for håndtering av farlig avfall og miljøavgifter. Fagskolen Viken har utviklet modulbasert utdanning for observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten som retter seg mot kompetanseutvikling for personell i helse- og omsorgstjenester. Fagskolenes stadig mer systematiske samarbeid med arbeidslivet er viktig for å sikre flere muligheten til å få utviklet sin kompetanse.

Høyere yrkesfaglig utdanning legger til rette for at fagarbeidere og andre yrkesaktive kan lære gjennom hele yrkeslivet. I 2024 studerte 74 prosent av fagskolestudentene deltid, og 72 prosent deltok i nett- eller samlingsbaserte utdanningstilbud. Fagskolenes praksisrettete og fleksible utdanningstilbud lar dem kombinere jobb med å videreutdanne seg.

Regjeringen legger til rette for at flere skal ta fagskoleutdanning, slik at arbeidslivet får dekket kompetansebehovene i større grad enn i dag. Vi satser på flere studieplasser for høyere yrkesfaglig utdanning, og styrker fagskolenes handlingsrom til å samarbeide med arbeidslivet for å møte samfunnets kompetansebehov i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning.

Svar fra kunnskapsministeren · 19.11.2025

Spørsmålet er stilt til kunnskapsministeren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd for høyere utdanning.

Kunnskapsdepartementet vurderte i forbindelse med arbeidet med Meld. St. 11 (2024-2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning å gjennomføre en kostnadskartlegging. Departementet besluttet å ikke gjøre dette fordi en slik kartlegging både er kostnadskrevende og begrenset til et øyeblikksbilde som fort blir utdatert. Forrige kostnadskartlegging, fra 2014, viste at kostnadene varierer like mye innenfor samme utdanning som mellom ulike utdanninger, med store variasjoner mellom ulike deler av landet.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen å bevilge 1,8 mrd. kroner i driftstilskudd til fagskolene. Dette innebærer en realøkning i tilskuddet på 35 prosent i perioden 2022-2026. Økningen kommer først og fremst av midler til 2 900 nye studieplasser i perioden, inkludert forslaget om 900 nye studieplasser i 2026-budsjettet.

Satsen Kunnskapsdepartementet bruker for å tildele midler til nye studieplasser i 2026 er 92 000 kroner i grunntilskudd og 23 000 kroner i resultatbasert uttelling på bakgrunn av gjennomførte studiepoeng. Satsen for resultatbasert uttelling er foreslått økt fra 2027-budsjettet, jf. omtale i Prop. 1 S (2025–2026) for Kunnskapsdepartementet. Det er imidlertid opp til fylkeskommunene hvilke satser som brukes i fordelingen av driftsmidlene til fagskolene, noe som gjelder både driftsmidlene som videreføres fra år til år og midler til nye studieplasser. Fylkeskommunene kan differensiere satsene, bl.a. mellom nettbaserte og stedbaserte utdanninger, eller mellom tekniske og maritime fag og andre fag.

Gjennom en søknadsbasert ordning i HK-dir kan fagskolene søke om midler til blant annet utstyr og infrastruktur. En god del av utviklingsmidlene for 2025 har gått til tekniske og maritime fag.