Joel Ystebø

Svar fra kunnskapsministeren · 22.06.2026

Utdanningsdirektoratet har vært tydelig på at Pride-måneden er en god anledning til å lære om likeverd, respekt og trygghet for alle mennesker. Dette er jeg enig i. Jeg mener det er viktig at alle unger føler at de tilhører fellesskapet og at det er trygt for dem å være seg selv på skolen. Å heise Pride-flagget kan være en fin måte å vise elever at de hører til.

Det er imidlertid opp til skolene og kommunene selv å vurdere om de vil heise regnbueflagg og markere Pride. Skolene har full anledning til å markere Pride og heise Pride-flagg dersom de ønsker det.

Det er imidlertid ingen nasjonale føringer om at dette skal gjøres, og jeg mener heller ikke det bør innføres slike føringer.

Dersom skolen velger å markere Pride, bør markeringen gjøres på en måte som inkluderer alle elever på en god måte.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 15.06.2026

Universitetene og høyskolene er rammefinansiert og har et ansvar for å disponere midlene sine for å nå de målene og forventningene som er satt for sektoren og den enkelte institusjon.

Det er en hovedprioritering for meg å sikre den kompetansen Norge trenger. Vi står overfor økende knapphet på kompetent arbeidskraft, ungdomskull som flater ut og strammere økonomisk handlingsrom i statsbudsjettene. Derfor er det nødvendig å prioritere de ressursene vi har på en best mulig måte. Jeg er i gang med å utvikle et kompetansebudsjett, hvor formålet er å sikre en best mulig sammenheng mellom det samlede utdanningstilbudet ved fagskoler, høyskoler og universiteter og samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov. Det forutsetter at utdanningsinstitusjonene styrker sin egen evne til utvikling og omstilling. Videreutvikling av studieporteføljene blir en viktig del av utviklingsavtalene med de statlige universitetene og høyskolene som skal gjelde for perioden 2027-2030, som institusjonene nå er i gang med å utforme sammen med departementet.

Jeg er opptatt av god tilgang på desentraliserte utdanningstilbud, som gir muligheter for faglig påfyll og kvalifisering, og ikke minst bedre tilgang på kompetanse i hele landet. Regjeringen har derfor styrket de desentraliserte utdanningene betydelig. De siste årene har rammebevilgningen til universiteter og høyskoler blitt styrket med 320 mill. kroner til desentralisert og fleksibel utdanning. Av dette har 30,9 mill. kroner blitt tildelt Høgskulen på Vestlandet. Særlig for voksne som allerede er i jobb, er muligheten til å kombinere arbeid og utdanning avgjørende for å sikre nødvendig kompetanse, herunder lærere.

Jeg er kjent med at Høgskulen på Vestlandet jobber med forslag til endret dimensjonering av studieporteføljen, og at et forslag om å omdisponere utdanningskapasitet fra Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett til Fakultet for helse- og sosialvitenskap og eventuelt til Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitenskap skal utredes. Jeg har også fått forståelsen av at en eventuell omdisponering skyldes at det i dag står tomme studieplasser ved fakultetet som tilbyr lærerutdanning, det vil si studieplasser som ikke er fylt opp med studenter, samtidig som det er oversøking til de to andre fakultetene, som også tilbyr viktig utdanning samfunnet vårt har stort behov for. Videre har jeg fått forståelsen av at høyskolen ved en eventuell omdisponering, ikke ønsker å gjennomføre dette på en måte som gjør at det er vanskelig å bygge opp kapasiteten igjen ved behov. Studieplasser som ikke er i bruk, er ikke god ressursutnyttelse.

Høyskolen har lagt opp til en grundig prosess i sin behandling av saken. Jeg har tillit til at saken ivaretas på en god måte av Høgskulen på Vestlandet, og at det gjøres gode vurderinger for å sikre viktig kompetanse for samfunnet og god kvalitet i studietilbudet.

Svar fra kunnskapsministeren · 12.06.2026

Den norske skolen er bygget på verdier som inkludering, likeverd og respekt for menneskeverdet. Læreplanene er tydelige på at skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer likeverd og likestilling. Kompetansemål og læreplaner gjelder i utgangspunktet for alle elever.

Spørsmålsstillerens parti KrF var, sammen med øvrige regjeringspartier, tydelige i læreplanene de innførte så sent som i 2020 – at elevene i norsk skole skal lære om kropp og mangfold innen kjønn og seksualitet på ulike aldersnivå.

Det er ikke frivillig for elevene å delta i denne undervisningen, heller ikke undervisning som omhandler Pride-markeringen eller temaer som kan forbindes med dette.

Opplæringsloven åpner imidlertid for fritak fra aktiviteter i opplæringen hvis aktivitetene med rimelig grunn oppleves som utøvelse av en annen religion eller et annet livssyn enn elevens, eller at aktiviteten på samme grunnlag oppleves som støtende og krenkende. Dette gjelder generelt i alle fag.

Det er bare aktiviteter i opplæringen det kan gis fritak fra. At skolen flagger med regnbueflagg i juni er ikke en aktivitet elevene skal utføre, og det kan derfor selvfølgelig ikke bes om fritak fra å møte på skolen på grunn av dette.

Det er uansett viktig å understreke at elever som får innvilget fritak fra ulike aktiviteter i skolen, ikke skal ha fritak fra kompetansemålene i læreplanen.

Elever som får fritak fra aktiviteter i opplæringen, skal ha annen opplæring med tilsvarende faglig innhold, og skolene må legge til rette for alternative pedagogiske opplegg.

Fra overordnet del i den samme læreplanen siterer jeg:

«Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes.»

Utdanningsdirektoratet har vært tydelig på at samfunnets markering av Pride kan være en god anledning til å lære om likeverd, respekt og trygghet for alle mennesker. Det er jeg enig i. Det viktige er at alle barn opplever at de tilhører fellesskapet og at det er trygt for dem å være seg selv. Å markere Pride i skolen kan ha stor betydning for barn og unges opplevelse av å høre til og bli akseptert.

Jeg opplever at enkelte i denne debatten legger til grunn at undervisningen og aktivitetene i norsk skole er noe helt annet enn den faktisk er. Mitt inntrykk er at norsk skole i det store og hele løser dette godt i dag.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 10.06.2026

Jeg antar at representanten Ystebø i denne saken viser til tilskuddsordningen Styrking av kjønns- og seksualitetsmangfoldet i Norge. Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som er delegert myndighet til å forvalte tilskuddsordningen på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet. Basert på forskriften for tilskuddsordningen og Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) gjør direktoratet faglige vurderinger av søknadene de mottar. Forskriften fastsetter formål med ordningen og kriterier for måloppnåelse.

Dersom prosjekt eller organisasjoner ikke møter hovedelementene i tilskuddsordningene, vil de ikke få tildelt tilskudd. Dersom tilskuddsforvalter skulle lagt andre hensyn til grunn ville dette vært i strid med både Stortingets vedtak og god forvaltningsskikk. La meg derfor understreke at det ikke foretas tildelinger etter organisasjoners standpunkt i samfunnsdebatten eller etter regjeringens politiske og ideologiske linje, men etter en vurdering av om aktivitetene er i tråd med formålet og kriteriene i tilskuddsordningen.

Til nevnte tilskuddsordning mottas det årlig mellom 70 og 80 søknader om drifts- og prosjekttilskudd. Det er ofte mer enn 100 % oversøkning på ordningen og Bufdir må derfor gjøre vanskelige prioriteringer mellom mange og gode søknader. I 2026 ble det innvilget tilskudd til 38 av 74 søknader.

For ordens skyld vil jeg også opplyse representanten om at jeg har blitt forklart at Bufdir mottok for tilskuddsåret 2026 én søknad om driftstilskudd og én søknad om prosjekttilskudd fra Genid Norge. I vurderingen av søknadene i 2026 fant ikke direktoratet å kunne innvilge tilskudd til Genid Norges søknader ut fra tilskuddsordningens mål og kriterier. LHB Norge har ikke søkt om tilskudd. Organisasjonene er velkommen til å søke på ordningen for 2027 på lik linje med andre organisasjoner på feltet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 27.05.2026

Politiet er tilført betydelige ressurser siden 2021. Politiets driftsbudsjett er økt med hele 31 prosent, dvs. om lag 6,5 milliarder kroner. I tillegg foreslår regjeringen ytterligere 145 millioner kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for å redusere de negative konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen for politiets oppgaveløsing.

Politiet har lang erfaring med planlegging og gjennomføring av sikkerhet og oppgaveløsning i forbindelse med store arrangementer og hendelser. Jeg har derfor tillit til at de også vil ivareta oppdraget på en god måte under fotball-VM.

Svar fra utenriksministeren · 29.05.2026

Regjeringen er dypt bekymret for situasjonen i Iran og tydelig på at vi ønsker en bedre fremtid for den iranske befolkningen. Vi har i lang tid vært, og er, svært kritiske til det iranske regimets brutale og systematiske menneskerettighetsbrudd, og støtter det iranske folkets rett til å uttale seg om Irans fremtid – både i og utenfor Iran. Vi fordømte den ekstreme volden mot egne innbyggere under opptøyene i januar på det aller sterkeste, og tar konsekvent opp menneskerettighetsspørsmål i vår kontakt med Iran.

Jeg tar avstand fra påstander om at regjeringen har bedt den iranske diasporaen om å senke stemmen. Tvert imot – et viktig prinsipp i norsk offentlighet er at det skal være stor takhøyde for ulike meninger. Dette er en av de fremste kvalitetene ved vårt land. Bakgrunnen for min uttalelse som representanten viser til, er at jeg uttrykte forståelse for perspektivet til en norsk-iraner på et arrangement jeg deltok på, der vedkommende ga uttrykk for at ikke alle norsk-iranere liker å se at landet deres blir bombet av Israel og USA. Vedkommende norsk-iraner fremholdt at det var rart at andre medlemmer av den iranske diasporaen ba om mer bombing av Iran, kanskje særlig etter at President Trump nettopp hadde uttalt at «en hel sivilisasjon kan bli utslettet» i en post i sosiale medier.

Jeg utrykte forståelse for dette standpunktet, på samme måte som jeg også har respekt for dem som håper at utenlandsk militær intervensjon vil bidra til en utvikling hvor Iran går i retning av et styresett preget av demokrati og menneskerettigheter. Det er viktig at alle disse synspunktene får slippe til og bryne seg i et åpent, offentlig ordskifte.

Det er regjeringens klare holdning at meningsutveksling, også når den er høylytt, er en viktig bestanddel i et velfungerende, demokratisk samfunn. Når det gjelder spørsmål knyttet til Irans fremtid, er det stor variasjon i hvilke løsninger som foreslås og disse meningene uttrykkes på ulikt vis og i mange ulike fora. Jeg ønsker alle slike former for fredelig meningsytring velkommen, fullstendig uavhengig av om regjeringen er enig i disse eller ikke.

Jeg viser for øvrig til mine svar på beslektede spørsmål henholdsvis til ordinær spørretime 20. mai fra Mahmoud Farahmand (H) og på skriftlig spørsmål nr. 2754 fra Himanshu Gulati (FrP).

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 19.05.2026

Jeg vil innledningsvis understreke at Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som skal sikre alle elever tilgang til et bredt spekter av profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet. Dette er forankret i de nasjonale målene for DKS, som er besluttet av Stortinget, og hvor det blant annet fremgår at elevene skal møte et mangfold av kunstneriske uttrykk, som utfordrer og engasjerer, og som gir rom for refleksjon og opplevelse. Kvalitetssikring i DKS innebærer først og fremst at innholdet som tilbys elevene blir nøye vurdert. Produksjonene velges ut på bakgrunn av kunstnerisk kvalitet, formidlingsevne og relevans for målgruppen, og vurderes opp mot nasjonale mål og lokale kriterier.

Det er helt grunnleggende i norsk kunst- og kulturpolitikk at det er armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og kunstneriske vurderinger. Jeg legger meg derfor ikke opp i hvilke kunstneriske virkemidler, estetiske uttrykk eller tematisk innhold som benyttes i enkeltproduksjoner – enten det gjelder dans, teater eller andre kunstformer. Det gjelder også i tilfeller hvor uttrykket kan oppleves som uvant, utfordrende eller for noen – ubehagelig. Alternativet, hvor jeg som statsråd skulle begynne å godkjenne eller sensurere enkeltuttrykk, ville etter mitt syn verken styrke kunstens kvalitet eller ytringsrom.

Spørsmålet om nakenhet i kunst kan vanskelig besvares med et enkelt ja eller nei. Nakenhet har til alle tider vært en del av kunsthistorien og inngår i mange ulike kunstneriske sammenhenger, med svært forskjellig formål og uttrykk. I vurderingen av hva som er egnet for barn og unge, vil det derfor alltid måtte gjøres konkrete faglige og kunstneriske vurderinger. Disse vurderingene ligger – i tråd med armlengdeprinsippet – til kunstfaglige miljøer, og ikke til politisk ledelse.

Det er en viktig del av skolens danningsoppdrag at elever ikke bare møter det de allerede kjenner seg igjen i, men også får erfaring med kunst og kultur som krever tolkning, ettertanke og samtale. Derfor gjøres det et grundig arbeid i DKS-administrasjonene lokalt med planlegging, forberedelse og informasjon til skolene. Jeg er samtidig opptatt av at DKS skal ha høy tillit hos elever, foreldre og skoler. Det forutsetter blant annet god dialog, åpenhet om innhold og en bevissthet om målgruppenes ulike forutsetninger. Jeg har tillit til at de ansvarlige kunst- og kulturfaglige produsentene i DKS ivaretar sitt ansvar innenfor rammene som er trukket opp i nasjonal politikk.

Svar fra kunnskapsministeren · 19.05.2026

Det er opp til kommunene og fylkeskommunene å bestemme om skoleturer til utlandet skal tilbys, og eventuelt hvordan dette skal organiseres innenfor rammene av opplæringslova og opplæringsforskrifta. Dette innebærer blant annet at skoleturer som er en del av opplæringen skal være gratis for elevene. Videre har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering og trivsel. Hensynet til barnets beste må også vurderes i hvert enkelt tilfelle. Jeg kan ikke gå inn i en konkret vurdering av hvordan kommunen skal organisere sin opplæring. Det er kommunen og fylkeskommunen selv som må vurdere hvordan opplæringen, inkludert skoleturer, skal organiseres. Jeg har tillit til at skolene gjør gode vurderinger av om slike turer skal tilbys og hvordan dette eventuelt organiseres.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 18.05.2026

Jeg er enig i at støtte til folkehøgskoleopphold for unge med funksjonsvariasjoner er viktig. Jeg avgrenser mitt svar til det ansvaret Arbeids- og velferdsetaten har i den forbindelse. Etter § 6 i Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjons¬evnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen, skal et slikt opphold være nødvendig og hensiktsmessig. I rundskrivet til folketrygdloven § 10-7 første ledd bokstavene a, c og d samt annet og tredje ledd spesifiseres det at dersom man kan få den samme typen opplæring i dagliglivets aktiviteter (ADL-ferdigheter) i hjem¬kommunen, gis det ikke samtidig stønad til slik opplæring på folkehøgskole. Dersom man oppfyller kravene til støtteordningen til folkehøgskole, får man som hovedregel støtte i ett år, men i enkelte tilfeller kan søkere få innvilget tilskudd til et andre år dersom det første året ikke ble gjennomført som forventet.

Det er ikke gjort noen endringer i praktiseringen av ordningen. Ifølge informasjon jeg har fått fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har tallene på innvilgelse og avslag for denne ordningen ligget ganske stabilt, med unntak av årene rundt Covid-pandemien. Arbeids- og velferds-etaten mottar fortsatt søknader og vil gjøre dette frem til skolestart. Det er derfor for tidlig å si hvordan tallene for skoleåret 2026/2027 vil bli.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 12.05.2026

Angrepet 7. oktober 2023 var en terrorhandling mot Israel og det jødiske folk, som inkluderte drap, lemlestelse, fysisk, psykisk og seksualisert vold og gisseltaking. Det er fullstendig uakseptabelt å angripe sivile på den måten og å ta gisler. Norge har fordømt terrorangrepet på det sterkeste.

Forskere har den samme ytringsfriheten som alle andre, og må også – som alle andre – forvente å møte motargumenter i det offentlige rom.

Det er ikke slik i Norge at statsråder griper direkte inn overfor enkeltforskere. I Norge har vi systemer for å håndtere eventuelle reaksjoner i tråd med gjeldende regelverk, og de systemene er det viktig at vi alle verner om. Institusjonene har som arbeidsgivere ansvar for å vurdere om aktiviteter og uttalelser fra deres ansatte vedrører ansettelsesforholdet. De vurderer hvordan dette eventuelt skal følges opp videre. Denne konkrete saken håndteres derfor av NTNU.

Svar fra kunnskapsministeren · 06.05.2026

Lærere skal ha den samme ytringsfriheten og muligheten til å ta opp kritiske forhold, både internt og eksternt, og til å engasjere seg i politikk og samfunnsspørsmål – som alle andre yrkesgrupper. Derfor må undersøkelser, slik som denne fra bladet Utdanning, tas på alvor.

Ingen ansatte skal oppleve større begrensninger på ytringsfriheten enn det som er nødvendig. Et eksempel på en nødvendig begrensning er omtale av taushetsbelagte opplysninger.

Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at ansatte opplever ytringsfrihet på arbeidsplassen, og at eventuelle retningslinjer ikke unødig begrenser ytringsfriheten til lærerne. Regjeringen har tatt grep for å støtte arbeidstakere og arbeidsgivere på dette området. Regjeringen lanserte i fjor en nasjonal strategi for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Organisasjonene i arbeidslivet også har egne initiativer for å støtte sine medlemmer i arbeidet, gjennom blant annet en egen veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet (utgitt i februar 2026 av LO og NHO i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter). Dette mener jeg er viktige grep som kan bidra til en bedre forståelse av rammene for ansattes ytringsfrihet og bidra til en bedre ytringskultur.

Som kunnskapsminister er jeg opptatt av å legge til rette for et godt ytringsklima for lærere på skolen. I den nye opplæringsloven har vi tydeliggjort at kritiske ytringer, kontroversielle standpunkt, uenigheter og konflikter ikke nødvendigvis er en krenkelse i undervisningen. Skolen har et ansvar for å lære elever å tenke kritisk, akseptere og respektere andres meninger og overbevisninger. Vi har også gjort det tydelig at en lærer alltid skal ha rett til å uttale seg og gi sin versjon når de blir beskyldt for å krenke en elev.

Jeg er også opptatt av at lærere bidrar i den offentlige debatten om skolen. Vi må ha takhøyde i norsk skole for få til nødvendige endringer. Jeg opplever heldigvis at veldig mange lærere engasjerer seg i debatten om norsk skole, både i sosiale medier og gjennom tradisjonelle medier. Det er helt avgjørende for god utvikling av norsk skole at lærere deltar aktivt i den offentlige debatten. Jeg har også vært opptatt av å skape økt debatt om skolen før endelige beslutninger fattes, noe som blant annet har kommet tydelig til uttrykk i forbindelse med arbeidet med endringer i ansattes adgang til å gripe inn fysisk mot elever, endringer i struktur og innhold i skolehverdagen på de første skoletrinnene og veiledende innholdslister til fag i grunnskolen.

For øvrig viser jeg til at stortingsrepresentant Sunniva Holmås Eidsvoll har stilt tilsvarende spørsmål om samme tema, se svar 4. mai på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2544 (2025-2026).

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.05.2026

Politiets oppgave ved politiske markeringer eller demonstrasjoner er å beskytte ytringsfriheten og legge til rette for at alle som ønsker det får ytre seg, og samtidig ivareta ro, orden og sikkerhet.

Politiloven § 11 har bestemmelser om politiets oppgaver, vilkårene for å nedlegge forbud og hjemler for inngripen mv. i forbindelse med arrangementer på offentlig sted, herunder demonstrasjoner. Grunnloven § 100 fjerde ledd fastsetter et forbud mot forhåndssensur. Dette innebærer at politiet ikke på forhånd kan forby en markering etter politiloven § 11 tredje ledd fordi det er grunn til å tro at det vil bli fremsatt ulovlige eller straffbare ytringer, eller fordi budskapet på annen måte vil være fornærmende, nedsettende, sårende eller smakløst. Videre er bestemmelsen i politiloven § 11 tredje ledd tolket slik at politiet normalt heller ikke skal stanse en påbegynt markering som følge av budskapet som fremsettes, men i stedet skal håndtere eventuelle straffbare ytringer gjennom etterfølgende straffeforfølgelse.

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet og verdi, men den er ikke absolutt. Diskriminerende eller hatefulle ytringer kan rammes av straffeloven § 185, trusler om straffbar atferd kan rammes av § 263 og oppfordringer til straffbare handlinger som fremsettes offentlig rammes av § 283. Generelt oppfordres det til å anmelde ytringer som oppleves truende, hatefulle eller som oppfordrer til vold.

Flere stortingsmeldinger og handlingsplaner har løftet hatkriminalitet som et viktig område, og politiets innsats er styrket. Politiets årsrapport om hatkriminalitet 2025 ble nylig publisert, og viser blant annet en svak nedgang i anmeldt hatkriminalitet i 2025. Totalt ble 1123 anmeldelser registrert og etterforsket som hatkriminalitet, og 44 prosent av sakene ble oppklart, som er på samme nivå som i 2024. Nesten 4 av 10 anmeldelser gjelder hatefulle ytringer. Politiets kompetansemiljø innen hatkriminalitet vil fortsette å jobbe med opplæring, veiledning og analyse av anmeldte saker.

Svar fra kunnskapsministeren · 24.04.2026

Skolen er en viktig arena som skal gi felles rammer, erfaringer og referanser for elevene. Skolen har et bredt mandat og tydelig verdigrunnlag, og det er stor oppslutning om dette. Samtidig er det slik at skolene og lærerne i læreplanene, som sist ble revidert gjennom fagfornyelsen i 2020, har et stort handlingsrom til å tolke hvordan de kan ivareta læreplanverkets intensjoner og til velge innhold og metoder i opplæringen for at elevene kan nå målene på best mulig måte.

Tilbakemeldinger viser at mange lærere og skoler er tilfredse med å ha dette handlingsrommet – det bidrar til at de kan tilpasse innhold og metoder til elevgruppen, til lokale forhold og til tidsaktuelle hendelser. Det skal de fortsatt ha rom for. Samtidig ser vi at skoler er usikre på om de bruker handlingsrommet på en god måte, og at det kan være krevende å arbeide med skolens verdigrunnlag i de ulike fagene og vurdere og velge relevant innhold. Regjeringen vil derfor i større grad bidra til å støtte skolens arbeid med verdigrunnlaget i skolen og bidra med felles referanserammer og økt innsikt i felles historie, kulturarv og tradisjoner. Det skal derfor utvikles veiledende støttemateriell til dette arbeidet i skolen.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide veiledende innholdslister som hovedsaklig kan støtte opplæringen i fagene norsk, samfunnsfag, KRLE, mat og helse, musikk og kunst og håndverk. Direktoratet har på dette grunnlaget nedsatt grupper med fagpersoner som skal utarbeide forslag til innholdslistene. I første omgang gjelder det norske og samiske læreplaner i samfunnsfag og musikk, og læreplaner i norsk og samisk. Innholdslisten til KRLE vil etter planen være klar til skoleåret 2027/2028.

Jeg er opptatt av at politikerne ikke skal detaljstyre innhold i norsk skole – uansett hvem som har statsministeren. Derfor er innholdet i listene knyttet til kompetansemål i læreplanene. Jeg vil minne om at det er et kompetansemål i læreplanen i samfunnsfag at elevene etter 2. trinn skal kunne samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres. De skal også kunne presentere og gi eksempler på rettigheter barn har i Norge og verden, og hva barn kan gjøre ved brudd på disse rettighetene. Det er disse kompetansemålene fagpersonene har forholdt seg til når de har valgt ut barns rettigheter som et innholdselement. Kompetansemålene i faget er ikke endret med forslaget til innholdslister.

For meg er det viktig at vi ikke skal kreve at lærere og fagfolk i skolen skal vise fram verken partibok eller redegjøre for hvilket religiøst trossamfunn de tilhører før de får gjøre faglige vurderinger. Verdigrunnlaget, slik det er formulert i § 1-3 i opplæringslova, har et tverrpolitisk Storting stilt seg bak. Det er også det som er utgangspunktet for innholdslistene.

Innholdslistene er utarbeidet av fagfolk, de skal være veiledende og dynamiske, og de skal bidra til at lærere kan hjelpe elevene til å oppnå nødvendig kompetanse i fagene. Jeg har ingen ønsker om å detaljstyre innholdet i listene. Listene har nå vært ute på en åpen spørring og det er bra at de skaper offentlig debatt. Alle som ønsker har kunnet sende inn innspill, også politikere, men det er fagfolkene som skal vurdere og anbefale innhold, helhet og sammenheng med læreplan og kompetansemål.

Svar fra statsministeren · 24.04.2026

Direktoratene fastsetter ikke egen politikk, men har ansvar for å gjennomføre vedtatt politikk gjennom myndighetsutøvelse, tjenesteyting samt styring og oppfølging av underliggende nivå. Samtidig har direktoratene en faglig rolle som innebærer å innhente, bearbeide, utvikle og formidle kunnskap innenfor egne fagområder, herunder som faglig rådgiver for departementene og som kompetanseorgan overfor sektor og allmennhet. Direktoratene har, i likhet med andre statlige myndigheter, et selvstendig ansvar for å etterleve Norges menneskerettslige forpliktelser og relevant nasjonal lovgivning, herunder likestillings- og diskrimineringsloven. Det tilligger hvert direktorat å vurdere hvordan regelverket etterleves på sitt ansvarsområde.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) peker i rapporten Tydeligere, men fortsatt under press (2024) på at tett og til dels økende samhandling mellom departementer og direktorater kan stille særlige krav til tydelig rolleforståelse, herunder ivaretakelse av direktoratenes faglige uavhengighet. Samtidig understrekes det i rapporten at det er høy bevissthet i både departementer og direktorater om betydningen av klare roller, faglighet og at departementene ikke skal gripe inn i direktoratenes faglige vurderinger.

Svar fra kunnskapsministeren · 21.04.2026

Språk, litteratur og lesing heng tett saman. Det handlar både om å bli trygg i eige språk og om å møte nye språk og kulturar. Gjennom litteraturen vert språk- og skriftkulturar haldne ved like og utvikla. Norske litteraturpolitiske verkemiddel legg til rette for produksjon, tilgjengeleggjering og formidling av bøker på språk staten har ansvar for, det vil seie bokmål, nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk.

I regjeringas Plan for Noreg 2025–2029 er eit leseløft ei viktig prioritering. Det handlar om å styrkje lesinga både i skulen og i samfunnet elles. Regjeringa har ein ambisjon om at norske barn skal bli verdas beste lesarar. I 2024 la regjeringa fram leselyststrategien Saman om lesing. Denne har barn og unge som målgruppe og gjeld fram til 2030. Ett av tiltaka i leselyststrategien er å styrkje Kulturrådet sitt arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk.

Litteraturordningane til Kulturrådet bidreg til å fremje litteratur på bokmål, nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk. Kulturdirektoratet forvaltar prosjektmidlar som skal bidra til å styrkje språket og kulturen til dei nasjonale minoritetane. Eit årleg statstilskot til Det Norske Samlaget er eit sentralt tiltak for å sikre barne- og ungdomslitteratur på nynorsk. I 2026 er tilskotet på 24,9 millionar kroner.

Det er viktig at det vert skapt, gitt ut, gjort tilgjengeleg og formidla litteratur på bokmål, nynorsk, dei samiske språka og dei nasjonale minoritetsspråka. Det aller meste av barne- og ungdomslitteraturen som vert gitt ut i Noreg, er på bokmål, medan delen utgivingar på nynorsk har lege på rundt 5 prosent dei siste åra.

Det er viktig at vi har eit breitt tilbod nynorsk litteratur innanfor eit mangfald av sjangrar. Dette er viktig både for dei som har nynorsk som hovudmål og skal bli trygge i språket sitt, og for dei som har nynorsk som sidemål. Delen bøker som vert gjevne ut og omsette til nynorsk, er låg. Eg vil arbeide for å styrkje litteraturordningane til Kulturrådet som bidreg til å fremje litteratur på nynorsk. Samstundes er eg open for å sjå nærare på verkemiddelapparatet vi allereie har, og vurdere om nynorsk litteratur kan fremjast på ein endå betre måte.