Julia Brännström Nordtug

Svar fra Kjersti Stenseng · 30.10.2026

Representanten viser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2959/2026, hvor det også etterspørres tall for øvrig befolkning uten innvandrerbakgrunn som sammenliknings-grunnlag. Som jeg skrev i dette svaret, har ikke departementet den statistikken representanten etterspør, og den er ressurskrevende å framskaffe.

Svar fra Jan Christian Vestre · 26.10.2026

Representanten reiser viktige problemstillinger. Ved utviklingen av psykisk helsevern er det avgjørende å ha oppmerksomheten rettet mot kvaliteten og innholdet i behandlingen, og mot hvilke tiltak som bidrar til bedre helse, mestring og livskvalitet for pasientene.

I mitt svar på Dokument nr. 15:2402 (2025–2026) viste jeg til at samlokalisering av psykisk helsevern og somatiske tjenester kan gi faglige gevinster, blant annet gjennom bedre tilgang til somatisk diagnostikk, behandling og kompetanse for pasienter som ofte har både psykiske og somatiske helseutfordringer. Samtidig er det viktig å understreke at pasientenes utbytte av behandlingen ikke først og fremst avgjøres av organisering eller fysisk lokalisering, men av kvaliteten og innholdet i tilbudet.

Representanten peker også på balansen mellom akutte og mer langvarige behandlingsbehov. Helsedirektoratets SAMDATA-statistikk viser at de fleste av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne skjer som øyeblikkelig hjelp. Samtidig har mange pasienter behov for langvarige og sammensatte behandlingsforløp. Dette understreker betydningen av at døgnbehandling ikke bare retter seg mot akutte symptomer, men også omfatter miljøterapi, aktivitet, struktur og rehabilitering for pasienter som har behov for lengre opphold.

Dette er også i tråd med Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), som understreker betydningen av gode tjenester for personer med langvarige og sammensatte behov. Regjeringen følger utviklingen blant annet gjennom nasjonale pasienterfaringsundersøkelser. Helsedirektoratet gjennomfører nå en ny nasjonal undersøkelse blant pasienter som har vært innlagt i psykisk helsevern. Pasientene blir blant annet spurt om hvordan de opplevde behandlingen, muligheten til å medvirke i egen behandling, miljøet på avdelingen, aktivitetstilbudet og nytten av oppholdet. Resultatene vil gi viktig kunnskap om hvordan pasientene opplever innholdet i døgnbehandlingen og hvor det er behov for kvalitetsforbedring.

Ansvaret for organiseringen av tjenestene ligger hos helseforetakene. Ved videre utvikling av døgntilbudene er det viktig at organisering, kapasitet og innhold understøtter best mulig behandling for pasientene. Målet er ikke en bestemt organisasjonsmodell i seg selv, men et tilbud som bidrar til bedre helse, økt mestring og et best mulig grunnlag for deltakelse i hverdags- og samfunnsliv.

Svar fra Kjersti Stenseng · 28.10.2026

Som representanten viser til, har regjeringen foreslått økt bevilgning til Nav i både 2026 og 2027 for å redusere saksbehandlingstidene for sykepenger. Ekstra bevilgning, i tillegg til en intern omdisponering av midler gjennom 2026, har ført til at Nav har rekruttert 50 nye medarbeidere i løpet av juni og juli 2026.

Nav behandler i snitt 10 000 sykepengesaker hver dag og i 2025 behandlet Nav 3,4 millioner søknader om sykepenger. I tidligere svar til Stortinget om samme tema har jeg vist til at de fleste søknadene om sykepenger behandles raskt og automatisk. Per 30. september hadde for eksempel etaten fattet over 1,9 millioner automatiske vedtak om sykepenger hittil i 2026 og de siste årene har andelen som behandles automatisk gradvis økt som følge av nye digitale systemer. Poenget med å nevne dette er at saksbehandling av sykepenger stort sett går raskt og automatisk, men at utfordringen ligger i de sakene som av ulike årsaker ikke kan behandles automatisk.

I forbindelse med de økte ressursene til behandling av sykepenger har Nav et mål om at de vil få behandlet 110 000 flere saker. Saksbehandlingstiden vil for brukerne og arbeidsgiverne avhenge av hvorvidt deres sak behandles automatisk eller manuelt. En stor andel av søknadene behandles automatisk samme dag som Nav får inntektsmelding fra arbeidsgiverne.

Nav har som mål å redusere den forventede saksbehandlingstiden for refusjoner til arbeidsgivere i de manuelle sakene fra 15 til 11 uker mot slutten av 2026. For utbetalinger til sykmeldte opplyser Nav om at forventet saksbehandlingstid forblir 5 uker mot slutten av 2026 i sakene som må behandles manuelt.

Representanten har spurt om saksbehandlingstiden for sykepenger vil gå ned i 2027. Jeg forventer at saksbehandlingstiden går ned. Det er en tydelig sammenheng mellom økt ressursinnsats og utvikling i restansemengde og saksbehandlingstider hos Nav, og flere saksbehandlere vil bidra til å bedre situasjonen på området. Jeg vil samtidig påpeke at saksbehandlingstidene hos Nav påvirkes av en rekke forhold, som gjør at det er vanskelig å beregne hvor mye et gitt antall saksbehandlere bidrar til å redusere saksbehandlingstiden. Antall søknader (saksinngang), alderen på sakene, sakenes kompleksitet og hvor mye Nav må utrede sakene før vedtak kan fattes, er eksempler på faktorer som har en innvirkning på restansemengde og saksbehandlingstid. Når Nav arbeider med å redusere restanser, vil den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øke i den perioden som de gamle sakene blir behandlet, før den reduseres.

På grunn av alle forholdene som påvirker saksbehandlingstidene vil det være vanskelig og lite hensiktsmessig å sette noe konkret mål for hvor mye saksbehandlingstidene skal ned med, slik representanten spør om. Arbeids- og velferdsdirektoratet estimerer allikevel at forventet saksbehandlingstid for refusjoner til arbeidsgivere går ned mot 6 til 7 uker mot slutten av 2027.

Det er en tydelig prioritet for regjeringen å redusere saksbehandlingstidene i sakene som må behandles manuelt, og det er et område som følges tett i dialogen mellom departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Svar fra Lene Vågslid · 26.10.2026

Å miste et barn er noe av det vondeste man kan oppleve. I en slik situasjon kan det være vanskelig å holde oversikt over hva dette betyr i forhold til stønader man har, eller kan få, fra Nav. På nav.no finnes det egne informasjonssider om dette.

Spørsmålet er overtatt fra arbeids- og inkluderingsministeren, som har gitt innspill til svaret. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også gitt innspill til svaret.

Foreldrepenger er, generelt sett, en ytelse som har som formål å «sikre inntekt for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon», se folketrygdloven § 14-1. Stønadsperioden for foreldrepenger til mødre starter senest 3 uker før fødselsterminen. Dersom barnet blir født før dette tidspunktet, starter stønadsperioden fra barnets fødsel. Dette gjelder også dersom barnet er dødfødt fra 22. svangerskapsuke eller senere. Det gis i sistnevnte tilfeller inntil 30 stønadsdager (6 uker) med foreldrepenger, avhengig av den gjenværende delen av stønadsperioden til moren. Dette følger av folketrygdloven § 14-9 sjuende ledd. Far kan ta ut inntil 2 uker i forbindelse med fødselen, se § 14-10 første ledd siste punktum. I Prop. 15 L (2021–2022) s. 7 er det vist til at de første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor for å sikre tid til restitusjon etter graviditet og fødsel. Jeg legger til grunn at dette hensynet også gjør seg gjeldende i tilfeller der barnet er dødfødt. Forarbeidene til loven tilsier at hensikten med bestemmelsen har vært et ønske om å hindre et brått avbrudd i en planlagt løpende permisjon med foreldrepenger. Historisk har det også vært slik at kvinner får stønad i inntil 30 dager etter fødselen begrunnet i hensynet til hennes helse.

Engangsstønad, som reguleres av folketrygdloven § 14-17, kan også være en aktuell ordning for kvinner som uventet mister barnet i magen, særlig for de som ikke har rett til foreldrepenger. Det kan utbetales engangsstønad dersom et barn er dødfødt i 22. svangerskapsuke eller senere, og vilkårene ellers er oppfylte.

Arbeidsmiljøloven, som hører inn under arbeids- og inkluderingsministeren, regulerer rett til permisjon fra arbeid på nærmere fastsatte vilkår, men har ikke regler om lønn eller offentlige ytelser i disse situasjonene. Etter denne loven har mor rett til permisjon de første seks ukene etter fødsel. Dette er regulert i arbeidsmiljøloven § 12-4. Denne retten gjelder ifølge lovens forarbeider også dersom barnet ikke er levedyktig. Bestemmelsen er i utgangspunktet en pliktregel i den forstand at mor må ta ut slik permisjon. Unntak kan gjøres dersom «hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid». Begrunnelsen for unntaksadgangen er bl.a. situasjoner hvor mor ikke skal ta hånd om barnet, og kan ha behov for å komme tilbake i arbeid, se Ot.prp.nr. 3 (1975–1976) pkt. 4.3.3.

Når det gjelder far, har han etter arbeidsmiljøloven § 12-3 rett til to uker ulønnet permisjon i forbindelse med fødsel for å bistå moren. Det er ikke kommentert i lovforarbeider om dette også gjelder ved dødfødsel, men det er kilder som kan tyde på at begrepet «fødsel» også i denne sammenheng må forstås på denne måten. De beste grunner taler for at fars rett til omsorgspermisjon også gjelder ved dødfødsel.

Retten til fødselspermisjon knytter seg generelt til behovet for restitusjon etter fødsel. I tiden deretter kan det være andre ordninger som ivaretar behovet for fri og eventuelle ytelser. Dette kan være sykemelding etter folketrygdloven kapittel 8, dersom det er behov for dette. Når det gjelder sykemelding, er det slik at noen kan få helseproblemer etter å ha mistet et barn, slik at de ikke kan jobbe. De som er arbeidsuføre vil kunne få sykmelding med utgangspunkt i legens vurdering av arbeidsuførheten. Utvidede rettigheter kan også følge av tariffavtaler. For eksempel er det regulert utvidete permisjonsrettigheter med lønn ved dødfødsel/spedbarnsdød i Hovedtariffavtalen i Staten.

Svar fra Kjersti Stenseng · 19.10.2026

Regjeringen er opptatt av at personer med cøliaki skal få dekket de nødvendige ekstrautgiftene de har til glutenfri kost. Det gjelder også med forslaget i statsbudsjettet for 2027.

Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter som følge av sykdom. Hovedregelen er at utgiftene må dokumenteres. For personer med cøliaki er det gjort et unntak: De får stønad etter fast sats uten å dokumentere utgiftene. I dag får personer mellom 5 og 30 år sats 2 (1 146 kroner i måneden), mens øvrige voksne får sats 1 (752 kroner i måneden).

Regjeringen foreslår at alle voksne med cøliaki behandles likt, slik at personer mellom 18 og 30 år får samme sats som voksne over 30 år. Barn beholder dagens sats. Dette betyr at unge voksne som ikke dokumenterer høyere utgifter, vil få en lavere stønad enn i dag. Samtidig vil alle som kan dokumentere at de har høyere merutgifter, fortsatt få stønad tilsvarende et høyere utgiftsnivå, slik som andre mottakere av grunnstønad.

Regjeringen mener det er riktig at stønaden i større grad står i forhold til de faktiske merutgiftene folk har, og at det ikke er grunn til å skille mellom voksne under og over 30 år.

Svar fra Kjersti Stenseng · 16.10.2026

Jeg oppfatter spørsmålet slik at det gjelder omfanget av overganger fra ansettelse i bemanningsforetak til faste ansettelser i andre virksomheter, sett i lys av endringene i regelverket for innleie fra bemanningsforetak som ble innført våren 2023.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har satt i verk flere tiltak for å frambringe mer kunnskap om bruk og omfang når det gjelder innleie av arbeidskraft. Det er blant annet satt i gang en følgeevaluering, hvor det kommer en sluttrapport mot slutten av inneværende år, og Statistisk sentralbyrå (SSB) har innført en kvartalsvis statistikk over arbeidsforhold i bemanningsforetak. I tillegg har SSB utarbeidet årlige analyser av utviklingen. Et generelt funn er at antallet registrerte ansatte i bransjen svinger etter sesong og konjunkturer. I årene 2016-2019 var det økning, deretter falt antallet under pandemien, fulgt av en markert økning i første halvdel av 2022. Deretter begynte en reduksjon, som blant annet kan ha sammenheng med konjunkturnedgang i byggenæringen. Nytt regelverk for innleie fra bemanningsforetak ble innført fra 1. april 2023, med en overgangsperiode til 1. juli samme år. SSB og andre forskningsmiljøer vurderer at det ikke lar seg gjøre å skille ut hvilken isolert effekt regelverket og/eller konjunkturnedgangen hadde på utviklingen.

Den statistikken som foreligger, viser at flere tusen personer som tidligere jobbet i bemanningsforetak fikk fast jobb i ordinære bygg-bedrifter etter regelendringene. SSBs tall viser at det i 2023 var en høyere andel enn tidligere som gikk fra ansettelse i bemanningsforetak til ansettelse i andre virksomheter. SSB registrerte at det fra første til tredje kvartal 2023 var 14 200 personer (27 prosent av lønnstakerne) som gikk fra ansettelse i bemanningsforetak til ansettelse i annen virksomhet. De klart fleste fikk jobb i virksomheter i byggenæringen, i all hovedsak som fast ansatte. SSB peker dessuten på at det i samme periode var færre nye som ble ansatt i bemanningsforetakene, noe som hadde mye å si for at det var en samlet nedgang i sysselsetting i bransjen.

I påfølgende år har sysselsettingen i bransjen stabilisert seg og andelen som går over til andre jobber har vært lavere. Den foreløpig siste analysen fra SSB gjelder 2025. Fra første til tredje kvartal 2025 var det 7 900 personer (18 prosent av lønnstakerne) som gikk fra bemanningsforetak over til ansettelse i annen virksomhet. Det var flest som fikk jobb innen helse/omsorg og barnehage/skole. Blant disse var det noe i underkant av halvparten som fikk fast ansettelse. Blant personer med bygg- og anleggsyrker var andelen som fikk fast ansettelse hos ny arbeidsgiver nærmere to tredjedeler. SSB opplyser at 15 prosent av de som gikk over til annen virksomhet i 2025 hadde midlertidig ansettelse i bemanningsforetak, men oppnådde fast ansettelse hos ny arbeidsgiver.

Sammenlignet med andre næringer er det stor utskifting blant arbeidstakerne i bemanningsforetak. Ifølge bemanningsbransjen i NHO Service og Handel er gjennomsnittlig ansettelsestid ett år. En betydelig andel av de som til enhver tid jobber i norske bemanningsforetak er personer som ikke er fast bosatt i landet. SSBs tall viser at det i denne gruppen var flere tusen personer som hadde jobbet i bemanningsforetak i starten av året, men som ikke lenger gjorde det i tredje kvartal 2025. Tilsvarende gjelder også for tidligere år, mange av de som har hatt jobb i bemanningsforetak finnes ikke lenger i statistikken som lønnstakere i Norge, mest sannsynlig fordi de har forlatt landet.

Det er i Oslo-området en finner høyest andel av ansatte i bemanningsforetakene som har gått over til jobb i annen virksomhet, og det er også her det er flest tidligere ansatte som ikke lenger er registrert som lønnstakere i Norge. Endringene har vært størst for personer med bygg- og anleggsyrker, og det er særlig i denne gruppen at mange har fått fast jobb i de ordinære produksjonsbedriftene.

Regjeringen ønsker et arbeidsliv hvor flest mulig har trygge, gode og forutsigbare arbeidsforhold. Dette mener vi oppnås best i faste og direkte ansettelser i topartsforhold. Endringene i innleiereglene er viktige tiltak i dette arbeidet. Jeg mener at tiltakene har hatt god effekt så langt, og vil følge den videre utviklingen nøye.

Svar fra Kjersti Stenseng · 13.10.2026

Forsøket med ungdomsprogram ble startet opp ved syv Nav-kontorer i august 2025, og ble utvidet med ytterligere to kontorer i september 2026. Forsøket med aktivitets-penger for unge («Et enklere Nav») skal settes i gang i november 2026 i Trondheim kommune.

Målene for de to forsøkene er i stor grad sammenfallende. Begge skal bidra til at unge kommer raskere i gang med arbeidsrettet oppfølging, blant annet ved at de får tilgang til inntektssikring uten et helserelatert inngangsvilkår. Forsøkene er likevel ulikt innrettet, både når det gjelder innhold, varighet og målgruppe.

Ungdomsprogrammet er et individuelt tilpasset fulltidsprogram med en tilhørende ytelse. Programmet kan inneholde arbeid, arbeidsrettede aktiviteter som arbeids-markeds¬tiltak, arbeidspraksis, opplæringsaktiviteter, individuell oppfølging, veiledning og egenaktivitet, for eksempel jobbsøking. Programmet skal være kortvarig, i hovedsak maksimalt ett år, og kommer i tillegg til ordningene som finnes i dag.

Forsøket med aktivitetspenger for unge skal prøve ut én ytelse med enkle inngangs-vilkår. Ytelsen er ment å erstatte arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet, dagpenger og tiltakspenger for unge, og skal også bidra til mindre behov for økonomisk sosialhjelp. Enkle inngangsvilkår skal gi rask saksbehandling, slik at oppfølgingen kan starte nesten umiddelbart. Aktivitetspenger gir ikke rett til tettere oppfølging enn andre får. Men de enkle inngangsvilkårene gjør at oppfølgingen fra start kan handle om den unges muligheter på arbeidsmarkedet, i stedet for at tid brukes på å vurdere om inngangsvilkårene for for eksempel arbeidsavklaringspenger er oppfylt. En person skal kunne motta aktivitetspenger i inntil fire år.

Fordi ungdomsprogrammet er kortvarig, retter det seg mot unge som vurderes å kunne komme relativt raskt i ordinært arbeid eller utdanning. Aktivitetspenger retter seg derimot mot hele spekteret av unge med behov for arbeidsrettet bistand. Det omfatter også unge med mer sammensatte utfordringer og mer langvarig bistandsbehov, som står lenger fra arbeidsmarkedet.

Ungdomsprogramytelsen utgjør 2,041 ganger grunnbeløpet i året, tilsvarende minste¬satsen på AAP. Deltakere under 25 år får 2/3 av dette beløpet. I august 2026 var det rundt 760 deltakere. Det er lagt til grunn at antallet gradvis vil øke, og det er lagt opp til om lag 1 150 deltakere i gjennomsnitt per måned i 2027. Det anslås at utgiften til ungdomsprogramytelsen vil bli 225 mill. kroner i 2027. Noen av deltakerne ville imidlertid ha mottatt andre ytelser dersom de ikke deltok i programmet. Innsparingen på arbeidsavklaringspenger, dagpenger og tiltakspenger er anslått til totalt 90 mill. kroner. Samlet er netto utgifter til forsøket anslått til 194 mill. kroner, herunder et anslag på 8 mill. kroner mer til arbeidsmarkedstiltak, 49,5 mill. kroner til veilednings¬ressurser og 1,5 mill. kroner til evaluering.

Aktivitetspenger skal i all hovedsak beregnes som arbeidsavklaringspenger. Ordningen er regelstyrt, og det er ikke satt noe tak på deltakere. Forsøket fases inn gradvis i 2026 og 2027, og målgruppen er anslått til i underkant av 1 400 personer i 2027 og 2 450 personer ved full effekt i 2028. Det anslås at forsøket vil gi en samlet utgift til aktivitets¬penger på om lag 284 mill. kroner i 2027. Når det tas hensyn til at de fleste ellers ville mottatt en annen ytelse, blir den anslåtte netto utgifter til stønad på 74 mill. kroner i 2027. I tillegg foreslås det i statsbudsjettet for 2027 en bevilgning på 22,5 mill. kroner til utvikling av systemløsninger og for å dekke kostnader i Nav-kontoret knyttet til opptrappingen av forsøket, herunder økte veilederressurser og manuell saksbehandling. Samlet er netto utgifter til forsøket i 2027 anslått til 96,5 mill. kroner.

Både forsøket med ungdomsprogrammet og forsøket med aktivitetspenger for unge skal evalueres av Oslo Economics i samarbeid med Frischsenteret.

Svar fra Kjersti Stenseng · 01.10.2026

I svaret har jeg lagt til grunn at stortingsrepresentanten med «aktivitetstilskudd» sikter til «aktivitetspenger for unge», som er ytelsen i forsøket Et enklere Nav. Forsøket er rettet mot unge mellom 18 og 30 år og skal starte opp i Trondheim i november 2026. Forsøket vil bli evaluert.

Formålet med forsøket er å undersøke om innføringen av en ytelse med enkle, ikke-medisinske inngangsvilkår kan bidra til at flere unge kommer i arbeid. Forsøket har tre hovedelementer:

1. En ny ytelse (aktivitetspenger for unge), der målet er å bruke mindre tid på administrasjon knyttet til inntektssikring og dokumentasjon av helseutfordringer.

2. Et individuelt tilpasset oppfølgingsløp, som starter kort tid etter at de unge tar kontakt med Nav.

3. Tydelig ressursorientert fokus, hvor den unges muligheter, interesser og mål står i sentrum.

For å sikre tydelig arbeidsretting i oppfølgingen, er det viktig at Nav-veilederne på forsøks-kontorene har kompetanse om arbeidsmarkedet, arbeidsgiveroppfølging, arbeidsinkludering og veiledning av unge. De må også kunne samarbeide med utdannings¬institusjoner, kommunale tjenester og helseaktører når det er nødvendig.

Veilederne i forsøket skal sikre medvirkning og samarbeid på veien mot varig tilknytning til arbeid, gjennom et oppfølgingsløp som er individuelt tilpasset til den unge. Samtidig er det utviklet et strukturert forløp for å beskrive hvordan Nav-kontoret skal møte målgruppen i forsøket, og hvordan de skal drive oppfølging på veien mot arbeid. Dette gir veilederne et konkret ramme¬verk for hvordan oppfølgingen kan struktureres og gjennomføres i praksis.

Forsøket legger opp til betydelig kompetanseutvikling for veilederne, gjennom praksisnær læring, kollegaveiledning, faglige drøftinger og systematisk refleksjon i arbeidshverdagen. En felles praksis støtter opp under målet om at flere unge skal få en stabil tilknytning til arbeids-livet og hjelp til å fullføre utdanning gjennom tidlig innsats og tett, individuell oppfølging. Forsøket skal gradvis trappes opp det første året, både knyttet til antall unge som tas inn i ordningen og antall veiledere som bidrar. I denne perioden skal det jobbes med kontinuerlig forbedring av innretningen sammen med de som skal evaluere forsøket. Målet er å hele tiden lære og justere.

Forsøket skal ha en tydelig tilknytning til arbeidsmarkedet. Aktivitet og utprøving tett på ordinære arbeidsplasser skal brukes, både for å utvikle kompetanse, synliggjøre ressurser og skape overgang til arbeid. Det legges vekt på å komme raskt i gang med aktivitet, redusere ventetid og bruke arbeid som arena for mestring, læring og avklaring. Oppfølgingen skal, så langt som mulig, være rettet mot ordinært arbeid og utdanning. Arbeidsgivere er en sentral samarbeidspartner i forsøket. En viktig del av oppfølgingen vil være tett kontakt mellom Nav og arbeidsgivere, slik at unge kan få tilgang til relevante arenaer for utprøving, kvalifisering og rekruttering.

Svar fra Jan Christian Vestre · 01.10.2026

Regjeringen er opptatt av at flere av de som kan, skal ha muligheten til å stå i jobb – også med psykiske plager og lidelser. Fontenehusene gjør en svært viktig innsats for at mennesker med psykiske helseutfordringer skal få støtte på veien til arbeid og utdanning og oppleve mestring og tilhørighet. Gjennom et helsebringende arbeidsfellesskap bidrar medlemmer og ansatte sammen til at den enkelte blir sett og hørt, får være til nytte og kan ta tilbake kontrollen over eget liv.

Bakgrunnen for forslaget om endringer i regelverket for tilskuddsordningen til Fontenehus og Fontenehus Norge er blant annet å bidra til gode driftsmuligheter for eksisterende Fontene¬hus og bedre muligheter for å etablere nye hus. Forslaget er sendt på høring til alle tilskudds-mottakere og kommuner som bidrar med finansiering med frist 1. oktober. Direktoratet vil gå gjennom og vurdere alle høringsinnspillene, før endelig forslag til regelverk oversendes Helse- og omsorgsdepartementet for godkjenning.

Helsedirektoratet har vært i kontakt med Fontenehus Norge, som opplyser at de så langt i 2026 har vært i dialog med Alta, Bodø, Inderøy/Steinkjer, Kristiansand, Holmestrand, Kristiansund, Horten, Færder, Tønsberg, Eidsvoll og Lister om etablering av nye fontenehus. Det er ikke nødvendigvis slik at kontakten alltid fører frem til etablering. Helsedirektoratet opplyser at det i perioden 2024–2026 ikke har blitt søkt om mer enn to etableringer per år.

Helsedirektoratet oppgir at bakgrunnen for forslaget om maksimumsbeløp for tilskudd i driftsårene er å bidra til økt forutsigbarhet i tilskuddsordningen og legge til rette for en bærekraftig forvaltning av ordningen over tid. Etter dagens regelverk kan enkelte fontenehus søke om betydelig høyere tilskuddsbeløp som følge av høy kommunal medfinansiering. Dersom flere fontenehus med høy kommunal finansiering søker om maksimalt tilskudd etter dagens regler, kan dette få betydelige konsekvenser for de øvrige mottakerne i ordningen. Tilskuddsordningen er i 2026 på 85,2 millioner kroner.

Svar fra Kjersti Stenseng · 24.09.2026

Regjeringens forslag til kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer, som ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2025, er i hovedsak i tråd med anbefalingene fra Oljepionerkommisjonens rapport NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning. Vilkårene for å motta kompensasjon er beskrevet i Prop. 7 L (2025-2026) og er nedfelt i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer, som også ble vedtatt av Stortinget 16. desember 2025.

Lovens liste over sykdommer som kvalifiserer til kompensasjon tar utgangspunkt i anbefalingene fra oljepionerkommisjonens rapport. Som det er redegjort for i lovproposisjonen, la departementet ved utformingen av listen til grunn at det må være tale om sykdommer og skader som det, basert på internasjonal forskning, er påvist at har en dokumentert sammenheng med eksponering for boreslam, hydrokarboner og benzen. Hvilke arbeidstakergrupper som er omfattet av loven er også basert på kommisjonsrapporten. Ifølge flertallet i kommisjonen var de som jobbet innenfor de arbeidstakergruppene som nevnes i loven særlig utsatt for eksponering som var ulik kjemisk eksponering i arbeidslivet for øvrig i den aktuelle tidsperioden. Dette var også kommisjonens hovedbegrunnelse for at det burde etableres en særskilt kompensasjonsordning.

Jeg har innhentet opplysninger om saksbehandlingen fra Oljepionernemnda, som informerer meg om at alle søknader blir grundig vurdert. Nemnda opplyser at selv om loven setter rammene for ordningen, gjøres det individuelle vurderinger i søknadsprosessen for hver enkelt søker. Dette gjenspeiles også i vedtakene.

Som eksempel på slike individuelle vurderinger opplyser nemnda at dersom det er uklart om en søker har vært i en av arbeidstakergruppene som listes opp i loven, etterspør de opplysninger om hvilke arbeidsoppgaver søker har hatt. Dersom søker har hatt arbeidsoppgaver som kan likestilles med det som er omfattet av loven, vil dette bli tillagt vekt i vurderingen av søknaden. Dersom det er tvil eller usikkerhet rundt diagnose og/eller eksponering gjør nemnda også ytterligere undersøkelser rundt disse forholdene. I tillegg sender de saker over til arbeidsmedisinsk utredning, dersom det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig belyst til å fatte vedtak.

Jeg gjentar min oppfordring om at oljepionerer eller etterlatte, som mener at de oppfyller kriteriene for kompensasjon, så raskt som mulig sender inn søknad via søknadsportalen, og at de tar kontakt med Oljepionernemnda slik at de får så god hjelp som mulig til søknadsprosessen.

Svar fra Kjersti Stenseng · 28.09.2026

For å ha rett til dagpenger, stilles det blant annet vilkår om å ha hatt et inntektstap på grunn av arbeidsløshet, og om at tapet av arbeidstid må utgjøre minst 50 prosent av den arbeidstiden dagpengemottakeren hadde før arbeidstidsreduksjonen – «vanlig arbeidstid». Et helt grunnleggende vilkår er å anses som «reell arbeidssøker», som blant annet innebærer å være villig og i stand til å ta ethvert arbeid som man er kvalifisert til, på hel- eller deltid, og hvor som helst i landet.

Folketrygden dekker ikke hele risikoen ved å bli arbeidsløs. Derfor gir ikke dagpengene 100 prosent kompensasjon for inntektstapet, og derfor stilles det krav om at tapet av arbeid må være av et visst omfang. Kravet om minst 50 prosent tap av vanlig arbeidstid bidrar dessuten til å hindre uønsket tilpasning ved deltidsarbeid ved siden av dagpengene. Det understreker dagpengeordningen som et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. Da kravet om tap av arbeidstid ble økt fra 40 til 50 prosent fra og med 2003, ble følgende lagt til grunn, jf. Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpenger under arbeidsløshet) og lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering:

«Dagpengeordningen skal gi gode insentiver til å søke arbeid. En stor andel av delvis sysselsatte dagpengemottakere jobber innenfor privat og offentlig tjenesteyting, bl.a. innen helse- og omsorgssektoren. Erfaringer fra Aetat viser at det er vanskelig å formidle arbeidssøkere med liten arbeidstidsreduksjon til annen jobb. Skjerping av kravet til arbeidstidsreduksjon kan dermed bidra til at delvis sysselsatte lettere kan få annet deltidsarbeid i tillegg.»

Vilkåret om at arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent av tidligere (vanlig) arbeidstid gjelder som vilkår for å få innvilget dagpenger, men også som et løpende vilkår. Det vil si at en dagpengemottaker som arbeider i mer enn 50 prosent av sin vanlige arbeidstid i en 14-dagers meldeperiode, ikke vil få utbetalt dagpenger for den ene meldeperioden. Hvis arbeidet utgjør mindre enn 50 prosent av vanlig arbeidstid i en meldeperiode, blir dagpengene forholdsmessig redusert på grunnlag av antall timer i arbeid.

At dagpengene faller helt bort når arbeid i en meldeperiode overstiger 50 prosent av vanlig arbeidstid, kan i noen tilfeller svekke insentivene til å ta arbeid, blant annet i tilfeller der man er ledig fra små stillingsbrøker, slik at tidligere arbeidstid er lav. Da når man fort terskelen på 50 prosent av tidligere arbeidstid, og dagpengene faller bort selv etter lite arbeid i en meldeperiode. Særlig de som har en høy dagpengesats, og som tilbys arbeid som ikke er så høyt lønnet, vil kunne oppleve det som lite lønnsomt å ta arbeid, fremfor å fortsette å motta dagpenger. Når man opererer med terskelverdier vil man alltid få slike grensetilfeller. Dette vil gjelde uansett hvor en slik terskel legges.

Vilkåret om å være reell arbeidssøker innebærer som nevnt ovenfor, en plikt å ta arbeid, selv når arbeidet fører til økonomisk tap på kort sikt. De som uten rimelig grunn takker nei eller unnlater å søke på relevant arbeid, risikerer å miste dagpengene i atten uker. Det samme gjelder dersom man uten rimelig grunn takker nei til tilbud om arbeidsmarkedstiltak. I 2025 ble det til sammen fastsatt 1 162 slike vedtak om tidsbegrenset bortfall.

Fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er jeg informert om at i gjennomsnitt om lag 18 prosent, dvs 7 400, av alle dagpengemottakere hittil i år per uke har opplyst at de har hatt arbeid. Omtrent 70 prosent av disse har oppgitt at de har arbeidet inntil 50 prosent av full tid, mens de resterende oppgir å ha arbeidet mer. De aller fleste som mottar dagpenger, har ikke arbeidet, eller har arbeidet mindre enn 1 prosent av full tid.

Fordi dagpengeutbetalingene som nevnt, ikke blir redusert forholdsmessig mot full tid, men mot den enkelte dagpengemottakerens vanlige arbeidstid, sier ikke disse tallene noe om hvor mange som arbeider inntil 50 prosent av sin fastsatte vanlige arbeidstid. Dette er statistikk som Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke kan fremskaffe på kort varsel.

Erfaringsmessig er det lettere å få nytt arbeid når man har arbeid, og arbeidsinntekt vil også gi grunnlag for nye dagpengerettigheter om man fortsatt skulle være uten jobb etter at dagpengeperioden er utløpt. Det er derfor viktig å ta imot det arbeidet man kan få, selv om det på kort sikt kan synes som om det «ikke lønner seg» fordi man en periode går glipp av dagpenger.