Kathrine Kleveland

Svar fra finansministeren · 22.08.2025

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted. Som hovedregel gis det fradrag etter sats per kilometer reiseavstand, uavhengig av transportmiddel. Innenfor den øvre grensen for reisefradraget kan det alternativt gis fradrag for faktiske utgifter til flybilletter på besøksreiser, og fradrag for faktiske utgifter til bom og ferge på nærmere vilkår. Tabell 1 gir en oversikt over reglene for årene fra 2019 til og med 2025.

Tabell 1 Reisefradragsregler 2019 – 2025. Nominelle kroner

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Bunnbeløp 22 700 23 100 23 900 14 000 14 400 14 950 15 250

Høy sats 1,56 1,56 1,56 1,65 1,70 1,76 1,83

Kilometergrense høy sats 50 000 50 000 50 000 -

Lav sats 0,76 0,76 0,76 1,65 1,70 1,76 1,83

Øvre grense for reisefradraget 97 000 97 000 97 000 97 000 97 000 97 000 100 880

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 2 viser antall personer med reisefradrag i 2021 og 2023, som er det siste året med statistikk. Tabellene viser antall personer med reisefradrag bosatt i den enkelte kommune i Vestfold fylke og samlet reisefradrag. Skatteverdien av fradraget er 22 pst.

Under koronapandemien var det en stor nedgang i reiseaktivitet, inkludert reiser til og fra jobb. Reglene ble endret lite fra 2019 til 2021. Likevel hadde mer enn dobbelt så mange personer reisefradraget i 2019 som i 2021. Det antas å ha vært mer normal reiseaktivitet i årene etter pandemien. Den begrensede reiseaktiviteten under pandemien gjør det vanskelig å sammenligne tall for reisefradraget i 2023 med tall for reisefradraget i 2021.

Tabell 2 Antall bosatte personer og sum reisefradrag i 2021 og 2023

2021 2023

Reisefradrag. Kroner Antall Reisefradrag. Kroner Antall

3901 Horten 16 838 547 813 46 672 065 1 803

3903 Holmestrand 21 535 035 1 424 72 286 699 3 555

3905 Tønsberg 37 414 397 1 632 100 593 001 3 896

3907 Sandefjord 29 598 595 1 405 87 532 494 3 811

3909 Larvik 24 670 084 1 402 73 197 718 3 260

3911 Færder 14 749 870 649 41 070 371 1 468

39 Vestfold 144 806 528 7 325 421 352 348 17 793

Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 18.08.2025

EUs statsstøtteregelverk skal bidra til like konkurransevilkår, og setter rammer for god offentlig ressursbruk. Samtidig trenger hvert land handlingsrom til å utforme lokal boligpolitikk som treffer innbyggernes behov. Jeg opplever at EØS-avtalen gir rom for å føre en aktiv boligpolitikk, der vi prioriterer tiltak for økt boligbygging og for et velfungerende leiemarked. Blant annet er Husbankens låneramme styrket med 15 milliarder kroner til hele 34 mrd. kroner i 2025, og i 2025 vil Husbanken kunne gi tilskudd til 3 050 studentboliger. Videre er bostøtten styrket og gjort mer forutsigbar og rettferdig. Samtidig mener jeg det er positivt at EU-kommisjonen nå ser på statsstøtteregelverket og undersøker om det er behov for endringer. Regjeringen har løpende dialog med EU om tema av betydning for Norge, og vi vil fortsette med dette fremover.

Svar fra fiskeri- og havministeren · 12.08.2025

Jeg har stor forståelse for at fiskeritiltakene som nå skal innføres er inngripende, og medfører stor usikkerhet for den lokale fiskerinæringen. Jeg har gjennom prosessen for å vurdere tiltakene lagt stor vekt på at vi skal ivareta fiskeriene og mottaksstrukturen på land der det er mulig, samtidig som hensynet til økosystemet veier tungt. Gjennom høringsprosessen mottok vi mange innspill som belyste mulige konsekvenser av tiltakene, og gode forslag til justeringer for å avbøte disse. Regjeringen har på bakgrunn av dette valgt å gjøre en rekke justeringer i tiltakene som nå innføres. Blant annet har vi valgt å holde et viktig fangstområde i Hvalerrenna utenfor nullfiskeområdet på Hvaler, for å i større grad legge til rette for at det lokale næringslivet som baserer seg på rekefangster i området skal kunne bestå, herunder fiskemottak på land.

Tiltakspakken som innføres har tatt utgangspunkt i at det skal være mulig å videreføre bærekraftige fiskerier, herunder rekefiske, i Oslofjorden. Det er store områder som stenges, men det er også store områder som forblir åpne. Det er likevel ikke til å komme unna at konsekvensene kan bli store for enkelte aktører. Det vil variere fra fartøy til fartøy i hvilken grad de har evne til å tilpasse seg og opprettholde aktiviteten. Noen fartøy har en stor andel av sin fangst i områdene som stenges, mens andre fisker mer i områdene som forblir åpne. Noen fartøy vil få problemer med å flytte sin aktivitet, fordi fartøyet ikke er rustet til å fiske lengre ut, eller fordi lengre vei til fangstområder vil gå for hardt utover lønnsomheten i fisket. Andre vil ha større muligheter for omstilling. Det er utfordrende å si nøyaktig hvor store konsekvenser tiltakene vil få, og hvor store konsekvenser ulike aktører vil oppleve. Vi har også som sagt gjort flere justeringer for å avbøte disse konsekvensene.

Nullfiskeområdene og de andre tiltakene rettet mot yrkesfisket trer først i kraft fra 1. januar. Nå er det behov for å se hvordan tiltakene slår ut, og i hvilken grad den lokale flåten evner å legge om aktiviteten for å tilpasse seg de nye begrensingene. Jeg vet at fiskerinæringen er tilpasningsdyktig, og har et stort potensial for innovasjon og omstilling. Mange har allerede begynt å tenke nytt, og dette skal vi støtte opp om. Jeg ønsker en tett dialog med fiskerne, mottak og berørte aktører i tiden fremover mot innføring av tiltak, og når vi etter hvert ser hvordan tiltakene slår ut. Så må vi komme tilbake til vurderingen av eventuelle kompenserende tiltak.

Svar fra forsvarsministeren · 05.06.2025

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 30. mai 2025 med spørsmål fra stortingsrepresentant Kathrine Kleveland. Representanten viser til omtale i Meld. St. 9 (2024-2025) - Totalberedskapsmeldingen - av kultur som et sentralt virkemiddel i beredskapsarbeidet, og omtale av Forsvarets musikk i Prop 87 S (2023-2024) - Forsvarsløftet – for Norges trygghet— Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. Det fremgår i sistnevnte at «kvaliteten på Forsvarets musikk skal ivaretas gjennom økte driftsrammer, som muliggjør fortsatt kompetanseheving og produksjoner av ulik art.» Med bakgrunn i disse henvisningene spør representanten om hvordan statsråden har tenkt å følge opp dette punktet.

Forsvaret skal beskytte det som gjør Norge til Norge. Forsvarssektoren forvalter en betydelig del av den norske kulturarven, herunder Forsvarets musikk, Forsvarshistorisk museum og viktige kulturhistoriske eiendommer. Ivaretagelsen av norsk kulturarv er uløselig knyttet til det historiske forsvarsløftet vi er i gang med. I tråd med vektlegging av kultur som del av norsk totalberedskap både som virkemiddel, mål og motstandskraft, inneholder langtidsplanen en satsing på kultur.

Fra og med 2025 er Forsvarets musikk styrket med 10 mill. kroner. Antallet musikkorps beholdes. Vi vet at Forsvarets musikk har stor kontaktflate mot befolkningen, og har synlighet mange steder i landet. Med budsjettøkningen tilføres aktivitetsmidler. Dette er viktig for å styrke musikken som del av Forsvaret, og kontakten mellom Forsvaret og befolkningen for øvrig.

I 2025 ble Forsvarshistorisk museum etablert som egen etat under Forsvarsdepartementet, til erstatning for Forsvarets museer, som lå under Forsvaret. Museet skal formidle Norges forsvars-, militær-, krigs- og etterkrigshistorie og den militære kulturarv og tradisjon. Museet skal, gjennom forskningsbasert kunnskap, bidra til en opplyst debatt omkring krig og konflikt, fred og demokrati. Forsvarshistorisk museum skal være attraktivt og relevant for hele befolkningen. Museet skal bygge opp under forsvarsviljen i samfunnet og belyse norske forsvarsveteraners innsats. Organisasjonsendringen og en styrking av årlig budsjett gir nye muligheter for museet til å videreutvikle seg som et moderne museum. Etaten vil gjennomgå en profesjonalisering og modernisering i løpet av de nærmeste årene. Dette er viktig for å nå et bredt publikum og dermed bidra til høy historisk bevissthet i befolkningen.

På statens vegne forvalter forsvarssektoren en betydelig del av landets kulturhistoriske eiendommer, herav 14 nasjonale festningsanlegg rundt om i landet. Festningene er symboler på norsk motstandskraft og arenaer for kultur, reiseliv og rekreasjon. Regjeringen har styrket budsjettet til vedlikehold og sikringstiltak med om lag 30 mill. kroner fra 2025. Ambisjonen for langtidsplanperioden er en bærekraftig forvaltning av vår viktigste kulturarv for å oppnå bedret tilstand, bruk og kulturformidling.

Stortinget har i Innst. 242 S (2024-2025) til Meld. St. 9 (2024-2025) bedt regjeringen ta initiativ til at det utarbeides beredskapsplaner for å sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner. Forsvarsdepartementet er blant departementene som treffes av dette oppdraget. Det vil ivaretas i samarbeid med andre departementer.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 28.05.2025

Prisene på leiligheter blir bestemt i markedet, og mange ulike forhold påvirker hva prisen blir. Prisen på stål har betydning for byggekostnader, men den samlede virkningen vil variere fra bygg til bygg, og avhenger både av hvor mye stål som benyttes i bygget og hvor materialene kjøpes fra. Det er derfor vanskelig å anslå hvordan beskyttelsestoll på stål kan påvirke prisen på nye leiligheter.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 27.05.2025

Bedre egenberedskap er en viktig del av regjeringens mål om å gjøre samfunnet forberedt på kriser og krig.

Det betyr at virksomheter og institusjonene selv må ta ansvar, blant annet ved å tenke gjennom hvordan de skal kunne opprettholde tjenestene i en krisesituasjon. De bør lage egne beredskapsplaner for ulike typer hendelser som kan ramme driften. På samme måte som hver enkelt må ta ansvar for å klare seg selv i en periode, må også virksomheter og deres eiere ta ansvar for å tenke igjennom hvordan de kan sikre sin egen drift i krisesituasjoner.

Gjennomføring av mange av tiltakene i Totalberedskapsmeldingen vil bidra til styrket forsyningssikkerhet og til å høyne kunnskapen og forberedelsen av ulike kriser også i det høyere krisespekteret. Regjeringen har fra inneværende år styrket statsforvalterne på samfunnssikkerhetsområdet. Det skal bidra til å styrke råd og veiledning til kommunene. Departementet har også gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å utarbeide en tverrsektoriell veileder for kommunenes rolle og ansvar under væpnet konflikt, krigsfare mv.

Det gjøres mye godt beredskapsarbeid i kommunene, og jeg opplever et stort engasjement fra kommunesektoren for beredskap. Regjeringen vil innføre en plikt for kommunene til å ha, eller være tilknyttet, et kommunalt beredskapsråd hvor også næringsliv og frivillige aktører inngår. Flere kommuner som tidligere ikke har hatt beredskapsråd har nå opprettet slike.

Jeg vil også nevne at vi styrker matberedskapen gjennom beredskapslagring av korn. Vi skal også gjennomføre en risiko-, beredskap- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning.

Svar fra klima- og miljøministeren · 22.05.2025

Det reviderte avløpsdirektivet er mer ambisiøst enn dagens direktiv, og inneholder blant annet nye og strengere rensekrav utformet for å redusere utslipp av mikroforurensninger, inkludert bakterier, virus, mikroplast, legemiddelrester og miljøgifter som kan spres via havstrømmer. Sekundærrensing av avløpsvann blir et minimumskrav for alle tettbebyggelser som er større enn 1 000 personekvivalenter («pe»). Formålet med rensekravene er å beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann.

Det opprinnelige avløpsdirektivet fra 1991 omfatter om lag 175 tettbebyggelser med 230 avløpsanlegg. Av disse tettbebyggelsene, er 95 tettbebyggelser over 10 000 pe med i alt 206 anlegg, hvorav 9 anlegg er større eller like 150 000 pe. Blant disse 95 tettbebyggelsene er drøyt 30 tettbebyggelser med 150 avløpsanlegg lokalisert langs kysten mellom Lindesnes og Grense Jakobselv. De fleste av disse 150 anleggene har hatt mulighet til å kun ha primærrensing, som følge av at Norge har benyttet et unntak fra krav om sekundærrensing i gjeldende direktiv der utslippet skjer til et mindre følsomt område.

Etter det Klima- og miljødepartementet kjenner til vil utvidelsen av virkeområdet i revidert direktiv føre til at omtrent 500 tettbebyggelser vil være omfattet, med tilhørende nesten 1 000 avløpsanlegg. Disse anleggene er fordelt på omtrent 270 tettbebyggelser, lokalisert i om lag 150 kommuner. Nærmere detaljer og data ligger offentlig tilgjengelig på norskeutslipp.no som blant annet inneholder informasjon om tillatelser gitt av statsforvalteren og kontroller som er gjennomført. Miljødirektoratet mottar data fra årlig avløpsrapportering som brukes til oppfølgning av virksomheter og data som er nødvendig for å kunne rapportere til EU. I tillegg utarbeides det årlig statistikk fra SSB om tettbebyggelser og gebyrer som ligger offentlig tilgjengelig.

Regjeringen vil vurdere handlingsrommet vårt grundig i arbeidet med gjennomføring av det reviderte avløpsdirektivet. Vi jobber for at hensynet til norske kommuner og innbyggere ivaretas på best mulig måte.

Svar fra samferdselsministeren · 12.05.2025

Jeg viser til at reguleringsplanen for kollektivterminalen ved E18 Islandkrysset ble vedtatt i 2023. Prosjektet inngår i Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan for perioden 2025-2030. Den regulerte løsningen har en prognose for sluttkostnad på 66 mill. kr.

Statens vegvesen har satt i gang vurderinger av en enklere løsning, blant annet for å legge til rette for en raskere oppstart av prosjektet. Det er viktig å legge til rette for at flere kan sykle, gå og benytte kollektivtransport, og Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen vil legge vekt på slike tiltak fremover.

Prosjektet vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med de årlige statsbudsjettene.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.02.2025

Det er et stort vedlikeholdsetterslep i fengselsporteføljen, og mange fengsler er gamle og ikke egnet for dagens eller fremtidens kriminalomsorg, selv med betydelige investeringer. Dette var bakgrunnen for at Statsbygg og Kriminalomsorgsdirektoratet i 2023 fikk i oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om å blant annet kartlegge og vurdere fengslenes bygningsmessige tilstand og egnethet.

I rapporten Fremtidig fengselskapasitet. Vurderinger og anbefalinger fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Statsbygg fremkommer det at 50 prosent av enhetene vil ha behov for større tiltak umiddelbart eller i nær framtid (innen ti år). Flere av fengslene har i tillegg et betydelig funksjonsetterslep med mangelfulle lokaler til bl.a. aktivitet og fellesskap for de innsatte. Samtidig fremkommer det også at kriminalomsorgen i overskuelig framtid bør ha en tilgjengelig kapasitet på om lag 4 000 fengselsplasser, en økning på 400 plasser fra i dag. Jeg vil nå sette meg nærmere inn i rapporten.

Svar fra utviklingsministeren · 18.01.2023

De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale kostråd i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt de baltiske landene.

Den 5. utgaven av NNR ble publisert i 2012/2013, og i 2023 publiseres den 6. utgaven (NNR2022). Anbefalingene må revideres med jevne mellomrom fordi det foregår mye forskning på kosthold, både relatert til helse og bærekraft. Nordisk ministerråd besluttet i 2019 at NNR skulle revideres og at revisjonen skal integrere overvekt/fedme og bærekraft der det finnes tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for det. Anbefalingene skal utarbeides etter strengt vitenskapelige metoder.

De nordiske landene bytter på å ta ansvaret for prosessen. Denne gangen organiserer Helsedirektoratet arbeidet og er sekretariat, men det faglige innholdet utarbeides av NNR-komiteen, som har knyttet til seg flere hundre uavhengige fagpersoner innenfor relevante tema. Komiteen ledes av professor Rune Blomhoff ved Universitet i Oslo.

Det er en forutsetning for legitimiteten til rådene at uavhengighet, dokumentasjon og transparens står sentralt, og dette står høyt på NNR-komiteens agenda. Metodikken som brukes er beskrevet på NNRs nettsider. Alle interessenter skal ha anledning til å spille inn i arbeidet gjennom at artiklene fortløpende legges ut på høring via nettsidene.

Anbefalingene utarbeides i første rekke utfra et helseperspektiv, men der det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, vil også bærekraftselementer inkluderes. For at arbeidet med bærekraft skulle bli overkommelig, besluttet komiteen å starte med klima og miljø, og deretter vurdere sosiale og økonomiske aspekter av bærekraft.

På grunnlag av anbefalingene i NNR2022 kan myndighetene i hvert enkelt av de nordiske landene velge å revidere sine nasjonale kostråd. Helsedirektoratet vil gå grundig gjennom anbefalingene og kunnskapsgrunnlaget fra NNR2022 og vurdere dette opp mot norske forhold. Helsedirektoratet er i gang med å planlegge prosessen for dette arbeidet.

Som nordisk samarbeidsminister er min rolle i saken begrenset til at Nordisk ministerråd formelt har bestilt arbeidet og vil motta anbefalingene når de er ferdige, etter planen sommeren 2023. For oppdragsgiver er det viktig at prosessen ivaretar den nødvendige transparens slik at de endelige anbefalingene nyter høy grad av legitimitet. De nordiske samarbeidsministrene og Nordisk ministerråd har mottatt henvendelser fra aktører som utfordrer deler av prosessen, særlig knyttet til bærekraft. Av hensyn til å sikre en høy grad av tillit til de vitenskapelige kostholdsrådene mener jeg det er viktig å lytte til eventuelle bekymringer knyttet til selve prosessen med høring av eksterne osv., for å sikre transparens i arbeidet. Jeg har til hensikt å ta opp saken med mine nordiske samarbeidsministerkolleger på et møte i slutten av januar.