Lise-May Sæle

Svar fra Tonje Brenna · 27.03.2023

Det er fylkeskommunen som har ansvaret for vidaregåande opplæring og som bestemmer inntaksmodell til sine vidaregåande skuler.

Fylkeskommunane har valt ulike modeller for inntak. Dette meiner eg er et uttrykk for at fylka er forskjellige og har ulike behov, for eksempel med omsyn til geografi og skolestruktur. Eg legg til grunn at fylkeskommunane vel modellar som gjer det mogleg for elevane å ta informerte og gode val. Samtidig vil eg understreke at det er fordeler og ulemper med alle inntaksmodellar, og at det er mange omsyn ein må ivareta ved val av modell.

Da førre regjering i 2019 sendte forslag om å innføre nasjonale regler om fritt skuleval i alle fylker på høyring, var det stor mostand mot forslaget. Innspela frå fylkeskommunane at dette er noko ein bør bestemme lokalt. Elevorganisasjonen på si side var oppteken av at val av inntaksmodell skjer i dialog med elevane.

Eg meiner det dei lokale politikarane som er best skikka til å vurdere kva som er best for sine elevar og kva som passer best i eigen region, og ikkje eg som kunnskapsminister. Eg vil likevel peike på at det er viktig at fylkeskommunane tar omsyn til at elevane har behov for å vite kva for regler som gjeld i god til før dei søkjer og at det bør være eit mål at modellen ikkje er for komplisert.

Svar fra Sigbjørn Gjelsvik · 24.10.2022

Gjennom sine vedtak i 2017, slo Stortinget saman fylkeskommunar som ikkje sjølv ønskte det. Det har difor vore viktig for regjeringa å gi tvangssamanslåtte fylkeskommunar (og kommunar) mogelegheit til å dele seg.

Dei tvangssamanslåtte fylkeskommunane (og Ålesund kommune) vil gjennom ei søknadsordning få kompensert dei direkte delingskostnadane. Kompensasjonen skal vere basert på ei svært nøktern tilnærming til kva som er absolutt nødvendig for å gjennomføre delingsprosessane. Søknadsfristen for dei tre fylkeskommunane og Ålesund er 8. november 2022. Regjeringa har i budsjettforslaget for 2023 foreslått ei løyving på 200 millionar kroner til delingskostnadar. Kommunal- og distriktsdepartementet vil vurdere behov for ytterlegare løyvingar i seinare års budsjett.

Fylkesvegane er eit fylkeskommunalt ansvar, og ansvaret omfattar utgreiing, planlegging, drift, vedlikehald og investeringar. Finansieringa av oppgåvene kjem frå frie inntekter og øyremerkte tilskot, i tillegg til brukarbetaling. Regjeringa foreslår i budsjettforslaget for 2023 om lag 800 mill. kroner til øyremerkte tilskot til fylkesveg over budsjettet til Statens vegvesen. Om lag 400 mill. kroner av dette er retta mot redusert vedlikehaldsetterslep på viktige næringsvegar og veg som utvidar bu- og arbeidsmarknadsregionar, jf. kap. 1320 Statens vegvesen, post 65 Tilskot til fylkesveger. Regjeringa foreslår i budsjettforslaget for 2023 ein vekst i dei frie inntektane til fylkeskommunane på 0,9 mrd. kroner. Samferdselsministeren har for øvrig i år bedt Statens vegvesen om å koordinere ei kartlegging av tilstanden på fylkesvegane saman med fylkeskommunane.

Svar fra Ingvild Kjerkol · 19.10.2022

Barn og unge er et av regjeringens viktigste satsningsområder og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste tjenesten rettet mot denne gruppen. Tjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen, når ut til de fleste i sin målgruppe og er en del av lavterskeltilbudet til barn og unge i kommunene.

Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten danner rammene for tjenesten med følgende formål; fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forbygge sykdom og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Samtidig er det ikke slik at det stilles krav om tjenestens omfang utover at det skal tilbys helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0-20 år.

Denne regjeringen er opptatt av gode, tilgjengelig og likeverdige tjenester over hele landet. Dette er ligger også til grunn for arbeidet med en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Målet med opptrappingen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at hjelpen skal være lett tilgjengelig for dem som har behov for det. Opptrappingsplanen skal ha hovedvekt på kommunale tjenester og inkluderer også helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er behov for å styrke både digitale og fysiske lavterskeltilbud. Regjeringen er allerede i gang med dette arbeidet. Regjeringen har derfor i Prop. 1 S for 2023 foreslått å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 45 mill. kroner. Dette skal bidra til bedre tilgjengelighet til tjenesten. Regjeringen er også opptatt av digital tilgjengelighet og har besluttet at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer. Dette skal skje gjennom realisering av DigiUng-programmet. Regjeringen har i årets budsjett foreslått 40 mill. kroner til formålet. Dette er en styrkning på 5 mill. kroner fra 2022. Midlene finansierer også prosjektet DigiHelsestasjon. DigiHelsestasjon er en løsning for enkel og sikker kontakt med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen. Innbyggerne kan be om en time, få over-sikt over avtaler, motta varslinger og få tilgang til relevant informasjon. Personer over 16 år, som har tilgang til innlogging på høyeste sikkerhetsnivå, vil i tillegg kunne sende meldinger om helserelaterte spørsmål direkte til helsesykepleier.