Liv Gustavsen

Svar fra barne- og familieministeren · 23.09.2026

Den nye barneloven er en viktig milepæl. Loven vil styrke barns rettigheter og tydeliggjøre barns rett til beskyttelse, omsorg og medvirkning. Ikrafttredelse av ny barnelov er en viktig prioritering for meg. En helt ny lov krever god implementering for at den skal fungere etter hensikten. Dette gjelder særlig utarbeidelse av informasjon for barn og foreldre og opplæring av meklere som skal mekle etter ny barnelov. Det er også behov for nye forskrifter for å utfylle reglene i loven.

Ny barnelov skal etter planen tre i kraft i løpet av 2027. Departementet er godt i gang med å forberede dette. I løpet av høsten tar jeg sikte på å sende på høring forslag til ny forskrift om mekling og familievernets tilbud. Forskriften vil støtte opp om endringene i ny barnelov om barns rettigheter, mekling og foreldretvister. Det er i arbeidet med forskriften blant annet sett på endringer for å nå målet om å forebygge og dempe konflikt og å få i gang foreldresamarbeidet etter et samlivsbrudd. Det er også sett på hvordan saker med risiko skal fanges opp og behandles på en forsvarlig måte i mekling, for å ivareta både barn og foreldre. Videre er det sett på hvordan barnets grunnleggende rettigheter og barnets behov og synspunkter kan settes tydeligere i sentrum for foreldrenes mekling.

Det ble fattet flere anmodningsvedtak ved behandlingen av ny barnelov og ved Stortingets behandling av Dokument 8: 15 S (2024-2025). Enkelte av disse følges opp i arbeidet med implementering av ny barnelov. Dette har hatt betydning for ikraftsettingen. Ni av de 13 anmodningsvedtakene som jeg har ansvar for gjelder bedre beskyttelse av barn mot vold og annen risiko. Dette er også et sentralt arbeid for regjeringen, som pågår parallelt med arbeidet med å forberede at ny barnelov kan tre i kraft.

Svar fra barne- og familieministeren · 04.09.2026

Alle barn på barnevernsinstitusjon skal gis forsvarlig omsorg og beskyttelse. Kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer, har ingenting i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte.

Barn kan bare bo i barnevernsinstitusjoner som er godkjent av Bufetat. Bufetats enhet for godkjenning av barnevernsinstitusjoner (BEG) gjennomfører også etterfølgende kontroll av private barnevernsinstitusjoner. For å kunne godkjennes må institusjonen oppfylle en rekke krav i barnevernsloven og i forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner (kvalitets- og godkjenningsforskriften).

BEG vedtok 21. august i år bortfall av godkjenning for BevisstUng. Barna som bodde der, hadde i forkant av dette flyttet til andre tilbud. Ved flyttinger er det et tett samarbeid og oppfølging av barna fra det kommunale barnevernet, institusjonen og Bufetat. Prosessen frem mot vedtaket startet i midten av mai, da BEG mottok et tips om alvorlige forhold ved institusjonen. Etter dialog med politiet og mottak av ytterligere informasjon fra politiet gjennom sommeren, innhentet BEG ytterligere informasjon fra institusjonen i starten av august. Deretter ble forhåndsvarsel om bortfall av godkjenning sendt BevisstUng 7. august, med frist for tilsvar 17. august. Departementet fikk informasjon om denne konkrete saken 30. juni og mer konkret informasjon frem mot vedtak om bortfall av godkjenning. Når det gjelder de to øvrige aktørene omtalt i Akrim-rapporten og som er godkjent for institusjonsdrift, har politiet orientert om at de har vurdert at det ikke var behov for akutt handling. Bufetat fikk likevel informasjon om disse fra Økokrim sent i august. Bare én av dem har hatt barn plassert hos seg. Jeg har fått bekreftet at de berørte barna i denne institusjonen blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Det er spesielt alvorlig når det avdekkes denne typen forhold knyttet til barnevernsinstitusjonene. Dette er barnas hjem mens de bor der, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får derfor tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar situasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får slike roller, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp.

Når Bufetat eller en kommune får informasjon som gir grunnlag for å bli bekymret for tilbudet barnet får, iverksetter Bufetat, sammen med den aktuelle barneverntjenesten i kommunen, en tettere oppfølging. Det kan gjøres på flere måter, avhengig av hva bekymringen består i: Møter med institusjonen det gjelder, innhenting av dokumentasjon, anmodning om tilsyn fra tilsynsmyndigheter og rådføring med politiet er noen eksempler på tiltak når bekymringen vurderes som alvorlig og det er behov for andre myndigheters vurderinger.

Jeg viser for øvrig til mine svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3615 og 3634 for nærmere omtale av igangsatte og planlagte tiltak for oppfølging på dette området.

Svar fra barne- og familieministeren · 03.09.2026

Alle barn på barnevernsinstitusjon skal gis forsvarlig omsorg og beskyttelse. Jeg er enig med representanten i at kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer ikke har noe i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte.

Saken om BevisstUng, som representanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet, må ses i sammenheng med en bredere kartlegging av utvalgte barnevernsaktører i Sør-Øst politidistrikt, laget av A-krimsenteret i Tønsberg. Rapporten omfatter både kommersielle og ideelle aktører som leverer tjenester til både statlig og kommunalt barnevern og andre velferdstjenester. Tre av 16 selskaper der det er gjort alvorlige funn, er knyttet til drift eller godkjenning for drift av barnevernsinstitusjon, herunder BevisstUng. Øvrige aktører har levert tjenester til blant annet det kommunale barnevernet og andre velferdstjenester. Samtidig er funnene knyttet til barnevernsinstitusjoner spesielt alvorlige. Dette er barnas hjem, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar livssituasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får roller i barnevernsinstitusjoner, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp.

Bufetat har ansvaret for etablering og drift av barnevernsinstitusjoner. Ansvaret ivaretas gjennom en kombinasjon av etablering og drift av statlige institusjoner, og ved kjøp av plasser fra private aktører. Ved kjøp av private plasser stilles det krav i kontraktene som skal sikre et tilbud tilpasset barnas behov. Kravene omhandler blant annet bemanningstetthet, turnus, faglig kompetanse, ansettelsesforhold, lønns- og arbeidsvilkår, og leverandørens og underleverandørens straffehistorikk.

Barn kan bare bo på barnevernsinstitusjoner som er godkjent av Bufetat. Ansvaret for godkjenning er lagt til en egen enhet for godkjenning (BEG). De gjennomfører også etterfølgende kontroll av private barnevernsinstitusjoner. For å kunne godkjennes må institusjonene oppfylle en rekke krav i barnevernsloven og i kvalitets- og godkjenningsforskriften, blant annet krav til forsvarlig omsorg og behandling, forsvarlig drift, nødvendig og forsvarlig bemanning og kompetanse og internkontroll.

I ett av rapportens tre tilfeller som omhandlet barnevernsinstitusjoner, informerte politiet i juni Bufetat om alvorlige forhold. Dette ble fulgt opp ved at barna som bodde på institusjonen, flyttet til andre tiltak, og godkjenningen til institusjonsdrift ble trukket tilbake i august. Når det gjelder de to øvrige aktørene, har politiet informert om at de har vurdert at det ikke var behov for akutt handling. Bufetat fikk likevel informasjon om disse fra Økokrim sent i august. Bare én av de har hatt barn plassert hos seg. Jeg har fått bekreftet at de berørte barna i denne institusjonen blir fulgt opp på en forsvarlig måte.

Statens Helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barnevernet, mens statsforvalterne har ansvar for å føre tilsyn blant annet med barnevernsinstitusjonene og med Bufetat. Innholdet i tilsynet er nærmere regulert i tilsynsforskriften. Tilsynsansvaret omfatter både å føre kontroll med at institusjonen følger krav fastsatt i lov og forskrift, og at det enkelte barn får forsvarlig omsorg og behandling. Statsforvalteren vurderer behovet for tilsyn med den enkelte institusjon på grunnlag av risikovurderinger. For å ivareta rettssikkerheten til barna stilles det samtidig krav om regelmessige stedlige tilsyn med alle institusjoner. Dersom statsforvalteren får kunnskap om hendelser som innebærer fare for liv eller helse, eller forhold som tilsier at barn ikke gis forsvarlig omsorg og behandling, skal dette følges opp så raskt som mulig.

Nedenfor følger en kortfattet redegjørelse for hvilke øvrige tiltak som er igangsatt eller planlagt:

Deling av informasjon

Det vil ofte være behov for dialog, samarbeid og kontakt mellom politiet og barnevernsmyndighetene. Det er derfor viktig at politiet benytter de mulighetene de har til å dele informasjon. Vi forventer at de deler informasjon mellom sektorene når det er nødvendig, og at dette skjer raskt. Arbeidet med rapporten viser også at det er behov for å gjennomgå regelverket, praktiseringen og samarbeidet mellom etatene, for å sikre at alvorlig informasjon raskt når riktig myndighet. Dette arbeidet har vi allerede satt i gang. Dersom gjennomgangen avdekker hindringer for nødvendig informasjonsdeling, må vi fjerne dem. Taushetsplikten og praktiseringen av den skal ikke være til hinder for at barn gis nødvendig og forsvarlig omsorg og beskyttelse. Økokrim skal i samarbeid med Bufdir utarbeide en nasjonal rapport for å avdekke eventuelle andre aktører. Rapporten vil bli fulgt opp av etatene, gjennom det samarbeidet som nå er etablert.

Politiattester

Økokrim og Bufdir ser på en rekke ulike tiltak, blant annet på om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barnevernssektoren. Gjennom dette arbeidet vurderes både innholdet i politiattesten som kreves, hvor ofte den må fornyes, og hvem som kontrollerer den.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et forslag om utvidelse av ordningen med barneomsorgsattester, herunder en utvidelse av hvilke straffebud som skal være omfattet av barneomsorgsattesten. Arbeidet er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget.

Godkjenning, kontroll og kjøp av institusjonsplasser

Alle regionene i Bufetat, som er de som har ansvar for innkjøp av institusjonsplasser, fikk i juni i år umiddelbar beskjed om økt årvåkenhet knyttet til sine kjøp. Bufdir har også en pågående gjennomgang av organisering og gjennomføring av anskaffelser av institusjonsplasser, der både selve anskaffelsene, avtaleverket, oppfølgingen av leverandørene og gjennomføringen av kjøpene, skal vurderes. Bufdir er også i gang med å gjennomgå Bufetats godkjenning av og etterfølgende kontroll med institusjonene.

Regjeringen har også et mål om å øke grunnkapasitet gjennom en kombinasjon av statlige plasser og rammeavtaler med seriøse, private aktører. Økt grunnkapasitet er det beste grunnlaget for både faglig kvalitet, kontroll og omstilling, og vi har derfor økt denne med om lag 15 prosent siden 2021. Vi trenger et mangfold av aktører i institusjonsbarnevernet, både ideelle og kommersielle, men det skal aldri gå på bekostning av kvalitet eller trygghet. De mange seriøse og gode aktørene har også en sterk interesse av å holde useriøse og kriminelle ute fra å drive barnevernsinstitusjoner. Jeg har invitert arbeidsgiverorganisasjonene til et oppfølgingsmøte om velferdskriminalitet og seriøsitet hos de private aktørene. Dette omfatter både ideelle og kommersielle aktører.

Når det gjelder kortsiktige enkeltkjøp av institusjonsplasser, som er den anskaffelsesformen med høyest risiko, ba jeg i fjor Bufdir om en gjennomgang av etatens arbeid med rutiner og kontrakter. Det er gjort endringer for å stramme inn mulighet for at folk som tidligere er dømt for økonomisk kriminalitet, som for eksempel korrupsjon, kan inngå avtale om å drive en barnevernsinstitusjon. Dette er også utvidet til å gjelde underleverandører. Bufdir har også besluttet at det skal være en felles nasjonal enhet for kjøp, og vil i forlengelsen av dette gå gjennom hvordan avtaler inngås, innhold i avtaler og oppfølgingen av kontraktsvilkårene.

Nytt Ø-krimsenter

Vi jobber videre med å styrke samarbeidet mellom offentlige etater og private for å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet. Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi, andre offentlige etater og privat næringsliv vil delta.

Forslag til ny Ø-kriminformasjonsforskrift ble sendt på høring forrige uke. Forslaget gir en rekke forvaltningsorganer en klar hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. Senteret er allerede under etablering. En av grunntankene er nettopp å velge ut prosjekter der politiet jobber sammen med andre myndigheter (og privat sektor) for å kartlegge trusler og sårbarheter, identifisere tiltak, og bruke myndighetenes samlede verktøykasse. Rapporten som omtales innledningsvis, er fra et prosjekt som illustrerer viktigheten av en slik arbeidsmetode.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026

Gjentatt uønsket oppmerksomhet som skaper frykt eller engstelse hos den eller de som rammes fratar den utsatte friheten til å leve trygt, verdig og likestilt. Ofte rammer ikke denne formen for vold bare den som er direkte utsatt, men også dennes eventuelle barn og øvrig familie, slik representanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet.

Arbeidet med å forhindre denne type kriminalitet er høyt prioritert av Arbeiderpartiregjeringen og vi har tatt en rekke grep for at politiet og hjelpeapparatet skal være rustet til å håndtere dette helt sentrale samfunnsoppdraget – å beskytte befolkningen mot vold, overgrep og i ytterste konsekvens drap.

Gjentatt, uønsket oppmerksomhet eller stalking er et alvorlig lovbrudd, som kan medføre fengsel i inntil 4 år. Stalking er imidlertid vanskelig å avdekke fordi den ofte er skjult, skjer over tid, og består av mange enkelthandlinger som først blir alvorlige når de ses i sammenheng.

Fra forskning vet vi at stalking kan være knyttet til risiko for både alvorlig skade og drap, det er derfor viktig at den som er utsatt tar kontakt med politiet slik at nødvendige beskyttelsestiltak kan iverksettes så raskt som mulig.

Politiet har en rekke virkemidler til disposisjon for å beskytte den som utsettes for alvorlig personforfølgelse. Besøks- og kontaktforbud, med eller uten elektronisk kontroll av trusselutøver (omvendt voldsalarm), mobil voldsalarm, adressesperre og i ytterste konsekvens fiktiv identitet er blant tiltakene politiet kan iverksette.

Nye regler om omvendt voldsalarm trådte i kraft i april 2024 og kan nå også ilegges ved brudd på besøksforbud. Det har senket terskelen og ført til en markant økning i bruken. Dette er et svært viktig tiltak for å beskytte den som er voldsutsatt der byrden flyttes over på voldsutøveren. Så langt i år har 284 fått omvendt voldsalarm som tiltak for å unngå at voldsutøver oppsøker voldsutsatt.

Det er imidlertid rom for forbedring i arbeidet med å følge opp disse sakene. Politiets egen evaluering av saken der Rahavy Varatharajan ble drept på Elverum i 2024 avdekket flere svakheter i håndteringen. Basert på disse funnene har Politidirektoratet blant annet iverksatt tiltak for å øke fenomenforståelsen om vold i nære relasjoner og stalking samt lagt til rette for bedre risikovurderinger i initialfasen av sakene. I tillegg har Riksadvokaten gitt klare føringer om at saker med fare for nye straffbare forhold som truer liv og helse er et område hvor innsatsen skal styrkes. Det er et poeng at saker som gjentatt personforfølgelse skal ses i sammenheng, med mål om å forhindre alvorlige lovbrudd.

Når det gjelder spørsmålet om ivaretakelse av utsatte for stalking er det tatt flere initiativ som til sammen bidrar til at utsatte for stalking har et tilbud både om støtte og informasjon.

For å ivareta personer utsatt for alle former for integritetskrenkende kriminalitet på en mer helhetlig måte er det etablert egne støttesentre for voldsutsatte, som kan være til støtte også i stalking sakene. Sentrene finnes i hvert politidistrikt og legger til rette for at møtet med politiet og rettsapparatet blir en så god opplevelse som mulig i en vanskelig situasjon for den utsatte. Her sørges det også for at koblingen opp mot de øvrige tjenestene blir sømløs.

På nettstedet dinutvei.no, som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet, er det lagt ut mye informasjon om stalking, både til den som er utsatt, til pårørende og til hjelpeapparatet. Informasjonen omfatter blant annet hjelperessurser, beskrivelse av hva stalking innebærer og en egen film om hvordan gjentatt personforfølgelse oppleves.

Likestillingssenteret KUN har i samarbeid med blant andre Politidirektoratet utarbeidet en digital veileder om stalking. Veilederen er rettet mot enkeltpersoner som opplever stalking, personer som er bekymret for noen i en slik situasjon, fagpersoner som jobber med stalkingsaker, samt alle som ønsker en dypere forståelse av fenomenet. Målet med veilederen er å øke kunnskapen om stalking – hva det innebærer, hvem som rammes og hvordan, hvem er utøvere, og hvor man kan søke hjelp.

Jeg vil også løfte frem det viktige arbeidet som gjøres ved alle landets krisesentre. I tillegg til botilbudet har krisesentrene et dagtilbud som inkluderer samtaler og oppfølging av volds- og trusselutsatte.

Helt til slutt vil jeg vise til de øvrige tilbudene på dette området som er omfattet av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028). Statusoppdatering for gjennomføring av tiltakene i planen ble offentliggjort i juli 2026 og gir en samlet oversikt over fremdriften i arbeidet.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 24.08.2026

Jeg henviser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3505, vedrørende beskyttelse av utsatte for gjentatt personforfølgelse. I dette svaret har jeg også redegjort for hvilke tiltak som er iverksatt i regi av politiet og hjelpeapparatet for å bistå utsatte.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 14.08.2026

Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er et problem som rammer for mange i Norge. Ingen av våre barn og unge skal utsettes for dette. Alle som bor i Norge, har rett til å leve frie liv og oppleve trygghet i hverdagen.

Regjeringen er opptatt av at alle som utsettes for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold skal få hjelp. Barn og unge som utsettes for dette skal bli møtt av ansatte i tjenesteapparatet som har kompetanse til å avdekke, avverge og følge opp. Arbeiderparti-regjeringen har derfor styrket disse hjelpetjenestene med mål om at flere skal få den hjelpen de trenger. Det gjelder blant annet skole, helse, barnevern og politi. I handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (2025 – 2028) er kompetanseheving et eget innsatsområde, med tiltak som berører alle sektorer.

Alle som jobber med barn og unge har en plikt til å melde fra til barneverntjenesten ved bekymring om vold og overgrep. Hvis det er grunn til å tro at barn utsettes, eller står i fare for å utsettes for æresmotivert vold, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, utløses denne meldeplikten. Alle har også en plikt til å avverge alvorlige lovbrudd, som de nevnte. Når det er mistanke om at barn utsettes for alvorlig æresmotivert vold og situasjonen er akutt, må politiet kontaktes.

For å øke kompetansen i tjenesteapparatet og bistå i enkeltsaker er det opprettet flere særskilte tjenester. En av disse tjenestene er ordningen med mangfoldsrådgivere. Det er utplassert i underkant av 70 mangfoldsrådgivere ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker, i tillegg til noen voksenopplæringssentre. Mangfoldsrådgivere har mulighet til å fange opp tidlige tegn på sårbarhet og risiko hos elever gjennom sin tilstedeværelse på skolen og andre hverdagsarenaer for ungdom. Mangfoldsrådigverene og de andre særkilte tjenestene bidrar også til å styrke kompetansen i det ordinære tjenesteapparatet og fremmer tverretatlig samarbeid mellom politi, barnevern.

Regjeringen jobber også langs rettslige spor for å styrke det rettslige vernet til barn, unge og voksne som utsettes for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. For å sikre at personer som utsettes for dette, får riktig hjelp til rett tid, er det avgjørende med godt samarbeid mellom tjenester. Våren 2026 la jeg frem en ny lov for Stortinget, som gir de særskilte tjenestene, (mangfoldsrådgivere, Kompetanseteamet og spesialutsendinger for integreringssaker), bedre mulighet til dele opplysninger på tvers for å gi best mulig hjelp til de som trenger det.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 17.08.2026

Som minister med ansvar for frivillighetspolitikk, så er jeg opptatt av at det skal være enkelt å være frivillig. At gode rammevilkår er det viktigste virkemiddelet, gjelder ikke bare idretten, men frivillig sektor som helhet. Dette innebærer blant annet forutsigbar finansiering og enkle regelverk og ordninger. Departementet er derfor opptatt av frivillighetens perspektiver når det kommer til søknads- og godkjenningsprosesser. Vi ivaretar også frivilligheten i dialog med andre relevante myndigheter. Dersom frivilligheten selv peker på et konkret behov for forenkling av disse prosessene, er det i departementets interesse å se nærmere på dette.

Når det kommer til de prosessene representanten viser til, knyttet til politimessige forhold, brannsikkerhet, trafikkavvikling og bruk av offentlig grunn, er disse i hovedsak underlagt politiet og den enkelte kommune, og faller dermed utenfor Kultur- og likestillingsdepartementets ansvarsområde.

Kultur- og likestillingsdepartementet legger til rette for idrettsarrangementer først og fremst gjennom gode rammevilkår for frivilligheten, blant annet finansieringen av norsk idrett gjennom spillemidlene. Det er i hovedsak gjennom disse tilskuddene, fremfor egne søknadsordninger for det enkelte arrangement, at staten bidrar økonomisk til at idrettslag og særforbund kan arrangere idrettsarrangementer. Spillemiddelordningen er bred, enkel og lite byråkratisk, og er en ordning idretten kjenner svært godt. I tillegg forvalter departementet to tilskuddsordninger som bidrar til at arrangementer kan bli gjennomført: én for internasjonale mesterskap på europa- og verdensmesterskapsnivå for seniorer med begrensede kommersielle inntektsmuligheter, og én for arrangementer for idrett og fysisk aktivitet for personer med funksjonsnedsettelser.

Regjeringen har gjort flere grep som bidrar til forenkling, blant annet forskriftsfesting av tilskuddsordninger, flerårige tilskudd og økt bruk av Frivillighetsregisteret som inngangskriterium i ordninger for frivillig sektor. Menon Economics kartla våren 2026, på vegne av Lotteri- og stiftelsestilsynet, dokumentasjonskrav for frivillig sektor ved søknad og rapportering på statlige og ikke-statlige tilskuddsordninger. Kartleggingen viser store variasjoner i dokumentasjonskrav både mellom forvaltere og mellom enkeltordninger, også innenfor staten. Departementet vil i samarbeid med de andre sektordepartementene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og sektoren følge opp funn og anbefalinger fra rapporten.

Svar fra barne- og familieministeren · 08.06.2026

Jeg kjenner ikke til den konkrete saken som er bakgrunnen for spørsmålet representanten stiller, og jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker, så jeg skal derfor avstå fra å kommentere den.

Når det er sagt; Det er et svært viktig mål for regjeringen å redusere antall flyttinger for barn i barnevernet. Barn trenger stabilitet og forutsigbarhet for å trives, og fosterforeldrene trenger forutsigbarhet og hensiktsmessige rammer for å kunne stå i oppdraget. Med fosterhjemsmeldingen og kvalitetsløftet i barnevernet har regjeringen satt inn en rekke tiltak som skal bidra til dette. Disse tiltakene handler både om å bedre rammene for fosterhjemmet med økonomisk forutsigbarhet og bedre oppfølging, og om å styrke kommunenes fosterhjemsarbeid. Det er viktig for regjeringen at fosterhjemsoppdraget ikke skal være en økonomisk byrde for familien, og vi har fra 2026 lovfestet rett til godtgjøring og plikt til å kompensere frikjøpte fosterforeldre for manglende opptjening av tjenestepensjon.

Vi har også tatt grep som skal bidra til at uenigheter om fosterhjemsoppdraget mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten håndteres på en bedre måte.

Med kvalitetsløftet har vi styrket fosterforeldres prosessuelle rettigheter ved at de er gitt en ubetinget klagerett dersom barnevernstjenesten fatter vedtak om å flytte barnet fra fosterhjemmet, jf. barnevernsloven § 5-5. Fram til 2026 har de bare hatt en uttalerett i slike saker. Barneverns- og helsenemnda har kunnet gi klagerett etter en konkret vurdering. Det fattes imidlertid ikke flyttevedtak dersom bakgrunnen for flyttingen er at fosterforeldrene ønsker å avslutte oppdraget. I slike tilfeller anses flytting som en nødvendig følge av oppsigelsen.

Når det gjelder frikjøp, er dette en særskilt ordning for å kompensere for bortfall av inntekt for en periode hvor fosterforelderen ikke kan være i jobb ved siden av oppdraget. Det er vanlig at én av fosterforeldrene blir frikjøpt en periode av det første året når barnet flytter inn. Utgangspunktet er at fosterhjemsoppdraget etter den første perioden, skal kunne kombineres med å være i vanlig jobb. Tilrettelegging og oppfølging til fosterfamilien skal derfor støtte opp om dette. At fosterforeldrene er i arbeid, vil også kunne bidra til normalitet for barnet. For enkelte fosterfamilier er det likevel nødvendig med frikjøp over en lengre periode eller på et senere tidspunkt, basert på en individuell vurdering i den konkrete saken.

Fra 2023 har barnevernstjenestens avgjørelser om oppfølging og om økonomi vært å regne som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler, og de skal derfor begrunnes av barnevernstjenesten. Dersom fosterforeldrene er uenige i barnevernstjenestens vurderinger, for eksempel knyttet til behov for frikjøp, kan fosterforeldrene påklage vedtaket til statsforvalteren.

Selv om vi er i startfasen med å se hvordan tiltakene vi har satt i gang, virker, jobber vi fortsatt med å vurdere ytterligere tiltak for å løse rekrutteringsutfordringene og forhindre flyttinger. For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag har jeg gitt Bufdir i oppdrag å kartlegge hva kommunene faktisk tilbyr av økonomiske rammer, oppfølging og veiledning. I tillegg har departementet lyst ut en ekstern gjennomgang av hvordan Bufetat og kommunene jobber med fosterhjemsrekruttering. Dette skal gi et godt grunnlag for å videreutvikle og forbedre fosterhjemsomsorgen ytterligere.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 08.06.2026

I saker som gjelder enkeltpersoner, er det gode grunner til at forvaltningen bør utvise varsomhet med å kommentere saken, blant annet av hensyn til personvernet til de berørte. Samtidig kan offentlige myndigheter i enkelte tilfeller ha behov for å korrigere inntrykket som etterlates av at uriktig informasjon får versere i ulike kanaler. Dette kan særlig være aktuelt i slike tilfeller som nevnes i spørsmålet.

Offentlige myndigheter kan til en viss grad avkrefte feilaktig informasjon og imøtegå kritikk som er satt fram på sviktende grunnlag, uten å røpe taushetsbelagte opplysninger. Ofte kan det være tilstrekkelig at forvaltningen gir uttrykk for at den er uenig i sakens framstilling, men at taushetsplikten er til hinder for å gå nærmere inn på saken. I slike tilfeller innebærer ikke taushetsplikten i seg selv at uriktige opplysninger får stå uimotsagt over lang tid.

I særlige tilfeller kan det likevel være nødvendig å dele taushetsbelagte opplysninger for å tilbakevise alvorlige påstander. Forvaltningen har en snever adgang til dette etter forvaltningsloven § 13 a nr. 3 om bortfall av taushetsplikt når «ingen berettiget interesse» tilsier hemmelighold. Bestemmelsen er forstått slik at den gir forvaltningen adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger for å imøtegå kritikk i særlige tilfeller der dette er strengt nødvendig for å forhindre at tilliten til det offentlige svekkes i vesentlig grad, se Prop. 79 L (2024–2025) punkt 12.3.3.4. Adgangen er videreført i ny forvaltningslov § 31 andre ledd, der det framgår at taushetsplikten ikke omfatter «opplysninger som grunnlaget for taushetsplikt av andre helt særlige grunner ikke gjør seg gjeldende for». Bestemmelsen er en snever unntaksregel, men som det framgår i forarbeidene er den nettopp ment å dekke situasjoner der «spredning av uriktige opplysninger om en sak har ført til omfattende hets eller uthenging av en offentlig tjenesteperson, eller hvor det har ført til offentlig kritikk av organet av et slikt omfang at det kan påvirke organets mulighet til å utføre sine oppgaver i fremtiden», se merknadene til § 31 i Prop. 79 L (2024–2025) punkt 30 side 428.

Jeg mener at ovennevnte gir offentlige myndigheter tilstrekkelig handlingsrom til å imøtegå kritikk som bygger på uriktige opplysninger.

I tillegg nevner jeg at regjeringen har lagt fram en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon for 2025 til 2030, som blant annet går ut på å styrke befolkningens kritiske medieforståelse og kildebevissthet, ansvarliggjøring av sosiale medier og styrking av redaktørstyrte medier.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.06.2026

Det blir ikke riktig av meg å gå inn i den konkrete saken fra NRK det vises til i begrunnelsen for spørsmålet, men jeg oppfatter det slik at vergen bidro til å løse situasjonen slik at det ble gitt bistand fra politiet som igjen bidro til nødvendig helsehjelp.

På generelt grunnlag vil jeg peke på at i tilfeller der nærstående hindrer innsyn, kontakt eller oppfølging fra kommunen og hjelpeapparatet, kan det være behov for at det oppnevnes en nøytral verge. En slik oppnevning er et viktig virkemiddel for å sikre rettsvernet til personer med alvorlig kognitiv funksjonsnedsettelse og omfattende hjelpebehov. En nøytral verge kan ivareta personens interesser, og bidra til at nødvendige helse- og omsorgstjenester faktisk blir gjennomført. Det er statsforvalteren som har ansvaret for oppnevning av verge.

Svar fra barne- og familieministeren · 26.05.2026

Spiseforstyrrelser er en av de mest alvorlige psykiske lidelsene hos unge. Sykdommen er kompleks og med sammensatte årsaker. Sykehusene opplevde en sterk vekst i henvisninger til utredning og behandling for spiseforstyrrelser under og etter pandemien, mens nyere data viser at antallet har gått noe ned. Selv om det er relativt få pasienter med spiseforstyrrelser i behandling, har de som trenger helsehjelp, et stort behandlingsbehov, med oppfølging og behandling ofte over lang tid. Spiseforstyrrelser gir belastninger ikke bare for den unge selv, men også for familien.

Unge som utvikler en alvorlig spiseforstyrrelse, bør raskt få utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Gjennomsnittlig ventetid for psykisk helsevern for barn og unge har gått ned de siste årene og var i 2025 på 41 dager. Barn og unge som henvises for de mest alvorlige tilstandene, som spiseforstyrrelser, skal prioriteres. Den gjennomsnittlige ventetiden for disse er lavere og lå i perioden 2019-2024 på en median på 25 dager.

Behandlingen for spiseforstyrrelser gis som hovedregel som dagbehandling, hjemmesykehus eller poliklinisk oppfølging, slik at pasienten kan bo hjemme. Dette gir rom for familiebasert behandling. Den nasjonale faglige retningslinjen for spiseforstyrrelser anbefaler dette som metode og førstevalg, bl.a. for at foreldrenes kompetanse til å hjelpe barnet sitt med å overvinne sykdommen kan styrkes. Barn skal ikke legges inn på sykehus dersom det kan unngås. Døgnbehandling kan tilbys når andre alternativer ikke er tilstrekkelige. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å følge opp egne framskrivninger og regionale planer for økt døgnkapasitet, også for spiseforstyrrelser. Det forventes at de benytter og utvider avtaler med ideelle og private aktører, slik at den samlede kapasiteten utnyttes best mulig.

Et opphold på en barnevernsinstitusjon kan være begrunnet i at barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av sin omsorgssituasjon, eller at barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Dersom det foreligger forhold som kan begrunne tiltak etter barnevernsloven, skal barnevernstjenesten undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Det er denne undersøkelsen som skal ligge til grunn for barnevernstjenestens vurdering av om barnets beste tilsier flytting ut av hjemmet. Barnevernsloven slår fast at tiltak for å sikre barns omsorg, beskyttelse og trygge oppvekst ikke skal være mer omfattende enn nødvendig.

Institusjonsplassering eller andre av barnevernets tilbud skal ikke være et alternativ til helsehjelp. Men en del barn har behov for hjelp både fra barnevernet og fra helsetjenesten. Det betyr at vi også finner barn i barnevernet med store behov for helsehjelp. Det har derfor over lang tid vært en høyt prioritert oppgave å gjøre nødvendig helsehjelp lettere tilgjengelig for barn i barnevernet. Nasjonalt forløp – barnevern er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Forløpet klargjør ansvar og samarbeid mellom barnevernet, primærhelsetjenesten, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestene og skal gjøre det enkelt å koble på helsetjenestene for vurdering av behov for helsehjelp for alle barn i barnevernet. Forløpet legger til rette for at barn som bor hjemme i en familie, og som trenger hjelp fra både barnevernet og helsetjenesten, kan få samtidig hjelp fra begge sektorer.

I noen tilfeller vil barnet ha en omsorgssituasjon som tilsier at barnet ikke lenger kan bo hjemme. Dette kan det være ulike grunner til, også at sykdom hos barnet gjør omsorgsoppgaven svært krevende. I slike situasjoner vil det alltid være den anbefalte løsningen at hjemmet får tilstrekkelig støtte til at barnet fortsatt kan bo hjemme. Vi må likevel erkjenne at dette ikke alltid er mulig. Da må barnevernet stille opp, ofte med en institusjonsplass. I slike tilfeller er det avgjørende at barnet får den helsehjelpen som trengs. Bedre tilgang til helsehjelp for barn på barnevernsinstitusjon gjennom helseteam er derfor en av hovedpilarene for den nye innretningen av barnevernsinstitusjonene som ble beskrevet i Prop. 83 L (2024-2025). Regjeringen har i oppfølgingen av dette prioritert 56 mill. kroner i årets budsjett til helseteam for landets barnevernsinstitusjoner. Teamene skal gi helsehjelp til barn som har behov for det, og veilede de ansatte om hvordan de best kan ta vare på barn med store helsebehov, slik at barnets samlede behov for omsorg og helsehjelp ivaretas på en god måte.

Svar fra barne- og familieministeren · 15.05.2026

Lærerutdanning ligger under mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister. Derfor er det jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.

Vi trenger kunnskapsrike og trygge lærere for at barnehagebarn og elever skal ha de beste forutsetningene for å lære og utvikle seg. Representanten løfter et viktig og alvorlig tema som jeg også er svært opptatt av. Det er av stor betydning at vi har lærere i barnehagene og skolene som besitter nødvendig kompetanse om vold og overgrep, som gjenkjenner tegnene og som raskt skal «kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser», som det har stått i dagens forskrifter for alle lærerutdanninger siden 2015.

Noe av det viktigste jeg som forsknings- og høyere utdanningsminister kan gjøre, er å sørge for at det utdannes gode lærere med solid faglig kompetanse og praktisk erfaring, slik at de er godt forberedt på hverdagen i barnehagen og skolen.

I arbeidet med nye rammeplaner for lærerutdanningene er intensjonen å legge bedre til rette for at institusjonene kan utvikle kvaliteten i lærerutdanningene. En mindre detaljert nasjonal styring skal gi institusjonene den nødvendige fleksibiliteten til å utvikle og videreutvikle utdanning av høy kvalitet og i takt med samfunnsutviklingen. Et annet viktig formål med ny rammeplan er å få bedre frem i forskriften hva som er kjernen i læreroppdraget og hva som er felles for alle lærere, uavhengig av skoleslag også inkludert barnehagelæreren.

I fjor satte regjeringen ut oppdrag om å utarbeide forslag til en rammeplan som består av en fellesdel med kjernekompetanser som vi mener alle lærere må ha, og underkapitler som presiserer hva som er spesifikt for de som skal undervise i henholdsvis barnehage, ulike nivåer i grunnskolen og ulike deler av videregående opplæring. Det stemmer at vold og overgrep ikke var med i det første utkastet vi mottok. Dette var imidlertid innarbeidet i siste del av forslaget som vi mottok i januar i år.

I forslaget er det omtalt slik, under system- og organisasjonskompetanse: Kompetanse i å møte barn, unge og voksne i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om hvordan håndtere arbeid med vold og seksuelle overgrep, inngår i kompetansen.

Jeg arbeider nå med forslagene og vil vurdere hvordan dette temaet kan ivaretas i rammeplanen. Kompetanse om vold og overgrep skal ha en plass i de nye rammeplanene som sendes på høring høsten 2026.

Svar fra barne- og familieministeren · 12.05.2026

Styring av barnehagesektoren og innholdet i barnehagene ligger under mitt ansvarsområde som kunnskapsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.

Regjeringen er opptatt av å sørge for at folk skal få bedre råd, og derfor har vi redusert maksprisen i barnehage til et historisk lavt nivå. En familie med ett barn i barnehage kan spare i underkant av 2 900 kr i måneden og over 31 000 kr i året sammenliknet med Solberg-regjeringens siste makspris fra 2021. En familie med to barn sparer over 53 000 kr. Vi ønsker at familiene i Norge skal ha gode og likeverdige muligheter til å velge den barnehageløsningen som passer best for deres barn og livssituasjon. Gjennomsnittlig åpningstid i norske barnehager er om lag 9,5 timer per dag.

I forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 1 andre ledd fremgår det at et heldags ordinært barnehagetilbud innebærer en avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer. 41 timer tilsvarer 8,2 timer per dag.

Det er kommunen og de private eierne som selv fastsetter åpningstiden for barnehagene. Endringer skal skje i nær dialog med foreldre. Jeg stoler på at det gjøres grundige vurderinger av balansen mellom kvalitet i tilbudet og foreldrenes behov før det eventuelt innføres kortere åpningstider.

Jeg er opptatt av å sikre bedre og mer stabil bemanning i barnehagene fremfor å redusere åpningstider. Stortinget har bevilget betydelige midler som skal bedre rammevilkårene for de som jobber i barnehage og for barna. Det er de siste årene bevilget mer enn 1,8 mrd. utover det som er lagt til grunn gjennom normene, for å bedre situasjonen i barnehagene. Vi vet at flere barnehager har lykkes med å redusere sykefraværet gjennom å delta i IA bransjeprogram for barnehage. Stortinget bevilget 10 millioner kroner til IA-bransjeprogram for barnehage i 2026. Vi har også styrket et av våre mest treffsikre tiltak, som er å gi de som allerede jobber i barnehagene tilbud om å utdanne seg til barnehagelærer (ABLU). Vi har bevilget midler som vil gi nær 500 slike studieplasser fra høsten 2026, opp fra rundt 100 plasser i 2021. De aller fleste som tar dette studiet, både fullfører utdanningen og blir værende i yrket.

Jeg har tatt initiativ til et samarbeid mellom medlemmene i Nasjonalt forum for barnehagekvalitet om en felles innsats for å forbedre kapasiteten og kvaliteten i barnehagene. Arbeidet er en oppfølging og konkretisering av strategien Barnehage for en ny tid og Flere lærere i barnehage og skole, Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030. Akkurat nå utarbeider vi en samarbeidsavtale som skal legge grunnlaget for videre arbeid med konkrete tiltak for blant annet å redusere sykefraværet, rekruttere flere til barnehagelærerutdanningene og styrke barnehagelederes systematiske arbeid med arbeidsmiljø, kvalitetsutvikling, partssamarbeid og foreldresamarbeid.

Svar fra barne- og familieministeren · 11.05.2026

Barnevernsloven inneholder regler om barnevernstjenestens oppfølging av barnevernsvedtak. Blant annet stiller § 8-3 krav til barnevernstjenestens oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse. Etter § 8-3 fjerde ledd skal barnevernstjenesten, så snart som mulig etter at barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak, utarbeide en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. I forskrift er det stilt krav om oppfølgingsbesøk som supplerer dette plankravet.

Regelverket er utformet for å tydeliggjøre innholdet i barnevernstjenestens ansvar. For å gi kommunen ytterligere støtte, har Bufdir utarbeidet et eget barnevernsrundskriv med utfyllende veiledning. Et annet viktig virkemiddel som skal bidra til at kommunene utfører sine lovpålagte oppgaver, er barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK). BFK er et digitalt rammeverk som skal gi barnevernsfaglig og juridisk kvalitetsstøtte til det kommunale barnevernets arbeid med barnevernssaker. Rammeverket er integrert i barnevernstjenestens fagsystemer i de aller fleste kommuner. Det skal gjøre det enkelt for de ansatte i barnevernet å ta rammeverket i bruk i det daglige arbeidet.

Bufdir har også utviklet en egen veileder om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem (2024). Ett av temaene i veilederen er faglige anbefalinger om hva planene for barnets omsorgssituasjon bør inneholde og hvordan de kan brukes for å skape systematikk og sammenheng i oppfølgingen.

Det er kommunens øverste politiske og faglige ledelse som har det overordnede ansvaret for at kommunen utfører oppgavene og oppfyller pliktene etter barnevernsloven. Dette omfatter blant annet å sørge for at barnevernstjenesten har den bemanningen som er nødvendig for å kunne utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Videre plikter kommunen å ha internkontroll for å sikre at lover og forskrifter følges. Kommuneloven inneholder også andre krav til kommunens styring og kontroll av egen virksomhet.

Statsforvalteren har ansvaret for å føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernsloven. Det innebærer at statsforvalteren påser at kommunen utfører oppgavene etter barnevernsloven og sørger for at kommunen får råd og veiledning. I henhold til kommuneloven kan statsforvalteren pålegge kommunen å rette forhold dersom det påvises svikt. Helsetilsynet koordinerer statsforvalterens tilsyn med barnevernet.

SSB publiserer tall ned på kommunenivå for 2018–2025 på antall og andel barn med omsorgstiltak som også har en plan. Tallene viser at barnevernstjenestene i et stort flertall av sakene, godt over 90 prosent, har utarbeidet en plan. Én av årsakene til at andelen ikke er 100 prosent, kan være at omsorgstiltaket er nytt og barnevernstjenesten ikke har rukket å ferdigstille en plan på rapporteringstidspunktet.

Jeg gjør oppmerksom på at tallene tilbake i tid er noe usikre. De aller fleste barnevernstjenester har fått nye fagsystemer de siste årene, og dette vil gjøre datainnsamlingen fremover mer pålitelig.

Tabell 1: Barn med omsorgstiltak per 31.12 som har en utarbeidet plan. Hele landet, 2018–2025.

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Antall 8 491 8 292 7 935 7 444 7 045 6 402 6 352 6 171

Andel 94,8 95,3 96,5 96,2 96,7 93,7 97,2 96,3