Maren Grøthe

Svar fra energiministeren · 25.09.2026

Ifølge RME har nettselskapene anledning til å sende sine krav om refusjon til RME parallelt med at de fakturerer sine nettkunder med fratrekk for strømstønad, eller tillegg/fratrekk for Norgespris. RME tillater i sine rutiner ti dagers forfall på fakturaer fra nettselskap om strømstønad og Norgespris, mens nettselskapene vil fakturere sine kunder med minst 14 dages forfall. Som et resultat vil nettselskapene ha mulighet til å ferdigstille det månedlige oppgjøret for strømstønad og Norgespris overfor RME, før de ferdigstiller oppgjøret med kundene,

Jeg opplever at systemet for videreformidling av strømstønad og Norgespris gjennom nettselskapene fungerer bra, og jeg har ikke planer om å endre dette.

Svar fra næringsministeren · 22.09.2026

Ulefoss Jernverk er ei tradisjonsrik verksemd som har drive på Ulefoss sidan 1657. Dei produserer gategods i støypejern, som kumlokk og rister. Det er mykje industrihistorie som ligg i jernverket, og mange arbeidarar går no ei usikker tid i møte.

Det ligg til styret og eigarane av verksemda å treffe avgjerder om den vidare utviklinga i selskapet. Eigarane vil samle produksjonsverksemda i Noreg på Furnes Jernstøperi på Stange og auke produksjonskapasiteten der. De planlegg store investeringar i verksemda på Stange og at dei treng fleire tilsette der på sikt. Eg har respekt for at eigarane finn løysingar som vil styrke konkurransekrafta deira for framtida.

Regjeringa bidreg til omstillinga. Det næringsretta verkemiddelapparatet kan gi tilgang på infrastruktur for innovasjon og næringsutvikling, finansiering, rådgivings- og nettverkstenester og kompetanse. Enkelte bransjar er òg omfatta av eigne ordningar. CO2-kompensasjonsordninga kompenserer verksemder i kraftintensiv industri mot den auka i straumprisen som skyldast prisinga av klimagassutslepp i det europeiske klimakvotesystemet. Ulefoss Jernverk har samla motteke i overkant av 17 mill. kroner i CO2-kompensasjon dei siste fem åra.

Samstundes kan omstilling vere krevjande for enkeltmenneske. Vi har eit godt system i Noreg for å ta vare på arbeidstakarar som blir direkte påverka av avvikling og nedbemanning. Høg sysselsetting og låg arbeidsløyse er viktige mål for denne regjeringa. Sidan 2021 er det skapt omtrent 175 000 nye arbeidsplassar i Noreg. Åtte av ti av desse er skapt i privat sektor.

Gjennom både Meld St. 16 (2024-2025) Industrien – konkurransekraft for ei ny tid (Industrimeldinga) og i regjeringas plan for Noreg er det å styrke konkurransekrafta er ei av hovudprioriteringane for denne regjeringa.

Derfor er det gledeleg å sjå at det i hovudsak går det godt i norsk industri. Industriproduksjonen auka med 0,7 pst. i 2. kvartal i 2026, samanlikna med same periode året før. Industriomsetjinga auka med 4,4 pst. Tendensen i SSBs konjunkturbarometer stadfester dette. Norske industrileiarar vurderer dei generelle utsiktene for 3. kvartal som positive.

Svar fra landbruks- og matministeren · 17.09.2026

Som jeg har gjort rede for i svar på skriftlige spørsmål om dette temaet tidligere (se spørsmål nr. 1592, 1801, 2349, 2439, 2440 og 3663 fra 2026), må regler om bruk av termiske siktemidler tilpasses de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av. Bernkonvensjonen er gjort til norsk lov gjennom Stortingets vedtak. Jeg deler dermed ikke representantens syn på at det til nå har vært generell åpning for bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt da dette ikke vil være i tråd med Bernkonvensjonen.

Viltressursloven § 5 stadfester forholdet til folkeretten. Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers. Jeg vil videre peke på at Stortingets anmodningsvedtak nr. 871 (2026), som er relevant for anmodningsvedtaket representanten viser til, spesifikt viser til våre folkerettslige forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Vedtaket lyder (min understreking): «Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024-2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.»

Etter Bernkonvensjonen artikkel 9 nr. 1 strekpunkt to, kan det imidlertid gis unntak fra forbudet mot termiske siktemidler ved hjortejakt for «å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom». På denne bakgrunn er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (utøvelsesforskriften) § 29 a fjerde ledd tydeliggjort, gjeldende fra 1. juli 2026. Regelen åpner nå for bruk av termiske og restlysforsterkende siktemidler innenfor rammen av konvensjonens unntaksbestemmelse.

Fjerde ledd lyder:

«For å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet, kan kommunen i forskrift åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort. Bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler skal avgrenses til jakt i åpent terreng. Kommunen skal vurdere behovet for videreføring av en slik forskriftsregel hvert femte år. Kopi av vurderingen skal sendes Landbruksdirektoratet. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.»

Unntaksbestemmelsen som følger av utøvelsesforskriften § 29 a fjerde ledd er noe forenklet sammenliknet med forslaget som ble sendt på høring. Landbruksdirektoratet har utarbeidet en veileder, slik at kommunene får en tydelig og god oppfølging om hvordan de skal gå frem for å dokumentere et eventuelt behov for å benytte et slik unntak som forskriften åpner for. Veilederen krever ikke at kommunene må gjøre innsamling av data, feltarbeid med videre, men at eksisterende kunnskap kan benyttes i forbindelse med kommunens vurderinger. Det kan for eksempel dreie seg om bestandsutvikling, slaktevekter, kalveandeler og påkjørsler. Veilederen er lett tilgjengelig på direktoratets hjemmesider, og ble sendt direkte til alle landets kommuner samme dag som regelverket trådte i kraft. Kommunene har selv best forutsetning for å fastsette bruken av termiske siktemidler basert på den konkrete situasjonen i sin kommune.

Landbruksdirektoratet kan opplyse at nærmere 40 kommuner allerede har fastsatt eller sendt på høring kommunal forskrift som åpner for bruk av termiske eller restlysforsterkende siktemidler, og direktoratet er beredt til å bistå kommunene i det videre arbeidet med implementering av regelverket.

Svar fra klima- og miljøministeren · 01.09.2026

Børgin er ett av de 36 områdene som ble pekt ut i marin verneplan fra 2004. Regjeringen har en klar ambisjon om å fullføre denne marine verneplanen, og vil bidra i oppfølgingen av det internasjonale målet om å bevare minst 30 % av verdens havområder innen 2030. Områder som Børgin inngår i dette arbeidet.

Verneprosessen for Børgin har pågått over ganske lang tid, og jeg er klar over at kommunene på flere stadier i verneprosessen har gitt uttrykk for skepsis. Jeg er opptatt av at vi skal ha god dialog med kommunene i denne saken. Jeg håper at vi sammen kan få oppklart det jeg oppfatter som noen misforståelser knyttet til hva det foreslåtte vernet innebærer, og at vi kan finne gode løsninger som ivaretar de hensynene kommunene er opptatt av.

Jeg vil understreke at opprettelsen av et nytt marint verneområde ikke innebærer at kommunene skal slutte å forvalte arealene. Kommunene skal fortsatt planlegge for bruk av områdene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven.

Påvirkning fra virksomhet i områdene rundt fjorden på tilstanden og naturverdiene i fjorden reguleres ikke gjennom en verneforskrift, men gjennom annet regelverk. Særlig vannforskriften er sentral her. Vannforskriften gjelder uavhengig av om det kommer vern eller ikke. Grunnen til at vi verner handler også om noe annet, nemlig at vi ønsker en felles ramme for å ivareta den marine naturen. Dersom Børgin blir et marint verneområde blir det ikke utløst strengere krav etter vannforskriften. Arbeidet med å ta vare på tilstanden i fjorden vil fortsette på vanlig måte gjennom vannforvaltningsplanene.

Jeg er klar over at landsbruksnæringen i området har vært bekymret for verneplanene. Verneforskrifter gjelder imidlertid bare «i verneområdet» og aktivitet som foregår på land reguleres ikke gjennom verneforskriften. Vi har en regel i naturmangfoldloven § 49 om virksomhet utenfor verneområdet. Denne sier at myndigheter som gir tillatelse etter andre lover, skal vurdere hvordan tiltaket påvirker verneverdiene. Påvirkning fra landbruk faller ikke inn under denne regelen, da landbruksdrift er unntatt fra krav om tillatelse etter forurensingsloven. Med andre ord vil ikke vernet få betydning for landbruk, verken direkte eller indirekte.

Svar fra klima- og miljøministeren · 01.09.2026

Tilskuddet til Mausund feltstasjon er ennå ikke utbetalt. Det er sterkt beklagelig at utbetalingen fra Miljødirektorat har tatt så lang tid. Vi er i dialog med bedriften for å sørge for at utbetaling av tilskuddet skjer i tråd med relevant regelverk og så snart som mulig.

Svar fra energiministeren · 14.08.2026

Regjeringens mål er at folk og bedrifter skal ha trygg tilgang på kraft til konkurransedyktige og forutsigbare priser. I et vannkraftdominert kraftsystem som det norske vil kraftprisene variere med blant annet vær, temperatur, ressurssituasjonen i Norge og utviklingen i kraftmarkedene rundt oss.

Regjeringen har fått på plass en styringsmekanisme som gir større mulighet til å overvåke kraftsystemet, og reagere raskt på endringer i kraftsituasjonen. Styringsmekanismen består av flere trinn, hvor gradvis sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det.

Norge har et værbasert kraftsystem, og etter en kald og tørr start på året, etterfulgt av lite nedbør og tilsig er fyllingsgraden i Sør- og Midt-Norge lav. NVE vurderer likevel at ressurssituasjonen i dag er god i alle de norske prisområdene. Dette er en faglig vurdering som jeg legger stor vekt på. Samtidig har NVE økt oppmerksomhet på både sørlige Norge og Midt-Norge og har varslet at en rapporteringsordning for kraftprodusentene vil bli innført hvis situasjonen krever det.

Regjeringen har innført Norgespris, som gjør det mulig å velge en fast og forutsigbar strømpris både hjemme og på hytta. Husholdninger som ikke velger Norgespris, er fortsatt omfattet av strømstønadsordningen. Det betyr at husholdningene er skjermet mot de høyeste strømprisene også gjennom den kommende vinteren. Næringsliv og kommuner med behov for økt forutsigbarhet om strømkostnadene kan inngå fastprisavtaler. I juni kunne for eksempel næringslivet i NO1, NO2 og NO5 inngå treårig fastprisavtale med flat profil på om lag 70 øre/kWh.

Norgespris er lovfestet ut 2029 og folk kan velge Norgespris hvert år. De som ønsker Norgespris i 2027, må aktivt bestille dette på nytt. Norgespris baseres på historiske strømpriser og utsiktene for strømprisene fremover. Ordningen skal prisjusteres hvert år og Norgesprisen for neste år blir avklart i løpet av høsten. Norgespris skal fortsette å gi folk trygghet for strømprisen.

Det viktigste er samtidig å sørge for at Norge har tilstrekkelig kraft og nettkapasitet i årene framover. En sterk kraftbalanse er viktig for å opprettholde konkurransedyktige priser for norsk næringsliv. Regjeringen la derfor 7. august fram nye tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. Vi vil blant annet forenkle utredningskravene, fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i saker om nett og kraftproduksjon og innføre en frist på to år for behandling i NVE. Videre vil vi be Statnett og NVE om å prioritere framdriften for de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet, og vurdere forenklinger i behandlingen av lite konfliktfylte saker i regionalnettet. Ledninger i regional- og transmisjonsnettet skal som hovedregel bygges som luftspenn, og ikke som jord- eller sjøkabel.

Regjeringen vil også forenkle behandlingen av saker om vindkraft, blant annet ved å ta bort kravet om reguleringsplan, og lovfeste en rett for kommunene til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven. Kommunene skal få inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 13.08.2026

Norske kommuner mottar 15-17 000 dispensasjonssøknader årlig. Jeg kjenner ikke den konkrete saken som representanten viser til, men forstår fra begrunnelsen at det gjelder en dispensasjonssak som ikke er endelig avgjort. Siden spørsmålet knytter seg til en pågående sak, avgrenser jeg svaret til å redegjøre for de generelle rammene som gjelder på dette området.

Jeg mener det kommunale selvstyret i plan- og dispensasjonssaker har et reelt innhold. Det er likevel ikke ubegrenset. Det er for eksempel stor forskjell på det lokale skjønnet når det gjelder å vedta planer og endre planer versus å gi dispensasjoner fra vedtatte planer. Kommunene er lokal planmyndighet og har et betydelig handlingsrom til å bestemme arealbruken gjennom arealplanlegging. Planlegging skal ivareta lokalpolitiske interesser, men samtidig ta hensyn til nasjonale og regionale interesser. Fordi arealplaner vedtas gjennom gode demokratiske prosesser som skal sikre offentlighet og medvirkning, er også adgangen til å fravike dem gjennom dispensasjon begrenset. Endringer av arealplaner bør først og fremst skje gjennom planendring, og ikke gjennom dispensasjon som er ment som en sikkerhetsventil. Dette sikrer konsistent langsiktig disponering av arealene, hensynet til nasjonale og regionale interesser og likebehandling og forutsigbarhet for borgerne. Stortinget tydeliggjorde også i 2021 rammene for dispensasjon, blant annet ved å fremheve betydningen av nasjonale og regionale interesser.

Det er et vilkår etter plan- og bygningsloven at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg er det et vilkår om at fordelene ved dispensasjonen må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt.

Vurderingen av om de to vilkårene er oppfylt er en juridisk vurdering som kan prøves fullt ut. Det er først når begge vilkårene er oppfylt at det er opp til kommunens frie skjønn om dispensasjon skal gis. Ved prøvingen av kommunens frie skjønn skal hensynet til det kommunale selvstyret ha stor vekt.

Lokalpolitiske vurderinger skal respekteres innenfor det handlingsrommet loven gir. De kan ikke i seg selv erstatte vilkårene som Stortinget har fastsatt skal gjelde for dispensasjon.

Jeg forstår engasjementet som dispensasjonssaker kan vekke lokalt. Samtidig er det viktig at dispensasjonssaker behandles i tråd med de rammene Stortinget har fastsatt, og at både nasjonale, regionale og lokale hensyn vurderes på en balansert måte.

Svar fra landbruks- og matministeren · 02.07.2026

Representanten Grøthe viser til at Gaundalen Fjellgård i Snåsa kommune nå er lagt ut for salg, at eiendommen er på 60 000 dekar og grenser til Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark. Representanten er opptatt av at det er viktig å sikre lokalt og nasjonalt eierskap til naturressursene, og at lokale medieoppslag viser at det både har vært utenlandske og norske interessenter som kan ha et ønske om å kjøpe eiendommen.

Jeg er kjent med at gården er budt ut for salg. Jeg er også oppmerksom på at Statskog SF har gitt uttrykk for at det ikke er en eiendom foretaket ser noe forretningsmessig potensiale i å kjøpe fordi den har lav næringsverdi og krevende bygningsmasse.

Selv om store deler av eiendommen er uproduktiv utmark, er eiendommen en tradisjonell landbrukseiendom med jord og skog. Det går fram av Nibios gardskart.no at den består av 62,3 dekar fulldyrka jord, 33,7 dekar overflatedyrka, 52,4 dekar innmarksbeite og 9.486,5 dekar produktiv skog. Salgsoppgaven som er lagt ut på Finn.no viser at den er bebygd med driftsbygning og bolighus, og har vært i drift med husdyr inntil nylig.

Samfunnsinteressene som ligger i lokalt og nasjonalt eierskap, kan i dette tilfellet ivaretas under en etterfølgende konsesjonsbehandling. Jeg viser til at eiendommen er bebygd og har et totalareal på mer enn 100 dekar.

Den som erverver gården og som verken er i nær slekt med selgerne eller odelsberettiget, har etter konsesjonsloven plikt til å søke konsesjon. Ved vurderingen av om det skal gis konsesjon, skal det etter konsesjonsloven § 9 blant annet tas stilling til om erververens formål ivaretar hensynet til bosetting, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og tjenlig langsiktig ressursforvaltning. Det skal dessuten etter § 9 a) tas stilling til om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Hvis det er et selskap med begrenset ansvar eller en stiftelse som erverver, er det etter loven fastsatt at konsesjon kan gis hvis eierformen byr på fordeler for driften av eiendommen. Siden det er mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord og et brukbart bolighus på eiendommen, har den som avgjør konsesjonsvurderingen plikt etter § 11 annet ledd til å vurdere om erververen skal pålegges konsesjonsvilkår om boplikt og om boplikten i tilfelle skal være personlig.

Hvor kjøperen er en person, er avgjørelsesmyndigheten for konsesjonssøknader overført til kommunen. Er kjøperen et selskap med begrenset ansvar eller en stiftelse, avgjøres søknaden av statsforvalteren etter tilråding fra kommunen. Lokale og regionale myndigheter har dermed en sentral rolle for å bestemme hvem som kan få konsesjon og dermed få lov til å eie eiendommen i framtida. Det samme gjelder hvilke forutsetninger og vilkår som eventuelt skal stilles hvis konsesjon gis.

Jeg har etter dette tillit til at kommunen og statsforvalteren i dette tilfellet har nødvendige virkemidler og at de vil ivareta de aktuelle samfunnsinteressene på en måte som er tjenlig sett i lokalt, regionalt og nasjonalt lys.

Svar fra energiministeren · 01.07.2026

Regjeringen arbeider aktivt for å ivareta norske interesser i EUs pågående behandling av nettpakken, og har vært tydelig overfor EU om norske synspunkter på de forslagene som kan få betydning for Norge.

Medlemslandene har nå vedtatt Rådets posisjon i saken (26. juni), og sluttforhandlingene med Europaparlamentet gjenstår før regelverket kan vedtas endelig. Det kan derfor fortsatt komme vesentlige endringer før regelverket eventuelt blir vedtatt i EU.

Når det gjelder flaskehalsinntekter, har regjeringen lenge vært tydelig på at i Norge brukes disse til å redusere nettleien, og også i framtiden skal komme norske forbrukere og næringsliv til gode. Jeg merker meg at Rådets posisjon i større grad skjermer interne flaskehalsinntekter, noe som er i tråd med norske synspunkter.

Jeg er positiv til at EU nå tar grep for å modernisere og styrke energiinfrastrukturen i Europa. Behovet for økt nettkapasitet, mer kraft og bedre sammenkobling mellom land er stort, og dette er også viktig for forsyningssikkerheten. Samtidig er det avgjørende at utviklingen skjer på en måte som ivaretar nasjonale hensyn og handlingsrom. Jeg er også opptatt av at økt koordinering på europeisk nivå ikke må innebære en sentralisering som svekker nasjonal beslutningsmyndighet. Beslutninger om utbygging av nett må fortsatt ligge til hvert enkelt land.

Det er for tidlig å konkludere om nettpakkens EØS-relevans og hvilke konsekvenser regelverket eventuelt vil få for Norge. Regjeringen vil foreta grundige vurderinger når det endelige regelverket foreligger. Regjeringen følger forhandlingene tett og vil fortsatt arbeide aktivt for å ivareta norske interesser i den videre prosessen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 30.06.2026

Normalt er det lav terskel for å tillate felling av ulv utenfor ulvesonen. Ulven som nå er på vandring i disse områdene har imidlertid stor genetisk verdi. Det er derfor ønskelig så langt det er mulig å unngå felling av dette individet, og håpe at den fortsetter vandringen i sørlig retning og inn i ulvesonen.

Jeg har forståelse for at beitebrukere kan føle på utrygghet for skader på sau når en ulv er på vandring. Forvaltningen har høy beredskap og følger nøye med på utviklingen i situasjonen og vurderer fortløpende mulige tiltak. Per nå er det ikke vurdert som mulig å gjøre forsøk på å flytte ulven, men den har så langt hatt relativt god fart sørover og foreløpig ikke vist tegn til å bli værende i et bestemt område. Min oppfordring er at beitebrukere som opplever skadesituasjoner umiddelbart melder fra til Statens naturoppsyn for kadaverundersøkelser, og kontakter statsforvalteren for vurdering av akutte tapsforebyggende tiltak.

Den sør-skandinaviske ulvebestanden er liten og grunnlagt på kun en håndfull individer. Dette gjør at innavlsnivået er ekstremt høyt, og uten jevnlig innvandring av finskrussiske ulver vil bestandens langsiktige overlevelse være truet. Det er derfor avgjørende for ulvebestandens overlevelse at vi lykkes med å ivareta genetisk verdifulle ulver som vandrer inn fra Finland/Russland. Dette er også en forutsetning som ligger til grunn for gjeldende ulvepolitikk og bestandsmålet Stortinget vedtok i 2016. Dersom vi ikke lykkes med å ivareta immigranter fra den finskrussiske bestanden, vil alternativet være at ulvebestanden må være flere ganger større enn dagens nivå for å sikre artens langsiktige overlevelse i våre områder.

Svar fra samferdselsministeren · 01.07.2026

Jernbanedirektoratet skal inngå avtaler som sikrer at helheten og sammenhengene i et velfungerende jernbanesystem blir ivaretatt. I forbindelse med avtalen om arbeidet som skal gi to tog i timen mellom Melhus og Stjørdal og to tog i timen mellom Melhus og Steinkjer i utvidede rushperioder (Effektpakke E19 Flere tog på Trønderbanen), som ble inngått mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR i 2022, er det planlagt en rekke prosjekter for å legge til rette for hyppigere togavganger. Arbeidet med flere av prosjektene er allerede startet, mens andre er under detaljplanlegging.

For å kunne innføre disse tilbudsforbedringene, er det Jernbanedirektoratets vurdering at det vil være nødvendig å gjøre endringer i stoppmønsteret, blant annet som følge av at det er nødvendig å redusere kjøretiden mellom kryssingssporene på Ler og Søberg. Som en konsekvens av dette er det planlagt at linje R70 ikke skal stoppe på Kvål stasjon. Fjerningen av stopp ved Kvål stasjon medfører ulemper for reisende ved denne stasjonen. Samtidig vil et forbedret rutetilbud med hyppigere avganger komme svært mange reisende til gode.

Endringene er basert på faglige vurderinger fra Jernbanedirektoratet av hvordan rutetilbudet kan gjennomføres på en best mulig måte. Samtidig innebærer gjeldende trafikkavtale fortsatt avtalefestet stopp på Kvål stasjon for Rørosbanen (R60). Det er altså ikke planer om nedlegging av Kvål stasjon.

I forbindelse med innføringen av det nye rutetilbudet er det viktig med en god dialog mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen om alternative kollektivtilbud for de reisende som blir berørt. Kvål holdeplass ligger i nærheten av både Ler stasjon og Melhus stasjon. Når effektpakken er gjennomført, er det planlagt ett tog i timen fra Ler stasjon og to tog i timen fra Melhus stasjon i grunnrute. Begge stasjonene vil dermed kunne være gode alternativer for reisende med tog mot Trondheim.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 08.02.2026

Jeg har stor forståelse for utålmodigheten med å få avgjort denne saken. I tillegg til at dette er en omfattende sak med store arealkonflikter og krevende interesseavveininger, har departementet dessverre ikke klart å prioritere saken så høyt som vi ønsker. Jeg kan imidlertid forsikre om at jeg har som mål å få avklart saken så raskt som mulig, uten at jeg kan love noe mer konkret om når et vedtak vil foreligge.

Svar fra samferdselsministeren · 05.02.2026

I 2025 er det anslått at de totale passeringsinntektene, det vil si innbetalte bompenger fra passeringer i bomstasjoner og på ferjer med bompengeinnkreving, var på 16,8 mrd. kr. Jeg vil understreke at dette et foreløpig anslag, og et oppdatert resultat vil bli gjort tilgjengelig av Statens vegvesen i løpet av februar. Prognosen for innbetalte bompenger i 2026 er på 17,3 mrd. kr, og er basert på årlig rapportering fra bompengeselskapene. Denne prognosen vil bli oppdatert i august.

Tabellen under viser hvordan passeringsinntektene er fordelt på bypakker (bompengeprosjekter i byområder med byvekstavtaler, belønningsavtaler eller tilskuddsordningen for byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene) (a), andre vegpakker (b) og strekningsvise prosjekter (c).

Kategori 2025 2026

a) Bypakker 10,3 mrd. kr (61 %) 10,8 mrd. kr (62 %)

b) Vegpakker 1,0 mrd. kr (6 %) 0,8 mrd. kr (5 %)

c) Strekningsvise prosjekter 5,5 mrd. kr (33 %) 5,7 mrd. kr (33 %)

Totale passeringsinntekter 16,8 mrd. kr 17,3 mrd. kr

Alle tall er oppgitt i løpende kroner.

Svar fra energiministeren · 06.02.2026

Regjeringssjefserklæringen og energiministererklæringen som ble signert under North Sea Summit i Hamburg 26. januar i år er intensjonserklæringer, der samarbeid om potensielle samarbeidsprosjekter er ett av mange tema. Samarbeid om sikkerhet er et annet eksempel på tema i begge erklæringer. Ved å signere erklæringene tydeliggjør vi at Norge ønsker å videreføre samarbeidet om ulike energispørsmål som vi i dag har med landene rundt Nordsjøen. Vi har felles interesse i et sterkt og velfungerende europeisk kraftsystem, og vi må samarbeide om dette målet. Det er viktig for vår felles energisikkerhet.

Samtidig skiller Norge og det norske kraftsystemet seg fra andre land i Europa, og jeg har vært opptatt av å få disse perspektivene fram.

Jeg har blant annet vært tydelig på at Norge ikke skal omfattes av mål for samarbeidsprosjekter og vi forplikter oss ikke til å delta i samarbeidsprosjekter. Norge har stor utvekslingskapasitet til Europa i dag, og det foreligger ikke planer om å øke den.

Svar fra finansministeren · 30.01.2026

I budsjettforliket om statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt å ikke øke avgiften på avfallsforbrenning utover prisstigning. Det ble også presisert at avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige virksomheter ikke trappes videre opp mot 2 400 kroner i 2030 i 2026-budsjettet, slik det tidligere var varslet. Videre opptrapping er satt i bero i påvente av ferdigstillelse av relevante pågående prosesser. Dette inkluderer EU-kommisjonens vurdering av om alle utslipp fra avfallsforbrenning skal innlemmes i EUs kvotesystem (EU ETS), regjeringens pågående vurdering av rammevilkårene for avfallsforbrenning i oppfølgingen av anmodningsvedtak 854 (2024–2025) samt Energidepartementets arbeid med mulige endringer i maksprisreguleringen av fjernvarme. Budsjettforliket ble inngått med Senterpartiet. Det er dette forliket som representerer partienes felles politikk på området.

Kvoteprisen har økt betydelig gjennom 2025 og frem til januar 2026. Prisen på en EU ETS-kvote har vært rundt 90 euro de siste dagene, som tilsvarer om lag 1 040 kroner per tonn CO₂. Insentivene til å kutte klimagassutslipp bestemmes av kostnadsbesparelsen ved et unngått utslipp. For virksomheter som er omfattet av EU ETS, tilsvarer denne besparelsen kvoteprisen. Det innebærer at svenske anlegg står overfor et sterkere insentiv til å redusere utslipp enn norske ikke-kvotepliktige virksomheter, som i 2026 betaler en avgift på 848 kroner per tonn CO₂. Gitt dagens kvotepris og anslagene for andelen frikvoter i Sverige som fremgår av spørsmålet, er den gjennomsnittlige utslippsprisen om lag lik i Norge og Sverige per januar 2026.

Prising av utslipp gjennom klimaavgifter og omsettelige kvoter er de mest kostnadseffektive virkemiddelene for å kutte utslipp, og om lag 85 prosent av norske utslipp står i dag overfor en utslippspris. Avgiften på avfallsforbrenning er en klimaavgift som har til formål å redusere klimagassutslipp i tråd med våre forpliktelser overfor EU og våre mål under Parisavtalen. Det er ikke et formål med avgiften at den skal sikre likest mulig konkurransevilkår mellom virksomheter på tvers av landegrenser. Dersom nivået på norske klimaavgifter først og fremst skulle fastsettes med utgangspunkt i utslippspriser i andre land, mister Norge friheten til å utforme en klimapolitikk som kutter utslipp til en lavest kostnad for samfunnet og i tråd med utslippsforpliktelsene våre.

Utslippene fra avfallsforbrenning er regulert gjennom ulike klimaregelverk i Norge og Sverige. I Norge inngår den største andelen av utslippene fra sektoren i våre forpliktelser under innsatsfordelingsforordningen, der Norge er forpliktet til å redusere utslipp i tråd med et bindende utslippsbudsjett for perioden 2021–2030. I Sverige er utslippene fra avfallsforbrenning omfattet av EU ETS, som ikke opererer med bindende nasjonale utslippsbudsjett. Der vurderes utslippskutt samlet for hele kvotesystemet uavhengig av hvor utslippsreduksjonen skjer. Ett ekstra tonn utslippskutt i den ikke kvotepliktige delen av avfallssektoren i Norge bidrar derfor direkte til oppfyllelsen av Norges forpliktelser overfor EU, mens det samme ikke gjelder i Sverige. Ulikt regelverk kan tale for at Norge og Sverige priser utslipp fra avfallsforbrenning forskjellig.

Avslutningsvis vil jeg vise til at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) nylig har akseptert at et avgiftsfritak for kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning ikke innebærer statsstøtte. Fritaket trådte i kraft 1. januar 2026. Det innebærer en lempeligere beskatning av kvotepliktige anlegg og bidrar til at avgiften er utformet i tråd med Norges klimaforpliktelser overfor EU.