Maren Grøthe

Svar fra energiministeren · 14.08.2026

Regjeringens mål er at folk og bedrifter skal ha trygg tilgang på kraft til konkurransedyktige og forutsigbare priser. I et vannkraftdominert kraftsystem som det norske vil kraftprisene variere med blant annet vær, temperatur, ressurssituasjonen i Norge og utviklingen i kraftmarkedene rundt oss.

Regjeringen har fått på plass en styringsmekanisme som gir større mulighet til å overvåke kraftsystemet, og reagere raskt på endringer i kraftsituasjonen. Styringsmekanismen består av flere trinn, hvor gradvis sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det.

Norge har et værbasert kraftsystem, og etter en kald og tørr start på året, etterfulgt av lite nedbør og tilsig er fyllingsgraden i Sør- og Midt-Norge lav. NVE vurderer likevel at ressurssituasjonen i dag er god i alle de norske prisområdene. Dette er en faglig vurdering som jeg legger stor vekt på. Samtidig har NVE økt oppmerksomhet på både sørlige Norge og Midt-Norge og har varslet at en rapporteringsordning for kraftprodusentene vil bli innført hvis situasjonen krever det.

Regjeringen har innført Norgespris, som gjør det mulig å velge en fast og forutsigbar strømpris både hjemme og på hytta. Husholdninger som ikke velger Norgespris, er fortsatt omfattet av strømstønadsordningen. Det betyr at husholdningene er skjermet mot de høyeste strømprisene også gjennom den kommende vinteren. Næringsliv og kommuner med behov for økt forutsigbarhet om strømkostnadene kan inngå fastprisavtaler. I juni kunne for eksempel næringslivet i NO1, NO2 og NO5 inngå treårig fastprisavtale med flat profil på om lag 70 øre/kWh.

Norgespris er lovfestet ut 2029 og folk kan velge Norgespris hvert år. De som ønsker Norgespris i 2027, må aktivt bestille dette på nytt. Norgespris baseres på historiske strømpriser og utsiktene for strømprisene fremover. Ordningen skal prisjusteres hvert år og Norgesprisen for neste år blir avklart i løpet av høsten. Norgespris skal fortsette å gi folk trygghet for strømprisen.

Det viktigste er samtidig å sørge for at Norge har tilstrekkelig kraft og nettkapasitet i årene framover. En sterk kraftbalanse er viktig for å opprettholde konkurransedyktige priser for norsk næringsliv. Regjeringen la derfor 7. august fram nye tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. Vi vil blant annet forenkle utredningskravene, fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i saker om nett og kraftproduksjon og innføre en frist på to år for behandling i NVE. Videre vil vi be Statnett og NVE om å prioritere framdriften for de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet, og vurdere forenklinger i behandlingen av lite konfliktfylte saker i regionalnettet. Ledninger i regional- og transmisjonsnettet skal som hovedregel bygges som luftspenn, og ikke som jord- eller sjøkabel.

Regjeringen vil også forenkle behandlingen av saker om vindkraft, blant annet ved å ta bort kravet om reguleringsplan, og lovfeste en rett for kommunene til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven. Kommunene skal få inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 13.08.2026

Norske kommuner mottar 15-17 000 dispensasjonssøknader årlig. Jeg kjenner ikke den konkrete saken som representanten viser til, men forstår fra begrunnelsen at det gjelder en dispensasjonssak som ikke er endelig avgjort. Siden spørsmålet knytter seg til en pågående sak, avgrenser jeg svaret til å redegjøre for de generelle rammene som gjelder på dette området.

Jeg mener det kommunale selvstyret i plan- og dispensasjonssaker har et reelt innhold. Det er likevel ikke ubegrenset. Det er for eksempel stor forskjell på det lokale skjønnet når det gjelder å vedta planer og endre planer versus å gi dispensasjoner fra vedtatte planer. Kommunene er lokal planmyndighet og har et betydelig handlingsrom til å bestemme arealbruken gjennom arealplanlegging. Planlegging skal ivareta lokalpolitiske interesser, men samtidig ta hensyn til nasjonale og regionale interesser. Fordi arealplaner vedtas gjennom gode demokratiske prosesser som skal sikre offentlighet og medvirkning, er også adgangen til å fravike dem gjennom dispensasjon begrenset. Endringer av arealplaner bør først og fremst skje gjennom planendring, og ikke gjennom dispensasjon som er ment som en sikkerhetsventil. Dette sikrer konsistent langsiktig disponering av arealene, hensynet til nasjonale og regionale interesser og likebehandling og forutsigbarhet for borgerne. Stortinget tydeliggjorde også i 2021 rammene for dispensasjon, blant annet ved å fremheve betydningen av nasjonale og regionale interesser.

Det er et vilkår etter plan- og bygningsloven at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg er det et vilkår om at fordelene ved dispensasjonen må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt.

Vurderingen av om de to vilkårene er oppfylt er en juridisk vurdering som kan prøves fullt ut. Det er først når begge vilkårene er oppfylt at det er opp til kommunens frie skjønn om dispensasjon skal gis. Ved prøvingen av kommunens frie skjønn skal hensynet til det kommunale selvstyret ha stor vekt.

Lokalpolitiske vurderinger skal respekteres innenfor det handlingsrommet loven gir. De kan ikke i seg selv erstatte vilkårene som Stortinget har fastsatt skal gjelde for dispensasjon.

Jeg forstår engasjementet som dispensasjonssaker kan vekke lokalt. Samtidig er det viktig at dispensasjonssaker behandles i tråd med de rammene Stortinget har fastsatt, og at både nasjonale, regionale og lokale hensyn vurderes på en balansert måte.

Svar fra energiministeren · 01.07.2026

Regjeringen arbeider aktivt for å ivareta norske interesser i EUs pågående behandling av nettpakken, og har vært tydelig overfor EU om norske synspunkter på de forslagene som kan få betydning for Norge.

Medlemslandene har nå vedtatt Rådets posisjon i saken (26. juni), og sluttforhandlingene med Europaparlamentet gjenstår før regelverket kan vedtas endelig. Det kan derfor fortsatt komme vesentlige endringer før regelverket eventuelt blir vedtatt i EU.

Når det gjelder flaskehalsinntekter, har regjeringen lenge vært tydelig på at i Norge brukes disse til å redusere nettleien, og også i framtiden skal komme norske forbrukere og næringsliv til gode. Jeg merker meg at Rådets posisjon i større grad skjermer interne flaskehalsinntekter, noe som er i tråd med norske synspunkter.

Jeg er positiv til at EU nå tar grep for å modernisere og styrke energiinfrastrukturen i Europa. Behovet for økt nettkapasitet, mer kraft og bedre sammenkobling mellom land er stort, og dette er også viktig for forsyningssikkerheten. Samtidig er det avgjørende at utviklingen skjer på en måte som ivaretar nasjonale hensyn og handlingsrom. Jeg er også opptatt av at økt koordinering på europeisk nivå ikke må innebære en sentralisering som svekker nasjonal beslutningsmyndighet. Beslutninger om utbygging av nett må fortsatt ligge til hvert enkelt land.

Det er for tidlig å konkludere om nettpakkens EØS-relevans og hvilke konsekvenser regelverket eventuelt vil få for Norge. Regjeringen vil foreta grundige vurderinger når det endelige regelverket foreligger. Regjeringen følger forhandlingene tett og vil fortsatt arbeide aktivt for å ivareta norske interesser i den videre prosessen.

Svar fra landbruks- og matministeren · 02.07.2026

Representanten Grøthe viser til at Gaundalen Fjellgård i Snåsa kommune nå er lagt ut for salg, at eiendommen er på 60 000 dekar og grenser til Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalpark. Representanten er opptatt av at det er viktig å sikre lokalt og nasjonalt eierskap til naturressursene, og at lokale medieoppslag viser at det både har vært utenlandske og norske interessenter som kan ha et ønske om å kjøpe eiendommen.

Jeg er kjent med at gården er budt ut for salg. Jeg er også oppmerksom på at Statskog SF har gitt uttrykk for at det ikke er en eiendom foretaket ser noe forretningsmessig potensiale i å kjøpe fordi den har lav næringsverdi og krevende bygningsmasse.

Selv om store deler av eiendommen er uproduktiv utmark, er eiendommen en tradisjonell landbrukseiendom med jord og skog. Det går fram av Nibios gardskart.no at den består av 62,3 dekar fulldyrka jord, 33,7 dekar overflatedyrka, 52,4 dekar innmarksbeite og 9.486,5 dekar produktiv skog. Salgsoppgaven som er lagt ut på Finn.no viser at den er bebygd med driftsbygning og bolighus, og har vært i drift med husdyr inntil nylig.

Samfunnsinteressene som ligger i lokalt og nasjonalt eierskap, kan i dette tilfellet ivaretas under en etterfølgende konsesjonsbehandling. Jeg viser til at eiendommen er bebygd og har et totalareal på mer enn 100 dekar.

Den som erverver gården og som verken er i nær slekt med selgerne eller odelsberettiget, har etter konsesjonsloven plikt til å søke konsesjon. Ved vurderingen av om det skal gis konsesjon, skal det etter konsesjonsloven § 9 blant annet tas stilling til om erververens formål ivaretar hensynet til bosetting, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og tjenlig langsiktig ressursforvaltning. Det skal dessuten etter § 9 a) tas stilling til om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Hvis det er et selskap med begrenset ansvar eller en stiftelse som erverver, er det etter loven fastsatt at konsesjon kan gis hvis eierformen byr på fordeler for driften av eiendommen. Siden det er mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord og et brukbart bolighus på eiendommen, har den som avgjør konsesjonsvurderingen plikt etter § 11 annet ledd til å vurdere om erververen skal pålegges konsesjonsvilkår om boplikt og om boplikten i tilfelle skal være personlig.

Hvor kjøperen er en person, er avgjørelsesmyndigheten for konsesjonssøknader overført til kommunen. Er kjøperen et selskap med begrenset ansvar eller en stiftelse, avgjøres søknaden av statsforvalteren etter tilråding fra kommunen. Lokale og regionale myndigheter har dermed en sentral rolle for å bestemme hvem som kan få konsesjon og dermed få lov til å eie eiendommen i framtida. Det samme gjelder hvilke forutsetninger og vilkår som eventuelt skal stilles hvis konsesjon gis.

Jeg har etter dette tillit til at kommunen og statsforvalteren i dette tilfellet har nødvendige virkemidler og at de vil ivareta de aktuelle samfunnsinteressene på en måte som er tjenlig sett i lokalt, regionalt og nasjonalt lys.

Svar fra samferdselsministeren · 01.07.2026

Jernbanedirektoratet skal inngå avtaler som sikrer at helheten og sammenhengene i et velfungerende jernbanesystem blir ivaretatt. I forbindelse med avtalen om arbeidet som skal gi to tog i timen mellom Melhus og Stjørdal og to tog i timen mellom Melhus og Steinkjer i utvidede rushperioder (Effektpakke E19 Flere tog på Trønderbanen), som ble inngått mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR i 2022, er det planlagt en rekke prosjekter for å legge til rette for hyppigere togavganger. Arbeidet med flere av prosjektene er allerede startet, mens andre er under detaljplanlegging.

For å kunne innføre disse tilbudsforbedringene, er det Jernbanedirektoratets vurdering at det vil være nødvendig å gjøre endringer i stoppmønsteret, blant annet som følge av at det er nødvendig å redusere kjøretiden mellom kryssingssporene på Ler og Søberg. Som en konsekvens av dette er det planlagt at linje R70 ikke skal stoppe på Kvål stasjon. Fjerningen av stopp ved Kvål stasjon medfører ulemper for reisende ved denne stasjonen. Samtidig vil et forbedret rutetilbud med hyppigere avganger komme svært mange reisende til gode.

Endringene er basert på faglige vurderinger fra Jernbanedirektoratet av hvordan rutetilbudet kan gjennomføres på en best mulig måte. Samtidig innebærer gjeldende trafikkavtale fortsatt avtalefestet stopp på Kvål stasjon for Rørosbanen (R60). Det er altså ikke planer om nedlegging av Kvål stasjon.

I forbindelse med innføringen av det nye rutetilbudet er det viktig med en god dialog mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen om alternative kollektivtilbud for de reisende som blir berørt. Kvål holdeplass ligger i nærheten av både Ler stasjon og Melhus stasjon. Når effektpakken er gjennomført, er det planlagt ett tog i timen fra Ler stasjon og to tog i timen fra Melhus stasjon i grunnrute. Begge stasjonene vil dermed kunne være gode alternativer for reisende med tog mot Trondheim.

Svar fra klima- og miljøministeren · 30.06.2026

Normalt er det lav terskel for å tillate felling av ulv utenfor ulvesonen. Ulven som nå er på vandring i disse områdene har imidlertid stor genetisk verdi. Det er derfor ønskelig så langt det er mulig å unngå felling av dette individet, og håpe at den fortsetter vandringen i sørlig retning og inn i ulvesonen.

Jeg har forståelse for at beitebrukere kan føle på utrygghet for skader på sau når en ulv er på vandring. Forvaltningen har høy beredskap og følger nøye med på utviklingen i situasjonen og vurderer fortløpende mulige tiltak. Per nå er det ikke vurdert som mulig å gjøre forsøk på å flytte ulven, men den har så langt hatt relativt god fart sørover og foreløpig ikke vist tegn til å bli værende i et bestemt område. Min oppfordring er at beitebrukere som opplever skadesituasjoner umiddelbart melder fra til Statens naturoppsyn for kadaverundersøkelser, og kontakter statsforvalteren for vurdering av akutte tapsforebyggende tiltak.

Den sør-skandinaviske ulvebestanden er liten og grunnlagt på kun en håndfull individer. Dette gjør at innavlsnivået er ekstremt høyt, og uten jevnlig innvandring av finskrussiske ulver vil bestandens langsiktige overlevelse være truet. Det er derfor avgjørende for ulvebestandens overlevelse at vi lykkes med å ivareta genetisk verdifulle ulver som vandrer inn fra Finland/Russland. Dette er også en forutsetning som ligger til grunn for gjeldende ulvepolitikk og bestandsmålet Stortinget vedtok i 2016. Dersom vi ikke lykkes med å ivareta immigranter fra den finskrussiske bestanden, vil alternativet være at ulvebestanden må være flere ganger større enn dagens nivå for å sikre artens langsiktige overlevelse i våre områder.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 08.02.2026

Jeg har stor forståelse for utålmodigheten med å få avgjort denne saken. I tillegg til at dette er en omfattende sak med store arealkonflikter og krevende interesseavveininger, har departementet dessverre ikke klart å prioritere saken så høyt som vi ønsker. Jeg kan imidlertid forsikre om at jeg har som mål å få avklart saken så raskt som mulig, uten at jeg kan love noe mer konkret om når et vedtak vil foreligge.

Svar fra samferdselsministeren · 05.02.2026

I 2025 er det anslått at de totale passeringsinntektene, det vil si innbetalte bompenger fra passeringer i bomstasjoner og på ferjer med bompengeinnkreving, var på 16,8 mrd. kr. Jeg vil understreke at dette et foreløpig anslag, og et oppdatert resultat vil bli gjort tilgjengelig av Statens vegvesen i løpet av februar. Prognosen for innbetalte bompenger i 2026 er på 17,3 mrd. kr, og er basert på årlig rapportering fra bompengeselskapene. Denne prognosen vil bli oppdatert i august.

Tabellen under viser hvordan passeringsinntektene er fordelt på bypakker (bompengeprosjekter i byområder med byvekstavtaler, belønningsavtaler eller tilskuddsordningen for byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene) (a), andre vegpakker (b) og strekningsvise prosjekter (c).

Kategori 2025 2026

a) Bypakker 10,3 mrd. kr (61 %) 10,8 mrd. kr (62 %)

b) Vegpakker 1,0 mrd. kr (6 %) 0,8 mrd. kr (5 %)

c) Strekningsvise prosjekter 5,5 mrd. kr (33 %) 5,7 mrd. kr (33 %)

Totale passeringsinntekter 16,8 mrd. kr 17,3 mrd. kr

Alle tall er oppgitt i løpende kroner.

Svar fra energiministeren · 06.02.2026

Regjeringssjefserklæringen og energiministererklæringen som ble signert under North Sea Summit i Hamburg 26. januar i år er intensjonserklæringer, der samarbeid om potensielle samarbeidsprosjekter er ett av mange tema. Samarbeid om sikkerhet er et annet eksempel på tema i begge erklæringer. Ved å signere erklæringene tydeliggjør vi at Norge ønsker å videreføre samarbeidet om ulike energispørsmål som vi i dag har med landene rundt Nordsjøen. Vi har felles interesse i et sterkt og velfungerende europeisk kraftsystem, og vi må samarbeide om dette målet. Det er viktig for vår felles energisikkerhet.

Samtidig skiller Norge og det norske kraftsystemet seg fra andre land i Europa, og jeg har vært opptatt av å få disse perspektivene fram.

Jeg har blant annet vært tydelig på at Norge ikke skal omfattes av mål for samarbeidsprosjekter og vi forplikter oss ikke til å delta i samarbeidsprosjekter. Norge har stor utvekslingskapasitet til Europa i dag, og det foreligger ikke planer om å øke den.

Svar fra finansministeren · 30.01.2026

I budsjettforliket om statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt å ikke øke avgiften på avfallsforbrenning utover prisstigning. Det ble også presisert at avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige virksomheter ikke trappes videre opp mot 2 400 kroner i 2030 i 2026-budsjettet, slik det tidligere var varslet. Videre opptrapping er satt i bero i påvente av ferdigstillelse av relevante pågående prosesser. Dette inkluderer EU-kommisjonens vurdering av om alle utslipp fra avfallsforbrenning skal innlemmes i EUs kvotesystem (EU ETS), regjeringens pågående vurdering av rammevilkårene for avfallsforbrenning i oppfølgingen av anmodningsvedtak 854 (2024–2025) samt Energidepartementets arbeid med mulige endringer i maksprisreguleringen av fjernvarme. Budsjettforliket ble inngått med Senterpartiet. Det er dette forliket som representerer partienes felles politikk på området.

Kvoteprisen har økt betydelig gjennom 2025 og frem til januar 2026. Prisen på en EU ETS-kvote har vært rundt 90 euro de siste dagene, som tilsvarer om lag 1 040 kroner per tonn CO₂. Insentivene til å kutte klimagassutslipp bestemmes av kostnadsbesparelsen ved et unngått utslipp. For virksomheter som er omfattet av EU ETS, tilsvarer denne besparelsen kvoteprisen. Det innebærer at svenske anlegg står overfor et sterkere insentiv til å redusere utslipp enn norske ikke-kvotepliktige virksomheter, som i 2026 betaler en avgift på 848 kroner per tonn CO₂. Gitt dagens kvotepris og anslagene for andelen frikvoter i Sverige som fremgår av spørsmålet, er den gjennomsnittlige utslippsprisen om lag lik i Norge og Sverige per januar 2026.

Prising av utslipp gjennom klimaavgifter og omsettelige kvoter er de mest kostnadseffektive virkemiddelene for å kutte utslipp, og om lag 85 prosent av norske utslipp står i dag overfor en utslippspris. Avgiften på avfallsforbrenning er en klimaavgift som har til formål å redusere klimagassutslipp i tråd med våre forpliktelser overfor EU og våre mål under Parisavtalen. Det er ikke et formål med avgiften at den skal sikre likest mulig konkurransevilkår mellom virksomheter på tvers av landegrenser. Dersom nivået på norske klimaavgifter først og fremst skulle fastsettes med utgangspunkt i utslippspriser i andre land, mister Norge friheten til å utforme en klimapolitikk som kutter utslipp til en lavest kostnad for samfunnet og i tråd med utslippsforpliktelsene våre.

Utslippene fra avfallsforbrenning er regulert gjennom ulike klimaregelverk i Norge og Sverige. I Norge inngår den største andelen av utslippene fra sektoren i våre forpliktelser under innsatsfordelingsforordningen, der Norge er forpliktet til å redusere utslipp i tråd med et bindende utslippsbudsjett for perioden 2021–2030. I Sverige er utslippene fra avfallsforbrenning omfattet av EU ETS, som ikke opererer med bindende nasjonale utslippsbudsjett. Der vurderes utslippskutt samlet for hele kvotesystemet uavhengig av hvor utslippsreduksjonen skjer. Ett ekstra tonn utslippskutt i den ikke kvotepliktige delen av avfallssektoren i Norge bidrar derfor direkte til oppfyllelsen av Norges forpliktelser overfor EU, mens det samme ikke gjelder i Sverige. Ulikt regelverk kan tale for at Norge og Sverige priser utslipp fra avfallsforbrenning forskjellig.

Avslutningsvis vil jeg vise til at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) nylig har akseptert at et avgiftsfritak for kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning ikke innebærer statsstøtte. Fritaket trådte i kraft 1. januar 2026. Det innebærer en lempeligere beskatning av kvotepliktige anlegg og bidrar til at avgiften er utformet i tråd med Norges klimaforpliktelser overfor EU.

Svar fra klima- og miljøministeren · 30.01.2026

Generelt vil jeg understreke at jeg setter pris på kommunens innsats for å ta hensyn til villreinen i Knutshø villreinområde, og at jeg opplever et genuint ønske om å finne gode løsninger lokalt som bidrar til å nå målene i tiltaksplanen. Når det gjelder den konkrete klagesaken representanten Grøthe viser til, finner jeg det likevel ikke riktig å kommentere denne spesifikt. Slik jeg forstår det har det vært dialog mellom kommunen og Statsforvalteren i Trøndelag om den videre oppfølgingen av saken, og at et nytt vedtak fra kommunen vil være klart innen kort tid.

God lokal forvaltning av villrein er en grunnleggende forutsetning for å snu den negative utviklingen og på sikt forbedre tilstanden for villreinen. Tiltaksplanen som er vedtatt for Knutshø villreinområde rokker verken ved dette eller det lokale selvstyret. Tiltaksplanen er ikke juridisk bindende, men oppfordrer ulike aktører til å gjennomføre forskjellige tiltak, deriblant reduksjon og tilpasning av motorferdsel i utmark i villreinområder ved vurdering av søknader etter motorferdselloven.

Når det er sagt, må alle vedtak om motorferdsel i utmark fremdeles være i tråd med motorferdselregelverket, og oppfordringen i tiltaksplanen om å redusere og tilpasse motorferdsel i utmark i villreinområder knytter seg derfor til skjønnsutøvelsen innenfor rammen av regelverket. Departementet understreker også i tiltaksplanen at det fremdeles skal gjøres konkrete vurderinger av alle søknader om motorferdsel, også i villreinområdet. Begrunnelsen for eventuelle reduksjoner i motorferdselen vil derfor ikke primært være en konsekvens av tiltaksplanen i seg selv, men av at hensynet til villrein vektlegges av myndighetene som forvalter motorferdselregelverket.

Svar fra energiministeren · 27.01.2026

Fjernvarme spiller en viktig rolle i energisystemet vårt. Endringene vi har gjort i energimerkeordningen, og inkludering av fjernvarme i Norgespris og strømstønadsordningen har vist at jeg er opptatt av å styrke fjernvarmens rolle. Samtidig melder flere fjernvarmeselskap om en krevende økonomisk situasjon.

Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2026 at vi skal vurdere om det er behov for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Energidepartementet vurderer nå behovet for tiltak på kort og lang sikt, i samarbeid med andre departementer. I den forbindelse innhenter vi også vurderinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat og fra eksternt hold, og jeg har jevnlig dialog med bransjen om situasjonen.

Jeg prioriterer dette arbeidet høyt og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Svar fra energiministeren · 26.01.2026

Arbeiderpartiregjeringen vil legge til rette for mer og raskere nettutbygging. Siden regjeringen tiltrådte i 2021 har det vært høyt prioritert å legge til rette for mer og raskere utbygging ved å effektivisere og forenkle saksbehandlingsprosessene. Vi er godt i gang med dette arbeidet, blant annet som oppfølging av NOU 2022:6 - Nett i tide, og regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet – som i all hovedsak er fulgt opp.

Under denne regjeringen er det gjennomført en historisk styrking av saksbehandlingskapasiteten i NVE og NVEs arbeid med å digitalisere planleggings- og konsesjonsprosessene for nett. Det er etablert en hurtigsporordning for rask behandling av godt forberedte og lite konfliktfylte saker om nett. I 2024 ble omtrent halvparten av nesten 300 nettsaker behandlet i hurtigspor. Regjeringen har også lagt til rette for raskere og enklere behandling av store kraftledningssaker. Meldepliktgrensen for 132 kV-ledninger i regionalnettet er økt fra 15 km til 50 km, og det er innført såkalt henteplikt, som innebærer at områdekonsesjonærer plikter å bygge nett med spenning til og med 22 kV ut til ny kraftproduksjon. Disse anleggene kan bygges innenfor områdekonsesjonsordningen uten egen konsesjonsbehandling. Regjeringen har i tillegg avviklet kravet om ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredninger for nye, store kraftledninger, og flyttet vedtaksmyndigheten for disse anleggene tilbake til NVE fra Kongen i statsråd.

Flere av tiltakene som regjeringen har gjennomført vil trenge noe tid til å virke før resultatene vises for fullt, men vi er på riktig kurs. NVE behandler flere søknader enn før. I løpet av de tre første kvartalene i 2025 har NVE fattet vedtak eller avgitt innstilling i flere saker, enn det som har blitt gjort innenfor et helt år i årene 2020 til og med 2024. Samtidig erfarer jeg at nettselskapene prioriterer høyt å ta sin del av ansvaret for å fremskynde prosessene.

I Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen), jf. Innst. 115 S (2024-2025), la regjeringen til grunn et prinsipp om at «særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar» skal vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål. Energidepartement vil i samråd med andre departementer arbeide for at dette kan operasjonaliseres på en god måte for energiinfrastrukturtiltak. I tillegg vurderes og gjennomføres det fortløpende nye tiltak for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen ytterligere, blant annet for å unngå unødvendig dobbeltbehandling etter ulike lovverk. NVE er i gang med å ta i bruk felles framdriftsplaner med nettselskapene i de største sakene, og det legges opp til mer parallelle prosesser i saker der det kan være egnet.

Selv om det er gjennomført mange gode tiltak, betyr det ikke at jobben er gjort. Vi vil fortsette å søke etter og gjennomføre tiltak for raskere utbygging av nettet.

Svar fra energiministeren · 09.01.2026

EUs økodesignregelverk for vedovner (forordning (EU) 2015/1185)) ble tatt inn i norsk forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) i 2016. Regelverket inneholder krav om energieffektivitet, og krav til utslipp når det gjelder nye vedovner som skal bringes i omsetning. Fordi vedfyring er en stor bidragsyter til helseskadelige utslipp til luft i Europa har EU-kommisjonen varslet at de ønsker å skjerpe kravene til vedovner vesentlig, og regelverket er nå under revisjon.

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har fulgt EU-kommisjonens prosess knyttet til revidering tett. I februar 2025 gjennomførte NVE et innspillsmøte om forslag til revidert regelverk med norske bransjeaktører. I etterkant sendte NVE inn et posisjonsnotat med utgangspunkt i norske forhold.

Ifølge NVE er det ventet at EU-kommisjonen vil gjennomføre en offentlig høring av forslag til endret regelverk våren 2026. Med bakgrunn i forslaget som sendes på høring vil energimyndighetene på vanlig måte vurdere behovet for å gi innspill. Det er viktig at norske bransjeaktører også benytter høringen til å gi eventuelle innspill.

Jeg er opptatt av å utnytte energiressursene våre best mulig. Vedfyring spiller en viktig rolle som oppvarmingsløsning, og vedfyring og biobrensel kan også bidra til å begrense effektutfordringer i kraftsystemet. Jeg er trygg på at vedfyring som oppvarmingskilde også fremover vil være et viktig bidrag i den norske energimiksen.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 07.01.2026

Hannah Ryggen er en av Norges fremste tekstilkunstnere og hennes kunst er i høyeste grad relevant i vår samtid. Verk av Hannah Ryggen inngår i dag i samlinger ved Museene i Sør-Trøndelags (MiST) avdeling Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, i Nasjonalmuseet og i mange andre museumssamlinger. Ryggens kunst er også representert i utsmykkingen av det nye regjeringskvartalet.

Det er positivt med initiativer for å styrke formidlingen av Ryggens kunst. Dette bør skje i samarbeid med et etablert, profesjonelt fagmiljø, som et av museene i det nasjonale museumsnettverket. Kultur- og likestillingsdepartementet mottar hvert år mange søknader, både fra faste og nye søkere, som med et samlet beløp langt overstiger tilgjengelige budsjettrammer.

Departementet mottok søknaden fra Ørland kommune for sent for budsjettprosessen for 2026. Departementet vil ta kontakt med søkeren for å avklare videre prosess, slik at en eventuell ny søknad kan komme i betraktning til 2027-budsjettet.