Maria Aasen-Svensrud

Svar fra finansministeren · 14.08.2026

Det er riktig at departementets intensjon ikke har vært å endre regnskapsloven slik at forenklingene for små foretak, herunder unntak fra plikt til å utarbeide årsberetning, skal gjelde for foretak av allmenn interesse. I praksis vil imidlertid foretak av allmenn interesse uansett ha plikt til å utarbeide årsberetning etter verdipapirhandelloven (noterte foretak) og forskrifter om årsregnskap (banker, kredittforetak og forsikringsforetak).

Det bør fortsatt fremgå direkte av regnskapsloven at foretak av allmenn interesse ikke kan benytte forenklingene for små foretak, jf. regnskapsdirektivet artikkel 40. Dette kan sikres ved at finanskomiteen ved behandlingen av Prop. 106 L (2025–2026) tar inn følgende bestemmelse som regnskapsloven § 1-6 tredje ledd:

«(3) Lovens unntak for små foretak gjelder ikke for foretak av allmenn interesse»

Svar fra finansministeren · 24.04.2025

Direktiv (EU) 2021/2167 om kredittjenestevirksomheter og kredittkjøpere (også kalt «non-performing loans» /NPL-direktivet) ble vedtatt i EU i november 2021, med gjennomføringsfrist for EU-landene 29. desember 2023. Det er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Formålet med NPL-direktivet er å styrke/forbedre annenhåndsmarkedet for lån som er ytt av kredittinstitusjoner (banker og kredittforetak) og som er misligholdt. Dette skal gjøre det lettere for kredittinstitusjoner å få misligholdte lån ut av sine balanser, for å skape mer rom for nye utlån. Foretak som driver såkalt kredittjenestevirksomhet («credit servicers»), skal etter direktivet underlegges krav om konsesjon og tilsyn, mens det ikke skal være krav om konsesjon for foretak som kjøper misligholdte fordringer («credit purchasers»/«kredittkjøpere»), samtidig som direktivet setter visse krav til nasjonal regulering også av denne type virksomhet.

Justis- og beredskapsdepartementet har, i forbindelse med et større arbeid for å forberede forslag til ny inkassolov, hatt utkast til norsk gjennomføring av deler av NPL-direktivet på høring til 10. februar 2025. Direktivets krav til regler om inndriving av de fordringstypene som er omfattet av direktivet og om konsesjon, tilsyn mv. for foretak som skal drive kredittjenestevirksomhet, foreslås gjennomført ved generelle regler om inkassovirksomhet og ved at slike foretak skal ha konsesjon som inkassoforetak. Det er i høringsnotatet vist til at virkeområdet for NPL-direktivet er forskjellig fra, og mye mindre enn, virkeområdet for gjeldende inkassolovgivning, jf. at direktivet bare gjelder kredittinstitusjoners fordringer som etter mislighold er kjøpt opp av en ikke-kredittinstitusjon, mens inkassolovgivningen gjelder utenrettslig inndriving av alle typer forfalte pengekrav.

Finansdepartementet har i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet i dag bedt Finanstilsynet om å avklare hvilke deler av direktivet som bør gjennomføres i regelverk på hhv. Justis- og beredskapsdepartementets og Finansdepartementets område. Finanstilsynet skal i tillegg utarbeide et høringsnotat med utkast til nødvendige lov- og forskriftsregler for å gjennomføre direktivbestemmelser innenfor Finansdepartementets område. Frist for arbeidet er satt til 20. juni 2025.

Basert på avklaringene fra Finanstilsynet om hvilke gjenstående deler som bør gjennomføres på de to departementenes områder, og parallelt med Finanstilsynets arbeid med et høringsnotat på Finansdepartementets område, vil Justis- og beredskapsdepartementet utarbeide et høringsnotat om de gjenstående delene på sitt område.

Målsettingen er raskt å kunne fremme forslag for Stortinget og å fastsette forskrifter som vil legge til rette for gjennomføring av hele NPL-direktivet i Norge.