Marit Vea

Svar fra Kamzy Gunaratnam · 14.10.2026

For meg er det viktig at det skjer en positiv utvikling av området rundt Oslo S og at barrierevirkningene reduseres. Jeg vet at Oslo kommune og Statens vegvesen samarbeider om den videre utviklingen av området.Jeg har ikke sagt at riving av Nylandsbrua er en rask løsning, men vært opptatt av det fortsatt må satses på kollektiv, endrede reisevaner og trafikkreduserende tiltak som nettopp vil skape det rommet som er nødvendig for at Nylandsbrua eventuelt kan rives på sikt. En eventuell riving av Nylandsbrua må derfor ses i sammenheng med utviklingen av kollektivsystemet og øvrige transportbehov rundt Oslo S. Før større endringer kan gjennomføres, må blant annet hensynet til kollektivtrafikk, beredskap og næringstransport ivaretas, og det må sikres tilstrekkelig kapasitet i kollektivsystemet. Dette er blant annet belyst i et felles utarbeidet kunnskapsgrunnlag fra Oslo kommune og Statens vegvesen. Gjennom blant annet byvekstsamarbeidet kan kommunen og staten sammen legge til rette for et kollektivsystem og en knutepunktsutvikling som over tid kan gi grunnlag for større endringer i området. Samtidig er jeg kjent med at Oslo kommune og Statens vegvesen arbeider med løsninger som kan gjøre Nylandsbrua bedre tilgjengelig for gående og syklende. Målet er både å utvikle området på kort sikt, samt å holde muligheten åpen for en større transformasjon på lengre sikt.Regjeringen følger tett opp utviklingen av Oslo S-området, hvor det pågående samarbeidet mellom Oslo kommune og Statens vegvesen er en sentral del av den totale utviklingen av Norges største kollektivknutepunkt. En eventuell riving av Nylandsbrua kan ikke vurderes isolert. De innledende trafikkanalysene som er gjennomført, indikerer at trafikken må reduseres vesentlig før større endringer i infrastrukturen kan realiseres. Veisystemet rundt Oslo S ivaretar i dag samfunnskritiske funksjoner, herunder kollektivtrafikk, beredskap, næringstransport og øvrig trafikkavvikling. Dersom området og veinettet ved Oslo bussterminal skal endres vesentlig, er dette avhengig av en større omstrukturering av kollektivtilbudet. Det foreligger særlig avhengigheter til utviklingen av regionale kollektivknutepunkter, framtidig busstilbud og nødvendig kapasitet ved Oslo bussterminal. Befolkningsvekst, usikkerhet om framtidig matestrategi og behovene til lokal-, regional- og langdistansebuss må inngå i vurderingene. Det er derfor naturlig med en trinnvis utvikling, der tiltak gjennomføres i takt med at forutsetningene avklares og virkningene kan dokumenteres. En planprosess som igangsettes lenge før tiltaket kan eller bør realiseres, vil kunne innebære risiko for at planforutsetninger og rammebetingelser endres før gjennomføringen kan skje.Oslo kommune vil være en sentral premissgiver for en framtidig transformasjon av området. Gjennom byvekstsamarbeidet kan kommunen bidra til utviklingen av et kollektivsystem som over tid gir grunnlag for en omstrukturering av Oslo bussterminal. Dette forutsetter styrking av øvrige kollektivknutepunkter og en videreutvikling av det skinnegående transportsystemet. For å få til dette må partene samarbeide tett.Jeg håper også at det kan være et mulig potensial i å kunne utnytte broen bedre og gjøre den tilgjengelig for flere trafikantgrupper på kort sikt, noe som vil kunne bidra til å redusere barriereeffekten som sporområdet skaper. Jeg er kjent med at Statens vegvesen og Oslo kommune samarbeider for å finne løsninger som muliggjør sykling og gåing på dagens Nylandsveien bro.

Svar fra Sigrun Aasland · 16.10.2026

For å sammenlikne bevilgninger siste 10 år, må det gjøres enkelte justeringer som følge av endringer i oppgaver mellom departementene. Klima- og miljødepartementet overtok i 2019 forvaltingen av Klima- og energifondet fra Energidepartementet. I 2022 overtok Klima- og miljødepartementet ansvaret for Senter for marin forsøpling (tidligere Oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen) fra Samferdselsdepartementet. I 2025 overtok Energidepartementet ansvaret for påslaget til nettariffen til Klima- og energifondet. I 2026 overtok Landbruks- og matdepartementet ansvaret for tilskuddsordningen for skrantesykeprøver.

En vesentlig del av veksten i Klima- og miljødepartementets budsjett i perioden 2018-2025 er knyttet til Co2-kompensasjonsordningen. I 2018 var bevilgningene på 496 mill. kroner. Fra budsjettåret 2025 ble det innført et bevilgningstak på 7 mrd. 2025-kroner for ordningen. I tillegg skyldes veksten i perioden økte overføringer til Klima- og energifondet (Enova) og Klima- og skoginitiativet.

Tabellen under viser departementets vedtatte ramme i saldert budsjett, justert for oppgaveoverføringer slik at tallene gjenspeiler dagens ansvarsfordeling. Tabellen avviker derfor fra den vedtatte rammen i det enkelte år. Tabellen viser også den vedtatte budsjettrammen i perioden 2018-2026 i 2027-priser. For å omgjøre tidligere års bevilgning til 2027-priser er statsbudsjettets utgiftsdeflator for perioden 2018-2027 benyttet.

(i 1000 kroner)

År Vedtatt ramme i saldert budsjett korrigert for oppgaveendring (løpende priser) Prosentvis endring (løpende priser) Vedtatt ramme i saldert budsjett korrigert for oppgaveendring (2027-priser)

2018 12 756 283 17 891 000

2019 13 580 072 6,5 % 18 501 461

2020 14 828 720 9,2 % 19 877 641

2021 16 519 756 11,4 % 21 315 815

2022 17 178 600 4,0 % 21 052 206

2023 21 748 605 26,6 % 25 377 602

2024 25 681 204 18,1 % 28 694 082

2025 28 304 165 10,2 % 30 434 586

2026 27 869 225 -1,5 % 28 820 295

Forslag 2027 25 363 634 -9,0 % 25 363 634

Svar fra Jan Christian Vestre · 24.02.2026

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helse Sør-Øst RHF som igjen har innhentet innspill fra Oslo universitetssykehus HF. De opplyser at fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus HF i dag tilbyr differensiert fødselsomsorg som rettesnor for hvordan helseforetaket møter fødende kvinner og tilpasser seg til deres behov og ønsker. Årsaken til nedleggelse av ABC-klinikken i 2023 var et behov for å kunne prioritere personell slik at alle fødende fikk et godt og likeverdig fødetilbud, spesielt de med forhøyet risiko.

Oslo universitetssykehus HF opplyser videre at det er enighet om at lavrisikofødende bør tilbys en tilpasset behandling. Dette er noe mange kvinner ønsker, det gir god kvalitet, og det er ressursbesparende. Helseforetaket planlegger nå for et tilbud der lavrisikoenheten ikke er fysisk adskilt fra resten av fødeavdelingen. Dette gir mulighet for å tilpasse bemanningen, og den fødende slipper å flyttes dersom fødselen endrer karakter. En slik organisering gjør også at jordmødrene får kompetanse både på lav- og høyrisikofødsler.

Oslo universitetssykehus HF opplyser avslutningsvis at rekruttering av jordmødre er en stor utfordring for alle de store fødeavdelingene. Helseforetaket trenger jordmødre som vil jobbe tredelt turnus i sykehus, og som kan ta imot barn hos både lavrisiko og høyrisiko fødende, siden dette er en oppgave som annet helsepersonell ikke kan ivareta. Et økende antall fødsler øker nødvendigheten av en organisering av fødetilbudet som på best mulig måte benytter den kjernekompetansen jordmødre i sykehus utgjør.

Jeg nevner også at Helse- og omsorgsdepartementet har inngått en intensjonsavtale med Oslo kommune om et felles initiativ for et helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud i Oslo. Hovedmålet er å utrede, utvikle og prøve ut modeller for sømløse tjenester gjennom hele svangerskaps-, fødsels- og barselperioden i Oslo. Prosjektet er en del av regjeringens Prosjekt X-satsing, hvor vi sammen med KS følger med på utvalgte prosjekter der sykehus og kommuner prøver ut nye og innovative måter å samarbeide på. Erfaringene fra prosjektene skal inngå i regjeringens arbeid med en helsereform.

Svar fra Andreas Bjelland Eriksen · 20.02.2026

Produsenter skal etter avfallsforskriften kapittel 7 dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra emballasje de setter på det norske markedet. Utvidet produsentansvar gjelder for emballasje produsentene selv setter på markedet, og ikke det som kommer fra for eksempel grensehandel eller gratispassasjerer, og produsentene skal kun dekke nødvendige kostnader. Det vil altså være noen kostnader kommunene må få dekket gjennom kommunale avfallsgebyr.

Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet, og produsenten skal sikre innsamling både i tettbygde og mindre tettbygde strøk. Det er imidlertid ikke krav om å samle inn fra alle landets kommuner. Produsenten skal minimum samle inn nok emballasjeavfall til at de når kravene til materialgjenvinningsgrad for emballasjeavfall.

Miljødirektoratet har en viktig rolle med å veilede om disse kravene, og med å føre tilsyn med at de overholdes. De har veiledning om kravene på sine nettsider og fører årlig kontroll med overholdelse av sentrale plikter i dette regelverket. Miljødirektoratet oppdaterer nå veilederen, slik at det skal bli tydeligere hvilke kostnader produsentene har plikt til å dekke. Avtalene mellom kommunene og produsentansvarsselskapene er privatrettslige avtaler, og miljømyndighetene har ingen rolle i forhandlingene om disse.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 09.02.2026

Jeg viser til at Ring 1 sommeren 2024 ble midlertidig stengt i tre år for å bygge om og oppgradere Hammersborg- og Vaterlandstunnelen. Hovedformålet med ombyggingen er som kjent å ivareta sikkerheten i nytt regjeringskvartal. Som følge av stengingen av Ring 1 i byggeperioden har det vært helt nødvendig å redusere privatbiltrafikken inn til Oslo sentrum, noe som har medført et mer sårbart og mindre fleksibelt veisystem i Oslo. Statens vegvesen har derfor, i samråd med Oslo kommune, innført tiltak for å sikre fremkommelighet for trafikk til sentrum og bidra til å skjerme lokalveinettet i stengingsperioden. Operatunnelen, som er hovedomkjøringsvei under stengingen av Ring 1, var allerede før sommeren 2024 belastet på kapasitetsgrensen. Kø i Operatunnelen øker risikoen for ulykker med potensielt store konsekvenser for liv og helse og skaper utfordringer for nødetatene ved alvorlige hendelser i tunnelen.

Gjenåpning av Ring 1 vil bidra til å lette trafikksituasjonen i sentrum, i Operatunnelen og på hovedveisystemet rundt Oslo - blant annet på E18 i vestkorridoren. Når tunneloppgraderingen er ferdigstilt er derfor planen at Ring 1 vil åpnes for ordinær trafikk for å sikre tilstrekkelig robusthet og sikkerhet (redundans) i transportsystemet i og rundt Oslo.

Gjennom byvekstsamarbeidet samarbeider staten og lokale myndigheter i fellesskap om ulike tiltak for å begrense personbiltrafikken og for å nå nullvekstmålet. Det er avsatt betydelige midler til bærekraftig mobilitet, med tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykling og gange i sentrum. Slik situasjonen ser ut per nå, vil Ring 1 etter byggeperioden fortsatt ha en viktig rolle for trafikk mellom øst og vest.

Svar fra Andreas Bjelland Eriksen · 05.02.2026

Ulovlig avliving av ulv er svært bekymringsfullt og en direkte trussel mot ulvebestandens overlevelse. Miljøforvaltningen har over mange år vært klar over utfordringene med ulovlig avliving av rovvilt, og dette er bekreftet både i politisaker og gjennom forskning på området. En beskrivelse av problematikken er også redegjort for Stortinget i Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur, der det blant annet vises til at tidligere forskning har estimert at drøyt halvparten av dødeligheten i den sør-skandinaviske bestanden skyldes ulovlig avliving. I tillegg vet vi at mange dyr forsvinner hvert år på uforklarlig vis, noe som også bygger opp under at omfanget av ulovlig avliving av ulv er betydelig.

Til tross for kunnskapen vi har om ulovlig avliving av ulv, og trusselen dette utgjør mot ulvebestandens overlevelse, er det vanskelig å bekjempe. Lovbruddene skjer ofte i utmarksområder med lite folk, og som Økokrim beskriver er det svært krevende å få informasjon fra lukkede miljøer og lokalsamfunn. Samtidig har Økokrim gjennom noen større aksjoner avdekket ulovlig avliving av ulv og vist at de som utfører dette ikke kan føle seg trygge. At vi får noen slike saker i rettssystemet, og at det blir allment kjent at denne type miljøkriminalitet er høyt prioritert, tror jeg kan ha en god forebyggende effekt.

Miljøforvaltningen har ikke en direkte rolle i arbeid med etterretning og etterforskning av ulovlig avliving av rovvilt, men gjør likevel et viktig arbeid blant annet med detaljert bestandsovervåking, oppsyn i områder med ulveaktivitet og tilstedeværelse og kontroller ved lisensfelling av ulv. Tett oppfølging av genetisk verdifulle ulver og forskningsprosjekter er også aktiviteter jeg mener kan ha god forebyggende effekt. Å samle kunnskap om ulvebestandens status og kartlegging av individer er viktig for å kunne si noe om situasjonen og utviklingen over tid. Denne kunnskapen gir også oversikt over hvilke områder det f.eks. kan være grunn til å sette inn ekstra tiltak i, i form av økt tilstedeværelse, intensiv bestandsovervåking eller kontrollvirksomhet.

Et annet viktig bidrag i bekjempelsen av miljøkriminalitet er forslagene som nå er ute på høring om endringer i regelverket for å følge opp stortingsmeldingen om miljøkriminalitet (Meld. St. 19 (2019-2020)). Blant forslagene er å heve strafferammene for miljøkriminalitet slik at lovbrudd får tydeligere konsekvenser, og å gi forvaltningen bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på lovverket. For meg er det viktig å sette problematikken på dagsorden og gi et tydelig signal om at dette er utfordring vi tar på alvor.

Jeg er glad for at Økokrim har fokus på alvorlig miljøkriminalitet, noe som i seg selv er et signal som kan ha forebyggende effekt. I sin rapport peker Økokrim også på noen tiltak, blant annet når det gjelder samarbeid og kommunikasjon mellom politimyndigheter og miljømyndigheter. Dette er ting jeg har merket meg og som jeg vil vurdere nærmere sammen med Miljødirektoratet og deres feltapparat i Statens naturoppsyn.

Svar fra Andreas Bjelland Eriksen · 28.01.2026

I Meld. St. nr. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldingen) fremmet regjeringen flere tiltak som retter seg mot nedbygging som en trussel mot naturen. Vi har blant annet satt i gang arbeid med å utvikle naturregnskap på nasjonalt og kommunalt nivå, og vi etablerer en mer systematisk naturforvaltning ved at regjeringen hvert fjerde år vil informere Stortinget om status, tiltak og måloppnåelse i naturpolitikken. I naturmeldingen fremmet vi også mål om å begrense nedbygging av særlig viktige naturarealer, prinsipper for bærekraftig arealforvaltning, og flere tiltak rettet direkte mot kompetanse og kapasitet i kommunene.

I tillegg til tiltakene som regjeringen la frem i naturmeldingen, har vi også satt i gang annet arbeid for å redusere nedbyggingen av natur. I 2025 fikk vi på plass både et kart over naturskogen og et eget kart over grå arealer. Kart over grå arealer ble lansert i desember 2025. Dette ønsker vi å jobbe videre med for å gjøre det så nyttig som mulig for myndigheter og private. Kart over naturskog vil være et nyttig verktøy i arealplanleggingen.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 oppfordrer regjeringen kommunene til å sette seg mål for å redusere nedbyggingen, og mange kommuner har nå satt seg mål om arealnøytralitet. I tilskuddsordningen Natursats kan kommuner som har satt seg mål om arealnøytralitet, søke om tilskudd til tiltak som bidrar til dette.

I naturmeldingen ga regjeringen en definisjon av arealnøytralitet, og Arbeiderpartiet har også i vårt partiprogram et mål om å innføre et overordnet nasjonalt prinsipp. Å vedta et nasjonalt mål eller krav om arealnøytralitet vil være noe helt nytt, og krever grundig arbeid før det besluttes.

Svar fra Andreas Bjelland Eriksen · 28.01.2026

Ulvebestandens overlevelse

I klageavgjørelsen er det vurdert at den vedtatte lisensfellingskvoten ikke truer ulvebestandens overlevelse, under forutsetning at forvaltningen må sørge for at tilstrekkelig mange immigranter fra den finskrussiske bestanden klarer å vandre inn og etablere seg i den skandinaviske bestanden. Dette har svært stor betydning for bestandens langsiktige overlevelse, og uten innvandring må bestanden forvaltes på et vesentlig høyere bestandsnivå enn dagens samlede bestandsmål i Norge og Sverige for å sikre overlevelsen. Av hensyn til den genetisk alvorlige situasjonen er det derfor satt som vilkår at statsforvalterne har myndighet til å kunne stoppe lisensfellingen ved mistanke om at genetisk verdifulle ulver er på vandring i områdene der lisensfelling pågår, slik at risikoen for utilsiktet felling av slike individer reduseres.

Oppnåelse av bestandsmålet for ulv

Bestandsmålet for ulv er av Stortinget vedtatt til 4-6 årlige ungekull, hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge og der ungekull i grenserevir medregnes med en faktor 0,5. I den faglige tilrådningen fra Miljødirektoratet 17. november 2025 ble det redegjort for at foreløpige data var forenelige med at det våren 2025 er født ungekull i to helnorske revir (Setten og Disenå) og to grenserevir (Kymmen og Kynna), altså totalt 3 ungekull. Miljødirektoratet påpekte samtidig at dataene på det tidspunkt var svært usikre, og at endelige tall for vinteren 2025-2026 først vil foreligge i juni 2026. I ettertid har Rovdata publisert foreløpige bestandstall den 17. desember 2025, som har bekreftet ungekull i de fire revirene Miljødirektoratet beskrev i den faglige tilrådningen. Rovdata viste videre til at det gjenstår nærmere avklaringer om status i noen flere revir.

Miljødirektoratet har vurdert at muligheten for å kunne oppnå bestandsmålet ved neste yngling våren 2026 forblir på samme nivå uavhengig av om det skulle bli felt noen streifende individer langt utenfor ulvesonen. Etter opplysninger fra Statens naturoppsyn om observasjon av to ulver like nord for ulvesona ga Miljødirektoratet imidlertid en tilleggsvurdering den 19. november 2025. Direktoratet vurderte det da som mest sannsynlig at det var Julussaparet, som tidligere har hatt fullstendig tilhold innenfor ulvesona, men som nå var registrert utenfor ulvesona. Direktoratet beskrev videre at virkningen av uttak av Julussareviret vanskelig kan gjøres med høy presisjon da tallene er svært små og tilfeldigheter vil kunne vippe antallet ynglinger den ene eller andre veien. Direktoratet vurderte det imidlertid som sikkert at et uttak av ett eller begge lederdyrene i Julussareviret vil påvirke muligheten for å oppnå det nasjonale bestandsmålet for ulv ved neste reproduksjon (våren 2026) negativt, og muligheten for å oppnå bestandsmålet forutsatt at Julussareviret felles ble vurdert å være mindre enn femti prosent.

I denne sammenheng vil jeg understreke at det i klageavgjørelsen er påpekt at den samlede kvoten rovviltnemndene vedtok er høy, men samtidig er lite sannsynlig fellingsresultat. Begrunnelsen for at kvoten likevel ble opprettholdt er at det er svært vanskelig å forutse i hvilke områder og i hvilket omfang eventuelle streifulver kan dukke opp utenfor ulvesona. Det gjenspeiler altså ikke et forventet uttak av ulv ut fra kjent forekomst av ulv utenfor ulvesona.

Prinsippet om geografisk differensiert forvaltning

I klageavgjørelsen ble det redegjort for prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, som er et grunnleggende element i forvaltningen og et hovedvirkemiddel for å oppnå den todelte målsettingen. Det følger av prinsippet at bestandsmålet for ulv primært skal oppnås innenfor ulvesonen, og at det er ønskelig å begrense utbredelsen av ulv utenfor dette området. Hensynet til en tydelig og forutsigbar soneforvaltning taler for felling av etablerte ulver som benytter områder helt eller delvis utenfor ulvesonen, og det ble i den sammenheng redegjort for Stortingets vedtak og uttalelser ved behandlingen av representantforslag 64 S (2020-2021). Stortinget vedtok da at det kun er Stortinget som har myndighet til å fatte vedtak om endringer i den nasjonalt fastsatte ulvesonen, og at enhver utvidelse av ulvesonen skulle stanses, herunder midlertidig utvidelse eller buffersoner. På den bakgrunn ble det lagt til grunn at prinsippet om geografisk differensiert forvaltning taler for å åpne for lisensfelling også av reviretablerte ulver utenfor ulvesonen, og dette ble tillagt avgjørende vekt i klageavgjørelsen.

Svar fra Jonas Gahr Støre · 20.01.2026

Omstillingskommisjonens mandat er bredt. Basert på de langsiktige utfordringene for norsk økonomi som er påpekt i siste perspektivmelding, som knapphet på arbeidskraft, natur- og klimaendringer, den geopolitiske situasjonen og avtakende olje- og gassproduksjon, skal omstillingskommisjonen utarbeide en strategi for å gjøre norsk økonomi bedre rustet til å møte disse endringene.

En petroleumsmelding vil behandle norsk petroleumspolitikk. Olje og gass har over tid vært viktig for Norge, for norske arbeidsplasser og finansiering av velferden vår. Etter Russlands invasjon av Ukraina har Norge blitt Europas viktigste energileverandør med stor betydning for europeisk energisikkerhet.

Vi vet at olje- og gassproduksjonen gradvis vil falle framover som følge av uttømming av petroleumsressursene. Stortinget har en sentral rolle i å sette overordnede rammer for petroleumspolitikken, herunder langsiktig arealtilgang. Å legge til rette for gode, stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringen er avgjørende for at vi skal kunne nå hovedmålet i petroleumspolitikken om å legge til rette for lønnsom produksjon av statens olje- og gassressurser i et langsiktig perspektiv. For regjeringen er det derfor viktig å forelegge Stortinget et godt beslutningsgrunnlag for de veivalgene vi står overfor. Petroleumsmeldingen vil beskrive status og utsikter for petroleumsvirksomheten i Norge, samt tema som vil være viktige for utviklingen på sokkelen fra 2030-tallet og framover, slik som tilgang på leteareal og bruk av ny teknologi.

Samtidig er det viktig for meg å understreke at selv om vi skulle lykkes med å dempe produksjonsfallet på norsk sokkel vil det fortsatt være viktig å utarbeide en god strategi for de ulike omstillingene norsk økonomi står overfor. Herunder at avtakende aktivitet i petroleumsnæringen på sikt vil innebære omstilling bort fra næringer med svært høy produktivitet og lønnsomhet til virksomhet med lavere produktivitet. Dette blir en sentral og viktig oppgave for omstillingskommisjonen.

Svar fra Jan Christian Vestre · 21.01.2026

Det er et viktig prinsipp i det norske helsevesenet at alle innbyggere skal kunne få vite hvilke helseopplysninger om dem som er lagret, hvem som har fått opplysningene og hva opplysningene er brukt til. Vi har derfor flere regler i helselovgivningen som fastsetter denne rettigheten.

Retten til innsyn i pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre, er lovfestet i pasientjournalloven § 18, pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 tredje ledd og § 5-1, samt personvernforordningen artikkel 13 og 15. Virksomhetens interne kvalitetsregistre, der opplysningene er hentet fra pasientjournaler med hjemmel i helsepersonelloven § 26, regnes også som behandlingsrettede helseregistre og omfattes av de samme reglene. Disse bestemmelsene gir alle en rett til å få innsyn i hvilke opplysninger om dem som er registrert, hvem opplysningene er gitt videre til og hva opplysningene er brukt til. Innsynsrett er også lovfestet for opplysninger i andre helseregistre, jf. helseregisterloven § 24.

Det gjelder et krav om dokumentasjon i logg eller i pasientens journal når pasientopplysninger deles med forskere eller andre. Dette gjelder både oppslag eller annen tilgjengeliggjøring (deling) internt i virksomheten og til brukere som ikke er tilknyttet virksomheten. En ny § 22 a i pasientjournalloven skal lovfeste disse kravene som i gjeldende regler er fastsatt i pasientjournalforskriften § 14. Reglene gir pasienten rett til innsyn i logg og en plikt for virksomheten til å varsle ved urettmessig tilgjengeliggjøring av journalopplysningene I tillegg innføres det nå også et krav om dokumentasjon av hvilke opplysninger eller dokumenter som blir tilgjengeliggjort. Jeg viser til Prop. 154 L (2024-2025) og Stortingets lovvedtak 13. januar. Det jobbes nå med å implementere det nye regelverket og å gjøre det kjent.

Det er altså ingen tvil om at innbyggerne har en rett til å få vite når journalopplysninger om dem er blitt delt med andre og hvem som har fått opplysningene. Like viktig er det imidlertid at det skal være enkelt for innbyggerne å utøve denne rettigheten. Derfor er målet at innbygger enkelt skal finne sine helseopplysninger på Helsenorge, og det utvikles kontinuerlig løsninger som understøtter dette målet. I tillegg skal hver virksomhet ha rutiner for å gi innsyn i opplysninger som bare er lagret hos virksomheten.

På Helsenorge kan innbyggere i dag se egen kjernejournal og journaldokumenter, resepter, forskrevne legemidler og helseregistre. Der er det også informasjon om og oversikt over nasjonale lovbestemte helseregistre og medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status som inneholder helseopplysninger om innbyggerne.

Når helsepersonell leser informasjon om en pasient blir dette registrert, og pasienten kan logge inn på Helsenorge for å se hvem som har sett informasjonen. Det er også mulig å blokkere navngitt helsepersonell for tilgang til dine helseopplysninger, sperre alle eller utvalgte helseopplysninger, og reservere seg mot å ha en kjernejournal.

I tilfeller der det ikke er innsynstjenester på Helsenorge må innbyggerne henvende seg direkte til virksomheten. Dette gjelder blant annet for opplysninger i fastlegejournal og journal i kommunale tjenester. Helsenorge har generell informasjon om hvilke rettigheter innbyggerne har til innsyn i egne helseopplysninger, og hvor de kan henvende seg for å få innsyn i helseopplysninger som ikke er tilgjengelige via Helsenorge. Det er videre oversikt over personverninnstillinger og hvordan du kan styre samtykker, reservasjoner og tilgangsbegrensning.

Retten til å bruke journalopplysninger til annet enn helsehjelp, er regulert og varierer etter hva slags bruk det er tale om. Journalopplysninger kan innhentes og brukes til internkontroll og kvalitetssikring av helsetjenesten, jf. helsepersonelloven § 26 og pasientjournalloven § 6. Dette skal som nevnt logges i journalen, men det kreves ikke samtykke fra pasienten.

Dersom det derimot er snakk om medisinsk og helsefaglig forskning kreves det samtykke fra den som opplysningene gjelder, eventuelt fra foreldrene dersom forskningsdeltakeren er barn. Dette følger av helseforskningsloven § 13 og § 17. Kravet om samtykke gjelder likevel ikke dersom forskningsprosjektet har fått dispensasjon fra taushetsplikten etter helsepersonelloven § 29. Oppslag i pasientopplysninger til bruk i forskning, skal som nevnt logges. Forskningen skal organiseres og utøves forsvarlig, jf. helseforskningsloven § 5. Forskningsprosjektet må være forhåndsgodkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), jf. helseforskningsloven § 9. Loven stiller også krav til åpenhet og innsyn i forskningen, jf. helseforskningsloven §§ 39 flg. Blant annet har forskningsdeltakere rett til innsyn i helseopplysninger om seg selv som er brukt i forskningen. Både den enkelte forsker og forskningsinstitusjonen har ansvar for at forskningsetikken og kravene i helseforskningsloven følges. Forskningsinstitusjoner skal ha et redelighetsutvalg som skal behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, jf. forskningsetikkloven § 6.

Det er ikke alltid så klart om et prosjekt er kvalitetssikring eller om det er medisinsk og helsefaglig forskning. REK har derfor en ordning hvor man ved tvil kan sende inn en «fremleggingsvurdering». I løpet av to til fire uker vil man få en tilbakemelding fra REK med en anbefaling om å sende inn en fullstendig søknad eller ikke. Departementet har i tillegg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å lage en veiledning om helseforskningsloven, der blant annet grensen mellom kvalitetssikring og forskning skal forklares nærmere. Jeg er kjent med at det aktuelle helseforetaket videre vil vurdere å endre sine interne retningslinjer for å klargjøre grenseoppgangen mellom kvalitetssikring og forskning.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 15.01.2026

Samferdselsdepartementet mottok sommeren 2025 Statens vegvesen sitt forslag til høringsutkast om lov- og forskriftsendring vedrørende nullutslippssoner.

Statens vegvesen sitt innspill inneholdt forslag om å legge til rette for helautomatisk håndheving av en ordning med nullutslippssoner, eksempelvis ved kjennemerkegjenkjenning. I gjennomgangen av høringsutkastet besluttet jeg imidlertid å gi et tilleggsoppdrag til Statens vegvesen om å vurdere en lovhjemmel for automatisk kontroll og håndheving som kan omfatte automatisk håndheving og kontroll også av andre regler i vegtrafikkloven. Bakgrunnen for dette tilleggsoppdraget er at flere byer, ikke minst Oslo kommune, har etterspurt en slik hjemmel bl.a. for bedre å kunne møte utfordringene knyttet til fremkommelighet for kollektivtrafikken. Et eksempel her kan være bruk av kamera til kontroll av trafikkskilt til erstatning for dagens bussbommer.

Statens vegvesen leverte på dette tilleggsoppdrag rett før jul, og departementet arbeider nå med sikte på at et lov- og forskriftsforslag vil kunne sendes på offentlig høring så raskt som mulig. Jeg kan derfor ikke nå gi en konkret dato for når kommunene får hjemmel til å etablere nullutslippssoner.

Svar fra Cecilie Myrseth · 08.01.2026

Jeg deler representantens syn på viktigheten av forskning og innovasjon for verdiskaping, omstilling og langsiktig konkurransekraft. Norge har sterke forskningsmiljøer og et næringsliv med høy kompetanse, men vi må hele tiden sikre at gode ideer omsettes til nye produkter, tjenester og arbeidsplasser. For å lykkes med dette er det viktig at virkemidlene vi har gir mest mulig effekt.

I regjeringens plan for Norge er styrking av konkurransekraften helt sentralt. Innovasjon er viktig for å nå nettopp dette. Innovasjon skjer i bedriftene, men for regjeringen er det viktig at staten stiller opp for å utløse kapital til lønnsomme prosjekter. Derfor prioriteres det fortsatt store bevilgninger til det næringsrettede virkemiddelapparatet i 2026. På NFDs budsjett alene er det satt av over 5,4 mrd. kroner til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva i 2026. I tillegg kommer ulike næringsrettede EU-programmer, flere låne- og garantiordninger, skattefradragsordninger og andre mindre støtteordninger på NFDs budsjett. Utover dette kommer næringsrettede bevilgninger over andre departementers budsjetter.

Regjeringen arbeider med å videreutvikle rammevilkårene for innovasjon og entreprenørskap, og vi vurderer fortløpende hvordan offentlige ordninger kan bidra til økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv, bedre tilgang til kompetanse og kapital, og styrket internasjonalisering. Dette vil gjøres i tett samarbeid med næringslivet. Målet er at offentlige midler skal utløse størst mulig verdiskaping og bidra til et innovativt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet.

Svar fra Lene Vågslid · 18.12.2025

Tilskudd til inkludering av barn og unge er en tilskuddsordning som frivillige organisasjoner, offentlige instanser og private aktører kan søke på. Målet med ordningen er å legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse gjennom utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp.

Tilskuddsordningen forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Ordningen omfatter i dag 12 ulike aktivitetstyper, bl.a. kultur- fritids- og ferieaktiviteter, utstyrssentraler, åpne møteplasser og lokale fritidskasser. Tilskudd tildeles på bakgrunn av søknad, og det er ikke satt av et bestemt beløp til de ulike aktivitetstypene. Av regelverket for ordningen fremkommer det imidlertid at Bufdir ved den overordnende fordelingen av midlene blant annet skal sørge for at midlene fordeles mellom de ulike aktivitetstypene.

Kommuner kan som hovedregel disponere tilskuddsmidlene fritt mellom aktivitetene som de er innvilget tilskudd til. Formålet er å gi kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å tilpasse innsatsen til lokale behov og forhold. Det foreligger derfor ikke informasjon om hvordan tilskuddet er fordelt på de ulike aktivitetstypene før tilskuddsmottakerne rapporterer på bruken av tilskuddet. Rapportering fra tilskuddsmottakerne viser at det i 2024 ble benyttet om lag 14,9 mill. kroner til lokale fritidskasser gjennom ordningen.

Lokale fritidskasser kan benyttes til å dekke kostnader forbundet med deltakelse i ulike fritidsaktiviteter, for eksempel idrett, kunst- og kulturtilbud og friluftsliv. Tilskuddsmottakerne er ikke bedt om å rapportere på hvor mye fra den lokale fritidskassen som går til ulike former for fritidstilbud, og det foreligger derfor ikke tall på dette.

Regjeringen er opptatt av at rapporteringsbyrden for tilskuddsmottakerne ikke skal bli for stor. Oslo Economics evaluerer hele tilskuddsordningen i perioden 2025-2026, og leverte første delrapport 9. desember 2025. I delrapporten vurderes tilskuddsordningen å være godt og hensiktsmessig innrettet, men det pekes samtidig på at mange tilskuddsmottakere opplever dagens krav til rapportering som ressurskrevende. Jeg mener derfor at vi ikke bør pålegge tilskuddsmottakerne flere rapporteringskrav enn det de allerede har. I stedet vil jeg i oppfølgingen av evalueringen vurdere hvordan ordningen kan gjøres mindre ressurskrevende, både for tilskuddsmottakerne og for Bufdir.

Svar fra Andreas Bjelland Eriksen · 31.10.2025

Avløpsinfrastruktur er et kommunalt ansvar, og det er kommunen som har ansvaret for at tjenesten er tilgjengelig og at den oppfyller gjeldende krav. Prinsippene om selvkost og forurenser-betaler gjelder på området. Det betyr at kommunene har mulighet til å fullfinansiere kostnadene for avløpsrensing gjennom gebyr til innbyggerne. Det er vi som bruker tjenestene som må betale for dem. Det mener jeg er rettferdig.

Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og utslipp fra kommunal avløpssektor er en av de største påvirkerne. Hurtig innsats er avgjørende for å redde fjorden, og derfor må alle kommunene bidra. Bare på den måten kan den negative utviklingen i Oslofjorden snus. Regjeringen prioriterer Oslofjordarbeidet høyt. Regjeringen har over flere år bevilget midler til en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning for kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt. I 2025 er det bevilget over 50 millioner til tilskuddsordningen. For 2026 har regjeringen foreslått å styrke ordningen med 18 millioner kroner, slik at ordningen blir på over 70 millioner kroner. Tilskuddsordningen har bidratt til at mange kommuner og interkommunale selskaper har startet med planlegging av nitrogenfjerning. Midlene bidrar til at kommunene får gjort grundigere vurderinger og utarbeidet sikrere beslutningsgrunnlag for å få på plass nitrogenfjerning innenfor Oslofjordens nedbørfelt. Mange prosjekter omhandler utredning av samarbeid mellom kommuner, som i mange tilfeller vil føre til bedre renseanlegg til lavere kostnad. Enkelte prosjekter har fått støtte til å teste ut teknologi for å optimalisere nitrogenfjerningen ved sine anlegg. Dette vil føre til høyere rensegrad og mindre utslipp av nitrogen til Oslofjorden.

Regjeringen har også prioritert å styrke statsforvalterne og Miljødirektoratet for å sikre god fremdrift i arbeidet med å få på plass bedre renseløsninger. I forslaget til statsbudsjett for 2026 har vi foreslått ytterligere styrking av statsforvalterne, og det er foreslått 20 millioner til statsforvalternes arbeid med kommunalt avløp. Av disse 20 millionene skal 12 millioner gå til statsforvalternes arbeid med avløp innenfor Oslofjordens nedbørsfelt. Med økte midler til statsforvalterne vil regjeringen bidra til at statsforvalterne får fulgt opp de kommunene som er i brudd med gjeldende krav, og hvor utslippene har størst betydning for miljøet, samt at statsforvalterne kan følge opp tettere og etterspørre framdrift i kommunenes prosesser med å få på plass bedre avløpsrensing. Det er likevel viktig å huske at det å få på plass bedre rensing ikke skjer over natten, og at det vil kunne ta tid å se effekten av bedre avløpsrensing.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 28.10.2025

I budsjettforslaget for 2026 - under omtalen av anmodningsvedtak nr. 835 (2023-2024) - heter det at det innenfor en uendret økonomisk planramme er omprioritert 500 mill. kr til tilskudd til prosjektet oppgradering av Majorstuen stasjon i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan, i tråd med anmodningsvedtaket. Første seksårsperiode varer frem til og med 2030.