Martin Virkesdal Jonsterhaug

Svar fra finansministeren · 21.04.2026

I Prop. 1 S (2022-2023) for Finansdepartementet ble det opplyst at de samlede engangskostnadene for Kartverket og Skatteetaten var beregnet til 236 mill. kroner (om lag 265 mill. 2026-kroner) i perioden 2023–2025. Det fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet at 156 mill. kroner av dette var avsatt til Kartverket.

Kartverket har brukt totalt om lag 186 mill. kroner på arbeidet. Av dette er om lag 30 mill. kroner egeninnsats og dekket over Kartverkets interne budsjetter og kommer på toppen av beløpet som ble estimert i 2023-budsjettet. Det resterende er benyttet til kjøp av ekstern bistand. Skatteetaten har til nå brukt om lag 69 mill. kroner, hvorav om lag 39 mill. kroner er gått til kjøp av ekstern bistand. Det er i tillegg brukt om lag 13 mill. kroner over Finansdepartementets eget budsjett, hvorav 6 mill. kroner har gått til arbeid i SSB og det resterende til kjøp av ekstern bistand.

Svar fra finansministeren · 26.03.2026

Stortinget fattet i 2021 et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å «endre metoden for verdsettingen av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi». Regjeringen fulgte opp vedtaket ved å ta i bruk den oppdaterte boligmodellen fra SSB i formuesskatteopplegget for 2026. Modellen gir mer rettferdige og treffsikre verdivurderinger av bolig. Et viktig premiss for regjeringen var at staten ikke skulle tjene på omleggingen. Derfor økte regjeringen samtidig bunnfradraget i formuesskatten i budsjettet.

Da nye anslag fra SSB kom i januar, viste det seg at den oppdaterte boligmodellen ville øke skatteinntektene mer enn antatt. Regjeringen fastslo at den ville sikre at man tilbakeførte de ekstra skatteinntektene på en måte som gjør formuesskatten bedre tilpasset den oppdaterte modellen.

Regjeringens forslag er å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 mill. kroner. Sammen med øvrige formuesskatteendringer for 2026 anslås det å gi en samlet provenyreduksjon på 280 mill. kroner påløpt sammenlignet med referansen.

Modellen vil ikke kunne treffe markedsverdiene i alle tilfeller. Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventilen). Regjeringen fjerner kravet om at dokumentasjonen må være fra etter 1. juli i inntektsåret. Dokumentasjon innhentet når som helst i 2026 kan derfor brukes som grunnlag for å kreve modellberegnet verdi nedjustert i skattemeldingen for 2026 (som kommer neste vår). Boligeiere kan også allerede nå endre skattekortet og legge inn den markedsverdien de mener er riktig, uten dokumentasjon. Dokumentasjon må legges fram ved nedsettelse av verdien i skattemeldingen.

Den endelige skatten for 2026 fastsettes først etter at skattemeldingen er levert våren 2027. Forskjeller mellom innbetalt skatt og faktisk beregnet skatt gjøres da opp. Det er usikkert hvor mange som vil endre boligverdien på forskuddsstadiet, og departementet vil ikke få endelig svar på hvor mange som faktisk har satt ned verdien før skatten er endelig fastsatt våren 2027.

Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett formelt fremme forslaget om økt innslagspunkt.

Svar fra finansministeren · 06.03.2026

Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Kommunestyret velger om kommunen skal skrive ut eiendomsskatt og hvilke eiendommer som skal ilegges skatt innenfor lovens alternativer. Eigedomsskattelova gir kommunene stor valgfrihet i utforming av eiendomsskatteregime. Kommunene vedtar hvert år om de vil skrive ut eiendomsskatt og hvilke eiendommer som eventuelt skatten skal skrives ut på. I tillegg vedtas skattesats og eventuelt bunnfradrag årlig. Boligers skattemessige formuesverdi er bare relevant for kommuner som skriver ut eiendomsskatt på boligeiendom, og i tillegg bruker skattemessig formuesverdi som eiendomsskattegrunnlag istedenfor å taksere boliger selv.

Skattefastsettingen foregår slik at formuesverdiene for boliger for inntektsåret 2026 blir fastsatt i skatteoppgjøret i kalenderåret 2027. De fastsatte formuesgrunnlagene blir deretter levert til de aktuelle kommunene før jul i 2027, og kommunene bruker disse grunnlagene for utskriving av eiendomsskatt innen 1. mars 2028.

Usikkerheten om hvordan de berørte kommunene vil tilpasse seg til de oppdaterte verdiene ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2028, vil nødvendigvis være betydelig.

I 2025 skrev 249 kommuner ut eiendomsskatt på bolig. 131 av disse kommunene takserte boligene selv. For disse kommunene har den oppdaterte boligmodellen ingen effekt. 118 kommuner brukte formuesgrunnlagene, og for disse kommunene endres eiendomsskattegrunnlaget som følge av oppdatert verdsettingsmodell.

Av de 118 kommunene som benyttet formuesgrunnlagene i 2025, skrev 78 kommuner ut eiendomsskatt med lavere sats enn den maksimale og med bunnfradrag. Det betyr at i 2025 var det 40 kommuner som brukte formuesgrunnlagene og utnyttet handlingsrommet i eiendomsskatten fullt ut (maksimal sats 4 promille, ikke bunnfradrag).

Departementet er i gang med å gjennomgå anslaget i lys av oppdatert informasjon om boligverdier og å kvalitetssikre datagrunnlaget. Foreløpig tyder gjennomgangen på at anslaget i budsjettet for 2026 ikke er undervurdert slik tilfellet var for formuesskatten. Regjeringen vil gi en helhetlig vurdering av mulige virkninger for kommunal eiendomsskatt i Revidert nasjonalbudsjett, når en også kan ta hensyn til ny informasjon om innretningen av eiendomsskatten i 2026 i kommunene som bruker formuesverdiene for bolig. Denne informasjonen foreligger ikke ennå.

Svar fra finansministeren · 05.02.2026

Det er riktig at kommunene kan velge å bruke de beregnede formuesverdiene for bolig i de tilfeller de skriver ut eiendomsskatt på bolig. I SSB-tabell 14674: Eiendomsskatt, etter region, år og statistikkvariabel fremgår det at 118 av 249 kommuner med eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen har valgt å bruke formuesgrunnlaget som utgangspunkt ved utskriving av eiendomsskatt på bolig i 2025.

Endringer i de beregnede formuesverdiene for inntektsåret 2026 vil først bli tilgjengelig for kommunene i november 2027 og eventuelt få betydning for eiendomsskatten fra skatteåret 2028.

Kommunene bestemmer innenfor eiendomsskattelovens rammer selv om de vil skrive ut eiendomsskatt på bolig og hvordan skatten skal utformes. Kommunene kan endre takseringsmetode, eiendomsskattesats og eventuelt bunnfradrag fra et år til et annet. Dette sikrer at kommunene kan tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold. I Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 ble det påpekt at eiendomsskattereglene gir kommunene stor fleksibilitet til å tilpasse seg endringer i formuesverdier som følge av den reviderte boligmodellen, og at virkningene på eiendomsskatten derfor er usikre.

Det vil være opp til den enkelte kommune å vurdere eventuelle justeringer av skattesats og bunnfradrag ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2028, for eksempel for at konsekvensene av forbedringer i boligverdimodellen ikke skal påvirke kommunens inntekter. Usikkerheten om hvordan kommunene vil tilpasse seg når de skal skrive ut eiendomsskatt for 2028, er altså stor.

Flertallet av kommuner som bruker formuesgrunnlaget har lavere eiendomsskatt på bolig enn maksimal eiendomsskatt, gjennom bruk av lavere skattesats enn 4 promille og bunnfradrag (78 av 118 kommuner). Det kan indikere at det ikke er automatikk i at et eventuelt økt formuesgrunnlag i den enkelte kommune vil gi økt eiendomsskatt.

De oppdaterte beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at virkningene av den forbedrede modellen for verdsetting av bolig er større enn forutsatt i budsjettet. Det tilsier at også eiendomsskattegrunnlaget i de kommunene som bruker formuesverdiene, vil påvirkes mer enn det tidligere anslaget indikerte. Beregningene fra SSB tar imidlertid ikke hensyn til skattyters mulighet til å dokumentere en lavere verdi enn den modellberegnede (sikkerhetsventilen). Departementet vurderer også sammen med Skatteetaten mulige forenklinger i dokumentasjonskravene i tilfeller der skattyter setter ned boligverdien i skattemeldingen.

Det vil være disse lavere verdiene som blir gjort tilgjengelige for kommunene i november 2027. Bruk av sikkerhetsventilen vil være en feilkilde som isolert sett bidrar til at provenypotensialet for kommunene overvurderes. Denne feilkilden vurderes som større nå enn da anslagene ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2026. I tillegg vil det foreligge statistikk for kommunenes bruk av eiendomsskatt i 2026 (og inntektene i 2025) 15. mars 2026.

Departementet har på denne bakgrunn ikke oppdaterte beregninger av mulige virkninger for eiendomsskattegrunnlaget for 2028 nå, men tar sikte på å komme med en ny vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2026.

Svar fra finansministeren · 26.01.2026

Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2025-2026) punkt 5.3, der det framgår at modellen som beregner formuesverdiene for bolig, er revidert fra 2026. Med dette ble anmodningsvedtak nr. 35 punkt 34 (2021–2022) om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi» fulgt opp.

Den tidligere boligmodellen traff særlig dårlig for dyre boliger og billige boliger, og den reviderte modellen gir mer presise anslag. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert beregnet verdi med den reviderte modellen. Modellen vil aldri kunne treffe markedsverdiene i alle tilfeller. Det er derfor viktig å understreke at det finnes en sikkerhetsventil: Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere verdi, som dokumenteres. Boligeiere kan allerede nå endre skattekortet og legge inn den markedsverdien de mener er riktig. Det er derfor for tidlig å vite hva de endelige utslagene blir.

Finansdepartementet har nylig mottatt informasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med oppdaterte anslag på virkninger av å innføre nye og mer treffsikre formuesverdier for boliger. Inntektene anslås å øke med om lag 500 mill. kroner mer enn anslått i budsjettet. Anslagene er gjort i forbindelse med den rutinemessige oppdateringen av SSBs skattemodell, LOTTE-Skatt, på nyåret etter Stortingets budsjettbehandling. I modelloppdateringen innarbeides boligverdiene som inngår i forskuddsutskrivingen (skattekortene) for 2026, basert på den reviderte verdsettingsmodellen.

Det vises til omtale av de oppdaterte anslagene i SSBs artikkel «Ny boligverdsetting øker inntektene fra formuesskatten», publisert av SSB fredag 23. januar. SSB understreker at beregningene er usikre, blant annet fordi de ikke tar hensyn til tilfeller der skattyter kan dokumentere lavere markedsverdi enn modellens anslag.

De oppdaterte beregningene anslår at 229 400 personer, det vil si om lag 4,9 pst. av alle skattytere, får redusert formuesskatt med 2 500 kroner i gjennomsnitt.

De oppdaterte beregningene viser samtidig at 318 700 personer, det vil si om lag lag 6,8 pst. av alle skattytere, får økt formuesskatt. I de tidligere beregningene presentert i budsjettet ble det anslått at om lag 6 pst. av skattyterne får økt formuesskatt.

Av de som får økt formuesskatt i de oppdaterte beregningene, anslås at om lag 53 pst. får en økning på under 2 000 kroner, mens de resterende om lag 47 pst. får en gjennomsnittlig økning på om lag 9 300 kroner. I de tidligere beregningene ble det anslått at om lag 2/3 av de som får økt formuesskatt, får en økning på under 2 000 kroner, mens den resterende ⅓ får økt skatten med i gjennomsnitt 7 000 kroner.

Oppsummert anslår de oppdaterte beregningene at flere skattytere får økt formuesskatt, og at de anslåtte samlede inntektene har økt vesentlig, sammenlignet med tidligere beregninger. En har imidlertid ikke kunnet ta hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi, som gjør at anslagene fortsatt er usikre.

Intensjonen med den reviderte modellen for boligverdier er at formuesskattegrunnlaget skal bli bedre og mer rettferdig, ikke å øke formuesskatteinntektene. I budsjettet for 2026 ble derfor bunnfradraget i formuesskatten økt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan innretningen kan endres i lys av den nye informasjonen om virkningene av revidert verdsettingsmodell.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 12.01.2026

Det legges til grunn at representanten sikter til statsbudsjettets programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken, kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Representanten har i sitt spørsmål ikke definert nærmere hva som menes med administrasjon og det er ikke nødvendigvis en entydelig difinisjon av hva som inngår i begrepetr administrasjon. Jeg gir derfor eksempler på hva som i hovedsak kan regnes som administrasjon, selv om det kan være innslag av andre elementer i disse tallene.

Eksemplene er HR-/stabsavdelingen og økonomi- og styringsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2021 og 2025 utgjorde HR-/stabsavdelingen og økonomi- og styringsavdelingen samlet om lag hhv. 7 og 8,5 pst. av Arbeids- og velferdsdirektoratets budsjett. I disse avdelingene utføres det også en rekke oppgaver som ikke nødvendigvis anses som administrasjon, f.eks. digitalisering. Det gjøres i den forbindelsen oppmerksom på at i perioden fra 2021 til 2025 ble arbeidet med forberedelser til oppstart av modernisering av utbetalingsområdet styrket både med interne midler og gjennom styrking over statsbudsjettet. Dette arbeidet kan ikke nødvendigvis anses som administrasjon, men vil ha bidratt til økningen fra 2021 til 2025.

Arbeidet i de nevnte avdelingene er nødvendige oppgaver for å støtte opp under det faglige arbeidet som etaten gjør overfor brukerne, som f.eks. søknadsbehandling om ytelser og bistand til å hjelpe personer inn i arbeid. I tillegg viser Riksrevisjonens revisjon av statsregnskapet for 2024 (Dokument 1 (2025-2026)) at det er viktig å styrke arbeidet med god intern styring i Arbeids- og velferdsetaten.

Svar fra finansministeren · 06.01.2026

Samfunnsoppdraget og hovedmålene til Skatteetaten har ligget fast i perioden 2021-2025 jfr. Prop. 1 S (2020-2021) og tilsvarende for årene etter. Viktigere endringer i oppgaver eller ansvarsområde foreslås eller omtales i nevnte proposisjoner. Eventuelle endringer i departementets forslag følger av finanskomiteens tilhørende innstilling. Etatens oppgaver framgår av de årlige tildelingsbrevene.

Skillet mellom nye oppgaver og endring i måten eksisterende oppgaver løses på, er ikke opplagt. Eksempelvis kan endringer i skattereglene innebære nye oppgaver knyttet til utvikling av systemer. Under nevnes enkelte eksempler på nye oppgaver som innebærer en utvidelse av Skatteetatens ansvarsområde i 2021-2025:

Rapporteringsløsning og tilsyn ifm. obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

I 2021 fikk Skatteetaten i oppdrag å utvikle en ny løsning for innrapportering etter regelverket for obligatorisk tjenestepensjon. Målet var bedre etterlevelse av pensjonsforpliktelser fra arbeidsgiverne og forenkle rapporteringen av opplysninger fra næringslivet. Tiltaket innebar også at Skatteetaten overtok rollen som tilsynsmyndighet fra Finanstilsynet.

Autoriseringsoppgaver knyttet til Carbon Border Adjustment Machanism (CBAM)

EU har vedtatt å innføre CBAM. CBAM innebærer å legge en pris på bestemte importerte varer fra tredjeland basert på utslipp fra produksjon av varer. Regjeringen arbeider for at CBAM skal innføres i Norge fra 2027. I 2025 besluttet regjeringen av Miljødirektoratet skal være hovedansvarlig for CBAM, samt at Skatteetaten blir ansvarlig for autorisering av importører og innkreving av overtredelsesgebyr.

Det ligger utenfor rammen for svar på spørsmål fra Stortinget å gi en fullstendig og detaljert oversikt over alle nye oppgaver eller endring i ansvarsområde som er foretatt i den aktuelle tidsperioden.

Svar fra finansministeren · 13.01.2026

Utvikling i antall ansatte

Antall ansatte i Finanstilsynet har de siste årene vært som følger:

• 2017: 280

• 2018: 288

• 2019: 309

• 2020: 317

• 2021: 323

• 2022: 320

• 2023: 336

• 2024: 346

Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikk over ansatte i staten, og viser årsgjennomsnittet for statistikkvariabelen «antall arbeidsforhold». Tall for 2025 publiseres av SSB først i løpet av februar 2026.

Utvikling i sysselsetting

I tillegg til de konkrete tallene for antall ansatte i Finanstilsynet, kan det også være interessant å se hen til den samlede utviklingen i økonomien. De aller fleste nye jobbene under denne regjeringen har kommet i privat sektor. SSB sine nasjonalregnskapstall viser at antall sysselsatte i Norge har økt med 165 000 den tiden vi har styrt (sesongjusterte tall for perioden 3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025). Om lag 18 prosent av denne veksten har kommet i offentlig forvaltning, resten ute i bedriftene. Til sammenligning kom mer enn 40 prosent av sysselsettingsveksten i det offentlige i årene FrP og Høyre styrte. Man kan også se på SSB sin statistikk for antall jobber, som har blitt publisert siden 2016. Den viser at det de siste fire årene (3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025) samlet sett har blitt skapt flere nye jobber enn i Solbergs siste regjeringsperiode (3. kvartal 2017 – 3. kvartal 2021). For jobber i privat sektor er veksten på 38 000 nye jobber per år i Støres regjeringstid, mens den i Solbergs siste regjeringsperiode var på 19 000. Det står i kontrast til utviklingen i offentlig sektor, hvor veksten i nye jobber de siste fire årene har vært 8 700 per år, mens den var på 15 000 per år i Solbergs siste regjeringsperiode.

Nye regulerings- og tilsynsoppgaver for Finanstilsynet

Samfunnsoppdraget og hovedmålene til Finanstilsynet har ligget fast i perioden 2021–2025 jf. Prop. 1 S (2020–2021) og tilsvarende for årene etter. Formålet med Finanstilsynets virksomhet fremgår også av den nye finanstilsynsloven som trådte i kraft 1. april 2025. Viktigere endringer i regulerings- og tilsynsoppgavene omtales i nevnte proposisjoner. Etatens økonomiske rammer og nærmere prioriteringer og resultatmål fremgår av de årlige tildelingsbrevene.

Skillet mellom nye regulerings- og tilsynsoppgaver og endringer i eksisterende oppgaver, er ikke opplagt. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har det vært en kraftig økning i EUs regelverksproduksjon på finansmarkedsområdet, blant annet for å utbedre svakheter i regulering og tilsyn som ble avdekket under krisen. De siste årene har regelverksproduksjonen ligget på et jevnt høyt nivå. I perioden 2022–2025 ble det vedtatt 328 rettsakter på finansmarkedsområdet, mens det i perioden 2018–2021 ble vedtatt 310 rettsakter. Norske finansmarkeder er dypt integrert med europeiske markeder, og det er derfor særlig viktig at norske markedsaktører til enhver tid så langt det lar seg gjøre kan forholde seg til den samme reguleringen som aktører i Europa for øvrig.

Eksempler på nye regulerings- og tilsynsoppgaver som har kommet til de seneste årene, og som i all hovedsak følger av gjennomføring av EU/EØS-regler i Norge:

• 2021:

o Innføring av nytt felleseuropeisk rapporteringsformat for noterte foretak, jf. ESEF (European Single Electronic Format)

o Gjennomføring av nye produktregler på fondsområdet – ELTIF (European Long-Term Investment Fund) (i kraft fra 2022), EuVECA (European Venture Capital Funds) og EuSEF (European Social Entrepreneurship Funds)

• 2022:

o Innføring av EUs bankpakke i Norge med endringer i kapitalkravregelverket, jf. CRR2 (Capital Requirements Regulation 2), CRD5 (Capital Requirements Directive V) og krisehåndteringsregelverket BRRD2 (Bank Recovery and Resolution Directive II)

o Utvidet oppfølging innen bærekraft til også å omfatte CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og mer systematisk integrering i tilsynet

o Ny lov om forsikringsformidling medførte en ny gruppe foretak underlagt tilsyn (i kraft fra 2023)

o EU-reglene for sanksjonsregimet i verdipapiroppgjøret trådte i kraft i norsk rett (CSDR – Settlement Discipline)

o Verdipapirsentralen ASA fikk tillatelse etter det nye europeiske regelverket CSDR (verdipapirsentralforordningen), med endrede tilsynsoppgaver for Finanstilsynet

o Gjennomføring av EU-direktiv 2019/2162 (OMF-direktivet, European Covered Bonds Directive) i norsk rett medførte blant annet utvidede rapporteringskrav for OMF-kredittforetak til Finanstilsynet

• 2023:

o Tilsynet med markedsadferden ble utvidet med nye sanksjonsmuligheter og mer detaljert tilsyn med investorer og noterte foretak (shortsalg og flaggeplikt)

o Ny lov om låneformidling medførte en ny gruppe foretak underlagt tilsyn

o Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. trådte i kraft i norsk rett

• 2024:

o Utvidet ansvar knyttet til bærekraftsrapportering og kontroll av taksonomirapportering (taksonomiforordning og CSRD) (kontroller fra 2025)

o Utvidet tilsyn med verdipapirforetak om innsideinformasjon og verdsettelse av unoterte verdipapirer (verdipapirhandelloven)

o Større endringer i det felleseuropeiske regelverket for derivatmarkeder trådte i kraft i verdipapirhandelloven, jf. EMIR Refit (European Market Infrastructure Regulation Regulatory Fitness and Performance programme)

• 2025:

o Overtakelse av tilsynsoppgaver fra Oslo Børs (tilsyn med løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon, tilsyn med tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering samt rollen som tilbudsmyndighet ved offentlige oppkjøpstilbud)

o Nytt regelverk for kryptoeiendeler MiCA (Markets in Crypto-Assets Regulation), med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet

o Endret kapitalkravregelverk for banker CRR3 (Capital Requirements Regulation 3) trådte i kraft

o Nye regler om verdipapirisering trådte i kraft, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet

o Nytt regelverk for digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA) trådte i kraft, med nye tilsynsoppgaver for Finanstilsynet

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 04.11.2025

I spørsmålet viser representanten Jonsterhaug til brevet som min forgjenger Kjersti Stenseng sendte til blant andre statsforvalterne. I brevet blir det understreket at statsforvalterne skal vektlegge hensynet til tilstrekkelig boligbygging. Samtidig har statsforvalterne i oppgave å sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt. På støyområdet er det gjennom retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, at føringene blir gitt. I dag er det lagt inn grenseverdier for fasadestøy her. Teknisk forskrift, som hører inn under mitt departement, har ikke spesifikke regler på dette området. Støyretningslinjene hører inn under klima- og miljøministeren sitt ansvarsområde, men det har påvirkning på planlegging og boligbygging, blant annet hvor det kan bygges boliger og hva slags boliger som kan bygges.

Kjersti Stenseng satte ned gruppa som utarbeidet rapporten med forslag til forenklingsvedtak som det blir vist til i begrunnelsen for spørsmålet. Et av forslagene i rapporten er å ta bort kravet om fasadestøy. Støy er et stort folkehelseproblem, som fører til søvnforstyrrelser, psykiske helseplager og fysiske helseplager som hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk. Derfor er det viktig at vi har regler som regulerer støy på fasade. Det er et visst handlingsrom innenfor gjeldende støyretningslinje for å bygge i støyutsatte områder for å sikre fortetting og knutepunktutvikling i samsvar med målsettingene i statlige planretningslinjer for areal og mobilitet. Spørsmålet er om balansen mellom disse hensynene er truffet rett. Jeg er i gang med å vurdere forslaget fra arbeidsgruppen, men har ikke konkludert. Uansett vil en endring av regelverket eller veiledningen her forutsette dialog med klima- og miljøministeren.