Foto: Stortinget
Martin Virkesdal Jonsterhaug
Fremskrittspartiet · Sitter på Stortinget · Bergen kommunestyre (valgt 2023)
Slik har Martin stemt siden 04.10.2011
For 523 · Mot 645 · Ikke til stede 649
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Færre enn 5 lesere siste 30 dager
Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Følger du en politiker, lagrer vi det for å sende deg varsler. Det kan si noe om hvilke politiske saker du er interessert i. Vi bruker det bare til varslene dine, viser det aldri til andre, og du kan slutte å følge når som helst på Min side.
Partihistorikk
- 2025FremskrittspartietStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023FremskrittspartietBergen kommunestyre, valgt 2023Valgoppgjøret
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Martin Virkesdal Jonsterhaug er en norsk politiker for FrP. I Stortingsvalget i 2025 ble han valgt inn for Hordaland.
Folkevalgt lokalt
Grunnlaget er Valgdirektoratets valgoppgjør etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023. Avdekk følger ikke endringer i valgperioden: folkevalgte som har flyttet, fått fritak eller på annen måte trådt ut, kan fortsatt stå oppført her. Kommunens eller fylkets egen oversikt viser dagens sammensetning.
Roller og koblinger
1 registrert rolle i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Vararepresentant på Stortinget
Martin var valgt som vararepresentant til Stortinget: 2021–2025 i Hordaland for Fremskrittspartiet. En vararepresentant møter når en fast representant fra samme liste er borte, for eksempel i permisjon eller som statsråd.
Saksordfører på Stortinget
2 saker. Saksordføreren er komitémedlemmet som har ansvaret for å følge opp saken i komiteen og skrive innstillingen. Status fra Stortingets åpne data (NLOD); saker fra inneværende og forrige sesjon oppdateres hver natt. Se alle saker Stortinget har til behandling.
Representantforslag om å innføre forenkling og redusert byråkrati som selvstendige hensyn i utredningsinstruksenEndringer i sentralbankloven (adgang for staten til å innhente kreditt for likviditetsformål mv.)Spørsmål til regjeringen
Har stilt 17 spørsmål siden oktober 2007. Viser de 15 nyeste.
Kan det bes om en konkretisering av hvilke kostnadsøkninger statsråden sikter til, begrunnelse for kostnadsøkningene, og en oversikt over eventuelle tiltak som kan øke prosjektets lønnsomhet og dermed bedre dets plassering i porteføljen?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
Kan det bes om en konkretisering av hvilke kostnadsøkninger statsråden sikter til, begrunnelse for kostnadsøkningene, og en oversikt over eventuelle tiltak som kan øke prosjektets lønnsomhet og dermed bedre dets plassering i porteføljen?
Begrunnelse
På spørsmål fra undertegnede om når det er forventet at byggingen av ny vei E39 Vågsbotn – Klauvaneset kan starte svarte samferdselsministeren 5. oktober 2026 at det har vært kostnadsøkninger som gir negativ utvikling i prosjektets lønnsomhet. Dette brukes for å begrunne prosjektets plassering i porteføljeprioriteringen.
Ikke besvart ennå.
Er finansministeren bekymret for at Stortinget fatter budsjettvedtak på feilaktig grunnlag og hvilke grep vil finansministeren gjennomføre for å unngå at dette skjer flere ganger, sett i lys av flere grove feilberegninger i budsjettforslagene det siste året?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Er finansministeren bekymret for at Stortinget fatter budsjettvedtak på feilaktig grunnlag og hvilke grep vil finansministeren gjennomføre for å unngå at dette skjer flere ganger, sett i lys av flere grove feilberegninger i budsjettforslagene det siste året?
Begrunnelse
I regjeringens budsjettforslag for 2027 er det blitt foreslått en økning av CO2-avgiften for veksthusnæringen på hele 185 prosent, og det opprinnelige provenyet av dette forslaget ble regnet til 13 millioner kroner.
I en artikkel fra Nationen, datert 28.10.26, kan vi imidlertid lese at provenyet av avgiftsøkningen vil bli langt høyere enn tidligere opplyst. Finansdepartement bekreftet til Nationen at det opprinnelige anslaget var feil. De korrigerte beregningen viser at avgiftsøkningen vil bli nær dobbelt så høye som tidligere opplyst, fra en påløpt virkning på 13 millioner i året til 23 millioner i året. I regjeringens budsjettforslag for 2026 ble det også fremmet et forslag om skatteendringer for boligeiere. I budsjettet for 2026 sto det «Det foreslås ingen store endringer i formuesskatten i 2026, men enkelte forbedringer og justeringer», i etterkant viste det seg å innebære kraftige skjerpelser av formuesskatten på folks hjem.
Provenyet ble opplyst til å være rundt 400 millioner kroner, men det viste seg å bli et proveny på nesten én milliard kroner, en feilberegning på rundt 550 millioner kroner. Årsaken var at det blant annet ble brukt gammel boligdata.
Dette er to alvorlige feilberegninger som har hatt store konsekvenser. Disse feilene skyldes ikke eksterne faktorer som endrer forutsetningene for beregningene, men de skyldes feil i tallgrunnlag, utdaterte data eller lignende.
Folk flest og næringsliv er avhengige av korrekte beregninger for å kunne planlegge langsiktig, og politikere må kunne stole på at regjeringens beregninger er riktige slik at vedtak med store konsekvenser ikke fattes på feilaktig grunnlag.
Ikke besvart ennå.
Hva er provenyvirkningen, bokført og påløpt, av å avvikle forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge fra 1. januar 2027?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Hva er provenyvirkningen, bokført og påløpt, av å avvikle forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge fra 1. januar 2027?
Svar fra Jens Stoltenberg · 03.11.2026
Regjeringen har fra og med 2026 igangsatt en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Målet er å fremskaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber. Forsøket er utformet som et randomisert kontrollert forsøk. Et tilfeldig utvalg på 8 pst. av personer født 1991–2006 har rett på fradraget.
Det er lagt opp til at forsøksordningen skal vare i fem år, til og med inntektsåret 2030. Det understrekes at det kan ta tid før eventuelle effekter materialiserer seg, da beslutninger om jobbsøking, jobbskifte og endringer i arbeidstid mv. ikke er noe som skjer umiddelbart. Skattekommisjonen støttet at forsøksordningen skal få virke i den planlagte perioden, se NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å justere maksimalt fradrag og grensen for nedtrapping med anslått lønnsvekst på 4 pst., til hhv. 130 000 kroner og 358 800 kroner. Fradraget er da fullt utfaset ved en inntekt på 683 800 kroner.
Å fjerne forsøksordningen fra og med inntektsåret 2027 anslås å øke provenyet med om lag 510 mill. kroner påløpt og bokført i 2027, sammenlignet med regjeringens forslag.
Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2024. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2027. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
Jeg har ikke sittet på Stortinget i mer enn et år, så det er mulig jeg ikke tenker helt som en politiker ennå. Det gjør heldigvis at jeg forstår hvorfor vanlige folk reagerer så sterkt på Arbeiderpartiets valgkampløfte om rentekutt til alle framfor skattekutt til noen få. Jeg tror innerst inne at både finansministeren og Arbeiderpartiet visste at dette var et valgkampløfte de aldri kunne innfri, for det er ingen hemmelighet at det er sentralbanken og ikke regjeringen eller Stortinget som setter renten i Norge. Arbeiderpartiet har jo selv fjernet dette valgkampløftet fra sine nettsider. Det må bety at det iallfall er noen i Arbeiderpartiet som forstår at dette løftet ikke var sant, og at det var en stor tabbe. Jeg tror velgerne er smartere enn som så. Jeg tror de gjennomskuer bortforklaringene til Arbeiderpartiet om at det er en endret verdenssituasjon siden dette løftet ble gitt. Helt uavhengig av hva som rører seg i verden, har det aldri vært sånn at norske politikere kan sitte og bestemme hva renten skal være. Jeg tror folk hadde satt pris på hvis vi hadde en ærlig finansminister som anerkjente at dette var et valgkampløfte det var lite klokt å gi, og at det kom feil ut. Jeg ønsker å utfordre finansministeren på om han nå, en gang for alle, vil slå fast fra Stortingets talerstol at det var en tabbe å love rentekutt til alle framfor skattekutt til noen få, og i alle fall sett i lys av at vi siden valgkampløftet ble gitt, har fått to renteøkninger.
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Jeg har ikke sittet på Stortinget i mer enn et år, så det er mulig jeg ikke tenker helt som en politiker ennå. Det gjør heldigvis at jeg forstår hvorfor vanlige folk reagerer så sterkt på Arbeiderpartiets valgkampløfte om rentekutt til alle framfor skattekutt til noen få.
Jeg tror innerst inne at både finansministeren og Arbeiderpartiet visste at dette var et valgkampløfte de aldri kunne innfri, for det er ingen hemmelighet at det er sentralbanken og ikke regjeringen eller Stortinget som setter renten i Norge. Arbeiderpartiet har jo selv fjernet dette valgkampløftet fra sine nettsider. Det må bety at det iallfall er noen i Arbeiderpartiet som forstår at dette løftet ikke var sant, og at det var en stor tabbe.
Jeg tror velgerne er smartere enn som så. Jeg tror de gjennomskuer bortforklaringene til Arbeiderpartiet om at det er en endret verdenssituasjon siden dette løftet ble gitt. Helt uavhengig av hva som rører seg i verden, har det aldri vært sånn at norske politikere kan sitte og bestemme hva renten skal være. Jeg tror folk hadde satt pris på hvis vi hadde en ærlig finansminister som anerkjente at dette var et valgkampløfte det var lite klokt å gi, og at det kom feil ut.
Jeg ønsker å utfordre finansministeren på om han nå, en gang for alle, vil slå fast fra Stortingets talerstol at det var en tabbe å love rentekutt til alle framfor skattekutt til noen få, og i alle fall sett i lys av at vi siden valgkampløftet ble gitt, har fått to renteøkninger.
Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.
Når er det forventet at byggingen av ny vei E39 Vågsbotn – Klauvaneset kan starte?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
Når er det forventet at byggingen av ny vei E39 Vågsbotn – Klauvaneset kan starte?
Begrunnelse
Bergen har det mest sårbare veinettet av de store byene i form av begrensede muligheter for omkjøring. Dette gir utfordringer for beredskapen, trafikksikkerheten og skaper lite forutsigbarhet for folk og næringsdrivende. Utbygging av E39 Ringveg øst (Vågsbotn–Klauvaneset) vil gi bedre forutsigbarhet og trafikksikkerhet i Bergensregionen. Prosjektet er kjempet frem av lokalbefolkningen over svært mange år, og det er et stort tverrpolitisk ønske om å oppgradere veien.
Svar fra Kamzy Gunaratnam · 05.10.2026
E39 Vågsbotn–Klauvaneset er en del av Ringveg øst i Bergen, og er viktig for å bedre veistandarden og fremkommeligheten og for å redusere ulykker. Prosjektet ligger i Statens vegvesens planportefølje, jf. Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036.
Statens vegvesens porteføljeprioritering er etatens anbefalte gjennomføringsrekkefølge for porteføljen. I porteføljeprioriteringen fra mai 2026 er E39 Vågsbotn–Klauvaneset prioritert som nr. 18. Det har vært kostnadsøkninger som gir negativ utvikling i prosjektets lønnsomhet. Dette er hovedårsaken til prosjektets plassering i porteføljeprioriteringen.
Statens vegvesens porteføljeprioritering avgjøres av samfunnsøkonomisk prissatt lønnsomhet, ikke-prissatte virkninger (herunder samfunnssikkerhet og beredskap) og vurdering av usikkerhet, inkludert teknologirisiko. Prosjekter skal være planlagt og optimalisert som en forutsetning for prioritering, og virksomhetene kan ta hensyn til avhengigheter mellom prosjekter/tiltak i sin prioritering.
Oppstart er avhengig av prioritering og finansiering i de årlige statsbudsjettene.
Kan finansministeren opplyse hvor stor prosentandel av all inntektsskatt fra personer som betales fordelt på personinntektsintervaller, der hele befolkningen fra 17 år og oppover inngår?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Kan finansministeren opplyse hvor stor prosentandel av all inntektsskatt fra personer som betales fordelt på personinntektsintervaller, der hele befolkningen fra 17 år og oppover inngår?
Begrunnelse
Det bes om opplyst hvor mange personer som inngår i hvert personinntektsintervall. Videre bes det opplyst hvor stor prosentandel av all inntektsskatt fra personer som betales av henholdsvis de 1, 5, 10 og 20 prosentene av befolkningen med høyest personinntekt, og av de 50 prosentene av befolkningen med lavest personinntekt.
Det er mye oppmerksomhet rundt skattetrykket og hvordan det slår ut for ulike inntektsgrupper. Spørsmålsstiller ønsker en oversikt over hvordan skattetrykket fordeles blant ulike inntektsgrupper.
Svar fra Jens Stoltenberg · 01.09.2026
Tabell 1 viser samlet bruttoinntekt, samlet inntektsskatt og antall personer fordelt på ulike grupper etter bruttoinntekt. Tabellen viser at de med høyest inntekt gjennomgående betaler en høyere andel av samlet inntektsskatt enn de har av samlet bruttoinntekt. Denne progresjonen oppnås gjennom nedre grense for å betale trygdeavgift, bunnfradrag (minstefradrag og personfradrag) og satsstrukturen i trinnskatten. Personer med høy inntekt betaler derfor gjennomgående en større andel av inntekten i skatt enn personer med lav inntekt.
Tabell 1. Antall bosatte personer 17 år og eldre, inntektsskatt og bruttoinntekt som prosent av hhv. samlet inntektsskatt og samlet bruttoinntekt. 2024
Antall personer Prosent av samlet inntektsskatt Prosent av samlet bruttoinntekt
1 pst. med høyest bruttoinntekt 45 416 12 8
5 pst. med høyest bruttoinntekt 227 078 27 19
10 pst. med høyest bruttoinntekt 454 156 39 29
20 pst. av høyest bruttoinntekt 908 314 55 44
50 pst. med lavest bruttoinntekt 2 270 788 15 24
Alle 17 år og over 4 541 567 100 100
Kilde: SSB
Tallene i tabell 1 er basert på offisiell inntektsstatistikk. I dette inntektsbegrepet inkluderes kun selskapsoverskudd i den grad de er realisert som utbytte eller gevinst på personlig eiers hånd. I Nasjonalbudsjettet 2026 vises det til analyser der disse realiserte eierinntektene erstattes med eiernes andel av årsresultatene i alle selskaper som de eier enten direkte eller indirekte, slik at man også får med den delen av overskuddene som holdes tilbake i selskapene. Med et slikt utvidet inntektsmål øker andelen av markedsinntekt som tilfalt topp 1 pst. fra om lag 10 pst. med offisiell statistikk til nærmere 25 pst. over perioden 2001-2022.
Hvor mange skattytere har så langt benyttet seg av den nye utsettelsesordningen for betaling av formuesskatt, og hva er samlet beløp av utsatt skatt etter ordningen?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Hvor mange skattytere har så langt benyttet seg av den nye utsettelsesordningen for betaling av formuesskatt, og hva er samlet beløp av utsatt skatt etter ordningen?
Begrunnelse
I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 innførte regjeringen en ny ordning som gir skattytere med virksomhetsformue adgang til å søke om utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år.
Svar fra Jens Stoltenberg · 17.08.2026
Regjeringen innførte fra 2026 en varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatt tilordnet skattyters virksomhetsformue. Virksomhetsformuen inkluderer formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskap med deltakerfastsetting, aksjesparekonto samt driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak, jf. skatteloven § 4-17 annet ledd. Formuesskatten på virksomhetsformuen som utsettes, må være minst 30 000 kroner i inntektsåret for at skattyter kan kreve utsatt betaling.
Skatten for inntektsåret 2026 fastsettes i 2027, og fullstendige tall for antall skattytere som har benyttet ordningen, samt utsatt beløp, vil ikke endelig foreligge før da.
Som tiltak i møte med korona-utbruddet ble det for inntektsåret 2020 innført en midlertidig ordning for utsatt betaling av formuesskatt. En lignende regel gjaldt også for inntektsårene 2016 og 2017, jf. Prop. 2 L (2016-2017). For inntektsåret 2017 var det ni personer som søkte om utsatt betaling. For inntektsåret 2020 søkte to personer.
Stortingets flertall har mot regjeringens ønske bidratt til å hjelpe folk og næringsdrivende med reduserte kostnader på drivstoff. Hvordan sørger statsråden for å oppfølge Stortingets ønske?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Stortingets flertall har mot regjeringens ønske bidratt til å hjelpe folk og næringsdrivende med reduserte kostnader på drivstoff.
Hvordan sørger statsråden for å oppfølge Stortingets ønske?
Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.
Hva er den totale kostnaden på arbeidet med å utvikle en ny verdivurderingsmodell, hvor det bes om kostnad både fordelt på administrative ressurser i det offentlige og hos innleide konsulenter, samt en samlet oversikt?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Hva er den totale kostnaden på arbeidet med å utvikle en ny verdivurderingsmodell, hvor det bes om kostnad både fordelt på administrative ressurser i det offentlige og hos innleide konsulenter, samt en samlet oversikt?
Begrunnelse
I en artikkel i E24/Aftenposten fremkommer det at Finansdepartementet har gitt konsulentselskapet PwC i oppdrag å utvikle en ny verdivurderingsmodell for fritidseiendom med planlagt innføring fra 2027. Skatteetaten, med faglig støtte fra SSB, utreder modellen.
Med 7 127 ansatte i Skatteetaten, 969 i SSB og ca. 300 i Finansdepartementet skulle man tro at noen av disse dyktige medarbeiderne kunne utført arbeidet som PWC er innleid for å gjøre. For spørsmålsstiller fremstår det noe underlig at det brukes skattepenger på å leie inn konsulenter som skal se på hvordan man kan hente inn enda mer skattepenger.
Svar fra Jens Stoltenberg · 21.04.2026
I Prop. 1 S (2022-2023) for Finansdepartementet ble det opplyst at de samlede engangskostnadene for Kartverket og Skatteetaten var beregnet til 236 mill. kroner (om lag 265 mill. 2026-kroner) i perioden 2023–2025. Det fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet at 156 mill. kroner av dette var avsatt til Kartverket.
Kartverket har brukt totalt om lag 186 mill. kroner på arbeidet. Av dette er om lag 30 mill. kroner egeninnsats og dekket over Kartverkets interne budsjetter og kommer på toppen av beløpet som ble estimert i 2023-budsjettet. Det resterende er benyttet til kjøp av ekstern bistand. Skatteetaten har til nå brukt om lag 69 mill. kroner, hvorav om lag 39 mill. kroner er gått til kjøp av ekstern bistand. Det er i tillegg brukt om lag 13 mill. kroner over Finansdepartementets eget budsjett, hvorav 6 mill. kroner har gått til arbeid i SSB og det resterende til kjøp av ekstern bistand.
Hvor mange boliger anslås å kunne få redusert sin formuesverdi ved å dokumentere lavere markedsverdi enn den modellberegnede verdien etter den nye boligverdsettingsmodellen?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Hvor mange boliger anslås å kunne få redusert sin formuesverdi ved å dokumentere lavere markedsverdi enn den modellberegnede verdien etter den nye boligverdsettingsmodellen?
Begrunnelse
SSB-notatet «Modell for beregning av boligformue 2025/10» (februar 2025) viser at tre av fire boliger avviker 20 prosent eller mindre fra markedsverdi, noe som innebærer at én av fire boliger avviker mer enn dette.
Ettersom skattytere kan dokumentere lavere markedsverdi gjennom verditakst og dermed få redusert formuesverdien, vil det være av interesse å belyse hvor mange boliger som i prinsippet kan benytte seg av denne muligheten.
Det bes derfor opplyst hvor mange boliger dette anslagsvis gjelder i absolutte tall.
Svar fra Jens Stoltenberg · 26.03.2026
Stortinget fattet i 2021 et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å «endre metoden for verdsettingen av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi». Regjeringen fulgte opp vedtaket ved å ta i bruk den oppdaterte boligmodellen fra SSB i formuesskatteopplegget for 2026. Modellen gir mer rettferdige og treffsikre verdivurderinger av bolig. Et viktig premiss for regjeringen var at staten ikke skulle tjene på omleggingen. Derfor økte regjeringen samtidig bunnfradraget i formuesskatten i budsjettet.
Da nye anslag fra SSB kom i januar, viste det seg at den oppdaterte boligmodellen ville øke skatteinntektene mer enn antatt. Regjeringen fastslo at den ville sikre at man tilbakeførte de ekstra skatteinntektene på en måte som gjør formuesskatten bedre tilpasset den oppdaterte modellen.
Regjeringens forslag er å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 mill. kroner. Sammen med øvrige formuesskatteendringer for 2026 anslås det å gi en samlet provenyreduksjon på 280 mill. kroner påløpt sammenlignet med referansen.
Modellen vil ikke kunne treffe markedsverdiene i alle tilfeller. Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventilen). Regjeringen fjerner kravet om at dokumentasjonen må være fra etter 1. juli i inntektsåret. Dokumentasjon innhentet når som helst i 2026 kan derfor brukes som grunnlag for å kreve modellberegnet verdi nedjustert i skattemeldingen for 2026 (som kommer neste vår). Boligeiere kan også allerede nå endre skattekortet og legge inn den markedsverdien de mener er riktig, uten dokumentasjon. Dokumentasjon må legges fram ved nedsettelse av verdien i skattemeldingen.
Den endelige skatten for 2026 fastsettes først etter at skattemeldingen er levert våren 2027. Forskjeller mellom innbetalt skatt og faktisk beregnet skatt gjøres da opp. Det er usikkert hvor mange som vil endre boligverdien på forskuddsstadiet, og departementet vil ikke få endelig svar på hvor mange som faktisk har satt ned verdien før skatten er endelig fastsatt våren 2027.
Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett formelt fremme forslaget om økt innslagspunkt.
Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten som følge av den nye takseringsmodellen, dersom det beregnes etter de samme betingelsene og forbeholdene som ble lagt til grunn i det opprinnelige provenyanslaget i Prop. 1 LS (2025–2026)?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten som følge av den nye takseringsmodellen, dersom det beregnes etter de samme betingelsene og forbeholdene som ble lagt til grunn i det opprinnelige provenyanslaget i Prop. 1 LS (2025–2026)?
Begrunnelse
Provenyanslaget for økt eiendomsskatt som følge av den nye takseringsmodellen ble anslått i Prop. 1 LS til ca. 300 mill. kroner.
I svar på skriftlige spørsmål datert 05.02.26 har statsråden opplyst at det ikke kan gis oppdaterte provenyanslag for eiendomsskatt. Det vises blant annet til:
• at bruk av «sikkerhetsventilen» kan føre til overvurdering av proveny, og at denne feilkilden vurderes som større nå
• at usikkerheten om hvordan kommunene vil tilpasse seg er stor
• at departementet sikter på en ny vurdering i forbindelse med RNB
De samme usikkerhetsmomentene forelå imidlertid også da det opprinnelige provenyanslaget ble beregnet i Prop. 1 LS. Kommunenes adgang til å justere sats og bunnfradrag, samt skattyters adgang til å benytte «sikkerhetsventilen», var omtalt allerede da det opprinnelige anslaget ble lagt frem.
SSB-notatet «Modell for beregning av boligformue 2025/10» viser at tre av fire boliger avviker 20 prosent eller mindre fra markedsverdi, noe som betyr at en betydelig andel av boligene avviker mer enn dette. Denne modellusikkerheten har altså vært kjent i lang tid.
Selv om oppdaterte beregninger fra SSB nå viser at provenyanslaget for formuesskatten er større enn opprinnelige antatt, har ikke de underliggende usikkerhetsfaktorene endret seg. Provenyanslaget for formuesskatten har økt, men modellen er den samme, noe som også innebærer at metodikken, feilkildene, o.l. er de samme.
Departementet tar sikte på å komme med en ny vurdering i forbindelse med RNB. Men de underliggende usikkerhetsmomentene det vises til vil ikke endre karakter fra nå frem til fremleggelsen av RNB. Det fremstår derfor uklart hvorfor et oppdatert provenyanslag ikke kan gis allerede på nåværende tidspunkt.
Statsråden viste også til at det vil foreligge ny statistikk for kommunenes bruk av eiendomsskatt i mars. Provenyanslaget bes likevel beregnet på grunnlag av samme tallgrunnlag og forutsetninger som i Prop. 1 LS. Gitt den økonomiske situasjonen til kommunene er det heller ikke grunn til å anta at oppdaterte tall vesentlig endrer beregningsgrunnlaget.
På denne bakgrunn bes det om:
1) Et oppdatert provenyanslag for eiendomsskatten med de samme betingelsene og forbeholdene lagt til grunn for provenanslaget som ble lagt frem i Prop. 1 LS.
Svar fra Jens Stoltenberg · 06.03.2026
Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Kommunestyret velger om kommunen skal skrive ut eiendomsskatt og hvilke eiendommer som skal ilegges skatt innenfor lovens alternativer. Eigedomsskattelova gir kommunene stor valgfrihet i utforming av eiendomsskatteregime. Kommunene vedtar hvert år om de vil skrive ut eiendomsskatt og hvilke eiendommer som eventuelt skatten skal skrives ut på. I tillegg vedtas skattesats og eventuelt bunnfradrag årlig. Boligers skattemessige formuesverdi er bare relevant for kommuner som skriver ut eiendomsskatt på boligeiendom, og i tillegg bruker skattemessig formuesverdi som eiendomsskattegrunnlag istedenfor å taksere boliger selv.
Skattefastsettingen foregår slik at formuesverdiene for boliger for inntektsåret 2026 blir fastsatt i skatteoppgjøret i kalenderåret 2027. De fastsatte formuesgrunnlagene blir deretter levert til de aktuelle kommunene før jul i 2027, og kommunene bruker disse grunnlagene for utskriving av eiendomsskatt innen 1. mars 2028.
Usikkerheten om hvordan de berørte kommunene vil tilpasse seg til de oppdaterte verdiene ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2028, vil nødvendigvis være betydelig.
I 2025 skrev 249 kommuner ut eiendomsskatt på bolig. 131 av disse kommunene takserte boligene selv. For disse kommunene har den oppdaterte boligmodellen ingen effekt. 118 kommuner brukte formuesgrunnlagene, og for disse kommunene endres eiendomsskattegrunnlaget som følge av oppdatert verdsettingsmodell.
Av de 118 kommunene som benyttet formuesgrunnlagene i 2025, skrev 78 kommuner ut eiendomsskatt med lavere sats enn den maksimale og med bunnfradrag. Det betyr at i 2025 var det 40 kommuner som brukte formuesgrunnlagene og utnyttet handlingsrommet i eiendomsskatten fullt ut (maksimal sats 4 promille, ikke bunnfradrag).
Departementet er i gang med å gjennomgå anslaget i lys av oppdatert informasjon om boligverdier og å kvalitetssikre datagrunnlaget. Foreløpig tyder gjennomgangen på at anslaget i budsjettet for 2026 ikke er undervurdert slik tilfellet var for formuesskatten. Regjeringen vil gi en helhetlig vurdering av mulige virkninger for kommunal eiendomsskatt i Revidert nasjonalbudsjett, når en også kan ta hensyn til ny informasjon om innretningen av eiendomsskatten i 2026 i kommunene som bruker formuesverdiene for bolig. Denne informasjonen foreligger ikke ennå.
Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten sett i lys av det nå har kommet frem nye anslag for provenyet for formuesskatten fra den nye beregningsmodellen for boligverdier?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten sett i lys av det nå har kommet frem nye anslag for provenyet for formuesskatten fra den nye beregningsmodellen for boligverdier?
Begrunnelse
Regjeringen har innført en ny modell for beregning av markedsverdi på primærboliger som grunnlag for formues- og eiendomsskatt. Denne modellen har ført til betydelig høyere beregnet boligverdi for en stor andel boligeiere og anslag fra Statistisk sentralbyrå tyder på at inntektene fra formuesskatten samlet kan øke med om lag 1 milliard kroner sammenlignet med tidligere metode, over det dobbelte av det som opprinnelige ble kommunisert i fremleggelsen av statsbudsjettet. Denne økte verdsettingen vil også ha ringvirkninger for kommunal eiendomsskatt. I statsbudsjettet ble det anslått at eiendomsskatten ville øke med rundt 300 millioner kroner som følge av ny modell. Det er imidlertid grunn til å tro at dette beløpet også er vesentlig høyere gitt de oppdaterte virkningene av den nye modellen.
Svar fra Jens Stoltenberg · 05.02.2026
Det er riktig at kommunene kan velge å bruke de beregnede formuesverdiene for bolig i de tilfeller de skriver ut eiendomsskatt på bolig. I SSB-tabell 14674: Eiendomsskatt, etter region, år og statistikkvariabel fremgår det at 118 av 249 kommuner med eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen har valgt å bruke formuesgrunnlaget som utgangspunkt ved utskriving av eiendomsskatt på bolig i 2025.
Endringer i de beregnede formuesverdiene for inntektsåret 2026 vil først bli tilgjengelig for kommunene i november 2027 og eventuelt få betydning for eiendomsskatten fra skatteåret 2028.
Kommunene bestemmer innenfor eiendomsskattelovens rammer selv om de vil skrive ut eiendomsskatt på bolig og hvordan skatten skal utformes. Kommunene kan endre takseringsmetode, eiendomsskattesats og eventuelt bunnfradrag fra et år til et annet. Dette sikrer at kommunene kan tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold. I Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 ble det påpekt at eiendomsskattereglene gir kommunene stor fleksibilitet til å tilpasse seg endringer i formuesverdier som følge av den reviderte boligmodellen, og at virkningene på eiendomsskatten derfor er usikre.
Det vil være opp til den enkelte kommune å vurdere eventuelle justeringer av skattesats og bunnfradrag ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2028, for eksempel for at konsekvensene av forbedringer i boligverdimodellen ikke skal påvirke kommunens inntekter. Usikkerheten om hvordan kommunene vil tilpasse seg når de skal skrive ut eiendomsskatt for 2028, er altså stor.
Flertallet av kommuner som bruker formuesgrunnlaget har lavere eiendomsskatt på bolig enn maksimal eiendomsskatt, gjennom bruk av lavere skattesats enn 4 promille og bunnfradrag (78 av 118 kommuner). Det kan indikere at det ikke er automatikk i at et eventuelt økt formuesgrunnlag i den enkelte kommune vil gi økt eiendomsskatt.
De oppdaterte beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at virkningene av den forbedrede modellen for verdsetting av bolig er større enn forutsatt i budsjettet. Det tilsier at også eiendomsskattegrunnlaget i de kommunene som bruker formuesverdiene, vil påvirkes mer enn det tidligere anslaget indikerte. Beregningene fra SSB tar imidlertid ikke hensyn til skattyters mulighet til å dokumentere en lavere verdi enn den modellberegnede (sikkerhetsventilen). Departementet vurderer også sammen med Skatteetaten mulige forenklinger i dokumentasjonskravene i tilfeller der skattyter setter ned boligverdien i skattemeldingen.
Det vil være disse lavere verdiene som blir gjort tilgjengelige for kommunene i november 2027. Bruk av sikkerhetsventilen vil være en feilkilde som isolert sett bidrar til at provenypotensialet for kommunene overvurderes. Denne feilkilden vurderes som større nå enn da anslagene ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2026. I tillegg vil det foreligge statistikk for kommunenes bruk av eiendomsskatt i 2026 (og inntektene i 2025) 15. mars 2026.
Departementet har på denne bakgrunn ikke oppdaterte beregninger av mulige virkninger for eiendomsskattegrunnlaget for 2028 nå, men tar sikte på å komme med en ny vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2026.
Hvordan forklarer finansministeren det betydelige avviket mellom regjeringens beregninger og de faktiske utslagene mange skattytere nå opplever, og mener regjeringen fortsatt at modellanslagene gir et dekkende bilde av konsekvensene av den økte formuesskattebelastningen på bolig?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Hvordan forklarer finansministeren det betydelige avviket mellom regjeringens beregninger og de faktiske utslagene mange skattytere nå opplever, og mener regjeringen fortsatt at modellanslagene gir et dekkende bilde av konsekvensene av den økte formuesskattebelastningen på bolig?
Begrunnelse
I Prop. 1 LS viser regjeringen til beregninger fra SSBs skattemodell LOTTE-Skatt, som anslår at kun om lag 6 pst. av skattyterne får økt formuesskatt som følge av endret boligverdsettelse, og at flertallet av disse får en økning på under 2 000 kroner, mens om lag en tredjedel får en økning på rundt 7 000 kroner i gjennomsnitt. Samtidig har det i etterkant kommet en rekke konkrete eksempler på vanlige boligeiere som har fått økt formuesskatt i titusenkronersklassen.
Svar fra Jens Stoltenberg · 26.01.2026
Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2025-2026) punkt 5.3, der det framgår at modellen som beregner formuesverdiene for bolig, er revidert fra 2026. Med dette ble anmodningsvedtak nr. 35 punkt 34 (2021–2022) om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi» fulgt opp.
Den tidligere boligmodellen traff særlig dårlig for dyre boliger og billige boliger, og den reviderte modellen gir mer presise anslag. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert beregnet verdi med den reviderte modellen. Modellen vil aldri kunne treffe markedsverdiene i alle tilfeller. Det er derfor viktig å understreke at det finnes en sikkerhetsventil: Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere verdi, som dokumenteres. Boligeiere kan allerede nå endre skattekortet og legge inn den markedsverdien de mener er riktig. Det er derfor for tidlig å vite hva de endelige utslagene blir.
Finansdepartementet har nylig mottatt informasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med oppdaterte anslag på virkninger av å innføre nye og mer treffsikre formuesverdier for boliger. Inntektene anslås å øke med om lag 500 mill. kroner mer enn anslått i budsjettet. Anslagene er gjort i forbindelse med den rutinemessige oppdateringen av SSBs skattemodell, LOTTE-Skatt, på nyåret etter Stortingets budsjettbehandling. I modelloppdateringen innarbeides boligverdiene som inngår i forskuddsutskrivingen (skattekortene) for 2026, basert på den reviderte verdsettingsmodellen.
Det vises til omtale av de oppdaterte anslagene i SSBs artikkel «Ny boligverdsetting øker inntektene fra formuesskatten», publisert av SSB fredag 23. januar. SSB understreker at beregningene er usikre, blant annet fordi de ikke tar hensyn til tilfeller der skattyter kan dokumentere lavere markedsverdi enn modellens anslag.
De oppdaterte beregningene anslår at 229 400 personer, det vil si om lag 4,9 pst. av alle skattytere, får redusert formuesskatt med 2 500 kroner i gjennomsnitt.
De oppdaterte beregningene viser samtidig at 318 700 personer, det vil si om lag lag 6,8 pst. av alle skattytere, får økt formuesskatt. I de tidligere beregningene presentert i budsjettet ble det anslått at om lag 6 pst. av skattyterne får økt formuesskatt.
Av de som får økt formuesskatt i de oppdaterte beregningene, anslås at om lag 53 pst. får en økning på under 2 000 kroner, mens de resterende om lag 47 pst. får en gjennomsnittlig økning på om lag 9 300 kroner. I de tidligere beregningene ble det anslått at om lag 2/3 av de som får økt formuesskatt, får en økning på under 2 000 kroner, mens den resterende ⅓ får økt skatten med i gjennomsnitt 7 000 kroner.
Oppsummert anslår de oppdaterte beregningene at flere skattytere får økt formuesskatt, og at de anslåtte samlede inntektene har økt vesentlig, sammenlignet med tidligere beregninger. En har imidlertid ikke kunnet ta hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi, som gjør at anslagene fortsatt er usikre.
Intensjonen med den reviderte modellen for boligverdier er at formuesskattegrunnlaget skal bli bedre og mer rettferdig, ikke å øke formuesskatteinntektene. I budsjettet for 2026 ble derfor bunnfradraget i formuesskatten økt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan innretningen kan endres i lys av den nye informasjonen om virkningene av revidert verdsettingsmodell.
Hvor stor andel av midlene til NAV går til administrasjon nå kontra 2021?
Til Kjersti Stenseng, arbeids- og inkluderingsministeren
Spørsmålet
Hvor stor andel av midlene til NAV går til administrasjon nå kontra 2021?
Svar fra Kjersti Stenseng · 12.01.2026
Det legges til grunn at representanten sikter til statsbudsjettets programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken, kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Representanten har i sitt spørsmål ikke definert nærmere hva som menes med administrasjon og det er ikke nødvendigvis en entydelig difinisjon av hva som inngår i begrepetr administrasjon. Jeg gir derfor eksempler på hva som i hovedsak kan regnes som administrasjon, selv om det kan være innslag av andre elementer i disse tallene.
Eksemplene er HR-/stabsavdelingen og økonomi- og styringsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2021 og 2025 utgjorde HR-/stabsavdelingen og økonomi- og styringsavdelingen samlet om lag hhv. 7 og 8,5 pst. av Arbeids- og velferdsdirektoratets budsjett. I disse avdelingene utføres det også en rekke oppgaver som ikke nødvendigvis anses som administrasjon, f.eks. digitalisering. Det gjøres i den forbindelsen oppmerksom på at i perioden fra 2021 til 2025 ble arbeidet med forberedelser til oppstart av modernisering av utbetalingsområdet styrket både med interne midler og gjennom styrking over statsbudsjettet. Dette arbeidet kan ikke nødvendigvis anses som administrasjon, men vil ha bidratt til økningen fra 2021 til 2025.
Arbeidet i de nevnte avdelingene er nødvendige oppgaver for å støtte opp under det faglige arbeidet som etaten gjør overfor brukerne, som f.eks. søknadsbehandling om ytelser og bistand til å hjelpe personer inn i arbeid. I tillegg viser Riksrevisjonens revisjon av statsregnskapet for 2024 (Dokument 1 (2025-2026)) at det er viktig å styrke arbeidet med god intern styring i Arbeids- og velferdsetaten.
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Finanstilsynet i perioden 2021–2025, samt hvilke nye regulerings- og tilsynsoppgaver som er tillagt etaten i samme periode?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Finanstilsynet i perioden 2021–2025, samt hvilke nye regulerings- og tilsynsoppgaver som er tillagt etaten i samme periode?
Begrunnelse
Det bes om en oversikt per år.
Svar fra Jens Stoltenberg · 13.01.2026
Utvikling i antall ansatte
Antall ansatte i Finanstilsynet har de siste årene vært som følger:
• 2017: 280
• 2018: 288
• 2019: 309
• 2020: 317
• 2021: 323
• 2022: 320
• 2023: 336
• 2024: 346
Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikk over ansatte i staten, og viser årsgjennomsnittet for statistikkvariabelen «antall arbeidsforhold». Tall for 2025 publiseres av SSB først i løpet av februar 2026.
Utvikling i sysselsetting
I tillegg til de konkrete tallene for antall ansatte i Finanstilsynet, kan det også være interessant å se hen til den samlede utviklingen i økonomien. De aller fleste nye jobbene under denne regjeringen har kommet i privat sektor. SSB sine nasjonalregnskapstall viser at antall sysselsatte i Norge har økt med 165 000 den tiden vi har styrt (sesongjusterte tall for perioden 3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025). Om lag 18 prosent av denne veksten har kommet i offentlig forvaltning, resten ute i bedriftene. Til sammenligning kom mer enn 40 prosent av sysselsettingsveksten i det offentlige i årene FrP og Høyre styrte. Man kan også se på SSB sin statistikk for antall jobber, som har blitt publisert siden 2016. Den viser at det de siste fire årene (3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025) samlet sett har blitt skapt flere nye jobber enn i Solbergs siste regjeringsperiode (3. kvartal 2017 – 3. kvartal 2021). For jobber i privat sektor er veksten på 38 000 nye jobber per år i Støres regjeringstid, mens den i Solbergs siste regjeringsperiode var på 19 000. Det står i kontrast til utviklingen i offentlig sektor, hvor veksten i nye jobber de siste fire årene har vært 8 700 per år, mens den var på 15 000 per år i Solbergs siste regjeringsperiode.
Nye regulerings- og tilsynsoppgaver for Finanstilsynet
Samfunnsoppdraget og hovedmålene til Finanstilsynet har ligget fast i perioden 2021–2025 jf. Prop. 1 S (2020–2021) og tilsvarende for årene etter. Formålet med Finanstilsynets virksomhet fremgår også av den nye finanstilsynsloven som trådte i kraft 1. april 2025. Viktigere endringer i regulerings- og tilsynsoppgavene omtales i nevnte proposisjoner. Etatens økonomiske rammer og nærmere prioriteringer og resultatmål fremgår av de årlige tildelingsbrevene.
Skillet mellom nye regulerings- og tilsynsoppgaver og endringer i eksisterende oppgaver, er ikke opplagt. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har det vært en kraftig økning i EUs regelverksproduksjon på finansmarkedsområdet, blant annet for å utbedre svakheter i regulering og tilsyn som ble avdekket under krisen. De siste årene har regelverksproduksjonen ligget på et jevnt høyt nivå. I perioden 2022–2025 ble det vedtatt 328 rettsakter på finansmarkedsområdet, mens det i perioden 2018–2021 ble vedtatt 310 rettsakter. Norske finansmarkeder er dypt integrert med europeiske markeder, og det er derfor særlig viktig at norske markedsaktører til enhver tid så langt det lar seg gjøre kan forholde seg til den samme reguleringen som aktører i Europa for øvrig.
Eksempler på nye regulerings- og tilsynsoppgaver som har kommet til de seneste årene, og som i all hovedsak følger av gjennomføring av EU/EØS-regler i Norge:
• 2021:
o Innføring av nytt felleseuropeisk rapporteringsformat for noterte foretak, jf. ESEF (European Single Electronic Format)
o Gjennomføring av nye produktregler på fondsområdet – ELTIF (European Long-Term Investment Fund) (i kraft fra 2022), EuVECA (European Venture Capital Funds) og EuSEF (European Social Entrepreneurship Funds)
• 2022:
o Innføring av EUs bankpakke i Norge med endringer i kapitalkravregelverket, jf. CRR2 (Capital Requirements Regulation 2), CRD5 (Capital Requirements Directive V) og krisehåndteringsregelverket BRRD2 (Bank Recovery and Resolution Directive II)
o Utvidet oppfølging innen bærekraft til også å omfatte CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og mer systematisk integrering i tilsynet
o Ny lov om forsikringsformidling medførte en ny gruppe foretak underlagt tilsyn (i kraft fra 2023)
o EU-reglene for sanksjonsregimet i verdipapiroppgjøret trådte i kraft i norsk rett (CSDR – Settlement Discipline)
o Verdipapirsentralen ASA fikk tillatelse etter det nye europeiske regelverket CSDR (verdipapirsentralforordningen), med endrede tilsynsoppgaver for Finanstilsynet
o Gjennomføring av EU-direktiv 2019/2162 (OMF-direktivet, European Covered Bonds Directive) i norsk rett medførte blant annet utvidede rapporteringskrav for OMF-kredittforetak til Finanstilsynet
• 2023:
o Tilsynet med markedsadferden ble utvidet med nye sanksjonsmuligheter og mer detaljert tilsyn med investorer og noterte foretak (shortsalg og flaggeplikt)
o Ny lov om låneformidling medførte en ny gruppe foretak underlagt tilsyn
o Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. trådte i kraft i norsk rett
• 2024:
o Utvidet ansvar knyttet til bærekraftsrapportering og kontroll av taksonomirapportering (taksonomiforordning og CSRD) (kontroller fra 2025)
o Utvidet tilsyn med verdipapirforetak om innsideinformasjon og verdsettelse av unoterte verdipapirer (verdipapirhandelloven)
o Større endringer i det felleseuropeiske regelverket for derivatmarkeder trådte i kraft i verdipapirhandelloven, jf. EMIR Refit (European Market Infrastructure Regulation Regulatory Fitness and Performance programme)
• 2025:
o Overtakelse av tilsynsoppgaver fra Oslo Børs (tilsyn med løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon, tilsyn med tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering samt rollen som tilbudsmyndighet ved offentlige oppkjøpstilbud)
o Nytt regelverk for kryptoeiendeler MiCA (Markets in Crypto-Assets Regulation), med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet
o Endret kapitalkravregelverk for banker CRR3 (Capital Requirements Regulation 3) trådte i kraft
o Nye regler om verdipapirisering trådte i kraft, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet
o Nytt regelverk for digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA) trådte i kraft, med nye tilsynsoppgaver for Finanstilsynet
Slik har Martin stemt over lovene
Stortinget har vedtatt 385 lovsaker med registrert stemme per representant siden 04.10.2011. Martin var representant da 31 av dem ble vedtatt: stemte for 14, mot 10 og er registrert som ikke til stede ved 7.
Stemmen er fra voteringen over loven som helhet. «For» betyr for loven. «Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. I snitt er 70 av 169 representanter registrert som ikke til stede i disse voteringene. 1 115 lovsaker ble vedtatt uten votering med knapper. Da registrerer ikke Stortinget hvordan hver representant stemte, så de er ikke med her. Trykk på en lovsak for å se hvordan partiene og hver representant stemte.
Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon)Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven)Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging)Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven)Endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv)Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860)Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet)Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.)Vis 21 lovsaker til
Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere)Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.)Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning)Lov om infrastruktur for alternativt drivstoffEndringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse)Endringer i integreringsloven (integreringserklæring)Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort)Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre)Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far)Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026)Endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving)Representantforslag om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfristEndringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)Endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak)Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn)Lov om endringer i NIM-loven (nye overvåkings- og rapporteringsfunksjoner)Endringer i naturmangfoldloven (forbud mot næringsmessig uttak av myr)Endringer i finansforetaksloven (utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring)Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 817 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Tilrådingen | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 03.11.2026 | Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Tilrådingen | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Romertall IV. | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | romertallene II og V. | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | romertallene I, III, VI, VII, VIII og IX. | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 3 på vegne av SV og MDG. | Mot | FORKASTET |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2023–2027Kommunestyret i Bergen (Fremskrittspartiet). Valgt for perioden 2023–2027; Avdekk følger ikke endringer underveis.
- 2000Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data og Valgdirektoratet (valgte kandidater ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023), via PostgreSQL. Endringer i perioden er ikke med: flytting, fritak eller uttreden. Server-rendret med Rust/Leptos.