May Helen Hetland Ervik

Svar fra samferdselsministeren · 18.09.2026

Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er: Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050, jf. Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036. Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet tar utgangspunkt i hovedmålene i Nasjonal transportplan 2025–2036:

 Enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet

 Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål

 Nullvisjon for drepte og hardt skadde

 Effektiv bruk av ny teknologi

 Mer for pengene

Regjeringen vil snu en utvikling der kritisk transportinfrastruktur ikke blir vedlikeholdt i takt med behovet, ved å prioritere drift, vedlikehold og utbedringer høyere enn tidligere. Manglende vedlikehold øker risikoen for ulykker, reduserer fremkommeligheten og gir næringslivet lite forutsigbare rammer. Svikt i infrastrukturen utfordrer samfunnssikkerheten, og klimaendringene øker utfordringene for fremkommelighet og trafikksikkerhet. Transportsystemet i hele landet skal bli sikrere og mer motstandsdyktig mot ekstremvær, ras, skred og flom. Drift og vedlikehold skal sørge for at infrastrukturen i større grad kan holdes åpen, også når den settes under press.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at trussel- og risikobildet må forstås på en annen måte enn før. Regjeringen vil ta hensyn til militær mobilitet i vurdering og prioritering av tiltak i transportinfrastrukturen.

Nye investeringsprosjekter skal gjennomføres der det er nødvendig. Samtidig skal klimagassutslippene reduseres, og vi skal unngå nedbygging av verdifull natur og dyrket mark. For å nå nullvekstmålet i de største byområdene prioriterer regjeringen tiltak for kollektivtransport og for å sykle og gå. Visjonen om null drepte og hardt skadde ligger til grunn i arbeidet for å nå etappemålet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken i 2030.

Regjeringen har i Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt opp til en statlig ramme på 1 302,7 mrd. 2026-kroner for hele perioden. I tillegg er det lagt til grunn 108,5 mrd. 2026-kroner i bompenger. Samlet utgjør dette 1 411,2 mrd. 2026-kroner i planperioden.

Statsbudsjettet for 2026 er det andre året i oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2025–2036. Ressursbruken i det enkelte budsjettåret vil tilpasses det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet. Det er med revidert budsjett for 2026 bevilget 95,9 mrd. kroner til formål under Nasjonal transportplan. I tråd med prioriteringene i transportplanen er drift, vedlikehold og fornying av jernbanen prioritert i 2026. Det høye nivået på drift og vedlikehold av riksvei videreføres og styrkes reelt i 2026.

I statsbudsjettet for 2026 legges det til grunn rasjonell gjennomføring av igangsatte prosjekter og oppstart av flere mindre investeringsprosjekter på vei, jernbane og i de største byområdene. I Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland er det lagt opp til anleggsstart på den første av de store entreprisene i 2026.

Ressursbruken i det enkelte budsjettår tilpasses blant annet det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet og fremdrift i prosjekter. Regjeringens budsjettforslag for tiltak som inngår i NTP legges frem i statsbudsjettet i oktober.

Svar fra samferdselsministeren · 10.09.2026

Jeg tar Go-Ahead Norges beslutning til etterretning. For Arbeiderpartiregjeringen er det en hovedprioritet å utvikle et togtilbud som gir folk en bedre reisehverdag. Vi arbeider nå med å utarbeide et mandat til Jernbanedirektoratet om å inngå nye trafikkavtaler på vegne av staten. Både Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet har mange erfaringer fra dagens avtaler, som ble innført av forrige regjering, og vi tar med oss disse erfaringene inn i arbeidet slik at fremtidige avtaler blir bedre – både for de reisende og for de som skal drifte togtilbudet på oppdrag fra staten.

Svar fra samferdselsministeren · 10.09.2026

I henhold til gjeldende rolle- og ansvarsdeling i sektoren er det togoperatørene som er ansvarlig for å anskaffe vedlikeholdstjenester for togmateriell. I Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 redegjorde jeg for et høyere behov enn forutsatt for vedlikehold, oppgraderinger og mindre investeringer i eksisterende tog grunnet forsinket levering av nye tog. Forsinkelsen innebærer at gamle tog må holdes lenger i trafikk, og øker behovet for vedlikehold.

I en overgangsfase frem til nye tog er levert, innebærer det også at staten i større grad kan måtte bidra til å opprettholde togtilbudet ved å sikre tilgang på deler, utstyr og tjenester, der eierskapet til innsatsfaktorene i dag er konsentrert hos noen få tilbydere. Som en oppfølging av Stortingets behandling av Prop. 96 S (2025-2026) har departementet gitt Jernbanedirektoratet oppdrag om å i samarbeid med Norske tog anskaffe nødvendige deler, komponenter og tjenester for eldre togtyper jf. oppdrag 18 i supplerende tildelingsbrev nr. 3 for 2026. Anskaffelsen skal sikre at særlig eldre togtyper opprettholder i en slik tilstand at togtilbudet kan opprettholdes og at beredskapshensyn på jernbanen ivaretas.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.09.2026

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt om innspill fra Helse Vest RHF, som opplyser at den polikliniske virksomheten til Helse Stavanger HF på Lagård i Egersund, inkludert radiologi, videreføres. Konsekvensutredningen av å flytte aktivitet til Ullandhaug og Våland ble stoppet etter Stortingets vedtak i april 2026.

For å sikre at Helse Stavanger HF har nok kapasitet til pasientene som må utredes i spesialisthelsetjenesten, vurderer Helse Stavanger HF fortløpende ulike tiltak i hele sykehuset. Det er ikke besluttet noen endringer fra 1. september 2026. Dersom det gjøres noen endringer som påvirker fastlegene, vil det bli gitt informasjon fra sykehuset om dette i forkant.

Det er reelle økonomiske utfordringer i Helse Stavanger HF. Dette følges opp på en konstruktiv måte med vurderinger og tiltak både i helseforetaket lokalt og helseforetakets eier Helse Vest RHF. Jeg legger til grunn at Helse Vest RHF følger utviklingen nøye. Jeg har merket meg at det er tatt høyde for at helseforetaket kan drifte med negative årsresultater i årene framover for å få bedre tid til å jobbe med tiltak og samtidig ivareta den løpende driften. Jeg forutsetter at omstillingsarbeidet gjennomføres i tråd med gjeldende lovkrav og rammer, og med god involvering av ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, brukerutvalg og relevante samarbeidspartnere. Helse- og omsorgsdepartementet holder seg på vanlig måte løpende orientert om utviklingen og utfordringer i helseregionene og ved landets ulike helseforetak.

Svar fra finansministeren · 25.08.2026

Stortingsflertallet ved Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vedtok 26. mars 2026 midlertidige reduksjoner i drivstoffavgiftene, jf. vedtak 591 til 599. Det følger av Stortingets vedtak at de midlertidige avgiftsreduksjonene opphører 1. september 2026.

Vedtakene ble fattet på bakgrunn av representantforslag fra Høyre (Dokument 8:222 S (2025-2026)) og løse forslag i saken fra Senterpartiet. Representantforslaget ble fremmet 25. mars 2026, dagen før Stortinget fattet sine vedtak. Representantforslaget inneholder ingen konsekvensanalyse, hverken av å redusere drivstoffavgiftene eller av at de midlertidige avgiftsreduksjonene opphører 1. september 2026.

Regjeringen la i Prop. 95 LS (2025-2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga frem en omtale av drivstoffprisene i veitrafikken, se punkt 9.1. Virkninger av drivstoffpriser for husholdningene omtales i punkt 9.1.1 og virkninger for vare- og lastebiltransport omtales i punkt 9.1.2.

Svar fra samferdselsministeren · 13.08.2026

I forbindelse med forliket om revidert budsjett for 2025 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 1247:

Stortinget ber regjeringen tilføre Ryfast-prosjektet midler som sikrer en reduksjon i takstene på 33 pst. fra 1. juli 2025 til 31. desember 2026, og i statsbudsjettet for 2027 komme med en vurdering av effekten på trafikken og inntjeningen og om takstreduksjonen bør videreføres.

Nødvendige prosesser for takstreduksjon ble gjennomført, blant annet ved at garantistene Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune aksepterte tilbud om tilskudd, og det ble fattet takstvedtak slik at bompengereduserte takster ble iverksatt raskt. Tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene på kap. 1320, post 73 gis som et årlig tilskudd, og er betinget av Stortingets årlige vedtak om statsbudsjettet. Tilskuddet til reduserte takster for rv. 13 Ryfast ble videreført i statsbudsjettet for 2026.

For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak er det nødvendig å innhente grunnlag fra Statens vegvesen for å kunne vurdere takstreduksjonens effekt på trafikken og inntektene i prosjektet. I tråd med Stortingets anmodningsvedtak vil regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, der effektene av takstreduksjonen og spørsmålet om en eventuell videreføring vil bli vurdert.

Svar fra landbruks- og matministeren · 11.08.2026

Formålet med gjødselbrukregelverket er blant annet å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs, å legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn, og å bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold. I balansen mellom disse hensynene er det mulig å finne gode løsninger.

Per nå har Statsforvalteren i Rogaland ikke fattet noen vedtak om reduksjon av tidligere godkjent spredeareal i Stavanger. I tråd med vanlig forvaltningsgang skal eventuelle saker ferdigbehandles av Statsforvalteren. Eventuelle klager skal gå til Landbruksdirektoratet. Det er derfor for tidlig å si om Statsforvalteren i Rogaland praktiserer gjødselregelverket i tråd med regjeringens intensjoner. Jeg vil imidlertid be Statsforvalteren i Rogaland om å få en overordna orientering om arbeidet som pågår.

Jeg noterer meg Statsforvalteren i Rogaland sin nyhetsartikkel fra 29. juli 2026 om spreieareal på innmarksbeite: «Me lyttar før me konkluderer» hvor de skriver følgende: «I vår kvardag må me søkje å finne løysing der me må kompromisse mellom fleire nasjonale mål. Me legg særleg vekt på at beite er ein svært viktig del av ressursgrunnlaget for matproduksjon, særleg i Rogaland. Det er i den vidare prosessen viktig å kvalitetssikre kartgrunnlaget, og å hente god kunnskap om konsekvensar ved eventuell gjødsling av beiter. Her må det vere god dialog mellom dei aktuelle fagmiljø og sektorstyresmakter.»

Dette er viktig for veien videre.

Svar fra samferdselsministeren · 30.06.2026

Over en så lang tidsperiode som representanten spør om vil ulike tekniske budsjettjusteringer gjøre sammenlikninger noe krevende, blant annet på grunn av endringer i poststruktur og opprettelser av nye virksomheter. Jernbanereformen i 2017, som blant annet innebar at Bane NOR SFs infrastrukturavgifter nettoføres, betyr også at det må utvises varsomhet i sammenlikningene.

I oppstillingene under er det sjablongmessig korrigert for:

- Sams veiadministrasjon ble oppløst i 2020, og Statens vegvesens driftsbudsjett ble redusert med om lag 1 mrd. kroner. Bevilgningstall før 2020 er tilsvarende redusert.

- Fra 2022 er tilskudd til riksveiferjedriften bruttobudsjettert, dvs. at inntekter og utgifter budsjetteres separat over kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, og kap. 4320 Statens vegvesen, post 04 Billettinntekter fra riksveiferjedriften. For å gjøre tallene sammenliknbare over tid med da utgiftene ble nettoført, er inntektene trukket fra utgiftene i 2022–2026.

- Veifritaket i merverdiavgiftsloven ble opphevet i 2013, og Statens vegvesens budsjett ble teknisk økt med over 3 mrd. kroner. Bevilgningstall før 2013 er teknisk justert opp.

- Tilskuddsposter som er innlemmet og videreført over rammetilskuddet, er ikke inkludert. Dette gjelder kap. 1320 Statens vegvesen

o post 62 Skredsikring fylkesveier

o post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveier

o post 65 Tilskudd til fylkesveier

I 2016 og 2017 ble deler av bevilgningen til investeringer under Nye Veier AS gitt som tilskudd til egenkapital. Videre ble deler av bevilgningen til investeringer under Bane NOR SF gitt som kapitalinnskudd i foretaket i 2017. Tilskudd til pensjonsforpliktelser, aksjekapital mv. i jernbaneselskaper og ny finansieringsmodell i Norske tog AS er holdt utenfor.

Sammenliknet med svaret på spørsmål 145 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 21.10.2025 er bevilgningsutviklingen oppdatert med nysalderingen i 2024 og 2025 samt saldert og revidert budsjett 2026. I løpende kroner gir det disse endringene

- 2024: Endringen under riksvei er +0,6 mrd. kroner, mens under jernbane er endringen

-0,6 mrd. kroner

- 2025: Endringen under riksvei er -0,1 mrd. kroner, mens under jernbane er det ingen endring.

- 2026: Under riksvei er det ingen endring, mens under jernbane er endringen +0,4 mrd. kroner

I svaret på spørsmål 145 var kjøp av persontransport med tog ved en inkurie utelatt før 2017. Dette er nå inkludert.

Statsbudsjettets utgiftsdeflator er brukt for å gjøre bevilgningstallene sammenliknbare i 2026-kroner. Budsjettdeflatoren er oppdatert for alle bevilgningstall før 2024.

Tabell 1 Bevilgningsutvikling 2010–2026. Veiformål og jernbaneformål, løpende mrd. kroner

År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Riksvei 15,3 16,2 17,5 20,3 22,6 25,1 28,8 31,7 34,0

Jernbane 10,4 11,7 12,9 15,0 19,4 21,4 21,4 21,9 23,5

År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Riksvei 35,3 39,6 38,1 38,6 41,3 42,6 46,4 49,6

Jernbane 25,3 28,5 31,9 32,6 31,4 32,0 32,1 31,2

Tabell 2 Bevilgningsutvikling 2010–2026. Veiformål og jernbaneformål, mrd. 2026-kroner

År 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Riksvei 24,5 25,1 26,1 29,3 31,6 34,1 38,3 41,1 43,3

Jernbane 16,7 18,1 19,3 21,7 27,2 29,1 28,5 28,5 29,9

År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

Riksvei 43,7 47,6 45,1 43,8 44,4 45,6 47,9 49,6

Jernbane 31,3 34,3 37,8 37,0 33,8 34,2 33,1 31,2

Jeg gjør oppmerksom på at det i Bane NOR SF i perioden frem til 2023 bygde seg opp en vesentlig produksjonsgjeld til staten. Det vil si at foretaket fikk tilført mer likviditet fra staten enn det brukte, og bevilgningene over statsbudsjettet var høyere enn faktisk aktivitet i Bane NOR. De siste årene har Bane NOR bygd ned produksjongjelden, det vil si at de har brukt mer midler på jernbanen enn bevilgningene tilsier.

Svar fra samferdselsministeren · 30.06.2026

Jeg viser til tabell 1.1 i Prop. 1 S (2025–2026) for Samferdselsdepartementet. Sammenliknet med tabellen i proposisjonen er bevilgningen i 2025 oppdatert med nysalderingen, mens bevilgningen i 2026 nå inkluderer bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.

Mrd. 2026-kr

Område Gj.sn. per år NTP 2025–2030 Bevilgning 2025 Bevilgning 2026, t.o.m. RNB

Riksveier 48,7 46,6 47,9

Tilskudd fylkesveier1 5,5 5,1 4,9

Byområde2 7,9 7,6 6,3

Jernbane3 36,4 33,3 31,5

Kystforvaltning 3,2 2,7 2,3

Luftfart 0,9 2,9 2,5

Tverrsektorielle tiltak4 0,5 0,4 0,5

Sum 103,1 98,5 95,9

1 Tilskudd til fylkesvei viser tilskudd til fylkene på Statens vegvesens budsjett og deler av rammetilskuddet til fylkeskommuner med særskilt fordeling.

2 Mindre investeringstiltak på riksvei i byområdene utført av Statens vegvesen, som er en del av bevilgningen under Programkategori 21.30 Veiformål, inngår i summene for byområdene. Midler til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen i byvekstavtalene er ikke inkludert.

3 Jernbanedelen av Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle, som er en del av bevilgningen under Programkategori 21.30 Veiformål, inngår i summene for jernbane.

4 Inkluderer transportforskning, pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser, Barnas transportplan, reiseplanlegger og elektronisk billettering og tettere samarbeid om data.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 26.06.2026

I spørsmålet vises det til at Stortinget har behandlet et representantforslag fra Rødt om å redde sykehusdriften i Egersund der Stortinget vedtok å be regjeringen sikre at det poliklinske tilbudet ved sykehuset i Egersund blir videreført.

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet en nærmere redegjørelse fra Helse Vest RHF som opplyser at Helse Stavanger HF innstilte arbeidet med å konsekvensutrede flytting av somatisk poliklinisk aktivitet fra Egersund til SUS Ullandhaug og SUS Våland etter Stortingets vedtak. Poliklinikken i Egersund har tidligere hatt delvis stengt på sommeren. Denne sommeren stenger poliklinikken i Egersund helt i tre uker for å kunne avvikle ferie for ansatte. Det er vanlig i resten av sykehuset å redusere eller stenge tilbud som ikke er knyttet til øyeblikkelig hjelp. Helse Stavanger HF er i en svært krevende økonomisk situasjon og har innført streng stillingskontroll i de fem somatiske klinikkene i helseforetaket. Det gjelder i likhet med andre somatiske poliklinikker på Ullandhaug og Våland, også Egersund poliklinikk, som har ansatte knyttet til tre av de somatiske klinikkene.

Jeg vil følge den videre utviklingen nøye og sikre meg at Stortingets vedtak blir fulgt opp.

Svar fra samferdselsministeren · 24.06.2026

Karmsund bru, åpnet i 1955, forbinder Karmøy med fastlandet i nord, inkludert byområdet i Haugesund og øvrige deler av Haugalandet. Sammen med den undersjøiske T-forbindelsen utgjør brua kommunens to forbindelser til fastlandet.

Slitasje og nedbrytning på Karmsund bru er i samsvar med forventet nivå for en konstruksjon på over 70 år. Bruas tekniske tilstand vurderes som akseptabel, men sårbar.

Statens vegvesen har igangsatt kartlegging av nødvendige vedlikeholdstiltak for konstruksjonen i årene som kommer. Det er avsatt midler til prosjektering og planlegging i inneværende års budsjett, og tiltakene planlegges gjennomført i prioritert rekkefølge fremover. Tiltakene anses som nødvendige uavhengig av en eventuell ny bru.

Statens vegvesen opplyser om at det sannsynligvis vil være behov for enkelte forsterkningstiltak for å opprettholde dagens bæreevneklassifisering så lenge som mulig. Utgangspunktet er å planlegge for lengst mulig levetid. Det jobbes aktivt for å opprettholde gjeldende bruksklasse, men utviklingen i dagens trafikkbilde og økning i årsdøgnstrafikk (ÅDT) medfører usikkerhet. Selv med gjennomføring av tiltakene vil Karmsund bru ha de samme begrensningene som i dag, både for myke trafikanter, trafikksikkerhet for kjørende og framkommelighet for høye kjøretøy.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 08.06.2026

Jeg er opptatt av at barselomsorgen skal være trygg, faglig forsvarlig og tilpasset den enkelte kvinnes og families behov. Hvor lenge mor og barn skal være på sykehus etter fødsel, må vurderes ut fra medisinske og individuelle forhold. Det er helseforetakene som har ansvar for å organisere tjenestene innenfor de faglige anbefalingene som gjelder. De faglige anbefalingene framgår av Helsedirektoratets retningslinje for barselomsorgen, hvor det blant annet står at sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og besluttes i samråd med kvinnen.

Jeg oppfatter at representanten Hetland Ervik primært tar utgangspunkt i barselomsorgen ved Helse Stavanger HF, og Helse- og omsorgsdepartementet har derfor innhentet informasjon om dette fra Helse Vest RHF. Helse Stavanger HF opplyser i innspillet at det over lang tid har vært praksis at flergangsfødende reiser hjem på dag to etter fødsel, mens de som føder for første gang, har vært på sykehuset i tre dager. Barselavdelingen har imidlertid fått mindre plass etter flyttingen til det nye sykehuset, og det er ikke barselhotell der. Praksis nå er derfor at friske fødende vanligvis reiser hjem etter 48 timer. Kvinner som har født barn før, kan reise hjem dagen etter fødselen. Alle kvinner må være på sykehuset minst seks timer etter fødsel før de kan reise hjem. Dette er for å kunne følge med på at både kvinnen og barnet har det bra. Helse Stavanger HF opplyser at hvis kvinnen ønsker å reise hjem tidlig, gjøres det en samlet vurdering, basert på fysisk form, erfaring med amming, reisevei og nettverk hjemme. Om en kvinne velger å reise før 24 timer, ringer sykehuset jordmortjenesten i kommunen før de reiser hjem.

Helse Stavanger HF opplyser videre at de har hatt et prosjekt sammen med Stavanger kommune der kvinner kunne velge å reise hjem før 24 timer. Mange av kvinnene svarte i etterkant at de ville reist tidlig hjem, også uten garanti for tidlig hjemmebesøk av jordmor. En del kvinner ønsker dermed å reise hjem tidligere enn det som har vært praksis, ifølge helseforetaket.

Helseforetaket har informert kommunene og sykehusets hjemmesider er oppdatert med informasjon om ny praksis. Det har ifølge sykehuset vært naturlig å gå ut med denne informasjonen i forkant av sommeren, som er høysesong for fødsler.

I Innspillet framgår det videre at hvis mor eller barn skal ha medisinsk oppfølging, må de bli på sykehuset. Dette gjelder også hvis mor har ammeproblemer, eller hvis barnet har gått for mye ned i vekt.

Mødre som har reist hjem, kan ringe både helsestasjonen og barselavdelingen når de har spørsmål. Helse Stavanger HF har økt kapasiteten på barselpoliklinikken for å kunne ta imot henvendelser fra kvinner som nylig har født, ifølge helseforetaket.

Representanten Hetland Ervik etterspør også tiltak fra regjeringen for en bedre barselomsorg mer generelt. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan la vi fram en rekke konkrete tiltak for en sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps, fødsels- og barselomsorg. Vi jobber også med en helsereform for å få tjenestene til å henge bedre sammen. En del av reformarbeidet skal bygge på erfaringer fra utprøvingsarbeid mellom kommuner og sykehus, der tjenestene prøver ut nye måter å samarbeide på. Disse utprøvingene kalles Prosjekt X. Under Prosjekt X er det blant annet et stort prosjekt for en mer sammenhengende svangerskaps- føde- og barselomsorg i Oslo. I Drammen har de etablert «Min jordmor», som er et godt eksempel på hvordan kommunen og helseforetaket samarbeider om å tilby kontinuerlig oppfølging av gravide i svangerskap, fødsel og barseltid.

Avslutningsvis viser jeg til at Helsedirektoratet nylig har sendt en revidert retningslinje for barselomsorgen på høring. I utkastet er anbefalingen om at fødeinstitusjonen bør gjøre en helhetlig vurdering av utreisetidspunkt for barselkvinnen og det nyfødte barnet, videreført. Utreisetidspunktet bør bestemmes i samråd med barnets foreldre, tilpasses individuelt og omfatte kvinnens fysiske og psykiske helsetilstand, barnets fysiske helsetilstand, amming/annen ernæring, og vektutvikling hos den nyfødte. Den reviderte retningslinjen skal ifølge Helsedirektoratets nettsider være ferdig i september.

Svar fra samferdselsministeren · 14.04.2026

I mars måned førte tekniske utfordringer til mange innstillinger i lokaltogtrafikken på Jærbanen. Jeg har forståelse for at perioder med mange innstillinger oppleves som krevende og frustrerende. Jeg har imidlertid fått opplyst at det er funnet løsning på disse utfordringene.

Jernbanedirektoratet har planlagt for at togparken som brukes på Jærbanen kan utvides når nye tog er faset inn på Østlandet. Innfasing av nye tog på Østlandet vil frigjøre togsett som kan overføres til andre toglinjer. De nye togene er imidlertid forsinket fra produsent. Frem til nye tog fases inn, vurderer ikke Jernbanedirektoratet det som aktuelt å overføre tog fra Østlandet til Jærbanen.

Som beskrevet i svar på tidligere spørsmål nr. 2182, nr. 2140, nr. 2107, nr. 1996, nr. 1782, nr. 1457 og nr. 1112 følger Jernbanedirektoratet situasjonen på Sørlandsbanen og Jærbanen tett. Jernbanedirektoratet har styrket oppfølgingen gjennom fast rapportering og regelmessige statusmøter, for å få bedre innsikt i utfordringene og for å kunne vurdere tiltak operatøren iverksetter.

Svar fra samferdselsministeren · 26.03.2026

Kravet om at løyvehavere bare skal kunne være tilknyttet én sentral ble vedtatt i juni 2025 og trådte i kraft 1. januar 2026. Kravet har blant annet som formål å skjerpe sentralens kontroll med de tilknyttede løyvehaverne, og dermed bidra til bedre regeletterlevelse i næringen. For en nærmere omtale av bakgrunnen og begrunnelsen for kravet, se Prop. 139 L (2024 – 2025). Drosjesentraler har imidlertid ikke en eksklusiv rett til formidling. En løyvehaver kan altså være tilknyttet flere formidlere av drosjetjenester.

I Prop. 139 L (2024 – 2025) ble det lagt til grunn at det ville være et marked for å ha sentraler som tillater at løyvehaver er tilknyttet flere formidlere. Løyvehaver kan selv velge hvilken drosjesentral vedkommende ønsker å være tilknyttet og kan bytte sentral om vedkommende ikke er fornøyd med vilkårene hos sentralen vedkommende er tilknyttet. Jeg er også kjent med at det den siste tiden er opprettet flere sentraler som ikke driver formidlingstjenester, som etter all sannsynlighet ikke vil stille slike avtalerettslige krav til antall formidlere.

Appselskaper som formidler drosjetjenester står for øvrig fritt til å etablere seg som sentral selv. Når det er sagt, vil jeg vil likevel følge utviklingen i næringen.