Naomi Ichihara Røkkum

Svar fra Lubna Boby Jaffery · 10.06.2025

Jeg har i KUDs budsjettproposisjon for budsjettåret 2025 redegjort for hvordan personvern og informasjonsfrihet vil bli hensyntatt i forbindelse med håndheving av den nye bestemmelsen i pengespilloven om DNS-blokkering. Jeg har utdypet dette i ulike svar på skriftlige spørsmål fra representanten Grunde Almeland.

Like fullt registrerer jeg at et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen fortsatt mener at hensyn knyttet til personvern og informasjonsfrihet må ivaretas gjennom et forskriftsarbeid.

Jeg mener disse hensynene er godt ivaretatt gjennom lovvedtaket og de rammene som er lagt der. Samtidig tar jeg merknaden fra kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall til etterretning og tar derfor sikte på foreslå presiserende bestemmelser i pengespillforskriften, for å sikre ytterligere tydelighet og forutsigbarhet rundt praktiseringen av DNS-blokkering. Datatilsynet vil bli involvert i dette arbeidet. Jeg arbeider allerede med et høringsnotat med forslag til endringer i pengespillforskriften knyttet til regelverk for nettpoker tilbudt i regi av Norsk Tipping, og i denne forbindelse vil jeg inkludere bestemmelser knyttet til DNS-blokkering. Målet er å sende et høringsnotat ut til høsten.

Svar fra Jan Christian Vestre · 24.03.2023

Norsk import fra Russland har tradisjonelt vært vesentlig høyere enn importen fra Ukraina. Størrelsen på importen varierer mye mellom år og det er vanskelig å si noe om hvordan dette bildet kommer til å endres. Siden Russlands invasjon av Ukraina startet, har importen til Norge fra Russland falt noe. I takt med at EUs sanksjonspakker innføres i norsk rett, omfattes flere varer av importforbud og det forventes at dette vil påvirke importen fra Russland i 2023. Tallene for januar og februar 2023 gir grunn til å tro at importen fra Russland vil reduseres sammenlignet med tidligere år. Forventet import fra Ukraina er på grunn av krigen beheftet med stor usikkerhet.

Regjeringen vil legge til rette for økt handel med Ukraina gjennom en oppdatering av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina. EFTA har oversendt Ukraina et forslag til rammer for forhandlingene om en oppdatering – såkalte Terms of Reference. Når det er enighet om disse rammene, kan forhandlingene begynne.

Ukraina har under eksisterende frihandelsavtale og nåværende tollregime tollfrihet til Norge for industrivarer, fisk og en rekke viktige landbruksprodukter. Ytterligere liberalisering av handelen med varer vil derfor knytte seg til reduksjon eller fjerning av toll for landbruksvarer som under nåværende avtale er tollbelagt. Det er enighet i EFTA om at en oppdatering av frihandelsavtalen skal skje innenfor rammene av EFTA-statenes landbrukspolitikk. Det er også dialog med norsk næringsliv om hvordan næringslivet best kan bidra i gjenoppbyggingen av Ukraina. Et styrket norsk-ukrainsk næringslivssamarbeid vil på sikt kunne bidra til økt bilateral handel.

Norge fordømmer på det sterkeste Russlands krigføring i Ukraina og støtter Ukraina i landets kamp for selvstendighet. Ukrainas behov ligger til grunn for Norges finansielle støtte. Disse behovene vurderes fortløpende. Som Stortinget er kjent med, er Norges støtte til Ukraina betydelig, nå senest gjennom annonseringen av en femårig støttepakke på 75 milliarder kroner for tidsrommet 2023-2027, med årlige utbetalinger på om lag 15 milliarder kroner. Støtten for 2023 fordeler seg på 7,5 milliarder til sivil og humanitær støtte og 7,5 milliarder til militær støtte.

Svar fra Emilie Mehl · 23.03.2023

Kjæledyr i asylmottak er en ny problemstilling som følge av at om lag 4-5 pst. av de fordrevne fra Ukraina har med seg kjæledyr. Tidligere har ikke dette vært et behov, og det har heller ikke vært et tilbud om dyrehold i asylmottak tidligere.

Utlendingsdirektoratet (UDI) fikk i 2022 i oppdrag å tilrettelegge for at beboere i asylmottak fra Ukraina kan ha egne kjæledyr i mottaket, så langt det lar seg gjøre uten at dette reduserer mottakskapasiteten eller medfører vesentlige ekstrakostnader. UDI har fullmakt til å dekke driftsoperatørenes utgifter knyttet til dyrehold og tilrettelegging for dyr i mottak innenfor den gjeldende budsjettrammen på post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak. Det forutsettes imidlertid at dette er en langt rimeligere løsning enn dyrepensjonat el., og at det ikke forsinker planlagt opp- eller nedbygging av mottakskapasiteten. Situasjonen vurderes løpende.

Jeg kommer ikke til å pålegge UDI noe ansvar utover dette.

UDI har inngått enkelte egne kontrakter med asylmottak som har meldt sin interesse for å ta imot beboere med kjæledyr. Jeg vil imidlertid understreke at plass i mottak er et frivillig botilbud. Ansvar for kjæledyr er først og fremst dyreeierens ansvar, og kostnadene ved kjæledyr skal som den klare hovedregel dekkes av dyreeier. Jeg mener hensynet til å kunne ha dyr i mottak ikke kan gå utover UDIs kapasitet til å skaffe mottaksplasser eller går utover andre asylsøkeres velferd.

Jeg gjør også oppmerksom på at det er svært viktig at regelverket om dyrehelse overholdes, herunder karantenebestemmelser etc., som ligger under landbruks- og matministerens ansvarsområde.