Pål Morten Borgli

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.07.2026

Kjøp og salg av narkotika i parkområder og oppholdsarealer er uakseptabelt. Det har aldri vært tvil om at politiet har de nødvendige virkemidler til å slå ned på kjøp og salg av narkotika. Et flertall på Stortinget støttet regjeringens forebyggings- og behandlingsreform del II, som ble vedtatt i juni 2025. Gjennom et bredt forlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Høyre, med støtte fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, har Stortinget slått fast at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika er, og skal være, straffbart. Samtidig ble det vedtatt lovendringer som sikrer at politiet har effektive virkemidler for å håndheve slike lovbrudd.

Å skape gode og trygge møteplasser og bomiljøer er et felles ansvar på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Gjennom politiråds- og SLT-samarbeidet (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) kan kommunen og politiet sammen identifisere utfordringer og iverksette tiltak for å gjøre byen tryggere for innbyggerne.

Politiet har også hjemmel i politiloven § 7 for blant annet å bortvise personer for å opprettholde ro og orden, og for å avverge og stanse lovbrudd.

Siden denne regjeringen overtok i 2021, har vi økt politiets driftsbudsjett med 31 prosent, om lag 6,5 mrd. kroner. I revidert nasjonalbudsjett for i år har politiet fått 145 mill. kroner i økt bevilgning. Det har heller aldri vært flere ansatte i politiet enn under denne regjeringen. Det er Politidirektoratet som har ansvaret for å fordele midler mellom politidistriktene og øvrige enheter i etaten, i tråd med føringene som er gitt av Stortinget eller departementet. Politimesteren i hvert distrikt har ansvar for å fordele midler innenfor politidistriktets budsjett, og prioritere etter lokale forhold og behov.

Som representanten understreker i begrunnelsen for spørsmålet så skal mennesker med rusavhengighet møtes med hjelp, behandling og verdighet. Jeg har nettopp sendt på høring et forslag til forskrift om forenklet forelegg ved overtredelse av straffebestemmelsen i legemiddelloven om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. Forslaget følger opp rusenigheten i Stortinget våren 2025, og er nødvendig for at lovendringene som ble vedtatt som del av denne enigheten skal kunne tre i kraft. Regjeringens og stortingsflertallets mål med lovendringene er å legge til rette for bekjempelse av narkotikaproblemet på en mer målrettet, effektiv og hensiktsmessig måte.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 06.07.2026

Etter inndelingsloven § 8 første ledd har innbyggere i en kommune initiativrett i saker om grensejustering, og kan søke om at det skal settes i gang en utredning av grensejustering. Initiativretten betyr at innbyggere har krav på at departementet gjør en vurdering av om saken skal utredes, men ikke en rett til at departementet faktisk utreder saken. Etter inndelingsloven § 8 fjerde ledd skal en søknad om utredning være skriftlig og begrunnet, og inneholde forslag til nye grenser. Søknader om utredning av grensejustering skal ikke sendes direkte til departementet, men til statsforvalteren i det området saken gjelder, jf. inndelingsloven § 8 fjerde ledd.

Etter inndelingsloven § 9 er det departementet som avgjør om det skal settes i gang en utredning av grensejustering, og eventuelt hva som er nødvendig omfang av utredningen.

Departementet mottok 3. mars 2026 en søknad fra Aksjonsgruppa ja til folkeviljen, nei til tvangssamanslåing om en ny vurdering av grensejustering av Forsandbygda fra Sandnes kommune til Strand kommune. Departementet oversendte 16. april 2026 søknaden til Statsforvalteren i Rogaland for videre oppfølging.

Departementet ba statsforvalteren på vanlig måte om å informere kommunene om søknaden, innhente kommunenes synspunkt på om saken bør utredes og vurdere behovet for, og ev. innhente, ytterligere informasjon. Deretter skal statsforvalteren oversende saken til departementet med en tilrådning om hvorvidt saken bør utredes eller ikke.

Som representanten viser til, har spørsmålet om grensejustering av Forsandområdet vært behandlet flere ganger de siste årene. Departementet har derfor bedt statsforvalteren særlig vurdere om det er nye momenter i saken etter departementets vedtak 22. juni 2022 og Stortingets behandling av Dokument 8:2 S (2022–2023) Representantforslag om å justere grensa mellom Sandnes og Strand kommunar, slik at Forsand-delen av Sandnes kommune blir ein del av Strand kommune.

Departementet vil gjøre en vurdering av saken når departementet har mottatt tilrådningen fra Statsforvalteren i Rogaland.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 19.06.2026

Når det gjelder Kielland-saken har jeg vært i kontakt med Energiministeren, da denne saken ligger til Energidepartementet. Vi viser til behandling av begge sakene ifm. revidert nasjonalbudsjett 2026.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.04.2026

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for tiden med et høringsnotat som tar sikte på å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 766 (2023–2024). Arbeidet har avdekket vanskelige problemstillinger som krever nærmere utredning. Jeg viser i den forbindelse til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 146 (2025–2026), hvor jeg ga uttrykk for et håp om at departementet kan sende et forslag på høring i løpet av vårsesjonen 2026. Det er nok nå mer realistisk at forslaget kan sendes på høring i løpet av høsten 2026.

Fremdriften i saken har ingen sammenheng med Prop. 72 L (2025–2026).

Svar fra næringsministeren · 26.03.2026

Jeg viser til spørsmål nr. 2055 fra stortingsrepresentant Pål Morten Borgli som har en del likhetstrekk, og mitt svar på samme spørsmål, som i stor grad dekker det representanten tar opp også her.

Stortingsrepresentant Borgli spør hva jeg vil gjøre for å sikre større forutsigbarhet og stabile rammevilkår for næringslivet i slike saker og lurer på om jeg synes store arbeidsplasser og plasskrevende vareutvalg er av typen spesielle tilfeller der det bør gis dispensasjon. Jeg mener på generelt grunnlag at store arealavklaringer bør komme gjennom planavklaring og planendringer, ikke gjennom dispensasjoner. Det gir næringslivet forutsigbarhet, da planprosesser gir langt større muligheter for medvirkning fra både innbyggere og næringsliv enn dispensasjonssaker. Parkeringsnormen som det søkes dispensasjon fra ble fastsatt i interkommunal kommunedelplan for Forus, i tråd med parkeringsnormer vedtatt av Rogaland fylkeskommune.

Saken som representanten tar opp, er endelig avgjort ved en klagebehandling. I en slik klagesak har statsforvalteren delegert myndighet til å avgjøre klager på enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, se pbl. § 1-9. Statsforvalterens juridiske vurdering av saken er at vilkårene for å gi dispensasjon i pbl. § 19-2 ikke er oppfylt. Dette innebærer at hvis man lokalt ønsker å endre parkeringsdekningen, så må dette gjører gjennom en planendring.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 26.03.2026

Stortingsrepresentant Borgli stiller spørsmål om balansen mellom lokalt selvstyre og regionale og nasjonale føringer i arealpolitikken, og hvordan dette slår ut i den type saker han viser til. Saken som representanten tar opp, er endelig avgjort ved en klagebehandling. I en slik klagesak har statsforvalteren delegert myndighet til å avgjøre klager på enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, se pbl. § 1-9. Statsforvalterens juridiske vurdering av saken er at vilkårene for å gi dispensasjon i pbl. § 19-2 ikke er oppfylt. Dette innebærer at hvis man lokalt ønsker å endre parkeringsdekningen, så må dette gjører gjennom en planendring.

Parkeringsnormene det søkes dispensasjon fra er fastsatt i en interkommunal kommunedelplan for Forus, i tråd med parkeringsnormer vedtatt av Rogaland fylkeskommune gjennom Regional plan for Jæren og Søre Ryfylke.

Stortingsrepresentant Borgli spør videre om dagens praksis i tilstrekkelig grad ivaretar hensyn til forutsigbarhet og rimelighet for næringsaktører. Plan- og bygningsloven legger rammene for lokale og fylkeskommunale planer. Nye nasjonale og regionale føringer vil kunne endre rammene for eldre planer. Parkeringsnormen i den interkommunale kommunedelplanen for Forus ble vedtatt etter en omfattende planprosess. Jeg legger til grunn at vurderingene knyttet til parkeringsdekning på Forus var godt kjent og belyst gjennom hele planprosessen.

Borgli spør om jeg mener at det naturlig å sykle til IKEA sitt nye lokalisering for varehus på Forus. Jeg er ikke veldig lokalkjent i det aktuelle området, men ser at man med rette kan stille spørsmål til om minimumsnormen for antall sykkelparkeringsplasser kan synes overdimensjonert for et handelskonsept, slik IKEA har planlagt det på Forus. Samtidig vil jeg understreke at min respekt for lokaldemokratiet er stor, og at det omfatter beslutninger tatt både i kommunestyrer og fylkesting.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.02.2026

Jeg er enig i at det må bygges flere boliger og regjeringen har satt et mål om å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Plan- og byggesaksprosesser må gå raskere og regelverk bør forenkles. Regjeringen ønsker et felles krafttak for å få fart på boligbyggingen. Derfor satte vi i april 2025 ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skulle foreslå konkrete tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser. Samarbeidet med næringen og kommunesektoren har vært svært nyttig og en rekke av forslagene fra arbeidsgruppen er fulgt opp. Jeg viser til mitt svar fra 2. februar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1286 fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad for en gjennomgang av status for arbeidet med oppfølgningen av arbeidsgruppens 72 forslag.

I tillegg til å vurdere forslagene fra arbeidsgruppen, har regjeringen satt i gang andre tiltak som støtter opp om boligbyggingsmålet. Målet om 130 000 nye boliger innen 2030 er forankret i regjeringens plan for Norge. Det innebærer at regjeringen vil fornye boligpolitikken og gjennom planen skal vi forsterke arbeidet på tvers av departements- og sektorgrenser. Jeg legger nå større tyngde bak arbeidet med å forstå og redusere byggekostnader. Derfor har vi satt i gang et større arbeid med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift (TEK17), vi inngår et samarbeid om økt produktivitet i byggenæringen og vi øker kunnskapen om driverne bak endringene i byggekostnadene for bedre å se helhetlig på hvilke reguleringer som påvirker kostnadsbildet.

Framover vil jeg vurdere flere av tiltakene fra arbeidsgruppen, og jeg vil lansere nye tiltak fortløpende. Der tiltakene innebærer lov- eller forskriftsendringer, vil forslag til endringer bli sendt på høring. Det er for tidlig å gå inn på hvilke forslag som vil bli sendt på høring når. Vi prioriterer de tiltakene vi mener har størst positiv effekt, minst negative sidevirkninger og kan komme på plass raskest.

Det er store lokale forskjeller i boligmarkedene rundt om i landet. I 2025 var det rekordhøy studentboligbygging og over 5 000 studentboliger er nå under etablering. Det bidrar til å dempe presset i leiemarkedet. Jeg mottok også nylig en rapport som viser at norske byregioner med høyt utbyggingspress, allerede har satt av mye areal til ny boligbygging. I disse kommunene anslår rapporten at så mye som 158 100 boenheter kan være klar for byggesaksbehandling. Det vil si at boligene er ferdigregulert eller ikke trenger en reguleringsplan.

Jeg mener det viktigste vi gjør nå er å legge til rette for boligbygging gjennom gode rammebetingelser, og vi skal bidra til å få ned tidsbruken i plan- og byggesaksprosessen. Endringene vi gjennomfører skal stå seg over tid. Jeg vil fortsette å holde tett dialog med byggenæringen og kommunesektoren, for å sikre treffsikre forenklingstiltak som bidrar til at vi får fart på boligbyggingen.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.01.2026

Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder håndteringen av dispensasjonssaker, og ikke arealplaner og innsigelser.

Etter det jeg forstår har Statsforvalteren i Agder sett et behov for å endre rutiner og prioriteringer for dispensasjonssaker i strandsonen. Samtidig vil de gjennomgå noen dispensasjonssaker som er ferdig behandlet. Dette er vurderinger Statsforvalteren naturlig nok har full adgang til å foreta. Strandsonen mot sjøen er av nasjonal og vesentlig regional interesse, og statsforvalteren har et særskilt ansvar for å påse at strandsonen ivaretas i tråd med føringer i de statlige planretningslinjene.

Adgangen til omgjøring i forvaltningsloven er en sikkerhetsventil med strenge vilkår. I disse tilfelle er det i praksis kun dersom en dispensasjon er ugyldig at den kan omgjøres og oppheves. Det er videre ingen automatikk i at ugyldige dispensasjoner oppheves. Dette må vurderes konkret i hver enkelt sak, hvor skyld, innrettelse og tiden som er gått er tre av flere momenter som har betydning. Statsforvalteren har selv uttalt at det skal mye til for at de foretar lovlighetskontroll av et vedtak hvor det for eksempel er gitt tillatelse til å oppføre en fritidsbolig og vedtaket er gjennomført.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.01.2026

Representanten viser i sin begrunnelse til spørsmålet til en utvikling der «flere aktører i bransjen melder om økt bruk av narkotika blant publikum, blant annet som følge av en opplevd liberalisering av narkotikapolitikken og endret håndhevingspraksis».

Jeg er kjent med at det er en trend i Norge og ellers i Europa, med økt bruk av visse typer narkotika. Dette gjelder særskilt for cannabis og kokain. Dette samsvarer også med økte beslagsmengde i europeiske havner og beslag fra tolletaten og politiet i Norge.

Narkotika er den viktigste varen i organisert kriminalitet. Kjøp og salg av narkotika bidrar til vold, utnyttelse av sårbare mennesker og støtte til kriminelle nettverk. Det er derfor ikke aktuelt å avkriminalisere bruk av narkotika under denne regjeringen. Dette synet ligger til grunn i del II av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som ble behandlet og fikk sin tilslutning av Stortinget sommeren 2025.

Rettsutviklingen de siste årene har ført til at særlig førstelinjen i politiet har gitt uttrykk for at det hersker usikkerhet om hvordan regelverket for bruk av tvangsmidler skal praktiseres i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk. I del II av reformen - Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv., ble flere lovendringer fremmet og vedtatt av Stortinget. Lovendringene sikrer politiet egnede virkemidler for å avdekke narkotikabruk og hjemler for mer effektiv håndheving av forbudet mot befatning med narkotika til eget bruk. Dette gjelder blant annet lovfesting av metoden tegn og symptomer, bruk av spyttprøver samt i ileggelse av forenklet forelegg. Når nødvendige forskrifter er ferdig vil regelendringene samlet sett legge til rette for en mer effektiv håndheving av ulovlig narkotikabruk.

Svar fra landbruks- og matministeren · 24.11.2025

Jeg har innhentet informasjon fra Landbruksdirektoratet om status, og Landbruksdirektoratet informerer om at de mottok til sammen 274 krav om erstatning etter avvikling av pelsdyrvirksomheten.

Status per 19. november 2025, er at alle oppdrettere som har fremmet krav om erstatning, har fått et endelig tilbud/avslag, med unntak av to. I tillegg har Landbruks- og matdepartementet opphevet direktoratet sitt avslagsvedtak i en sak som dermed ligger hos direktoratet for ny behandling. Dette betyr at det er 3 krav som er til behandling "i førsteinstans".

Jeg er også informert om at det er mottatt noen klager på avslag/endelige tilbud.

Søknadsfristen for kompensasjon for riving og opprydding er 31. desember 2025. Her er statsforvalteren vedtaksmyndighet og saksbehandling og utbetaling skjer fortløpende etter hvert som søknadene kommer inn og tiltakene gjennomføres.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 10.11.2025

Som representanten viser til kan staten unnlate å gjøre gjeldende foreldelsesinnsigelse når det fremmes erstatningskrav mot staten. Myndigheten til å frafalle foreldelsesinnsigelse er delegert til departementene og kan ikke delegeres videre, jf. kongelig resolusjon 3. mars 2017. Det føres imidlertid ingen oversikt over hvilke saker (antall og/eller sakstyper) staten har avstått fra å påberope foreldelse i.

For å sikre så lik praksis som mulig har Justis- og beredskapsdepartementet utgitt et rundskriv som blant annet gir uttrykk for hvordan reglene om frafall av foreldelsesinnsigelse skal praktiseres, se rundskriv G-01/2017. I rundskrivet pkt. 5.3 fremgår følgende:

Spørsmålet om hvorvidt staten bør frafalle foreldelsesinnsigelsen er en skjønnsmessig avgjørelse. Det må foretas en konkret vurdering der det tas utgangspunkt i at Stortinget har forutsatt en praksis hvor staten er forsiktig med å påberope foreldelse dersom skadelidte ville vunnet frem med kravet om det ikke var foreldet og det objektivt sett er gode grunner til at vedkommende ikke har fremmet kravet tidligere.

Jeg legger til grunn at departementenes praksis er i samsvar med de føringene som er gitt i rundskrivet.

For ordens skyld vil jeg også vise til at foreldelse nettopp er en forutsetning for å bli tilkjent kompensasjon etter Stortingets rettferdsvederlagsordning. Ordningen er myntet på personer som har kommet i en særlig uheldig stilling og er påført en skade eller ulempe som har sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side. Se mer informasjon om ordningen i årsrapporten for 2025: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2024-2025/dok14-202425.pdf.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.11.2025

Jeg har forståelse for at det kan utgjøre en stor økonomisk belastning, når en pasient benytter kostbare medisiner som av ulike årsaker ikke dekkes av offentlige støtteordninger. Jeg mener likevel at det ikke er riktig å innføre et fradrag i skattereglene for utgifter til medisiner.

Det norske skattesystemet bygger på et prinsipp om brede skattegrunnlag med få unntak og særordninger. Særordninger i skattereglene bidrar til å komplisere skattereglene, øker de administrative kostnadene ved skattlegging og kan undergrave prioriteringer på andre politikkområder. I utgangspunktet er det mer effektivt å kanalisere støtte til enkelte formål og grupper gjennom tjenester, tiltak og/eller tilskuddsordninger på budsjettets utgiftsside enn gjennom skattesystemet.

Jeg viser til at det tidligere særfradraget for høye sykdomsutgifter ble avviklet fra 2012 med en overgangsordning, se Prop. 1 LS (2011-2012) kapittel 8. Bakgrunnen for avviklingen var blant annet at ordningen var krevende og komplisert for brukerne av særfradraget, men også for skattemyndighetene som ikke innehar helsefaglig kompetanse. Videre hadde særfradraget uheldige fordelingsvirkninger fordi lavinntektsgrupper ikke hadde høy nok inntekt til å dra nytte av særfradraget. I proposisjonen uttalte regjeringen:

«Hensynet til å ha en ryddig arbeidsdeling mellom utgiftssiden og inntektssiden på statsbudsjettet taler klart mot å kanalisere støtte til personer med store sykdomsutgifter gjennom skattesystemet. Særfradragsordningen overprøver i praksis de prioriteringene av offentlige midler som er foretatt på helse-, omsorgs- og trygdeområdene, fordi man kan få inntektsfradrag for utgifter som ikke dekkes gjennom offentlige stønadsordninger.»

Jeg nevner til slutt at regjeringen har satt i verk tiltak for å ned behandlingstiden for godkjenning av legemidler. Metodevurderingskapasiteten i Direktoratet for medisinske produkter ble i 2023 styrket med 10 mill. kroner, og i 2024 ble ressurser knyttet til metodevurderinger flyttet fra Folkehelseinstituttet, jf. endringer i den sentrale helseforvaltningen. Fra 2024 har Direktoratet for medisinske produkter det helhetlige ansvaret for metodevurdering av medisinske produkter, herunder legemidler. Det ble i 2024 innført et tidskrav på 180 dager også for metodevurderinger i Nye metoder, og etaten jobber kontinuerlig med forbedring og effektiviseringstiltak for å redusere saksbehandlingstidene knyttet til metodevurderinger.

Saksbehandlingstiden for metodevurdering i Direktoratet for medisinske produkter er kraftig redusert og gjennomsnitt for alle saker levert i 2025 er under 180 dager.

Svar fra samferdselsministeren · 05.11.2025

I veiprosjekter velges den brutypen som er ansett som mest kostnadseffektiv og minst belastende for omgivelsene. Valget mellom prefabrikkerte elementløsninger og plasstøpte betongløsninger avgjøres av en helhetlig vurdering innenfor prosjektets rammer. Det er ikke grunnlag for å si at en løsning generelt er bedre enn den andre, det avhenger av prosjektets spesifikke behov og kontekst, som f.eks. tid, økonomi, kvalitet, terrengtilpasning, funksjonalitet og vedlikehold.

Fordelen med plasstøpte bruer er at de ofte er mer robuste og bestandige og er enklere å tilpasse. Statens vegvesen opplyser at prefabrikkerte bruer likevel brukes i Norge, med ulike metoder for montering:

- Hengebruer og stålbruer bygges i verksted og fraktes til byggeplass.

- Betongkassebruer og enkelte stålbruer kan skyves på plass, noe som reduserer ulemper under bygging.

- På E39 i Stavanger og Sandnes ble prefabrikkerte bjelker montert.

- Prefabrikkerte elementer er også egnet for små konstruksjoner som kulverter og korte bruer.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 29.10.2025

De sakene stortingsrepresentanten viser til, er faktisk og rettslig ulike. Saken fra Bergen gjaldt ulovlighetsoppfølging av en brygge etablert på 1970- tallet, hvor spørsmålet var om bryggen skulle ha vært byggemeldt etter datidens plan- og bygningslov. Saken ble endelig avklart i Høyesterett. Staten støttet kommunens vedtak i denne saken. Da staten ikke fikk medhold i Høyesterett, medførte dette at også kommunens vedtak var ugyldig. Jeg kan ikke se at denne saken er et eksempel på at staten ikke har tillit til lokalpolitikernes vedtak.

Bryggesaken i Bærum kommune omhandler en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen og kommuneplanens arealdel. Bryggen er i strid med Bærum kommunes demokratisk vedtatte arealplaner. Det retten skal ta stilling til i denne saken er hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt. Disse vurderingene er rettsanvendelse. Det er først når det eventuelt er avklart at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt at kommunen kan vurdere om den ønsker å gi dispensasjon. Denne siste vurderingen er underlagt kommunens frie skjønn og skal ikke prøves av Høyesterett.

Bryggesaken i Bærum kommune viser at enkelte vurderinger knyttet til dispensasjonsvilkårene i § 19-2 kan være vanskelige for både kommuner, statsforvaltere og domstoler. Staten fikk medhold i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Det er derfor behov for en avklaring fra Høyesterett som klargjør de rettslige vilkårene for dispensasjon i strandsonen og byggeforbudet i 100-meters beltet. Som lokal planmyndighet har kommunene stor frihet til å bestemme arealbruken. De rettslige rammene for å gi dispensasjon ligger imidlertid fast, og verner på den måten kommunestyrets egne arealplaner. Kommunene må i hver enkelt sak foreta en konkret vurdering av om dispensasjonsvilkårene er oppfylt.

Jeg vil også bemerke at tiltakshaver selv er ansvarlig for at tiltaket er i samsvar med gjeldende lovgivning. Jeg har ikke inntrykk av at det har vært vanlig praksis i kommunene å gi muntlige tillatelser til tiltak etter plan- og bygningsloven i perioden fra 1970-tallet og langt inn i 2000-tallet.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 27.10.2025

Det å arrangere idrettsarrangement er en del av idrettens kjerneoppgaver. De aller fleste idrettsarrangementer i Norge gjennomføres uten statlig støtte. Siden statsbudsjettet 2016 har det imidlertid eksistert tilskuddsordning for internasjonale sykkelritt i Norge. Dette innebærer at sykkel har blitt særbehandlet som den eneste idretten med en egen tilskuddordning finansiert over statsbudsjettet. Sykkelrittet Tour of Norway har fått tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen.

Det er Kultur- og likestillingsdepartementets vurdering at det er uheldig at det over lang tid opprettholdes en særordning kun for sykkelritt. Idrettsarrangementer i Norge bør i størst mulig grad likebehandles. Derfor foreslås det å avvikle den særskilte tilskuddsordningen for internasjonale sykkelritt i Norge.