Foto: Stortinget
Pål Morten Borgli
Fremskrittspartiet · Sitter på Stortinget · Sandnes kommunestyre (valgt 2023) · Rogaland fylkesting (valgt 2023)
Slik har Pål stemt siden 04.10.2011
For 642 · Mot 789 · Ikke til stede 423
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Færre enn 5 lesere siste 30 dager
Telles én gang per leser per døgn, uten roboter. Se de mest leste politikerne
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Følger du en politiker, lagrer vi det for å sende deg varsler. Det kan si noe om hvilke politiske saker du er interessert i. Vi bruker det bare til varslene dine, viser det aldri til andre, og du kan slutte å følge når som helst på Min side.
Partihistorikk
- 2025FremskrittspartietStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023FremskrittspartietSandnes kommunestyre, valgt 2023Valgoppgjøret
- 2023FremskrittspartietRogaland fylkesting, valgt 2023Valgoppgjøret
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Pål Morten Borgli er en norsk politiker fra Fremskrittspartiet. I Stortingsvalget 2025 ble han valgt inn for Rogaland. Fra 2011 til 2023 var han varaordfører i Sandnes.
Folkevalgt lokalt
Grunnlaget er Valgdirektoratets valgoppgjør etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023. Avdekk følger ikke endringer i valgperioden: folkevalgte som har flyttet, fått fritak eller på annen måte trådt ut, kan fortsatt stå oppført her. Kommunens eller fylkets egen oversikt viser dagens sammensetning.
Roller og koblinger
3 registrerte roller i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Vararepresentant på Stortinget
Pål var valgt som vararepresentant til Stortinget: 2021–2025 i Rogaland for Fremskrittspartiet. En vararepresentant møter når en fast representant fra samme liste er borte, for eksempel i permisjon eller som statsråd.
Saksordfører på Stortinget
7 saker, 3 av dem til behandling. Saksordføreren er komitémedlemmet som har ansvaret for å følge opp saken i komiteen og skrive innstillingen. Status fra Stortingets åpne data (NLOD); saker fra inneværende og forrige sesjon oppdateres hver natt. Se alle saker Stortinget har til behandling.
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar-30. juni 2026Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli-31. desember 2025Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjonStatsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar-30. juni 2025Grunnlovsforslag om endring i § 90 (om dommerutnevnelser)Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder)Grunnlovsforslag om endring i Grunnlovens tittel og i §§ 2, 3, 6, 9, 13, 16, 17, 21, 26, 28, 30, 45, 67, 74, 80, 86, 88, 90, 114, 115 og 121 (om retting av språklige feil og inkonsistenser)Spørsmål til regjeringen
Har stilt 35 spørsmål siden oktober 2007. Viser de 15 nyeste.
Hvorfor klarer ikke statsråden å holde fristene som er lovet tidligere i sak Dokument 8:75 S (2023–2024) og Innst. 418 S (2023–2024), og hvorfor vente med å sende saken ut på høring hvis den er ferdig utredet?
Til Astri Aas-Hansen, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Hvorfor klarer ikke statsråden å holde fristene som er lovet tidligere i sak Dokument 8:75 S (2023–2024) og Innst. 418 S (2023–2024), og hvorfor vente med å sende saken ut på høring hvis den er ferdig utredet?
Begrunnelse
Jeg har ved flere anledninger etterlyst status for Dokument 8:75 S (2023-2024), Innst. 418 S (2023). Dette følger jeg tett opp fordi det rammer helt uskyldige mennesker, og som påføres enorme lidelser. Stortingsvedtaket var både tydelig og enstemmig, så det er vanskelig å forstå at dette skyves ut i tid til stadighet.
Ikke besvart ennå.
Vil statsråden ta initiativ til en systematisk gjennomgang av Statens vegvesens vegnormaler, håndbøker og øvrige tekniske krav med sikte på å fjerne eller forenkle krav som unødvendig fordyrer samferdselsprosjekter, uten at dette går på bekostning av trafikksikkerhet og nødvendig kvalitet, og i større grad åpne for funksjonsbaserte krav og kostnadseffektive løsninger?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
Vil statsråden ta initiativ til en systematisk gjennomgang av Statens vegvesens vegnormaler, håndbøker og øvrige tekniske krav med sikte på å fjerne eller forenkle krav som unødvendig fordyrer samferdselsprosjekter, uten at dette går på bekostning av trafikksikkerhet og nødvendig kvalitet, og i større grad åpne for funksjonsbaserte krav og kostnadseffektive løsninger?
Begrunnelse
Kostnadene ved bygging av vei og annen samferdselsinfrastruktur er høye, og vi opplever stadig at det kommer symbolske krav som driver kostnadene opp i prosjekter. Det er viktig at offentlige krav ikke medfører større kostnader enn det som er nødvendig for å ivareta sikkerhet, funksjon og levetid. Statens vegvesen har omfattende vegnormaler, retningslinjer og veiledninger for planlegging og bygging av vei.
Ikke besvart ennå.
Vil statsråden bidra til at ledig kapasitet i anleggsbransjen benyttes til å fremskynde prosjekter som er planlagt bygd, og kan statsråden være enig i at det er bedre å ha fagfolk innen bygg og anlegg på anlegg med ordinær lønn fremfor ytelser fra NAV?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
Vil statsråden bidra til at ledig kapasitet i anleggsbransjen benyttes til å fremskynde prosjekter som er planlagt bygd, og kan statsråden være enig i at det er bedre å ha fagfolk innen bygg og anlegg på anlegg med ordinær lønn fremfor ytelser fra NAV?
Begrunnelse
Statsråden opplyste i stortinget onsdag 21.10.2026 at E39 mellom Stavanger og Kristiansand var viktig. Det er viktig å holde god fremdrift på prosjektet i en tid der moderne infrastruktur blir mer og mer viktig. Det er synd at det til stadighet dukker opp ting som hindrer den gode fremdriften Solberg-regjeringen satte i gang. Det viser seg at det er mye ledig kapasitet i anleggsbransjen, og det er mye konkurser i bransjen. Da bør vi være kreative og benytte ledig kapasitet på det vi vet skal bygges.
Svar fra Kamzy Gunaratnam · 03.11.2026
Jeg er enig i at det er best å ha folk i ordinært lønnet arbeid fremfor ytelser fra Nav. Budsjettforslaget for 2027 viderefører et høyt nivå på investeringer i samferdsel, og totalt vil det brukes over 40 mrd. kroner på slike investeringer. Med dette forslaget legger vi til rette for rasjonell fremdrift i allerede igangsatte, store investeringsprosjekter.
På vei holder vi oppe framdriften på E45 Kløfta i Finnmark, E134 Røldal–Seljestad i Vestland, E6 Megården–Sommerset i Nordland. I tillegg legges det til grunn anleggsstart i prosjektene E39 Smiene–Harestad i Rogaland og rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen i Møre og Romsdal. Nye Veier AS får holde framdriften på sine prosjekter både i Agder og Trøndelag. På jernbanen foreslås bevilgninger til dobbeltspor på Østfoldbanen (Sandbukta–Moss–Såstad), Dovrebanen (Kleverud–Sørli–Åkersvika) og arbeid på Vestfoldbanen.
Regjeringen skal også bruke nærmere 40 mrd. kroner på Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i årene fremover, det største samferdselsprosjektet i nyere tid.
Regjeringen har en strategi i Nasjonal transportplan 2025–2036 om å ta vare på det vi har og utbedre der vi kan. Drift, vedlikehold og fornying er avgjørende for å sikre et trygt og pålitelig transporttilbud og for å få mest mulig nytte ut av tidligere investeringer.
Det er viktig at regjeringen i statsbudsjettet legger opp til en ansvarlig og trygg økonomisk styring i en urolig tid. Investeringsnivået i samferdselssektoren må vurderes opp mot det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet og hensynet til norsk økonomi som helhet. Det økonomiske handlingsrommet blir trangere i årene som kommer, og det er derfor nødvendig å prioritere innenfor de tilgjengelige rammene.
Det er varslet en utreding av endringer i regelverket for fortrinnsrettede emisjoner i børsnoterte selskaper. Jeg lurer på status og fremdrift i denne viktige saken?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Det er varslet en utreding av endringer i regelverket for fortrinnsrettede emisjoner i børsnoterte selskaper.
Jeg lurer på status og fremdrift i denne viktige saken?
Begrunnelse
Saken gjelder emisjoner rettet mot eksisterende aksjonærer. Det er flere tilfeller der alle eksisterende aksjonærer ikke får delta i emisjoner der § 10-5 benyttes. Det kan være flere gode grunner til dette, men små aksjonærer vil vannes ut i tilfeller der det ikke gjennomføres reparasjons emisjoner. Det er veldig viktig at tilliten er høy til systemene der det kjøpes og selges verdipapirer.
Svar fra Jens Stoltenberg · 03.11.2026
Finansdepartementet ga 26. august 2026 Verdipapirlovutvalget i oppdrag å utrede om regelverket i tilstrekkelig grad sikrer likebehandling av aksjonærer ved kapitalforhøyelse i selskaper på blant annet Oslo Børs, og foreslå nødvendige regelendringer og tiltak. Verdipapirlovutvalget skal avgi utredningen til Finansdepartementet innen 20. mars 2027. Etter hva jeg har fått opplyst, er de godt i gang med utredningen.
Er Kultur- og likestillingsdepartementet involvert i, eller i dialog med Norges idrettsforbund om oppfølgingen av idrettens forslag til anleggspolitisk program 2027–2031, og hvordan vil statsråden bidra til at arbeidet resulterer i flere kostnadseffektive idrettsanlegg og at statlige tilskuddsordninger i større grad stimulerer til bygging av anlegg det er dokumentert behov for?
Til Lubna Boby Jaffery, kultur- og likestillingsministeren
Spørsmålet
Er Kultur- og likestillingsdepartementet involvert i, eller i dialog med Norges idrettsforbund om oppfølgingen av idrettens forslag til anleggspolitisk program 2027–2031, og hvordan vil statsråden bidra til at arbeidet resulterer i flere kostnadseffektive idrettsanlegg og at statlige tilskuddsordninger i større grad stimulerer til bygging av anlegg det er dokumentert behov for?
Begrunnelse
Norges idrettsforbund har utarbeidet forslag til anleggspolitisk program for perioden 2027–2031. NIF viser til at investeringsnivået i anleggsbygging har falt, samtidig som organisasjonen mener det er stor anleggsmangel. NIF peker også på positive erfaringer med tidligere anleggspolitiske programmer og foreslår et nytt nasjonalt anleggspolitisk program. Idrettsanlegg innebærer store investeringer for kommuner og idrettslag. Det er derfor viktig at offentlige tilskuddsordninger bidrar til at det bygges funksjonelle og bærekraftige anlegg, og at ressursene brukes på en måte som gir mest mulig aktivitet for pengene.
På denne bakgrunn er det interessant å få avklart hvordan regjeringen forholder seg til NIFs anleggspolitiske program, og om departementet vil samarbeide med idretten om tiltak som kan bidra til mer kostnadseffektiv planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg.
Svar fra Lubna Boby Jaffery · 02.11.2026
Jeg vil først berømme Norges idrettsforbund (NIF) for det omfattende arbeidet organisasjonen har gjort med å kartlegge behov, samt utarbeidelsen av forslag til anleggspolitisk program. Dette kommer blant annet av en økt styrking av anleggsarbeidet gjennom vedtaket på idrettstinget om å etablere et nasjonalt anleggspolitisk utvalg. Utvalget har bidratt til utarbeidelsen av et forslag til nasjonalt anleggspolitisk program.
Jeg, og embetsverket i mitt departement, har over flere år hatt dialog og møter med NIF på alle nivåer om anleggspolitiske spørsmål, også om organisasjonens forslag til et anleggspolitisk program.
NIF sitt forslag til et nasjonalt anleggspolitisk program bygger delvis på erfaringer fra tidligere programmer, hvor man kunne søke om økt tilskudd til utvalgte anleggstyper. NIF foreslår i sitt program å prioritere økt tilskudd til visse anleggstyper (ishaller, aktivitetssaler i tilknytning til idrettshaller, samt tennisanlegg). I forslaget foreslår de økt tilskudd til konkrete anleggsprosjekter som er særlig viktig for særforbundene å få realisert.
Det er ingen tvil om at mange anlegg har hatt god nytte av de ekstra tilskuddene tildelt gjennom det anleggspolitiske programmet. Samtidig har departementets erfaringer med programmet har vært blandede. Flere prosjekter ble aldri realisert, og mange av de gjennomførte prosjektene ble ferdigstilt senere enn planlagt. En av årsakene virker å være manglende finansiering. Flere prosjekter virker også å ha vært svakt forankret i vertskommunene, noe som kan ha bidratt til utfordringer knyttet til både finansiering og fremdrift.
Det er en kjensgjerning at kostnadene i samfunnet har økt, det har også tilskuddssatsene. På bakgrunn av kostnadsøkninger gjennomførte departementet en grundig gjennomgang av tilskuddssatsene til alle anleggstyper. Det resulterte i en økning i tilskuddssatser til anlegg med stort brukspotensiale, og til anlegg der spillemidlene har utgjort en relativt sett lavere andel av kostnadene. Dersom man i tillegg justerer for prisstigningen i samfunnet, gis det i dag et høyere tilskudd per anlegg, enn noensinne.
Med den nye anleggsforskriften, som trådte i kraft i juni i år, har fylkeskommunene fått økt fleksibilitet i fordelingen av spillemidler. Fylkeskommunene kan nå tildele inntil 50 prosent tilskudd til særlig prioriterte anlegg. Prioriteringene skal skje i samarbeid med relevante aktører, som idrettskretsene og de interkommunale friluftsrådene. Muligheten til å gi høyere tilskudd til prioriterte anlegg, for eksempel ishaller, er derfor allerede til stede. Jeg har stor tro på at idretten, både lokalt og regionalt nivå vil være gode på å få belyst sine behov i lokale og regionale prosesser.
Om det i tillegg bør etableres et nytt nasjonalt anleggspolitisk program med en særskilt satsing på ishaller, vil vi vurdere i arbeidet med den kommende idrettsmeldingen. I den forbindelse ønsker vi innspill fra både idretten og andre berørte aktører velkommen.
Kan statsråden redegjøre for statens tidligere satsinger og særskilte tilskuddsordninger for etablering av ishaller, hvilke resultater disse satsingene ga, hvorfor eventuelle særskilte ordninger ble avviklet, og om regjeringen vil vurdere å gjeninnføre en ordning med ekstra tilskudd til bygging av ishaller i kommuner og byområder som i dag mangler slike anlegg?
Til Lubna Boby Jaffery, kultur- og likestillingsministeren
Spørsmålet
Kan statsråden redegjøre for statens tidligere satsinger og særskilte tilskuddsordninger for etablering av ishaller, hvilke resultater disse satsingene ga, hvorfor eventuelle særskilte ordninger ble avviklet, og om regjeringen vil vurdere å gjeninnføre en ordning med ekstra tilskudd til bygging av ishaller i kommuner og byområder som i dag mangler slike anlegg?
Begrunnelse
Norge er en vinternasjon, men det er fortsatt store geografiske forskjeller i tilgangen til ishaller. Ishockey, kunstløp og andre isidretter er avhengige av kostbare anlegg som det kan være vanskelig for kommunene og idretten å finansiere alene. Staten har tidligere hatt særskilte satsinger og spillemiddelordninger knyttet til isanlegg. I forbindelse med St.meld. nr. 7 (2004–2005) ble også statlig idrettspolitikk, spillemidler og investeringer i vinteridrettsanlegg behandlet.
Når regjeringen nå arbeider med ny idrettspolitikk, er det naturlig å vurdere om staten igjen bør bidra sterkere til etablering av ishaller, særlig i større byer og områder hvor befolkningsgrunnlaget er betydelig, men hvor slike anlegg mangler. Dette er ofte anlegg som fanger opp ungdom tidlig, og som gir store forebyggende effekter.
Svar fra Lubna Boby Jaffery · 02.11.2026
De tidligere satsingene som representanten viser til, var rettet mot utvalgte anleggstyper gjennom det anleggspolitiske programmet. Programmet ble etablert i 2003, og den siste avsetningen over hovedfordelingen ble gjort i 2018. Økte tilskudd til ishaller var en del av denne satsingen, sammen med blant annet svømmeanlegg, ridehaller og ekstratilskudd til samlokaliserte anlegg.
I perioden programmet eksisterte, ble det tildelt midler til 36 tiltak knyttet til is- og skøyteanlegg fordelt på 24 anleggssteder. Gjennom programmet mottok ishaller ekstra tilskudd både som kostnadskrevende anlegg, som anlegg i pressområder og gjennom tilskudd til samlokalisering.
I perioden 2003-2006 ble det utbetalt midler til 10 ishaller. Gjennomsnittlig tid fra søknad til utbetaling var tre år. Kun tre prosjekter mottok tilskudd året etter søknad, mens to prosjekter ikke fikk utbetaling før henholdsvis fem og seks år senere.
I perioden 2007-2010 ble det utbetalt midler til tre nye ishaller og tre ombygginger av eldre anlegg. Gjennomsnittlig tid fra søknad til utbetaling var 4,5 år, og det lengste prosjektet hadde en utbetalingstid på ti år.
Fra og med 2011 ble det utbetalt midler til to ishaller. Den ene var en eldre ishall som mottok programsatsingsmidler i to omganger. Midlene ble utbetalt etter henholdsvis to og fire år.
I tillegg ble det fra 2004 tildelt midler til andre typer isanlegg:
• 3 utendørs bandybaner
• 5 innendørs curlinganlegg, hvorav ett senere er lagt ned på grunn av manglende aktivitet
• 2 hurtigløpsbaner, hvorav én er en ombygging fra utendørsbane til hurtigløpshall, og én er en utendørs bane
Det er ingen tvil om at isanlegg har hatt nytte av de ekstra tilskuddene som ble tildelt gjennom det anleggspolitiske programmet. Samtidig har erfaringene med programmet vært blandede. Flere prosjekter det ble søkt midler til ble aldri realisert, og mange av de gjennomførte prosjektene ble ferdigstilt senere enn planlagt. En av årsakene virker å være manglende finansiering. Flere prosjekter virker også å ha vært svakt forankret i vertskommunene, noe som kan ha bidratt til utfordringer knyttet til både finansiering og fremdrift.
Jeg er godt kjent med at Norges idrettsforbund i flere år har foreslått å etablere et nytt nasjonalt anleggspolitisk program. Forslaget bygger delvis på erfaringene fra det tidligere programmet, og ishaller er én av tre anleggstyper som foreslås prioritert særskilt. Vi har løpende dialog med NIF på flere nivåer om dette forslaget.
Med den nye anleggsforskriften, som trådte i kraft i juni i år, har fylkeskommunene fått økt fleksibilitet i fordelingen av spillemidler. Fylkeskommunene kan nå tildele inntil 50 prosent tilskudd til særlig prioriterte anlegg. Prioriteringene skal skje i samarbeid med relevante aktører, som idrettskretsene og de interkommunale friluftsrådene. Muligheten til å gi høyere tilskudd til prioriterte anlegg, for eksempel ishaller, og i større byer med lav anleggsdekning, er derfor allerede til stede.
Om det i tillegg bør etableres et nytt nasjonalt anleggspolitisk program med en særskilt satsing på ishaller, vil vi vurdere i arbeidet med den kommende idrettsmeldingen. I den forbindelse ønsker vi innspill fra både idretten og andre berørte aktører velkommen.
E39 mellom Stavanger og Kristiansand ble påbegynt i 1967 i Stavanger men utbyggingen har fortsatt ikke kommet forbi Sandnes. Da Fremskrittspartiet kom i regjering, ble det satt et ambisiøst mål om at hele strekket skulle stå ferdig i 2028, men med Arbeiderparti-regjeringen har det blitt bråstopp. Hvilket årstall ser statsråden for seg at det kan være fornuftig å sikte seg inn på for ferdigstilling av strekningen, eller har ambisjonene for et moderne veinett mellom de største byene blitt skrotet helt med denne Arbeiderparti-regjeringen?
Til Kamzy Gunaratnam, samferdselsministeren
Spørsmålet
E39 mellom Stavanger og Kristiansand ble påbegynt i 1967 i Stavanger men utbyggingen har fortsatt ikke kommet forbi Sandnes. Da Fremskrittspartiet kom i regjering, ble det satt et ambisiøst mål om at hele strekket skulle stå ferdig i 2028, men med Arbeiderparti-regjeringen har det blitt bråstopp.
Hvilket årstall ser statsråden for seg at det kan være fornuftig å sikte seg inn på for ferdigstilling av strekningen, eller har ambisjonene for et moderne veinett mellom de største byene blitt skrotet helt med denne Arbeiderparti-regjeringen?
Besvart muntlig i Stortinget. Se referatet hos Stortinget.
I flere kommuner finnes det en rekke små ubrukte teiger som grenser til boliger eller næringsområder. Noen steder blir små flekker overgrodde og er uten kommunalt vedlikehold. I mange tilfeller ønsker boligeiere å erverve slike teiger, og i mange tilfeller ønsker kommuner å avhende. Finnes det noe i lovverket som forhindrer en kommune å avhende noen kvm fra grøntområde/friområde og inn til en regulert boligtomt ved en vesentlig mindre reguleringsendring?
Til Bjørnar Skjæran, kommunal- og distriktsministeren
Spørsmålet
I flere kommuner finnes det en rekke små ubrukte teiger som grenser til boliger eller næringsområder. Noen steder blir små flekker overgrodde og er uten kommunalt vedlikehold. I mange tilfeller ønsker boligeiere å erverve slike teiger, og i mange tilfeller ønsker kommuner å avhende.
Finnes det noe i lovverket som forhindrer en kommune å avhende noen kvm fra grøntområde/friområde og inn til en regulert boligtomt ved en vesentlig mindre reguleringsendring?
Begrunnelse
I mange kommuner finnes det mindre kommunale arealer og restarealer som grenser til eksisterende bolig- og næringseiendommer. Flere av disse områdene er i dag overgrodde, uten reell allmenn bruk og uten aktivt kommunalt vedlikehold. Samtidig opplever innbyggere som ønsker å erverve slike arealer som tilleggsgrunn til egen eiendom at prosessene ofte er kompliserte, tidkrevende eller stopper opp uten at det er åpenbart hvilke hensyn som hindrer en avhending. Mange av arealene har begrenset verdi som selvstendige grøntområder, men kan ha betydelig nytteverdi dersom de innlemmes i tilgrensende tomter. Dette reiser spørsmål om dagens regelverk og praksis gir kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å avhende mindre restarealer på en enkel og effektiv måte, samtidig som viktige allmenne interesser ivaretas.
Svar fra Bjørnar Skjæran · 20.10.2026
Det finnes ikke noe generelt forbud i lovverket mot at en kommune avhender mindre arealer fra et grøntområde eller friområde til en tilgrensende boligeiendom eller næringseiendom. En slik avhending forutsetter imidlertid at den fremtidige arealbruken skal være i samsvar med gjeldende planer etter plan- og bygningsloven.
Dersom arealet i reguleringsplan er avsatt til grøntområde, friområde eller annet offentlig formål, vil det normalt være nødvendig å endre reguleringsplanen før arealet kan innlemmes i en privat tomt. Plan- og bygningsloven åpner for at reguleringsplaner kan endres, og i enkelte tilfeller kan dette skje gjennom en forenklet prosess dersom endringen i liten grad påvirker gjennomføringen av planen, ikke går utover hovedrammene i planen og ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.
Hvorvidt en konkret omdisponering kan behandles som en mindre eller forenklet reguleringsendring, må vurderes av kommunen i den enkelte sak. Det vil blant annet være relevant å vurdere områdets funksjon, om arealet har betydning for allmennhetens tilgang til grøntområder eller friluftsliv, natur- og miljøhensyn, samt om endringen er i tråd med overordnede planer.
Jeg er opptatt av at planregelverket skal gi kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å finne gode og pragmatiske løsninger i saker med begrensede samfunnsmessige konsekvenser. Samtidig er det viktig at omdisponering av arealer som er regulert til grøntområde/friområde skjer etter en forsvarlig planfaglig vurdering, slik at viktige allmenne interesser ivaretas. Dagens regelverk er innrettet med sikte på å balansere disse hensynene.
Det er derfor ikke slik at lovverket i seg selv hindrer kommuner i å avhende mindre restarealer. Spørsmålet vil bero på en konkret vurdering av planstatusen og hvilke interesser som gjør seg gjeldende i det enkelte tilfellet.
Hva er status for Dokument 8:75 S (2023-2024), Innst. 418 S (2023-2024) hvor Stortinget fattet enstemmig følgende nedenfor nevnte vedtak?
Til Astri Aas-Hansen, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Hva er status for Dokument 8:75 S (2023-2024), Innst. 418 S (2023-2024) hvor Stortinget fattet enstemmig følgende nedenfor nevnte vedtak?
Begrunnelse
Det vises til representantforslag fra Fremskrittspartiet om endring av lov om foreldelse av fordringer, jf. Dokument 8:75 S (2023-2024), Innst. 418 S (2023-2024). Stortinget fattet enstemmig følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer for å sikre at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe så lenge et krav er gjenstand for klagebehandling i forvaltningen eller gjenstand for klagebehandling hos privat motpart.»
Svar fra Astri Aas-Hansen · 20.10.2026
Dokument 8:75 S (2023–2024) og Innst. 418 S (2023–2024) ligger til grunn for Stortingets anmodningsvedtak nr. 766 (2023–2024). Jeg viser til at det i Meld. St. 4 (2026–2027) på side 175 er varslet at spørsmålet i vedtaket er utredet, og at et forslag til lovendringer vil bli sendt på høring høsten 2026 eller vinteren 2027.
Prisveksten endte på 3,4 prosent i september, og økte drivstoffpriser bidrar til å trekke prisveksten opp. Hvordan vurderer finansministeren konsekvensene av de høye drivstoffprisene for prisveksten og norske husholdningers økonomi, og vil statsråden ta initiativ til tiltak som kan redusere drivstoffkostnadene?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Prisveksten endte på 3,4 prosent i september, og økte drivstoffpriser bidrar til å trekke prisveksten opp.
Hvordan vurderer finansministeren konsekvensene av de høye drivstoffprisene for prisveksten og norske husholdningers økonomi, og vil statsråden ta initiativ til tiltak som kan redusere drivstoffkostnadene?
Begrunnelse
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at konsumprisindeksen steg med 3,4 prosent fra september i fjor til september i år. Samtidig økte drivstoffprisene med hele 27,7 prosent fra august til september. Ifølge SSB er det aldri tidligere målt en like stor månedsendring for denne varegruppen i konsumprisindeksen. SSB viser også til at de midlertidige kuttene i drivstoffavgiftene opphørte 1. september, samtidig som bensin- og dieselprisene økte før avgifter. Den kraftige økningen i drivstoffprisene bidro til å trekke den samlede prisveksten opp. Mange norske familier har over tid opplevd at økonomien er blitt strammere. For dem som er avhengige av bilen for å komme seg på jobb, levere barn eller få hverdagen til å gå rundt, er drivstoff en nødvendig utgift som det kan være vanskelig å redusere. Høye drivstoffpriser rammer også næringslivet og særlig virksomheter der transport utgjør en betydelig del av kostnadene. Arbeiderpartiet snakker ofte om trygg økonomisk styring og om å sikre folk bedre råd. Når avgiftslettelser på drivstoff opphører og resultatet samtidig er en kraftig økning i prisene ved pumpene som bidrar til høyere inflasjon, er det etter mitt syn vanskelig å se dette som en politikk som er på lag med vanlige folk. For mennesker som allerede må snu på kronene, hjelper det lite å høre om trygg styring dersom resultatet i hverdagen er at det igjen blir dyrere å fylle tanken. Regjeringen bør derfor svare på om den mener dagens avgiftsnivå på drivstoff er riktig, eller om den vil bruke avgiftspolitikken til å redusere kostnadene for norske husholdninger og bedrifter.
Svar fra Jens Stoltenberg · 16.10.2026
Fra august 2026 til september 2026 økte konsumprisindeksen med 0,5 prosent, se tabell 1. Dette er lavere enn i januar, februar og juli.
Drivstoff og smøremidler utgjør om lag 1,4 prosent av konsumprisindeksen. Den direkte virkningen på konsumprisindeksen av økningen i drivstoffpriser fra august 2026 til september 2026 utgjør om lag 0,4 prosent. Om lag 2/3 av økningen i drivstoffpriser skyldes at den midlertidige avgiftsreduksjonen opphørte 1. september mens om lag 1/3 av økningen skyldes økte markedspriser før avgifter.
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene. Den vil blant annet fange opp virkningen økte drivstoffpriser har på prisene på andre varer og tjenester. Fra august 2026 til september 2026 økte KPI-JAE med 0,2 prosent, se tabell 1. Dette er lavere enn i januar, februar, april, mai og juli.
Tabell 1 Konsumprisindeks. Endring i prosent
Månedsendring 12-måneders endring
Diesel Bensin KPI KPI-JAE Diesel Bensin KPI KPI-JAE
jan.26 -1,4 -0,5 0,6 0,3 -2,9 -3,2 3,6 3,4
feb.26 -1,7 -3,2 0,6 0,7 -5,2 -7,2 2,7 3,0
mar.26 23,6 18,7 0,2 0,1 19,4 14,3 3,6 3,0
apr.26 -4,7 -18,0 0,4 0,7 22,9 -3,1 3,4 3,2
mai.26 -14,5 -0,8 0,2 0,4 4,1 -4,8 3,1 3,4
jun.26 -5,8 -3,8 -0,2 -0,1 0,1 -6,2 2,7 2,7
jul.26 7,2 6,4 1,0 0,8 -2,9 -8,6 3,0 2,7
aug.26 6,3 -1,1 -0,3 -0,5 6,3 -7,2 3,3 3,0
sep.26 28,6 35,5 0,5 0,2 34,9 24,6 3,4 3,0
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen foreslår økt CO2-avgift og redusert veibruksavgift, slik at de samlede avgiftene på drivstoff til bruk i veitrafikken holdes reelt uendret. Statsbudsjettet ligger nå til behandling i Stortinget.
Norsk økonomi vokser, arbeidsledigheten er lav, og husholdningene har fått bedre kjøpekraft. Det er et godt utgangspunkt i en verden som er mer urolig enn på lenge.
Det forventes at 2027 blir det fjerde året på rad hvor folk får økt kjøpekraft. Orden i økonomien, lav arbeidsledighet og ansvarlige budsjetter bidrar til dette.
Kan finansministeren utdype litt mer om hvorfor man ikke kan redusere matprisene i Norge fordi det kommer de rikeste til gode, mener virkelig finansministeren at dersom en storfamilie med høyt matbudsjett og svak økonomi får lavere kostnad på en viktig vare som mat, så vil de rikeste spise mer mat?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Kan finansministeren utdype litt mer om hvorfor man ikke kan redusere matprisene i Norge fordi det kommer de rikeste til gode, mener virkelig finansministeren at dersom en storfamilie med høyt matbudsjett og svak økonomi får lavere kostnad på en viktig vare som mat, så vil de rikeste spise mer mat?
Begrunnelse
Det er mange som undret seg over finansministerens argumentasjon i Stortinget når han argumenterte mot å senke MVA på mat. Finansministeren peker ofte på at målrettede skattekutt på lave inntekter eller økt barnetrygd er bedre tiltak for storfamilier. Det er vel lite som treffer bedre for de med minst enn et umiddelbart priskutt i kassen på matbutikken. Ved å nekte priskutt fordi det «hjelper de rike», velger man å ikke hjelpe de som opplever reell dyrtid og matfattigdom i frykt for at de rike også sparer penger. Når det beviselig er så mange som trenger hjelp til å mette sultne mager er det underlig at Norges finansminister er så distansert fra virkeligheten. Det er vanskelig å tro at en rik person fyller opp magesekken ekstra mye dersom man metter en mage preget av sult. Det er også veldig mange norske husholdninger som ikke har anledning til å gjøre viktige innkjøp i våre naboland.
Svar fra Jens Stoltenberg · 16.10.2026
Jeg legger til grunn at spørsmålet omhandler redusert merverdiavgift på næringsmidler.
I Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 punkt 27.2.3 redegjorde Finans-departementet for fordelingsvirkningene av redusert merverdiavgift på næringsmidler. Figur 27.6 viste at andelen av forbruksbudsjettet som brukes på mat- og alkoholfrie drikkevarer, i gjennomsnitt er høyere blant lavinntektsgrupper enn høyinntektsgrupper. Samtidig er forbruket i kroner større blant de med høye inntekter. Figuren er gjengitt med oppdatert tallgrunnlag under.
Figur 1 Anslått gjennomsnittlig besparelse per person av å redusere merverdiavgiftssatsen på næringsmidler fra 15 til 14 pst. Befolkningen delt inn i 10 like store grupper (desiler) etter husholdningsjustert bruttoinntekt. 1 Kroner og prosent
1 Husholdningenes bruttoinntekter er justert med EU-skalaen og er normaliserte. Kronebeløp er avrundet til nærmeste 10 kroner. I figuren er det forutsatt at redusert merverdiavgift veltes fullt over i lavere priser.
Kilder: Statistisk sentralbyrås modell Lotte-Konsum og Finansdepartementet
Siden en større andel av støtten ved redusert merverdiavgift vil gå til høyinntektsgrupper enn til lavinntektsgrupper, ble ikke redusert merverdiavgift på næringsmidler vurdert som en effektiv måte å øke omfordelingen i samfunnet på. Fordelingsvirkningene av redusert avgiftssats på næringsmidler kan sammenlignes med andre tiltak ved å beregne endringer i Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten varierer mellom 0 og 1 og måler hvor jevnt en ressurs er fordelt i en populasjon. Høye verdier indikerer en ujevn fordeling, mens lave verdier indikerer en jevn fordeling.
Tabell 27.3 i Prop 1. LS (2025–2026) viste virkningene på Gini av å redusere avgiftssatsen på næringsmidler med ett prosentpoeng. Tabellen er gjengitt under. I tabellen er tiltaket sammenlignet med en kombinasjon av økt personfradrag og økt barnetrygd, med samlet lik provenyvirkning som redusert merverdiavgift på næringsmidler. Gini-koeffisientene ble beregnet for befolkningens husholdningsjusterte disponible inntekter. Å redusere merverdiavgiftssatsen på næringsmidler med ett prosentpoeng ble anslått å redusere Gini med 0,05 pst. Til sammenligning ble kombinasjonen av økt personfradrag og økt barnetrygd anslått å redusere Gini med 0,09 pst.
Tabell 1 Anslått provenyvirkning og endring i Gini-koeffisient av ulike tiltak. Sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Redusert Gini betyr lavere ulikhet.
Tiltak Provenyvirkning. Mill. kroner. Endring i Gini. Pst.1
Redusere merverdiavgiften på næringsmidler til 14 pst. -2 000 -0,05
Øke barnetrygden med 770 kroner2 + øke personfradraget med 1 150 kroner -2 000 -0,09
1 Gini-koeffisienten med redusert avgift er beregnet ved å øke husholdningenes disponible inntekter tilsvarende prisnedgangen på næringsmidler som følge av redusert merverdiavgift, forutsatt full overvelting..
2 Medregnet om lag lik prosentvis økning av utvidet barnetrygd for enslige forsørgere (990 kroner). Småbarnstillegget og finnmark- og svalbardtillegget er holdt utenfor beregningen
Kilder: Statistisk sentralbyrås skattemodeller Lotte-Konsum, Lotte-Skatt og Finansdepartementet
Beregningen illustrerer at redusert merverdiavgift på næringsmidler er et mindre effektivt virkemiddel for å øke graden av omfordeling enn tiltak som i større grad utgjør den samme kroneverdien for mottakere, uavhengig av inntektsnivå.
Merverdiavgiften er en betydelig inntektskilde for staten. I 2026 anslås inntektene fra avgiften til om lag 420 mrd. kroner. Det finansierer om lag en femtedel av statsbudsjettet. Merverdiavgiften er en effektiv skatt. Det samfunnsøkonomiske tapet ved å hente inn merverdiavgift er lavt sammenlignet med mange andre skatter og avgifter. I tillegg er innenlandsk forbruk et relativt immobilt skattegrunnlag og dermed godt egnet for skattlegging. Det taler for at man utnytter skattegrunnlaget i merverdiavgiften bedre og ikke reduserer satser for enkelte vare- eller tjenestegrupper.
Dårlig utnyttelse av merverdiavgiftsgrunnlaget innebærer at man må legge mer vekt på andre skatter som er mer skadelig for økonomisk vekst, noe som på sikt vil kunne svekke husholdningenes kjøpekraft. Flere utvalg har pekt på at skatte- og avgiftssystemet kan forbedres ved å gjøre merverdiavgiften mer enhetlig. Merverdiavgiftsutvalget anbefalte i NOU 2019: 11 å gradvis innføre alminnelig sats på alle varer og tjenester som i dag er del av merverdiavgiften, det vil si fjerne reduserte satser og nullsatser. Skatteutvalget landet i NOU 2022: 20 på samme anbefaling for satsstrukturen.
En reduksjon i merverdiavgiften på næringsmidler er et kostbart og lite målrettet tiltak for å støtte husholdninger som strever økonomisk som følge av høye matpriser. I tillegg til at tiltaket er lite effektivt for å øke graden av omfordeling, er det også usikkert hvor mye av reduksjonen i merverdiavgift som kommer forbrukeren til gode. Det avhenger av graden av overvelting i prisene til forbrukerne.
For en gjennomgang av overvelting ved avgiftsendringer, viser jeg til Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026, boks 27.1
Vet statsråden når det kommer sak til stortinget etter høringen?
Til Astri Aas-Hansen, justis- og beredskapsministeren
Spørsmålet
Vet statsråden når det kommer sak til stortinget etter høringen?
Begrunnelse
Det er flere som kontakter oss folkevalgte om hvor saken om menneskerettighetskrenkelser står i dag. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-enpersonsutredning-om-norsk-lovregulering-av-adgangen-til-a-kreve-erstatning-for-menneskerettighetskrenkelser/id3031403/
Svar fra Astri Aas-Hansen · 05.10.2026
Enpersonsutredningen «Norsk lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser», avgitt av professor Kjetil Mujezinovic Larsen 1. august 2023, ble sendt på høring 22. mars 2024. Fristen for å sende inn høringssvar var 24. juni 2024.
Saken er nå til behandling i departementet, og det er foreløpig ikke avklart et tidspunkt for fremleggelse av proposisjon.
Ha statsråden noen planer for å be statsforvalterne om å ikke gripe inn i små lokale detaljer som hindrer planer for nye boliger?
Til Bjørnar Skjæran, kommunal- og distriktsministeren
Spørsmålet
Ha statsråden noen planer for å be statsforvalterne om å ikke gripe inn i små lokale detaljer som hindrer planer for nye boliger?
Begrunnelse
Det er nå nærmer to år siden vi ble lovet forenkling og opprydding i hinder og regler som hoper seg opp i byråkratiet. Vi er helt enige med regjeringen om at det trengs flere boliger og flere boliger raskere. Nå melder flere kommuner om omfattende innsigelser i helt kurante plansaker som kommunene har jobbet frem. Det skjer over hele landet. Det virker som det alltid er en grunn til å si nei. Statsministeren sa selv i Stortinget at når det gjelder boligbygging og fremskaffelse av flere boliger så ligger det ansvaret på kommunene. Da bør kommunene få lov å ta det ansvaret.
Svar fra Bjørnar Skjæran · 23.09.2026
Det følger av dagens lovverk at innsigelser bare skal brukes i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Verken statsforvalterne eller andre statlige myndigheter skal eller kan fremme innsigelser som bare dreier seg om lokale forhold.
Mitt departement har satt i gang et arbeid der vi går gjennom innsigelsesordningen. I dette arbeidet ser vi også på statsforvalternes og andre myndigheters innsigelsespraksis. Målet med prosjektet er å sikre større forutsigbarhet og redusert tidsbruk i planprosessene, og at flere saker skal kunne løses uten bruk av innsigelser. I den forbindelse jobber vi med å tydeliggjøre hva som er nasjonale interesser, og å vurdere hvor terskelen for innsigelser skal ligge.
Det er viktig å understreke at selv om det fremmes en innsigelse mot en plan, så betyr ikke det at plansaken stopper opp eller at prosjektet blir skrinlagt. De aller fleste innsigelsene blir løst lokalt, gjennom dialog mellom kommunen og myndigheten som fremmet innsigelsen. Bare de aller færreste innsigelsessakene ender opp med å bli sendt inn til mitt departement for avgjørelse, og kun noen av disse igjen handler om boligbygging. Regjeringen har gjort mye for å legge til rette for økt boligbygging, blant annet styrket Husbankens utlånsrammer, startet arbeidet med å lette på kravene til fasadestøy og tydeliggjort ovenfor statsforvalterne at behovet for bolig skal hensyntas i planprosessene.
Når vil statsråden avklare om det skal settes i gang enda en utredning om å flytte tidligere Forsand kommune fra Sandnes til Strand, og ser statsråden behovet for en rask avgjørelse når den langvarige usikkerheten nå også berører partienes nominasjonsprosesser og forberedelsene til kommunevalget i 2027?
Til Bjørnar Skjæran, kommunal- og distriktsministeren
Spørsmålet
Når vil statsråden avklare om det skal settes i gang enda en utredning om å flytte tidligere Forsand kommune fra Sandnes til Strand, og ser statsråden behovet for en rask avgjørelse når den langvarige usikkerheten nå også berører partienes nominasjonsprosesser og forberedelsene til kommunevalget i 2027?
Begrunnelse
Jeg stilte statsråden spørsmål om denne saken 29. juni 2026. I svaret 6. juli viste statsråden til at departementet ville gjøre en vurdering når tilrådingen fra Statsforvalteren i Rogaland var mottatt.
Denne tilrådingen foreligger nå. Statsforvalteren anbefalte 5. august at spørsmålet om grensejustering mellom Sandnes og Strand utredes på nytt. Saken ligger dermed til avgjørelse i departementet.
Jeg mener det nå er viktig at avgjørelsen kommer raskt.
Innbyggerne i Forsand har levd med diskusjonen om kommunetilhørighet gjennom mange år. Sammenslåingen med Sandnes ble gjennomført 1. januar 2020. Allerede kort tid etter kom det nye initiativ om grensejustering. Saken ble deretter grundig utredet, departementet avslo grensejustering 22. juni 2022, og Stortinget behandlet spørsmålet på nytt samme år.
Det er forståelig at innbyggere har ulike syn på kommunetilhørigheten, og inndelingsloven gir innbyggere rett til å ta initiativ til grensejustering. Men initiativrett innebærer, slik statsråden selv påpekte i sitt forrige svar, ikke en rett til at det faktisk settes i gang en ny utreding.
Nå skaper den uavklarte situasjonen igjen uro blant innbyggere, ansatte, næringsdrivende og andre som trenger forutsigbarhet. Dette skjer samtidig som de politiske partiene er i gang med arbeidet fram mot kommunevalget i 2027. Nominasjonsprosesser og arbeidet med valglister er allerede i gang, og det er derfor også av demokratiske hensyn viktig å få avklart hvilken kommune innbyggerne skal forholde seg til fram mot valget.
Det må også kunne forventes at kommunegrenser har en viss stabilitet. Dersom en sak som nylig er grundig utredet og avgjort av både departementet og Stortinget stadig åpnes på nytt, risikerer man å skape en nærmest permanent usikkerhet.
Forsand er i dag en integrert del av Sandnes kommune. Kommunen planlegger investeringer, tjenester, boligutvikling og næringsutvikling i området. En eventuell prosess som i realiteten gjelder overføring av størstedelen av en tidligere kommune, vil dessuten være langt mer omfattende enn en ordinær mindre grensejustering.
Uavhengig av hvilket syn man har på selve grensespørsmålet, bør innbyggerne nå kunne forvente en rask avklaring.
Statsforvalterens tilråding ligger på statsrådens bord. Jeg ber derfor statsråden om å avklare
Svar fra Bjørnar Skjæran · 22.09.2026
Som representanten viser til, mottok departementet brev fra Statsforvalteren i Rogaland 5. august 2026, med statsforvalterens tilrådning i saken om grensejustering av Forsandområdet fra Sandnes kommune til Strand kommune.
Departementet vurderer nå om saken skal utredes eller ikke. Dette er en sak med lang historikk, og jeg har forståelse for at kommunene, innbyggere, ansatte og næringsdrivende venter på en avgjørelse. Jeg kan på nåværende tidspunkt likevel ikke si noe nærmere om når det kan ventes en avgjørelse i saken.
I saker der det er besluttet utredning av grensejustering, tar en slik prosess vanligvis mellom 6-12 måneder. I saker der det er besluttet større grenseendringer mellom kommuner, settes det vanligvis av minst et og et halvt år mellom vedtaket og ikrafttredelse av endringen, av hensyn til alle nødvendige forberedelser. Dette innebærer at en eventuell utredning om grenseendring uansett ikke vil ha konsekvenser for gjennomføringen av kommunestyrevalget i 2027.
Kan finansministeren gi en begrunnelse på hvorfor den skattefrie beløpsgrensen på overtidsmat ikke er justert de siste årene, selv om prisen på mat og andre ting har økt betydelig under begge Støre regjeringene, og har finansministeren noen ambisjoner om øke den skattefrie grensen for overtidsmat?
Til Jens Stoltenberg, finansministeren
Spørsmålet
Kan finansministeren gi en begrunnelse på hvorfor den skattefrie beløpsgrensen på overtidsmat ikke er justert de siste årene, selv om prisen på mat og andre ting har økt betydelig under begge Støre regjeringene, og har finansministeren noen ambisjoner om øke den skattefrie grensen for overtidsmat?
Begrunnelse
Det har i flere år vært en grense på 200.- for ansatte som mottar et måltid mat ved overtid. Det er et meget beskjedent frigrensebeløp for skatt i en tid der mat har steget betydelig. Vi er i en tid der mange bransjer har det travelt og kampen om gode folk er beinhard. Når det er tidspress på prosjekter og mange velvillige ansatte yter maksimalt på lange dager bør det være en selvfølge at man kan få solid måltid uten å måtte skatte av dette. Det kan umulig være slik at statens finanser tar skade av at folk stiller opp med ekstrainnsats, og at arbeidsgiver får levert et måltid til de ansatte. Med disse høye matprisene burde kanskje satsen vært 350.-, eller i det minste fulgt prisindeks.
Svar fra Jens Stoltenberg · 12.08.2026
Utgangspunktet i skattesystemet er at fordeler vunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt. Dette gjelder enten fordelen består i lønn eller i dekning av kostnader som er private, slik som mat. Skattefritaket for overtidsmat er et unntak fra dette. Unntaket bygger på at ansatte som jobber lange dager, kan ha merkostnader til mat hvis måltidet inntas et annet sted enn hjemme.
Gjeldende regler ble innført med virkning fra 1. januar 2019 som ledd i en større omlegging av reglene for skattlegging av naturalytelser, jf. Prop. 86 LS (2017–2018) og Prop. 1 LS (2018–2019). Tidligere gjaldt en skjønnsmessig regel om skattefritak dersom arbeidsgiver yter et «rimelig måltid» ved sammenhengende fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer. Samtidig gjaldt det en trekkfri sats dersom den ansatte selv dekker utgiftene til et slikt måltid, og i 2017 utgjorde denne satsen 92 kroner.
Omleggingen innebar at vilkåret ble endret til minst 10 timer sammenhengende arbeid, at naturalytelse og refusjon likebehandles, og at den skjønnsmessige regelen ble erstattet av en fast beløpsgrense på 200 kroner. Beløpsgrensen ble fastsatt etter høring, der den ble vurdert som tilstrekkelig til å dekke et vanlig måltid og ikke bare merkostnaden sammenlignet med å spise hjemme. Den nye grensen innebar en vesentlig økning fra den tidligere satsen. Dersom overtidsmat utover beløpsgrensen på 200 kr dekkes, er bare det overskytende skattepliktig. En bør også ha med seg at bruken av overtidsmat varierer, og at ikke alle arbeidstakere får dekket overtidsmat av arbeidsgiveren sin.
En fast beløpsgrense forenkler vilkåret og gjør det enklere å praktisere for arbeidsgivere og skattemyndigheter. Jeg har ikke vurdert beløpsgrensen for overtidsmat særskilt nå. Men generelt mener jeg det er god grunn til å fortsette forenklingene i regelverket gjennom å slå sammen ulike beløpsgrenser. Også Skattekommisjonen var opptatt av enkelheten i skattesystemet. Når en i årene fremover prioriterer generelle lettelser i inntektsskatten, bør derfor tiltak som kan forenkle og effektivisere skattesystemet, inngå.
Slik har Pål stemt over lovene
Stortinget har vedtatt 385 lovsaker med registrert stemme per representant siden 04.10.2011. Pål satt på Stortinget da 33 av dem ble vedtatt, 2 av gangene som vararepresentant: stemte for 14, mot 9 og er registrert som ikke til stede ved 10.
Stemmen er fra voteringen over loven som helhet. «For» betyr for loven. «Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. I snitt er 70 av 169 representanter registrert som ikke til stede i disse voteringene. 1 115 lovsaker ble vedtatt uten votering med knapper. Da registrerer ikke Stortinget hvordan hver representant stemte, så de er ikke med her. Trykk på en lovsak for å se hvordan partiene og hver representant stemte.
Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon)Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven)Endringar i straffeprosessloven (beløpsgrense for dekning av økonomisk tap ved erstatning etter strafforfølging)Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven)Endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv)Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860)Endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet)Endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.)Vis 23 lovsaker til
Endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere)Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.)Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning)Lov om infrastruktur for alternativt drivstoffEndringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse)Endringer i integreringsloven (integreringserklæring)Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (trekk av fagforeningskontingent i ytelser og hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort)Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre)Endringer i folketrygdloven (delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far)Midlertidig endring av alkoholloven (unntak fra maksimaltiden for skjenking under fotball-VM for herrer 2026)Endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene)Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving)Representantforslag om økt maksstraff for voldtekt og utvidet unntak fra foreldelsesfristEndringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)Endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak)Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn)Lov om endringer i NIM-loven (nye overvåkings- og rapporteringsfunksjoner)Endringer i naturmangfoldloven (forbud mot næringsmessig uttak av myr)Endringer i finansforetaksloven (utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring)Endringer i lov om statlig naturoppsynEndringar i jordlovaStemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 854 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Tilrådingen | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 03.11.2026 | Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Tilrådingen | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Romertall IV. | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | romertallene II og V. | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | romertallene I, III, VI, VII, VIII og IX. | For | VEDTATT |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 03.11.2026 | Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret) Kontroll- og konstitusjonskomiteen | Forslag nr. 3 på vegne av SV og MDG. | Mot | FORKASTET |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2023–2027Fylkestinget i Rogaland (Fremskrittspartiet). Valgt for perioden 2023–2027; Avdekk følger ikke endringer underveis.
- 2023–2027Kommunestyret i Sandnes (Fremskrittspartiet). Valgt for perioden 2023–2027; Avdekk følger ikke endringer underveis.
- 1967Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data og Valgdirektoratet (valgte kandidater ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023), via PostgreSQL. Endringer i perioden er ikke med: flytting, fritak eller uttreden. Server-rendret med Rust/Leptos.