Foto: Stortinget
Peter Frølich
Høyre · Sitter på Stortinget
Slik har Peter stemt siden 09.10.2025
For 227 · Mot 414 · Ikke til stede 1 019
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025HøyreStortinget 2025-2029Stortinget
- 2021HøyreStortinget 2021-2025Stortinget
- 2017HøyreStortinget 2017-2021Stortinget
- 2013HøyreStortinget 2013-2017Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
- 2017-2021
- 2013-2017
Saksordfører på Stortinget
3 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
29 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Hvordan forklarer regjeringen at Lyderhorn Overgangsbolig vurderes stengt nå når soningskøene vokser kraftig?
Spørsmålet
Hvordan forklarer regjeringen at Lyderhorn Overgangsbolig vurderes stengt nå når soningskøene vokser kraftig?
Begrunnelse
Kriminalomsorgen region vest har informert om at de vurderer å stenge Lyderhorn Overgangsbolig i Bergen midlertidig, eller «legge i dvale», som skal være uttrykket som er brukt. Lyderhorn Overgangsbolig har et svært høyt belegg med 99,7 prosent så langt i 2026, noe som er langt høyere enn for andre institusjoner i sektoren. I Arbeiderpartiets stortingsprogram 2025-2029 heter det at Arbeiderpartiet vil «sørge for å ha tilstrekkelig soningskapasitet på både høy og lav sikkerhet». Til tross for dette valgløftet, har soningskøene til norske fengsler økt kraftig i løpet av de senere årene – og senest med en økning på 78 prosent bare siden januar 2026.
Gitt dette bakteppet, er det av interesse å forstå hva slags plan som ligger bak regjeringens håndtering av kapasiteten i norske fengsler, og spesielt hvilken begrunnelse man har for å vurdere en nedlegging av nettopp Lyderhorn Overgangsbolig.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.09.2026
Regjeringen er opptatt av å ha tilstrekkelig soningskapasitet, på både høy og lav sikkerhet. Regjeringen styrker kriminalomsorgen, og vi er opptatt av at kapasiteten skal være tilstrekkelig. Det operative ansvaret for driften på enhetsnivå ligger til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) innenfor de fastsatte rammer Stortinget har vedtatt. Kapasitetsutfordringene vi nå ser er reelle, og de har sammensatte årsaker, deriblant utviklingen med lengre fengselsdommer og innsatte som er dømt for mer alvorlig kriminalitet påvirker fengslenes evne til å opprettholde kapasitet.
KDI opplyser at de vurderer en midlertidig stenging, ikke permanent nedlegging, av Lyderhorn overgangsbolig. Årsaken til vurderingen er at kriminalomsorgen i region vest samlet sett har behov for å omdisponere ressurser for å sikre forsvarlig drift av hele regionens kapasitet, også i lys av kapasitetspresset på Østlandet. KDI har vurdert at en midlertidig stenging av Lyderhorn, kombinert med alternative soningsløsninger i Bergen-regionen ved Bergen fengsel avdeling D og Bjørgvin fengsel, samlet gir best ressursutnyttelse. KDIs faglige vurdering er at innsattes soningsforhold ivaretas gjennom disse alternative løsningene.
Soningskøen har økt den siste tiden, som nevnt innledningsvis og det skyldes flere forhold. I hovedsak er det mangel på fengselskapasitet for menn. Dette gjelder særlig på Østlandet, etter at Oslo fengsel ble stengt i juni i år for å klargjøre til nybygging, et nødvendig grep for å sikre bedre kapasitet på sikt. En annen er utviklingen med lengre fengselsdommer og innsatte som er dømt for mer alvorlig kriminalitet som påvirker fengslenes evne til å opprettholde kapasitet.
Det viktigste tiltaket vi gjør er å sikre en snarlig løsning for ny fengselskapasitet på Østlandet. Situasjonen ved Oslo fengsel har vært kritisk over lang tid. Regjeringen har derfor prioritert en helhetlig erstatningsløsning bestående av:
- Utvidelsen av Ullersmo fengsel med 76 plasser (tatt i bruk i 2025)
- Nytt høysikkerhetsfengsel på Ilseng med om lag 130 plasser (under bygging, planlagt åpnet i 2028)
- Nytt fengsel på Grønland med om lag 144 plasser (under planlegging, planlagt ferdigstilt i 2031).
Byggesakene prioriteres høyt og har god framdrift. Samtidig har arbeidet med nytt kvinnefengsel på Bredtveit-tomten høy prioritet.
Regjeringen prioriterer kriminalomsorgen. Vi bygger nye fengsler og vi utdanner flere som kan arbeide i fengsler. Vi har styrket budsjettene til kriminalomsorgen hvert år etter vi overtok, sist med 180 millioner kroner i 2026.
Jeg viser i den forbindelse til mine tidligere svar på spørsmål nr. 3482 og nr. 2529.
Hvor stort behov for sivil understøttelse av vedlikeholdstjenester har Forsvaret, spesifisert for forsvarsgrenene, for å kunne ivareta vedlikeholdsbehovet i krise og krig, og hvilke tiltak blir gjennomført i fredstid for at viktige aktører skal være "gripbare" i krise og krig?
Spørsmålet
Hvor stort behov for sivil understøttelse av vedlikeholdstjenester har Forsvaret, spesifisert for forsvarsgrenene, for å kunne ivareta vedlikeholdsbehovet i krise og krig, og hvilke tiltak blir gjennomført i fredstid for at viktige aktører skal være "gripbare" i krise og krig?
Begrunnelse
I Langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 87 S (2023-2024), slås det fast at «Strategisk samarbeid med norsk industri og næringsliv skal bidra til forsyningssikkerhet og styrket beredskap gjennom nasjonal langsiktig tilgang til nødvendige varer og tjenester. Der Forsvarets behov ikke kan ivaretas av Forsvaret selv, kan strategiske avtaler bidra til fleksibel kapasitetsøkning. For at dette skal være mulig, forutsetter det at relevante næringslivsaktører opprettholder nødvendig kompetanse. Derfor er det viktig at aktører som skal være tilgjengelige i krise og krig, også benyttes i fredstid.» (pkt 8.1.3.2 Prop. 87 S (2023-2024))
Svar fra forsvarsministeren · 19.06.2026
Forsynings- og vedlikeholdskonsepter i hele krisespekteret utredes i forbindelse med anskaffelser av nye kapasiteter til Forsvaret. I de alle fleste tilfeller vil slike konsepter omfatte vedlikehold både i regi av Forsvaret og den sivile industrien avhengig av hvilken type vedlikehold det er snakk om og hvor i krisespennet en befinner seg.
Regjeringen legger som beskrevet i gjeldende langtidsplan vekt på behovet for at relevante næringslivsaktører trekkes inn i arbeidet med å etablere forsyningssikkerhet der det er nødvendig med kapasitet ut over sektorens egenevne.
Det pågår et arbeid for å realisere dette. Noe er allerede på plass ved at Forsvarsmateriell har etablert strategisk samarbeid på vedlikehold innenfor luftdomenet med Kongsberg Aviation Maintenance Services som omfatter en rekke av Forsvarets kritiske systemer i dette domenet. Tilsvarende er det etablert rammeavtale med norsk leverandør med beredskapsklausuler for fregattvedlikehold. Hæren er den forsvarsgren som har lavest behov for sivil støtte innenfor vedlikehold i fred, krise og krig. Hæren besitter en relativt stor egenkapasitet, som også er skalerbar med styrketillegg.
Forsvaret bygger opp relasjonene til nasjonal industri som vil kunne være underlagt norsk beredskapslovgivning. Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår før alle sider av denne problemstillingen er klar, herunder rammefaktorer i forsvarsloven. Dette arbeides det systematisk med.
I mai 2025, snaut to år etter at regjeringen først annonserte donasjon av F-16 til Ukraina, sa forsvarsminister Sandvik til NRK at donasjonen «går i henhold til plan» og skulle fullføres i løpet av 2025. Var denne opplysningen sannferdig, gitt at flere av flyene i april 2026 fortsatt er demontert, nedpakket og ikke i operativ tjeneste i Ukraina?
Spørsmålet
I mai 2025, snaut to år etter at regjeringen først annonserte donasjon av F-16 til Ukraina, sa forsvarsminister Sandvik til NRK at donasjonen «går i henhold til plan» og skulle fullføres i løpet av 2025.
Var denne opplysningen sannferdig, gitt at flere av flyene i april 2026 fortsatt er demontert, nedpakket og ikke i operativ tjeneste i Ukraina?
Svar fra forsvarsministeren · 15.04.2026
De norskdonerte flyene ble overdratt til Ukraina mellom desember 2024 og april 2025, i tråd med planen. Den norske donasjonen ble gjort som en del av en bred internasjonal koalisjon, og Ukraina og den flernasjonale luftforsvarskoalisjonen var godt kjent med at flyene hadde omfattende behov for klargjøring, i motsetning til Danmark og Nederland som fremdeles opererte F-16-systemet i 2023 og kunne ta flyene direkte fra operativ tjeneste. Det ble vurdert som bedre å donere de norske flyene i den tilstanden de var i fremfor å ikke donere fly.
Kommunikasjonen utad om de donerte norske flyene til Ukraina har av naturlige årsaker ikke vært detaljert. Etter oppfordring fra ukrainske myndigheter ble det ikke kommentert nøyaktig hvor mange fly som ble donert eller tilstanden på disse.
Sammen med danske og nederlandske fly inngår de norske flyene nå i én samlet ukrainsk F-16-flåte. Flyene er nå ukrainsk eiendom. Beslutninger om innfasing, vedlikehold og bruk av flyene i flåten baseres på målsettingen om å skape mest mulig forsvarsevne for Ukraina. Beslutningene tas i dialog mellom Ukraina og den flernasjonale gruppen som bistår landet i dette arbeidet. Gruppen ledes av Danmark og Nederland.
På grunn av at flere land innfaser kampflyet F-35 har det vært begrenset med tilgjengelig kapasitet til vedlikehold av F-16 jagerfly. Etter dialog med Ukraina og Luftforsvarskoalisjonen ble det besluttet at vedlikehold skulle gjennomføres som en del av kontrakten mellom USA og det belgiske selskapet Sabena, finansiert gjennom JUMPSTART-mekanismen, der Norge bidrar betydelig med finansiering. Det er Ukraina, i konsultasjon med den internasjonale koalisjonen, som bestemmer prioriteringsrekkefølge på arbeid ved Sabena. Departementet mottok gjennom sommeren 2025 informasjon fra Forsvarsmateriell om at vedlikeholds-situasjonen for F-16 var krevende. Jeg informerte Stortinget på egnet måte om endringer i forventet fremdrift i leveransen av flyene i september 2025.
Kapasiteten ved Sabena i Belgia utvides nå, slik at flere av de ukrainske flyene kan vedlikeholdes der. Arbeidet med de norskdonerte flyene går fremover. Forsvarsmateriell har opplyst at vedlikehold på fly nr. 1 nå pågår i Belgia, og at vedlikehold på fly nr. 2 påbegynnes i mai. Begge flyene har planlagt avslutning av vedlikehold og testflyging innen august.
Når det gjelder de siste fire flyene, er dette fly som ikke har vært i operativ bruk på flere år. Da disse ble besluttet donert var noen av flydelene allerede tatt ut i Norge for bruk som reservedeler og til å vedlikeholde fly som er solgt til Romania. Hvordan arbeidet med disse flyene vil prioriteres fremover vil avhenge av ukrainske behov og vurderinger gjort i den flernasjonale luftforsvarskoalisjonen.
Når ble regjeringen klar over at de norske F-16-flyene, annonsert donert til Ukraina for flere år siden, fortsatt ikke er montert og i aktiv tjeneste, og hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å få flyene på vingene?
Spørsmålet
Når ble regjeringen klar over at de norske F-16-flyene, annonsert donert til Ukraina for flere år siden, fortsatt ikke er montert og i aktiv tjeneste, og hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for å få flyene på vingene?
Svar fra forsvarsministeren · 15.04.2026
De norskdonerte flyene ble overdratt til Ukraina mellom desember 2024 og april 2025, i tråd med planen. Ukraina og den flernasjonale luftforsvarskoalisjonen var godt kjent med at flyene hadde omfattende behov for klargjøring; i motsetning til Danmark og Nederland som fremdeles opererte F-16-systemet i 2023 og kunne ta flyene direkte fra operativ tjeneste. Det ble vurdert som bedre å donere de norske flyene i den tilstanden de var i fremfor å ikke donere fly.
Flyene er nå ukrainsk eiendom. Det er Ukraina, i konsultasjon med den internasjonale koalisjonen, som bestemmer prioriteringsrekkefølge på vedlikeholdsarbeidet som gjøres ved Sabena.
Departementet mottok gjennom sommeren 2025 informasjon fra Forsvarsmateriell om at vedlikeholdssituasjonen for F-16 var krevende. Jeg informerte Stortinget på egnet måte om endringer i forventet fremdrift i leveransen av flyene i september 2025.
Kapasiteten ved Sabena i Belgia utvides nå, slik at flere av de ukrainske flyene kan vedlikeholdes der. Arbeidet med de norskdonerte flyene går nå fremover. Forsvarsmateriell har opplyst at vedlikehold på fly nr. 1 nå pågår i Belgia, og at vedlikehold på fly nr. 2 påbegynnes i mai. Begge flyene har planlagt avslutning av vedlikehold og testflyging innen august. Vedlikehold pågår under en kontrakt mellom Sabena og amerikanske myndigheter, og det vurderes ikke som hensiktsmessig å avbryte kontrakten og transportere flyene til Norge.
Når det gjelder de siste fire flyene, er dette fly som ikke har vært i operativ bruk på flere år. Da disse ble besluttet donert var noen av flydelene allerede tatt ut i Norge for bruk som reservedeler og til å vedlikeholde fly som skulle til Romania. Hvordan arbeidet med disse flyene vil prioriteres fremover vil avhenge av ukrainske behov og vurderinger gjort i den flernasjonale luftforsvarskoalisjonen.
KAMS og Forsvarsmateriell opplyste nylig overfor Forsvarsdepartementet at det ikke vil være utstyr og deler igjen i Norge til å utføre denne typen vedlikehold av F-16 etter at oppdraget med å levere F-16 til Romania er gjennomført. Utstyr og deler er en del av det kontraktfestede salget til Romania. De norske donasjonsflyene må derfor bli vedlikeholdt i Belgia.
Regjeringen er opptatt av å understøtte Ukrainas flyvedlikeholdskapasitet og vil se på mulige løsninger for å bygge opp slik kapasitet i en bred internasjonal ramme.
Har Luftforsvaret nok driftsmidler til å gjennomføre planlagt aktivitet for 2026, som forutsatt i vedtatt forsvarsbudsjett. og hvis ikke, hvor stort er avviket?
Spørsmålet
Har Luftforsvaret nok driftsmidler til å gjennomføre planlagt aktivitet for 2026, som forutsatt i vedtatt forsvarsbudsjett. og hvis ikke, hvor stort er avviket?
Svar fra forsvarsministeren · 26.03.2026
or 2026 er det ifølge Forsvaret planlagt med om lag tilsvarende aktivitetsnivå i Luftforsvaret som i 2025, med noe økning i antall flytimer med F-35 og P-8 maritime patruljefly. Aktiviteten planlegges og gjennomføres for å gi best mulig måloppnåelse innenfor de rammene som er satt. Det innebærer at det gjøres løpende prioriteringer mellom ulike forsvarsgrener og avdelinger i forsvarsgrenene gjennom året. I tillegg til økonomi følger disse prioriteringene av operative behov, forbruk av lagerbeholdninger, tilgjengelighet på systemer og hensyn til personellets arbeidstid. Som informert om i Prop. 1 S (2025-2026) er driftsbudsjettet til Luftforsvaret økt fra 9,8 mrd. kroner i 2025 til 11,6 mrd. kroner i 2026. Det er i 2026 ikke varslet om at det er avvik mellom planlagt aktivitet ved inngangen til året og dagens plan.
Hvilken effekt har innleie av ekstern teknisk personell hatt for tilgjengeligheten for F35, og vil tiltaket bli videreført i 2026 og 2027?
Spørsmålet
Hvilken effekt har innleie av ekstern teknisk personell hatt for tilgjengeligheten for F35, og vil tiltaket bli videreført i 2026 og 2027?
Begrunnelse
Forsvarsministeren har i svar på skriftlig spørsmål fra Stortinget redegjort for flere tiltak for å øke tilgangen på teknikere til F35 (06.05. 2025)
Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram har gitt følgende svar på skriftlig spørsmål fra Stortinget:
"Regjeringen har bevilget midler for å umiddelbart styrke vedlikeholdskapasiteten på F-35 gjennom å leie inn teknisk personell direkte fra Lockheed Martin og Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), planlagt med støttepersonell fra Northrop Grumman. Det legges nå til rette for at denne understøttelsen fortsetter frem til 2026" (06.03.2024).
Svar fra forsvarsministeren · 26.03.2026
For å besvare spørsmålet har Forsvarsdepartementet innhentet informasjon fra Forsvaret. Etaten opplyser om at innleie av ekstern teknisk personell har hatt god effekt for F-35-tilgjengeligheten. Hovedsakelig har innleid personell gjort det mulig for Flyvedlikeholdsskvadronen å tilrettelegge for utdannelse og å bygge opp kapasitet, samtidig som den operative tilgjengeligheten for F-35-flåten har blitt opprettholdt.
Innleid personell har bidratt som utøvende teknikere, i planfunksjoner og til å utdanne lærlinger. Ifølge Forsvaret har Flyvedlikeholdsskvadronen rekruttert godt de siste årene.
Det betyr at flere av funksjonene innleid personell tidligere har utført nå kan ivaretas av interne krefter.
Forsvaret oppgir at innleie av eksternt teknisk personell er videreført fra 2025. Forsvaret legger i løpet av andre halvår 2026 opp til å nedjustere omfanget av innleie, og planlegger for å ansette flere egne F-35 teknikere fremover.
Generelt vurderer etaten at rekrutteringen av flyteknikere de siste årene har vært tilfredsstillende, og opplyser om at inntak av lærlinger og elever fra flyfaglinje har økt. I tillegg har Flyvedlikeholdsskvadronen blant annet gjenrekruttert flere teknikere innenfor spesialverksteder.
Vil det bli publisert et ugradert sammendrag av FFIs Forsvarsanalyse for 2026, slik det har blitt gjort i tidligere år, og hvis ikke, hvorfor?
Spørsmålet
Vil det bli publisert et ugradert sammendrag av FFIs Forsvarsanalyse for 2026, slik det har blitt gjort i tidligere år, og hvis ikke, hvorfor?
Svar fra forsvarsministeren · 05.03.2026
Forsvarsanalysen 2025 er et av flere bidrag til forsvarssjefens kontinuerlige arbeid med å gi regjeringen helhetlige råd om hvordan eksisterende planer kan forbedres og fornyes. Forsvaret og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) opplyser at de ikke planlegger å utgi en UGRADERT versjon av årets rapport, da dette primært er et internt saksunderlag. Vi har nå en pågående dialog med Stortinget om reprioriteringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, og i rammen av denne prosessen vil det være naturlig at forsvars- og utenrikskomiteen får en orientering om hovedfunnene i analysen.
Flere prosjekter som sto listet i FAF 2023-2030 er ikke å se i FAF 2026-2033, publisert 12.01.26. Blant annet er Prosjekt 1116, Stormpanser-, oppklaringspanser- og stridsledelsespanservogner, ikke listet i den nyeste versjonen. Hvordan skal Stortinget forstå dette?
Spørsmålet
Flere prosjekter som sto listet i FAF 2023-2030 er ikke å se i FAF 2026-2033, publisert 12.01.26. Blant annet er Prosjekt 1116, Stormpanser-, oppklaringspanser- og stridsledelsespanservogner, ikke listet i den nyeste versjonen.
Hvordan skal Stortinget forstå dette?
Begrunnelse
Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren (FAF) er en offisiell oversikt utgitt av Forsvarsdepartementet som viser planlagte investeringer i materiell og EBA i forsvarssektoren.
Svar fra forsvarsministeren · 27.01.2026
Regjeringen har nylig publisert Fremtidige anskaffelser i forsvarssektoren (FAF) for 2026-2033. Denne publikasjonen er med få unntak utgitt årlig siden 2009. Hensikten med FAF er å gi industri og leverandører innsikt i fremtidige planlagte investeringer, og på den måten bidra til å videreutvikle industriens evne til å understøtte forsvarssektorens investeringsbehov. .
FAF er ikke en komplett og endelig liste over alle Forsvarets investeringer. FAF viser prosjekter som er i planfasen. Prosjekter kan således tas ut av FAF der det pågår eller er behov for å gjøre fornyede og oppdaterte vurderinger. Ulike anskaffelser og prosjekter vil ha ulik modenhet, herunder knyttet til nødvendig konkretisering av rammer og planlagte tidslinjer for gjennomføring, som i flere tilfeller også vil være avhengig av dialog med strategiske samarbeidspartnere og andre aktører.
Dette påvirker når og hvilke planlagte investeringer som hensiktsmessig synliggjøres i de jevnlige oppdateringer av FAF. Prosjekt 1116 er et av flere prosjekter der vurderinger av endelig ramme og tidslinje for gjennomføring pågår. Den konkrete innretningen av den samlede investeringsporteføljen vurderes som en integrert del av prosessen som er igangsatt for å vurdere en videreutvikling og reprioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren, der det også er initiert en dialog med Stortinget. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Beslutninger som tas gjennom dette arbeidet vil kunne medføre et behov for ytterligere oppdateringer av FAF.
Etterretningstjenesten har en svært viktig oppgave i å beskytte Norge mot ytre fiender. I det arbeidet er muligheten for tilrettelagt innhenting (TI) et svært viktig verktøy som Stortinget - innenfor tydelige og strenge personvernrammer - har åpnet for gjennom lovvedtak i 2020. Hvordan har forsvarsministeren fulgt opp kritikken som fremkommer i EOS-utvalgets særskilte melding om TI 12.11.2025, og hva har regjeringen gjort for å sikre at E-tjenesten kan nyttiggjøre seg den innhentingen Stortinget ga hjemmel for i loven?
Spørsmålet
Etterretningstjenesten har en svært viktig oppgave i å beskytte Norge mot ytre fiender. I det arbeidet er muligheten for tilrettelagt innhenting (TI) et svært viktig verktøy som Stortinget - innenfor tydelige og strenge personvernrammer - har åpnet for gjennom lovvedtak i 2020.
Hvordan har forsvarsministeren fulgt opp kritikken som fremkommer i EOS-utvalgets særskilte melding om TI 12.11.2025, og hva har regjeringen gjort for å sikre at E-tjenesten kan nyttiggjøre seg den innhentingen Stortinget ga hjemmel for i loven?
Begrunnelse
I lovvedtak 134 (2019-2020) vedtok Stortinget å gi E-tjenesten hjemmel i etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 for såkalt tilrettelagt innhenting (TI). Lovendringen trådte i kraft fra 1. oktober 2023.
I dokument 7:1, «Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om ulovlig lagring av data ved E-tjenestens bruk av metoden tilrettelagt innhenting (TI)», retter utvalget en alvorlig kritikk mot E-tjenesten for innhenting og lagring i strid med loven.
Det fremgår av EOS-utvalgets melding og det vedlagte svaret fra sjef Etterretningstjenesten at det har vært dialog mellom disse fra utvalget stilte spørsmål 20. desember 2024 og utover i 2025. Det fremstår som at kontrollen med E-tjenesten har fungert etter hensikten og at E-tjenesten pr. nå har ryddet opp i det som begge er enige om at er i lovstridig.
Samtidig er det viktig at man ikke mister av syne selve formålet med Stortingets vedtak, nemlig å gi E-tjenesten verktøy som styrker muligheten for å avdekke og forfølge trusler rettet mot Norge. Det fremstår i øyeblikket som at E-tjenesten ikke kan nyttiggjøre seg TI.
Det er derfor av interesse å få informasjon om hvordan forsvarsministeren har fulgt opp saken gjennom 2025 og hva regjeringen har gjort for å forsikre seg om at TI så raskt som mulig kan tas i bruk igjen i tråd med Stortingets intensjon.
Svar fra forsvarsministeren · 21.11.2025
Jeg tar saken på største alvor og har igangsatt oppfølging av EOS-utvalgets kritikk. Systemet for tilrettelagt innhenting er viktig for vår nasjonale evne til å oppdage og motvirke statlig spionasje, grenseoverskridende terrortrusler og alvorlig cyberaktivitet mot Norge. Det er svært viktig at systemet for tilrettelagt innhenting fungerer i henhold til det rettslige rammeverket i lov om Etterretningstjenesten. Dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at behovet for tilrettelagt innhenting er større enn noen gang. Dette illustreres også av at Etterretningstjenesten opplyser om at systemet allerede har bidratt til å avverge en alvorlig terrortrussel mot mål i Norge.
Etter at lov om Etterretningstjenesten ble vedtatt i juni 2020 ble investeringsprosjektet for anskaffelse av et system for tilrettelagt innhenting lagt frem for og behandlet i Stortinget, ref. Prop. 1 S (2020-2021) fra Forsvarsdepartementet, Innst. 7 S (2020-2021) og Stortingets vedtak av 16. desember 2020. Etterretningstjenesten har etter det gradvis utviklet systemet for tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk informasjon. Anskaffelsen er planlagt sluttført innen utgangen av 2026.
Mitt departement er i tett dialog med Etterretningstjenesten vedrørende saken. Saken er også fulgt opp i styringsdialogen i Koordineringsutvalget for Etterretningstjenesten. I oppfølgingen av denne viktige saken vurderes både systemtekniske og rettslige tiltak nøye. Målsettingen er å unngå større forsinkelser i utviklingen av systemet innenfor et forsvarlig rettslig rammeverk. Den videre oppfølgingen vil også ses i sammenheng med arbeidet til Utvalget for evaluering av etterretningstjenesteloven.
På søndag kunne TV 2 fortelle om to gutter fra Groruddalen som på rekordtid har blitt noen av Norges verste ungdomskriminelle. Noe av det de gjør, er å angripe helt uskyldige, tilfeldige ungdommer. De blir omringet, de blir slått, de blir sparket, de blir ranet, og alt blir filmet og lagt ut på internett. Sårene kan sikkert gro, men filmer som det forsvinner aldri fra livet. Vi fikk se en video av en 17 år gammel gutt som står og venter på toget. Helt ut av det blå blir han slått helseløs og trampet på. 17-åringen som ble slått ned, har i etterkant måttet ta taxi til skolen i frykt for å møte på gjerningspersonene. Vi kunne se to ukrainske tenåringer som var på vei til biblioteket, bli banket opp, helt tilfeldig, muligens fordi de er ukrainske. Familien vil nå dra fra Norge. Trenden med grov vold og ran av unge er stigende over hele landet. De unge som først begår denne type kriminalitet, gjør det også i et enormt omfang. Her tror jeg vi er ved kjernen, for verken ofrene, foreldrene eller for så vidt gjerningspersonene selv opplever at det de gjør, får reelle konsekvenser. De kan rane noen den ene dagen, og så kan de være ute i frihet igjen den andre dagen, og da slår de til igjen og igjen og igjen og igjen. Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Det kommer en ganske knusende dom i TV 2-saken, for de kriminelle selv sier at kapasiteten til politiet er for lav, og at de slipper unna med det de gjør. Når selv kriminelle ungdommer kan se at myndigheter og politi er maktesløse, og at det er mangel på politifolk på jobb, blir spørsmålet mitt til statsministeren: Har regjeringen noen konkret plan for å gi ungdom og foreldre tryggheten tilbake?
Spørsmålet
På søndag kunne TV 2 fortelle om to gutter fra Groruddalen som på rekordtid har blitt noen av Norges verste ungdomskriminelle. Noe av det de gjør, er å angripe helt uskyldige, tilfeldige ungdommer. De blir omringet, de blir slått, de blir sparket, de blir ranet, og alt blir filmet og lagt ut på internett. Sårene kan sikkert gro, men filmer som det forsvinner aldri fra livet.
Vi fikk se en video av en 17 år gammel gutt som står og venter på toget. Helt ut av det blå blir han slått helseløs og trampet på. 17-åringen som ble slått ned, har i etterkant måttet ta taxi til skolen i frykt for å møte på gjerningspersonene. Vi kunne se to ukrainske tenåringer som var på vei til biblioteket, bli banket opp, helt tilfeldig, muligens fordi de er ukrainske. Familien vil nå dra fra Norge.
Trenden med grov vold og ran av unge er stigende over hele landet. De unge som først begår denne type kriminalitet, gjør det også i et enormt omfang. Her tror jeg vi er ved kjernen, for verken ofrene, foreldrene eller for så vidt gjerningspersonene selv opplever at det de gjør, får reelle konsekvenser. De kan rane noen den ene dagen, og så kan de være ute i frihet igjen den andre dagen, og da slår de til igjen og igjen og igjen og igjen. Sånn kan vi ikke ha det i Norge.
Det kommer en ganske knusende dom i TV 2-saken, for de kriminelle selv sier at kapasiteten til politiet er for lav, og at de slipper unna med det de gjør. Når selv kriminelle ungdommer kan se at myndigheter og politi er maktesløse, og at det er mangel på politifolk på jobb, blir spørsmålet mitt til statsministeren: Har regjeringen noen konkret plan for å gi ungdom og foreldre tryggheten tilbake?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Kan jeg be statsråden om en tabell som viser åpningstider for hver av de 15 nye passkontorene Støre-regjeringen har åpnet?
Spørsmålet
Kan jeg be statsråden om en tabell som viser åpningstider for hver av de 15 nye passkontorene Støre-regjeringen har åpnet?
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.04.2025
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør-søn
Flisa Stengt 08:40-14:10 Stengt 08:40-14:10 Stengt Stengt
Kragerø 08:30-14:30 Stengt Stengt Stengt Stengt Stengt
Kvinnherad Stengt Stengt 14:00-17:00 Stengt 09:00-11:30 Stengt
Lyngen En dag i uken annenhver uke kl.10:00-14:00
Lærdal Stengt Stengt 09:30-13:30 09:30-13:30 Stengt Stengt
Oslo lufthavn 08:00-22:00 08:00-22:00 08:00-22:00 08:00-22:00 08:00-22:00 10:00-14:30
Røros 09:00-14:00 Stengt Stengt 09:00-14:00 09:00-14:00 Stengt
Sauda 09:00-15:00 09:00-15:00 09:00-15:00 09:00-15:00 Stengt Stengt
Sigdal Stengt Stengt 09:00-14:00 Stengt Stengt Stengt
Vestnes 10:00-14:00 Stengt 10:00-14:00 Stengt Stengt Stengt
Vinje Stengt inntil videre
Pass- og ID-kontorene i Hitra, Kautokeino, Verdal og Ørnes vil etableres i løpet av 2025 og 2026 i nye politistasjonslokaler.
Kan jeg be statsråden om en tabell som viser per år antall besøk, antall utstedte pass og ID-kort, og totalkostnad per utstedte pass og ID-kort for hver av de 15 nye passkontorene Støre-regjeringen har åpnet?
Spørsmålet
Kan jeg be statsråden om en tabell som viser per år antall besøk, antall utstedte pass og ID-kort, og totalkostnad per utstedte pass og ID-kort for hver av de 15 nye passkontorene Støre-regjeringen har åpnet?
Begrunnelse
Med totalkostnad per utstedte pass og ID-kort menes etablerings- og driftskostnadene for passkontoret delt på antall utstedte pass og ID-kort.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.04.2025
Kontor
Åpnet
Antall pass og ID-kort 2024 Antall pass og ID-kort pr. 22.04.2025
Flisa nov. 2024 96 866
Kragerø apr. 2024 1 165 454
Kvinnherad okt. 2024 389 573
Lyngen sep. 2024 15 94
Lærdal nov. 2024 0 365
Oslo lufthavn nov. 2003 15 530 6 083
Røros jun. 2024 596 759
Sauda jun. 2024 534 541
Sigdal okt. 2024 134 167
Vestnes okt. 2024 374 617
Vinje jun. 2024 261 272
Pass- og ID-kontorene i Hitra, Kautokeino, Verdal og Ørnes vil etableres i løpet av 2025 og 2026 i nye politistasjonslokaler.
Det har ikke latt seg gjøre å beregne kostnader per utstedte pass og ID-kort for disse passkontorene innen fristen. Å dele etablerings- og driftskostnader på antall utstedte pass og ID-kort vil ikke gi et representativt kostnadsbilde. I praksis er det flere faktorer som må defineres og avgrenses for å gi en riktig kostnad.
Det er fint å møte justisministeren til hennes første spontanspørretime, og litt på overtid gratulerer jeg med en viktig oppgave på vegne av regjeringen og ønsker lykke til. Det kan jo trenges litt lykke på veien, for justisministeren har overtatt en justissektor som har store utfordringer. Vi kan ta en liten runde, kysten rundt: I Finnmark politidistrikt er det 26 færre politifolk, i Nordland politidistrikt er det 23 færre politifolk, i Trøndelag politidistrikt er det 46 færre politifolk, i Vest politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Sør-Vest politidistrikt er det 28 færre politifolk, i Sør-Øst politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Innlandet politidistrikt er det 78 færre politifolk, i Oslo politidistrikt er det 23 færre politifolk, og i Øst politidistrikt er det blitt 182 færre politifolk, under denne regjeringen. Det er altså totalt 427 færre politifolk i politidistriktene i Norge. Over hele landet merkes dette for politiet. Forebyggende enheter bygges ned. I samme periode ser vi at kriminaliteten har økt, både den generelle kriminaliteten og spesielt ungdomskriminaliteten. Trusselen fra organisert kriminalitet har, ifølge Kripos, aldri vært høyere. Oppklaringsprosenten faller, og henleggelser med kjent gjerningsperson er doblet fra 2021. Det vi har sett, er fire år med massive feilprioriteringer, hvor enorme summer har gått til lensmannskontor som er opprettet der det ikke finnes kriminalitet. Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt regjeringen kan være fornøyd med det, men det er rett og slett: Når kan denne salen se tiltak som vil bedre denne utviklingen?
Spørsmålet
Det er fint å møte justisministeren til hennes første spontanspørretime, og litt på overtid gratulerer jeg med en viktig oppgave på vegne av regjeringen og ønsker lykke til. Det kan jo trenges litt lykke på veien, for justisministeren har overtatt en justissektor som har store utfordringer.
Vi kan ta en liten runde, kysten rundt: I Finnmark politidistrikt er det 26 færre politifolk, i Nordland politidistrikt er det 23 færre politifolk, i Trøndelag politidistrikt er det 46 færre politifolk, i Vest politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Sør-Vest politidistrikt er det 28 færre politifolk, i Sør-Øst politidistrikt er det 53 færre politifolk, i Innlandet politidistrikt er det 78 færre politifolk, i Oslo politidistrikt er det 23 færre politifolk, og i Øst politidistrikt er det blitt 182 færre politifolk, under denne regjeringen. Det er altså totalt 427 færre politifolk i politidistriktene i Norge. Over hele landet merkes dette for politiet. Forebyggende enheter bygges ned. I samme periode ser vi at kriminaliteten har økt, både den generelle kriminaliteten og spesielt ungdomskriminaliteten. Trusselen fra organisert kriminalitet har, ifølge Kripos, aldri vært høyere. Oppklaringsprosenten faller, og henleggelser med kjent gjerningsperson er doblet fra 2021. Det vi har sett, er fire år med massive feilprioriteringer, hvor enorme summer har gått til lensmannskontor som er opprettet der det ikke finnes kriminalitet. Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt regjeringen kan være fornøyd med det, men det er rett og slett: Når kan denne salen se tiltak som vil bedre denne utviklingen?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hva er bakgrunnen for at statsministeren mener at reallønnsveksten som fant sted i hhv. 2014, 2015, 2017, 2018, 2019, 2020 og 2021 ikke var «tydelig», og dersom statsministeren er enig i at det har vært år med reallønnsvekst de siste ti årene, ønsker statsministeren å korrigere uttalelsen han ga til Stortinget?
Spørsmålet
Hva er bakgrunnen for at statsministeren mener at reallønnsveksten som fant sted i hhv. 2014, 2015, 2017, 2018, 2019, 2020 og 2021 ikke var «tydelig», og dersom statsministeren er enig i at det har vært år med reallønnsvekst de siste ti årene, ønsker statsministeren å korrigere uttalelsen han ga til Stortinget?
Begrunnelse
Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:704 (2024-2025) som statsministeren videresendte til finansministeren. Deler av spørsmålet ble ikke besvart, og jeg stiller derfor spørsmålet på nytt.
Under Finansdebatten i Stortinget 5. desember 2024 uttalte statsministeren:
«For første gang på snart ti år får folk i år tydelig reallønnsvekst.»
Jeg fikk ikke uttalelsen til å stemme med tallene fra nasjonalregnskapet og ba derfor om en redegjørelse for hvilke tall og kilde(r) uttalelsen baserte seg på. I statsrådens svar i Dokument nr. 15:704 (2024-2025) viser statsråden til en uttalelse fra SSB som gjelder perioden fra 2015 til 2023 sett under ett og medregnet betydelig nedgang i 2022 og 2023. Statsministerens uttalelse under finansdebatten gjaldt derimot at året 2024 var det første året med betydelig reallønnsvekst på ti år. Det er en sentral forskjell mellom at det under en tiårsperiode under ett ikke har vært reallønnsvekst, og at det ikke har vært år med reallønnsvekst på ti år, slik statsministeren uttalte til Stortinget.
Jeg ber om at svaret adresserer om statsministeren mener det ikke har vært enkeltår med tydelig reallønnsvekst tidligere, slik uttalelsen til Stortinget gir uttrykk for.
Svar fra statsministeren · 14.02.2025
Det vises til spørsmål fra representanten Peter Frølich til statsministeren som han har bedt meg svare på.
I finansdebatten 5. desember henviste statsministeren til utviklingen i reallønnsveksten på flere måter. Han påpekte både at «[d]a denne regjeringen overtok i 2021, hadde folk knapt hatt reallønnsvekst de siste seks årene», og at «[f]or første gang på snart ti år får folk i år tydelig reallønnsvekst».
Som min forgjenger beskrev i svaret på spørsmålet representanten Frølich stilte i fjor (Dokument nr. 15:704 (2024-2025)), var reallønnsveksten i Norge for tiårsperioden 2014-23 på 0,2 prosent. Dette var markant lavere enn tiårsperioden før.
Gjennom tiårsperioden 2014-23 var det svingninger fra år til år, med vekst i enkeltår og fall i andre, men gjennomsnittet var altså lavt og nær null. Jeg mener det er med bakgrunn i disse tallene statsministerens uttalelser i finansdebatten må forstås. Når gjennomsnittlig reallønnsvekst siste tiårsperiode var nær null, markerer den sterke reallønnsveksten i 2024 et tydelig skifte i utviklingen. Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet anslår at det også blir reallønnsvekst i inneværende år.
Hvordan vurderer statsrådens lovligheten av å ta betalt for å skrive akademisk oppgaver for andre, hvilke konsekvenser kan det få for den som utfører slik arbeidet, og vil statsråden iverksette noen tiltak for å forhindre praksisen?
Spørsmålet
Hvordan vurderer statsrådens lovligheten av å ta betalt for å skrive akademisk oppgaver for andre, hvilke konsekvenser kan det få for den som utfører slik arbeidet, og vil statsråden iverksette noen tiltak for å forhindre praksisen?
Begrunnelse
Jeg viser til medieoppslag om at enkelte skriver og selger akademiske oppgaver til studenter, senest med oppslag i VG 16. desember 2024.
Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 06.01.2025
Universitets- og høgskulelova regulerer kva reaksjonar som kan nyttast ved fusk. Å kjøpe ei masteroppgåve og levere ho som si eiga vil vere eit svært grovt tilfelle av fusk. Etter forslag frå regjeringa, vart reglane om utestenging endra i den nye universitets- og høgskulelova. Lova opnar no for å stengje ute studentar i inntil to år ved særleg grove tilfelle av fusk. Eg forventar at universitet og høgskular vil nytte dette høve dersom dei avdekkjer at studentar har kjøpt ein masteroppgåve og levert ho som si eiga.
Universitets- og høgskulelova regulerer ikkje kva privatpersonar kan tilby av tenester. Reglane om fusk rettar seg mot studentane, og det er studentane sjølve som er ansvarlege for å følgje reglane.
Å skrive ei akademisk oppgåve for andre, vel vitande om at ho vil bli levert inn under falskt namn, kan moglegvis vurderast etter straffelovas reglar om dokumentfalsk og medverknad til dette.
Eg er ikkje kjent med at ei slik sak har vore oppe for domstolane, og det vil eventuelt vere opp til påtalemakta og domstolane å ta stilling til om eit slikt tilfelle skal førast for retten og dømast til straff. Dersom institusjonane får kjennskap til forhold som kan tenkjast å vere ulovlege etter straffelova forutset eg at dei sjølve vurderer om det er grunnlag for å melde saka til politiet.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 660 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 12.06.2026 | Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) Arbeids- og sosialkomiteen | Stor bokstav B, II. | For | VEDTATT |
| 12.06.2026 | Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) Arbeids- og sosialkomiteen | Stor bokstav B, I. | For | VEDTATT |
| 12.06.2026 | Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) Næringskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og KrF. | For | FORKASTET |
| 12.06.2026 | Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) Næringskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av H og KrF. | For | FORKASTET |
| 12.06.2026 | Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) Næringskomiteen | Forslag nr. 4 på vegne av H. | For | FORKASTET |
| 12.06.2026 | Lov for den uavhengige granskingskommisjonen for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene Stortingets presidentskap | Forslag nr. 1 på vegne av R. | Mot | FORKASTET |
| 12.06.2026 | Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Energi- og miljøkomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av SV, R, MDG og V | Mot | FORKASTET |
| 12.06.2026 | Finansmarkedsmeldingen 2026 Finanskomiteen | Romertall III. | For | VEDTATT |
| 12.06.2026 | Finansmarkedsmeldingen 2026 Finanskomiteen | Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, R og MDG. | Mot | FORKASTET |
| 12.06.2026 | Finansmarkedsmeldingen 2026 Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og MDG. | Mot | FORKASTET |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 2013–2017Valgt til Stortinget
- 1987Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.