Rune Midtun

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 04.06.2026

Ifølge statistisk sentralbyrå var det ved inngangen til 2026 ca. 5,6 millioner innbyggere i Norge og av disse har i underkant av 5 millioner norsk statsborgerskap. Av de som har norsk statsborgerskap er ca. 22 % i alderen 0-19 år, og ca. 78 % i alderen 20 år og eldre.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange norske statsborgere som har dobbelt statsborgerskap. Det er mange som har dobbelt statsborgerskap fordi de automatisk har ervervet et annet statsborgerskap ved fødsel eller ved ekteskap.

Før prinsippet om ett statsborgerskap ble avviklet i 2020 måtte personer ved søknad om norsk statsborgerskap som hovedregel løses fra sitt tidligere statsborgerskap for å bli norsk statsborger. Det vil si at man mistet sitt andre statsborgerskap. Det gjaldt likevel unntak fra løsningskravet i henhold til Norges internasjonale forpliktelser, som setter skranker for hvilke regler en stat kan ha om tap av annet statsborgerskap som vilkår for erverv. I perioden fra 2010 til april 2017 fikk ca. 56 % av de som søkte om norsk statsborgerskap unntak fra løsningskravet, og disse fikk dermed dobbelt statsborgerskap.

Svar fra finansministeren · 23.04.2026

Spørsmålet er oversendt fra finansministeren til meg som ansvarlig statsråd.

Biologiske trusler omfatter både sykdomsfremkallende mikroorganismer og biologiske giftstoffer. Slike stoffer kan i ytterste konsekvens misbrukes mot både sivile og militære mål. Arbeidet med å møte slike trusler bygger på det løpende smittevern- og beredskapsarbeidet, i tett samarbeid mellom sektorer og med en én-helse-tilnærming, der helse hos mennesker, dyr og miljø ses i sammenheng.

Det etablerte smittevernarbeidet er grunnmuren i beredskapen mot biologiske hendelser. Folkehelseinstituttet overvåker den epidemiologiske situasjonen i Norge og internasjonalt, er nasjonalt varslingspunkt for utbrudd og internasjonale folkehelsetrusler, og har et nasjonalt beredskapslaboratorium for høypatogene agens og agens som kan brukes i bioterror. Instituttet bistår også med ekspertise, analyser og risikovurderinger ved lokale og nasjonale utbrudd. Mattilsynet og Veterinærinstituttet er sentrale i den samlede beredskapen og håndteringen, blant annet når det gjelder zoonoser, matbårne hendelser, drikkevann og smitte i skjæringspunktet mellom dyr og mennesker.

Arbeidet er også forankret i planverk og samordningsstrukturer. Den oppdaterte nasjonale helseberedskapsplanen ble publisert i mai 2025. Planen er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgssektorens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og legger vekt på forebygging, beredskap, håndtering, gjenoppretting og læring, samt samarbeid innen sektoren, mellom sektorer og internasjonalt. Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2024 Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, i oppdrag å starte arbeidet med å oppdatere den nasjonale pandemiplanen. Bakgrunnen var blant annet utviklingen knyttet til fugleinfluensa og behovet for å oppdatere planverket i lys av erfaringene fra koronapandemien.

FHI videreutvikler infeksjonsovervåkingen, og skal i 2026 fortsette arbeidet med en overvåkingsfunksjon for biologiske trusler, oppsummere potensialet for misbruk av syntetisk biologi og beskrive biosikrings- og risikoreduserende tiltak.

Arbeidet skjer også i tett samvirke med andre sektorer. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å lede revisjonen av CBRNE-strategien. I dette arbeidet skal Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet særlig vektlegge biologiske hendelser. Dette er et viktig tverrsektorielt arbeid for å styrke den samlede beredskapen.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende. Norge deltar i internasjonalt samarbeid om overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser. Vi samarbeider nært med EU om helseberedskap, blant annet gjennom ECDC og HERA, og deltar også i nordisk samarbeid og WHO-samarbeidet. Det er viktig fordi biologiske trusler ikke stanser ved landegrensene. Norge deltar også i eksportkontrollmekanismen Australia-gruppen (AG), som omfatter kjemiske og biologiske våpen som er en viktig møteplass for utveksling av informasjon om blant annet biologiske trusler.

Trusselbildet er i endring. Etterretningstjenesten peker i Fokus 2026 på at avansert bioteknologi, også genteknologi i feil hender, kombinert med kunstig intelligens og stordata, kan utvide mulighetsrommet for biologiske våpen. Det understreker behovet for god situasjonsforståelse, løpende trusselvurderinger og tett samarbeid mellom ansvarlige myndigheter.

Norge støtter også flere globale initiativ som bidrar til utviklingslands evne til å forebygge og tidlig oppdage biologiske trusler. Det er en økende internasjonal erkjennelse av behovet for å styrke biologivåpenkonvensjonen (BWC). Norge deltar aktivt i dette arbeidet, blant annet gjennom å støtte BWCs Implementation Support Unit som bidrar til global kompetanseheving. Støtte til folkehelseinitiativ og styrking av biosikkerhet i utviklingsland bidrar indirekte til norsk biosikkerhet ved å redusere risikoen for grensekryssende smitte, pandemier og biologiske hendelser.

Når det gjelder det andre spørsmålet, om behovet for en egen strategi, mener jeg det er viktig at arbeidet med biologiske trusler er godt forankret i eksisterende beredskapsstrukturer og i det tverrsektorielle arbeidet som allerede pågår. Den pågående revisjonen av CBRNE-strategien er et godt eksempel på dette. Samtidig er det naturlig å vurdere hvordan dette arbeidet bør videreutvikles i lys av et mer sammensatt trusselbilde. Regjeringen følger utviklingen i andre land, herunder Storbritannias arbeid med biologisk sikkerhetsstrategi. Slike erfaringer er relevante i det videre arbeidet.

Regjeringen har videre besluttet at det skal utarbeides en strategi for global helsesikkerhet som skal synliggjøre hvordan utviklings- og utenriksvirkemidler samlet skal benyttes for å styrke global pandemiberedskap og respons, som del av Norges egen helseberedskap. Det er naturlig å se innsatsen mot biologiske våpen og arbeidet med biosikkerhet og helsesikkerhet i sammenheng, da en alvorlig biologisk hendelse, naturlig, utilsiktet eller villet, vil kreve håndtering fra et bredt spekter av nasjonale og internasjonale aktører.

Når det gjelder det tredje spørsmålet, om ressursbruk, er det ikke mulig å gi et presist og samlet anslag fordelt på berørte etater. Det skyldes at arbeidet med biologiske trusler i stor grad er en del av det løpende smittevern-, overvåkings-, beredskaps- og sikkerhetsarbeidet i flere sektorer og virksomheter. Dette omfatter blant annet Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter i helseforvaltningen, samt Mattilsynet og Veterinærinstituttet på landbruks- og matområdet, i tillegg til relevante fagmiljøer i andre sektorer. Arbeidet er derfor ikke samlet i én egen budsjettpost eller én avgrenset innsats.

Regjeringen tar problemstillingen på alvor og prioriterer arbeidet med å styrke Norges evne til å forstå, forebygge, oppdage og håndtere biologiske trusler.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.03.2026

Det fremgår av begrunnelsen for spørsmålet at representanten særlig er opptatt av hvilke saker som må behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI) og hvilke som kan behandles gjennom en raskere prosess av politiet.

Utlendingsloven § 65 fastsetter at UDI er vedtaksmyndighet i saker om oppholdstillatelse, men at vedtakskompetansen kan delegeres til politiet ved forskrift. Dette er gjort i utlendingsforskriften § 13-1, hvor det fremgår at UDI kan gi politiet myndighet til å innvilge oppholdstillatelse i blant annet familieinnvandringssaker «hvor søknad er fremmet fra riket og det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt». I UDIs rundskriv 2010-089 delegerer UDI vedtakskompetanse til politiet i en rekke sakstyper. Rundskrivet er godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet. Det fremgår av rundskrivet at politiet kan innvilge førstegangs oppholdstillatelse i saker om familieinnvandring for ektefeller og samboere på nærmere vilkår. Ett av vilkårene er at begge parter er over 23 år.

I tråd med ovennevnte regelverk overføres i dag alle saker der partene ikke har fylt 23 år, til UDI. Aldersgrensen har sin bakgrunn i tidligere regelverk, hvor parter under 23 år ble ansett som sårbare for press i forbindelse med ekteskapsinngåelse, og at det derfor kunne være tvil om ekteskapet var inngått frivillig. I dagens regelverk er denne aldersgrensen økt til 24 år, jf. 24-årskravet i utlendingsloven § 41 a (i kraft fra 2017). Samtidig er 24-årskravet nyansert slik at det bare gjelder familieetablering, og det gjøres unntak «dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig». Det er viktig at slike saker underlegges en grundig behandling, så vi kan fange opp unge mennesker som er utsatt for tvangsekteskap.

Jeg er opptatt av at utlendingssakene skal behandles så effektivt som mulig, og departementet og UDI jobber for tiden med tiltak som kan legge til rette for økt effektivitet, digitalisering og mer målrettet kontroll i utlendingssaker. Om det er rom for å ha en mer målrettet kontroll av familiegjenforeningssaker der risikoen for tvangsekteskap er lav, vil bli vurdert i dette arbeidet.

Svar fra samferdselsministeren · 27.03.2026

Lufthavndrift AS (LUD) har inngått en tjenestekonsesjonskontrakt med Avinor AS (Avinor) på Haugesund lufthavn. Kontrakten gjelder for perioden 2019–2039. Kontrakten innebærer at LUD betaler leie til Avinor for infrastrukturen og har ansvaret for drift og vedlikehold. LUD står fritt til å fastsette lufthavnavgiftene og styre den kommersielle driften. Avinor vil ta over driftsansvaret igjen, dersom LUD ikke klarer å opprettholde driften. Saken ble forankret i Stortinget, jf. Prop. 31 (2016–2017) og Innst. 129 S (2016–2017).

Dersom Avinor igjen overtar driften, vil Avinor få ansvaret for driftsutgifter knyttet til bemanning, vedlikehold, sikkerhet og øvrige operasjonelle krav. I tillegg vil Avinor miste leieinntektene selskapet i dag mottar fra LUD. Ifølge Avinor tilsvarer leieinntektene Avinors kapitalkostnader på lufthavna og utlegg for asfaltering av rullebanen. Avinor drev Haugesund lufthavn fram til LUD overtok i 2019. Lufthavna gikk da med et årlig underskudd i området 10–15 mill. kroner. Avinor har satt i gang en selskapsgjennomgang av LUD. Selskapsgjennomgangen vil kunne si noe nærmere om hvilket resultat Avinor kan forvente, dersom Avinor igjen tar over driftsansvaret.

I Norge eier staten ved Avinor de lufthavnene som vurderes å ha en viktig samfunnsfunksjon for den sivile luftfarten. Haugesund lufthavn er en slik lufthavn.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 04.02.2026

Universiteter og høyskoler er rammefinansierte og har et ansvar for å disponere midlene sine for å nå de målene og forventningene som er satt for sektoren og den enkelte institusjonen. Det innebærer blant annet at institusjonene har ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine i tråd med behovene i samfunnet og interessen fra søkerne. Vi har blant annet i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge vært tydelig på at vi særlig prioriterer kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å ha gode velferdstjenester i hele landet og for å gjennomføre det grønne skiftet.

Fra nasjonale myndigheters side er det viktig at vi sørger for gode rammevilkår og tydelige mål og forventninger til institusjonene. Jeg forventer at institusjonene, med utgangspunkt i de føringene og prioriteringene som vi gir, gjør gode faglige vurderinger og har en god dialog med arbeidslivet og andre aktører for at studieporteføljen samlet blir innrettet slik at den best mulig svarer til behovene lokalt, regionalt og nasjonalt, innenfor de økonomiske rammene de har.

Som representanten viser til, har Høgskulen på Vestlandet (HVL) i sitt årlige budsjettinnspill til Kunnskapsdepartementet foreslått midler til å starte opp en bachelorutdanning for maskinoffiserer i 2027. Jeg synes det er bra at HVL har dialog med det regionale næringslivet i sitt arbeid med studieporteføljen, og forstår at utdanningstilbudet er etterspurt av den maritime næringen i regionen. Finansiering og fordeling av eventuelle midler til nye studieplasser håndteres gjennom ordinære budsjettprosesser, og er derfor noe jeg må komme tilbake til i budsjettprosessen for 2027.

Jeg vil også minne om at nasjonalt gir ett universitet, Forsvarets høgskole og syv fagskoler utdanning som maskinoffiser. Tre av fagskoletilbudene er på Vestlandet (Haugesund, Bergen og Måløy). Regjeringens satsing på fagskoleutdanning har bidratt til at det de to siste årene har vært en betydelig økning i opptakene til maskinoffiserutdanning. I 2025 ble det tatt opp ca. 230 studenter til denne utdanningen, en økning på 30 prosent fra 2020. Denne økningen bidrar til å møte etterspørselen i arbeidslivet. Det er viktig at vi ser utdanningstilbudene ved fagskoler, høyskoler og universiteter i sammenheng både regionalt og nasjonalt.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det framover vil være en hovedprioritering for meg å sikre den kompetansen Norge trenger. Vi står overfor økende knapphet på kompetent arbeidskraft og strammere økonomisk handlingsrom i statsbudsjettene. Derfor er det nødvendig å prioritere de ressursene vi har på en best mulig måte. Det forutsetter også at utdanningsinstitusjonene styrker sin egen evne til utvikling og omstilling. Videreutvikling av studieporteføljene blir en viktig del av de nye utviklingsavtalene med de statlige universitetene og høyskolene som skal gjelde for perioden 2027-2030, som institusjonene nå er i gang med å utvikle sammen med departementet.

Svar fra samferdselsministeren · 03.02.2026

I 2018 inngikk Lufthavndrift AS en tjenestekontrakt med Avinor for perioden 2019-2039. Kontrakten innebærer at Lufthavndrift AS har det økonomiske ansvaret for lufthavnen. Det skal ikke gis tilskudd til driften, jf. Prop. 31 (2016-2017) og Innst. 129 S (2016-2017). I Avinors konsesjon for Haugesund lufthavn, gitt 12. februar 2014, og som gjaldt fram til Lufthavndrift AS fikk konsesjon i 2019, var det i ett av vilkårene satt krav om at lufthavnen skal holdes åpen på de tider som er nødvendig for å betjene blant annet ambulanseflyginger. Dette kravet ble ikke videreført da Lufthavndrift under den forrige regjeringen fikk konsesjon for Haugesund lufthavn. Som representant Midtun skriver, har Lufthavndrift AS likevel på frivillig basis finansiert ambulanseberedskap. Dette viste jeg også til i mitt svar 12. januar 2026 til stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa på spørsmål 1074 til skriftlig besvarelse.

I forbindelse med svaret mitt på spørsmål 1074 hentet jeg inn opplysninger fra Helse- og omsorgsdepartementet om saken. Etter det jeg fikk opplyst at Helse Vest har uttalt, blir ambulansefly i hovedsak benyttet til planlagte reiser i forbindelse med hjemtransport, og at dette fint lar seg gjøre innenfor flyplassens åpningstider. Helse Vest har også uttalt at det for akutte turer blir benyttet helikopter, og at stenging av flyplassen ikke har påvirkning på turer som foregår akutt med helikopter.

Som jeg også svarte på spørsmål 1074 fra stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa, mener jeg ut fra de opplysningene jeg har mottatt i saken, at forholdene ved lufthavnen ikke synes å være til hinder for en tilfredsstillende akutt- og ambulanseberedskap ved Haugesund lufthavn, Karmøy.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 07.01.2026

Ved lov 7. juni 2019 nr. 20 om endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel) ble det gjort endringer i avhendingslovas regler med sikte på å sørge for en tryggere bolighandel med et bedre informasjonsgrunnlag. Endringene trådte i kraft 1. januar 2022 og innebærer blant annet at selgeren av boligen i utgangspunktet er ansvarlig for alle feil og mangler ned til en minsteterskel, og det kan ikke lenger gyldig tas såkalte «som den er»-forbehold ved salg til forbrukere. Samtidig anses kjøperen etter reglene å kjenne til forhold som går tydelig frem av en tilstandsrapport eller annen relevant salgsdokumentasjon som kjøperen er gitt anledning til å sette seg inn i. Det ble også gitt hjemmel til å fastsette bestemmelser i forskrift med krav til innholdet i en tilstandsrapport som skal ha slike virkninger.

Jeg har ikke konkrete planer om en evaluering av endringene i avhendingslova nå. På generelt grunnlag har departementet effektene av nylig innførte lovendringer til observasjon i tiden etter at reglene har trådt i kraft. Det er imidlertid nødvendig å la lovregler virke i noe tid før det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å si noe om effekten av dem. Dersom de berørte aktørene i boligmarkedet kommer med innspill om at det er sider ved lovendringene som det er behov for å se på, vil jeg vurdere behovet for dette nærmere.

Når det gjelder krav til de bygningssakyndige som utarbeider tilstandsrapporter, ble det ved den nevnte lovendringen innført en hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette i forskrift. Forskriftskompetansen etter bestemmelsen ligger hos Kommunal- og distriktsdepartementet. Det er per nå ikke gitt slike forskriftsbestemmelser.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 09.01.2026

Jeg er kjent med at flere aktører reagerer på høye gebyrer i forbindelse med eierskifter i borettslag og eierseksjonssameier. Senest denne uken hadde min statssekretær, Martin Østtveit-Moe, møte med Eiendom Norge om blant annet dette temaet. Eiendom Norge tok i møtet opp at de største forretningsførerne i landet har identiske gebyrer tilsvarende maksbeløpet for eierskiftegebyr, og at det ikke er en reell konkurranse.

Både etter borettslagsloven og eierseksjonsloven kan det kreves eierskiftegebyr for opptil fire ganger rettsgebyret fra selger ved eierskifter. Forarbeidene til bestemmelsene forutsetter at gebyret skal dekke kostnadene som utløses ved eierskifte, og at det ikke skal føre til urimelig god betaling for forretningsførere. I den grad kostnadene for forretningsførerne er lavere enn lovens maksimalbeløp på fire ganger rettsgebyret, forutsettes det at konkurransen i markedet vil bidra til at gebyret settes lavere.

Situasjonen som Eiendom Norge tok opp i møtet denne uken, og som også beskrives i brevet fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Huseierne, Forbrukerrådet og Eiendom Norge av 31. mai 2023, kan tyde på at disse forutsetningene ikke har slått til og at reglene ikke fungerer etter sin intensjon. Videre kommer ofte gebyr for forkjøpsrett og informasjonsgebyr i tillegg til selve eierskiftegebyret, og gebyrkostnadene kan derfor bli høye.

Jeg har forståelse for at flere reagerer på nivået på gebyrene ved eierskifte. Før det eventuelt er aktuelt å foreslå endringer, må dagens praksis utredes nærmere. Herunder må det nok klarlegges hvilke kostnader et eierskifte faktisk utløser, og om dagens gebyrer reelt sett er for høye.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 05.01.2026

Jeg oppfatter at spørsmålet er hvor mange boliger som har blitt registrert ferdigstilt i perioden 2021-2025, med ønske om en oversikt pr år. Ifølge Statistisk sentralbyrås byggearealstatistikk er tallene som følger:

År Antall ferdigstilte boliger

2021 28 397

2022 28 056

2023 27 975

2024 24 032

2025* 17 854

* Pr november 2025

Fra 1.1.2021 til 30.11.2025 er det dermed registrert ferdigstilt 126 314 boliger.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 05.01.2026

Ifølge Statistisk sentralbyrås byggearealstatistikk er tallene som følger for igangsettingstillatelser til bygging av nye boliger:

År Antall igangsettingstillatelser

2021 30 091

2022 29 727

2023 22 778

2024 18 679

2025* 18 742

* Pr november 2025

Fra 1.1.2021 til 30.11.2025 er det dermed gitt igangsettingstillatelser til bygging av 120 017 nye boliger.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 12.01.2026

I den aktuelle perioden er det fremmet totalt 45 lov- og forskriftsendringer på Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) sine ansvarsområder. Disse er omtalt i vedlagte tabell, med forbehold om at det kan være dokumenter som er uteglemt. Det er vanskelig å peke på noen klare tendenser i perioden, gitt at det totalt sett må sies å være et begrenset antall lov- og forskriftsendringer.

På digitaliseringsområdet har lov- og forskriftsendringer skjedd i takt med digitaliseringens økende betydning i samfunnet, EUs ambisiøse digitaliseringspolitikk og implementering av tilhørende reguleringer, samt en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon.

DFD forvalter også statsansatteloven, tjenestetvistloven og karanteneloven med forskrifter. Det er ikke fremmet nye lover eller forskrifter på dette ansvarsområdet i den aktuelle perioden. Det er imidlertid fremmet endringslover til statsansatteloven og karanteneloven, samt endringer i forskriften til statsansatteloven, i perioden. Endringene i lover og forskrifter har ulik begrunnelse. Dels har formålet vært å fremme inkludering eller regulere adgangen til innleie, dels har det vært behov for oppfølging av tilsvarende endringer i statsansatteloven som i arbeidsmiljøloven. Enkelte av endringene er også begrunnet i implementering av EU-direktiver, som endringene i reglene om prøvetid, eller som oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 12.01.2026

Norge trenger flere boliger som folk har råd til, og regjeringen ønsker å få fart på boligbyggingen. Derfor har vi satt oss et mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Skal vi oppnå dette, er det viktig at vi ser fremover og får gjennomført nødvendige grep for økt boligbygging. Det er krevende tider for byggenæringen, med sterk økning i byggekostnader de siste årene. Dette er en utfordring vi deler med resten av Europa, som særlig skyldes økning i prisen på byggematerialer.

For å legge til rette for boligbygging har vi blant annet satt i gang et omfattende arbeid for å få økt digitaliseringen av plan- og byggesaksprosessene, og vi vil også se nærmere på krav i byggteknisk forskrift for å forenkle og modernisere denne.

Det mest relevante regelverket for boligbyggingen er plan- og bygningsloven med forskrifter. Jeg har lagt ved en tabell med oversikt over alle endringer i plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften, byggteknisk forskrift og kart- og planforskriften for den aktuelle tidsperioden. Endringene omfatter både forenklinger, presiseringer og justeringer og skjerpinger av eksisterende krav. Det er i liten grad innført reguleringer eller krav om nye forhold i den perioden representanten viser til. For eksempel er det i byggtekniske forskrift vedtatt 11 endringsforskrifter i perioden, av disse er det to som medfører helt nye reguleringer eller krav for bolignæringen. Dette gjelder krav om ladeklare bygg som ble innført i 2021, og krav om klimagassregnskap og tilrettelegging for senere demontering som ble innført i 2022.

Det er en rekke regelverk som i større eller mindre grad kan påvirke byggesektoren, og boligbygging, og det foreligger ingen samlet oversikt over alle krav på tvers av sektorer som kan ha påvirket byggenæringen. Eksemplet representanten trekker frem om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser er ikke en del av plan- og bygningsloven. Det er ikke et nasjonalt krav, men en mulighet for kommuner til å stille lokale krav. Noen kommuner har signalisert at de vil benytte seg av dette, for eksempel Oslo, men jeg kjenner ikke til at dette foreløpig gjennomført i noen av landets kommuner.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 30.10.2025

Som representanten peker på ble 2024 et krevende år økonomisk for mange kommuner, blant annet som følge av lavere skatteinntekter enn forventet. Det er likevel viktig å understreke at forskjellene mellom kommunene er store, både i resultater og i størrelsen på disposisjonsfond. Vi ser en viss økning i antall ROBEK-kommuner, men jeg vil samtidig peke på at antallet er på et lavt nivå historisk sett.

Regjeringen prioriterer å styrke kommuneøkonomien. I 2025 har regjeringen bidratt til en rekordhøy vekst i de frie inntektene til kommunesektoren på om lag 15 milliarder kroner. I tillegg til veksten på 4,2 milliarder kroner frie inntekter i budsjettforslaget for 2026, foreslår regjeringen å videreføre økningen på 1,6 milliarder kroner fra Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Det innebærer totalt sett en høyere inntektsvekst enn øvre grense i intervallet på 4,2-4,9 milliarder kroner som ble varslet i kommuneproposisjonen for 2026.

Det er også viktig å understreke at kommunene har et selvstendig ansvar for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene de har gjennom lokale prioriteringer, nødvendige omstillingstiltak og god økonomistyring.

Regjeringen vil slå ring om kommunesektoren og redusere det statlige styringstrykket, slik at kommunene får større handlingsrom. Det er bakgrunnen for at regjeringen i mai satte ned en kommisjon som skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren og vurdere og foreslå tiltak om det er andre forhold som bidrar til uhensiktsmessig ressursbruk. Den første rapporten fra kommisjonen skal komme allerede like over nyttår, mens den andre etter planen skal komme i 2026.