Rune Midtun

Svar fra Bjørnar Skjæran · 03.11.2026

Regjeringen utreder spørsmål knyttet en fremtidig ordning med obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom, herunder hvordan en slik ordning teknisk må bygges og hvilke rettsregler som bør på plass for å underbygge en slik ordning.

Formålet med det pågående arbeidet er å komme frem til den registreringsordningen som samlet best kan håndtere samfunnets behov for tilgang til riktige og oppdaterte opplysninger om eierskap til fast eiendom i Norge. Målsetningen er bred og inkluderer styrket kontroll med eiendom av betydning for nasjonal sikkerhet (Meld. St. 9 (2022–2023) samt bidra til styrket innsats for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet (Meld. St. 15 (2023–2024). Videre har regjeringen stilt krav om at løsningen skal gi tryggere og mer effektiv myndighetsutøvelse, opprettholde et effektivt eiendoms- og finansmarked og tilrettelegging for bedre tjenester til næringsliv og innbyggere. Den nye ordningen skal også ta høyde for innføring av EUs sjette hvitvaskingsdirektiv, og det legges opp til at Skatteetatens behov for bedre og moderniserte løsninger vil bli dekket av den foreslåtte ordningen. Arbeidet er også en oppfølgning av flere anmodningsvedtak fra Stortinget, herunder vedtak 756 av 12. juni 2024 hvor Stortinget ba regjeringen fremme forslag om obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom.

Det legges i utredningen opp til obligatorisk eierregistrering og det har regjeringen lagt til grunn som en føring for det videre arbeidet. Spørsmålet videre, som det ikke er endelig konkludert på, er om obligatorisk eierskapsregistrering skal skje ved en tinglysingsplikt eller om tinglysing fortsatt skal være frivillig med en underliggende pliktig eierregistrering for de tilfeller man ikke ønsker eller kan tinglyse. Dette er det fortsatt ikke tatt stilling til og jeg vil komme tilbake til dette ved egnet anledning.

I påvente av ferdigstillelse av utredningsarbeidet har regjeringen forslått i 2027-budsjettet at det bevilges 96,3 millioner kroner til konseptuavhengige tiltak som vil bedre kvaliteten på registrene slik de er utformet i dag. Tiltakene anses som konseptuavhengig fordi de kan gjennomføres selv man ikke foreløpig har tatt stilling til den nærmere innretningen på den fremtidige løsningen. På denne måten ivaretas Stortingets ønske om bedre kvalitet på eierskapsopplysninger, samtidig som vi kan sikre at fremtidige løsninger dekker de faktiske behov samfunnet vil ha for slike opplysninger.

Svar fra Bjørnar Skjæran · 05.10.2026

Som jeg skrev i mitt svar 9. januar 2026 har jeg forståelse for at flere reagerer på nivået på gebyrene ved eierskifte og at gebyrpraksisen ved eierskifte kan tyde på at reglene ikke fungerer etter sin intensjon. Siden sist har mitt embetsverk blant annet hatt et møte med Forbrukerrådet, Huseierne, Eiendom Norge og Norges Eiendomsmeglerforbund om problemstillingen. Før vi kan si noe mer om vår vurdering av behovet for regelendringer i eierseksjonsloven og burettslagslova, må vi innhente ytterligere informasjon om blant annet hvilket arbeid og kostnader som ligger bak et eierskifte.

Vi vil se nærmere på dette, men jeg kan ikke gi en konkret tidsplan for utredningen og den videre oppfølgingen på nåværende tidspunkt.

Svar fra Torgeir Micaelsen · 02.10.2026

Jeg deler bekymringen for konsekvensene av smartbriller og annen kroppsnær teknologi med kamera som er vanskelig å oppdage. Terskelen for å fotografere og filme andre uten at de vet om det blir lavere. Jeg er også bekymret for nedkjølingseffekten det kan ha på samfunnet, og at folk oppfører seg annerledes enn de ellers ville gjort. Derfor har jeg fra første dag prioritert arbeidet med å finne ut hvordan vi bør håndtere slik teknologi på en trygg og ansvarlig måte.

Ny kroppsnær teknologi som smartbriller med kamera kan brukes til mange gode formål. Slike produkter kan for eksempel bidra til innovasjon på enkelte arbeidsplasser, være til hjelp for personer med ulike funksjonsnedsettelser og gjøre det enklere å bevare gode minner fra sportslige aktiviteter. Jeg er positiv til å bruke teknologi til å forenkle og forbedre livene våre. Vi må imidlertid møte det raske inntoget av slike produkter i samfunnet vårt, og utfordringene de bringer med seg, med nødvendig kunnskapsbygging, debatt og politikkutvikling.

Vi har allerede teknologinøytrale regler om blant annet personvern, taushetsplikt, informasjonssikkerhet og straff, og vi jobber med å gjennomføre KI-forordningen i norsk rett. Videre har Norge en godt etablert struktur med tilsyns-, håndhevings- og sikkerhetsmyndigheter. Dette skaper trygghet og tillit, og gir et godt vern mot mange av utfordringene ny teknologi kan føre til. Samtidig viser den aktuelle samfunnsdebatten om smartbriller med kamera og lignende teknologi at det er grunn til å være bekymret for utviklingen, og at det er mye vi fortsatt ikke vet om denne typen teknologi. Vi kjenner ikke alle positive og negative sider slike produkter kan ha for samfunnet, og vi har for lite kunnskap om hvorvidt våre nasjonale regler er tilstrekkelige for å håndtere risikoene. Dette gjør vi noe med. Jeg har tro på teknologinøytrale regler som står seg over tid, men vi må avklare om vårt eksisterende lovverk bidrar til tilstrekkelig beskyttelse av folk og personvern i møte med disse nye produktene.

Jeg viser til svaret på spørsmål nr. 3833 for en oversikt over regjeringens påbegynte tiltak og hvilke andre virkemidler det kan bli aktuelt å vurdere nærmere. Blant annet mener jeg det kan være aktuelt å vurdere målrettede forbud, som ikke hindrer bruk av slik teknologi til gode formål. Dette arbeidet har høy prioritet.

Jeg vil likevel understreke at ikke alt kan løses med lovregulering, og mens vi ser på handlingsrommet i lovverket er det mulig å håndtere utfordringene på andre måter. Offentlige og private virksomheter kan bruke sitt handlingsrom til å stille krav og begrensninger til bruk av ny teknologi på deres områder. Derfor er det bra at for eksempel en rekke arbeidsplasser, skoler og barnehager har gjort nettopp dette. Jeg oppfordrer også alle som eier smartbriller med kamera og lignende produkter til å være varsomme når de bruker disse. Vis hensyn i nærheten av folk. Sammen kan vi bidra til å bevare et samfunn der vi ikke trenger å være bekymret for å bli fotografert og filmet uten å vite om det.

Svar fra Kamzy Gunaratnam · 02.10.2026

Nasjonal transportplan er en langsiktig plan som gir retning for utviklingen av transportsystemet og viser regjeringens prioriteringer for planperioden. Oppfølgingen av prioriteringene skjer gjennom de årlige statsbudsjettene, der den konkrete ressursbruken må tilpasses det samlede økonomiske opplegget og øvrige prioriteringer i transportsektoren.

Som jeg viste til i mitt svar på spørsmål nr. 3676, arbeider Statens vegvesen videre med å forberede prosjektet. Reguleringsplanen er vedtatt, og det arbeides med utforming av konkurransegrunnlag, oppdatert kostnadsanslag og nødvendige grunneieravtaler.

Prioritering av midler til prosjektet må, som for andre mindre investeringstiltak på riksveinettet, vurderes innenfor de samlede økonomiske rammene og opp mot andre behov. For mindre investeringstiltak er det viktig at Statens vegvesen har fleksibilitet gjennom budsjettåret til å gjøre nødvendige prioriteringer, blant annet for å sikre effektiv ressursbruk og for å kunne håndtere uforutsette hendelser. Ressursbruken i 2027 avhenger av Prop. 1 S (2026–2027) og Stortingets behandling av denne.

Svar fra Nils Kristen Sandtrøen · 16.09.2026

Som redegjort for i mitt svar til Stortinget ved behandling av to representantforslag om gjødselregelverket våren 2026, jf. Dokument 8:195 S (2025-2026) og Dokument 8:224 S (2025-2026), legger jeg vekt på enhetlig nasjonal praksis for gjennomføring av gjødselregelverket, og jeg oppfatter at Statsforvalteren i Rogaland vektlegger det samme.

Som representanten viser til, så er enkelte saker på Haugalandet ferdigbehandlet. Ifølge orienteringer jeg har fått fra Statsforvalteren i Rogaland er tilsvarende saker i øvrige deler av fylket ikke ferdig behandlet, og jeg kjenner derfor ikke til at det skal foreligge vesentlig annerledes kriterier i disse sakene. Det stemmer riktignok at diskusjonene som har vært om slike saker har ledet til at statsforvalteren har forsterket dialogen med næringa, noe jeg mener er klokt.

Representanten spør om en ny gjennomgang av ferdigbehandlete saker, noe som også er tatt opp i tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed om gjødselregelverket, jf. spm nr 3590. Som nevnt i mitt svar til sistnevnte har Statsforvalteren i Rogaland orientert departementet om at de vil oppfordre bønder som mener at det er grunnlag for å gjøre en ny vurdering av spredearealet om å henvende seg til kommunen for deretter å sende en ny søknad.

Svar fra Kamzy Gunaratnam · 18.09.2026

Utbygging av E134 Helganeskrysset med arm til Husøy havn skal gi bedre framkommelighet. Strekningen mangler gul midtstripe og er for smal til at to vogntog kan passere hverandre. Det er heller ikke et tilbud til fotgjengere og syklister langs veien. Prosjektet skal bedre atkomsten til Karmsund havn, Husøy terminal.

Statens vegvesen opplyser om at det tidligere er brukt om lag 10 millioner kroner til forberedende arbeider, som i all hovedsak har knyttet seg til å utarbeide en reguleringsplan som lar seg gjennomføre og som tar hensyn til miljø, grunnforhold, næringslivet, eksisterende infrastruktur over og under bakken, samt berørte naboer. Reguleringsplanen for E134 Husøyvegen ble vedtatt i april 2025.

Statens vegvesen legger opp til at prosjektet skal lyses ut som en totalentreprise. Statens vegvesen vil utarbeide konkurransegrunnlag for prosjektering og bygging. Det skal samtidig gjennomføres et oppdatert kostnadsanslag i oktober 2026, basert på vedtatt reguleringsplan. Tidligere ble byggekostnadene anslått til om lag 195 millioner 2026-kroner.

Det arbeides nå videre med å inngå nødvendige grunneieravtaler.

Ressursbruk til prosjektet i 2027 avhenger av Prop. 1 S (2026–2027) og Stortingets behandling av denne. Innenfor det handlingsrommet som gis til mindre investeringstiltak på riksvei legger jeg opp til at Statens vegvesen skal arbeide videre med å konkretisere prioriteringene. For å sikre effektiv ressursbruk og for å håndtere uforutsette hendelser er det viktig at etaten har fleksibilitet gjennom budsjettåret til å gjøre nødvendige prioriteringer. Dette må ses i sammenheng med at det er mange viktige prosjekter og behov i transportsektoren som må prioriteres innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammene.

Svar fra Bjørnar Skjæran · 27.08.2026

Mitt departement har satt i gang et prosjekt der vi går gjennom innsigelsesordningen. Hensikten med prosjektet er å sikre større forutsigbarhet og redusert tidsbruk i innsigelsesprosessene gjennom bedresamordning mellom statlige etater og mellom staten og kommunene i arealforvaltningen. I den forbindelse jobber vi med å tydeliggjøre hva som er nasjonale interesser, og å vurdere hvor terskelen for innsigelser skal ligge. I dette arbeidet vil jeg se på hvordan bolighensynet bør omtales som en nasjonal interesse, og om det må vektes tyngre enn i dag.

Statsforvalterne representer statens interesser innenfor mange sektorer og styres overordnet fra departementene. I boligbrevet av 15. september 2025, som stortingsrepresentanten viser til, kommer jeg med en klar oppfordring til statsforvalterne om at de skal vektlegge hensynet til tilstrekkelig boligbygging. Jeg vil vurdere om det er nødvendig å forsterke signalene til statsforvalterne om at hensynet til tilstrekkelig boligbygging skal vektlegges, gjennom den løpende styringsdialogen med statsforvalterne.

For tida pågår det reforhandlinger om byvekstavtalene. Boligbygging vil også settes på agendaen her. Byvekstavtalene omfatter både fylkeskommunene, statsforvalterne og de mest folkerike kommunene. Dermed vil innholdet i byvekstavtalene være med på å bidra til at hensynet til tilstrekkelig boligbygging gis økt vekt i de kommunene som omfattes.

Svar fra Jan Christian Vestre · 23.04.2026

Spørsmålet er oversendt fra finansministeren til meg som ansvarlig statsråd.

Biologiske trusler omfatter både sykdomsfremkallende mikroorganismer og biologiske giftstoffer. Slike stoffer kan i ytterste konsekvens misbrukes mot både sivile og militære mål. Arbeidet med å møte slike trusler bygger på det løpende smittevern- og beredskapsarbeidet, i tett samarbeid mellom sektorer og med en én-helse-tilnærming, der helse hos mennesker, dyr og miljø ses i sammenheng.

Det etablerte smittevernarbeidet er grunnmuren i beredskapen mot biologiske hendelser. Folkehelseinstituttet overvåker den epidemiologiske situasjonen i Norge og internasjonalt, er nasjonalt varslingspunkt for utbrudd og internasjonale folkehelsetrusler, og har et nasjonalt beredskapslaboratorium for høypatogene agens og agens som kan brukes i bioterror. Instituttet bistår også med ekspertise, analyser og risikovurderinger ved lokale og nasjonale utbrudd. Mattilsynet og Veterinærinstituttet er sentrale i den samlede beredskapen og håndteringen, blant annet når det gjelder zoonoser, matbårne hendelser, drikkevann og smitte i skjæringspunktet mellom dyr og mennesker.

Arbeidet er også forankret i planverk og samordningsstrukturer. Den oppdaterte nasjonale helseberedskapsplanen ble publisert i mai 2025. Planen er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgssektorens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og legger vekt på forebygging, beredskap, håndtering, gjenoppretting og læring, samt samarbeid innen sektoren, mellom sektorer og internasjonalt. Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2024 Helsedirektoratet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, i oppdrag å starte arbeidet med å oppdatere den nasjonale pandemiplanen. Bakgrunnen var blant annet utviklingen knyttet til fugleinfluensa og behovet for å oppdatere planverket i lys av erfaringene fra koronapandemien.

FHI videreutvikler infeksjonsovervåkingen, og skal i 2026 fortsette arbeidet med en overvåkingsfunksjon for biologiske trusler, oppsummere potensialet for misbruk av syntetisk biologi og beskrive biosikrings- og risikoreduserende tiltak.

Arbeidet skjer også i tett samvirke med andre sektorer. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å lede revisjonen av CBRNE-strategien. I dette arbeidet skal Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet særlig vektlegge biologiske hendelser. Dette er et viktig tverrsektorielt arbeid for å styrke den samlede beredskapen.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende. Norge deltar i internasjonalt samarbeid om overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser. Vi samarbeider nært med EU om helseberedskap, blant annet gjennom ECDC og HERA, og deltar også i nordisk samarbeid og WHO-samarbeidet. Det er viktig fordi biologiske trusler ikke stanser ved landegrensene. Norge deltar også i eksportkontrollmekanismen Australia-gruppen (AG), som omfatter kjemiske og biologiske våpen som er en viktig møteplass for utveksling av informasjon om blant annet biologiske trusler.

Trusselbildet er i endring. Etterretningstjenesten peker i Fokus 2026 på at avansert bioteknologi, også genteknologi i feil hender, kombinert med kunstig intelligens og stordata, kan utvide mulighetsrommet for biologiske våpen. Det understreker behovet for god situasjonsforståelse, løpende trusselvurderinger og tett samarbeid mellom ansvarlige myndigheter.

Norge støtter også flere globale initiativ som bidrar til utviklingslands evne til å forebygge og tidlig oppdage biologiske trusler. Det er en økende internasjonal erkjennelse av behovet for å styrke biologivåpenkonvensjonen (BWC). Norge deltar aktivt i dette arbeidet, blant annet gjennom å støtte BWCs Implementation Support Unit som bidrar til global kompetanseheving. Støtte til folkehelseinitiativ og styrking av biosikkerhet i utviklingsland bidrar indirekte til norsk biosikkerhet ved å redusere risikoen for grensekryssende smitte, pandemier og biologiske hendelser.

Når det gjelder det andre spørsmålet, om behovet for en egen strategi, mener jeg det er viktig at arbeidet med biologiske trusler er godt forankret i eksisterende beredskapsstrukturer og i det tverrsektorielle arbeidet som allerede pågår. Den pågående revisjonen av CBRNE-strategien er et godt eksempel på dette. Samtidig er det naturlig å vurdere hvordan dette arbeidet bør videreutvikles i lys av et mer sammensatt trusselbilde. Regjeringen følger utviklingen i andre land, herunder Storbritannias arbeid med biologisk sikkerhetsstrategi. Slike erfaringer er relevante i det videre arbeidet.

Regjeringen har videre besluttet at det skal utarbeides en strategi for global helsesikkerhet som skal synliggjøre hvordan utviklings- og utenriksvirkemidler samlet skal benyttes for å styrke global pandemiberedskap og respons, som del av Norges egen helseberedskap. Det er naturlig å se innsatsen mot biologiske våpen og arbeidet med biosikkerhet og helsesikkerhet i sammenheng, da en alvorlig biologisk hendelse, naturlig, utilsiktet eller villet, vil kreve håndtering fra et bredt spekter av nasjonale og internasjonale aktører.

Når det gjelder det tredje spørsmålet, om ressursbruk, er det ikke mulig å gi et presist og samlet anslag fordelt på berørte etater. Det skyldes at arbeidet med biologiske trusler i stor grad er en del av det løpende smittevern-, overvåkings-, beredskaps- og sikkerhetsarbeidet i flere sektorer og virksomheter. Dette omfatter blant annet Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter i helseforvaltningen, samt Mattilsynet og Veterinærinstituttet på landbruks- og matområdet, i tillegg til relevante fagmiljøer i andre sektorer. Arbeidet er derfor ikke samlet i én egen budsjettpost eller én avgrenset innsats.

Regjeringen tar problemstillingen på alvor og prioriterer arbeidet med å styrke Norges evne til å forstå, forebygge, oppdage og håndtere biologiske trusler.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 27.03.2026

Lufthavndrift AS (LUD) har inngått en tjenestekonsesjonskontrakt med Avinor AS (Avinor) på Haugesund lufthavn. Kontrakten gjelder for perioden 2019–2039. Kontrakten innebærer at LUD betaler leie til Avinor for infrastrukturen og har ansvaret for drift og vedlikehold. LUD står fritt til å fastsette lufthavnavgiftene og styre den kommersielle driften. Avinor vil ta over driftsansvaret igjen, dersom LUD ikke klarer å opprettholde driften. Saken ble forankret i Stortinget, jf. Prop. 31 (2016–2017) og Innst. 129 S (2016–2017).

Dersom Avinor igjen overtar driften, vil Avinor få ansvaret for driftsutgifter knyttet til bemanning, vedlikehold, sikkerhet og øvrige operasjonelle krav. I tillegg vil Avinor miste leieinntektene selskapet i dag mottar fra LUD. Ifølge Avinor tilsvarer leieinntektene Avinors kapitalkostnader på lufthavna og utlegg for asfaltering av rullebanen. Avinor drev Haugesund lufthavn fram til LUD overtok i 2019. Lufthavna gikk da med et årlig underskudd i området 10–15 mill. kroner. Avinor har satt i gang en selskapsgjennomgang av LUD. Selskapsgjennomgangen vil kunne si noe nærmere om hvilket resultat Avinor kan forvente, dersom Avinor igjen tar over driftsansvaret.

I Norge eier staten ved Avinor de lufthavnene som vurderes å ha en viktig samfunnsfunksjon for den sivile luftfarten. Haugesund lufthavn er en slik lufthavn.

Svar fra Astri Aas-Hansen · 25.03.2026

Det fremgår av begrunnelsen for spørsmålet at representanten særlig er opptatt av hvilke saker som må behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI) og hvilke som kan behandles gjennom en raskere prosess av politiet.

Utlendingsloven § 65 fastsetter at UDI er vedtaksmyndighet i saker om oppholdstillatelse, men at vedtakskompetansen kan delegeres til politiet ved forskrift. Dette er gjort i utlendingsforskriften § 13-1, hvor det fremgår at UDI kan gi politiet myndighet til å innvilge oppholdstillatelse i blant annet familieinnvandringssaker «hvor søknad er fremmet fra riket og det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt». I UDIs rundskriv 2010-089 delegerer UDI vedtakskompetanse til politiet i en rekke sakstyper. Rundskrivet er godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet. Det fremgår av rundskrivet at politiet kan innvilge førstegangs oppholdstillatelse i saker om familieinnvandring for ektefeller og samboere på nærmere vilkår. Ett av vilkårene er at begge parter er over 23 år.

I tråd med ovennevnte regelverk overføres i dag alle saker der partene ikke har fylt 23 år, til UDI. Aldersgrensen har sin bakgrunn i tidligere regelverk, hvor parter under 23 år ble ansett som sårbare for press i forbindelse med ekteskapsinngåelse, og at det derfor kunne være tvil om ekteskapet var inngått frivillig. I dagens regelverk er denne aldersgrensen økt til 24 år, jf. 24-årskravet i utlendingsloven § 41 a (i kraft fra 2017). Samtidig er 24-årskravet nyansert slik at det bare gjelder familieetablering, og det gjøres unntak «dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig». Det er viktig at slike saker underlegges en grundig behandling, så vi kan fange opp unge mennesker som er utsatt for tvangsekteskap.

Jeg er opptatt av at utlendingssakene skal behandles så effektivt som mulig, og departementet og UDI jobber for tiden med tiltak som kan legge til rette for økt effektivitet, digitalisering og mer målrettet kontroll i utlendingssaker. Om det er rom for å ha en mer målrettet kontroll av familiegjenforeningssaker der risikoen for tvangsekteskap er lav, vil bli vurdert i dette arbeidet.

Svar fra Jon-Ivar Nygård · 03.02.2026

I 2018 inngikk Lufthavndrift AS en tjenestekontrakt med Avinor for perioden 2019-2039. Kontrakten innebærer at Lufthavndrift AS har det økonomiske ansvaret for lufthavnen. Det skal ikke gis tilskudd til driften, jf. Prop. 31 (2016-2017) og Innst. 129 S (2016-2017). I Avinors konsesjon for Haugesund lufthavn, gitt 12. februar 2014, og som gjaldt fram til Lufthavndrift AS fikk konsesjon i 2019, var det i ett av vilkårene satt krav om at lufthavnen skal holdes åpen på de tider som er nødvendig for å betjene blant annet ambulanseflyginger. Dette kravet ble ikke videreført da Lufthavndrift under den forrige regjeringen fikk konsesjon for Haugesund lufthavn. Som representant Midtun skriver, har Lufthavndrift AS likevel på frivillig basis finansiert ambulanseberedskap. Dette viste jeg også til i mitt svar 12. januar 2026 til stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa på spørsmål 1074 til skriftlig besvarelse.

I forbindelse med svaret mitt på spørsmål 1074 hentet jeg inn opplysninger fra Helse- og omsorgsdepartementet om saken. Etter det jeg fikk opplyst at Helse Vest har uttalt, blir ambulansefly i hovedsak benyttet til planlagte reiser i forbindelse med hjemtransport, og at dette fint lar seg gjøre innenfor flyplassens åpningstider. Helse Vest har også uttalt at det for akutte turer blir benyttet helikopter, og at stenging av flyplassen ikke har påvirkning på turer som foregår akutt med helikopter.

Som jeg også svarte på spørsmål 1074 fra stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa, mener jeg ut fra de opplysningene jeg har mottatt i saken, at forholdene ved lufthavnen ikke synes å være til hinder for en tilfredsstillende akutt- og ambulanseberedskap ved Haugesund lufthavn, Karmøy.