Stian Storbukås

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 02.07.2026

Regjeringens mål om at alle statlige virksomheter skal bruke KI innen 2030 er ikke et pålegg om å bruke spesifikke verktøy eller leverandører uten vurdering, det er et tjenestemål. KI skal brukes der det frigjør tid og kapasitet, gir bedre tjenester for innbyggerne og styrker ansattes mulighet til å løse samfunnsoppdraget sitt, ansvarlig og innenfor gjeldende regelverk, i tråd med regjeringens plan for Norge om å fornye, forbedre og forsterke offentlig sektor.

Regjeringen støtter virksomhetene i dette arbeidet blant annet gjennom etableringen av KI Norge, veiledning fra Datatilsynet og Nkom, og de kommende handlingsplanene for KI i offentlig sektor og kompetanse på digital omstilling som lanseres høsten 2026. Det er slik vi griper mulighetene i KI i trygge rammer.

Representanten reiser to konkrete spørsmål: om staten vil dekke eventuelle overtredelsesgebyr fra Datatilsynet, og om statsråden er klar over rekkevidden av FISA 702.

Staten vil ikke dekke overtredelsesgebyr som virksomheter eventuelt blir ilagt av Datatilsynet. Det følger av ansvarsprinsippet i personvernforordningen at det er den virksomheten som behandler personopplysninger som er ansvarlig for å følge regelverket, uavhengig av hvilken teknologi som brukes. Dette er ikke ansvarspulverisering — det er rettslig ansvarsdeling slik den er utformet i EUs personvernforordning og gjennomført i norsk rett. En ordning der staten sentralt dekket overtredelsesgebyr ville undergravd hele det systemet personvernet hviler på.

Den enkelte offentlige virksomhet skal derfor forsikre seg om at KI-bruken er i samsvar med personvernregelverket og øvrige relevante krav, herunder krav til informasjonssikkerhet, før løsninger tas i bruk, som jeg tidligere svarte på representantens skriftlige spørsmål nr. 2978.

Jeg mener det er fullt mulig for norske virksomheter i offentlig og privat sektor å ta i bruk KI på en trygg og lovlig måte, uten risiko for å bryte personvernregelverket og følgelig uten risiko for å bli ilagt overtredelsesgebyr.

For det første må den enkelte virksomheten, både offentlige og private, selv vurdere hvilke opplysninger de bruker kunstig intelligens til å behandle. Det er ikke bare personvernregelverket som setter grenser, men også for eksempel forvaltningslovens taushetsbestemmelser. KI kan for eksempel brukes til å sammenfatte rapporter, som er offentlige og som ikke inneholder personopplysninger. I slike tilfeller trenger virksomheten ikke forholde seg til personvernregelverket. Jeg mener derfor det finnes en rekke oppgaver offentlig sektor kan være tjent med å bruke KI på uten at dette utgjør en personvernrisiko.

For det andre kan virksomhetene velge å bruke andre KI-verktøy enn amerikanske. Riktignok er mange av de store og kjente KI-verktøyene amerikanske, men det finnes alternativer. Det sveitsiske KI-verktøyet Lumi er for eksempel, etter grundige risikovurderinger, tatt i bruk av Datatilsynet.

For det tredje har regjeringen allerede iverksatt en rekke konkrete tiltak for å styrke Norges digitale handlingsrom og redusere avhengigheten av enkeltleverandører. Vi reviderer blant annet nasjonal skypolitikk, videreutvikler en politikk for åpen kildekode og åpne standarder i offentlig sektor. Dette skjer i tett samarbeid med Norden og EU.

Representanten spør videre om jeg er klar over rekkevidden av FISA 702. Det er jeg. Problemstillingen er reell og kjent, og det er nettopp derfor EU-kommisjonen har gjennomført grundige vurderinger og fremforhandlet Personvernrammeavtalen med amerikanske myndigheter som eksplisitt adresserer disse spørsmålene.

Jeg viser til at EU-kommisjonen har inngått Personvernrammeavtalen med amerikanske myndigheter. Etter grundige vurderinger har Kommisjonen kommet til at de fremforhandlede avtalevilkårene gir et tilfredsstillende beskyttelsesnivå. Personvernrammeavtalen er innlemmet i EØS-avtalen. Personopplysninger kan derfor overføres fra hele EØS-området til amerikanske selskaper som har selvsertifisert seg etter denne avtalen.

Personvernrammeavtalen gjelder som overføringsgrunnlag. Dersom EU-domstolen skulle oppheve den, vil det utløse en ny rettslig situasjon som Norge vil måtte forholde seg til på samme måte som alle EØS-land.

Jeg vil avslutningsvis understreke at den enkelte virksomheten står fritt til å velge å bruke andre gyldige overføringsgrunnlag ved overføring av personopplysninger til virksomheter i USA, dersom de vurderer det som tryggere, eller velge europeiske leverandører som ikke er underlagt amerikansk jurisdiksjon.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 01.07.2026

I begrunnelsen for sitt spørsmål viser stortingsrepresentanten til Baneheia-saken – en sak som har vist oss med all tydelighet at det å kunne få behandlet saken på nytt kan være helt sentralt for å ivareta rettssikkerheten til den enkelte.

Regjeringen nedsatte 10. februar 2023 et uavhengig utvalg til å granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken og foreta en gjennomgang av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Utvalget har avgitt to grundige utredninger, henholdsvis NOU 2024: 24 Prøvd på nytt og NOU 2026: 3 Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen. Utredningene er sendt på høring. Høringsfristen er satt til 15. november 2026.

Flere personer bisto Viggo Kristiansen på ulike måter i prosessen frem til saken ble gjenopptatt, noe som også ble påpekt av Borgarting lagmannsrett ved avgjørelsen av sakskostnadspørsmålet i LB-2023-82992.

Jeg har forståelse for de hensynene representanten trekker frem, og er kjent med de synspunktene som Borgarting lagmannsrett har gitt uttrykk for i den nevnte kjennelsen. Tilgrensende spørsmål av den typen som representanten trekker frem eller som kommer frem i høringen på de nevnte to NOU’ene, vil være naturlig å vurdere nærmere som ledd den videre oppfølgningen etter at høringsfristen har gått ut.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 10.06.2026

Jeg er enig med representanten i at alle barn fortjener å feire bursdager og nasjonaldager. Forskriften om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn setter ikke en stopper for hva barn eller deres foreldre velger å kjøpe eller spise av ulike produkter.

Det denne forskriften regulerer, er kommersiell påvirkning av barn gjennom markedsføring.

Å redusere markedsføring særlig rettet mot barn er et viktig og nødvendig grep for å bidra til bedre folkehelse. Én av fem barn i Norge har overvekt eller fedme og vi vet at markedsføring påvirker barns kosthold. Vårt mål er å redusere slik negativ påvirkning.

I Norge er kosthold den viktigste modifiserbare risikofaktoren for sykdom og for tidlig død, etter tobakksbruk. Fordi spisevaner har en tendens til å vedvare inn i voksenlivet, er det viktig at barn etablerer gode kostholdsvaner fra ung alder. Det er en tydelig sammenheng mellom markedsføring og matpreferanser, hvilken mat barn eksponeres for og matinntaket deres. At barn beskyttes mot markedsføring av produkter som er helsemessig uønsket ut fra et kostholdsperspektiv, er viktig for helsa deres. At vi tar grep for å beskytte barn og unge mot markedsføring, er i tillegg etterspurt av foreldre og unge selv.

Det er opp til Helsedirektoratet, som tilsynsmyndighet, å vurdere om konkrete situasjoner omfattes av regelverket eller ikke. Jeg vil imidlertid understreke at ost (med unntak av prim og brunost med tilsatte sukkerarter eller søtstoff) ikke er del av forskriftens produktliste, og dermed ikke omfattet av markedsføringsforbudet. Når det gjelder produkter som bacalao og pizza, så avhenger det av næringsinnholdet i produktene om disse er omfattet av forskriften eller ikke.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 12.06.2026

Som statsråd for både digitalisering og personvern er jeg glad for at representanten Storbukås setter søkelys på hvordan offentlig sektor kan bruke KI på en måte som ivaretar personvernet og opplysninger som er beskyttet etter annet regelverk.

I tråd med regjeringens helhetlige KI-politikk skal vi gripe mulighetene i kunstig intelligens i trygge rammer – for å øke produktiviteten, styrke konkurransekraften og ivareta nasjonal sikkerhet.

Jeg mener det er viktig at offentlig sektor tar i bruk KI i arbeidet der det gir merverdi. KI er sentralt for å oppfylle målsettingen i regjeringens plan for Norge om å fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor. KI skal effektivisere arbeidsprosessene, trygt og ansvarlig, slik at innbyggerne møter en bedre, enklere og mer sammenhengende forvaltning. Derfor har regjeringen satt et mål om at 100 % av offentlige virksomheter skal bruke KI innen 2030. For å akselerere KI-bruken og hente ut gevinstene av KI tryggere og raskere, har vi fremmet dataforvaltningsloven for Stortinget, nå etablerer vi KI Norge, og i høst legger jeg fram både handlingsplanen for bruk av KI i offentlig sektor og handlingsplanen for kompetanse på digital omstilling.

Det følger av ansvarsprinsippet i personvernforordningen at den virksomheten som behandler personopplysninger er ansvarlig for å følge regelverket. Dette gjelder fullt ut også ved bruk av KI. Den enkelte offentlige virksomhet skal derfor forsikre seg om at KI-bruken er i samsvar med personvernregelverket og øvrige relevante krav, herunder krav til informasjonssikkerhet, før løsninger tas i bruk.

Når det er sagt, er jeg også opptatt av at offentlige virksomheter skal få hjelp til å ta i bruk KI på en god og lovlig måte. Veiledning er viktig. Derfor har Digitaliseringsdirektoratet utgitt en generell veileder om KI i offentlig sektor, og derfor etablerer regjeringen nå KI Norge som en del av Digitaliseringsdirektoratet. KI Norge skal blant annet bidra med styrket veiledning i bruk av KI.

For at Norge skal kunne realisere gevinstene i blant annet generativ kunstig intelligens, lanserte jeg i fjor en praktisk guide om bruk av KI-assistenter i arbeidslivet. I guiden kan både private og offentlige virksomheter lære om hvordan de kan følge personvernforordningen, KI-forordningen og annet regelverk. En av kjørereglene i guiden for bruk av KI-assistenter i arbeidslivet er at virksomheter ikke skal legge inn personopplysninger, fortrolig forretningsinformasjon eller andre beskyttede opplysninger i åpne eller usikrede KI-tjenester.

Jeg vil også trekke fram annen nyttig veiledning fra underliggende tilsyn: Hva offentlige virksomheter må tenke på før de tar i bruk MS Copilot, er for eksempel belyst i ett av Datatilsynets sandkasseprosjekter om generativ KI.

KI-assistenter kan likevel brukes til å behandle sensitive opplysninger, for eksempel innen helse. Helsetjenesten må ta i bruk ny teknologi og kunstig intelligens for at Norge skal kunne få mer helse igjen for innsatsen. Dersom et sykehus bruker lukkede løsninger, der pasientens opplysninger ikke blir bruke til å trene den åpne KI-modellen, kan KI-modellen for eksempel brukes til å skrive pasientjournaler.

Representanten spør spesifikt om US CLOUD Act og FISA 702. Overføring av personopplysninger til USA er regulert gjennom Personvernrammeavtalen (Data Privacy Framework), som EU-kommisjonen har fastslått gir tilstrekkelig beskyttelse, og som Norge har sluttet seg til. Virksomheter som overfører personopplysninger til amerikanske selskaper, skal forsikre seg om at det foreligger et gyldig overføringsgrunnlag etter personvernforordningen. Det finnes også andre gyldige overføringsgrunnlag.

Datatilsynet veileder virksomheter om dette.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 04.06.2026

Jeg deler vurderingen av at Statsforvalteren i Agder burde ha reagert tidligere i mange saker. Samtidig er det viktig å presisere at manglende uttalelse eller klage fra statsforvalteren ikke innebærer at lovligheten av et vedtak er vurdert. Manglende oppfølging fra statsforvalteren kan ha blitt oppfattet som en stilltiende aksept. Kommunen har imidlertid et selvstendig ansvar for at vedtak er i tråd med gjeldende regelverk.

Jeg har stor forståelse for at tiltakshavere som har fått godkjent sine søknader, og som har innrettet seg i god tro, står i en svært krevende situasjon. Det er derfor behov for tydeligere veiledning overfor kommunene, og Statsforvalteren i Agder har også endret sine rutiner som sektormyndighet.

Statsforvalteren har i tillegg en viktig rolle som rettssikkerhetsgarantist. Lovlighetskontroll på eget initiativ er en sikkerhetsventil, som bare kan benyttes hvis særlige grunner tilsier det. Dersom det foreligger usikkerhet om vedtaket er i strid med regelverket, vil dette være en særlig grunn. Samtidig skal terskelen for å ta opp slike saker på eget initiativ være høy. I vurderingen må statsforvalter også ta hensyn til blant annet hvor lang tid som har gått siden vedtaket ble fattet, og i hvilken grad tiltakshaver har innrettet seg etter vedtaket.

Det er også viktig å understreke at Statsforvalteren ikke overprøver kommunens frie skjønn, men rettsanvendelsen. De vedtakene som er opphevet, gjelder tilfeller hvor Statsforvalteren har konkludert med at lovens vilkår for dispensasjon ikke var oppfylt, og at vedtakene dermed var ugyldige. Ugyldige dispensasjonsvedtak kan også svekke tilliten til systemet og rettssikkerheten. Naboer og allmennheten har en berettiget forventning om at vedtatte planer faktisk gjelder, og at byggeforbudet langs sjøen håndheves dersom det ikke er gjort unntak i planer. Dette vil undergraves dersom det gis dispensasjon uten at vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Jeg er derfor ikke enig i at statsforvalterens lovlighetskontroll i disse sakene utgjør myndighetsmisbruk.

Svar fra forsvarsministeren · 18.05.2026

Det pågår et forskriftsarbeid i forsvarssektoren som skal sikre alle skytefelt i sjø mht. arealbruk.

Jeg kan bekrefte at Lista 1 og 2 inngår i Forsvarets skytefeltstruktur i sjø og er anbefalt videreført i arbeidet med forskriften.

Skytefeltet har per i dag ikke fått fastsatt et permanent fareområde i luftrom. Slike fareområder skal kunngjøres i AIP Norge (Aeronautical Information Publication Norway).

Det er Luftforsvaret ved CAOC (Combined Air Operations Centre) som skal søke Luftfartstilsynet om midlertidige og permanente luftrom på vegne av Forsvaret.

Svar fra forsvarsministeren · 24.04.2026

Totalforsvaret er summen av landets sivile og militære ressurser, som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig.

Vurderinger og anbefalinger om innrettingen av Forsvarets basestruktur og eventuelle behov for videreutvikling eller merbehov, fremmes av forsvarssjefen gjennom militærfaglige råd. Gjennom senere tids arbeider med langtidsplaner og reprioriteringsproposisjonen har det ikke fremkommet noen anbefalinger om merbehov for ytterligere flystasjoner eller konkrete innspill knyttet til Farsund lufthavn, Lista. Derfor har det heller ikke vært gjort konkrete vurderinger rundt dette i arbeidet med langtidsplanen for forsvarssektoren. I dette arbeidet har det vært fokus på kritisk infrastruktur knyttet til nasjonale og allierte behov som er i dagens portefølje, som har betydelige utfordringer og etterslep på vedlikehold.

Forsvarets behov vil i noen tilfeller kunne ivaretas med tilgang på relevant sivil infrastruktur til øving og trening, som kan løses gjennom avtaler.

Den fremtidige videreutviklingen av Forsvarets base- og støttestruktur vil vurderes i den kontinuerlige langtidsplanleggingen basert på vurderinger og anbefalinger fra forsvarssjefen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 16.04.2026

I perioden 2019–2025 er følgende antall unike personer under 18 år ilagt kontakt- og/eller besøksforbud:

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

212 244 259 309 532 561 621

Når det gjelder ilagt besøksforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm), har totalt 13 personer mellom 15–18 år i perioden fra 8. april 2024 fram til d.d. vært ilagt dette.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 13.04.2026

Med den nye voldserstatningsloven ble det innført en hovedregel om at alle erstatningskrav tilknyttet den skadevoldende handlingen i utgangspunktet skal behandles av domstolen under straffesaken. Tilkjennes erstatning for noen av de angitte straffebudene i voldserstatningsloven § 1 har den voldsutsatte, uavhengig av om handlingen har medført skade, rett til å få utbetalt erstatningen fra staten. Den voldsutsatte sikres dermed erstatning uavhengig av skadevolders økonomi. Utbetaling fra staten skal skje når dommen på erstatning er rettskraftig og skadevolderens betalingsfrist fastsatt i dommen har gått ut. Det er tilstrekkelig at den som er tilkjent erstatning sender et elektronisk krav til Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. Kontoret for voldsoffererstatning utbetaler beløpet domstolen har dømt skadevolderen til å betale relativt raskt. I over 90 prosent av sakene utbetales erstatningen innen 20 dager etter mottatt krav.

I 2025 utbetalte Kontoret for voldsoffererstatning 318 millioner kroner på grunnlag av erstatning tilkjent i dom, fordelt på 1 656 saker. Når voldserstatning er tilkjent i dom krever staten samtidig regress fra skadevolderen for det beløpet som utbetales.

Dommen er tvangsgrunnlaget, eget regressvedtak kreves ikke. Det er Statens innkrevingssentral som krever inn beløpet fra skadevolderen.

I saker uten dom, for eksempel hvor straffesaken er henlagt av politiet, kan Kontoret for voldsoffererstatning tilkjenne erstatning etter søknad. Vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning, og det kreves ikke regress fra skadevolder i disse sakene. I 2025 ble det utbetalt 60 millioner kroner i erstatning i slike saker.

Erstatning tilkjent av domstolen for andre handlinger enn de som omfattes av voldserstatningslovens virkeområde, slik som tingskade, må innkreves direkte fra skadevolder. Statens innkrevingssentral kan likevel bistå med å kreve inn i disse sakene.

Etter den tidligere voldsoffererstatningsloven var utgangspunktet at den som hadde lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenket livet, helsen eller friheten, hadde rett til voldsoffererstatning fra staten. Det skulle gjøres fullt fradrag for forsikringsytelser og annen økonomisk støtte som skadelidte kunne ha rett til som følge av skaden. Etter at straffesaken var endelig avgjort måtte det sendes inn søknad om erstatning med en rekke opplysninger; blant annet om straffesaken, hvilke erstatningsposter man ønsker dekket, hvilke forsikringer eller andre ordninger søkeren hadde som kunne dekke tapet, og om skadevolderen allerede helt eller delvis hadde dekket søkerens tap. Kontoret for voldsoffererstatning var ikke bundet av domstolens erstatningsutmåling, men skulle vurdere om den pådømte handlingen falt innenfor ordningen, om det var sannsynliggjort at skadelidte hadde fått en personskade som følge av den straffbare handlingen, og om det skulle gjøres fradrag for forsikringsutbetalinger og andre ytelser som dekket tapet. KFV fattet så vedtak om erstatningens størrelse. Vedtaket kunne påklages til Statens sivilrettsforvaltning.

Ordningen etter den tidligere voldsoffererstatningsloven var i mye større grad basert på skjønn og var mye mer uforutsigbar. Videre tok det som hovedregel vesentlig lenger tid før voldserstatningen ble utbetalt av staten, og skadelidte måtte derfor oftere påbegynne innkreving selv fra skadevolder. Videre samsvarte ikke nødvendigvis erstatningen tilkjent av domstolen med det som senere ble tilkjent i voldsoffererstatning. Etter at erstatningen var utbetalt måtte Kontoret for voldsoffererstatning fatte et nytt vedtak for å kunne kreve regress fra skadevolderen. Vedtaket om regress kunne påklages til Statens sivilrettsforvaltning.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 07.04.2026

De aller fleste barn og unge begår ikke lovbrudd. Tall fra Oslo politidistrikt tyder også på at den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten generelt har gått ned fra 2024 til 2025, særlig i gruppen under 15 år. Også antall gjengangere har gått ned: Det er en liten gruppe som står for mye av kriminaliteten blant mindreårige. Det er likevel grunn til å være bekymret for denne gruppen. De skaper stor utrygghet i lokalmiljøene og er til fare for seg selv og andre.

Bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet er en av prioriteringene i regjeringens Plan for Norge. Det siste året har vi også sett eksempler på at barn og unge er særlig sårbare for å bli utnyttet og rekruttert av kriminelle nettverk. Barn som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet er ofte selv utsatt for vold og overgrep. Regjeringens tiltak for å bekjempe kriminelle nettverk og å forebygge vold og overgrep har derfor også betydning for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet.

Det er viktig at barn og unge som begår lovbrudd blir møtt med en rask og treffsikker reaksjon. Derfor har vi etablert hurtigspor for raskere behandling av straffesaker med gjerningspersoner under 18 år i syv av landets tolv politidistrikt. Målet er at dette også skal utvides til de øvrige politidistriktene. Vi har også etablert en-til-en-oppfølging av barn og unge i ti av kommunene med særlige utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet. I Oslo omfatter både hurtigsporet og den tette individuelle oppfølgingen også de som er under 15 år. Vi tester videre ut et nytt forsterket institusjonstilbud, og vi vil vurdere om det er behov for flere hjemler som sikrer et nødvendig beskyttelses- og sikkerhetsnivå for å ivareta de barna som er til fare for seg selv og andre.

Regjeringen har i tillegg prioritert å øke kapasiteten i de tilrettelagte ungdomsenhetene, slik at barn ikke skal fengsles sammen med voksne, med mindre det er til barnets beste. Det er mulig å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud og kontaktforbud også for personer i aldersgruppen 15–18 år, blant annet for å beskytte trusselutsatte fra en trusselutøver.

Samlet sett mener vi at dette er tiltak som vil bidra til både å hjelpe barna det gjelder og beskytte samfunnet. Vi vurderer fortløpende om det er behov for ytterligere tiltak. Vi har varslet flere nye grep, blant annet strengere straffer for ulovlig befatning med våpen, en ny straffebestemmelse som rammer involvering av mindreårige i kriminalitet og flere tiltak som øker politiets og barnevernets handlingsrom i møte med barn som begår kriminalitet eller er i faresonen for det.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.04.2026

Regjeringen er i full gang med å styrke beredskapen i Norge. Beskyttelse av sivilbefolkningen er sentralt, og Norge har flere virkemidler for dette. Tilfluktssteder er ett av virkemidlene. Derfor går vi igjennom og oppdaterer regelverket så vi treffer dagens sikkerhetsbehov.

Det pågår et arbeid for å oppgradere eksisterende tilfluktsrom og vi skal kartlegge eksisterende infrastruktur som kan brukes som tilfluktssteder.

Vi vil blant annet innføre en ny kategori av beskyttende tiltak for sivilbefolkningen, som vi har kalt «Dekningsrom». Det gir god beskyttelse, men er mindre komplisert og kostnadskrevende enn dagens tilfluktsrom. I mange tilfeller er det dette som er riktig å etablere. Dette vil typisk være arealer under bakken som parkeringskjellere eller lignende, som gir et godt tilfluktssted.

Vi planlegger ikke for at alle nye bygg i hele landet skal ha tilfluktsrom eller dekningsrom. Men vi må ha tilgang til beskyttelse i utsatte områder basert på dagens trusselbilde, som steder med mye kritisk infrastruktur. For eksempel i de større byene og områder i nærheten av militære anlegg.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.03.2026

Jeg er enig med stortingsrepresentant Storbukås i at mange kritiske samfunnsfunksjoner i dag er svært avhengige av nøyaktig tid og synkronisering, og at satellittbasert posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT) i mange tilfeller benyttes som eneste kilde til nøyaktig tid. Dette utgjør en sårbarhet som vi som samfunn må håndtere.

Jeg har i tidligere svar på spørsmål fra representanten (spørsmål nr. 715 til skriftlig besvarelse, desember 2025) redegjort for hva regjeringen gjør for å håndtere samfunnets avhengighet av satellittbasert PNT. Jeg fremhevet at regjeringen har identifisert PNT som en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) og vil benytte virkemidlene i sikkerhetsloven for å sørge for nødvendig sikring av virksomheter, objekter og infrastruktur som er avgjørende for denne grunnleggende nasjonale funksjonen.

Jeg pekte også på at vi har igangsatt et omfattende utredningsarbeid knyttet til PNT-tjenester, bruk og avhengighet av slike tjenester i ulike sektorer, sårbarhet ved svikt i de satellittbaserte PNT-tjenestene samt tiltak for å redusere sårbarheten. Utredninger fra Forsvarets forskningsinstitutt og Menon Economics som vil foreligge om kort tid, vil gi bedre kunnskap om sårbarhet for svikt i satellittbaserte PNT-tjenester og mulige risikoreduserende tiltak.

I spørsmålet pekes det på behov for en bakkebasert reserveløsning for distribusjon av nøyaktig tid i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører nå en scenarioanalyse av manipulering av satellittbasert tid. Denne vil gi nærmere kunnskap om sårbarhet for manipulering (såkalt spoofing) av satellittbaserte PNT-signaler i ulike sektorer som er avhengige av nøyaktig tidsbestemmelse. Jeg vil også peke på at Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har utredet behovet for en nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid i Norge. I denne utredningen vurderes

ulike tekniske løsninger for distribusjon av nøyaktig tid som alternativ til satellittbasert PNT, og det anbefales en løsning basert på fibernett for distribusjon av nøyaktig tid i Norge. Etatene er gitt i oppdrag å utarbeide en plan for stegvis oppfølging av anbefalt løsning i utredningen.

Samlet sett mener jeg det pågående utredningsarbeidet vil sikre at vi har et bredt og solid kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan vi skal redusere samfunnets sårbarhet for bortfall eller manipulasjon av nøyaktige tidssignaler fra satellitt. Regjeringen vil følge opp disse utredningene i sitt videre arbeid med PNT. Det er imidlertid for tidlig å ta stilling til hva slags infrastruktur som benyttes ved ev. utbygging av en bakkebasert tjeneste for distribusjon av nøyaktig tid. Som på alle andre områder vil vi vurdere kostnader og nytte ved enkelttiltak.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 13.02.2026

Jeg vil starte med å understreke at landets kommunale og interkommunale brann- og redningsvesen er en viktig del av totalforsvaret. Totalforsvaret innebærer at sivile ressurser støtter Forsvaret i mottak av allierte styrker i væpnede konflikter og krig. I krig eller når krig truer vil militære styrker ha et særlig behov for sivil støtte. Den norske totalberedskapsmodellen er samtidig basert på at ressurser som er en del av totalforsvaret også har oppgaver ved naturkatastrofer, større ulykker og andre alvorlige hendelser.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å utarbeide en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse på brann- og redningsområdet. Oppdraget er en oppfølging av Meld St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen, jf. Innst 242 S (2024–2025), og Meld St. 16 (2023–2024) Brann- og redningsvesenet, jf. Innst. 413 S (2023–2024). DSB ser i dette arbeidet nærmere på tre områder. Som et ledd i å klargjøre brann- og redningsvesenets rolle i krise og krig og sikre brann- og redningsvesenets rolle i totalforsvaret vil analysen, for det første, gjennomgå oppgavene til brann- og redningsvesenet som kan knyttes til å beskytte sivilbefolkningen i krise og krig. For det andre skal analysen bidra til å gi bedre oversikt over nasjonale utfordringer og behov innen områder som krever betydelig spisskompetanse og utstyr, som blant annet søk og redning i sammenraste bygninger (USAR), CBRNE-hendelser og skogbrann. Analysen vil danne grunnlag for å sikre gripbare nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesen i hele landet. For det tredje vil analysen vurdere om DSB skal få en tydeligere rolle og et tydeligere ansvar som nasjonal brannmyndighet ved store eller samtidige hendelser, hvor behovet for koordinering er stort.

DSB skal etter planen levere den nasjonale risiko- og sårbarhetsanalysen innen 1. april.