Tone Wilhelmsen Trøen

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 11.06.2026

Problemstillingen som stortingsrepresentanten tar opp er dessverre ikke ukjent. Det finnes flere virkemidler som henholdsvis skal forebygge mot at det oppstår skade som følge av naturfare, og håndtere konsekvensene dersom skade oppstår. Virkemidlene administreres av forskjellige myndigheter.

Jeg er ansvarlig for virkemidlene i plan- og bygningsloven. Reglene gjelder først og fremst der en grunneier ønsker å utnytte eiendommen. Regelverket stiller da krav om at tiltak bare kan gjennomføres dersom det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Det skal også sikres at et nytt tiltak ikke medfører fare for skade på annen eiendom. For eksempel skal det være sikret forsvarlig avledning av overvann. Loven gir derimot ikke kommunene en generell adgang til å pålegge gjennomføring av forebyggende sikringstiltak. En slik adgang ville kunne ramme svært skjevt, og medføre at uventede og store kostnader faller på tilfeldige grunneiere. Regelverket skal altså også beskytte grunneiere mor at en eiendom som brukes lovlig, kan pålegges nye kostnader eller ulemper. Dette gjelder også der det oppstår nye farer fra eiendommen, for eksempel som følge av endrede naturforhold.

Jeg er enig i at det kan oppfattes som urimelig at eieren av en eiendom som utsettes for skade fra andre eiendommer, selv må sikre seg. Samtidig er det som sagt vanskelig å se for seg en generell adgang til å pålegge naboen å gjennomføre og bekoste sikringstiltak. I slike tilfeller er det heller naboloven eller forsikringer som er aktuelle virkemidler. Jeg vil også vise til at regjeringen har sendt til Stortinget et lovforslag om overvannsgebyr. Dette skal gjøre de samlede utgiftene for innbyggerne lavere enn med dagens gebyrordning, og samtidig sette kommunene bedre i stand til å forebygge mot konsekvensene av økt nedbør.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 28.05.2026

Vold og overgrep mot barn er alvorlig kriminalitet som fremdeles rammer alt for mange. Vi har en klar forpliktelse til å gjøre alt vi kan for hindre at barn utsettes for vold og overgrep.

Gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som ble lagt frem i desember 2023, har regjeringen intensivert innsatsen på dette området. Tiltakene i planen skal bidra til at politiet og det øvrige tjenesteapparatet settes i stand til å håndtere dette helt sentrale samfunnsoppdraget – å beskytte hele befolkningen mot vold og overgrep.

Det framgår av opptrappingsplanen at regjeringen vil styrke arbeidet med å forebygge, avdekke og etterforske vold mot de minste barna. Regjeringen vil blant annet utrede behovet for en lovendring som gir nærmere angitte grupper varslingsplikt til politiet i tilfeller der det er grunn til å tro at et barn blir, eller vil bli, mishandlet. Utredningen er foreløpig ikke igangsatt, men Justis- og beredskapsdepartementet planlegger for å starte arbeidet i løpet av høsten 2026 i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Som jeg opplyste i mitt svar i spørretimen har Justis- og beredskapsdepartementet initiert en flerårig kampanje for å øke kunnskapen om avvergeplikten. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomfører kampanjen og har etablert et eget nettsted Plikt.no. Nettsiden inneholder informasjon om hva avvergingsplikt er og har egne sider for fagfolk og privatpersoner.

Gjennom filmer og tekst belyses avvergingsplikt og det er laget ti ulike podcast-episoder om situasjoner hvor avvergingsplikten kan inntreffe. Veilederen om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt har fått et eget område på siden.

I april 2025 lanserte NKVTS et e-læringskurs om avvergingsplikten. Kurset er laget på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og skal bidra til å øke kunnskapen om avvergingsplikten for profesjonsutøvere. Kurset viser blant annet situasjoner som handler om avvergingsplikten og det gis oppgaver til refleksjon der deltagerne lærer hvordan de kan håndtere situasjoner som ligner på dem som vises. Kurset er foreløpig laget for jordmødre, leger, barnehagelærere og lærere. Andre som kan møte på vold eller overgrep i jobben sin, vil også kunne bruke og lære av situasjonene i kurspakken.

Svar fra barne- og familieministeren · 20.05.2026

Oppholdskommuneprinsippet er et grunnleggende prinsipp i barnevernsloven. Det innebærer at det er den kommunen et barn til enhver tid oppholder seg i, som er ansvarlig for å iverksette nødvendige undersøkelser og barnevernstiltak, og som også er ansvarlig for å treffe akuttvedtak og å reise sak om omsorgsovertakelse dersom det er nødvendig. Det er også denne kommunen som senere er ansvarlig for å dekke de løpende barnevernsutgiftene, uavhengig av om barnet plasseres i fosterhjem eller institusjon, eller i en annen kommune. Dette gjelder uavhengig av barnets opprinnelige tilknytning til kommunen.

Oppholdskommuneprinsippet er en sikkerhet for barna som trenger hjelp fra barnevernet, for at det til enhver tid er tydelig og avklart hvilken kommune som har ansvaret for å følge dem opp. Samtidig innebærer det at det kan oppstå skjevheter kommunene imellom. Dette gjelder imidlertid generelt og er ikke avgrenset til kommuner som har en flyplass. Andre eksempler kan være kommuner med fødeavdeling eller kommuner som tiltrekker seg ungdom med store utfordringer, for eksempel knyttet til kriminalitet.

Jeg har forståelse for at uforutsette utgifter knyttet til barnevernssaker er krevende å håndtere for enkeltkommuner. En institusjonsplass kan koste kommunen 2 366 700 kroner i året i egenandel, og jeg er kjent med at Ullensaker kommune anslår at flyplassrelaterte saker vil gi en helårseffekt på 7,8 millioner kroner i 2026. Like fullt mener jeg dagens system balanserer ulike hensyn på en så god måte som mulig.

Det er bred politisk enighet om at kommunesektoren i hovedsak bør finansieres gjennom frie inntekter. Frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. For Ullensakers del vil arbeidsplasser og næringsvirksomhet knyttet til Oslo lufthavn Gardermoen også ha betydning for skatteinntektene. Frie inntekter legger til rette for kommunen kan foreta prioriteringer og tilby tjenester i tråd med lokale behov. Samtidig betyr det at kommuners ressursbruk på enkelte områder kan være høyere enn gjennomsnittet, og i dette tilfellet har barnevernsloven tydelige lovkrav som kommunene må oppfylle.

For å kompensere for lokale forhold som ikke fanges opp i inntektssystemet for kommunene og gjennom andre faste tilskuddsordninger disponerer statsforvalterne skjønnsmidler. Ved tildeling av skjønnsmidler skal statsforvalteren gjøre en helhetlig vurdering av kommunens økonomi og behov. Skjønnsmidler skal tildeles på grunnlag av kommunens økonomi som helhet, og ikke kun på grunnlag av enkeltstående sektorer eller saker. Særskilt høye utgifter til barnevern er blant utgiftene det kan tas hensyn til i vurderingen av enkeltkommuners økonomiske situasjon.

Statsforvalteren har innenfor dagens retningslinjer stor frihet til å vurdere eventuelt skjønnstilskudd til kommunene og hvor lenge det skal utbetales. Dette er noe statsforvalteren må vurdere ut ifra kunnskap om forholdene i den enkelte kommune og i dialog med kommunene.

Svar fra barne- og familieministeren · 08.05.2026

Pyramidespill kan ramme forbrukere hardt, både økonomisk og personlig. Risikoen er særlig stor når ordningene bygger på rekruttering av nye deltakere og markedsføres med løfter om rask fortjeneste. Jeg deler bekymringen for markedsføring som utnytter sårbarhet og i verste fall kan føre forbrukere inn i økonomisk uføre. Både pyramidespill og villedende markedsføring er forbudt etter markedsføringsloven.

Brudd på forbudene mot pyramidespill og villedende markedsføring kan følges opp med økonomiske sanksjoner etter markedsføringsloven. Det er et kontinuerlig arbeid for meg å legge til rette for effektiv sanksjonsbruk i Forbrukertilsynet, og mitt departement utreder nå en endring av markedsføringsloven for å gjøre det tydeligere at brudd på markedsføringsloven kan møtes med strenge økonomiske sanksjoner.

Pyramidespill inngår ofte i et bredere problemkompleks og kan ha berøringspunkter mot andre lovbrudd, for eksempel skatte- og avgiftsunndragelser, hvitvasking og bedrageri. Derfor har de fire statlige etatene Forbrukertilsynet, Økokrim, Skatteetaten og Finanstilsynet etablert et formalisert samarbeid om pyramidespill. I fellesskap har myndighetene bedre verktøy for å stanse rekruttering og å få til effektiv sanksjonsbruk enn å operere på egenhånd. Jeg mener denne felles tilnærmingen fra myndighetene er viktig, og vil ha oppmerksomhet på erfaringer og resultater i dette arbeidet.

Siden Forbrukertilsynet overtok tilsynsansvaret for forbudet mot pyramidespill i 2023, har de prioritert informasjonsarbeid rettet mot forbrukerne om hva som kjennetegner pyramidespill. De har blant annet utviklet film, nettsider og en tipsfunksjon, der de peker på typiske faresignaler. Fordi pyramidespill bygger på rekruttering av nye deltakere, er det viktig å forebygge denne rekrutteringen. Derfor har Forbrukertilsynet lagt vekt på tydelig og praktisk veiledning som gjør det lettere for forbrukerne å kjenne igjen risikofylte og ulovlige ordninger.

Samtidig er jeg opptatt av at det ikke skal være opp til forbrukerne å alene kjenne igjen faresignaler og gjennomskue kyniske aktører som utnytter deres sårbarheter. Vi må derfor se bredere på innsatsen mot denne formen for kriminalitet. Forbrukertilsynet har arbeidet bransjerettet gjennom dialog og veiledning til Direktesalgsforbundet. Direktesalgsforbundet er en bransjeorganisasjon for selskaper som driver direktesalg i Norge, herunder nettverksbaserte salgsmodeller. Formålet med veiledningen har vært å styrke kunnskapen hos medlemsbedriftene om forbudet mot pyramidespill og sentrale regler i markedsføringsloven som aktører i bransjen må kjenne til. Forbrukertilsynet har også i samarbeid med Finanstilsynet gått ut med advarsler mot navngitte selskaper.

Departementet fastsetter de overordnede rammene for Forbrukertilsynet, blant annet gjennom det årlige tildelingsbrevet. I tildelingsbrevet for 2026 har jeg bedt Forbrukertilsynet prioritere områder som netthandel, digitale medier og ytelser, med særlig vekt på beskyttelse av barn. I tillegg er prismarkedsføring i dagligvaremarkedet, herunder kampanjer og bonusordninger, løftet fram som et prioritert område. For å sikre et godt forbrukervern er det samtidig nødvendig at Forbrukertilsynet har handlingsrom til å foreta faglige prioriteringer og omdisponere innsats når risikobildet endrer seg, slik at oppfølgingen blir mest mulig treffsikker innenfor tilgjengelige ressurser. Dette er også relevant på pyramidespillområdet, der aktører og konsepter kan endre form, kanalbruk og organisering raskt, og der rekruttering ofte skjer i digitale flater. Forbrukertilsynet følger opp pyramidespill og nettverksmarkedsføring innenfor disse rammene.

Jeg vil ikke forskuttere fremtidige prioriteringer, men for å sikre dette handlingsrommet hos Forbrukertilsynet vil jeg fortsette å være tilbakeholden med å fastsette for mange prioriterte områder.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 16.04.2026

Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet status og en vurdering av saken hos Helse Sør-Øst RHF, som igjen har innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF. Helse Sør-Øst RHF er kjent med utfordringene knyttet til pasientreiser i opptaksområdet til Kongsvinger sykehus, og særlig de konsekvenser manglende avtale med transportleverandør har hatt siden 1. mars 2024. Situasjonen har medført at enkelte pasienter i større grad enn tidligere selv har måttet organisere transport og forskuttere kostnader, dog med rask etterfølgende refusjon.

For å avhjelpe situasjonen har Oslo universitetssykehus HF etablert midlertidige løsninger med organisert transport for prioriterte pasientgrupper, og kapasiteten er gradvis utvidet i dialog med helsetjenesten og brukerne, blant annet gjennom økning i antall biler og utvidede tidsvinduer for transport. Fra 1. mars 2026 er tilbudet ytterligere styrket med tidligere oppstart av transport på hverdager.

Det er samtidig erkjent at dagens løsning ikke fullt ut dekker behovet, særlig når det gjelder transport på natt, helg og helligdager. Dette kan medføre både praktiske og økonomiske belastninger for pasienter og pårørende, samt uønskede konsekvenser for pasientflyt og drift ved sykehusene. Helse Sør-Øst RHF har derfor bedt Oslo universitetssykehus HF, i samarbeid med Akershus universitetssykehus HF og øvrige berørte aktører, om å arbeide videre med varige løsninger. Det pågår nå en kartlegging av behovet for utvidet transporttilbud, herunder nattdekning, med sikte på å etablere et mer helhetlig og forutsigbart tilbud for pasientene.

Jeg merker meg ut fra orienteringen over at Helse Sør-Øst RHF følger opp den aktuelle problemstillingen, og at de arbeider aktivt med tiltak for å sikre at pasienter også i denne delen av deres helseregion har tilgang til et forsvarlig og likeverdig pasientreisetilbud, uavhengig av deres bosted.

Svar fra barne- og familieministeren · 14.04.2026

Departementet fikk overlevert rapporten fra ekspertutvalget som skulle se på dagens organisering av det statlige barnevernet 1. oktober 2025. Ekspertutvalget skulle fremme forslag til modeller som sikrer formålseffektiv styring og god forvaltning. Rapporten beskriver i stort et utfordringsbilde som er godt kjent fra før. Ekspertutvalget anbefaler bl.a. en trinnvis omstilling av organiseringen av institusjonsbarnevernet, som vil ende i en deling av Bufdir og Bufetat i to separate virksomheter. Det er bra at vi har fått en samlet gjennomgang av organiseringen og hvilke utfordringer og muligheter som finnes. Rapporten har vært på offentlig høring med frist 31. januar 2026.

Det ble særlig vektlagt å innhente et helhetlig høringssvar fra Bufdir og Bufetat, da virksomhetene berøres direkte av rapportens vurderinger og anbefalinger. Bufdir fikk derfor i oppdrag å utarbeide et samlet høringssvar, som reflekterte begge virksomhetenes vurderinger og relevante perspektiver. Det skulle også legges til rette for god dialog og informasjonsflyt i virksomhetens etablerte medbestemmelsesarenaer (IDF), slik at ansattes erfaringer og vurderinger ble synliggjort i høringsinnspillet. Høringssvaret fra Bufdir og Bufetat inkluderte blant annet vedlegg med innspill fra koordinerende hovedverneombud i Bufetat. Bufdir opplyser i svaret at høringsinnspillet har vært behandlet på IDF-nivå i virksomheten, og at arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten har hatt innsyn i utkast underveis i prosessen og fått anledning til å gi innspill. Arbeidstakerorganisasjonene er også egne høringsinstanser. Departementet har blant annet mottatt selvstendige høringssvar fra Akademikerforbundet, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen.

Departementet har mottatt 51 høringssvar og har fått viktige innspill fra mange sentrale aktører i barnevernet. Vi har satt oss godt inn i høringssvarene og også etterspurt utdyping og mer informasjon der det har vært behov. Dersom det skal settes i gang store organisatoriske endringer av det statlige barnevernet, må vi være trygge på at det gjør at barna vil få bedre hjelp, og at det gir bedre styring og bruk av fellesskapets midler.

Vi jobber nå med videre oppfølging og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av forslaget om å dele Bufdir og Bufetat i to separate virksomheter i Prop. 1S for 2027.

Parallelt jobber vi langs flere spor for å sikre at barna som trenger opphold i barnevernsinstitusjon, får den hjelpen de trenger. Blant det viktigste er at vi har økt antall institusjonsplasser. Dette har bidratt til å snu en utvikling med stor økning i antall brudd på bistandsplikten. Det videre arbeidet må også ses i sammenheng med allerede igangsatte og pågående utviklingsprosesser på barnevernsfeltet, herunder oppfølging av tiltakene fra områdegjennomgangen av institusjonsbarnevernet og implementeringen og oppfølgingen av Prop. 83 L (2024-2025) Kvalitetsløftet i barnevernet. Her er vi i gang med en omlegging av institusjonene som skal hindre at barna må flytte når behovene deres endrer seg, og sikre at de gjennom tilknyttede helseteam får den helsehjelpen de trenger der de bor.

Svar fra barne- og familieministeren · 03.03.2026

Mitt departement har innhentet statistikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som er ansvarlig for tilbudet staten gir i sentre for foreldre og barn gjennom Bufetat.

Tabellene under viser oppholdsdager fordelt på poliklinisk/hjemmebasert og døgnopphold. Antall oppholdsdager i hjemmebasert og poliklinisk tilbud er slått sammen, da det ikke er et skille på dette i rapporteringssystemene. Direktoratet opplyser imidlertid at hovedvekten av oppholdsdagene er hjemmebaserte, og at poliklinisk er lite brukt.

For de statlige sentrene er kostnad per oppholdsdag oppgitt samlet. Siden det er samme ressurser som benyttes til døgnopphold og hjemmebaserte/poliklinisk vil etterspørsel fra kommunene avgjøre hvor stor kapasitet det er på de ulike arenaer innenfor den samlede driftsrammen.

Kostnadene i statlige og private sentre er ikke direkte sammenlignbare. For de private inngår alle administrative kostnader, mens for de statlige sentrene er ikke regionledelse og sentral administrasjonen i Bufetat inkludert. I beregningen av kostnad per oppholdsdag for private sentre er det tatt utgangspunkt i de totale kostnadene, med leverandørenes faktureringsgrunnlag som kilde. Dette inneholder også betaling for ubenyttede plasser der det er garanterte kjøp. Kostnadene for de private er beregnet ut fra avregningsperiode som går fra 1. november t.o.m. 31. oktober hvert år, mens det for statlige sentre er tatt utgangspunkt i 1.1. – 31.12.

Svar fra barne- og familieministeren · 03.03.2026

Mitt departement har innhentet statistikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som er ansvarlig for tilbudet staten gir i sentre for foreldre og barn gjennom Bufetat.

Tabellen under viser fordeling av antall plasser i statlige sentre og rammeavtaleplasser i ideelle sentre. Antall plasser for statlige sentre er med utgangspunkt i antall døgnplasser. Siden det er samme ressurser som benyttes til døgnopphold og hjemmebaserte/poliklinisk vil etterspørsel fra kommunene avgjøre hvor stor kapasitet det er på de ulike arenaer. Direktoratet opplyser at det generelt er usikkerhet rundt datakvaliteten. Direktoratet har ikke belegget for statlige sentre i region Sør for 2024.

I tabellen er det vist andel barn i de ulike målgruppene per region, og per leverandør. Beleggprosenten er ut fra totale antall plasser, da tilbudet i sentrene ikke er låst til/dimensjonert ut fra aldersgrupper.

Kapasitetsutnyttelse i statlige sentre er beregnet ut fra antall barn, og ikke per familie, da dette er registreringsgrunnlaget. Det betyr at for en familie med 2 barn vil en plass bli belagt med 200 % i perioden familien oppholder seg på senteret. Det gjør at kapasitetsutnyttelsen kan fremstå noe høyere enn faktisk kapasitetsutnyttelse.

Kapasitetsutnyttelse hos private er beregnet ut fra antallet avtalte plasser. Dette beregnes ut fra systemet for kommunenes egenandel, der ett barn med en forelder teller en plass, mens to foreldre med ett barn teller 1,5 plasser og for hvert øvrige barn legges det til 0,5 plasser.

Hos private er antall polikliniske/hjemmebaserte plasser gitt med utgangspunkt i avtalt antall utredinger løpende til enhver tid. Det er kontraktsfestet at utredningstiden skal være 6 uker, slik at en poliklinisk plass utgjør i snitt 8,7 utredninger per år. I tabellen er døgn og poliklinisk behandling slått sammen.

Grunnlaget for beregning av kapasitetsutnyttelse er altså ulikt mellom statlige og private sentre, og ikke direkte sammenlignbart. Direktoratet har ikke beregninger av kapasitetsutnyttelse per måned.

2024 2025

Statlige sentre, region Antall døgnplasser Andel barn 0-3 år Andel barn 4-6 år Andel barn 7-12 år Beleggsprosent 2024 Andel barn 0-3 år Andel barn 4-6 år Andel barn 7-12 år Beleggsprosent 2025

Øst 18 91 % 9 % 0 % 61 % 79 % 21 % 0 % 61 %

Sør 12 66 % 33 % 1 % 81 % 16 % 3 % 82 %

Vest 13 88 % 9 % 2 % 72 % 70 % 23 % 5 % 83 %

Midt 12 73 % 27 % 0 % 68 % 79 % 18 % 3 % 93 %

Nord 4 66 % 34 % 0 % 93 % 78 % 22 % 0 % 109 %

Bufetat 59 77 % 22 % 1 % 77 % 20 % 2 % 81 %

2024 2025

Leverandør Antall plasser Andel barn 0-3 år Andel barn 4-6 år Andel barn 7-12 år Beleggsprosent 2024 Andel barn 0-3 år Andel barn 4-6 år Andel barn 7-12 år Beleggsprosent 2025

Aglo 3 døgn, 4 polilkiniske 100 % 0 % 0 % 40 % 78 % 22 % 0 % 19 %

Crux 4 døgn, 6 polikliniske 69 % 31 % 0 % 43 % 72 % 23 % 5 % 54 %

Sebbelow 6 døgn og 0,5 uten garanti 86 % 14 % 0 % 45 % 83 % 17 % 0 % 54 %

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 18.02.2026

Regjeringen ser at det er behov for et regulert og ansvarlig tilbud for nettpoker i Norge. Vi mener at et tilbud innenfor rammene av Norsk Tippings ansvarlighetsmodell vil bidra til å redusere risikoene som i dag følger av at spillere benytter uregulerte utenlandske aktører. Arbeidet med et forslag om endring av pengespillforskriften pågår, og vi tar sikte på å sende forslaget på høring før sommeren.

Svar fra barne- og familieministeren · 13.02.2026

Forsøket med felles botilbud for kvinner og menn ved Romerike Krisesenter IKS er forlenget til ut 2027. Regjeringen er opptatt av å styrke kunnskapsgrunnlaget om felles botilbud på krisesenter, jf. også Innst. 439 L (2024-2025), Stortingets vedtak og omtalen av vedtaket i Prop. 1 S (2025-2026) fra Barne- og familiedepartementet. Barne- og familiedepartementet har derfor prioritert midler til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kan igangsette en ekstern evaluering av forsøket med felles botilbud for kvinner og menn ved Romerike Krisesenter. Departementet er i dialog med Bufdir om hvordan en slik evaluering kan og bør innrettes, i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser.

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 29.01.2026

Jeg er enig med representanten i at generativ KI påvirker kunst-, kultur- og mediefeltet og at det medfører utfordringer for kunstnere, produsenter og medieaktører. Likevel mener jeg at å oppnevne et utvalg for å se på behovet for lovendringer i møtet med ny teknologi ikke er hensiktsmessig nå. Det er flere grunner til det.

Mens representanten er bekymret for at utviklingen løper langt raskere enn lovverket, er nok jeg mer bekymret for at både teknologiutviklingen og rettsutviklingen vil gjøre det krevende for et utvalg å gjennomgå lovgivningen i møte med ny teknologi på det nåværende tidspunkt.

Jeg minner om at åndsverkloven er teknologinøytral og i stor grad harmonisert med EU-retten. Utviklingen og bruk av KI er i sin natur grensekryssende, og for å oppnå hensiktsmessig regulering av teknologien bør den først og fremst skje på EU-nivå.

Sist, men ikke minst, arbeider Kultur- og likestillingsdepartementet nå med en Prop. LS med endelig forslag til endringer i åndsverkloven for å gjennomføre digitalmarkedsdirektivet. Digitalmarkedsdirektivet inneholder en rekke nye bestemmelser som skal styrke rettighetshavernes posisjon når de skal forhandle med profesjonelle brukere om overdragelse av rettigheter. Formålet er bl.a. å legge til rette for mer åpenhet samt utjevne styrkeforholdene i slike situasjoner. Som kjent inneholder digitalmarkedsdirektivet også regler om tekst- og datautvinning (artikkel 3 og 4), som omfatter bruk av opphavsrettslig vernede verk og arbeider. Disse bestemmelsene kan også få betydning for bruk av verk for trening av KI, som representanten er særlig opptatt av. Planen er at proposisjonen skal fremmes for Stortinget våren 2026.

Vi er også godt orientert om de utredningsprosessene om kunst og kultur i møte med kunstig intelligens som allerede er gjennomført både i Norge, Norden og resten av verden.

Jeg ser derfor ikke behov for å sette ned et eget utvalg for å gjennomgå relevant regelverk på det nåværende tidspunktet.

Regjeringen prioriterer arbeidet med etisk, ansvarlig og sikker utvikling og bruk av KI høyt. Det pågår en rekke prosesser både nasjonalt og internasjonalt på dette området. Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider aktivt for å løfte temaene opphavsrett, behovet for rimelig vederlag for opphavere og utøvende kunstnere samt fremme av menneskeskapt kunst og kultur inn i relevante fora og dialoger.

Vårt mål er å ha et robust og teknologinøytralt regelverk som på en balansert måte ivaretar både rettighetshavernes interesser og samfunnets behov for innovasjon i et teknologisk landskap som er i stadig endring.