SSB · Regjeringen · Historikk
Tilskudd til trossamfunn — historikk
Det norske systemet for offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn har eksistert siden 1969 og blitt fundamentalt reformert flere ganger. Her er hovedtrekkene fra etableringen til i dag.
Publisert 11. mai 2026 · Oppdatert 11. mai 2026
Tidslinje — nøkkelhendelser
Per-medlem-sats over tid
Tilskuddssatsen fastsettes hvert år. Beløpet skal tilsvare hva staten og kommunene gir til Den norske kirke per medlem — slik at samfunn utenfor Dnk får økonomisk likebehandling. Her er kjente satser fra de siste 15 årene:
| År | Sats per medlem | System |
|---|---|---|
| 2011 | ~1 111 kr | stat + kommune (kombinert) |
| 2020 | 587 kr | stat alene (siste år før reform) |
| 2022 | 1 353 kr | stat (post-reform, full sats) |
| 2023 | 1 419 kr | stat |
| 2024 | 1 496 kr | stat |
| 2025 | 1 554 kr | stat |
Komplette historiske satser for alle år 2010-2025 er ikke samlet i én offentlig kilde. Tallene over er bekreftet via Rundskriv Q (regjeringen.no), Wikipedia og fagartikler. For øvrige år finnes informasjonen spredt i årlige rundskriv fra Barne- og familiedepartementet.
Per-medlem-tallene før og etter 2021 er ikke direkte sammenlignbare. Frem til 2020 var systemet todelt:
- Stat: betalte en mindre andel direkte til samfunn utenfor Dnk (587 kr per medlem i 2020)
- Kommune: betalte en større andel som ble fordelt lokalt
Fra 2021 overtok staten hele tilskuddet til samfunn utenfor Dnk — kommunene betaler nå bare til Den norske kirke direkte. Det er derfor 2022-satsen på 1 353 kr ser ut som en eksplosiv økning, mens den i realiteten bare reflekterer at staten nå dekker det kommunene tidligere betalte.
Medlemstall — utvikling 2006–2025
SSB har registrert medlemstall for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke siden 2006. Veksten har vært jevn og betydelig:
Veksten fra 2006 til 2025 er +102 % — over en dobling på 19 år. Drivere har vært:
- Innvandring: Polske og litauiske katolikker, somaliske og pakistanske muslimer, eritreiske ortodokse
- Sekularisering: Stadig flere melder seg ut av Den norske kirke og inn i Human-Etisk Forbund
- Bedre registrering: Flere mindre samfunn registreres formelt for å motta tilskudd
Vekst per religionskategori
Ikke alle religioner har vokst likt. Her er endringen 2006-2025:
| Kategori | 2006 | 2015 | 2025 | Endring 2006→2025 |
|---|---|---|---|---|
| Kristendom (utenfor Dnk) | 196 100 | 296 521 | 384 324 | +96 % |
| Islam | 79 068 | 141 027 | 197 390 | +150 % |
| Livssyn (HEF) | 76 092 | 88 216 | 146 818 | +93 % |
| Buddhisme | 11 829 | 17 977 | 22 176 | +87 % |
| Hinduisme | 4 858 | 8 181 | 14 320 | +195 % |
| Sikhisme | 2 466 | 3 429 | 4 338 | +76 % |
| Baha'i | 1 015 | 1 134 | 1 049 | +3 % |
| Jødedom | 819 | 747 | 763 | −7 % |
De største endringene siden 2006:
- Hinduisme: +195 % (fra 4 858 til 14 320) — drevet av innvandring fra India og Sri Lanka
- Islam: +150 % (fra 79 068 til 197 390) — flere innvandringsbølger, naturlig vekst, bedre registrering
- Kristendom utenfor Dnk: +96 % — særlig katolikker fra EU-arbeidsinnvandring
- Livssyn (HEF): +93 % — sekulariseringen av Norge
- Jødedom: faktisk en liten nedgang — utvandring og aldring i et lite samfunn uten innvandring
Totale offentlige utbetalinger
For nyere år har vi konkrete tall på totale utbetalinger:
| År | Tilskudd alle samfunn utenfor Dnk | Beløp Dnk får | Sum offentlig finansiering |
|---|---|---|---|
| 2014 | ~267 mill | ca. 1 750 mill | ~2 mrd |
| 2022 | ~947 mill | ~4 500 mill | ~5,4 mrd |
| 2024 | ~1 133 mill | ~5 200 mill | ~6,3 mrd |
| 2025 | 1 205 mill | ~5 400 mill | ~6,6 mrd |
Vesentlig økning fra 2014 til 2025 — både fordi:
- Medlemstall i samfunn utenfor Dnk har vokst (587 000 → 775 000)
- Per-medlem-satsen er økt
- 2021-reformen flyttet kommunale midler til staten (synes nå som økning i statlige tall)
- Generell prisstigning og lønnsvekst
Det politiske bildet
Finansieringsspørsmålet er gjenstand for løpende debatt:
- Sekulært perspektiv: Hvorfor skal skattebetalere finansiere religion i det hele tatt? Et "stat-fri" alternativ ville gjøre alle samfunn medlemsfinansiert.
- Likebehandlingsperspektiv: Så lenge Den norske kirke får offentlig støtte, må andre få like mye per medlem — ellers er det diskriminering.
- Effektivitetsperspektiv: Med 776 samfunn er administrasjonen kompleks. Forslag om alternative ordninger (kirkeskatt, skattefradrag, statlig kirkeskatt-system) er på bordet, men ingen vedtatt enda.
- Praksisperspektiv: Trossamfunn driver mye samfunnsnyttig virksomhet — seremonier, sosialt arbeid, kultur — som offentlige støtter har som mål å bevare.
Kilder: SSB tabell 06326 — Medlemmer i tros- og livssynssamfunn 2006-2025, Trossamfunnsloven (2020), Wikipedia — Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, Regjeringen — Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, Rundskriv Q-04/2025 — Tilskuddssats 2025. Historiske tilskuddssatser for år 2010-2020 er hentet fra ulike kilder; komplette årssatser er ikke samlet offentlig.