🔍
← Religion og politikk

Grunnloven · 2012-reformen

Statskirken og 2012-reformen

21. mai 2012 ble Den norske kirke formelt skilt fra staten gjennom en grunnlovsendring. Men det er ikke et helt skille — kirken er fortsatt grunnlovs­festet som Norges folkekirke, og staten finansierer den fortsatt. Slik fungerer det.

Publisert 11. mai 2026 · Oppdatert 11. mai 2026

Før 2012

Frem til 2012 var Den norske kirke en del av statsforvaltningen:

Dette gjorde Norge til et land med formell statskirke — i motsetning til de fleste vest-europeiske land som hadde innført skille mellom kirke og stat tidligere (Frankrike i 1905, Sverige i 2000, Wales i 1920).

Hva endret seg

Stortinget vedtok i mai 2012 endringer i Grunnloven §§2, 4, 12, 16 og 21.

OmrådeFør 2012Etter 2012
StatskirkenDen evangelisk-lutherske religion er statens offentlige religionDen norske kirke nevnt som "Norges folkekirke"
Kirkens overhodeKongenKirken styrer seg selv (Kirkemøtet, Kirkerådet)
BispeutnevningerStatsrådKirkemøtet
Statsrådenes religionHalvparten måtte være medlemmer i statskirkenIngen religionskrav
RettssubjektivitetDel av statenEget rettssubjekt (eget org.nr)
Verdigrunnlag i §2"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion""Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv"

Hva forble uendret

Det er flere ting reformen ikke endret:

⚖️ Hva slags skille er det egentlig?

Norge har en "mellom-modell" — verken full statskirke (som tidligere) eller full sekulær stat (som Frankrike).

Den norske kirke har egen administrasjon, men staten finansierer den. Stat og kirke har skilt seg ut institusjonelt, men forblir tett knyttet økonomisk og kulturelt.

Kritikere kaller dette en "halv reform"; tilhengere ser det som en pragmatisk nordisk modell hvor likebehandling oppnås via tilskudd til andre trossamfunn (se nevnte side).

§ 2 — verdigrunnlaget

Grunnloven §2 etter reformen lyder:

"Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne."

Endringen flyttet vekten fra statsreligion (en spesifikk lære med privilegier) til kulturarv (en historisk referanse uten lovgivningsmessig konsekvens). Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter ble løftet opp som de juridisk forpliktende verdiene.

Likevel er det fortsatt en formulering som gir kristendommen en særstilling som "arv", noe som har vært kritisert av sekulære/humanistiske grupper og av enkelte minoritetsreligioner.

Internasjonalt — hvor står Norge?

LandStat-religion-modell
Norge"Folkekirke", statlig finansiering, ikke statskirke
SverigeSkilt 2000. Svenska kyrkan er selvstendig, men medlemmer betaler kirkeskatt via Skatteverket
DanmarkStatskirke fortsatt — Folkekirken er en del av staten
Storbritannia (England)Statskirke (Church of England). Monarken er overhode.
TysklandSkilt formelt. Kirkeskatt (Kirchensteuer) ca. 8–9 % av inntektsskatten betales av medlemmer via skattekontoret.
FrankrikeStrikt skille (laïcité) siden 1905. Ingen statlig støtte til religion, ingen religiøse symboler i statlige bygg.
USAForfatningsfestet skille. Ingen statlig finansiering, men religion svært synlig kulturelt og politisk.
Iran, Saudi-ArabiaReligiøs stat. Sharia som juridisk grunnlag.
IsraelErklært "jødisk og demokratisk stat". Religiøs lov gjelder for personlige forhold (ekteskap, gravferd), sivil lov ellers.

Hvor går det videre?

Reformen i 2012 fjernet de mest konkrete trekkene av statskirke, men prosessen er ikke endelig. Pågående debatter:

Mange av disse spørsmålene er prinsipielle og handler om hvor mye sekularisering Norge skal gjennomgå — og hvor mye av den kristne kulturarven det er ønskelig å bevare som offentlig referanse.

Kilder: Grunnloven §§2, 4, 16, Stortinget — Grunnlovsendringer 2012, SNL — Statskirken i Norge, Den norske kirke — om kirken. Reformen ble vedtatt 21. mai 2012.