Grunnloven · 2012-reformen
Statskirken og 2012-reformen
21. mai 2012 ble Den norske kirke formelt skilt fra staten gjennom en grunnlovsendring. Men det er ikke et helt skille — kirken er fortsatt grunnlovsfestet som Norges folkekirke, og staten finansierer den fortsatt. Slik fungerer det.
Publisert 11. mai 2026 · Oppdatert 11. mai 2026
Før 2012
Frem til 2012 var Den norske kirke en del av statsforvaltningen:
- Kongen var kirkens overhode (jf. Grunnloven §4)
- Regjeringen utnevnte biskoper og proster
- Statsministeren måtte bekjenne seg til den evangelisk-lutherske lære
- Halvparten av statsrådene måtte være medlemmer av Den norske kirke
- Kirken hadde ingen egen rettssubjektivitet — den var staten
Dette gjorde Norge til et land med formell statskirke — i motsetning til de fleste vest-europeiske land som hadde innført skille mellom kirke og stat tidligere (Frankrike i 1905, Sverige i 2000, Wales i 1920).
Hva endret seg
Stortinget vedtok i mai 2012 endringer i Grunnloven §§2, 4, 12, 16 og 21.
| Område | Før 2012 | Etter 2012 |
|---|---|---|
| Statskirken | Den evangelisk-lutherske religion er statens offentlige religion | Den norske kirke nevnt som "Norges folkekirke" |
| Kirkens overhode | Kongen | Kirken styrer seg selv (Kirkemøtet, Kirkerådet) |
| Bispeutnevninger | Statsråd | Kirkemøtet |
| Statsrådenes religion | Halvparten måtte være medlemmer i statskirken | Ingen religionskrav |
| Rettssubjektivitet | Del av staten | Eget rettssubjekt (eget org.nr) |
| Verdigrunnlag i §2 | "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion" | "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv" |
Hva forble uendret
Det er flere ting reformen ikke endret:
- Statlig finansiering. Kirken får fortsatt ca. 2,4 mrd. kr/år fra staten, pluss ca. 3 mrd. fra kommunene. Se tilskudd til trossamfunn.
- Kirken nevnes i Grunnloven. §16: "Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som sådan af Staten."
- Norge har et "verdigrunnlag" i Grunnloven §2 — fortsatt "kristen og humanistisk arv".
- Statsbiskopene har fortsatt visse seremonielle funksjoner ved kongelige hendelser, nasjonale begivenheter osv.
- Religionsundervisning i skolen (KRLE-faget) er obligatorisk og har fortsatt en kristen-tung profil i pensum.
- Statlige seremonier ved 17. mai, statsbegravelser m.fl. har fortsatt en luthersk preget liturgisk form.
Norge har en "mellom-modell" — verken full statskirke (som tidligere) eller full sekulær stat (som Frankrike).
Den norske kirke har egen administrasjon, men staten finansierer den. Stat og kirke har skilt seg ut institusjonelt, men forblir tett knyttet økonomisk og kulturelt.
Kritikere kaller dette en "halv reform"; tilhengere ser det som en pragmatisk nordisk modell hvor likebehandling oppnås via tilskudd til andre trossamfunn (se nevnte side).
§ 2 — verdigrunnlaget
Grunnloven §2 etter reformen lyder:
"Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne."
Endringen flyttet vekten fra statsreligion (en spesifikk lære med privilegier) til kulturarv (en historisk referanse uten lovgivningsmessig konsekvens). Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter ble løftet opp som de juridisk forpliktende verdiene.
Likevel er det fortsatt en formulering som gir kristendommen en særstilling som "arv", noe som har vært kritisert av sekulære/humanistiske grupper og av enkelte minoritetsreligioner.
Internasjonalt — hvor står Norge?
| Land | Stat-religion-modell |
|---|---|
| Norge | "Folkekirke", statlig finansiering, ikke statskirke |
| Sverige | Skilt 2000. Svenska kyrkan er selvstendig, men medlemmer betaler kirkeskatt via Skatteverket |
| Danmark | Statskirke fortsatt — Folkekirken er en del av staten |
| Storbritannia (England) | Statskirke (Church of England). Monarken er overhode. |
| Tyskland | Skilt formelt. Kirkeskatt (Kirchensteuer) ca. 8–9 % av inntektsskatten betales av medlemmer via skattekontoret. |
| Frankrike | Strikt skille (laïcité) siden 1905. Ingen statlig støtte til religion, ingen religiøse symboler i statlige bygg. |
| USA | Forfatningsfestet skille. Ingen statlig finansiering, men religion svært synlig kulturelt og politisk. |
| Iran, Saudi-Arabia | Religiøs stat. Sharia som juridisk grunnlag. |
| Israel | Erklært "jødisk og demokratisk stat". Religiøs lov gjelder for personlige forhold (ekteskap, gravferd), sivil lov ellers. |
Hvor går det videre?
Reformen i 2012 fjernet de mest konkrete trekkene av statskirke, men prosessen er ikke endelig. Pågående debatter:
- Skal Grunnloven §16 (kirken som folkekirke) fjernes? Forslag har vært diskutert i Stortinget uten flertall.
- Skal kirkeskatt innføres (som i Tyskland og Sverige) for å frigjøre staten fra direkte finansiering?
- Skal §2-formuleringen om "kristen arv" erstattes med noe mer nøytralt?
- Skal staten subsidiere trossamfunn i det hele tatt? Eller bør alle drives som private foreninger?
Mange av disse spørsmålene er prinsipielle og handler om hvor mye sekularisering Norge skal gjennomgå — og hvor mye av den kristne kulturarven det er ønskelig å bevare som offentlig referanse.
Kilder: Grunnloven §§2, 4, 16, Stortinget — Grunnlovsendringer 2012, SNL — Statskirken i Norge, Den norske kirke — om kirken. Reformen ble vedtatt 21. mai 2012.