Forslag som ble lagt fram i Stortinget, og som Stortinget stemte ned. Teksten er ordrett fra Stortinget. Under hvert forslag finner du lenken «Slik stemte partiene», som viser hvordan hvert parti og hver representant stemte.
Filtrer på partiet som leverte forslaget. Der Stortingets kilder ikke oppgir de samme partiene, står forslaget under alle partiene som er nevnt:
368 forkastede forslag fra Venstre.
Forslag nr. 5 fra Sp, MDG, V (Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt.
FORKASTET 12 for, 89 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 6 fra MDG, V (Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur, fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier, og sikre at nye energiutbygginger så langt som mulig lokaliseres i områder som allerede er bygget ut, industrialisert eller er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.
FORKASTET 7 for, 94 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 7 fra MDG, V (Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.
FORKASTET 7 for, 94 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 8 fra MDG, V (Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.
FORKASTET 7 for, 94 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 9 fra MDG, V (Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før den kan avslå en søknad. Samtidig skal Norges vassdrags- og energidirektorat sin hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.
FORKASTET 7 for, 94 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 10 fra MDG, V (Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide Nasjonalt kompetansesenter for landvind.
FORKASTET 7 for, 94 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 1 fra H, SV, R, MDG, V (Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen utrede om det bør utvikles nye standarder og endringer i lovverk for å gjøre det trygt og enkelt for husholdninger å benytte seg av pluggbare solcelleanlegg, etter modell fra blant annet Storbritannia og Tyskland.
FORKASTET 34 for, 66 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 2 fra SV, Sp, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide Enovas ordning for støtte til etablering av solcelleanlegg til å også gjelde anskaffelse og installasjon av batteri.
FORKASTET 26 for, 75 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 3 fra H, Sp, V (Høyre, Senterpartiet, Venstre)
Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det bør innføres en utvidet og potensielt nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer, for eksempel etter modell fra Polen, samt vurdere å utvide avgiftsfritak for egenprodusert strøm til å omfatte strøm som deles gjennom en slik ordning.
FORKASTET 30 for, 71 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 8 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sørge for at norske veimyndigheter kartlegger og anbefaler de mest effektive traseene for utbygging av solceller langs norske veier hvor dette ikke vil kreve inngripende naturinngrep, og på støyskjermere og annen infrastruktur langs veier som kan huse solkraft.
FORKASTET 21 for, 80 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 4 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sørge for en økning i tilskuddet fra Enova til å dekke 50 prosent av fakturerte kostnader for anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg for husholdninger, og sørge for at ordningen ikke har en øvre grense for produksjon.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 5 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav til solkraft på nye bygg og parkeringsplasser, og på offentlig eide bygg og infrastruktur der det er hensiktsmessig.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 6 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke takarealer i Norge som er best for kraftproduksjon basert på solforhold og kapasitet på nettet. Oversikten skal inkludere potensielle prosjekter som ville gitt minst 10 TWh. Oversikten skal både inneholde private og offentlige bygg, og være offentlig tilgjengelig.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 7 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å inngå forpliktende avtale med de største matvare- og kjøpesenterkjedene i Norge om et utbyggingsmål for 2030 basert på solcelleproduksjon fra deres parkeringsarealer.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 9 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 10 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at avgiftsfritak for egenprodusert strøm utvides til å omfatte strøm som deles gjennom delingsordningen.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 11 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til en tilskuddsordning som gir støtte tilsvarende en garantipris på 100 øre/kWh for levering av strøm fra solcellepanel på bygg til strømnettet.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 12 fra H, V (Høyre, Venstre)
Stortinget ber regjeringen vurdere å øke Enova-tilskuddet til solcelleanlegg for husholdninger samt vurdere å øke den øvre grensen for produksjon, og sørge for at ordningen også omfatter anskaffelse og installasjon av batteri tilknyttet anlegget.
FORKASTET 25 for, 75 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 13 fra H, V (Høyre, Venstre)
Stortinget ber regjeringen utrede krav til solkraft på nye større yrkesbygg, parkeringsplasser, offentlig eide bygg og annen infrastruktur, der det er hensiktsmessig.
FORKASTET 25 for, 75 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 14 fra H, V (Høyre, Venstre)
Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke takarealer fra både private og offentlige bygg i Norge som er best for kraftproduksjon basert på solforhold og kapasitet på nettet, som til sammen skal kunne produsere opp til 10 TWh årlig, og gjøre oversikten offentlig tilgjengelig.
FORKASTET 25 for, 75 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 1 fra H, V (Høyre, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sørge for at lov om endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser), jf. Prop. 49 L (2025–2026), trer i kraft snarest mulig, senest innen november 2026.
FORKASTET 20 for, 81 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 2 fra H, V (Høyre, Venstre)
Stortinget ber regjeringen ytterligere forsterke forsvarsindustriens tilgang på strøm, herunder etablere et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal og alliert sikkerhet, og komme tilbake til Stortinget snarest mulig.
FORKASTET 20 for, 81 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 2 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen etablere flere nye verneområder i Oslofjorden og vurdere utvidelser av nasjonalparkene Færder og Hvaler.
FORKASTET 21 for, 82 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 3 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen innarbeide ambisiøse tiltak for marin naturrestaurering i den kommende revideringen av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, og sørge for at det settes av tilstrekkelig med statlige midler til gjennomføring av naturrestaureringstiltakene.
FORKASTET 21 for, 82 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 1 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om en egen lov om Oslofjorden (oslofjordloven) etter modell av lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), med det formål å sikre en helhetlig, langsiktig og forpliktende forvaltning av Oslofjorden og dens økosystem. Loven skal blant annet: • Sikre en helhetlig og økosystembasert forvaltning av Oslofjorden som forplikter alle relevante myndigheter til å beskytte fjordens naturverdier. • Styrke vernet av naturmangfoldet og sikre friluftslivet og allmennhetens tilgang til strandsonen og fjorden. • Etablere strengere rammer for arealbruk, forurensing og naturinngrep som påvirker økosystemet i Oslofjorden, herunder byggetiltak i Oslofjordens nedbørsfelt og forvaltning av kantsoner. Statsforvalteren skal få sterkere myndighet til å ivareta disse interessene. • Bidra til bedre koordinering mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.
FORKASTET 19 for, 83 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 1 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Vedtak til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Formålet med loven Loven skal sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen og friluftslivet og tar hensyn til samisk kulturutøvelse. § 2 Lovens virkeområde Loven regulerer motorferdsel i utmark og vassdrag. Som motorferdsel regnes ferdsel med enhver type motorisert transport- og fremkomstmiddel til lands eller vanns, inkludert start og landing med motorisert luftfartøy. Som landing regnes også lasting og lossing fra motorisert luftfartøy som holdes i en fast posisjon over bakken eller vannflaten. Ferdsel med motorisert transport- og fremkomstmiddel med avslått motor anses også som motorferdsel. Som utmark regnes udyrket mark som ikke er innmark eller likestilt med innmark etter friluftsloven § 1 a. Setervoll, hustomt, engslått og kulturbeite som er omgitt av utmark, skal regnes som utmark etter loven her. Det samme gjelder veier i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, og veier i utmark som ikke er brøytet for kjøring med bil. Som vassdrag regnes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Loven gjelder ikke på Svalbard eller Jan Mayen. Departementet kan gi forskrift om at ferdsel med bestemte lettere transport- og fremkomstmidler ikke skal omfattes av loven. § 3 Forholdet til enkelte andre lover For områder som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller vernet etter eldre vedtak som er videreført som nevnt i naturmangfoldloven § 77, gjelder verneforskriftens regler om motorferdsel i tillegg til loven her. Loven gjelder ikke for områder som omfattes av markaloven, eller ved start og landing med luftfartøy på landingsplasser som har konsesjon etter luftfartsregelverket. § 4 Forholdet til grunneiers og andre rettighetshaveres rettigheter Loven påvirker ikke grunneieres og andre rettighetshaveres mulighet til å nekte eller regulere motorferdsel. Kapittel 2 Alminnelige regler om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 Forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag I utmark og vassdrag er motorferdsel forbudt, med mindre ferdselen er tillatt i eller i medhold av loven her eller annen lov. § 6 Aktsom og hensynsfull motorferdsel All motorferdsel i utmark og vassdrag skal være aktsom og hensynsfull, slik at ferdselen ikke unødig påfører naturen, friluftslivet eller den samiske kulturutøvelsen skade eller ulempe. Det skal utvises særlig aktsomhet ved motorferdsel i vårløsningen eller i vått terreng, i yngletiden for vilt og i kalvingstiden for rein. § 7 Retningslinjer for avgjørelser om motorferdsel Ved vurderinger av om motorferdsel skal tillates etter denne loven, gjelder prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12. Det skal legges vekt på om motorferdselen skjer på den måten, det tidspunktet, langs den traseen og med den teknologien som innebærer minst påvirkning på natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse. Det skal særlig legges vekt på å unngå skader av motorferdsel i vårløsningen eller i vått terreng, i yngletiden for vilt og i kalvingstiden for rein. Avgjørelser etter denne loven skal, så langt det er rimelig, bygges på etterprøvbar kunnskap om natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse. Det skal fremgå av begrunnelsen for avgjørelser om motorferdsel etter denne loven hvordan prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 og retningslinjene i denne paragrafen er vurdert. § 8 Myndighet til å regulere motorferdsel som ellers er tillatt Kommunen kan gi forskrift som for avgrensede områder midlertidig begrenser eller forbyr motorferdsel som ellers er tillatt etter denne loven, når det er nødvendig for å ivareta reindrift, viltlevende arter, sårbar natur eller samisk kulturutøvelse. Dersom det er strengt nødvendig for å ivareta reindrift, viltlevende arter, sårbar natur eller samisk kulturutøvelse, kan departementet gi forskrift som nevnt i første ledd. Kommunen skal i slike tilfeller få anledning til å uttale seg. Forskrift etter første og andre ledd skal kun fastsettes for den tidsperioden som er nødvendig, og kan ikke gjelde for mer enn to år. Første og andre ledd gjelder ikke for motorferdsel som er tillatt etter §§ 9, 10, 12 eller 14. Dersom forbud eller begrensninger etter første eller andre ledd medfører avvik fra en fastsatt arealplan, kreves ikke dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 for nødvendige tiltak i samsvar med forbudet eller begrensningene. Kommunen kan av hensyn til interessene loven skal ivareta, fastsette traseer som skal benyttes til ferdsel etter §§ 10, 13 og 14, så lenge det ikke er vesentlig til hinder for å gjennomføre den nødvendige ferdselen. Dersom det er nødvendig for å ivareta natur- og friluftslivsområder av nasjonal eller viktig regional betydning, kan departementet gi forskrift om begrenset tidsrom, begrenset antall turer eller begrensede eller endrede traseer for motorferdsel etter kapittel 5. Kapittel 3 Generelle unntak fra forbudet mot motorferdsel § 9 Offentlige oppgaver Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel som er nødvendig • a. for politiet, redningstjenesten, ambulansetjenesten, brann- og redningsvesenet og det statlige naturoppsynet • b. ved lovhjemlet kontroll med at regelverk overholdes • c. ved Forsvarets øvelser og operative virksomhet • d. ved domstolenes transport knyttet til merking og oppmåling i jordskiftesaker • e. for å gjennomføre skjøtsel etter naturmangfoldloven § 47 og skjøtsel og vedlikehold etter kulturminneloven §§ 11 første ledd bokstav a og 21, inkludert transport til slike områder • f. for transport utenfor markalovens virkeområde til områder som skal skjøttes etter markaloven § 11 • g. ved naturrestaurering som utføres av eller på vegne av offentlige myndigheter. § 10 Veier og anlegg Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel som er nødvendig • a. for etablering, drift, vedlikehold og fjerning av veier • b. for etablering, drift, vedlikehold og fjerning av infrastrukturanlegg og andre anlegg som tjener allmenne samfunnsbehov. § 11 Viltforvaltning og uthenting av vilt Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel som er nødvendig • a. for kommunen ved akuttiltak for å hindre at storvilt blir påkjørt • b. for kommunen ved ettersøk etter skadet storvilt og håndtering av fallvilt av storvilt • c. for kommunale fellingslag, innenfor rammen av vedtak om skadefelling av rovvilt fattet av statsforvalteren eller direktoratet • d. for uthenting av felt elg, hjort, villsvin og bjørn. Departementet kan gi forskrift om at bestemte kommuner gis adgang til å gi forskrift om unntak fra forbudet i § 5 for uthenting av annet storvilt enn nevnt i første ledd bokstav d, eller for uthenting av sel. Kommunen kan gi forskrift som setter krav til bruk av bestemte transport- og fremkomstmidler ved motorferdsel etter første ledd bokstav d. § 12 Jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel som er nødvendig i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. § 13 Betjente turistanlegg Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel på snødekt mark eller vassdrag som er nødvendig for transport av personale og gods til driften av betjente turistanlegg. § 14 Faste bosteder Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel som er nødvendig for transport til og fra faste bosteder. § 15 Vedtransport Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel med beltekjøretøy på snødekt mark og islagt vassdrag for grunneiere og for innehavere av tinglyst eller lovfestet hogstrett, dersom motorferdselen er nødvendig for uthenting av ved. Kommunen kan gi forskrift om at grunneiere og innehavere av hogstrett som nevnt i første ledd kan kjøre ut ved på barmark og med andre typer transportmidler enn beltekjøretøy, og om gjennomføringen av slik motorferdsel, for eksempel når og hvor det kan kjøres ut ved. § 16 Rullestoler og liknende hjelpemidler Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel med hjelpemidler som er laget for å kompensere for redusert bevegelsesevne, dersom ferdsel med hjelpemiddelet ikke har nevneverdig større skadeevne enn ferdsel til fots, eller ferdsel på vei og turvei opparbeidet med jevnt dekke av grus eller lignende med fremkomstmidler som er klassifisert som rullestol etter veitrafikkreglene. Departementet kan gi forskrift om hvilke hjelpemidler som omfattes av første ledd. § 17 Elektriske sykler Forbudet i § 5 gjelder ikke bruk av motoriserte fremkomstmidler som er klassifisert som sykkel etter veitrafikkreglene. Det er likevel ikke tillatt å bruke slike fremkomstmidler i villreinområder eller i områder der bruken vil være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. § 18 Åpent vassdrag Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel på åpent vann på • a. elver • b. innsjøer med overflateareal på over to kvadratkilometer • c. innsjøer som inngår i et vassdrag som er farbart med fartøy. Start og landing med luftfartøy er likevel ikke tillatt. Kommunen kan i arealplan etter plan- og bygningsloven forby eller regulere ferdsel som er tillatt etter første ledd. Reguleringen kan blant annet gå ut på å begrense adgangen til motorferdsel til bestemte formål, tider, områder eller fremkomstmidler. Kapittel 4 Planfestede unntak fra forbudet mot motorferdsel § 19 Preparering av løyper og områder for friluftslivs- og idrettsaktiviteter Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel på snødekt mark eller islagt vassdrag som er nødvendig for å preparere løyper eller områder for friluftslivs- og idrettsaktiviteter for allmennheten, dersom løypa eller området er fastsatt i arealplan etter plan- og bygningsloven. All motorferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i arealplanen. § 20 Snøskuterløyper Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag i løyper og tilhørende rastesoner som er fastsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. I rastesoner er det kun tillatt med nødvendig motorferdsel til og fra løypa og rastestedet. All motorferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i reguleringsplanen. § 21 Kjøreopplæring Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel som inngår i obligatorisk kjøreopplæring på snødekt mark og islagt vassdrag i øvingsområder som er fastsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. All motorferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i reguleringsplanen. § 22 Motorsport Forbudet i § 5 gjelder ikke motorferdsel under motorsportkonkurranser eller -trening i regi av den organiserte idretten i mindre områder som er avsatt til motorsportanlegg i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. All motorferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i reguleringsplanen. § 23 Landingsplasser Forbudet i § 5 gjelder ikke start og landing med luftfartøy på landingsplasser som er fastsatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. All motorferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i reguleringsplanen. § 24 Små innsjøer Forbudet i § 5 gjelder ikke på åpent vann på innsjøer med overflateareal på mindre enn to kvadratkilometer der kommunen har åpnet for motorferdsel i arealplan etter plan- og bygningsloven. All motorferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i arealplanen. § 25 Fastsetting av arealer til motorferdsel i arealplan etter plan- og bygningsloven Kommunen kan i arealplan etter plan- og bygningsloven fastsette følgende arealer der motorferdsel er tillatt etter kapittelet her: • a. løyper og områder for preparering for friluftslivs- og idrettsaktiviteter på snødekt mark og islagt vassdrag, jf. § 19 • b. løyper for motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag (snøskuterløyper) og tilhørende rastesoner, jf. § 20 • c. øvingsområder for obligatorisk kjøreopplæring på snødekt mark og islagt vassdrag, jf. § 21 • d. områder for motorsport, jf. § 22 • e. landingsplasser for luftfartøy, jf. § 23 • f. hele eller deler av innsjøer med overflateareal på mindre enn to kvadratkilometer, jf. § 24. Arealer etter første ledd bokstav b til f kan ikke legges i • a. foreslåtte verneområder som er kunngjort etter naturmangfoldloven § 42 • b. verneområder, med mindre verneforskriften åpner for det • c. villreinområder, unntatt arealer etter første ledd bokstav e og f der slik motorferdsel har vært tillatt i medhold av lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag • d. områder der de vil være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Landingsplasser kan heller ikke legges på fjelltopper, utsiktspunkter, breer eller andre lignende steder der landingsplassen i hovedsak vil være utgangspunkt for rekreasjon og friluftsliv. § 26 Bestemmelser om bruk og merking av arealer til motorferdsel Kommunen kan i medhold av plan- og bygningsloven fastsette nærmere bestemmelser om motorferdsel i områder angitt i § 25, inkludert om når og hvordan ferdsel kan skje, og hvilke transport- og fremkomstmidler som kan benyttes. I snøskuterløyper etter § 25 første ledd bokstav b kan det bare åpnes for motorferdsel med snøskuter eller lignende eller lettere transport- og fremkomstmidler. Det kan ikke gis bestemmelser om at snøskuterløypene bare kan anvendes til bestemte formål. Kommunen skal i arealplan fastsette sesongslutt for snøskuterløypene på snødekt mark og islagt vassdrag etter § 25 første ledd bokstav b. Sesongen skal senest slutte 5. mai. I sentrale områder for reindriften skal sesongen slutte senest 25. april. Kommunen kan gi forskrift om utvidet sesong for det enkelte året til og med 16. mai dersom dette ikke kan antas å føre til nevneverdig skade eller ulempe for de interessene loven skal ivareta. Dersom det er gitt slik forskrift, kreves ikke dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 for gjennomføring av tiltak i samsvar med forskriften. Kommunen kan i arealplan fastsette at landingsplasser etter § 25 første ledd bokstav e bare skal benyttes til ferdsel for angitte formål, og at kommunen skal varsles før landing. Kommunen skal sørge for forsvarlig merking av arealer til motorferdsel. Departementet kan gi forskrift som fastsetter krav til merking, skilting og informasjon om arealer til motorferdsel. Kapittel 5 Kommunale tillatelser til motorferdsel § 27 Leiekjøring Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel for leiekjørere som tar på seg transportoppdrag på snødekt mark og islagt vassdrag. Tillatelse til leiekjøring kan bare gjelde • a. transport som er tillatt etter kapittel 3 • b. transport som det er gitt tillatelse til etter kapittelet her • c. transport mellom bilvei og fritidsbolig • d. transport for nødvendig tilsyn med og vedlikehold av bygninger etter oppdrag fra eieren • e. transport for redaktørstyrte journalistiske medier på reportasjeoppdrag. § 28 Utmarksnæring Kommunen kan gi foretak som er registrert i Enhetsregisteret, tillatelse til nødvendig motorferdsel for godstransport i utmarksnæring. Slik tillatelse kan bare gis til transport med luftfartøy, transport på vassdrag, transport på snødekt mark og transport på traktorvei. I Finnmark kan slik tillatelse også gis til transport langs godt etablerte barmarkstraseer. § 29 Mineralundersøkelser Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for undersøkelse av mineraler etter mineralloven kapittel 4. For aktører som har søkt om undersøkelsestillatelse etter mineralloven, kan oversendelse av undersøkelsesplan fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard til kommunen anses som søknad om motorferdsel etter første ledd. § 30 Skiløyper og alpinbakker Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag når ferdselen er nødvendig for preparering av skiløyper og alpinbakker for allmennheten og for konkurranser. § 31 Personer med funksjonsnedsettelser Kommunen kan gi personer med varige funksjonsnedsettelser som gir vesentlig redusert bevegelsesevne, tillatelse til motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag. § 32 Forundersøkelser til planlegging av veier og anlegg Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for å gjennomføre forundersøkelser i forbindelse med planlegging av veier og anlegg som nevnt i § 10. § 33 Vitenskapelige undersøkelser Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for å gjennomføre vitenskapelige undersøkelser i regi av godkjent forskningsorganisasjon. § 34 Naturrestaurering Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for å gjennomføre naturrestaureringstiltak. § 35 Fiskekultivering Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for å gjennomføre fiskekultiveringstiltak. § 36 Godstransport til fritidsbolig Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for godstransport til søkerens egen fritidsbolig. Dette gjelder bare transport på vassdrag og transport på snødekt mark. § 37 Byggearbeid Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for å transportere gods og personer i forbindelse med byggearbeider som det er gitt tillatelse til etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder bare for transport med luftfartøy, transport på traktorvei, transport på vassdrag og transport på snødekt mark. § 38 Uthenting av ved Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for å hente ut ved. § 39 Dispensasjon til motorferdsel ved særlige behov Kommunen kan gi tillatelse (dispensasjon) til motorferdsel dersom det er strengt nødvendig for å dekke et særskilt behov og det ikke er grunn til å anta at motorferdselen vil føre til nevneverdig skade på naturen eller vesentlig ulempe for friluftsliv eller samisk kulturutøvelse. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale natur- og friluftslivsinteresser eller hensynet til samisk kulturutøvelse, kan Kongen gi forskrift som midlertidig legger myndigheten til å gi dispensasjon etter første ledd til et statlig eller regionalt organ. En slik forskrift kan bare gis dersom kommunen ikke endrer en ulovlig praksis til tross for veiledning fra statsforvalteren. Kommunen skal forhåndsvarsles og gis anledning til å endre praksis før et forslag til forskrift sendes på høring. Kapittel 6 Kommunal saksbehandling og behandling av personopplysninger § 40 Avgrensing av tidsrom, antall turer og fastsettelse av traseer Kommunen kan bare gi tillatelser etter kapittel 5 for et avgrenset tidsrom, maksimalt fire år. Tillatelser etter §§ 31 og 36 kan gis for inntil åtte år. Kommunen skal fastsette hvor mange turer tillatelser etter §§ 32 til 39 gjelder for. Det kan bare gis tillatelse til det antall turer som er nødvendig for å dekke transportbehovet. I tillatelser etter §§ 32 til 39 skal kommunen stille krav om at turene skal registreres på forhånd. Når kommunen gir tillatelse til kjøring etter §§ 28 til 39, skal den kartfeste eller på annen entydig måte angi hvilken trasé eller hvilket område tillatelsen gjelder. Kommunen kan i tillatelse etter kapittel 5 fastsette vilkår for motorferdselen. Departementet kan gi forskrift om hva tillatelser etter kapittel 5 skal inneholde, for eksempel hvordan registrering skal skje, eller om hvordan traseer skal kartfestes. § 41 Tillatelse til motorferdsel i verneområder eller foreslåtte verneområder etter naturmangfoldloven Når et tiltak trenger tillatelse både etter loven her og etter en verneforskrift etter naturmangfoldloven kapittel V, gjelder reglene i naturmangfoldloven § 48 tredje ledd. Når tillatelse til motorferdsel kan påvirke verneverdiene i et verneområde, gjelder reglene i naturmangfoldloven § 49. For saker om motorferdsel i foreslåtte verneområder etter naturmangfoldloven kapittel V gjelder reglene i naturmangfoldloven § 44. § 42 Adgang til å ta gebyr og brukerbetaling Kommunen kan gi forskrift om gebyr for behandling av søknader om motorferdsel etter denne loven. Kommunen kan gi forskrift om brukerbetaling (løypeavgift) for motorferdsel i snøskuterløyper etablert etter § 25 første ledd bokstav b, til dekning av kommunens kostnader til utredning, etablering og drift av slike løyper. Kommunen kan føre kontroll med betaling av løypeavgift. Kommunen kan gi forskrift om at den som ferdes i snøskuterløyper der det er innført løypeavgift, skal fremvise dokumentasjon på at løypeavgiften er betalt når det statlige naturoppsynet eller kommunen ber om det. Gebyrer eller løypeavgifter kan ikke være større enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker. § 43 Elektronisk kommunikasjon og digital saksbehandling Departementet kan gi forskrift om elektronisk kommunikasjon og digital saksbehandling i forvaltningen av motorferdselregelverket. Det kan blant annet stilles krav om bruk av elektronisk skjema ved søknad om tillatelse til motorferdsel og om kommunenes plikt til å benytte digitale saksbehandlingssystemer. § 44 Behandling av personopplysninger Kommunen, statsforvalteren, direktoratet og departementet kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her. Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, hva slags opplysninger som skal behandles, hvordan opplysningene skal behandles, vilkår for utlevering av informasjon, krav om sletting og krav til eventuelle sammenstillinger som skal kunne brukes for forskning og statistiske formål. § 45 Rapportering av motorferdsel Kommunen skal rapportere data om løyper for motorferdsel som nevnt i § 25 første ledd bokstav b. Departementet kan gi forskrift om innrapporteringen. Departementet kan gi forskrift om plikt til å føre inn enkeltvedtak gitt i medhold av loven og vedtak om arealplaner som nevnt i § 25 i et miljøvedtaksregister. § 46 Endring, omgjøring og tilbakekall av tillatelse Kommunen kan, så langt det er nødvendig, endre eller trekke tilbake en tillatelse som er gitt etter denne loven, dersom • a. det viser seg at skader eller ulemper blir vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelsen ble gitt • b. skader eller ulemper kan reduseres uten urimelig kostnad for den som har fått tillatelsen • c. ny teknologi gjør det mulig å redusere skader eller ulemper i vesentlig grad • d. det foreligger grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven • e. vesentlige forutsetninger for tillatelsen er bortfalt. Første ledd innskrenker ikke adgangen til å omgjøre etter ellers gjeldende omgjøringsregler. Statsforvalteren har samme myndighet til å omgjøre kommunens vedtak som overordnet organ har etter forvaltningsloven. § 47 Klagemyndighet Statsforvalteren er klageinstans for kommunens enkeltvedtak etter denne loven. Direktoratet er klageinstans for statsforvalterens enkeltvedtak etter denne loven. Kapittel 7 Kontroll og sanksjoner § 48 Kontroll med at loven overholdes Det statlige naturoppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, overholdes. Oppsynet kan kreve at føreren viser frem dokumenter som det er påbudt å ha med under motorferdselen. For øvrig gjelder reglene om oppsynets kontrolladgang i naturoppsynsloven § 3. Departementet kan gi forskrift om særskilte kontrolltiltak, som for eksempel bruk av digitale soner (geofencing) og krav til rapportering, registrering og sporing. § 49 Krav om dokumentasjon for oppdragstakere Oppdragstakere og leiekjørere som gjennomfører transportoppdrag på vegne av noen som har rett til motorferdsel etter kapittel 3, må ha med seg skriftlig dokumentasjon på oppdraget. § 50 Dokumentasjon av tillatelse til motorferdsel Ved motorferdsel med tillatelse gitt i medhold av loven skal føreren ha tillatelsen tilgjengelig under motorferdselen. § 51 Retting Dersom motorferdsel har forårsaket skade på miljøet, kan kommunen iverksette egnede tiltak for å gjenopprette den tidligere miljøtilstanden, som oppsamling, rydding, fjerning og planering. Kommunen kan pålegge den som har skadet miljøet ved ulovlig motorferdsel, å utføre tiltak som nevnt i første ledd. Dersom pålegget ikke etterkommes, kan kommunen iverksette retting og kreve utgiftene til tiltaket dekket av den ansvarlige. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom det er nødvendig å ta i bruk andres faste eiendom for å utføre rettingen, skal bruken avtales med eieren. Dersom særlig tungtveiende grunner tilsier at skaden må rettes, kan kommunen gjennomføre retting mot eierens vilje. Ved bruk av andres faste eiendom skal kommunen erstatte tap eieren eller rettighetshavere påføres som følge av rettingen. Skyldes skaden ulovlig motorferdsel, kan kommunen kreve at den ansvarlige skal erstatte slikt tap. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. § 52 Tvangsmulkt For å sikre at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven blir gjennomført, kan kommunen fatte enkeltvedtak om tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av en bestemmelse er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe når den ansvarlige oversitter den fristen kommunen har fastsatt for retting av forholdet. Det kan fastsettes tvangsmulkt på forhånd dersom særlige grunner taler for det, og mulkten løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkten løper likevel ikke dersom etterlevelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller som engangsmulkt. Tvangsmulkten pålegges den som er ansvarlig for overtredelsen. Dersom tvangsmulkt er pålagt et selskap som inngår i et konsern, kan en påløpt tvangsmulkt inndrives også hos morselskapet. Departementet kan frafalle påløpt tvangsmulkt. En avgjørelse om å frafalle tvangsmulkt regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Tvangsmulkt tilfaller statskassen. § 53 Overtredelsesgebyr Direktoratet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 5, 6, 49 eller 50, rammer for motorferdsel som nevnt i § 18 andre ledd og §§ 19 til 24 eller forskrift som nevnt i § 8 første eller andre ledd, § 11 tredje ledd, § 17 andre ledd, § 26 tredje ledd eller § 55, som ikke overholder vilkår i tillatelser gitt etter kapittel 5 eller etter forskrifter gitt i medhold av § 55, eller som ikke har betalt løypeavgift som fastsatt etter § 42. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved brudd på plikter etter naturoppsynsloven § 3 fjerde ledd, jf. andre ledd, ved kontroll etter motorferdselloven. Departementet skal gi forskrift om standardiserte satser for utmåling av overtredelsesgebyr i det enkelte tilfelle. For øvrig gjelder forvaltningsloven §§ 44 og 46. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at direktoratet gir forhåndsvarsel eller fatter enkeltvedtak om overtredelsesgebyr. Departementet kan gi forskrift om at den enkelte kommune får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for manglende betaling av løypeavgift etter § 42, om gjennomføringen av slike ordninger, hvordan kommunalt oppkrevde gebyrer skal brukes, og gebyrets størrelse. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen, med mindre annet er bestemt etter fjerde ledd. § 54 Straff Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i §§ 5, 6, 49 og 50, rammer for motorferdsel som nevnt i § 18 andre ledd og §§ 19 til 24 eller forskrift som nevnt i § 8 første og andre ledd, § 11 tredje ledd, § 17 andre ledd, § 26 tredje ledd og § 55, eller som ikke overholder vilkår i tillatelser gitt etter kapittel 5 eller etter forskrifter gitt i medhold av § 55. Grov overtredelse av bestemmelsene angitt i første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det legges særlig vekt på om overtredelsen har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturen, friluftsliv eller samisk kulturutøvelse, om overtredelse har skjedd gjentatte ganger, om skaden må anses som uopprettelig, om overtrederen har gjennomført forebyggende eller avbøtende tiltak, og på graden av skyld. Kapittel 8 Avsluttende bestemmelser § 55 Videreføring av særlige bestemmelser om motorferdsel Departementet kan gi forskrift som viderefører adgangen til bruk av motorkjøretøy som har vært tillatt etter særlige bestemmelser om motorferdsel i forskrifter fastsatt med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forskriften kan ikke åpne for ferdsel i større omfang enn det som var tillatt da loven her trådte i kraft. Departementet kan gi forskrift om at kommuner i Nord-Troms og Finnmark kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel på snødekt mark, islagte vassdrag og langs opparbeidede barmarkstraseer, så fremt det ikke er til vesentlig ulempe for formålet med loven og det ikke åpner for ferdsel i særlig større omfang enn det som var praksis da loven her trådte i kraft. Departementet kan gi forskrift om rutetransport som ikke omfattes av yrkestransportlova. Forskriften kan bare åpne for rutetransport på snødekt mark og islagt vassdrag som alternativ til transport på offentlig vei. § 56 Ikraftsetting Kongen bestemmer når denne loven trer i kraft. Når loven trer i kraft, oppheves lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. § 57 Overgangsbestemmelser Enkeltvedtak fattet i medhold av lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrifter gitt i medhold av samme lov gjelder i inntil fem år etter at denne loven trer i kraft, med mindre reguleringen av motorferdsel erstattes av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven eller gjennom planvedtak etter plan- og bygningsloven §§ 11-15 eller 12-12. Departementet kan gi forskrift om forlengelse av overgangsfristene i første punktum. Forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 a annet ledd om løyper for kjøring med snøskuter på vinterføre gjelder inntil de erstattes av vedtak etter plan- og bygningsloven §§ 11-15 eller 12-12, men faller uansett bort senest ti år etter at denne loven trer i kraft. Forbudet i § 5 er ikke til hinder for motorferdsel for opparbeiding og preparering av skiløyper og alpinbakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter i en periode på fem år etter at denne loven trer i kraft. § 58 Endringer i andre lover 1. Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet endres slik: § 2 tredje ledd skal lyde: Om motorferdsel i utmark gjelder også lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag. § 6 andre ledd skal lyde: Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) gjelder reglene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag. 2. Lov 22. mai 1981 om rettergangsmåten i straffesaker endres slik: § 67 andre ledd bokstav c skal lyde: • c. overtredelse av militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, vareførselsloven § 12-9, skatteforvaltningsloven §§ 14-12 og 14-13, utlendingsloven § 108 tredje ledd, jf. sjette ledd, regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, alkoholloven § 10-1 annet ledd, arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd, allmenngjøringsloven § 15, kystvaktloven § 36 annet ledd, viltloven § 56 første ledd annet punktum, forurensningsloven § 78 første ledd og § 79 tredje ledd, produktkontrolloven § 12 første ledd, svalbardmiljøloven § 99 første ledd første punktum, motorferdselloven § 54 andre ledd og transplantasjonslova § 23a. 3. Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn endres slik: § 2 første ledd nr. 3 skal lyde: • 3. lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag, 4. Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) endres slik: § 16 første ledd bokstav d skal lyde: • d. motorisert ferdsel på åpent eller islagt vassdrag når det skjer i samsvar med lov … om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke har nedlagt forbud etter annet ledd. 5. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling endres slik: § 11-7 andre ledd nr. 5 bokstav b og ny bokstav c skal lyde: • b. areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11-11 nr. 2, • c. løyper for motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag og tilhørende rastesoner. § 11-9 nr. 8 og ny nr. 9 skal lyde: • 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking • 9. motorferdsel i områder angitt i motorferdselloven § 18 og § 25, når og hvordan slik ferdsel kan skje, og hvilke transport- og fremkomstmidler som kan benyttes. § 12-5 andre ledd nr. 5 skal lyde: • 5. landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet, samt løyper for motorferdsel på snødekt mark, islagte vassdrag og tilhørende rastesoner, og øvingsområder for obligatorisk kjøreopplæring på snødekt mark og islagte vassdrag, § 12-7 nr. 14 og ny nr. 15 skal lyde: • 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal, • 15. motorferdsel i områder angitt i motorferdselloven § 18 og § 25, når og hvordan slik ferdsel kan skje, og hvilke transport- og fremkomstmidler som kan benyttes. § 16-2 nytt syvende ledd skal lyde: Ekspropriasjon av grunn som er regulert til løyper for motorferdsel på snødekt mark, islagt vassdrag og tilhørende rastesoner etter § 12-5 nr. 5, er heller ikke tillatt. 6. Lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner endres slik: § 10 første ledd fjerde punktum bokstav m og ny bokstav n skal lyde: • m. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områder som er vernet eller midlertidig vernet etter § 11, • n. skjøtsel etter § 11 i loven her, inkludert transport til områdene som skal skjøttes. § 10 syvende ledd skal lyde: Er det nødvendig for å gjennomføre skjøtselstiltak i verneområder vernet etter § 11, kan myndighetene etter loven benytte motorferdsel på fast eiendom som ikke inngår i verneområdet. Denne loven innskrenker ellers ikke grunneiers eller rettighetshavers adgang til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. 7. Lov 20. juni 2025 nr. 107 om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser endres slik: § 4-6 første ledd bokstav h og ny bokstav i skal lyde: • h. planlagte kostnader og investeringer • i. planlagt adkomst til og ferdsel i undersøkelsesområdet, herunder behov for motorferdsel i utmark og vassdrag.
FORKASTET 17 for, 86 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 2 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig nasjonal strategi for å begrense overturisme i norsk natur.
FORKASTET 17 for, 86 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 3 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en reduksjon i bruken av motoriserte kjøretøy i villreinens leveområder samt økt kontroll med motorferdsel i disse områdene.
FORKASTET 17 for, 86 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 8 på vegne av SV, R, MDG og V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre)
Stortinget sender saken om motorferdsel i utmark tilbake til energi- og miljøkomiteen, slik at komiteen kan sikre at det gjennomføres konsultasjoner om forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, med Sametinget og andre samiske interesser, i tråd med Stortingets forretningsorden § 27b.
FORKASTET 18 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 1 fra SV, R, MDG, KrF, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre)
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland slik at det i større grad åpnes for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi, herunder i utvalgte fremvoksende markeder.
FORKASTET 20 for, 80 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 2 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av Statens pensjonsfond utlands portefølje etter våpenkriteriet.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 3 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen instruere NBIM til å gjennomgå implementeringen av retningslinjene slik at NBIM i større grad stemmer i tråd med NBIMs egne klimaforventninger.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 4 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen supplere utvalget som arbeider med nye etiske retningslinjer for SPU, med medlemmer med ekspertise på UNGP og folkerett.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 5 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen reetablere Etikkrådets myndighet til å gi Norges Bank anbefalinger om observasjon og utelukkelser av selskaper som medvirker til menneskerettighets- og folkerettsbrudd.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 6 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen endre mandatene for SPU og SPN slik at det uttrykkelig åpnes for uttrekk av selskaper når investeringene kan medvirke til folkerettsbrudd.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 7 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sørge for at begrunnelsen for utelukkelse av selskaper fra SPU fattet i henhold til tidligere retningslinjer offentliggjøres.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 8 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU er i tråd med internasjonale standarder for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv, herunder OECDs retningslinjer og UNGP.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 9 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU bringes i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 10 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU bringes i samsvar med Parisavtalen og Naturavtalen.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 11 fra SV, R, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sikre at nye etiske retningslinjer for SPU forbyr investeringer i masseødeleggelsesvåpen.
FORKASTET 17 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 15 fra SV, MDG, V (Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norges Bank rapporterer jevnlig og på egnet vis om Statens pensjonsfond utlands indirekte eksponering mot bitcoin og andre kryptoeiendeler, herunder gjennom investeringer i selskaper som holder slike eiendeler på sine balanser.
FORKASTET 16 for, 84 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 52 fra V (Venstre)
Stortinget ber regjeringen utrede om Statens fond i Tromsø kan gis adgang til å avsette en begrenset andel av fondskapitalen til investeringer i digitale aktiva, med formål om kompetanseoppbygging og erfaringshøsting, og legge frem en slik vurdering for Stortinget.
FORKASTET 2 for, 99 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 1 fra FrP, H, V (Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre)
Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal realfagsstrategi for å løfte elevenes ferdigheter og rekruttering til realfag i hele utdanningsløpet og i høyere utdannings- og forskningssektoren.
FORKASTET 44 for, 56 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 2 fra FrP, H, V (Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre)
Stortinget ber regjeringen beholde statlige kartleggingsprøver i regning i 1., 2. og 3. klasse slik at elever som sliter, kan få oppfylt sin rett til intensiv undervisning.
FORKASTET 44 for, 56 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 7 fra FrP, V (Fremskrittspartiet, Venstre)
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan elever med høyt læringspotensial i realfag kan gis bedre muligheter til å forsere innenfor det ordinære opplæringsløpet, herunder hvilke juridiske og organisatoriske rammer som må til, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
FORKASTET 31 for, 70 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 18 fra H, KrF, V (Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre)
Stortinget ber regjeringen vurdere nye virkemidler for å rekruttere flere studenter til å bli og jobbe som realfagslærere, herunder gjeldsletteordning.
FORKASTET 25 for, 76 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 19 fra H, KrF, V (Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre)
Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en egen finansieringspott som fylkeskommuner og videregående skoler kan få støtte fra dersom de står i fare for å ikke tilby avanserte realfag på grunn av for få elevsøkere.
FORKASTET 25 for, 76 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 13 fra H, KrF, V (Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre)
Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes talentsenter i realfag på hvert vitensenter i Norge, og utvide antall plasser.
FORKASTET 20 for, 80 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 14 fra H, KrF, V (Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre)
Stortinget ber regjeringen definere tydelige og målbare forventinger til de nasjonale sentrene for å sikre at de bidrar til å styrke elevenes læringsutbytte, resultater på nasjonale og internasjonale kartlegginger og rekruttering til realfag.
FORKASTET 20 for, 80 mot · Slik stemte partiene →
Forslag nr. 15 fra H, KrF, V (Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre)
Stortinget ber regjeringen nedsette en realfagskommisjon som blant annet skal gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir best læringseffekt i matematikkundervisningen.
FORKASTET 20 for, 80 mot · Slik stemte partiene →
Med er voteringer der Stortinget stemte over selve forslaget. Forslag som falt i en alternativ votering mot komiteens innstilling, er ikke med, fordi dataene ikke sier entydig hvilken side voteringen gjelder. De ligger under Voteringer. Kilde: Stortingets åpne data, under NLOD 2.0.