Amalie Gunnufsen

Svar fra samferdselsministeren · 21.09.2026

I tråd med anmodningsvedtak nr. 1154, fattet av Stortinget ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2026, pågår det et arbeid med en helhetlig gjennomgang av prosjektet E39 Kristiansand – Lyngdal. Statens vegvesen leverte 1. september en foreløpig oppdatering på dette arbeidet. Statens vegvesen jobber nå sammen med Agder fylkeskommune, Ferde AS og Nye Veier AS med mål om en omforent helhetlig gjennomgang av prosjektet som alle aktører kan stille seg bak. Statens vegvesen skal komme tilbake til departementet i slutten av september. Jeg ser frem til å motta rapporten når Statens vegvesen er ferdig med sitt arbeid.

Min forgjenger har svart på spørsmål om Sørlandsbanen og det er tatt flere grep for å sikre mer stabil drift. Det vises her til svar på spørsmål nr. 2585, nr. 2416, nr. 2569, nr. 2233, nr. 2182, nr. 2140, nr. 2107, nr. 1996, nr. 1782, nr. 1457 og nr. 1112. Jernbanedirektoratet har godkjent at Go-Ahead kjører et nedskalert rutetilbud på Sørlandsbanen frem til 22. november 2026. Godkjenningen er gitt som en midlertidig løsning for høsten 2026, der hensikten er å bedre stabiliteten i tilbudet og det gjennomføres løpende oppfølging av materiellsituasjonen og effekten på kundetilbudet gjennom perioden.

Situasjonen på Sørlandsbanene er krevende, og Jernbanedirektoratet følger fortsatt opp frem til det leveres et togtilbud i tråd med trafikkavtalen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.08.2026

Som nevnt i mitt svar på representantens spørsmål til Stortingets ordinære spørretime 4. februar i år har Agder politidistrikt hatt en nominell økning i sine budsjetter på nesten 300 millioner kroner, over 40 prosent, i perioden 2021-2025. Medregnet budsjettet for 2026 har økningen vært på over 350 millioner kroner, over 48 prosent. Kun de tre nordligste politidistriktene har hatt en større prosentvis økning i perioden. I tillegg til dette ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2026 bevilget 145 millioner kroner for å redusere de negative konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen for politiets oppgaveløsing. Dette har også kommet Agder politidistrikt til gode.

Det er nødvendig med en fortsatt styrking av politiet. Ett av grepene for mer politikraft er å satse på digitalisering. Det er tydelige gap mellom kriminalitetsbildet og politiets digitale verktøy. For mye av arbeidstiden forsvinner til oppgaver som kunne vært automatisert, eller tungvinte datasystemer. Å satse på digitalisering betyr mer tid for politifolk ute i gatene, raskere og mer effektiv håndtering av kriminalitet, bedre beredskap, en tryggere arbeidssituasjon for de politiansatte, styrket rettssikkerhet og bedre bruk av skattebetalernes penger.

Politiet er tydelige på at de trenger både handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger, og bedre forutsigbarhet. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Det jobbes derfor med å utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter. I februar 2027 leverer det regjeringsoppnevnte politirolleutvalget sin utredning. Politirolleutvalgets oppgave er å vurdere hvilket politi vi trenger i framtiden. Utvalget er særskilt bedt om å vurdere politiets forebyggende arbeid, og skal foreslå klarere avgrensninger mot andre samfunnsaktørers roller og ansvarsområder. Videre skal utvalget vurdere om det er behov for endringer i rekruttering og kompetanseutvikling i politiet. Det skal også vurdere og foreslå konkrete tiltak som styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt. Regjeringen arbeider samtidig med en langsiktig plan for politiet for blant annet å sikre en bærekraftig utvikling av politiet.

Svar fra samferdselsministeren · 26.08.2026

Som redegjort for i Prop. 96 S (2025 – 2026) s. 156 viser evalueringer av strekningen Kristiansand vest–Mandal at økonomien i prosjektet er sårbar, og at eventuelle tiltak derfor må vurderes i lys av prosjektets totale risiko. Det er beregnet at prosjektet vil ha en betydelig restgjeld ved endt innkrevingstid samtidig som trafikken er vesentlig lavere enn forutsatt. Ansvaret for en eventuell restgjeld ligger hos Agder fylkeskommune som garantist for bompengelånet.

Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (Innst. 450 S (2025-2026)) følgende vedtak (vedtak 1154):

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Agder fylkeskommune så raskt som mulig gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal.

Agder Fylkeskommune har vedtatt at de ikke ønsker å utrede bom på sidevei med omvendt timesregel. Dette til tross for at løsningen med sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel vil skjerme lokaltrafikken og øke inntektene i prosjektet. Det er ikke riktig at jeg nå setter nye vilkår for løsning som ikke går frem av Stortingets vedtak. En helhetlig gjennomgang innebærer at man må se på helheten i prosjektet, og vurdere alle sider av saken på nytt. Som lagt til grunn i Statens vegvesens rapport fra desember 2025 vil ikke forlenget nedbetalingstid alene være nok til å øke inntjeningen i prosjektet. Dette mener jeg både vi og Agder Fylkeskommune må forholde oss til. Statens vegvesen har derfor fått i oppdrag å følge opp Stortingets vedtak sammen med lokale myndigheter.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 10.08.2026

Nei, det vil jeg ikke. Jeg var selv i Tromsø i januar og besøkte McDonald’s, og fikk høre hvordan de samarbeider med Nav for å inkludere unge i arbeidslivet. For mange unge er nettopp handels- og servicenæringen inngangsporten til arbeidslivet. Her lærer de å møte presist, samarbeide med andre og ikke minst oppleve mestring i arbeidshverdagen. Denne erfaringen har en særlig stor verdi, uavhengig av om den første jobben er på McDonald’s eller om den er i en dagligvarebutikk.

Det er en sentral prioritering for Arbeiderparti-regjeringen å bidra til at flere unge kommer i arbeid. Gjennom ungdomsløftet styrker regjeringen arbeidet for å få flere unge under 30 år i jobb, med mål om 30 000 flere unge sysselsatte i 2030.

Som en del av ungdomsløftet har regjeringen også inngått en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet, større virksomheter og brukerorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse, nettopp for å få flere unge inn i arbeidslivet. Jeg opplever stor interesse blant arbeidsgivere som ønsker å bidra til dette.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at det flere steder er et utstrakt samarbeid mellom Nav og McDonald’s om rekruttering av unge. Senest i juni i år undertegnet Nav Oslo og McDonald’s en egen samarbeidsavtale, med mål om at McDonald’s skal ansette 50 unge i løpet av det første året. Det er et godt eksempel til etterfølgelse, og jeg håper flere virksomheter setter seg like ambisiøse mål.

Samtidig er det en klar forutsetning at arbeidsgivere følger arbeidslivets spilleregler. Det gjelder alle bransjer og alle arbeidsgivere. Det er særlig viktig på arbeidsplasser hvor mange unge har sitt første møte med arbeidslivet.

Svar fra samferdselsministeren · 24.06.2026

Som redegjort for i Prop. 96 S (2025 – 2026) s. 156 viser evalueringer av strekningen Kristiansand vest–Mandal at økonomien i prosjektet er sårbar, og at eventuelle tiltak derfor må vurderes i lys av prosjektets totale risiko. Det er beregnet at prosjektet vil ha en betydelig restgjeld ved endt innkrevingstid samtidig som trafikken er vesentlig lavere enn forutsatt. Det er derfor risiko for at den fylkeskommunale garantien vil bli utløst.

Det er lenge jobbet for å løse problemene i prosjektet. Blant annet har Statens vegvesen, i samarbeid med Agder fylkeskommune, Nye Veier AS og Ferde AS, sett på ulike alternativer for å øke inntjeningen i prosjektet og redusere den økonomiske risikoen. Rapporten fra dette arbeidet ble fremlagt 19. desember 2025. I rapporten foreslår Statens Vegvesen følgende tiltak, med formål å fremme en revidert bompengeproposisjon for Stortinget:

• Utredning av løsning for sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel på strekningen Grautheller-Monan (Storemyr), og

• forlenging av innkrevingen i eksisterende bomstasjoner til 19 år (med mulighet for å forlenge med ytterligere 5 år).

SD har i ettertid sendt forslagene til Agder fylkeskommune for kommentar. Fylkeskommunen har behandlet forslagene og sendte sine vedtak til departementet 6. mai. I sitt svar velger fylkeskommunen å avvise Statens vegvesens forslag til løsning på utfordringene og slår fast at de ikke ønsker at det utredes en løsning med bom på sideveiene. Dette til tross for at sideveisinnkreving med bruk av omvendt timesregel kan skjerme lokaltrafikken og øke inntektene i prosjektet.

Jeg vil understreke at Agder fylkeskommune er både eier av bompengeselskapet og ansvarlig garantist for bompengelånet. Fylkeskommunen har derfor en betydelig økonomisk risiko i prosjektet og ansvar for å bidra til at situasjonen blir løst. Dette gjelder både trafikksituasjonen på sidevei og slik at den økonomiske situasjonen i bompengeprosjektet ikke forverres.

Jeg viser ellers til Innst. 405 S (2025-2026) og tilhørende romertallsvedtak som ble vedtatt 19. juni 2026:

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Agder fylkeskommune så raskt som mulig gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal.

Jeg vil følge opp Stortingets anmodning og snarlig sette i gang et arbeid med en helhetlig gjennomgang av prosjektet basert på utredningene som allerede er gjort. I det videre arbeidet er det nødvendig at Agder fylkeskommune er bevisst sitt ansvar og aktivt bidrar til å løse utfordringene i prosjektet.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 24.06.2026

Jeg er opptatt av at kvinner i hele landet skal ha tilgang til et trygt, faglig godt og likeverdig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det innebærer også at vi må sikre god og tilstrekkelig utdanning av jordmødre med ultralydkompetanse.

Ifølge informasjon Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt fra Helse Sør-Øst RHF, har Sørlandet sykehus HF, som flere andre sykehus, en betydelig økning i antall fødsler i sommerperioden. Når aktivitetstoppen på en fødeavdeling sammenfaller med avvikling av lovpliktig ferie, oppstår det utfordringer med samlet kapasitet innen føde/barsel.

Ifølge Helse Sør-Øst RHF arbeider Sørlandet sykehus HF systematisk med å planlegge ferieavvikling og omprioritere kapasitet for sommerperioden 2026, slik at de i størst mulig grad dekker retten til tidlig ultralyd for alle fødende.

Det er i dette arbeidet også en pågående dialog om delte stillinger mellom Sørlandet sykehus HF Kristiansand og Kristiansand kommune for å få best mulig bruk av felles ressurser innen fødselsområdet.

På tross av denne innsatsen er det i en begrenset tidfestet periode nødvendig å prioritere ultralyd 1. trimester og/eller NIPT til pasienter med særskilte medisinske tilstander eller grunnet alder.

Representanten Gunnufsen tar i sin begrunnelse opp ultralydutdanningen for jordmødre.

Helse Midt-Norge RHF fikk i 2025 i oppdrag å vurdere en varig løsning på utdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre. Stortinget har ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett fattet følgende verbalvedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med fortsatt akademisk forankring og kvalitet på dagens nivå, innenfor en modell som sikrer større grad av sambruk av kompetanse og utstyr mellom universitets- og sykehusmiljøet, og at utdanningskapasiteten ikke reduseres i overgangsperioden.»

Helse- og omsorgsdepartementet vil gå i dialog med Kunnskapsdepartementet med formål å finne en bærekraftig og robust løsning for utdanningstilbudet, samtidig som kvaliteten i utdanningen ivaretas. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt.

Helse- og omsorgsdepartementet har med bakgrunn i ovennevnte bedt Helse Midt-Norge RHF om å stille det pågående arbeidet med oppfølging av nevnte oppdrag i bero, samt sørge for at utdanning av jordmødre i ultralyd videreføres med fortsatt akademisk forankring.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 08.06.2026

Nav skal gi et godt og forsvarlig tilbud til brukerne. Avtaler om levering av arbeidsmarkedstiltak skal sikre høy kvalitet og gode resultater. Det er derfor også viktig å sikre forutsigbarhet og rammebetingelser for tiltaksarrangører.

Departementet regulerer arbeidsmarkedstiltakene i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften). I tillegg gis det rammer og føringer for arbeidsmarkedstiltakene i årlige tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsetaten. Nav anskaffer og gjennomfører arbeidsmarkedstiltak innenfor gjeldende rammer og regelverk. Hvordan anskaffelser organiseres og innrettes, herunder bl.a fastsetting av oppstartsfrister, ligger innenfor Arbeids- og velferdsetatens handlingsrom. I forbindelse med representantens spørsmål har departementet derfor kontaktet Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Direktoratet opplyser at de er i gang med en fullstendig revisjon av konkurransegrunnlagene for de anskaffede tiltakene avklaring og oppfølging, herunder avtalene og kravspesifikasjonene. Leverandørmarkedet er involvert i dette arbeidet og får mulighet til å komme med innspill. Dette har direktoratet også tett dialog med tiltaksbransjen om. Samarbeidet med leverandørmarkedet foregår for øvrig på alle nivåer i Nav. Direktoratet har hyppige møter med tiltaksarrangørenes bransjeorganisasjoner og gjennomfører høringsrunder.

Når det gjelder den konkrete problemstillingen representanten reiser, opplyser direktoratet at de i mål- og disponeringsbrev til etaten har satt en føring om at for hovedvariantene av avklaring og oppfølging skal avtalene i hovedsak signeres seks måneder før avtaleoppstart. Dette skal gi leverandørene god tid til å skaffe kompetente veiledere og eventuelt nye lokaler. Føringen er i tråd med innspill fra bl.a. tiltaksarrangøren Fretex. Direktoratet opplyser at de aller fleste konkurranser fylkene gjennomfører innen hovedvariantene av avklaring og oppfølging signeres seks måneder før avtaleoppstart. Det er unntak fra føringen når en avtale sies opp eller det ikke tas opsjon på forlengelse.

Enkelte tiltaksarrangører ønsker en slik føring om at det skal gå seks måneder fra signering til avtaleoppstart også på andre anskaffelser av tiltak (som tiltaket arbeidsrettet rehabilitering og undervarianter av tiltakene avklaring og oppfølging). Det er imidlertid delte meninger om dette i leverandørmarkedet, ifølge direktoratet. Direktoratet må foreta en helhetsvurdering, der flere hensyn avveies. I avtaler med kortere tid enn seks måneder fra signering til avtaleoppstart, gjøres avbøtende tiltak for å sikre at leverandørene faktisk blir gitt forsvarlig tid til å rekruttere nødvendig og kvalifisert kompetanse.

Mitt inntrykk er at Nav møter og lytter til tiltaksarrangørene og bransjeorganisasjonene i stor grad. Innspill fra tiltaksbransjen ivaretas, men ikke alle krav og ønsker fra de enkelte kan etterkommes. Jeg har tillit til at Nav innretter anskaffelsene på en god måte, der det i utformingen av konkurransegrunnlag er mange dilemmaer og hensyn som skal balanseres. Dette belyses bl.a. i evaluering av anskaffede avklarings- og oppfølgingstiltak, se lenke Proba-rapport 2017-01 Evaluering av offentlig anskaffelse - Delrapport 1, og i nylig områdegjennomgang av arbeidsmarkedstiltakene, se lenke Områdegjennomgang av arbeidsmarkedstiltak.

Departementet har for øvrig satt i gang ny evaluering av oppfølgingstiltak (anbudsbasert oppfølgingstiltak versus oppfølgingstiltak i egenregi) og kartlegging av avklaringstiltaket, der forholdet mellom tiltaksarrangører og Nav også gjennomgås, herunder bl.a. anskaffelsene. Oppdragene utføres av Proba samfunnsanalyse. Sluttrapportene vil etter planen foreligge sommeren 2027.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 09.06.2026

For meg er det viktig at vi har en tiltakssammensetning som gir arbeids- og velferdsforvaltningen et godt grunnlag for å gi godt tilpassede arbeidsmarkedstiltak ut fra brukernes behov.

Det er et stort omfang av evalueringer av arbeidsmarkedstiltak i Norge. Evalueringer gjennomføres av uavhengige forskningsinstitusjoner og oppdragene gis etter offentlige utlysninger. For eksempel gjennomfører nå, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Proba samfunnsanalyse og Frischsenteret en evaluering av de to tiltakene arbeid med støtte og oppfølging . Arbeid med støtte produserer Arbeids- og velferdsetaten selv (egenregi). Oppfølging kjøpes fra private leverandører.

Det er Stortinget som fastsetter omfanget av tiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi og tiltak arrangert av eksterne tiltaksarrangører. Under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak er tiltak i egenregi bevilget på post 01 Driftsutgifter og tiltak gjennomført av eksterne på post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Tiltak i egenregi ble fra 2019 finansiert over en egen post. Bevilgningen i 2019 var på 250 mill. kroner og er gradvis økt til om lag 770 mill. kroner i saldert budsjett for 2026. Til sammenligning var bevilgningen på post 76 på om lag 7 750 mill. kroner i saldert budsjett 2026. Post 76 dekker også utgifter til tiltakspenger. Regjeringen vil i forslag til statsbudsjett for 2027 komme med forslag til bevilgning for tiltak i egenregi og tiltak arrangert av eksterne.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 19.05.2026

Ungdomsløftet er regjeringens samlede arbeidsmarkedspolitiske innsats for å få flere unge i arbeid. Bakgrunnen for innsatsen er at en betydelig andel unge står utenfor arbeid og utdanning og at dette kan få store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet på lengre sikt. Regjeringen har derfor satt et ambisiøst mål om å øke sysselsettingen blant unge med 30 000 innen 2030, og iverksatt en rekke tiltak og satsinger som skal bidra til å nå målet.

Siden 2022 har sysselsettingen blant unge vært på et høyere nivå enn i årene før, og det har bare vært mindre endringer fra år til år de seneste årene. Den registerbaserte statistikken viser en nedgang på om lag 700 sysselsatte i aldersgruppen 15–29 år fra 2024 til 2025. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer ikke månedstall eller kvartalstall for sysselsatte i aldersgruppen 15–29 år.

Samtidig viser tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, en svak økning i unges sysselsetting fra 2024 til 2025. Sesongjusterte månedstall (trend) fra AKU for aldersgruppen 15–24 år viser uendret antall sysselsatte fra august 2025 til mars 2026, som er seneste tall.