Anette Carnarius Elseth

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 21.09.2026

Innledningsvis viser jeg til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3740 fra stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen.

Voldserstatningslovens intensjon var å gjøre ordningen enklere, mer forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene skulle styrkes. Voldserstatningsloven har nå blitt evaluert av Lund & Co og Proba samfunnsanalyse. Departementet mottok en delrapport i november 2025, og hovedrapporten ble formelt overlevert 15. september 2026. Det ligger et stort alvor bak hver enkelt voldserstatningssak, og derfor er denne evalueringen svært viktig.

Det er allerede gjort flere justeringer på grunnlag av funnene i delrapporten som departementet mottok i november 2025. Praktiseringen av reglene om advokatbistand er blant annet justert, slik at flere nå får innvilget dekning av advokatutgifter ved søknad om voldserstatning.

Når det gjelder bruk av påtalemyndighetens lovbruddskoding, som stortingsrepresentanten tar opp, så gjør jeg Stortinget oppmerksom på at også praksis knyttet til dette allerede er endret i tråd med anbefalingen i delrapporten. Jeg viser her til vårt supplerende tildelingsbrev nr. 3 til Statens sivilrettsforvaltning av 1. juli 2026 der det fremgår at voldserstatningsmyndigheten i behandlingen av erstatningssaker, plikter å vurdere på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for en handling som er omfattet av voldserstatningslovens virkeområde.

I tillegg er departementet i sluttfasen med å følge opp delrapporten med et forslag til forskriftsendringer. Dette vil sendes på høring innen kort tid.

Departementet vil parallelt med dette også gå i gang med å se på et eventuelt lovarbeid med utgangspunkt i anbefalingene i hovedrapporten. Jeg kan forsikre Stortingsrepresentanten om at denne gjennomgangen og et eventuelt lovarbeid vil ha høy prioritet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 18.09.2026

Det er viktig å understreke at de fleste barn og unge i Norge ikke begår lovbrudd, og at kriminaliteten i Norge er lav sammenlignet med andre land. Men siden 2016 har vi sett en økning i kriminalitet begått av unge under 18 år, og en liten gruppe begår gjentatte lovbrudd. Målrettede tiltak mot nettopp denne gruppen har stor betydning for å redusere den alvorlige ungdomskriminaliteten. Det er nettopp derfor Arbeiderparti-regjeringen prioriterer denne gruppen svært høyt.

Vi har gjennomført en rekke forbedringer av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging etter en evaluering og en bred høringsprosess. Endringene trådte i kraft 1. september og 1. desember 2024. Det er viktig å samle kunnskap om konsekvensene av lovendringene. Justis- og beredskapsdepartementet planlegger derfor å evaluere dette.

Vi vet at et innhold som virker bidrar til at barna og ungdommene får hjelp til de problemene de har. Dette er et arbeid som må gjøres i samarbeid med de andre sektorene. Ungdommene trenger for eksempel tiltak som gjør at de kan fullføre skolen, hjelp til rusproblemer og psykiske helseproblemer.

Vi vet også, gjennom undersøkelser, at mange av de som begår gjentatt kriminalitet selv har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Derfor er også arbeidet mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn en integrert del av vår prioriterte innsats. Siste års hendelser belyser også at disse barna er særlig sårbare for å bli utnyttet av kyniske bakmenn og kriminelle nettverk til å utføre kriminelle handlinger. Derfor er vår prioriterte innsats mot kriminelle nettverk også helt sentralt i arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Det er uakseptabelt å involvere barn i kriminalitet. Derfor fremmet vi forslaget om et nytt straffebud i straffeloven, som ble vedtatt av Stortinget i år. Straffebudet gjør det straffbart blant annet å gi mindreårige oppdrag om å begå voldshandlinger, instruere en mindreårig i å overlevere våpen som skal brukes ved kriminalitet eller ta med mindreårige når en straffbar handling begås.

Når barn og unge begår lovbrudd er det viktig med en rask reaksjon. Derfor har regjeringen fått på plass ordningen med hurtigspor for straffesaksbehandling i saker der gjerningspersonen er under 18 år i syv av landets politidistrikter. Vi har også prioritert en-til-en-oppfølging i ti av landets kommuner slik at de kan jobbe tett med barn og unge som vi er særlig bekymret for. Det har også satt i gang tiltak for å øke kapasiteten i ungdomsenhetene slik at barn og unge ikke skal fengsles sammen med voksne.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.08.2026

Som tidligere beskrevet i svar på spørsmål nr. 3221, er ikke politiets hundedatabase MIRA utviklet eller egnet til å ta ut statistikk. Nedenfor gis derfor en oversikt over omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2019.

Omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2019

• Narkotikasøkshund: 53 ekvipasjer

• Patruljehund: 99 ekvipasjer

• Bombesøkshund: 8 ekvipasjer

• Brannsøkshund: 2 ekvipasjer

• Kriminalsøkshund: 6 ekvipasjer

• Våpen (kurs): 12 ekvipasjer

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 06.08.2026

Det benyttes betydelige midler til tolketjenester i justissektoren. Politiet, domstolene og Utlendingsdirektoratet er de tre største brukerne av tolk i justissektoren, og disse står for til sammen 99 prosent av tolkekostnadene. Jeg har derfor valgt å begrense oversikten til kun å omfatte disse. Kriminalomsorgen har minimale utgifter til tolk, og er derfor ikke omfattet av oversikten. I tabellen under er tallene for politiet hentet fra politiets årsrapporter, mens tallene for Utlendingsdirektoratet og domstolene er innhentet fra virksomhetene.

Tall i 1 000-kroner

Virksomhet 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025

Politiet 80 000 72 000 77 000 98 000 99 000 103 000 84 000

Utlendingsdirektoratet 7 689 7 657 8 348 8 022 18 423 16 116 14 894

Domstolene 128 000 117 700 107 300 116 800 134 900 159 500 164 600

Oversikten viser at det generelt sett har vært økning i utgiftene til tolk i perioden 2019 til 2025. Innføring av tolkeloven i 2022 kan potensielt forklare noe av økningen i utgifter til tolketjenester. Virksomhetene peker imidlertid først og fremst på andre faktorer for å forklare variasjoner i utgiftsnivået. Utgifter til tolk varierer blant annet med saksinngangen, som igjen i stor grad styres av eksterne faktorer. Under koronapandemien var det lavere fysisk tilstedeværelse og mer tolkning foregikk over telefon, noe som ga lavere reiseutgifter i denne perioden i hele justissektoren. Dette har tatt seg opp igjen etter pandemien.

Politidistriktene fører tolkekostnader på samme post som andre driftsutgifter som lønn, husleie og drift og andre utgifter, og det er derfor utfordrende å innhente fullstendig oversikt over tolkeutgiftene i politiet. På utlendingsfeltet er bruken av tolk avhengig av antall asylsøkere og asylintervjuer, noe som varierer fra år til år og er avhengig av antall asylankomster. For domstolene har endringer i fraværsgodtgjørelsen og økt tilstedeværelse av tolker i domstolene etter koronapandemien medført økte utgifter til tolk fra 2022.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 02.07.2026

Etter overføringsloven kan norske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i utlandet, og utenlandske avgjørelser om strafferettslige reaksjoner fullbyrdes i Norge. Effektive avtaler med land som prosentvis har høy andel av innsatte i norske fengsler, er viktig for regjeringen. Det rettslige grunnlaget for de fleste soningsoverføringer er den europeiske overføringskonvensjonen med tilleggsprotokoll. I tillegg har som kjent Norge inngått bilaterale avtaler med Romania, Lativa, Litauen og Thailand for at soningsoverføringer skal kunne skje mer effektivt.

Pr. 30. juni i år er 11 personer soningsoverført fra Norge til deres respektive hjemland. I perioden 2013–2020, ble det gjennomført gjennomsnittlig 50 soningsoverføringer pr. år. I perioden 2022–2025 ble det i gjennomsnitt overført 15 domfelte i året. Dette utgjør en nedgang på 70 % sammenlignet med årene før pandemien. De siste årene før pandemien utgjorde overføringer til Litauen, Polen, Romania, Nederland og Tyskland over 80 % av totalt antall overføringer årlig.

Det er flere årsaker til denne nedgangen. Sammenlignet med de tre siste årene før pandemien har antall europeiske statsborgere som gjennomfører straff i norske fengsler, sunket. Dette gir færre aktuelle kandidater for soningsoverføring:

• Polen: Nedgangen i antall innsatte fra Polen har vært på ca. 30 % etter pandemien. Denne nedgangen har hatt effekt på nedgangen i effektuerte overføringer, ettersom overføringer til Polen utgjorde 18 % av totalt antall overføringer før pandemien.

• Romania: Nedgangen i antall innsatte har vært på 49 %, noe som antas å ha hatt en merkbar effekt på effektuerte soningsoverføringer. Romania utgjorde 17 % av totalt antall overføringer før pandemien.

• Nederland: Nedgangen i antall innsatte har vært på 35 %. Dette gir effekt, ettersom overføringer til Nederland utgjorde 18 % av totalt antall overføringer før pandemien.

• Litauen: Antall innsatte fra Litauen har ikke sunket, men økt med ca. 8 % etter pandemien. Den største økningen kom i 2025, slik at man kan forvente en positiv effekt fremover. Overføringer til Litauen ble dessuten stilt i bero høsten 2022 på grunn av alvorlige forhold i landets fengsler, ref. rapport fra Europarådets torturovervåkingskomité (CPT) 2021. Soningsoverføringer ble gjenopptatt i slutten av oktober 2024, etter innføring av en ordning med bruk av garantier mot at overførte domfelte skulle kunne bli utsatt for forhold i strid med EMK artikkel 3.

Det har vært en vesentlig økning i søknader om soningsoverføring fra utlandet til Norge. Antall effektuerte saker har ikke økt nevneverdig, men antallet innkomne saker pr. år har doblet seg i perioden 2022–2025 (58 saker i perioden), sammenlignet med perioden 2017–2019 (23 saker i perioden). Dette er ofte ressurskrevende saker, og behandlingen av disse sakene har tatt noe kapasitet fra sakene om overføring fra Norge. Saksbehandlingskapasiteten i kriminalomsorgen er nå styrket, slik at kriminalomsorgen er bedre rustet for effektiv saksbehandling i løpet av 2026.

Et godt internasjonalt rettslig samarbeid er viktig for at Norge effektivt skal kunne soningsoverføre utenlandske statsborgere til hjemlandet, og jeg vil fortsette å prioritere dette.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 24.06.2026

Stortinget har våren 2026 vedtatt to anmodningsvedtak om avhopperprogrammer:

1. Stortinget ber regjeringen styrke eksisterende og opprette flere avhopperprogrammer for unge lovbrytere, jf. bl.a. Dokument 8:12 S om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet.

2. Stortinget ber regjeringen sikre et nasjonalt avhopperprogram og at eksisterende tilbud ikke legges ned før en ny og forutsigbar søknadsordning er på plass, jf. bl.a. Dokument 8:95 S om sikkerhet for et nasjonalt avhopperprogram.

Som jeg redegjorde for i Stortinget i forbindelse med behandlingen av representantforslag Dokument 8:95 S (2025–2026) og innstilling 253 S (2025–2026), er dette tiltak som krever midler. Statsbudsjettet for inneværende år, inkludert revidert nasjonalbudsjett, er vedtatt av Stortinget, og det er ikke prioritert midler til avhopperprogram i årets budsjett. Sekretariatet for konfliktrådene forvalter en rekke tilskuddsordninger på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet, men også disse tilskuddsmidlene er fordelt. Det er derfor begrenset hva vi kan gjøre budsjettmessig i 2026.

Jeg har allerede varslet Stortinget om at regjeringen vil se nærmere på om det er behov for å utvide formålet til tilskuddsordningen om forebygging av kriminalitet, slik at også aktører som driver frivillig arbeid knyttet til avhoppervirksomhet kan søke om tilskuddsmidler. En slik ev. endring vil tidligst kunne være på plass i forbindelse med tildeling av tilskuddsmidler for 2027.

Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål nr. 1106, også fra representanten Anette Carnarius Elseth, og svar på spørsmål nr. 1085 og 3069 fra representanten Hans Edvard Askjer.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Politiets hundetjeneste har gjennom perioden hatt en utvikling både i antall ekvipasjer og i type kompetanse. I tillegg har utdanningen gått fra å være kurs- og samlingsbasert til å bli studieprogrammer med studiepoeng fra 2018/2019. Politiets hundedatabase MIRA inneholder informasjon fra 2020, men er ikke utviklet eller egnet til å ta ut statistikk som etterspørres. Politiet har derfor ikke statistikk som viser en årlig utvikling i den etterspurte perioden. Nedenfor gis imidlertid en oversikt over omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2013 og 2026. Tallene fra 2013 er hentet fra arkiverte dokumenter.

Omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2013

• Narkotikahund: 63 ekvipasjer

• Patruljehund: 85 ekvipasjer

• Bombehund: 6 ekvipasjer

• Våpen (kurs): 10 ekvipasjer

• Kriminalsøkshund: 6 ekvipasjer

Omtrentlig antall aktive hundeekvipasjer i 2026

• Narkotikasøkshund: 40 ekvipasjer

• Patruljehund: 90 ekvipasjer

• Kombihunder: 10 ekvipasjer

• Bombesøkshund: 11 ekvipasjer

• Brannsøkshund: 3 ekvipasjer

• Kriminalsøkshund: 6 ekvipasjer

• Våpensøkshund: 4 ekvipasjer

• Valutasøkshund: 1 ekvipasje

• Lavinetjeneste: 35 ekvipasjer

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 19.06.2026

De fleste barn og unge i Norge begår ikke lovbrudd. Det er likevel en liten gruppe som begår gjentatt kriminalitet som gir grunn til bekymring. Barns lovbrudd går i stor grad ut over andre barn. Undersøkelser viser også at mange av de som begår mye kriminalitet selv har vært utsatt for omsorgssvikt og vold i nære relasjoner. De kan også være utsatt for vold fra andre ungdommer. Det er ikke uvanlig å være fornærmet i én sak og gjerningsperson i en annen. Studier viser også at utsatthet hjemme, øker sjansen for å være utsatt også utenfor hjemmet. Siste års hendelser belyser også at disse barna er særlig sårbare for å bli utnyttet av kyniske bakmenn og kriminelle nettverk til å utføre kriminelle handlinger. Samlet sett viser dette hvor viktig det er at barn og unge som er utsatt for vold blir fanget opp og får hjelp.

Barn som utsettes for kriminalitet fra andre barn har rett til å bli hørt og tatt på alvor, på samme måte som voksne som utsettes for kriminalitet, også dersom gjerningspersonen er mindreårig. Det kan i den sammenheng blant annet vises til at etterforskningsplikten i straffeprosessloven § 224 første ledd også gjelder der en mulig lovbryter ikke kan straffes fordi vedkommende er mellom 12 og 15 år. Når den fornærmede er et barn har loven tillegg enkelte særregler om avhør.

Alle landets politidistrikt har Støttesenter for kriminalitetsutsatte som kan bidra med informasjon og veiledning og hjelp underveis i en eventuell straffesak, blant annet som vitnestøtte, og gi informasjon om mulighetene for voldserstatning. Statens barnehus finnes også i alle politidistrikt. Formålet med Statens barnehus er å sikre at barn og unge som mistenkes utsatt for vold og seksuelle overgrep ikke skal utsettes for unødige belastninger i forbindelse med politiets etterforskning. I tillegg til tilrettelagte avhør, og eventuelle medisinske undersøkelser, sørger Statens barnehus for at det formidles kontakt med lokalt hjelpeapparat ved behov for videre oppfølging.

Å være utsatt for kriminalitet i det offentlige rom, kan skape stor utrygghetsfølelse og føre til redusert livskvalitet. Enkelte politidistrikt har etablert Trygghetsprogrammet der politiet, sammen med kommunen, følger opp barn under 18 år som er utsatt for et lovbrudd. Gjennom samtaler, kartlegging og oppfølging er formålet at utsatte skal få tilbake trygghetsfølelsen i det offentlige rom og å hindre gjentagelse og gjengjeldelse. Trygghetsprogrammet har også som mål å redusere risikoen for hevnreaksjoner og konflikter, samt å hindre at barn på ny blir ofre for kriminalitet. Også personer fra frivillig sektor kan bidra i oppfølgingen. Trygghetsprogrammet finnes blant annet i Oslo politidistrikt og i tett samarbeid med kommunene Oslo, Bærum og Asker.

Svar fra samferdselsministeren · 22.06.2026

Jeg viser til omtale av vedtaket i Prop. 96 S (2025-2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

Svar fra samferdselsministeren · 05.06.2026

Det finnes ikke generelle forbud mot hvem som kan utføre arbeid langs riks- og fylkesvei. Dugnadsarbeid må likevel gjennomføres innenfor forsvarlige rammer som ivaretar de frivilliges sikkerhet.

Det er krav om opplæring for alle som utfører arbeid på og langs vei. På bakgrunn av at barn og unge er ekstra sårbare i situasjoner som fra før anses som ekstra farlige, frarådes det å bruke personer under 18 år til slikt arbeid uten at det gjøres en konkret risikovurdering. Søppelplukking på og langs vei kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Ansvaret for opplæring og sikkerhet ved betalt dugnadsarbeid i driftskontrakter for vei, der foreninger eller idrettslag engasjeres, ligger hos både veieier og entreprenør. Statens vegvesens eget regelverk tillater dugnad, forutsatt at de som utfører arbeid på og langs veien har tilfredsstillende opplæring og at de arbeider under en godkjent arbeidsvarslingsplan. Det er driftsentreprenør som er ansvarlig for risikovurderingen i godkjent arbeidsvarslingsplan og for at vilkår og risikoreduserende tiltak i planen følges opp.

Opplæring av de frivillige kan gis av kursholdere eller arbeidsgiver. Opplæringen må dokumenteres. Arbeidsgiveropplæring ble tillatt fra 2020 og er derfor forholdsvis nytt. Slik opplæring kan typisk tilpasses spesifikke oppgaver som søppelplukking.

Siden veidrift vanligvis skjer gjennom kontraktsarbeid, må det vurderes fra kontrakt til kontrakt hvilke oppgaver det kan tillates å bruke dugnadsbasert arbeidskraft på. Oppgaver som plukking og håndtering av søppel langs vei inngår i slike driftskontrakter. Det er også viktig at veieier og entreprenør sammen finner løsninger for både opplæring og gjennomføring av HMS-tiltak for dem som deltar på dugnad.

Statens vegvesen arbeider i disse dager med en veileder internt i organisasjonen for hvordan man best håndterer dugnadsarbeid. Etaten opplyser meg om at en slik veileder bør skille på dugnadsarbeid (frivillig innsats) og kontraktsarbeid (yrkesmessig utførelse). Slik intern veiledning vil bidra til en mer ensartet praksis i Statens vegvesen, og det er naturlig at etaten deler denne veiledningen med fylkeskommunene.

Til slutt vil jeg ta med at Statens vegvesen tidligere har presisert at privatpersoner har lov til å plukke søppel på veier hvor det er tillatt å ferdes til fots, både på egen hånd og gjennom frivillige dugnader. De som gjør dette gratis, har selv ansvar for egen og andre trafikanters sikkerhet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 12.05.2026

Forvaltningsloven skal sikre rettssikkerhet for parter i forvaltningssaker, blant annet gjennom partsinnsyn. Etter § 18 har parter som hovedregel rett til innsyn i sakens dokumenter, en videre rett enn allmennhetens etter offentlighetsloven.

Forvaltningsloven inneholder enkelte unntak fra retten til partsinnsyn. Forarbeidene viser at innsynsreglene i ansettelsessaker på den ene side er basert på en avveining av hensynet til åpenhet og kontroll og hensynet til personvern, rekruttering og forsvarlige beslutningsprosesser på den andre side.

Etter forvaltningsloven § 2 andre ledd er avgjørelser om ansettelser å anse som enkeltvedtak. Av § 3 andre ledd følger at det kan fastsettes at deler av loven ikke skal gjelde for bestemte saker. Et slikt unntak er gitt i forvaltningslovforskriften kapittel 5, som har regler om partsinnsyn i saker om ansettelse i den offentlige forvaltning.

Reglene om begrenset partsinnsyn i ansettelsessaker er begrunnet i flere forhold, bl.a. forvaltningens behov for å få riktige og fullstendige opplysninger om søkerne og sikre at referansepersoner er villige til fritt å gi fortrolige vurderinger og innspill om søkerne.

Etter forvaltningslovforskriften § 15 har parten rett til å se en utvidet søkerliste, det vil si «samtlige øvrige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet». Innsynsretten etter forskriften § 15 omfatter ikke søknader, vitnemål eller vedlagte attester.

Hensynet til å unngå kartlegging av søkere er et sentralt formål bak forvaltningslovforskriften § 17 andre ledd. Bestemmelsen begrenser innsyn til det som er nødvendig for at en søker skal kunne ivareta sine interesser i saken. Det betyr at det ikke gis full tilgang til andre søkeres dokumenter, ikke innsyn i detaljer som ikke har betydning for kvalifikasjonsvurderingen og at det ikke gis innsyn i opplysninger som kan brukes til kartlegging. Etter mitt syn ivaretar denne bestemmelsen langt på vei det representanten tar opp i sitt spørsmål.

Det er et viktig prinsipp med åpenhet i ansettelsesprosesser slik at offentligheten får vite hvem som er søkere til stillinger i staten. Søkere til en stilling har i utgangspunktet krav på innsyn i flere opplysninger om andre søkere. Dette innebærer at offentligheten kan få vite hvem som har søkt på ledige stillinger også i politiet, og at søkere får innsyn i flere opplysninger om andre søkere.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 04.05.2026

Jeg er kjent med utfordringene knyttet til bemanning og kapasitet i kriminalomsorgen. Soningskøen er fortsatt på et relativt lavt nivå, men har økt den siste tiden, blant annet som følge av redusert kapasitet på høysikkerhet for menn i region øst. Dette følges tett opp i styringen av etaten.

Det viktigste vi nå gjør er å sikre en snarlig løsning for ny fengselskapasitet på Østlandet. Situasjonen ved Oslo fengsel er kritisk. Bygningsmassen er uegnet for moderne fengselsdrift, fengselet har hatt stengingsvarsel siden 2019 og utfordringene med isolasjon er betydelige. Regjeringen har derfor prioritert en helhetlig erstatningsløsning bestående av:

- Utvidelsen av Ullersmo fengsel med 76 plasser (tatt i bruk i 2025)

- Nytt høysikkerhetsfengsel på Ilseng med om lag 130 plasser (under bygging, planlagt åpnet i 2028)

- Nytt fengsel på Grønland med om lag 144 plasser (under planlegging, planlagt ferdigstilt i 2031).

Til sammen vil dette gi moderne, funksjonelle bygg med bedre muligheter for fellesskap, aktivitet og velferdstilbud for de innsatte. Løsningen vil også gi økt kapasitet totalt sett.

For å sikre framdrift i prosjektet på Grønland, må utflyttingen av dagens fengsel imidlertid finne sted i 2026. Dette vil midlertidig redusere kapasiteten for mannlige innsatte på høyt sikkerhetsnivå på Østlandet. Dette gir naturlig nok noen utfordringer, og det er gjort en rekke tiltak for å bedre situasjonen:

- Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har etablert en plan om gradvis flytting av innsatte fra Oslo fengsel, og vil i hovedsak overføre domsinnsatte til andre regioner i denne perioden.

- Plassene på Ullersmo som stod ferdig i 2025, skal i stor grad benyttes som varetektskapasitet inntil nytt fengsel på Grønland er ferdigstilt. Dette frigjør kapasitet slik at varetektsinnsatte i større grad kan håndteres innenfor region øst, noe som er viktig av hensyn til nærhet til politi, domstoler og forsvarere, og redusere transportbehovet.

- I tillegg til å flytte domsinnsatte til andre regioner, vil kriminalomsorgen også øke kapasiteten gjennom blant annet gjenåpning av midlertidig stengte plasser, etablering av dubleringsplasser ved noen enheter, og forberedelse av eventuell ytterligere dublering ved behov. Dette kan gi flere plasser på kort sikt, men må vurderes nøye opp mot sikkerhet, bemanning og forsvarlig drift.

- Påtalejurister skal i større grad anmode at fengslingsmøter gjennomføres som fjernmøte via videokonferanse der det er mulig.

I tillegg følger regjeringen opp høringen om utvidet bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, som på mellomlang sikt vil kunne bidra til avhjelpe kapasitetsutfordringene. God kapasitet forutsetter også tilstrekkelig bemanning. Som representanten viser til, har kriminalomsorgen over tid hatt bemanningsutfordringer. Flere nyutdannede slutter etter kort tid, og det er rekrutteringsutfordringer. Regjeringen jobber med å snu denne utviklingen, og har styrket kriminalomsorgen over flere år, med om lag 650 millioner fra 2022 til og med 2025, og ytterligere 180 millioner kroner i 2026.

Styrkingen i 2026 skal blant annet gå til bemanning og andre tiltak for å sikre flere ansatte både på kort og lang sikt. Dette inkluderer økt opptak på fengselsbetjentutdanningen/KRUS, og full utrulling av det desentraliserte deltidsstudiet. Kriminalomsorgen har økt ressursbruken både på å rekruttere og beholde ansatte. I 2025 etablerte kriminalomsorgen blant annet en psykologtjeneste for ansatte, og en kompetansepakke for å forebygge og håndtere psykiske belastningsreaksjoner. For å styrke rekrutteringsgrunnlaget og gi økt fleksibilitet, er kriminalomsorgen i gang med å legge om utdanningsløpet til treårig ulønnet bachelorutdanning. Det er også iverksatt en prøveordning med miljøterapeuter i turnus i fengsel.

Tiltakene som nå er iverksatt vil på sikt styrke bemanningen og gjøre kriminalomsorgen mindre sårbar for bemanningsutfordringer. Tiltakene for varetekts- og fengselskapasiteten vil også bidra til å dempe konsekvensene av den midlertidige kapasitetsmangelen. Samtidig må jeg være tydelig på at situasjonen vil være krevende frem til ny kapasitet står ferdig. Det første store løftet kommer med åpningen av nytt Ilseng fengsel i 2028, som vil gi en betydelig økning i høysikkerhetskapasiteten for menn. Departementet følger utviklingen tett og vurderer fortløpende om det er behov for ytterligere tiltak.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 28.04.2026

Jeg er kjent med at fengselskapasiteten på Østlandet er krevende, særlig for varetektskapasiteten, og at politiet i større grad må benytte varetektsplasser i andre regioner, noe som bl.a. gir lange transportavstander. Dette gjelder flere politidistrikt. Ressursbelastningen til politiet knyttet til transport har sammenheng med kapasiteten i kriminalomsorgen.

Siden Oslo fengsel over tid har stått i fare for akutt stengning, har regjeringen prioritert en snarlig løsning for ny fengselskapasitet på Østlandet, inkl. utvidelsen av Ullersmo fengsel, bygging av nytt fengsel på Ilseng og nytt fengsel på Grønland. Det er i tillegg iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Kriminalomsorgen har etablert en plan om gradvis flytting av innsatte fra Oslo fengsel, og vil i hovedsak overføre domsinnsatte til andre regioner. Plassene på Ullersmo som stod ferdig i 2025, skal i stor grad benyttes som varetektskapasitet inntil nytt fengsel på Grønland er ferdigstilt. Dette frigjør kapasitet og muliggjør at varetektsinnsatte i større grad kan håndteres innenfor region øst, noe som er viktig av hensyn til nærhet til politi, domstoler og forsvarere.

I tillegg til å flytte domsinnsatte til andre regioner, vil kriminalomsorgen også øke kapasiteten gjennom bl.a. gjenåpning av midlertidig stengte plasser, etablering av dubleringsplasser ved noen enheter, og forberedelse av eventuell ytterligere dublering ved behov.

Politiet har også iverksatt noen tiltak for å redusere negative konsekvenser av kapasitetssituasjonen, bl.a. anmoder påtalejurister i større grad bruk av video der det er mulig.

Totalt sett kan dette bidra til at det blir mindre behov for politiet å transportere innsatte over lengre avstander. Samtidig vil situasjonen med redusert varetekts- og fengselskapasitet på Østlandet være krevende i et par år fram til ny kapasitet er på plass.

Departementet følger situasjonen tett, og vurderer kontinuerlig tiltak i samråd med kriminalomsorgen og politiet om situasjonen forverres ytterligere. Jeg har også tillit til at politimesteren benytter sine ressurser på best mulig måte.

Åpning av nytt Ilseng fengsel med 130 plasser på høysikkerhet, som etter planen finner sted første halvår 2028, vil gi en betydelig økning i kapasiteten for menn på høy sikkerhet. Dette vil også bidra positivt for politidistriktene på Østlandet som da får kortere transportavstander til varetektsplasser.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 23.04.2026

Det er gjennomført flere tiltak for å styrke tilliten til politiets varslingssystem. Tiltakene skal blant annet bidra til tryggere rammer for varsling og et bedre arbeidsmiljø i politiet. Et uavhengig varslingsombud ble etablert 1. juli 2024 for å sikre en profesjonell og tillitvekkende behandling av varslingssaker. Ordningen er evaluert i samarbeid med politiansattes organisasjoner og vernetjenesten, og departementet følger opp anbefalingene. Videre ble politiets varslingsrutiner oppdatert i 2025 etter et bredt partsarbeid. De nye rutinene legger opp til lav terskel for å melde fra om kritikkverdige forhold og tydeliggjør krav til god håndtering av varsler, og det er gjennomført felles opplæring i rutinene.

Ansatte i politiet skal som andre arbeidstakere ha et trygt ytringsklima, og varsling om kritikkverdige forhold ikke skal møtes med gjengjeldelse. Det skjer sjelden at ansatte i politiet blir avskjediget mv., og slike reaksjoner er forbeholdt brudd på tjenesteplikter eller alvorlige forhold. Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men understreker at slike saker håndteres av arbeidsgiver og øvrige instanser på ordinær måte.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 23.04.2026

Politiet skal være en trygg og god arbeidsplass. En forutsetning for et godt og velfungerende politi er et godt samarbeidsklima mellom partene, og at lov og regelverk for dette etterleves.

Arbeidsgiver i det enkelte politidistrikt er ansvarlig for at alle ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Alle politidistriktene har egne HMS-enheter og arbeidsmiljøutvalg, og disse vurderer ulike tiltak for oppfølgingen av arbeidsmiljøet.

Politiets organisering er også arbeidsgivers ansvar, men slik at endringer i organiseringen må forhandles med ansattorganisasjonene. I vurderingen av hensiktsmessig organisering tas det ulike hensyn, herunder kompetansesammensetning og hva som totalt sett er best for å løse politiets oppdrag. Også arbeidsmiljøforhold kan unntaksvis tas i betraktning i denne sammenheng.

Ansatte i politiet skal også ha et godt ytringsklima, og regjeringen er opptatt av at det skal være trygt for ansatte i politiet å si fra om uønskede hendelser og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Politietatens uavhengige varslingsombud ble derfor opprettet 1. juli 2024. Ombudet ble etablert av departementet i samarbeid med de ansattes organisasjoner i politiet.