Anna Molberg

Svar fra landbruks- og matministeren · 17.09.2026

Som jeg har gjort rede for i svar på skriftlige spørsmål om dette temaet tidligere

(se spørsmål nr. 1592, 1801, 2349, 2439, 2440, 3663 og 3664 fra 2026), må regler om bruk av termiske siktemidler tilpasses de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av.

Bernkonvensjonen er gjort til norsk lov gjennom Stortingets vedtak. Jeg deler dermed ikke representantens syn på at det til nå har vært generell åpning for bruk av termiske siktemidler ved hjortejakt da dette ikke vil være i tråd med Bernkonvensjonen.

Viltressursloven § 5 stadfester forholdet til folkeretten. Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers. Jeg vil videre peke på at Stortingets anmodningsvedtak nr. 871 (2026), som representanten viser til, spesifikt viser til våre folkerettslige forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Vedtaket lyder (min understreking):

«Stortinget viser til anmodningsvedtak nr. 746 i behandlingen av viltressursloven om fortsatt tillatt bruk av termisk kikkertsikte til hjortejakt, og ber regjeringen legge til grunn merknader i Innst. 301 L (2024-2025), samt våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen, for utarbeidelse av forskrift som viderefører lovlig bruk av termisk kikkertsikte ved hjortejakt uten unødvendig byråkrati og ulemper for kommunene.»

Etter Bernkonvensjonen artikkel 9 nr. 1 strekpunkt to, kan det imidlertid gis unntak fra forbudet mot termiske siktemidler ved hjortejakt for «å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom». På denne bakgrunn er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (utøvelsesforskriften) § 29 a fjerde ledd tydeliggjort, gjeldende fra 1. juli 2026. Regelen åpner nå for bruk av termiske og restlysforsterkende siktemidler innenfor rammen av konvensjonens unntaksbestemmelse.

Fjerde ledd lyder:

«For å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet, kan kommunen i forskrift åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort. Bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler skal avgrenses til jakt i åpent terreng. Kommunen skal vurdere behovet for videreføring av en slik forskriftsregel hvert femte år. Kopi av vurderingen skal sendes Landbruksdirektoratet. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.»

Unntaksbestemmelsen som følger av utøvelsesforskriften § 29 a fjerde ledd er noe forenklet sammenliknet med forslaget som ble sendt på høring. Landbruksdirektoratet har utarbeidet en veileder, slik at kommunene får en tydelig og god oppfølging om hvordan de skal gå frem for å dokumentere et eventuelt behov for å benytte et slik unntak som forskriften åpner for. Veilederen krever ikke at kommunene må gjøre innsamling av data, feltarbeid med videre, men at eksisterende kunnskap kan benyttes i forbindelse med kommunens vurderinger. Det kan for eksempel dreie seg om bestandsutvikling, slaktevekter, kalveandeler og påkjørsler. Veilederen er lett tilgjengelig på direktoratets hjemmesider, og ble sendt direkte til alle landets kommuner samme dag som regelverket trådte i kraft. Kommunene har selv best forutsetning for å fastsette bruken av termiske siktemidler basert på den konkrete situasjonen i sin kommune.

Landbruksdirektoratet kan opplyse at nærmere 40 kommuner allerede har fastsatt eller sendt på høring kommunal forskrift som åpner for bruk av termiske eller restlysforsterkende siktemidler, og direktoratet er beredt til å bistå kommunene i det videre arbeidet med implementering av regelverket.

Svar fra statsministeren · 18.08.2026

Jeg viser til spørsmål nr. 3436 fra stortingsrepresentant Anna Molberg til statsministeren, som han har bedt med svare på.

Det foreligger ingen oversikt over statens utgifter til Arendalsuka som representanten etterspør. Spørsmålet omfatter også virksomheter utenfor statsforvaltningen som statsregnskapet ikke har tilgjengelige tall for, herunder fylker og offentlig finansierte organisasjoner. Enkeltvirksomheters utgifter kan innhentes ved å gå i dialog med den aktuelle virksomheten, men å samle en helhetlig aggregert oversikt ville vært et ressurskrevende arbeid.

Både finansministeren under Erna Solbergs regjering og i Støres regjering har tidligere svart Stortinget på lignende spørsmål knyttet til utgifter i forbindelse med Arendalsuka. Begge disse svarene har understreket at en slik oversikt ikke finnes og ikke vurdert det som hensiktsmessig ressursbruk å fremskaffe dette.

Programmet for årets arrangement er offentlig og tilgjengelig på Arendalsuka sin nettside. Programoversikten viser at det er 2 246 arrangementer.

De som deltar fra regjeringen har deltatt fordi de har blitt invitert til å holde innlegg og delta i debatter hos ulike organisasjoner, foreninger, virksomheter og stiftelser. De fleste har deltatt noen få dager og ikke hele uken.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 13.08.2026

Størrelsen på byggesaksgebyrer kan oppleves som krevende for både privatpersoner og næringsliv. Jeg kjenner ikke de nærmere forholdene i saken stortingsrepresentanten viser til, og det vil derfor ikke være redelig av meg å kommentere eller ta stilling til den konkrete saken. Men det finnes heldigvis flere mekanismer i regelverket for å få dette vurdert på en ryddig og faglig god måte som jeg kommer tilbake til avslutningsvis.

Det er kommunene som, med hjemmel i plan- og bygningsloven, fastsetter sine byggesaksgebyrer. Den øvre grensen for hva som kan kreves i gebyr i byggesaker er selvkost. Det betyr at gebyrene ikke kan være høyere enn de «nødvendige kostnadene» kommunen har med behandling av slike saker (selvkostprinsippet).

Kommuneloven har nærmere regler for beregningen av gebyr som ligger til grunn for selvkostprinsippet. Kommunal- og distriktsdepartementet har også gitt ut en egen veileder for beregning av selvkost og gebyrforskrift i byggesaker, tilgjengelig her: «Veileder for beregning av selvkost og gebyrforskrift i byggesaker». Veilederen skal gjøre det lettere for kommunene å gjennomføre beregninger av selvkost og fastsette lovlig nivå på byggesaksgebyret. Den skal også bidra til mer enhetlig praksis blant kommuner. Kommunen kan ta gebyr for alle de lovpålagte oppgavene etter plan- og bygningsloven, men kan ikke ta eget gebyr for generell veiledning om regelverket eller for klagesaksbehandling.

Jeg er kjent med at byggesaksgebyrene kan variere betydelig mellom kommuner. Noen kommuner har høyere kostnader knyttet til blant annet lønn og husleie. Det kan i noen kommuner også være flere kompliserte saker og større utbyggingspress, noe som gjør saksbehandlingen mer ressurskrevende. Variasjonene kan også skyldes lokale prioriteringer, der enkelte kommuner tar lavere gebyrer for å tiltrekke seg næringsliv eller innbyggere. I slike tilfeller vil deler av byggesaksbehandlingen måtte dekkes over ordinære budsjetter. Ulik utforming av gebyrforskriftene kan dessuten gjøre det krevende å sammenligne gebyrnivåene på tvers av kommuner.

Jeg mener det er viktig at kommunene står fritt til å organisere sin virksomhet. Kommunene er nærmest til å vite hvilke utfordringer de bør ta hensyn til i byggesaksbehandlingen.

Samtidig er det viktig å understreke at det finnes ordninger som skal sikre at byggesaksgebyrene er i samsvar med regelverket. Statsforvalteren kan foreta lovlighetskontroll etter kommuneloven dersom det reises spørsmål om kommunens gebyrregler er fastsatt på korrekt grunnlag. I tillegg vil den som er ilagt et byggesaksgebyr, i mange tilfeller kunne søke kommunen om å få det redusert. Kommunens avgjørelse i en slik sak er et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren. Tiltakshaver og andre med rettslig klageinteresse kan altså klage denne saken inn til statsforvalteren. Gjennom slik klage, skal statsforvalteren også vurdere om det konkrete gebyret er fastsatt i tråd med gjeldende regelverk.

Svar fra finansministeren · 22.06.2026

Provenytapet av å innføre et arbeidsfradrag på 100 000 kroner i tiltakssonen anslås til om lag 815 mill. kroner, og et arbeidsfradrag på 200 000 kroner anslås å gi et provenytap på om lag 1 530 mill. kroner. Det er beregningsteknisk lagt til grunn at personer som er med i forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge mottar begge fradrag. Videre antas det at arbeidsfradraget for personer i tiltakssonen ikke fases ut med økende inntekt. Sammenligningsgrunnlaget (referansen) er vedtatt budsjett for 2026 dvs. før Revidert nasjonalbudsjett 2026.

Tabell 1 viser fordelingsvirkningene for de som blir berørt av et arbeidsfradrag for personer i tiltakssonen på hhv. 100 000 kroner og 200 000 kroner.

Tabell 1. Anslåtte fordelingsvirkninger for de som blir berørt av et arbeidsfradrag på henholdsvis 100 000 kroner og 200 000 kroner for personer i tiltakssonen. Personer 17 og eldre. Sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2026. Negative tall er skattelettelser.

Bruttoinntekt1 Antall2 Gjennomsnittlig bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser,

referanse. Kroner Arbeidsfradrag 100 000 kroner.

Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner3 Arbeidsfradrag 200 000 kroner.

Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner3

0 - 99 999 kr. - - - -

100 000 - 199 999 kr. - - - -

200 000 - 249 999 kr. - - - -

250 000 - 299 999 kr. 700 279 000 -3 000 -3 200

300 000 - 349 999 kr. 1 200 326 400 -7 600 -7 600

350 000 - 399 999 kr. 1 800 376 200 -11 000 -12 000

400 000 - 449 999 kr. 2 400 425 800 -12 400 -16 800

450 000 - 499 999 kr. 2 700 475 600 -14 200 -22 600

500 000 - 549 999 kr. 3 300 525 800 -15 600 -27 200

550 000 - 599 999 kr. 3 700 575 000 -16 600 -30 800

600 000 - 699 999 kr. 7 600 651 200 -17 600 -34 200

700 000 - 799 999 kr. 7 200 748 800 -18 200 -36 000

800 000 - 999 999 kr. 9 400 887 600 -18 400 -36 400

1 000 000 - 1 999 999 kr. 8 000 1 269 400 -18 400 -36 800

2 000 000 - 2 999 999 kr. 700 2 350 800 -18 400 -36 600

3 000 000 kr. og over - - - -

I alt 49 100 794 000 -16 600 -31 200

1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.

2 Avrundet til nærmeste 100 personer. I inntektsintervallene opp til 250 000 kroner og for inntekter over 3 mill. kroner er det for få personer til at tallene kan publiseres.

3 Avrundet til nærmeste 200-kroner.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås modell LOTTE-Skatt.

Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen.

Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 30.06.2026

Ramper, trappeheiser og løfteplattformer er hjelpemidler som gis som utlån fra Arbeids- og velferdsetaten. Personer som fyller vilkårene for å få innvilget slike hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-6, kan i stedet få tilskudd til boligtilpasning. Tilskuddet skal benyttes til å tilrettelegge boligen på ett plan, og/eller å endre boligens inngangsparti. Boligtilpasning er et dyrere, men mer varig alternativ til å midlertidig installere hjelpemidler. Mer boligtilpasning er ønskelig, da det bidrar til at en økt del av bygningsmassen blir universelt utformet.

Tilskuddet fra Arbeids- og velferdsetaten dekker kun en begrenset del av den totale byggekostnaden ved boligtilpasning, men tilskuddet kan inngå i en felles finansieringsplan sammen med midler fra Husbanken, kommunen og/eller privat finansiering. På grunn av den høye totalkostnaden ved boligtilpasning i forhold til å få installert et hjelpemiddel, er det relativt få som velger å tilpasse boligen. Jeg har forhørt meg med Arbeids- og velferdsdirektoratet, som oppgir at de ikke har nøyaktige tall på hvor mange som får innvilget tilskudd til boligtilpasning, men estimerer at det var om lag 175 saker i 2025.

Ordningen med tilskudd til boligtilpasning i folketrygden er todelt;

• Tilskudd i stedet for montering av rampe

• Tilskudd i stedet for installering av trappeheis eller løfteplattform

Tilskudd i stedet for montering av rampe gis som tilskudd i form av to faste satser avhengig av høydeforskjellen, og maksimal sats er enten 37 125 kroner (for 20 cm høydeforskjell) eller 66 250 kroner inkl. mva (for 40 cm eller høyere høydeforskjell). Disse satsene ble sist regulert i 2015.

For tilskudd i stedet for installering av trappeheis eller løfteplattform er det ikke faste satser. Tilskuddet beregnes basert på hva en trappeheis eller løfteplattform ville kostet, og størrelsen på tilskuddet utvikler seg dermed i takt med prisene på trappeheiser og løfteplattformer.

Jeg legger til grunn at det representanten refererer til i spørsmålet er kostnaden ved å øke de faste satsene som gis i tilfeller der alternativet er en rampe. Arbeids- og velferdsdirektoratet oppgir at kostnaden ved å indeksregulere satsene med prisstigningen siden 2015 vil være om lag 4-5 mill. kroner. Jeg gjør oppmerksom på at dette er svært usikre anslag, og det er ikke tatt hensyn til eventuelle atferdsendringer.

Tilskudd til boligtilpasning er et viktig tiltak for økt universell utforming av bygningsmassen, og det er viktig at ordningen fungerer etter hensikten. Jeg vil derfor se nærmere på denne tilskuddsordningen.

Svar fra samferdselsministeren · 01.06.2026

Fremdriften for ombyggingen av Hamar stasjon er nært knyttet til byggingen av dobbeltsporet mellom Sørli og Åkersvika på Dovrebanen. Det er gevinster ved samkjøring av de to prosjektene og oppstarten av prosjektet på Hamar stasjon må derfor vurderes i lys av det pågående arbeidet med å finne alternative løsninger for prosjektet Sørli–Åkersvika.

Jernbanedirektoratet og Bane NOR arbeider med å vurdere alle muligheter for å redusere forsinkelsen i prosjektet.

Jeg viser for øvrig til RNB for 2026, s. 163-164 som har mer utdypende omtaler om sammenhengen mellom ombyggingen av Hamar stasjon, dobbeltsporutbyggingen mot Hamar og effektpakken Økt kapasitet for kombigods Oslo-Trondheim.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 18.05.2026

Som faglige myndigheter har Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet anbefalt at det innføres en øvre grense for nikotininnhold i snus, og Helse- og omsorgsdepartementet har sendt et slikt forslag på åpen høring. Bakgrunnen er at snusbruk blant barn og unge i Norge er rekordhøy, og bruk av snus øker risikoen for en rekke alvorlige helseskader.

Nikotininnholdet i porsjonssnus har økt de siste 15 årene, og ifølge FHI kan dette være en bevisst strategi fra tobakksindustrien for å skape sterkere avhengighet. Høringen har mottatt et stort antall innspill, og departementet gjennomgår disse. På nåværende tidspunkt er det for tidlig å nå si noe om en eventuell videre oppfølging av forslagene som har vært på høring.

Svar fra samferdselsministeren · 08.05.2026

Det foreligger ferdig detaljplan for Norsenga tømmerterminal, og det er ikke behov for reguleringsplan for prosjektet. Gjennom planarbeidet har Bane NOR avdekket fordyrende grensesnitt mot kontaktledningsanlegget på Kongsvinger stasjon.

Bane NOR skal sikre kontroll med at fremdriften og omfanget av prosjekter under planlegging og bygging på jernbanen er tilpasset de økonomiske rammene foretaket har til rådighet. Dette ansvaret ivaretar Bane NOR gjennom porteføljestyring, som kan innebære å bytte om på rekkefølge på prosjekter og eventuelt justere planlagt fremdrift. Porteføljestyringen skal skje innenfor vedtak og forutsetninger fra Stortinget i statsbudsjettet, oppdragsbrev fra departementet og de avtalefestede forpliktelsene med Jernbanedirektoratet.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 24.04.2026

Representanten har spurt om totalt antall saker for flere sakstyper, hvor mye norske arbeidsgivere har forskuttert de siste tre årene, og en oversikt over utviklingen i saksbehandlingstiden for forskutteringssaker de siste ti årene. Det har dessverre ikke vært mulig å fremskaffe all informasjon som stortingsrepresentanten etterlyser. Enten fordi Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har den nødvendige informasjonen, eller fordi det ikke har vært mulig å fremskaffe informasjonen innen tidsfristen.

Antall saker for forskjellige sakstyper

Det er viktig å være oppmerksom på at en og samme arbeidsgiver kan ha flere saker inne til behandling samtidig. Antallet saker gir derfor ikke nødvendigvis et direkte bilde av hvor mange unike arbeidsgivere som er involvert.

Saksbehandlingen av sykepenger foregår fremdeles i to forskjellige fagsystemer. De fleste sakene behandles i den nye, moderniserte løsningen. Samtidig er det enkelte sakstyper som fremdeles behandles i det gamle fagsystemet.

Antall saker på «søknad om unntak i arbeidsgiverperioden»

Nav har totalt 6 086 saker til behandling per 17. april 2026 i kategorien «søknad om unntak i arbeidsgiverperioden». Disse sakene gjelder tilfeller der arbeidsgivere søker Nav om fritak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden hvis en ansatt har langvarig/kronisk sykdom som gir hyppige fravær, eller ved svangerskapsrelatert sykefravær. Dette er saker som behandles i det gamle saksbehandlingssystemet.

Antall saker på «Refusjon arbeidsgiver dag 1-16»

Arbeids- og velferdsetaten har 6 021 saker til behandling per 17. april 2026 i kategorien «Refusjon arbeidsgiver dag 1-16».. Dette gjelder refusjoner til arbeidsgivere som enten har søkt om fritak eller fått fritak fra å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Sakene behandles i det gamle fagsystemet.

Antall søknader om sykepenger utover dag 17

I ny saksbehandlingsløsning for sykepenger er antall ubehandlede saker om lag 200 000. For ubehandlede søknader kan ikke Arbeids- og velferdsetaten skille fullt ut mht. hvem som skal motta utbetalingen av sykepenger, men det er et klart flertall som gjelder refusjon av sykepenger som arbeidsgiver forskutterer.

Antall saker som gjelder bestridelser

Bestridelsessakene behandles i den gamle saksbehandlingsløsningen. Dette er ikke godt nok tilrettelagt for å hente ut statistikk.  En manuell gjennomgang viser at det har vært en økning i antall bestridelser fra om lag 1 300 i 2022 til om lag 1 900 saker i 2024. Antall bestridelser er likevel på et svært lavt nivå sett opp mot det totale antall sykmeldinger.

I den pågående utviklingen av ny saksbehandlingsløsning vil det legges til rette for å føre oversikt over antall bestridelser.

Hvor mye norske arbeidsgivere har forskuttert av sykepenger de siste tre år

Stortingsrepresentanten har spurt om hvor mye som blir forskuttert av norske arbeidsgivere. I 2024 utbetalte Arbeids- og velferdsetaten 40 milliarder kroner i refusjoner til arbeidsgivere. Dette utgjorde i overkant av 67 prosent av utbetalingene av sykepenger i 2024. Direktoratet har ikke innen fristen vært mulig å fremskaffe tall for refusjoner for tidligere år eller 2025.

Oversikt over saksbehandlingstid i forskutteringssaker siste 10 år

Grunnet overgang til nytt fagsystem for sykepenger, og at det nye systemet ennå ikke gir et representativt bilde av helheten på området, har det ikke vært mulig å framskaffe statistikk tilbake 10 år i tid, slik representanten spør om.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 30.03.2026

Utbetalinger etter avtale om direkte oppgjør bygger på et tillitsbasert system og skjer på grunnlag av innsendte refusjonskrav, hvor legen selv angir hvilke takster det skal gis refusjon for. Det at ordningen er tillitsbasert underbygger at vi har tillit til helsepersonellet som bruker ordningen. De aller, aller fleste gjør en god jobb og følger reglene til punkt og prikke, men det kan skje avvik og derfor må vi også ha kontrollmekanismer for å sikre at skattebetalernes penger brukes etter hensikten.

Helfos kontroll- og sanksjonssystem skal avdekke, forebygge og følge opp feil og regelbrudd knyttet til utbetalinger og refusjoner innen helseområdet, og dermed bidra til at folketrygdens midler forvaltes riktig. Staten refunderte i forrige avtaleår 5,7 milliarder kroner for stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fastlege. Det er derfor viktig at kontrollen med bruk av takstene fungerer på en god og hensiktsmessig måte. Målrettet informasjon til helseaktører om vesentlig avvikende refusjonsprofil eller forskrivningspraksis er en viktig del av dette. Tap av refusjonsrett til Helfo er et inngripende tiltak for den det gjelder, og slike vedtak fattes kun i de mer alvorlige tilfellene som Helfo avdekker.

Hvorvidt det i den enkelte sak er grunnlag for å anvende virkemiddelet beror på en konkret helhetsvurdering, hvor behandleren gis mulighet til kontradiksjon før vedtak fattes. Behandlere har anledning til å påklage vedtaket til Helseklage, og eventuelt prøve vedtaket rettslig med anke til domstolene. En behandler kan også klage saken inn til Sivilombudet etter at saken er behandlet i klageinstansen. Etter min oppfatning er behandleres rettsikkerhet ivaretatt når det gjelder deres rett til å få prøvd vedtaket av flere instanser.

Helsedirektoratet har orientert departementet om at de har merket seg kritikken knyttet til praktiseringen av bestemmelsen og har blant annet av denne grunn prioritert arbeid med å revidere rundskrivet til folketrygdloven § 25-6, som regulerer virkemiddelet tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Hensikten med dette arbeidet er å identifisere områder som har behov for en tydeligere veiledning, blant annet for å kunne gjøre bestemmelsen mer forutsigbar for helseaktører. At takster og regelverk skal være enklere å etterleve er et fokusområde i utviklingen av nye systemer i Helsedirektoratet. Behandlerperspektivet står sentralt i utviklingen av nye løsninger, og direktoratet involverer profesjonsforeningene i dette arbeidet.

Jeg er kjent med at Helsedirektoratet er i en konstruktiv dialog med Legeforeningen om Helfos kontrollpraksis og dokumentasjonskravene, herunder vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning. Dersom Helsedirektoratet basert på denne dialogen kommer med en faglig tilrådning til departementet om at det er behov for eventuelle endringer i regelverket, er dette noe vi må se nærmere på og vurdere.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 19.03.2026

I tabellen vedlagt er tallene representanten etterspør presentert på samme måte som i svaret på spørsmål 456 fra Høyre av 22.10.2025.

Regnskapstall for antall mottakere av sykepenger i 2025 blir ikke tilgjengelig før juni 2026. Tallene for sykepenger i 2025 er derfor anslag og beheftet med usikkerhet.

Tabell:

Antall og andel av befolkningen (18-66 år registrert bosatt i Norge) på helserelatert ytelser ved utgangen av desember. Fordelt på sykepenger, AAP og uføretrygd i perioden 2000–2025.

År Antall med helserelaterte ytelser Andel med helserelaterte ytelser (pst.) Antall med uføretrygd Andel med uføretrygd (pst.) Antall med AAP Andel med AAP (pst.) Antall med sykepenger Andel med sykepenger (pst.)

2000 461 253 16,3 272 201 9,6 77 649 2,7 120 925 4,3

2001 485 576 17,1 277 139 9,7 90 969 3,2 128 488 4,5

2002 508 431 17,7 283 153 9,9 102 862 3,6 133 955 4,7

2003 536 391 18,5 291 499 10,1 116 970 4,0 140 154 4,9

2004 522 406 17,9 292 068 10,0 124 500 4,3 115 545 4,0

2005 536 079 18,2 290 440 9,9 132 594 4,5 122 969 4,2

2006 537 934 18,1 286 961 9,6 138 838 4,7 121 740 4,1

2007 542 040 17,9 284 377 9,4 140 955 4,7 126 374 4,2

2008 552 318 17,9 284 704 9,3 143 732 4,7 133 541 4,3

2009 566 984 18,2 285 854 9,2 158 486 5,1 132 901 4,3

2010 582 374 18,4 290 710 9,2 173 231 5,5 129 385 4,1

2011 579 832 18,1 296 450 9,2 171 644 5,3 123 323 3,8

2012 578 998 17,8 300 043 9,2 166 065 5,1 123 846 3,8

2013 572 451 17,5 296 318 9,0 162 211 4,9 125 026 3,8

2014 568 624 17,1 302 227 9,1 150 219 4,5 128 016 3,9

2015 570 177 17,1 305 879 9,2 147 591 4,4 128 639 3,9

2016 572 047 17,0 309 105 9,2 145 210 4,3 129 498 3,9

2017 569 760 16,9 316 990 9,4 139 603 4,1 125 493 3,7

2018 564 320 16,6 330 487 9,8 122 956 3,6 123 722 3,6

2019 568 702 16,6 338 975 9,9 113 226 3,3 127 281 3,7

2020 595 498 17,4 348 233 10,2 123 490 3,6 136 408 4,0

2021 605 168 17,6 351 611 10,2 131 444 3,8 134 971 3,9

2022 627 480 18,0 355 133 10,2 138 266 4,0 148 156 4,3

2023 644 085 18,3 357 221 10,1 147 863 4,2 152 910 4,3

2024 660 511 18,6 363 796 10,3 157 235 4,4 153 329 4,3

2025 669 555* 18,8* 365 444 10,2 167 460 4,7 150 690* 4,2*

*Anslag

Svar fra samferdselsministeren · 12.03.2026

Bane NOR gikk den 3. mars ut med informasjon om jernbaneprosjekter, i all hovedsak planaktiviteter, foretaket ser for seg å utsette eller stanse. Bane NOR presiserte den 4. mars at alle prosjekter som er vedtatt og omtalt i statsbudsjettet, og prosjekter som er i gang, videreføres, og at en eventuell stans i disse prosjektene må forankres i Stortinget.

Bane NOR skal sikre kontroll med at fremdriften og omfanget av prosjekter under planlegging og bygging på jernbanen er tilpasset de økonomiske rammene foretaket har til rådighet. Dette ansvaret ivaretar Bane NOR gjennom porteføljestyring, som kan innebære å bytte om på rekkefølge på prosjekter og eventuelt justere planlagt fremdrift. Porteføljestyringen skal skje innenfor vedtak og forutsetninger fra Stortinget i statsbudsjettet, oppdragsbrev fra departementet og de avtalefestede forpliktelsene med Jernbanedirektoratet.

Bane NOR har erkjent at foretaket i informasjonen som ble kommunisert den 3. mars ikke i tilstrekkelig grad skilte mellom tiltak som skal prioriteres i henhold til statsbudsjettet og tiltak det tilligger Bane NOR å prioritere. Foretaket presiserte at det derfor ikke er avklart hvilke justeringer som vil gjøres i prosjektporteføljen.

Bane NOR jobber nå med nødvendig kvalitetssikring av ev. tiltak i samråd med Jernbanedirektoratet. Ev. vesentlige endringer knyttet til prosjekter som er vedtatt eller omtalt i statsbudsjettet vil fremmes for Stortinget på ordinær måte i budsjettprosessen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 03.03.2026

Ressursfordelingen mellom domstolene er lagt til Domstoladministrasjonen, som en del av statens grunnlovfestede forpliktelse til å sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.

Det følger av Grunnloven § 91 at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene. Administrasjonen av domstolene er lagt til Domstoladministrasjonen, jf. domstolloven § 33. Domstoladministrasjonen har myndighet til å fordele midler, og til å fastsette mål og resultatkrav innenfor rammene fra Stortinget. I forarbeidene er det blant annet lagt til grunn at Domstoladministrasjonen – i den grad ikke annet er fastlagt gjennom Stortingets budsjettbehandling – foretar de nødvendige prioriteringer innenfor domstolene.

Det vises til Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) punkt 1.6.

Svar fra forsvarsministeren · 24.02.2026

En rekke norske bedrifter arbeider med droner og autonomi. Området er i rask utvikling og flere norske aktører har verdensledende teknologi innenfor sine felt.

Regjeringens dronestrategi for forsvarssektoren ble utgitt 1. desember 2025 og beskriver de strategiske målsetningene for Forsvarets bruk av droner og evne til forsvar mot droner. Strategien trekker bl.a. frem fem konkrete tiltaksområder. Disse er: 1) utvikle Forsvarets drone- og droneforsvarskapabiliteter, 2) tverrsektorielt og flernasjonalt samarbeid, 3) mål-rettet innovasjon, forskning og utvikling på tvers av sektorer, 4) styrke nasjonal droneindustri, og 5) utnytte handlingsrommet i regulering og forvalting.

Det er i første rekke forsvarsindustriens som må utvide egen produksjonskapasitet. Som del av gjennomføringen av Prop. 87 S (2023–2024) Langtidsplan for forsvarssektoren kan staten støtte opp under økt produksjonskapasitet ved å inngå forpliktende anskaffelseskontrakter med industrien. Kontraktene kan gi bedriftene forutsigbarhet for å investere i egen kapasitet.

Det er også næringslivet selv som har best forutsetninger for å vurdere egnede lokasjoner og utvikle levedyktige prosjekter.

I november 2025 underskrev jeg og den ukrainske forsvarsministeren en intensjonsavtale om ukrainsk droneproduksjon i Norge. Dette var et svar på president Zelenskyjs initiativ «Build With Ukraine», som ble lansert sommeren 2025. Gjennom initiativet har regjeringen til hensikt å donere droner produsert i Norge til Ukraina. Disse dronene vil være produsert i sikre omgivelser, utenfor Ukraina, og gir avlastning til den ukrainske nasjonale industrien. Det er ukrainske behov som er førende for dette initiativet.