Bengt Fasteraune

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 28.09.2026

Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester skal legge til rette for at kommunene kan gi et best mulig tjenestetilbud til mottakere som har et stort bistandsbehov og krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

Da tilskuddsordningen ble innført i 2004, avløste den en ordning over Kommunal- og regionaldepartementets skjønnsmidler. Tilskuddsordningen har blitt justert gjennom årene, blant annet modellen for beregning av tilskuddet, men grunnprinsippene har vært de samme hele tiden. Ordningen er en søknadsbasert refusjonsordning med klare og objektive kriterier som kommunene er godt kjent med, hvor kommunene selv har ansvaret for å be om refusjon og dokumentere sine krav.

Tilskuddskriterier, krav til søknad og rapportering, frister og ordningen som sådan beskrives i et årlig rundskriv fra Helsedirektoratet. For tjenester der helse- og omsorgslovgivningen stiller krav om enkeltvedtak, ligger det i bunn at dette enkeltvedtaket må foreligge for at kommunen kan søke om tilskudd. Tilskuddsordningen omfatter ikke tjenester som gis før et enkeltvedtak fattes eller som gis på et tilbakedatert vedtak, med mindre sistnevnte skyldes utrednings- og vurderingstid. I rundskrivet for 2026 (rundskriv IS-42026) framkommer dette av punkt 3.2.9.

Enkeltvedtak skal sikre mottakernes rettssikkerhet, sørge for åpenhet om tjenestene som er innvilget og gi mottakerne mulighet til å klage, samt bidra til at innbyggere i like situasjoner behandles likt. Det vil også være et grunnlag som er viktig for å kunne etterprøve kommunenes krav og ha en forsvarlig forvaltning av tilskuddsordningen. Dersom det skulle bli åpnet for unntak, vil det utfordre kontrollen med tilskuddsordningen og svekke hensynet til likebehandling av kommunene.

Svar fra klima- og miljøministeren · 22.09.2026

Enova styres på et overordnet nivå gjennom fireårige styringsavtaler. Rammene for Enovas særskilte støtteordning til energitiltak i husholdningene er nedfelt i styringsavtalen. Innenfor rammen av styringsavtalen har Enova betydelig faglig frihet til å utforme støtteprogrammene og fastsette vilkårene for støtte, herunder krav til dokumentasjon av gjennomførte tiltak.

Enova opplyser til departementet at det tidligere har vært krav om å benytte energirådgiver i enkelte støtteordninger for husholdninger, blant annet i en ordning som ble avviklet 30. juni 2026. Enova kan fortsatt ha søknader om tilskudd under de avviklede ordningene til behandling. Enova opplyser at det i dagens støtteordning rettet mot husholdninger ikke er et krav om å benytte energirådgiver for å få støtte til energitiltak. Det er tilstrekkelig at gjennomførte tiltak og oppnådd energiresultat dokumenteres gjennom faktura og annen dokumentasjon fra håndverkeren som leverer tjenesten.

Svar fra landbruks- og matministeren · 18.09.2026

Jordbruksavtalens budsjett for 2026 er på 30,1 milliarder kroner. En reduksjon i støtten på 3,4 milliarder innebærer et kutt på 11,3%. Det utgjør om lag 105 000 kroner per familieårsverk i Totalkalkylen for aktive jordbruksbedrifter, ekskl. effekt på verdien av jordbruksfradraget.

Det kan ikke gis noe presist svar på hva de økonomiske konsekvensene for tradisjonelle gårdsbruk i Gudbrandsdalen ville bli, siden det ikke er angitt hvordan kuttet ville bli fordelt på ordninger, produksjoner og etter størrelse.

Tabell 1 gir et statisk beregnet anslag for alle referansebrukene som utarbeides av Budsjett-nemnda for jordbruket til bruk i jordbruksforhandlingene, gitt at sum tilskudd for hvert bruk ble redusert som gjennomsnittet, dvs. med 11,3%. Siden brukene har svært ulik størrelse, målt i årsverk, vil kuttene variere mye på bruksnivå. Målt per familieårsverk utgjør et slikt gjennomsnittskutt fra om lag 50 000 kroner til om lag 165 000 kroner per familieårsverk, som det framgår av høyre kolonne i tabellen.

Tabell 1. Statisk beregnet effekt av kutt i sum tilskudd med 11,3%, ekskl. ev. effekt på verdien av jordbruksfradraget. Tall for 2026 *).

Tilskudd kroner 2026 Antall familieårs-verk Kutt kroner per bruk Kutt kr. per familieårsverk

1 Melk. 35 årskyr 1 821 460 1,81 -205 800 -113 700

2 Korn. 559 dekar 616 036 0,48 -69 600 -144 900

3 Sau. 157 vinterfôra 981 852 1,16 -110 900 -95 600

4 Melkegeit. 166 årsgeiter 1 799 560 1,43 -203 400 -142 600

5 Svin/korn. 50 avlssvin 564 129 1,24 -63 700 -51 200

6 Egg/planteprod. 6.300 høner 618 527 1,11 -69 900 -62 800

7 Poteter 134 daa + 259 daa korn 532 626 1,12 -60 200 -53 700

8 30 ammekyr 1 289 343 1,17 -145 700 -124 100

9 60 dekar frukt og bær 1 029 813 1,03 -116 400 -112 500

10 174 daa grønnsaker + korn 878 519 1,41 -99 300 -70 500

11 Fjørfeslakt og planteprodukter 394 246 0,89 -44 500 -50 200

12 Økologisk melk. 35 årskyr, landet 1 944 462 1,54 -219 700 -142 900

13 Melk. 17 årskyr, landet 1 272 055 1,60 -143 700 -90 000

14 Melk. 56 årskyr, landet 2 465 166 2,03 -278 600 -137 200

15 Melk. 73 årskyr, landet 2 961 437 2,35 -334 600 -142 400

16 Melk. 43 årskyr, Østlandet (1 og 3) 1 774 554 1,58 -200 500 -126 900

17 Melk. 33 årskyr, Østlandet (5a) 1 761 529 1,75 -199 100 -114 000

18 Melk. 38 årskyr, Jæren (2) 1 256 379 1,72 -142 000 -82 400

19 Melk. 32 årskyr, Vestlandet (5b) 1 712 011 1,80 -193 500 -107 600

20 Melk. 46 årskyr, Trøndelag (4) 1 836 090 1,97 -207 500 -105 300

21 Melk. 33 årskyr, Nord-Norge (6,7) 2 242 469 1,97 -253 400 -128 500

22 Korn. 367 daa, Østlandet 410 513 0,37 -46 400 -125 300

23 Korn. 882 daa, Østlandet 1 040 754 0,71 -117 600 -165 600

24 Sau. 156 vinterfôra, Sør-N. (5) 972 147 1,11 -109 900 -98 700

25 Sau. 150 vinterfôra, Nord-N. (6,7) 1 028 298 1,38 -116 200 -84 000

26 Sau. 86 vinterfôra, landet 584 798 0,94 -66 100 -70 500

27 Sau. 262 vinterfôra, landet 1 536 578 1,43 -173 600 -121 000

28 Ammeku 29 kyr (5a, 5b, 6, 7) 1 343 293 1,28 -151 800 -118 600

29 Ammeku 31 kyr (1, 3, 4) 1 213 267 1,01 -137 100 -135 800

30 Ammeku 42 kyr, landet 1 726 241 1,28 -195 065 -152 968

*) Parentesene angir sone for arealtilskudd.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 02.07.2026

Det følger av plan- og bygningsloven §§ 11-6 og 12-4 at arealplaner i utgangspunktet har direkte rettsvirkning, som innebærer at planen får virkning fra det tidspunktet den blir vedtatt. Dette kan få betydning for tiltakshavers mulighet til å få byggetillatelse, også i tilfeller der det allerede er sendt inn en søknad om tillatelse på vedtakstidspunktet.

Det er altså plangrunnlaget på byggesøknadens vedtakstidspunkt som i utgangspunktet gjelder. Dette er også lagt til grunn av Sivilombudet, som i flere uttalelser har påpekt at den private part etter omstendighetene kan måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt. Sivilombudet har blant annet uttalt (fotnote 1):

«Jeg deler fylkesmannens syn om at det normalt er rettsgrunnlaget på avgjørelsestidspunktet som skal legges til grunn for avgjørelsen. Den private part kan således etter omstendighetene måtte finne seg i at regelgrunnlaget endres i hans disfavør etter at søknad er inngitt, og for så vidt også etter at vedtak er truffet i første instans. Hensynet til den private parts interesser må antas å være ivaretatt gjennom lovens krav til fremdrift i saksbehandlingen. Disse reglene skal sikre at den private part ikke skal måtte risikere unødvendig langvarig usikkerhet med hensyn til sin rettslige stilling. Reglene begrenser dermed også perioden parten risikerer at regelsituasjonen endres i hans disfavør.»

Jeg har forståelse for at det kan knytte seg usikkerhet til når nytt plangrunnlag trer i kraft fordi enkelte planprosesser kan ta tid. Likevel vil jeg påpeke at tiltakshaver normalt vil være klar over pågående reguleringsprosesser, ettersom det er regler for både varsling, medvirkning og høring av planforslag. Jeg vil også legge til at kommunen kan gi tiltakshaver mulighet til å omprosjektere dersom plangrunnlaget endres før vedtakstidspunktet i byggesaken.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at unntaket i plan- og bygningsloven § 21-7 femte ledd, som representanten viser til, er en særregel som kun gjelder tilfeller der kommunen har oversittet lovbestemte saksbehandlingsfrister. Bestemmelsen innebærer et unntak fra utgangspunktet om at planer får virkning fra vedtakstidspunktet, slik at nye planer ikke nødvendigvis får betydning for den aktuelle søknaden, og at behandlingen i stedet kan skje etter det tidligere plangrunnlaget.

-------------------

Fotnote 1: SOMB-2007-83

Svar fra klima- og miljøministeren · 19.05.2026

Avløpsrensing handler om noe helt grunnleggende: rent vann, trygge lokalsamfunn med god infrastruktur, friske mennesker, fjorder og innsjøer. Det er dette revidert avløpsdirektiv skal verne om.

Forurensningssituasjonen i Oslofjorden viser hvor alvorlige konsekvenser blant annet dårlig avløpsrensing kan få. Det er også gjort bekymringsfulle målinger i flere andre norske fjorder. Det reviderte direktivet bygger på et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og peker ut en tydelig vei for hvordan vi skal redusere utslipp og sikre renere vann i hele landet. Rensekravene i direktivet avhenger av byens størrelse, behov og tilstanden i vannmiljøet. Små bygder med utslipp til kysten vil ikke nødvendigvis behandles på samme måte som store byer med utslipp til følsomme innsjøer.

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig. Vi vil sette oss inn i rapporten utarbeidet av Oslo Economics og NIVA, og vi vil ta med oss denne som en del av kunnskapsgrunnlaget i det videre arbeidet med direktivet. Rapporten ser ut til å vise at strengere rensekrav kan gi betydelig miljøgevinst i noen vannforekomster, men at effekten varierer, men denne vil vi som sagt vurdere nærmere. Vi ønsker å gjennomføre rensekravene på en så treffsikker måte som mulig.

Revidert avløpsdirektiv er en revisjon av avløpsdirektivet fra 1991, som er omfattet av EØS-avtalen. Direktivet er EØS-relevant. Regjeringen jobber fortsatt for at norske interesser ivaretas på en så god måte som mulig innenfor de rammene som EØS-avtalen setter. Vi mener det er viktig at innsatsen først blir rettet mot de områdene der tiltak gir størst gevinst for miljøet, og jobber derfor for lengre tidsfrister. Vi vurderer også handlingsrommet i direktivet.

Samtidig har Norge dessverre et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, både når det gjelder renseanlegg og ledningsnett. Det er allerede behov for betydelige investeringer, uavhengig av direktivet. Hvilke valg kommunene gjør har også betydning for de endelige kostnadene.

Regjeringen vil legge frem en samtykkeproposisjon for Stortinget. Målet vårt er klart: Vi skal ta vare på vannet og beskytte naturen vår. Og vi skal gjøre det på en måte som tar best mulig hensyn til norske kommuner og innbyggere.

Svar fra samferdselsministeren · 01.04.2026

Natt til 31. mars 2025 gikk det et skred på E6 ved Rosten, som førte til at E6 var stengt for trafikk i fire dager, deretter åpnet ett felt. Trafikken gikk som normalt fra 11. april. Statens vegvesen nedsatt den 2. april 2025 en uavhengig ekspertgruppe for å kartlegge årsaksforhold og vurdere risiko og behov for videre tiltak. Ekspertutvalgets rapport ble publisert i september 2025, og den anbefaler bl.a. å styrke kartlegging, analyse og overvåking av skredutsatt sideterreng langs vei. Statens vegvesen arbeider nå med å videreutvikle teknologi for bedre overvåking av slikt terreng, bl.a. gjennom ulike typer instrumentering og bruk av fiberteknologi som kan registrere bevegelser i terrenget og dermed detektere skred.

I etterkant av skredet i mars 2025 har Statens vegvesen gjennomført flere sikringstiltak i Rosten-området. Det er etablert isnett, en steinblokk er fjernet og et mindre fjellparti er boltet. Ekspertutvalget vurderte også at et riktig plassert og dimensjonert fanggjerde kunne ha stoppet skredmassene før de nådde E6. Et slikt fanggjerde skal settes opp til sommeren. Det vurderes samtidig om ytterligere partier i området bør sikres når arbeid først gjennomføres. I tillegg vurderes tiltak som fjellrensk, det vil si å fjerne løst fjell og stein som kan falle ned. Til tross for tiltakene som er gjennomført så langt så gikk det, som representanten skriver, likevel et nytt skred i området onsdag kveld den 19. mars i år. Veien ble åpnet for trafikk ved 12.30-tiden dagen etter.

Rosten omfatter store terrengområder, som må vurderes og sikres så godt det lar seg gjøre. Det finnes mange tilsvarende skredutsatte områder i Norge og Statens vegvesen jobber kontinuerlig og risikobasert for å sikre vegnettet, og prioriterer innsatsen der risikoen er størst.

Svar fra klima- og miljøministeren · 23.03.2026

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om å utrede ulike alternativer for endringer i dagens vernebestemmelser i området rundt Spranget, for å muliggjøre regulering av allmenn motorferdsel og regulering av annen ferdsel, eksempelvis sykling. Miljødirektoratet har delegert utredning og høring av endringer i verneforskrifter til Statsforvalteren i Innlandet. Videre har departementet bedt Miljødirektoratet om, i samarbeid med Statskog SF og nasjonalparkstyret, å utarbeide et forslag til prosess og tidsplan for sanering av parkeringsplassen på Spranget. Departementet venter på endelig levering av dette oppdraget.

Jeg oppfatter at representanten Fasteraune primært spør om konsekvensutredning som ledd i en prosess med å endre vernebestemmelser i området rundt Spranget. Statsforvalter og Miljødirektoratet forholder seg til det oppdraget som er gitt og de regler som gjelder for utredning av vern. Dette innebærer at saken utredes i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser.

Utredning av endringer i aktuelle vernebestemmelser i området rundt Sprangetskal gjøres i tråd med naturmangfoldlovens kapittel V. Saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven skal legge til rette for at alle som blir berørt av verneforslaget får anledning til å delta i prosessen og bringe klarhet i interessekonflikter. Verneplanprosessen belyser dermed saken og hvilke konsekvenser endringer i vernebestemmelsene vil ha for aktuelle interesser. Gjennomføring av verneplanprosessen sikrer også at utredningsinstruksen følges opp før vedtak fattes.

Ved opprettelse av verneområder kan forskrift om konsekvensutredninger komme til anvendelse. I tråd med forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg 1, skal konsekvensutredninger gjennomføres ved opprettelse av verneområder som er større enn 250 km². Det utredes nå en endring av verneform for 1,26 km², noe som er under kravet som følger av forskrift om konsekvensutredninger. Miljødirektoratet har orientert Statsforvalteren om at det i denne saken ikke er krav om konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger.

Svar fra landbruks- og matministeren · 04.03.2026

Statskog SF er et eget juridisk rettssubjekt. Foretaket følges opp av staten som eier i tråd med statens eierpolitikk, jf. eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023). I eierskapsmeldingen, som fikk bred støtte i Stortinget under behandlingen, fremgår det at statens eierskap skal utøves i tråd med selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom staten som eier og selskapets styre og daglig ledelse. Etter selskapslovgivningen er styret og daglig ledelse ansvarlig for forvaltningen og driften av foretaket.

Med dette som grunnlag er det ikke riktig av meg å vurdere eierskapet av en vei som går over Statskog SFs grunn, men heller vise til hva foretaket opplyser om saken.

I dette tilfellet dreier det seg om en vei som blant annet går over statsallmenning der Statskog SF er grunneier. Statskog SF viser til at Tjønnbakkvegen er en sommeråpen vei i Sel kommune. Den starter på privat grunn, før den passerer grensen til Sel og Nordre Kolloen statsallmenning. Veien fortsetter da ca. 2 km. inn i allmenningen, og til parkeringsplassen ved Spranghaugen. I tiltaksplanen for Rondane villreinområde er det foreslått at veien skal stenges permanent med bom på allmenningsgrensen, og parkeringsplassen legges ned. De som driver næring i området i dag, inkludert de som har allmenningsrett, får nøkkel til bommen slik at de fortsatt skal komme seg inn i allmenningen.

Statskog SF opplyser at de ikke har sett grunn til å avklare eierskap til selve veilegemet, ettersom de ikke ser at det har relevans for bruken eller ansvaret for drift og vedlikehold. Veglova kap. VII sine bestemmelser om ansvar, rettigheter og plikter knyttet til drift og vedlikehold av private veier kommer til anvendelse uavhengig av eierskap. Statskog har ikke vurdert at eierskap til veien medfører noen økonomiske fordeler, siden ansvaret for vedlikeholdet av veien er avklart gjennom veglaget og at loven ikke legger opp til at det kan kreves inn større beløp for bruk av veien enn det som trengs til vedlikehold og drift. Dersom noen ser et behov for å få avklart eierskapet vil det ved uenighet mellom brukerne måtte bringes inn for jordskifteretten. Det vil da være en forutsetning at jordskifteretten mener at den som har brakt saken inn for domstolen har en rettslig interesse i å få avklart spørsmålet.

Svar fra klima- og miljøministeren · 24.02.2026

Tiltak 47 er et tiltak som er avgjørende for mulighetene til å reetablere et viktig trekk på vestsiden av Rondanemassivet. Jeg har forståelse for at dette engasjerer sterkt lokalt. Av denne grunn, har vi derfor lagt stor vekt på involvering av berørte kommuner og aktører både før og under høringen av tiltaksplanen. I etterkant har jeg også hatt eget møte med Sel kommune om Spranget.

Det er viktig å understreke at tiltaksplanene for villrein er et styrings- og samordningsverktøy. De er ikke i seg selv juridisk bindende. Enkelttiltak som krever vedtak etter lov eller forskrift må følges opp i ordinære prosesser.

Som en del av oppfølgingen av tiltak 47 har Statsforvalteren i Innlandet sendt på høring en utredning av to alternative endringer i vernebestemmelser og verneform for området Tjønnbakken–Spranget–Rondvassbu. Høringsdokumentet beskriver konsekvenser for ulike brukergrupper og ber om innspill på hvilke virkninger forslagene kan få for berørte interesser. Dette legger til rette for at både villreinfaglige forhold, næringsgrunnlag og lokale forhold belyses grundig før det tas videre beslutninger.

I forkant av høringen har Statsforvalteren også gjennomført møte med sentrale lokale aktører, blant annet Sel kommune, Sel fjellstyre, Tjønnbakkvegen SA og Mysusæter Vel. Dette kommer i tillegg til den involveringen som fant sted i arbeidet med selve tiltaksplanen.

Jeg er kjent med at Rondane–Dovre nasjonalparkstyre har etterlyst konsekvensanalyser av alternative løsninger. Statsforvalteren følger opp dette ved å utrede to konkrete alternativer og åpne for innspill både i forkant av og under høringen.

Når det gjelder utredning av konsekvenser for tiltaket, viser jeg til at Statsforvalteren har vurdert at de aktuelle endringene ikke utløser krav om konsekvensutredning etter gjeldende forskrift om konsekvensutredninger. Det innebærer likevel ikke at konsekvenser ikke skal utredes. Høringsprosessen og utredningsarbeidet er innrettet for å synliggjøre virkninger for villrein, friluftsliv, lokalt næringsliv og andre berørte.

Statsforvalteren viser blant annet til at tiltaket kan få konsekvenser for reiseliv, næringsliv og folks bevegelsmønstre. Det er krevende å forutsi alle ringvirkningene av tiltaket før det er gjennomført. Derfor peker statsforvalteren på at tiltaket må overvåkes, og at det må vurderes løpende om det også er behov for å iverksette tiltak i andre områder.

Jeg har tiltro til Statsforvalterens arbeid gjennomføres på en grundig og åpen måte, med tilstrekkelig tid til å belyse konsekvenser for både villrein, lokalt næringsliv og befolkningen. Innkomne høringsinnspill og utredninger vil bli nøye vurdert før det tas stilling til videre oppfølging.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 12.02.2026

Jeg er helt enig i at vi skal bidra til flere aldersvennlige boliger, slik at eldre kan bo trygt og mestre hverdagen lenger i eget hjem. Jeg har derfor i samarbeid med Kommunal- og distriktsdepartementet etablert en Eldreboligallianse bestående av blant annet NHO, Byggenæringen og KS. Målet er et tettere samarbeid for å få fart på byggingen av nye og aldersvennlige boliger, og bedre tilpassing av eksisterende boliger.

Det finnes per i dag ingen ordning i Husbanken for trygghetsboliger, men i 2026 innfører regjeringen et nytt tilskudd til oppgradering til privatpersoner som vil oppgradere egen bolig. Eldre kan søke Husbanken om å få opptil 75 000 kroner, for å dekke inntil 25 prosent av kostnadene med å gjøre boligen sin mer aldersvennlig.

Selv om vi stimulerer til flere aldersvennlige boliger, er behovet for heldøgns omsorgsplasser sterkt voksende. Regjeringen har derfor hittil i reformperioden også prioritert å legge til rette for at kommunene kan fornye og etablere flere heldøgns omsorgsplasser. I statsbudsjettet for 2026 legger regjeringen til rette for at kommunene kan søke om investeringstilskudd til å fornye og bygge om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 04.02.2026

Regjeringen har som mål at folk skal kunne bo i en egnet bolig i hele landet. Det har vi blant annet stadfestet i stortingsmeldingen om boligpolitikken i 2024. (Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga. Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet.)

Jeg deler representanten Bengt Fasteraunes vurderinger om at boligmarkedet i mange distriktskommuner kan være krevende. Ofte er boligmarkedene i disse områdene preget av lav omsetningstakt, få nye boliger og lite fornying av boligmassen. Det er uheldig dersom svake boligmarkeder med få tilgjengelige boliger til salgs eller leie, hindrer folk i å etablere seg i distriktene. Særlig gjelder dette hvis det lokale arbeidsmarkedet er godt.

Fasteraune skriver at private banker i distriktsområder ofte krever 25 prosent egenkapital ved boligkjøp, i stedet for 10 prosent – som er kravet i utlånsforskriften. Jeg legger til grunn at det her siktes til bygging av ny bolig, hvor byggekostnadene kan være høyere enn antatt markedsverdi i området, og hvor bankene legger antatt markedsverdi til grunn for låneutmålingen.

Husbanken har låneordninger som skal stimulere til boligbygging i distriktene. Inntil en milliard kroner av Husbankens låneramme i 2026 skal prioriteres til lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet i distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks. I distriktskommuner er det mange steder lavere markedsverdi på en bolig enn hva det koster å bygge boligen. Dette gjør det ekstra krevende å få til bygging av nye boliger i slike markeder, siden risikoen er høyere for både boligeieren og bankene. Husbanken kan derfor gi lån til inntil 90 prosent av den reelle byggekostnaden i stedet for en lavere markedsverdi.

Startlån er som hovedregel for personer og familier med langvarige boligfinansieringsproblemer. Men kommunene kan også bruke dette lånet for å tiltrekke seg og beholde ansatte som er viktige for det lokale næringslivet og kommunen. Dette gir rom for å ta distriktspolitiske hensyn når kommunen behandler søknader om startlån. I 2024 utbetalte distriktskommunene i sentralitetsklasse 5 og 6 i overkant av 1 400 startlån. Kommunene i sentralitetsklasse 6 er de kommunene som brukte mest startlån pr innbygger i 2024. Sammen med startlån kan kommunene også gi tilskudd til etablering og tilpasning.

Til slutt vil jeg trekke frem tilskudd til boligtiltak som blant annet går til utvikling av nye arbeidsmetoder, løsninger og kunnskap som møter lokale boligpolitiske utfordringer i både byer og distrikt. I 2026 vil det kunne bli bevilget nesten 40 millioner kroner til ulike tiltak. Vi har også fått på plass et nytt tilskudd til etablering og tilpasning i bygdevekstkommuner i Finnmark, som skal gjøre det lettere for folk å etablere seg i egen bolig i områder der boligmarkedet gjør det vanskelig å bo og jobbe.

Det finnes med andre ord flere virkemidler som bidrar til at folk får mulighet til å etablere seg i hele landet.

Svar fra samferdselsministeren · 23.01.2026

Det er høy aktivitet med veiprosjekter i hele landet. Vi er i gang med store investeringsprosjekter som E39 Rogfast i Rogaland, Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland og E10/rv. 85 Hålogalandsvegen i Nordland, for å nevne noen. Jeg er også glad for at vi i 2026 lyser ut kontrakt på blant annet det viktige prosjektet på E45 Kløfta i Finnmark. I saldert budsjett 2026 er det bevilget 24,4 mrd. kr til riksveiinvesteringer, inkludert bevilgningen til Nye Veier som hovedsakelig går til utbygging. I tillegg kommer finansiering med bompenger.

I forbindelse med Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det innført et opplegg med porteføljestyring av store investeringsprosjekter over 1 mrd. kr, både innenfor jernbane- og veisektoren. Opplegget med porteføljestyring er videreført i Nasjonal transportplan 2025–2036. Statens vegvesen er gjennom opplegget med porteføljestyring gitt et viktig virkemiddel som jeg mener bidrar til bedre ressursutnyttelse samlet sett. Porteføljestyring innebærer at Statens vegvesen innenfor rammene av Nasjonal transportplan 2025–2036 skal anbefale omfang og rekkefølge for prosjektene i planporteføljen, basert på et sett av kriterier. Opplegget legger til rette for at de beste prosjektene kan gjennomføres først og at alle prosjektene skal gjennomføres i løpet av planperioden. Endelig prioritering av prosjektene skjer i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Statens vegvesen leverte i mai 2025 sitt første forslag til prioritering av rekkefølgen av prosjektene i planporteføljen. Prioriteringen er basert på en rekke kriterier, bl.a. modenhet, prissatt lønnsomhet og ikke-prissatte virkninger. For prioritering og gjennomføring i budsjettsammenheng er det bl.a. krav om vedtatt reguleringsplan. I Statens vegvesens forslag til prioritering (https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/nasjonal-transportplan-ntp/portefoljestyring/2025/portefoljeprioritering_-mai-2025.pdf?v=49a931 ) er følgende prosjekter kategorisert som tilstrekkelig modne til at de kunne vurderes til prioritering, og som ikke allerede er omtalt i 2026-budsjettet:

- E16 Hylland–Slæn i Vestland

- Rv. 94 Saragammen–Rypefjord i Finnmark

For mindre investeringstiltak (prognose for sluttkostnad under 1 mrd. kr) er det i Prop. 1 S (2024–2025) på s. 87 og Prop. 1 S (2025–2026) på s. 89 listet opp eksempler som kan være aktuelle å starte opp. Med unntak av trafikksikkerhetstiltak på E6 Kirkenes sentrum i Finnmark, døgnhvileplass på E6 i Nordland og døgnhvileplass langs E39 i Molde i Møre og Romsdal er de nevnte tiltakene enten startet opp eller aktuelle for oppstart i 2026. Statens vegvesen har fleksibilitet gjennom budsjettåret til å gjøre nødvendige prioriteringer innenfor de mindre investeringstiltakene. Det er viktig at etaten har fleksibilitet for å f.eks. håndtere uforutsette hendelser. Fleksibiliteten er også viktig for effektiv utnyttelse av ressursene og best mulig måloppnåelse. Det er de siste årene satt i gang mange store investeringstiltak som gir økt budsjettbehov i kommende budsjettår, og et viktig hensyn i vurderingen av oppstart av nye tiltak er handlingsrom innenfor fullmaktene til å forplikte staten for forpliktelser utover budsjettåret.

Jeg mener at dagens modell er effektiv og fører til god fremdrift i mindre investeringstiltak innenfor de økonomiske rammene Stortinget har gitt. Jeg er glad for å ha oppnådd flertall for statsbudsjettet for 2026 sammen med Senterpartiet. Jeg har videre tillit til at Statens vegvesen forvalter denne friheten på en god måte, og også ivaretar hensynet til anleggsmarkedet.

Svar fra klima- og miljøministeren · 16.01.2026

Jeg er ikke enig i representantens fremstilling av hva regjeringen har varslet. Regjeringens ønske i denne saken er nettopp å jobbe for løsninger og tilpasninger som tar best mulig hensyn til norske forhold.

Revidert avløpsdirektiv trådte i kraft i EU 1. januar 2025, og erstatter avløpsdirektivet fra 1991. Direktivet har et overordnet mål om å beskytte mennesker og miljø mot utslipp av avløpsvann. Kravene i revidert avløpsdirektiv skal i større grad forhindre overgjødsling (eutrofi), forbedre vannkvaliteten og redusere utslipp av bakterier, virus, mikroplast og miljøgifter samt rester fra bruk av legemidler og kosmetikk. Det skal også skape et forutsigbart rammeverk med mer åpenhet og bedre styring av avløpssektoren.

Norske miljømyndigheter har gjort et betydelig påvirkningsarbeid under revisjonen av avløpsdirektivet, og regjeringen vil fortsette å arbeide for norske interesser ved gjennomføring av direktivet. Vi vurderer det nasjonale handlingsrommet i direktivet for å finne så gode løsninger som mulig for norske kommuner og aktører, og arbeider for tilpasninger som gir lengre tidsfrister for Norge. Resultatet av dette arbeidet vil kunne påvirke de økonomiske konsekvensene for norske kommuner og innbyggere. Det vil også kunne få betydning for hvilke tettbebyggelser som omfattes av kravene.

Norge har et stort vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet. Uavhengig av nye krav, er det et behov for store investeringer for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og oppgradere avløpsrenseanlegg og ledningsnett. Dette er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet og helsen vår, og for å overholde våre eksisterende forpliktelser etter EØS-avtalen og nasjonale krav.

Det er vanskelig å estimere kostnadene knyttet til revidert avløpsdirektiv isolert sett. Vi vurderer at den største kostnaden for Norge knytter seg til sekundærrensekravet, og disse kostnadene er foreløpig anslått til å ligge i intervallet 30-50 mrd. kroner nasjonalt. Det vil være stor variasjon mellom kommunene i hvordan kravene til sekundærrensing vil slå ut for gebyret, også ut fra geografisk plassering. Dette avhenger blant annet av hvilke valg kommunene gjør og hvordan det står til i kommunene fra før. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Menon Economics og Norconsult utarbeidet en modell som vil være viktig for å vurdere kostnadskonsekvenser og mulige tilpasninger til norske forhold. Jeg vil understreke at eksempler i rapporten som presenterer modellen kun er regneeksempler, og baserer seg på informasjonen vi har på nåværende tidspunkt før nasjonale vurderinger eller arbeid med tilpasninger er ferdigstilt. Miljødirektoratet vil oppdatere datagrunnlaget og utvikle modellen i tråd med ny informasjon. Det er derfor på nåværende tidspunkt ikke mulig å anslå presist hvilke gebyrøkninger det vil være ved innføring av regelverket. Regjeringen vil opplyse Stortinget nærmere om dette i forbindelse med samtykkeproposisjonen som vil fremmes for Stortinget.

Jeg understreker at regjeringen jobber for løsninger som tar best mulig hensyn til norske forhold og kommunenes gjennomføringsevne. Når miljømyndighetene har kommet lengre i arbeidet med å avklare handlingsrommet og hvilke tettbebyggelser som faktisk omfattes av regelverket, vil Miljødirektoratet publisere en digital oversikt over kommuner som omfattes av regelverket. Denne vil være åpent tilgjengelig for alle. Dette er viktig for å gi kommunene nødvendig forutsigbarhet og for at det skal kunne gjennomføres mer presise og treffsikre kost–nytte-vurderinger.