Geir Jørgensen

Spørsmålet

Vil statsråden endre den norske posisjonen fram mot kommisjonsmøtet i oktober, slik at Noreg først arbeider for å gjeninnføre bindande geografiske og sesongmessige fangstgrenser, og vil statsråden bruke heimelen i konsesjonsforskrifta til å setje slike grenser som vilkår for norske fartøy sjølv om CCAMLR ikkje oppnår semje?

Begrunnelse

Krillfisket i Antarktis vart stengt 12. august 2026, andre året på rad, etter at det samla utløysingsnivået på 620 000 tonn var teke opp.

Utløysingsnivået var meint som ei mellombels ordning, og skulle gjelde til fangsten kunne fordelast mellom mindre forvaltningseiningar. Conservation Measure 51-07 fordelte fangsten geografisk og sette eit tak på 155 000 tonn i delområde 48.1. Tiltaket fall bort etter sesongen 2024.

Verknaden kom med ein gong. I 2025 vart 359 266 tonn, 57,5 prosent av all fangst i område 48, teke i nettopp dette delområdet. Registrert fiskeinnsats i 48.1 auka same år med 176 prosent, og fisket vart meir samla, ikkje meir spreidd. Dei fem tettaste områda stod for 72,5 prosent av innsatsen, med tyngdepunkt i Bransfieldstredet og Gerlachestredet. Norske fartøy stod for 326 307 tonn, om lag 52 prosent av totalfangsten.

Dette er dei same farvatna der pingvin, sel og kval hentar maten sin. I april 2026 vart keisarpingvinen og den antarktiske pelsselen førte opp som truga på raudlista til IUCN.

Noreg fremja i 2025 forslag i CCAMLR om å auke det operative taket til om lag 1,2 millionar tonn, og grensa i delområde 48.1 frå 155 000 til 668 101 tonn.

Noreg tildeler sjølv konsesjonar til krillfiske etter forskrift 2. mars 2007 nr. 232, med heimel i deltakerlova § 16, og har tidlegare sett vilkår i slike konsesjonar.

Spørsmålet

Departementets svarfrist til ESA om Norges praktisering av vanndirektivet er 28. august.

Kan statsråden bekrefte om departementet i sitt svar legger til grunn at norsk forvaltningspraksis siden 2015 har vært i samsvar med Weser-dommen, og redegjøre for hvilke konsekvenser departementet mener det vil ha for allerede gitte tillatelser dersom praksisen ikke har vært det?

Begrunnelse

NRK meldte 21. juli 2026 at flere jurister mener Norge gjennom over ti år kan ha godkjent kraftverk og oppdrettsanlegg på grunnlag av en juridisk standard som ikke er i samsvar med EUs vanndirektiv. Bakgrunnen er en klage til ESA fra jurist Håvard Skallerud, som gjelder norsk forvaltningspraksis generelt og ikke et enkeltvedtak.

Kjernen i klagen er EU-domstolens avgjørelse i Weser-saken fra 2015, som slo fast at forbudet mot forringelse er rettslig bindende for enkeltprosjekter, og at en forringelse på én enkelt kvalitetsindikator er tilstrekkelig til å utløse direktivets strenge unntaksregime.

Jusprofessor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo uttaler til NRK at Klima- og miljødepartementets veileder fra 2021 er mangelfull, fordi den ikke har tatt opp i seg presiseringene fra EU-domstolens rettspraksis. Fauchald uttaler videre at dersom myndighetene ikke har fulgt denne tolkningen og dette har ført til traktatbrudd, har Norge en forpliktelse til å rette opp traktatbruddet så raskt som mulig. Professor Hallvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen uttaler at klagen ser ut til å dokumentere at norsk praktisering ikke er i tråd med EU-domstolen, og at saken i ytterste konsekvens kan ende i EFTA-domstolen.

ESA har gitt departementet frist til 28. august 2026 med å svare på klagen. Departementet har overfor NRK avvist å kommentere saken før svaret er avgitt.

Spørsmålet om hvorvidt forvaltningen har lagt riktig rettslig standard til grunn, er ikke et spørsmål om skjønnsutøvelse, men om Norge har overholdt forpliktelser vi er bundet av gjennom EØS-avtalen. Dersom standarden har vært feil, oppstår spørsmålet om hvilke vedtak som er fattet på mangelfullt grunnlag, og hva forvaltningen vil gjøre med dem. Dette gjelder ikke bare framtidige søknader, men også tillatelser som allerede er gitt, herunder pågående saker som Statkrafts søknad om oppgradering av Aura II i Molde kommune.

Med svarfristen få dager unna er det ikke lenger tale om en vurdering departementet skal foreta. Departementet har på dette tidspunktet tatt stilling til spørsmålet i sitt svar til ESA. Stortinget bør derfor få kjennskap til hvilket standpunkt regjeringen har inntatt, og hvilke konsekvenser regjeringen selv mener standpunktet vil ha.

Spørsmålet

Hvor stor andel av strømforbruket til datasentre i Norge går til utvinning av kryptovaluta, og hvor stor andel av reservert nettkapasitet er knyttet til slik virksomhet?

Begrunnelse

Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) er det per 20. mars 2026 registrert 104 datasentre i Norge, hvorav 55 er kommersielle datasenteroperatører. Åtte av disse har oppgitt at virksomheten helt eller delvis omfatter utvinning av kryptovaluta. Nkom offentliggjør imidlertid ikke opplysninger om abonnert effekt for de enkelte datasentrene, til tross for at slike opplysninger er omfattet av registreringsplikten (jf. forskrift om datasenter § 1-3, tredje ledd). Manglende offentliggjøring av disse dataene innebærer at det ikke er mulig å fastslå hvor stor andel av samlet effektkapasitet, og dermed faktisk strømforbruk, som benyttes til kryptovalutautvinning i Norge. (Ifølge Elhub var det samlede strømforbruket til norske datasentre i 2025 på 3,15 TWh). Videre fremgår det av Statnetts statistikk over tilknytningssaker at datasentre til sammen har reservert 3 556 MW nettkapasitet, som tilsvarer om lag 45 prosent av den totale reserverte kapasiteten i kraftnettet. På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for hvor stor andel av strømforbruket til datasentre som går til utvinning av kryptovaluta, samt hvor stor andel av reservert nettkapasitet – eller hvor mange av datasenteraktører i reservasjonskøen – som er knyttet til kryptovalutautvinning.

Spørsmålet

Mitt spørsmål går til fiskeri- og havministeren.

Norge har til alle tider vært en stor sjøfartsnasjon. Vi har skip på alle verdenshav, med norske sjøfolk om bord, som seiler under norsk flagg. Vi bruker ganske mye penger på å ha det sånn. Det har tjent oss godt. Det er nettolønnsordningen som sørger for at vi fortsatt har skip under norsk flagg og med norske sjøfolk om bord. Dette er ikke EU spesielt fornøyd med, og nå foreslår regjeringen i Prop. 84 L for 2025–2026 å tilpasse nettolønnsordningen etter EUs og ESAs krav og endre loven om tilskudd til sjøfolk, sånn at den skal gjelde alle skip i hele EØS-området. Dette gjør regjeringen til tross for at en samlet maritim næring har advart om at det kan føre til massiv utflagging av norske skip, tap av norsk kompetanse og svekket nasjonal beredskap.

Statsråden har tidligere også her i spørretimen erkjent den bekymringen og bl.a. varslet at hun vil sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede konsekvensene av forslaget og gi innspill til forskriftsarbeidet. Hvordan kan statsråden forsvare å be Stortinget om å vedta disse lovendringene nå, når hun samtidig mener at det er nødvendig å utrede hvilke konsekvenser de faktisk kan få for den norske flåten?

Spørsmålet

Regjeringens forslag om å åpne nettolønnsordningen for alle skip i hele EØS-området har sendt sjokkbølger inn i hele det maritime Norge. Nettolønnsordningen har tjent Norge godt. Den sikrer anstendig lønn for våre sjøfolk, og bidrar til at norske skip seiler under norsk flagg. Rederiforbundet, LO og sjømannsorganisasjonene skriver i felles brev: «Etter vårt syn inneber dette forslaget ei vesentleg svekking av rammevilkåra for det norske flagget og Noregs posisjon som maritim nasjon».

Hva ønsker regjeringen å oppnå med forslaget?

Spørsmålet

Røde Kors og Den norske Helsingforskomité har advart mot å plassere NATOs nye luftkommando ved Bodø by, med henvisning til Genèvekonvensjonen og folkerettens bestemmelser om at militære mål ikke lokaliseres nær sivil bebyggelse. I oktober 2025 godkjente regjeringen at den midlertidige plasseringen av senteret ved byen ble permanent.

Hvilke vurderinger har regjeringen gjort av risikoen for sivilbefolkningen ved en slik plassering, og hvordan vil regjeringen sikre at folkerettslige forpliktelser om beskyttelse av sivile ivaretas?

Spørsmålet

Hva tenker statsråden om at inntektene fra grunnrenteskatten på havbruk er lavere enn antatt, og hvilke grep vil statsråden vurdere for å gjøre skatten mer treffsikker?

Begrunnelse

Grunnrenteskatt på havbruk ble innført i 2023 for å sikre at mer av verdiskapningen i havbruksnæringen skulle komme fellesskapet og lokalsamfunn til gode.

Våren 2023 anslo Finansdepartementet at grunnrenteskatten på havbruk ville generere 16-17 milliarder i 2023. I statsbudsjettet høsten 2023 ble anslaget nedjustert til omtrent fem milliarder kroner.

I 2023 ble det bare innbetalt 868 millioner kroner i grunnrenteskatt på havbruk etter fradrag på produksjonsavgift. I 2024 hadde inntektene fra grunnrenteskatten sunket ytterligere, til i underkant av 467 millioner kroner. Flere av de store selskapene, deriblant Mowi, Grieg, Sinkaberg, Bremnes, Hofseth og Bjørøya, betalte svært lite eller ingen grunnrenteskatt i 2024.

Førsteamanuensis Finn Kinserdal ved NHH mener de lave inntektene fra grunnrenteskatten på havbruk skyldes skattetilpasninger fra de største havbrukskonsernene. Blant annet har disse konsernene skilt ut driften i egne selskaper, noe som reduserer overskuddet, og derfor også grunnlaget for grunnrenteskatten, i sjøfaseselskapet.

I svar spørsmål 945 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 08.01.2026 skriver finansministeren at det er en forutsetning for en velfungerende grunnrenteskatt at inntekter og kostnader verdsettes på riktig måte. Når inntektene fra havrenteskatten er så mye lavere enn regjeringens eget anslag, antyder dette at en betydelig del av de reelle verdiene i næringen ikke verdsettes på riktig måte i dagens skatteordning. Spørsmålsstilleren ber derfor finansministeren svare på hvordan grunnrenteskatten på havbruk kan endres for å hindre uønskede skattetilpasninger.

Spørsmålet

Før jul vedtok Stortinget følgende: Stortinget ber regjeringen om en redegjørelse innen utgangen av januar 2026 om regjeringens arbeid med å ivareta fiskerne som rammes av fiskeforbudet som innføres 1. januar 2026.

På hvilket tidspunkt i januar vil statsråden levere denne redegjørelsen?

Spørsmålet

Under militærøvelsen Ægir valgte Sjøforsvaret å senke den utrangerte fregatten KNM Bergen på 125 meters dyp ved fiskefeltet Svensgrunnen utenfor Senja. Fregattvraket og vrakdeler ligger nå som en permanent driftshindring for fiskeflåten. Avgjørelsen ble tatt uten at fiskernes organisasjoner ble konsultert. Fiskeridirektoratet understreker i sin vurdering fra mai i år at dette er et viktig fiskefelt med stor aktivitet.

Hvorfor valgte Sjøforsvaret å ignorere fiskerifaglige råd og senke fregatten på et aktivt fiskefelt?

Spørsmålet

Vi har de siste årene sett en stor etablering av kraftkrevende kryptosentre i Nord-Norge. I Kirkenes opererer nå fem kryptosenter, og NVE advarer om at det er snakk om et titalls kryptosentre bare i Øst-Finnmark.

Vil regjeringen følge intensjonen om et midlertidig forbud mot kraftsløsende kryptoutvinning, slik som statsråden sa til E24 11. oktober, eller ser regjeringen på andre måter å sikre at norsk vannkraft ikke sløses bort på å utvinne kryptovaluta for å berike kryptomilliardærer i andre land?

Spørsmålet

Under militærøvelsen Ægir senket sjøforsvaret to fregatter, KNM Bergen og KNM Trondheim, i havområdene utenfor Senja/Andøya. KNM Bergen ble senket ved Svensgrunnen, vrak og vrakdeler ligger nå spredt utover et av de viktigste fiskefeltene i nord. Organisasjonen Fiskebåt krever i brev til FD 23. oktober at vraket heves, fiskefeltet ryddes, slik at fiskeriaktivitetene kan gjenopptas. Det fremkommer i brevet at det ikke var noen dialog i forkant.

Hvorfor valgte sjøforsvaret å senke fregatten på dette fiskefeltet?

Begrunnelse

Svensgrunnen er et viktig fiskefelt for fiskeflåten som driver med garn, line og snurrevad i området. Vrak og vrakdeler på fra KNM Bergen på havbunnen her gjør feltet ubrukelig for flåten. Forsvarets egne bilder viser at KNM Bergen ble fylt opp med containere før senkingen og det er sannsynlig at disse har spredt seg utover et større område på havbunnen. Nå risikerer fiskeflåten å miste eller få ødelagt fiskeredskapene sine ved fortsatt drift i området. Rødt reagerer sterkt på at forsvaret tar seg til rette på denne måten, og at forsvaret valgte å gjennomføre denne senkinga uten å kontakte fiskeriorganisasjonene på forhånd. Fiskeflåten i dette området som er økonomisk viktig for Norge og våre eksportinntekter, opplever gjennom året gjentatte driftshindringer og tap av inntekt på grunn av skyteøvelser og militær aktivitet. Med senkinga av fregatten ved Svensgrunnen har det oppstått en ny og alvorlig situasjon for flåten, da denne driftshindringen er av permanent karakter. Rødt støtter kravet fra organisasjonen Fiskebåt om at vraket av KNM Bergen fjernes, og fiskefeltet ryddes for vrakdeler.

Spørsmålet

Kan statsråden slå fast at regjeringen går videre i arbeidet med vern og restaurering av Gausadeltaet, uavhengig av hva Nye Veier ønsker?

Begrunnelse

Da regjeringen slapp nyheten om å fjerne vernet av 27 dekar i Lågendeltaet naturreservat, uttalte daværende klima- og miljøminister at "Jeg er glad for at vi i dag kan vise i praksis hvordan hensyn til natur kan utgjøre en ramme for samfunnsutvikling. Naturavtalen som ble inngått i fjor gir retning til hvordan vi skal forholde oss til naturen med å veie bruk og bevaring i alt vi gjør. Regjeringen vil bidra til å reparere natur og kompensere for inngrepet i Lågendeltaet.

Regjeringen skrev at:

Restaurering og vern av Gausadeltaet vil sikre større, sammenhengende område av høy verdi og funksjon for naturmangfoldet. Området ligger, i motsetning til Rykkhustjønnin, i umiddelbar tilknytning til Lågendeltaet. Vern og fullskala restaurering av deltaet, elveslette og elveløp og etablering av tilbaketrukket flomvoll, vil ha svært positive økologiske effekter og vil bedre forholdene i både degradert natur i Gausadeltaet, Lågendeltaet fuglefredningsområde og Lågendeltaet naturreservat.

Stikk i strid med dette kommer det nå signaler om at restaureringen av Gausadeltaet kan skrinlegges. Før helga kunne NRK Innlandet melde om at Nye veier vil legge bort prosjektet fordi det er "for dyrt".

Disse miljøforbedrende tiltakene skulle være en forutsetning for utbyggingen i Lågendeltatet. Regjeringen skrev i februar 2023 at:

«Regjeringa opnar for å byggje ny E6 på strekninga Roterud – Storhove med trase som i vedtatt reguleringsplan, under føresetnad av (at) det vert gjennomført ytterlegare miljøforbetrande tiltak utover dei (s)om følger av Statsforvaltarens vedtak. Tiltaka skal kompensere for og redusere dei negative konsekvensane for naturen som følgje av ny E6 Roterud - Storhove.»

I pressemeldingene om utbyggingen i Lågendeltaet skrev regjeringen at:

"Dette vil kreve igangsetting av plan- og verneprosesser. Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet vil i samråd med berørte myndigheter, grunneiere og rettighetshavere ta initiativ til dette. Hvorvidt det blir vern og restaurering av Gausadeltaet blir endelig avgjort som del av disse prosessene."

Det er ikke lagt vekt på hva Nye veier mener om tiltaket.

Spørsmålet

Vil Næringsministeren vurdere nasjonale grenser for å begrense de skyhøye lønns- og bonusnivåene i de regionale kraftselskapene?

Begrunnelse

NRK skreiv 3.09. om at konserndirektør i Nordkraft Eirik Frantzen fikk utbetalt full bonus, samt årslønn i Nordkraft i 2024. Samme år fikk ikke Narvik kommune utbetalt utbytte fra selskapet de eier 35,6 prosent av. Inntjening i selskaper vil nødvendigvis variere, men for mange virker det urimelig at delvis offentlig eide selskaper prioriterer bonuser i millionklassen til konserndirektører, fremfor utbytte til fellesskapet. Det vil være interessant å høre om næringsministeren har gjort seg noen refleksjoner rundt om dette er en praksis vi akseptere i de regionale strømselskapene.

Spørsmålet

I Norge finnes en gruppe statsløse med lang botid, ureturnerbare uten oppholdstillatelse. Etter lovendring i 2010 er gruppen fratatt retten til å forsørge seg selv ved eget arbeid. En av disse er Ali Halmas fra Hadsel med 26 års botid i Norge. Han lever et liv i limbo. Fagutdannet rørlegger med en stilling han ikke får lov å arbeide i. Jeg er klar over at statsråden ikke kan gå inn på enkeltsaker. Så spørsmålet blir:

Vil statsråden ta initiativ for en engangsløsning, et amnesti for gruppen av ureturnerbare med lang botid?

Begrunnelse

Norske myndigheters praksis overfor statsløse uten lovlig opphold er kritisert av FNs menneskerettighetskomite og FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) for å være i strid med statsløsekonvensjonen av 1951 som Norge har ratifisert. Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, beskriver Norges regelverk som mangelfullt og uegnet til å håndtere situasjonen for statsløse som verken har en oppholdstillatelse og heller ikke kan returnere til sitt opprinnelsesland. Mange som burde fått oppholdstillatelse falt utenfor kriteriene i amnestiet som Regjeringen Solberg innførte som en engangsløsning i 2019. Eksemplet med Ali Halmas viser tydelig at alderskriteriet som ble satt var diskriminerende og i motstrid til intensjonen med amnestiet. Selv med 20 års botid i Norge og sterk tilknytning til sitt lokalsamfunn Melbu kunne han ikke komme i posisjon til å bli vurdert. Fordi han var for ung ved ankomst til Norge. Rødt mener det haster med en ny engangsløsning, et amnesti, for denne gruppen lengeværende asylsøkere uavhengig av alder, der de som har vært i Norge mer enn fem år, gis mulighet til å søke.

Spørsmålet

Vurderte Næringsdepartementet behovet for å sikre noen form for beskyttelse til ansatte ved Telenor Myanmar da Telenor solgte seg ut av landet i 2022?

Begrunnelse

NRK dokumenterte denne uken hvordan Telenor i etterkant av militærkuppet i Myanmar i 2021 overga teledata til militærdiktaturet i Myanmar som kan ha satt opposisjonelles liv i fare.

I svar på skriftlig spørsmål fra undertegnede 30.02.2022 gjorde daværende næringsminister Jan Christian Vestre rede for status ved Telenors prosess med å selge seg ut av Myanmar, vurderingene selskapet hadde for salget, og nærings- og fiskeridepartementets vurderinger rundt egen rolle i salget og ansvar under folkeretten. Ministeren vurderte det da som at det var styret i Telenor, ikke departementets ansvar å finne løsninger som trygget persondata og potensielt livet til opposisjonelle i Myanmar.

I møter med ansatte ved Telenor Myanmar våren 2022 kunne de ansatte fortelle at de fryktet for sine liv hvis Telenor solgte seg ut av Myanmar. De ansatte sto da i et dobbeltpress mellom militærjuntaen på den ene siden, og å kunne bli mål for motstandsbevegelsen på grunn av sin tilknytning til Telenor, som hadde samarbeidet med juntaen.

Gjorde Næringsdepartementet noen gang noen vurderinger om hvorvidt det ville være nødvendig, og om det var departementets ansvar som majoritetseier av Telenor, å gi noen form for beskyttelse for ansatte når Telenor solgte seg ut av Myanmar.