Hanne Beate Stenvaag

Svar fra samferdselsministeren · 28.09.2026

Regjeringen er opptatt av å møte trafikksikkerhetsutfordringene som følger av den sterke veksten i vinterturismen i Nord-Norge. Innsatsgruppen for trafikksikker vinterturisme overleverte i februar 2026 en rekke forslag til tiltak for å redusere risikoen knyttet til turisttrafikken.

Innsatsgruppen består av både offentlige og private aktører med ansvar for eller tilknytning til turisttrafikken i Nord-Norge. Statens vegvesen har hatt en koordinerende rolle og ledet arbeidet med å samle relevante aktører om felles utfordringer og løsninger. Etter mitt syn har denne brede samarbeidsmodellen vært en viktig forutsetning for å få fram et helhetlig kunnskapsgrunnlag og relevante tiltak.

Flere av tiltakene er allerede igangsatt eller under gjennomføring. Dette gjelder blant annet økt kontrollaktivitet fra Statens vegvesen og politiet, bedre informasjon til turister gjennom hele reisekjeden, arbeid med en felles bransjestandard for leiebiler og styrket samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Kontrollaktiviteten som gjennomføres gjennom A-krim-samarbeidet har også bidratt til å avdekke og følge opp useriøse aktører innen transport- og reiselivsnæringen. Erfaringene viser at utfordringene knyttet til turisttrafikken krever en samordnet innsats fra flere myndigheter og sektorer. Arbeidet i innsatsgruppen for trafikksikker vinterturisme pågår fortsatt. Gruppen har nylig avholdt et statusmøte i forkant av kommende vintersesong, der deltakerne presenterte mulige nye tiltak og initiativer som kan iverksettes allerede denne vinteren. Erfaringene fra vintersesongen 2025–2026 og arbeidet som er gjennomført siden oppstarten i februar, vil utgjøre et viktig grunnlag for de videre prioriteringene.

Gjennom innsatsgruppens arbeid er det identifisert en rekke mulige tiltak innenfor informasjon, opplæring, kontroll, infrastruktur, drift, regulering og transporttilbud. Blant forslagene som er drøftet, er ulike former for opplæring av vinterturister, herunder opplæringsvideoer, digitale læringsløp og informasjon som gis før bestilling eller utlevering av leiebil.

For å sikre en mer langsiktig og helhetlig oppfølging vil innsatsgruppen videreføres som en del av det nasjonale forumet for turisttrafikk på vei, jf. tiltak 198 i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029. Arbeidet vil her omfatte turisttrafikk i hele landet gjennom hele året. Erfaringene viser at også sommerturismen kan medføre utfordringer knyttet til trafikksikkerhet, framkommelighet, ulovlig persontransport, parkering og samspillet mellom ulike trafikantgrupper. Forumet vil derfor være en viktig arena for koordinering, kunnskapsdeling og utvikling av tiltak.

Regjeringen mener at det er viktig å videreføre og videreutvikle det samarbeidet som er etablert det siste året, samtidig som det arbeides med å prioritere og finansiere de tiltakene som vurderes å gi størst effekt. For å håndtere utfordringene knyttet til turisttrafikk på en varig måte må innsatsen være langsiktig, koordinert og forankret på tvers av sektorer og aktører.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.09.2026

Den asylrettslige vurderingen av sikkerhetssituasjonen i asylsøkeres hjemland gjøres av utlendingsmyndighetene. Verken Justis- og beredskapsdepartementet eller regjeringen er involvert i denne vurderingen. Utlendingsforvaltningens vurderinger skjer løpende og bygger særlig på publikasjoner fra Landinfo, utlendingsforvaltningens faglig uavhengige enhet for landinformasjon, som i sin tur bygger på informasjon fra mange kilder. Sikkerhetssituasjonen vurderes opp mot tersklene som følger av utlendingsloven, flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Jeg har tillit til at utlendingsmyndighetene gjør forsvarlige vurderinger både av den generelle sikkerhetssituasjonen og i den enkelte asylsak.

Regjeringen har ikke planer om å endre forskriftsbestemmelsen om at personer fra områder i Ukraina som utlendingsmyndighetene vurderer som trygge, ikke har krav på oppholdstillatelse i medhold av den særskilte ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Personer fra disse områdene må eventuelt søke om beskyttelse på individuelt grunnlag, etter det ordinære regelverket for asylsøknader.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 28.08.2026

Spørsmålene til representanten berører både likestillings- og diskrimineringsloven og Diskrimineringsnemda. Svaret er derfor utarbeidet i samarbeid med kultur- og likestillingsministeren.

I alle borettslag og eierseksjonssameier har beboerne rett til å bruke fellesarealet til det de er beregnet til og vanligvis brukes til. Boligselskapet kan fastsette vedtekter eller husordensregler som setter begrensninger knyttet til bruken, men begrensningene må være saklig begrunnet og holde seg innenfor lovens rammer. For eksempel vil et forbud som i praksis hindrer en beboer å komme seg til og fra boligen sin, ofte være vanskelig å forene med eierens grunnleggende bruksrett til boligen. Samtidig er det andre viktige hensyn som også må ivaretas, for eksempel at rømningsveier holdes åpne. Hva som er lovlige begrensninger, må vurderes konkret. Både i borettslag og eierseksjonssameier har også eierne rett til å gjøre tiltak på fellesareal som er nødvendige på grunn av funksjonsnedsettelse. Styret kan bare nekte å gi samtykke dersom det foreligger en saklig grunn.

Likestillings- og diskrimineringsloven gir i tillegg vern mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse på alle samfunnsområder, også for beboere i borettslag og eierseksjonssameier. Forskjellsbehandling på grunn av funksjonsnedsettelse og manglende tilrettelegging kan etter omstendighetene utgjøre diskriminering.

Det er riktig at Diskrimineringsnemda er ett av statens viktigste verktøy for å ivareta vernet mot diskriminering, og at den betydelige økningen i saksbehandlingstiden de senere årene må ned. Den er nå redusert til 12 måneder, men dette er fortsatt for lang ventetid i saker som ofte har stor betydning for den enkelte.

Den lange saksbehandlingstiden skyldes hovedsakelig en sterk økning i antall klagesaker, samtidig som nemnda har fått ansvar for nye og mer komplekse sakstyper. Regjeringen er opptatt av å redusere saksbehandlingstiden. Diskrimineringsnemndas rammevilkår har økt betydelig over tid, fra 19,2 millioner kroner ved oppstarten i 2018 til 36,3 millioner kroner inneværende år. Antall ansatte i sekretariatet har økt fra 15 til 31, og antall nemndledere og nemndsmedlemmer er fordoblet. Nemnda har også effektivisert saksbehandlingen gjennom nye rutiner, flere nemndsmøter og egne prosjekter for de mest ressurskrevende sakstypene.

Kultur- og likestillingsdepartementet sendte i 2025 på høring forslag til regelverksendringer for å effektivisere saksbehandlingen og etablere et meklingstilbud i diskrimineringssaker, som vi nå arbeider med å følge opp. Målet er at Diskrimineringsnemnda skal være et effektivt og tilgjengelig lavterskeltilbud som ivaretar rettssikkerheten til personer som opplever diskriminering.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 28.08.2026

Kortidsutleie i de fleste kommuner er et positivt supplement til andre overnattingstilbud og en mulighet for boligeiere til å skaffe seg utleieinntekter. Når korttidsutleie fortrenger tilbudet av boliger vi trenger til andre grupper, presser opp leieprisene eller går ut over lokalsamfunnet på andre måter, er det et problem. Dette ser vi i flere kommuner, og særlig i Tromsø og andre reiselivskommuner. For Tromsø haster det å få på plass tiltak. Jeg er derfor glad for at Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vedtok å bevilge 2 mill. kroner å styrke Tromsø sitt arbeid med å få kontroll over ulovlig korttidsutleie.

Husbanken har fått i oppdrag å bruke midlene til å bistå Tromsø kommune i arbeidet med å få kontroll over ulovlig korttidsutleie. Det er avtalt et møte mellom Husbanken og Tromsø kommune den 31. august for å følge opp vedtaket. Jeg legger til grunn at de nærmere avklaringene om gjennomføringen og disponeringen av midlene vil bli fulgt opp i dialogen mellom Husbanken og kommunen, slik at tiltak kan settes i gang raskt.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 29.06.2026

Kommunene mottar integreringstilskudd når de bosetter personer som får opphold som overføringsflyktninger eller på bakgrunn av søknad om beskyttelse, og for familiegjenforente med disse. Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings- og integreringsarbeidet i bosettingsåret og de fire neste årene.

Et beregningsutvalg kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering. Integreringstilskuddets dekningsgrad viser hvor mye av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter som dekkes av tilskuddet. Størrelsen på tilskuddssatsene og kommunenes utgifter påvirker dekningsgraden. Tabellen nedenfor viser dekningsgraden for integreringstilskuddet i perioden 2020–2024. Regjeringen økte satsene for integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2025. Kartleggingen av tilskuddets dekningsgrad for 2025 vil først være tilgjengelig etter sommeren.

År Dekningsgrad (prosent)

2020 105,9

2021 97,3

2022 97,3

2023 91,8

2024 90,9

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering påvirkes av mange faktorer som har betydning for utgiftsnivået i kommunene, herunder antall personer som utløser tilskudd, sammensetning, hvilke behov de har, hvordan de fordeler seg på årskullene i integreringsløpet, lengden på introduksjonsprogrammet, når på året de bosettes, utforming og dimensjonering av kommunenes tiltak og tjenester, og overgang til arbeid eller utdanning. Dekningsgraden de seneste årene er også påvirket av den generelle kostnadsutviklingen, med økte priser og boutgifter, samt en økning i sosialutgifter.

I tillegg til de særskilte tilskuddene (integreringstilskudd, tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker) mottar kommunene innbyggertilskudd for bosatte flyktninger per 1. juli året før budsjettåret, på samme måte som for andre innbyggere.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 29.06.2026

Jeg vil innledningsvis rette en stor takk til kommunene for den betydelige innsatsen som er lagt ned i å være vertskommuner for asylmottak og omsorgssentre, i tillegg til innsatsen som er lagt ned for å bosette flyktninger og fordrevne.

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak (vertskommunetilskuddet) skal i gjennomsnitt dekke kommunenes utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak og omsorgssentre. I tillegg dekkes også utgiftene til barnehageplass for barn i mottak fra barnet er ett år til skolestart for de kommunene som tilbyr plass i barnehage. Vertskommunetilskuddet og satsene er beskrevet i statsbudsjettet under kap. 490, post 60. Tilskuddet forvaltes av Utlendingsdirektoratet (UDI).

I tillegg til vertskommunetilskuddet er det egne tilskudd til opplæring for barn og unge som søker opphold i Norge under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde.

Hvor kostnadsdekkende vertskommunetilskuddet er, varierer fra kommune til kommune, og til dels også fra år til år for den enkelte kommune. For å sikre at nivået på vertskommunetilskuddet samsvarer med vertskommunens faktiske utgifter, evalueres vertskommunetilskuddet jevnlig. Den siste kartleggingen Kommunenes utgifter i 2023 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere ble gjennomført av Beregningsutvalget, som ligger under Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten ble utgitt 31. oktober 2024 og ligger tilgjengelig på IMDis nettsider.

Denne kartleggingen så på kommunens utgifter knyttet til ordinære asylmottak og forsterkede avdelinger. Kartleggingens hovedresultat for 2023 er at vertskommunetilskuddet dekket 82,1 pst. av vertskommunenes utgifter til ordinære asylmottak og 81 pst. av utgiftene til tilrettelagte avdelinger. Et hovedfunn er imidlertid at det er det er store forskjeller i utgiftsnivå og dekningsgrad mellom de 13 vertskommunene som deltok i kartleggingen. Av de ordinære mottakene var det 7 av de 13 kommunene som fikk mer i tilskudd enn de hadde i utgifter, mens én av tre av kommunene med tilrettelagte avdelinger får dekket sine utgifter. Helsetjenester utgjorde de helt klart største utgiftene for kommunene. Denne siste kartleggingen viser en høyere dekning av kommunenes utgifter enn tidligere kartlegginger.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.06.2026

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med spørsmålet om særskilt regulering av hva som bør gjelde om retten til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig, samt tolk, ved fremstilling for hjemlandets myndigheter av utlendinger som er pågrepet etter utlendingsloven.

I mitt svar til representanten Stenvaag 9. mars i år redegjorde jeg for den praksis som ble fulgt av politiet i forbindelse med det siste delegasjonsbesøket fra etiopiske myndigheter til Norge i februar i år.

I forrige uke ble det oppnådd politisk enighet om en ny returforordning i EU, som vil erstatte EUs returdirektiv. Norge er bundet av dette regelverket gjennom Schengen-samarbeidet. Et gjennomgående trekk ved ny returforordning er at det legger tydeligere vekt på pliktene til utlendinger som oppholder seg ulovlig i Schengen-området. En av de forpliktelsene som nå vil få en tydelig regulering er plikten til å la seg fremstille for hjemlandets myndigheter, enten fysisk eller gjennom videokonferanse, med det formål å fastslå identitet og sørge for utstedelse av reisedokument.

Forordningen ventes å bli formelt vedtatt de nærmeste ukene, og det settes en frist for implementering av reglene i nasjonal rett. Det er naturlig å avvente endelig, vedtatt returforordning før vi fastslår det videre løp for regulering i norsk rett. Jeg tar likevel sikte på å få på plass en tydeligere avklaring i løpet av sommeren eller tidlig høst, av hvordan det skal sikres en tydelig og enhetlig norsk praksis inntil ny regulering kan komme på plass.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 15.05.2026

Jeg viser til mitt svar av 24. april d.å. på skriftlig spørsmål nr. 2466 fra representanten Mikkelsen, hvor det fremgår at jeg ikke er kjent med antallet ganger utlendingsmyndighetene har benyttet vandelsopplysninger i medhold av utlendingsloven § 85. Jeg er heller ikke kjent med antallet ganger adgangen til å benytte slike vandelsopplysninger har medført avslag på søknad om familieinnvandring.

Jeg har merket meg at Stortinget 12. mai d.å. i sak 8: 144 S (2025-2026) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at en person fratas retten til nytt henteekteskap dersom vedkommende er dømt for mishandling av tidligere ektefelle.»

I oppfølgingen av dette kan det blant annet være relevant å innhente nærmere informasjon fra utlendingsmyndighetene om bruk av vandelsopplysninger i familieinnvandringssaker.

Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 27.04.2026

Sivilsamfunnet og frivilligheten spiller en svært viktig rolle på integreringsfeltet. Frivilligheten bidrar til møtearenaer, aktiviteter, kvalifisering og fellesskap, og er viktige bindeledd mellom innvandrere, det offentlige og lokalsamfunnet. Arbeiderparti-regjeringen verdsetter og anerkjenner den viktige rollen frivillige organisasjoner ivaretar for integrering i byer og lokalsamfunn. Frivilligheten utgjør også en viktig beredskap på feltet, der betydelige ressurser kan mobiliseres på relativt kort tid.

I budsjettet for 2025 varslet regjeringen at tilskuddet til ressurssentre og frivillige organisasjoner på integreringsfeltet skulle samles i forskrift som en søkbar ordning. Forskriften var på høring høsten 2025, og omleggingen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.

Formålet med omleggingen er en mer åpen og rettferdig fordeling av midlene, og at organisasjonene konkurrerer om tilskudd på like vilkår. Det betyr at også nye organisasjoner kan motta støtte. Den nye forskriften gir et mer presist regelverk med tydeligere sammenheng mellom mål, kriterium for måloppnåelse, krav til dokumentasjon og rapportering. Når ordningen nå er forskriftsfestet, gir det også et bedre grunnlag for likebehandling, større etterprøvbarhet og økt åpenhet. Samtidig bidrar forskriftsfestingen til å sikre at arbeidet organisasjonene utfører støtter opp under målene på integreringsfeltet og gir best mulig integrering.

Jeg er opptatt av å ivareta kompetansen som finnes i de frivillige organisasjonene på integreringsfeltet også i tiden fremover. Blant annet med en ordning som legger til rette for likebehandling og gir nye organisasjoner mulighet til å kvalifisere for tilskudd. Det gjøres jevnlige gjennomganger av tilskuddsordningene på feltet, blant annet for å vurdere hvordan de bidrar til å nå målene i integreringspolitikken.

Svar fra klima- og miljøministeren · 24.03.2026

Hverken Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet har i dag en endelig oversikt over hvilke tettbebyggelser, kommuner og renseanlegg som vil få strengere krav som følge av revidert avløpsdirektiv. Hvem som får strengere krav vil påvirkes av flere forhold som må vurderes i det videre arbeidet med det reviderte direktivet. Avløpsdirektivet stiller krav til utslipp med utgangspunkt i tettbebyggelser uavhengig av kommunegrenser. Avløpsinfrastruktur er et kommunalt ansvar og kommunen avgjør selv om de ønsker å oppgradere eksisterende anlegg, erstatte anlegg med nye eller vil samarbeide med andre kommuner om felles anlegg.

Den listen eller oversikten som representanten viser til har sitt utspring i en rapport fra Menon. Menon har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en modell for beregning av kostnader knyttet til krav om sekundærrensing etter EUs reviderte avløpsdirektiv. Modellen bruker data fra avløpsanleggenes årlige rapportering til Miljødirektoratet og kommunenes rapportering av gebyrdata i KOSTRA, samt erfaringsdata. Dette er utviklet for å være et verktøy for Miljødirektoratet i arbeidet direktoratet gjør i forbindelse med revidert avløpsdirektiv. I sin rapport til Miljødirektoratet har Menon presentert eksempel på resultater man kan få ut av modellen. Dette er for å gjøre det enklere å forstå modellen, men hovedproduktet er selve modellen som skal benyttes av myndighetene i det videre arbeidet.

I forbindelse med at vi forbereder gjennomføringen av direktivet i norsk rett, foretar vi grundige vurderinger av handlingsrommet og hvordan direktivet kan tolkes, med sikte på å identifisere best mulige løsninger for norske kommuner. Det er viktig at løsningene vi velger gir størst mulig miljøgevinst per krone. Dette innebærer blant annet å vurdere definisjonen av tettbebyggelse, som kan få betydning for hvilke kommuner som omfattes av direktivet, og hvilke avløpsanlegg som må oppgraderes. Når vi har kommet lengre i dette arbeidet, vil vi legge frem en liste over hvilke tettsteder, kommuner og anlegg som omfattes. For å sikre at listen blir faglig treffsikker har vi funnet det hensiktsmessig å avvente å utarbeide en slik liste til vurderingene av handlingsrommet i direktivet, inkludert vurderingen av tettbebyggelsesbegrepet, er kommet lengre.

For øvrig ligger detaljer og data om alle større norske renseanlegg i dag offentlig tilgjengelig på norskeutslipp.no. KOSTRA-data og nasjonal statistikk finnes på ssb.no. Rapporten til Menon er offentlig tilgjengelig.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.03.2026

Spørsmålet er oversendt meg fra Justis- og beredskapsministeren.

Representanten trekker i begrunnelsen frem flere forhold som har vært tema i tidligere skriftlige spørsmål fra Stortinget. Jeg viser til blant annet Dokument nr. 15:2378 (2023–2024), Dokument nr. 15:2131 (2022–2023), Dokument nr. 15:1134 (2022–2023), Dokument nr. 15:1071 (2022–2023), Dokument nr. 15:957 (2021–2022) og Dokument nr. 15:2447 (2019–2020) som alle gjelder spørsmål om folketrygden og trygdeavgift. Jeg svarer her på det dette spørsmålet gjelder – offentlige myndigheter og virksomheters meldeplikt til Folkeregisteret.

Folkeregisterloven § 7-1 første ledd første punktum fastsetter en plikt for offentlige myndigheter og virksomheter til å gi de meldinger og opplysninger som er nødvendige for registerføringen. Regelen omfatter meldinger og opplysninger den offentlige myndighet eller virksomhet selv har ansvaret for. Etter annet punktum gjelder samme plikt «når de i sitt arbeid blir kjent med opplysninger som avviker fra det som er registrert i Folkeregisteret». Plikten etter annet punktum forutsetter at den aktuelle myndigheten har positiv kunnskap om at det foreligger avvik fra det som er registrert.

Personer som søker asyl blir ikke registrert som bosatt i Folkeregisteret før de eventuelt får innvilget opphold. De blir derfor ikke registrert med en bostedsadresse i Folkeregisteret, men tildeles et d-nummer og registreres med en oppholdsadresse. Adressen oppdateres i Folkeregisteret når folkeregistermyndigheten (Skatteetaten) mottar informasjon om dette. Personen kan selv melde fra til Skatteetaten på norsk, engelsk eller på andre språk. Har en asylsøker meldt fra om adresseendring til politiet eller UDI, skal disse melde fra til Folkeregisteret dersom de er kjent med at endringen avviker fra det som er registrert i Folkeregisteret.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 17.03.2026

Regjeringen følger utviklingen i leiemarkedet tett, og vurderer kontinuerlig behov for tiltak og justering av virkemidler. Som representanten viser til, økte leieprisene i de største byene i 2025, og nedsalg av utleieboliger blant profesjonelle utleiere bidrar til usikkerhet om den videre prisutviklingen. Økte bokostnader og leiepriser gjør at mange opplever boutgiftene som krevende å håndtere. Jeg deler bekymringen for økte boutgifter for husholdninger som leier, og regjeringen jobber bredt med tiltak for et trygt, forutsigbart og velfungerende leiemarked.

Regjeringen har et ambisiøst mål om igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Dette er høyt prioritert og forankret i regjeringens plan for Norge. Økt boligbygging vil bidra til å lette trykket i leiemarkedet. Flere boliger, både til leie og til eie, vil kunne bidra til å dempe konkurransen om leieboliger, og kan dermed ha en positiv effekt på leieprisutviklingen. Regjeringen tar en rekke grep for å nå målet om igangsetting av 130 000 nye boliger. Vi har blant annet satt i gang arbeid med forenkling og digitalisering byggteknisk forskrift og lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning. I tillegg ser vi på hvordan produktiviteten i byggenæringen kan øke og byggekostnadene gå ned.

Det skal være trygt og forutsigbart å leie bolig. I Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet er leiemarkedet ett av fire innsatsområder. Meldingen introduserer en fornyet leiemarkedspolitikk med mål om å blant annet sikre trygge og stabile leieforhold og et tilstrekkelig utleietilbud. Et velfungerende leiemarked krever helhetlig og langsiktig innsats som ser på både tilbudssiden og etterspørselssiden. Som en del av innsatsen for leiemarkedet lanserte regjeringen i 2025 fem hovedgrep for leiemarkedet. De fem hovedgrepene samler den strategiske innsatsen som allerede gjøres for et trygt og forutsigbart leiemarked, også med tanke på håndterbare leiepriser og botrygghet for leiere.

De fem hovedgrepene er:

1. Vi styrker botryggheten og bidrar til at folk har råd til husleien - Vi gjør endringer i husleieloven for å styrke leierens botrygghet. Vi vil blant annet øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler, samt avvikle bindingstid slik at leieren lettere kan komme seg ut av et leieforhold ved behov. Vi vil også stille minimumskrav til leieboligers tilstand, fjerne muligheten til å ta ”som den er”-forbehold i leieavtalen og forlenge leierens reklamasjonsfrist. Vi styrker tilbudet og sikrer fleksibilitet for utleiere ved å gjøre det trygt og forutsigbart å leie ut og vi satser på boligbygging. Bostøtten er et viktig virkemiddel for husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter. Ni av ti bostøttemottakere leier boligen de bor i. Regjeringen har nå satt ned et utvalg som skal se på bostøttens rolle og formål.

2. Vi styrker tilbudet og sikrer fleksibiliteten for utleiere - Det har aldri blitt bygget flere studentboliger, 2 366 studentboliger sto ferdig i 2025. Fra 1. juli 2025 kan kommuner nå sette av spesifikke arealer til studentboliger i arealplanene sine. Siden vi overtok i 2021 har vi økt Husbankens låneramme med 15 milliarder kroner, til 34 milliarder kroner i 2026. Vi jobber med flere tiltak knyttet til korttidsutleie.

3. Vi styrker håndhevingen av husleieloven og demper konflikter – Vi styrker Husleietvistutvalget og Leieboerforeningen, og bidrar til økt kapasitet i rådgivning og informasjon. Husleietvistutvalget og Husbanken er slått sammen for å samle og styrke virkemidlene på leiemarkedet.

4. Vi prioriterer arbeidet mot bostedsløshet - Vi prioriterer utvikling og utprøving av nye boligløsninger for bostedsløse og andre utsatte grupper på boligmarkedet gjennom målrettede tiltak. Husbanken følger utviklingen for utsatte grupper på boligmarkedet tett og skal i 2026 kartlegge bruk, tilbud og erfaringer med botilbudet til ROP-gruppen. Vi gjør det også enklere å søke om og tildele kommunal bolig gjennom Kobo og vi gjør den boligsosiale loven bedre kjent blant kommuner.

5. Vi styrker innsatsen for dem som ønsker å gå fra å leie til å eie – Startlån prioriteres høyest innenfor Husbankens låneramme. Vi har økt lånerammen og vi gjør det enklere å kjøpe bolig.

Mer informasjon om regjeringens fem grep for leiemarkedet finnes her: Leiemarkedet - regjeringen.no