Kari Sofie Bjørnsen

Svar fra klima- og miljøministeren · 17.09.2026

Avskogingsforordningen er EØS-relevant og forutsettes innlemmet i EØS-avtalen. Norske myndigheter arbeider for raskest mulig innlemmelse.

Samtidig er det slik at forordningen også regulerer handel med landbruksvarer som i utgangspunktet faller utenfor EØS-avtalen, og eksport til tredjeland som normalt ikke får anvendelse for EØS/EFTA-statene.

Norges posisjon har vært at kun de delene av forordningen som omfattes av EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde skal innlemmes i EØS-avtalen. Det innebærer at for tre, kaffe og gummi innlemmes alle varetyper i forordningen. For kakao innlemmes de fleste. For oljepalme innlemmes noen. For storfe og soya innlemmes ingen varetyper.

Regjeringen legger viudere til grunn at den delen av forordningen som gjelder forbud mot eksport av varer som omfattes av EØS-avtalen til tredjeland kan innlemmes. De andre EØS/EFTA-landene har foreløpig ikke tatt stilling til dette.

Det pågår for tiden dialog med Europakommisjonen om innlemmelse av forordningen. Innlemmelse i EØS-avtalen forutsetter at det er enighet mellom de tre EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein og EU. Det er for tidlig å si når forordningen vil bli innlemmet i EØS-avtalen. Det avhenger både av fremdrift i de andre EØS/EFTA-landene og fremdrift i dialogen med EU om saken. Det vil være krevende å få forordningen innlemmet i EØS-avtalen i løpet av 2026.

Dette innebærer at Norge mest sannsynlig blir et tredjeland fra årsskiftet, og at norske virksomheter må forholde seg til dette ved eksport til EU. Norske myndigheter arbeider for å redusere de administrative byrdene dette gir for norske virksomheter.

Miljø- og landbruksmyndighetene har lagt ut informasjon på sine nettsider og vil kunne bistå norske virksomheter med veiledning.

Svar fra utenriksministeren · 06.08.2026

Jeg er ikke kjent med at amerikanske myndigheter, før undersøkelsen ble innledet 12. mars, har tatt opp med Norge at norsk lovgivning mot import av varer produsert med tvangsarbeid skulle være utilstrekkelig, eller at dette fra amerikansk side ville anses å gi grunnlag for handelsrestriksjoner eller tolltiltak mot norske varer. Vi har kun hørt om dette etter at USA besluttet seg for å finne et nytt hjemmelsgrunnlag for å ilegge toll mot andre land et at amerikansk høyesterett underkjente det opprinnelige juridiske grunnlaget administrasjonen hadde brukt. USA bestemte seg da for å innlede undersøkelser av 60 land, inkludert Norge. Disse 60 landene til sammen representerer 99,4% av all import til USA. Undersøkelsene konkluderte med at samtlige 60 av 60 land hadde utilstrekkelig regelverk.

Etter at USA innledet undersøkelsen, har norske myndigheter ført en saklig og konstruktiv dialog overfor amerikanske myndigheter, og deltatt i høringsprosessen med omfattende skriftlige innspill. Norge har gitt grundig informasjon om norsk regelverk, praksis og internasjonale innsats mot tvangsarbeid, og samtidig gjort det klart at regjeringen anser anklagene mot Norge som grunnløse. Arbeidet har hatt høy prioritet i Regjeringen.

Oppfølgingen overfor amerikanske myndigheter har skjedd gjennom flere kanaler. Norge sendte omfattende høringsinnspill 15. april og 6. juli, og høringstilsvar 6. mai. I tillegg la Norge frem norske synspunkter og svarte utførlig på amerikanske spørsmål i bilaterale konsultasjoner med amerikanske myndigheter i Washington D.C. 12. mai. Saken er tatt opp politisk på flere nivåer, inkludert gjennom min egen dialog med den amerikanske handelsrepresentanten (USTR) Jamieson Greer.

Arbeidet fra regjeringens side er gjort i tett samarbeid med næringslivet og fagbevegelsen.

Svar fra utenriksministeren · 06.08.2026

Å sikre god markedsadgang for norsk eksport til USA er en viktig prioritering for regjeringen. Vi har i lengre tid hatt bred kontakt med amerikanske myndigheter for å redusere tollen på norsk eksport. I fjor sommer fremforhandlet vi en felleserklæring om gjensidig handel. Denne ble ikke endelig godkjent av USA. Under forhandlingene om felleserklæringen var det betydelig kontakt med amerikanske myndigheter, dette inkluderte både fysiske møter på politisk nivå og kontakt gjennom andre kanaler.

Oppfølgingen overfor amerikanske myndigheter har skjedd gjennom flere kanaler. Norge sendte omfattende høringsinnspill 15. april og 6. juli, og høringstilsvar 6. mai. I tillegg la Norge frem norske synspunkter og svarte utførlig på amerikanske spørsmål i bilaterale konsultasjoner med amerikanske myndigheter i Washington D.C. 12. mai. Saken er gjentatte ganger tatt opp politisk på flere nivåer, inkludert gjennom min egen dialog med den amerikanske handelsrepresentanten (USTR).

Arbeidet fra regjeringens side er gjort i tett samarbeid med næringslivet og fagbevegelsen.

Svar fra energiministeren · 29.05.2026

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa stiller økte krav til motstandskraft og beredskap i kritiske samfunnsfunksjoner. I Totalberedskapsmeldingen peker regjeringen på at alle sivile sektorer må være forberedt på situasjoner som ligger høyt i krisespekteret, inklusiv væpnet konflikt og i verste fall krig. Arbeid med sikkerhet og beredskap er høyt prioritert av regjeringen og det er flere pågående prosesser for å følge opp Totalberedskapsmeldingen og styrke sikkerhet og beredskapen i kraftforsyningen.

Kraftbransjen er en gjennomregulert bransje, og det stilles strenge krav til sikkerhet og beredskap til selskapene gjennom kraftberedskapsforskriften. Kraftberedskapsforskriften gjelder for alle virksomheter som eier eller driver anlegg med vesentlig betydning for driften av den norske kraftforsyningen. Regelverket stiller krav til at det skal gjennomføres øvelser med slikt innhold og omfang at virksomhetene vedlikeholder og utvikler sin kompetanse til å håndtere alle aktuelle ekstraordinære situasjoner. Virksomhetene skal ha flerårig øvelsesplan og gjennomføre minimum én årlig øvelse. Øvelsene skal videre evalueres. Evalueringen skal brukes som grunnlag for å utvikle beredskapskompetanse, oppdatere risikovurderinger og beredskapsplaner, og at det gjennomføres konkrete beredskapstiltak for anlegg, drift, gjenoppretting og øvrige tiltak.

Departementets hovedøvelse i forbindelse med Totalforsvarsåret, TDX26, arrangeres i september. Der deltar også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og aktører i kraftforsyningen. Nylig har NVE og Reguleringsmyndigheten for energi varslet Statnett om et pålegg om å utarbeide et planprogram for testing av separatdrift, gjenoppretting og svartstart i kraftsystemet. Pålegget inkluderer også krav til en øvelse av separatdrift i 2026. Dette innebærer at man skal øve på at deler av strømnettet kan operere uavhengig av resten av systemet. Svartstart innebære at et kraftverk kan startes opp uten strøm fra nettet, noe som er viktig for å gjenopprette strømforsyningen etter store strømbrudd.

Jeg har tett kontakt med bransjen og jeg vet at de tar arbeid med sikkerhet og beredskap svært alvorlig, inkludert gjennomføring av øvelser. I juni vil jeg avholde mitt faste halvårlige møte med aktørene i bransjen om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen. På dette møtet vil også øvelser være et naturlig tema.

Svar fra utviklingsministeren · 05.05.2026

Norge tar et globalt ansvar innen bærekraftig havforvaltning. Gjennom statsministerens lederrolle i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) ønsker regjeringen å skape økt internasjonal forståelse for sammenhengen mellom havets økonomiske betydning og havets miljøtilstand. Internasjonal bistand til bærekraftig havforvaltning, marin forsøpling og havobservasjoner står sentralt i arbeidet både i og utenfor Havpanelet.

Gjennom havbistanden og kunnskapsprogrammene Hav for utvikling (Hfu) og Fisk for utvikling (Ffu) og EAF Nansen programmet med det norske forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen, deles norsk kompetanse og erfaringer innen bærekraftig fiskeri og havbruk og helhetlig havforvaltning med en rekke samarbeidsland. Norge bidrar også med betydelig finansiering til Verdensbankens havfond PROBLUE og støtter også flere organisasjoner som jobber med marine bevaringsområder internasjonalt, blant andre stiftelsen Blue Action Fund, som finansierer opprettelse og forvaltning av marine verneområder. I tillegg støtter vi tiltak rettet mot privat sektor i Afrika sør for Sahara, både inkubasjon/akserelasjonsprogrammer for oppstartsbedrifter, samt risikoreduserende tiltak som skal gi småbedrifter lettere tilgang på lånefinansiering. Gjennom alle disse innsatsene i sum bidrar Norge både med betydelig finansiering og kunnskapsdeling til den brede havagendaen.

Bistandsprogrammet mot marin forsøpling bidro i perioden 2019-2024 med i overkant av 1,6 milliarder kroner til å bekjempe plastforurensing i utviklingsland. Programmet videreføres for perioden 2025-2028 med en ambisjon om å bruke 1 milliard kroner på prosjekter for å bekjempe plastforurensing og marin forsøpling i utviklingsland.

Regjeringen tar sikte på å videreføre satsingen på bistand til utviklingsland for bærekraftig havforvaltning. Samtidig vil det være nødvendig å gjøre tydelige prioriteringer i utviklingspolitikken framover, og derfor har jeg tatt initiativ til prosjekt Vendepunkt og en stortingsmelding om utviklingspolitikk.

Svar fra energiministeren · 04.05.2026

I forbindelse med Energidepartementets behandling av innstillingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ble det blant annet hentet inn oppdaterte investeringskostnader for ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Lebesby, inkludert bygging av ny transformatorstasjon i Lebesby. Departementet ba om oppdaterte anslag på investeringskostnader for to ulike systemløsninger. Statnett la fram et oppdatert kostnadsestimat 14. mai 2025. Statnett presiserte at de blant annet la til grunn noen av forutsetningene fra NVEs innstilling for kostnadsanslagene, og at det var «noe usikkerhet i kostnaden for 420 kV ledning».

For systemløsningen som innebar en full utbygging i tråd med NVEs innstilling, anslo Statnett kostnadene til 3973 mill. kroner. Det var disse kostnadsestimatene som ble lagt til grunn for tilrådingen i kgl.res. av 15. august 2025. Det ble gitt konsesjon til den løsningen Statnett søkte om, altså en ny 420 kV ledning fra Skaidi til Lebesby, med nye Lebesby transformatorstasjon som et innendørs gassisolert anlegg (GIS-stasjon), driftet på 420 kV.

Statnett har i mars og april 2026 opplyst departementet om følgende når det gjelder kostnadsøkningene fra løsningsvalg (BP1) i 2020, til investeringsbeslutning (BP2) i 2026:

• Endringer i løsninger og utvidet byggetid: ca. 1500 mill. kroner

• Prisutvikling enkeltkomponenter stasjon og ledning: ca. 2600 mill. kroner

• Finanskostnader: 1200 mill. kroner

• Forventede tillegg: 870-900 mill. kroner

• Byggherrekostnader 200 mill. kroner

• Usikkerhet 300 mill. kroner

Posten «forventede tillegg» er et erfaringsbasert skjønnsmessig påslag for å ta høyde for at faktorer som i dag er ukjente vil påvirke prosjektgjennomføringen.

Ved bygging av nye, store nettanlegg i Finnmark er det flere allmenne interesser som må hensyntas i konsesjonsvurderingen. I konsesjonsvedtaket er det fastsatt restriksjonsperioder i enkelte områder av hensyn til fugl, myr og reindrift. Spørsmålet om hvor mye av kostnadsøkningen som skyldes avbøtende tiltak er ikke mulig å besvare presist, fordi det ikke er realistisk å se for seg et alternativ uten avbøtende tiltak. Jeg kan opplyse om at det i det endelige konsesjonsvedtaket ikke ble pålagt ytterligere kostnadskrevende avbøtende tiltak av betydning, sammenlignet med NVEs innstilling. På enkelte punkter ble det derimot vedtatt mindre strenge og mer fleksible konsesjonsvilkår enn det NVE innstilte på.

Jeg har vært opptatt av å bidra til at gjennomføringen av anleggsarbeidet kan gjøres så effektiv som mulig. Statnett har ikke innhentet tilbud i markedet for de aktuelle nettiltakene, og kostnadsøkningene er foreløpige estimater. Oppmerksomheten må nå rettes mot å gjennomføre prosjektet så effektivt som overhodet mulig innenfor den konsesjonen som er gitt for om mulig å få kostnadene ned sammenliknet med Statnetts siste estimat.

Konsesjonsvedtaket legger opp til betydelig grad av fleksibilitet for Statnett ved gjennomføringen av anleggsarbeidet og -perioden. De totale kostnadene vil dermed avhenge av hvilke løsninger Statnett legger opp til i detaljplanen, og NVEs vurdering av detaljplanen. Statnett har foreløpig ikke sendt inn en detaljplan for prosjektet Skaidi-Lebesby til NVE for godkjenning, og hvilke løsninger Statnett legger opp til er derfor ikke kjent. Siden NVEs godkjenning av detaljplanen vil kunne påklages til Energidepartementet, går jeg ikke nærmere inn på det videre arbeidet med godkjenning av detaljplanen.

Svar fra klima- og miljøministeren · 30.03.2026

Det pågår arbeid for å få til bedre disponering av overskuddsmasser inkludert myrmasser. Rapporten «Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset» fra 2021 ble utarbeidet på oppdrag fra en rekke berørte departementer, koordinert av Kommunal- og distriktsdepartementet. Den gir flere anbefalinger for å få til en bedre disponering av overskuddsmasser, inkludert masser fra uttak av myr. Målet er å sikre en forsvarlig, forutsigbar og mer ressurseffektiv massehåndtering som ivaretar miljø-, klima- og arealhensyn. Flere av anbefalingene i rapporten er nå fulgt opp. Blant annet er hensyn til massehåndtering og økt ressursutnyttelse fra overskuddsmasser tatt inn i rundskriv (T-2/16) om miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Kommunal- og distriktsdepartementet har som del av oppfølgingen også nylig gitt ut en Veileder for bærekraftig massehåndtering, som en viktig del av regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi 2024-2025, hvor de skriver at «overskuddsmassene fra bygg- og anleggsnæringen bør gjenbrukes eller gjenvinnes så langt det er mulig. Det kan redusere behovet for nye uttaksområder og naturinngrep, og redusere kostnader og utslipp knyttet til transport. Det vil også begrense behovet for deponering av masser, og bidra til at grus- og pukkressursene varer lenger.»

Det pågår også andre prosesser som er relevante for problemstillingen, for eksempel oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget (vedtak 108 fra 2022) der det bes om at regjeringen legger frem et forslag om forbud mot nedbygging av myr. Et viktig formål er å redusere klimagassutslipp og bevare natur. Et slikt forbud vil kunne minimere mengden torv som tas ut til andre formål enn næringsmessig utnyttelse. Hvordan et slikt forbud vil utformes, er foreløpig ikke avklart, og følges opp av kommunal- og distriktsministeren. For samferdselssektoren er det i den gjeldende veistandarden N200 (Statens vegvesen 20248) gitt føringer for kartlegging og for bygging av vei på myr og annen våtmark.

Overskuddsmasser fra anleggsprosjekter, inkludert eventuelle torvmasser, anses stort sett for å være næringsavfall. Disse skal gjenvinnes eller leveres til lovlig avfallsanlegg, men det rapporteres ikke for slik disponering, og Miljødirektoratet har derfor ikke oversikt over mengden myr/torvmasser som disponeres eller brukes i tiltak på land. De har ikke grunn til å tro at slike masser utgjør en stor avfallsfraksjon. Miljødirektoratet sier også at det forventes at det utarbeides massehåndteringsplaner når reguleringsplaner genererer et visst overskudd av masser. Utbyggere bør derfor selv ha oversikt over alle masser de må håndtere, inkludert omfang og muligheter for gjenvinning, og sikring av arealer til overskuddsmasser.

Miljødirektoratets inntrykk er at de større aktørene er bevisste på karbonavtrykket sitt, og prøver å avbøte der de kan ved å nyttiggjøre myr/torvmasser til egnet formål, f.eks. topptetting på deponier, revegetering etter anleggsarbeid, eller ved å unngå inngrep i myrområder. Ved behov for kompenserende tiltak, som f.eks. restaurering av og nykonstruksjon av myr, kan man også bruke torv. Direktoratet viser også til at Statens vegvesen har hatt et pilotprosjekt hvor slike masser er nyttiggjort til restaurering av nærliggende drenert myr. For myr/torvmasser som kan være forurenset eller inneholde fremmede arter og som derfor regnes som avfall gjelder annet regelverk, men Miljødirektoratet kjenner ikke til at dette forekommer i noen større grad.

Utgangspunktet mitt er at torvmasser, av hensyn til både klima og natur, bør forbli der de er. Når de allikevel er tatt ut er jeg enig i at det vil være fornuftig om disse kan brukes til nyttige formål. Derfor jobber vi videre med å følge opp anbefalingene fra det tverrsektorielle prosjektet om økt utnyttelse av overskuddsmasser. Det kan også være andre problemstillinger utenfor statens ansvarsområde som gjør at det er utfordrende å finne gode løsninger på dette. Jeg vil derfor være positiv til initiativer fra bransjen som også kan bidra til å løse dette.

Svar fra klima- og miljøministeren · 08.04.2026

Å øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall generelt, og plastemballasjeavfall spesielt, er et viktig ledd i omstillingen til en mer sirkulær økonomi. Jeg jobber derfor i flere spor for å sikre at vi når disse viktige målene.

Jeg har gjort flere endringer de siste årene, som vil bidra til å øke materialgjenvinningen. Vi innførte nye krav til utsortering og materialgjenvinning av plastemballasjeavfall fra 1. januar 2023. I 2025 utførte Statsforvalteren et omfattende tilsyn med kommuner og virksomheter som skal bidra til å sikre overholdelse av disse forskriftskravene. Fra 1. juli 2025 presiserte vi at produsentene skal dekke nødvendige kostnader, i regelverket om utvidet produsentansvar for emballasje.

EUs emballasjeforordning har blant annet krav om at all emballasje skal designes slik at den kan materialgjenvinnes innen 2030. Miljødirektoratet vurderer nå hvordan forordningen best kan gjennomføres i Norge. Regjeringen har i flere år tildelt midler til LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning. De veileder og formidler viktig kunnskap om kildesortering til befolkning og virksomheter.

Miljødirektoratet har tidligere utredet tiltak og virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Basert på dette foreslo regjeringen i 2025 i «Prop. 58 L (2024–2025) Endringer i forurensningsloven», å endre § 34 andre ledd, slik at kommunene skulle få plikt til å innføre differensierte avfallsgebyrer der dette kunne bidra til avfallsreduksjon, økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning. Viser til behandling «Innst. 281 L (2024–2025)» og Stortingets vedtak om å ikke innføre dette.

I tildelingsbrevet til Miljødirektoratet for 2026, har jeg bedt dem vurdere nye tiltak og virkemidler som skal sikre økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Dette er viktig arbeid for å avdekke ytterligere virkemidler som kan bidra til å nå målet, også for plastemballasje.

Svar fra klima- og miljøministeren · 21.01.2026

Vurderingen som ligger til grunn for at forskriften er foreslått å gjelde for havner og opplagsplasser med flere enn 200 båter, beror på en kost-nytte-vurdering. En lavere grense vil kunne bidra til ytterligere utslippsreduksjon, men samtidig vil kostnadene for havneeierne øke. Jo mindre småbåthavnene er, desto mer vil kostnadene per båt øke.

Det er også foreslått at statsforvalteren i det enkelte tilfelle kan bestemme at småbåthavner og opplagsplasser under 200 båtplasser også skal omfattes av dette kapitlet, så fremt forurensningen er til nevneverdig skade eller ulempe.

Svar fra klima- og miljøministeren · 15.01.2026

Det er satt av nesten 100 millioner kroner til restaureringstiltak i Oslofjorden og fjordens nedbørsfelt for 2026. Jeg gikk i høst ut og varslet at regjeringen hadde foreslått økte midler til Oslofjorden over ordningen, og oppfordret samtidig fiskere til å søke om støtte til gode prosjekter. Jeg har også etter dette aktivt informert om ordningen, særlig opp mot fiskerne. Målet er å få fiskerne med på laget for å redde fjorden, gjennom søknader om prosjekter som faller innenfor ordningen. Fiskerne har en unik kunnskap og kompetanse, og prosjekter der fiskerne er med vil kunne komme både fjorden og fiskerne til gode.

Fristen 15. januar er satt for at søknader skal kunne vurderes samlet opp mot kriteriene for ordningen, og at de som får tildelt midler raskt skal kunne komme i gang med å gjennomføre prosjektene. Miljødirektoratet vil imidlertid lyse ut eventuelle resterende midler etter første søknadsrunde, med en ny senere søknadsfrist i år.

Jeg har forståelse for at det ikke er lett å raskt tenke nytt, men jeg håper at så mange fiskere som mulig vil gripe denne muligheten og søke om støtte til gode prosjekter som faller innenfor ordningen.

Svar fra samferdselsministeren · 04.11.2025

Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle og forvalte et effektivt, bærekraftig og trafikksikkert transportsystem. Et av etatens hovedmål er å etablere en «Enklere reisehverdag og økt konkurransekraft for næringslivet». Etablering av tungtrafikkfelt på innfartsårene til Oslo er gjort med sikte å bedre fremkommeligheten for næringstransporten. Dette er strekninger som er blant de mest belastede i Norge slik at kortere reisetid for næringstransporten vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Dette har spesielt vært viktig nå når Ring 1 er midlertidig stengt, noe som har gitt økt reisetid.

Erfaringer Statens vegvesen har gjort fra tungtrafikkfeltet på E6 sør, viser at differansen i hastighet kan variere stort når det er kødannelser i de ordinære feltene. Tungtrafikkfeltet har her bedre flyt.

For å ivareta trafikksikkerheten på strekningen på E18 Vestkorridoren på morgenen, som er den perioden med størst sannsynlighet for kø, ble det besluttet å sette ned fartsgrensen i rushtiden (mandag-fredag) og skilte med variable fartsgrenseskilt. Ettersom slike variable fartsgrenseskilt tar tid å etablere, er det satt opp en løsning med faste skilt (plateskilt) med underskilt.

Statens vegvesen følger kontinuerlig med på utviklingen av trafikken på E18, inkl. bruk av tungtrafikkfeltet. Tiltaket ble innført i sommer for å gi prioritet til næringstransporten. Statens vegvesen mener det er viktig å få en god forståelse av hvordan dette tiltaket påvirker fremkommeligheten for næringstransporten og annen trafikk før det eventuelt kan gjøres endringer.

Jeg vil avslutningsvis også påpeke at det i perioden med stengt Ring 1, er viktig at trafikantene så langt det er mulig velger å bruke kollektivtransport, sykle eller gå. Tiltakene på riksveiene i Oslo-området er gjort for å begrense trafikken i stengingsperioden, og dette er ikke minst gjort av hensyn til kapasitetsutfordringer i Operatunnelen.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 27.10.2025

Det nye inntektssystemet for kommunene trådte i kraft fra 2025 og bygger på en helhetlig gjennomgang med utgangspunkt i NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene, høringsinnspillene til denne og departementets egne analyser og vurderinger (jf. Prop. 102 S (2023–2024) Kommuneproposisjonen 2025). Hovedmålene med gjennomgangen var en faglig oppdatering av kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen og endringer i skatteelementene som sikrer en jevnere fordeling av skatteinntektene mellom kommunene. I tillegg er det gjort endringer i de regionalpolitiske tilskuddene, som blant annet gir en mer treffsikker fordeling av distriktstilskuddene.

Endringer i inntektssystemet vil alltid gi fordelingsvirkninger mellom kommunene. Siden de frie inntektene finansierer viktige velferdsoppgaver som ikke bør variere for mye fra år til år, blir fordelingsvirkningene faset gradvis inn gjennom overgangsordninger. Dette har vært praksis ved de tidligere endringer i inntektssystemet, og var også tilfellet med endringene i inntektssystemet for kommunene i 2025.

Endringene i kostnadsnøkkelen og distriktstilskuddene fanges opp av inntektsgarantiordningen (INGAR), som gir kommunene en helhetlig skjerming mot en brå nedgang i rammetilskuddet fra ett år til det neste. Den gradvise innfasingen av fordelingsvirkningene gjennom INGAR er ikke tidsavgrenset. Det betyr at det kan ta lang tid før store, negative fordelingsvirkninger som følge av endringer i kostnadsnøkkelen og distriktstilskuddene er faset inn med full effekt.

INGAR omfatter ikke endringer i skatteinntektene eller inntektsutjevningen. Som en del av omleggingen av inntektssystemet i 2025, er det gjort tre endringer som til sammen sikrer en jevnere fordeling av skatteinntektene mellom kommunene: Eierinntekter (utbytte mv.) korrigeres ut av skattegrunnlaget til kommunene, kommunenes andel av formuesskatten halveres og erstattes med økt inntektsskatt, og den utjevningsgraden i den symmetriske inntektsutjevningen økes fra 60 til 64 prosent. Av hensyn til enkelhet og implementeringen i Skatteetaten, er korreksjonen av eierinntekter innført med full effekt fra 2025. Halveringen av formuesskatten og den økte symmetriske inntektsutjevningen fases inn over to år, i 2025 og 2026. Det er altså bare endringene i skatteelementene som har en overgangsordning begrenset til inntil to år.

I tillegg til overgangsordningene er den økonomiske rammen til kommunesektoren økt med over 1,65 mrd. kroner som en del av innføringen av det nye inntektssystemet. Av dette er 1,5 mrd. gitt med en særskilt fordeling som gir mest til de kommunene som har lavest skatteinntekter. I tillegg er det innført en egen kompensasjonsordning på om lag 150 mill. kroner. Denne kompensasjonen sikrer at ingen kommuner med skatteinntekter (inkl. naturressursinntekter) under 105 prosent av landsgjennomsnittet, taper på de samlede systemendringene. Både den særskilte fordelingen og tapskompensasjonen videreføres innenfor inntektssystemet.

Kompensasjons- og overgangsordningene sikrer at de negative fordelingsvirkningene dempes i betydelig grad, og at ingen kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet taper på det nye inntektssystemet. I anslagene som ble beregnet til statsbudsjettet for 2025, får 42 av 357 kommuner reduserte inntekter som følge av de samlede systemendringene. De øvrige 315 kommunene tjener på eller går samlet sett i null med det nye systemet.

Det er anslått at én kommune (Bærum) vil få samlede negative fordelingsvirkninger på over 500 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak endringene i skatteelementene, men oppdateringen av kostnadsnøkkelen har også en viss betydning. De negative fordelingsvirkningene som er knyttet til endringene i kostnadsnøkkelen fanges opp gjennom INGAR, mens endringene i skatteelementene fases inn over en periode på inntil to år.

Svar fra samferdselsministeren · 13.02.2025

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å sende forslag om endring i trafikkregler og skiltforskrift på høring, med tanke på endringer av hvilke kjøretøy som bør ha tilgang til kollektivfelt og på hvilke vilkår. Statens vegvesen sendte sitt forslag på høring 30. januar 2025. Høringsfristen er satt til 30. april 2025. Statens vegvesen vil etter høringsfristens utløp sammenfatte innspillene og sende sin anbefaling til Samferdselsdepartementet.

Hovedendringen som Statens vegvesen foreslår er at elbilenes generelle tilgang til kollektivfeltene fjernes, men at elektriske varebiler og lastebiler skal få bruke kollektivfeltene. Det foreslås fortsatt mulighet til lokale tilpasninger med fleksibilitet i skiltreguleringen basert på lokale behov. Jeg viser til høringsdokumentene for nærmere omtale av forslagene.

Det har lenge av hensyn til lokale behov og vurderinger vært særlige skiltede begrensninger i adgangen til bruk av kollektivfeltene i Oslo-området som avviker fra trafikkreglenes generelle regler, eksempelvis passasjerkrav for elbil i rushtiden. Behovet for særlige regler ble forsterket i forbindelse med stengingen av Ring 1. Forslaget fra Statens vegvesen vil legge til rette for at det fortsatt skal være mulighet til slike lokale tilpasninger, og tilgangen til kollektivfeltene i Oslo-området vil også etter eventuelle endringer som omtalt over måtte vurderes særskilt ut fra de særlige forhold som gjør seg gjeldende der.

I mai i fjor ble det innført et midlertidig forbud for elbiler i kollektivfeltene på riks- og europaveiene i Oslo og Akershus i forbindelse med midlertidig stengt Ring 1. Forbudet gjelder hele døgnet uavhengig av om man har passasjerer eller ikke. Motorsykler, hydrogendrevne kjøretøy og uniformerte utrykningskjøretøy har fortsatt lov til å kjøre i kollektivfeltene. Hovedformålet med ombyggingen av Ring 1 er som kjent å ivareta sikkerheten i nytt regjeringskvartal. Som følge av stengt Ring 1 har det vært helt nødvendig å redusere privatbiltrafikken inn mot Oslo sentrum. Dette er for å unngå store kødannelser, ikke minst i Operatunnelen som er hovedomkjøring under stengingen. Operatunnelen var allerede før stengingen av Ring 1 belastet på kapasitetsgrensen. Kø i Operatunnelen vil øke risikoen for ulykker med potensielt store konsekvenser for liv og helse, og kunne skape utfordringer med fremkommeligheten for nødetatene ved alvorlige hendelser i tunnelen.

Statens vegvesen har derfor, i samråd med departementet, gjennomført avbøtende tiltak for å begrense biltrafikken inn mot Oslo sentrum og for å sikre nødvendig fremkommelighet og kapasitet for busstrafikken og nødetatene i stengingsperioden. Tiltakene omfatter blant annet tilfartsregulering til Operatunnelen, fjerning av adgang for elbiler i kollektivfeltene på riks- og europaveier i Oslo og Akershus samt utvidelse av kollektivfelt.

På forhånd var det knyttet stor usikkerhet til om disse tiltakene ville være tilstrekkelige. Etter et halvt år med stengt Ring 1 kan vi konstatere at trafikkflyten i Osloområdet totalt sett har vært bedre enn det mange fryktet på forhånd. Trafikken i Operatunnelen er imidlertid helt på kapasitetsgrensen og Statens vegvesen opplyser at selv en liten trafikkøkning medfører fare for kø, kork og kaos med tilhørende risiko for uønskede hendelser i tunnelen. Alle forslag om å åpne ytterligere, for eksempel med krav om ulikt antall passasjerer og ulike typer elbiler i kollektivfeltene, vil derfor kunne føre til økte køproblemer og/eller fare for liv og helse, noe som igjen vil gjøre det nødvendig å innføre ytterligere restriktive tiltak for å få en hensiktsmessig trafikkavvikling. Statens vegvesen frarår derfor sterkt at det åpnes for tiltak som kan føre til mer biltrafikk inn til Oslo sentrum.

Innføringen av de restriktive tiltakene har dessverre også negative trafikale konsekvenser, og dette har særlig rammet trafikken vest for Oslo. Jeg har derfor vært opptatt av å finne tiltak som kan bedre trafikkflyten i vest – uten at det blir for mye trafikk inn mot Oslo sentrum og i Operatunnelen. I september i fjor ble kollektivfeltet på E18 mellom Asker og Lysaker derfor gjenåpnet for elbiler i helgene. Dette har også skjedd på det øvrige riksveinettet i Oslo og Akershus. Situasjonen i vest har dermed blitt bedret, og søndagstrafikken flyter nå omtrent som den gjorde tidligere. I samråd med lokale myndigheter vurderer Statens vegvesen ytterligere tiltak som eventuelt kan settes inn for å bedre den trafikale situasjonen i Asker og Bærum.

Det ble i fjor etablert tungtrafikkfelt på E6 inngående mellom Hvam og Tangerud i nord og Taraldrud – Klemetsrud i sør, og det pågår nå et arbeid i Statens vegvesen med sikte på å kunne etablere tungtrafikkfelt på E18 Asker – Billingstad/Slependen i vest.

Svar fra klima- og miljøministeren · 15.11.2024

Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig, og avløp er en av de største påvirkningsfaktorene. Vi vet at om lag 50 avløpsanlegg må få på plass nitrogenfjerning, og hurtig innsats på avløpsområdet er viktig for å redde Oslofjorden. Her må kommunene bidra. Utgangspunktet er, og skal være, at vann- og avløpsinfrastruktur er et kommunalt ansvar.

Kravene til nitrogenfjerning følger av forurensningsforskriften, som også gjennomfører rensekrav i EUs avløpsdirektiv. Norge er forpliktet til å overholde disse kravene. Det er Statsforvalter som er forurensningsmyndighet for de større tettbebyggelsene som nå må få nitrogenfjerning på plass. Det betyr at det er statsforvalter som stiller kravene til nitrogenfjerning i enkelttillatelser til kommunene, og veileder kommunene. Det er kommunene som må utrede og velge hvilke avløpsløsninger som er best og mest kostnadseffektiv for deres kommune. De står fritt til å velge tekniske løsninger og til å samarbeide med andre nabokommuner.

Miljødirektoratet har også en viktig rolle på avløpsområdet, og har utarbeidet eget veiledningsmateriale for statsforvalternes arbeid med å stille krav til kommunene. Gjennom sin veiledning, oppfordrer både Miljødirektoratet og statsforvalter kommunene til å samarbeide.

For å få nitrogenfjerning raskt på plass er det også viktig at saksbehandlingen hos statsforvalter ikke blir en flaskehals. Regjeringen har derfor styrket både statsforvalter og Miljødirektoratet for å bidra til fortgang i arbeidet. I tillegg har regjeringen etablert en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning for kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt. Ordningen forvaltes av Miljødirektoratet. Et av prosjektene Miljødirektoratet har gitt tilskudd til er mulighetsstudien «Nitrogenrensing for en region», som representant Bjørnsen viser til.

Fremover er det viktig at kommunene deler erfaring og samarbeider om kostnadseffektive løsninger. Jeg har tro på at kommunene vil komme frem til gode løsninger som kommer både innbyggerne, miljøet og næringslivet til gode.