Line Marlene Haugen

Svar fra kultur- og likestillingsministeren · 09.06.2026

Kompensasjonsordningen i forbindelse med avlysning, stenging eller utsettelse av kulturarrangementer som følge av covid-19-utbruddet ble avviklet da samfunnet gjenåpnet for godt våren 2022.

Det er av flere grunner ikke aktuelt å gjenåpne saker under ordningen.

For det første er covid-19 heldigvis et tilbakelagt kapittel. Kompensasjonsordningen var en ekstraordinær og midlertidig ordning for en ekstraordinær tid. Samlet sett var den med å berge kultursektoren gjennom pandemien. Det er ikke hensiktsmessig å bruke ressurser på å gå gjennom mange tusen søknader i en avsluttet ordning på nytt. Departementet har dessuten mottatt ytterst få henvendelser om denne ordningen de siste årene.

For det andre kan mange av sakene uansett være foreldet.

For det tredje ble ordningen forvaltet av Kulturdirektoratet, med den uavhengige Klagenemnda for tilskudd til kulturarrangementer som klageinstans. Jeg kan ikke omgjøre nemndas vedtak eller instruere nemnda i enkeltsaker. Departementet har, med andre ord, aldri vært inne i disse sakene, og jeg mangler hjemmel til å endre resultatet i sakene.

Jeg bemerker likevel at det ikke er noen grunn til å tro at kompensasjonen forfordelte små aktører eller aktører i distriktene. Kompensasjonsordningen var rettighetsbasert, som vil si at støtten ble beregnet automatisk basert på søkers regnskap eller budsjett, dersom man oppfylte inngangskriteriene. Så var det ulike spor for selve utmålingen av støtten, men de ulike sporene var like for alle. Det var ingen anledning til å ta hensyn til geografisk tilhørighet i beregningen.

Selv om jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker, finner jeg likevel grunn til å omtale saken til Treungenfestivalen, siden den er en sentral del av spørsmålet og bakgrunnen for det.

Treungenfestivalen søkte om 5,9 mill. kroner i kompensasjon, og fikk i januar 2021 innvilget 3,6 mill. kroner. Festivalen klagde på vedtaket i januar 2022, ti måneder etter klagefristen. Dermed har først Kulturdirektoratet, og deretter Klagenemdsekretariatet avvist klagen. Både forskriften for ordningen og forvaltningslovens regler om klage gjelder likt for alle aktører. Saken er avsluttet i forvaltningen, og må eventuelt bringes inn for domstolene dersom vedtaket skal endres. Dette har også blitt formidlet til Treungenfestivalen, både skriftlig og i møte mellom festivalen og daværende statssekretær Even Aleksander Hagen med stortingsrepresentant Bård Hoksrud til stede.

Jeg er glad for festivalmangfoldet vi har i Norge og heier på alle de små, mellomstore og store festivalene vi har, og ønsker Treungenfestivalen lykke til med gjennomføringen 29. juli–2. august.

Svar fra kunnskapsministeren · 04.05.2026

Representanten viser et engasjement for en sårbar elevgruppe som jeg deler. Det er avgjørende at vi klarer å tilpasse opplæringen slik at alle elever får oppleve mestring og læring. Det er også viktig at elevene får muligheten til å gjennomføre videregående opplæring med en kompetanse som gjør at de kan lykkes videre i arbeidslivet. Derfor er jeg opptatt av at vi finner løsninger som gir denne elevgruppen bedre forutsetninger for å lykkes enn i dag, både på kortere og lengre sikt.

Jeg deler synet på at det er utfordringer i engelskopplæring for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge (og særlig for elever med manglende engelskopplæring fra hjemlandet). Udir bestilte derfor en tilleggsevaluering til evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag hvor en av tingene de ønsket å undersøke var hvordan strukturendringen med å dele engelsk og norsk på VG1 og VG2 har fungert. Her er engelsk lagt til VG1 og norsk til Vg2, noe som en del har pekt på har hatt utfordringer spesielt for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge. Rapporten konkluderte med at minoritets¬språklige elever er blant dem som i minst grad ser ut til å tjene på strukturendringen.

På bakgrunn av høringen besluttet jeg at strukturen i fellesfagene norsk og engelsk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir endret. Det vil si at norsk blir på vg1, engelsk blir på vg2, og at det nødvendige tallet på timer til yrkesfaglig fordypning blir flyttet fra vg2 til vg1.

Endringen blir innført fra 2027. Endringen vil kunne være positiv for elever med kort botid fordi de kan konsentrere seg om norsk, som også er opplæringsspråket i alle de andre fagene, i vg1 og først i vg2 måtte forholde seg til nok et språk, dvs. engelsk. De vil også kunne få utsatt oppstarten med opplæringen i engelsk til de har bedre kontroll på norsk, evt. vil de kunne få opplæring i engelsk på et nivå som er mer tilpasset sitt nivå, som en del av en særskilt språkopplæring.

Kunnskapsdepartementet har også bedt Udir følge opp denne strukturendringen for å sikre at elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av opplæringen i videregående opplæring blir fulgt opp av andre tiltak. Udir skal også vurderer hvordan de kan støtte fylkeskommunene i arbeidet med å legge til rette for de elevene som ikke får tilstrekkelig utbytte av opplæringen i videregående, og hvordan vi følger med på dette. Dette arbeidet er i gang og vil følges opp videre i 2026 og 2027.

I tillegg har opplæringsloven presisert ansvaret for overgangen mellom for eksempel ungdomsskole og videregående skole. Det er tatt inn i loven at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående opplæring for elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Dette kan være særlig aktuelt for elever med kort botid i Norge. Ett eksempel på et slikt overgangstilbud er kombinasjonsklasser der den enkelte kan få både grunnskoleopplæring og opplæring i fag fra videregående opplæring. Et annet eksempel er ulike typer innføringstilbud. Fylkeskommunene kan selv vurdere behovet for å sette i gang slike tilbud, og hvordan dette kan organsiseres på best mulig måte for å møte behovene hos deres elever.

En egen læreplan i engelsk for elever i videregående opplæring med kort botid kan være et relevant tiltak, men det er ikke det eneste relevante tiltaket for denne gruppen. Som jeg har vist, arbeides det med ulike typer tiltak for å forbedre opplæringen for denne elevgruppen, og det arbeidet vil fortsette. Erfaringene våre med læreplanen i Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge viser at en slik læreplan ikke løser alle problemer for elevgruppen. Det er svært mange elever som også sliter med å bestå eller tilegne seg god nok kompetanse også etter denne læreplanen. Derfor er jeg opptatt av at vi fortsatt skal jobbe for å finne og prioritere de beste tiltakene som hjelper disse elevene til å bli best mulig forberedt for arbeidslivet eller studiene de skal inn i.

Svar fra klima- og miljøministeren · 18.03.2026

Statsforvalteren ga tillatelse til Nyland settefiskanlegg. Vedtaket ble påklaget av flere. Det følger av forvaltningslovens system at klageinstansen kan vurdere saken annerledes og eventuelt omgjøre vedtaket. Tidlig i klagebehandlingen, i juli 2025, skrev Miljødirektoratet at eventuell oppstart av virksomheten før klagesaken var avgjort, skjer på oppdretters egen risiko. Slik er det alltid i en klagesaksbehandling.

Miljødirektoratet vurderte at det ikke kunne gis tillatelse til det omsøkte. Et settefiskanlegg fører til utslipp av næringssalter, organisk materiale og miljøfarlige stoffer. Miljødirektoratet la særlig vekt på at det på grunn av tilstanden i Oslofjorden er grunn til å være ekstra restriktiv med å tillate nye utslipp. Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er under sterkt press. En av årsakene er forurensning fra landbruk, avløp og industri, med stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor, samt ulike miljøgifter.

Det foreligger et solid kunnskapsgrunnlag om forholdene i Oslofjorden. Det er viktig å redusere utslippene til fjorden. I tilstandsrapport utarbeidet av NIVA gitt ut i 2025, fremgår det at store deler av Oslofjorden har høye konsentrasjoner av nitrogen i vannmassene. Videre står det i rapporten at nitrogen må betraktes som et regionalt problem, og at det generelle nivået av nitrogen i fjorden må reduseres. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget tilsier en strengere praksis enn tidligere. Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en ny helhetlig plan for Oslofjorden basert på erfaringene de siste årene og det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 17.03.2026

Hovedfinansieringen av ressurskrevende helse- og omsorgstjenestene er kommunenes frie inntekter, som består av skatteinntektene og rammetilskuddet. Anslaget for de frie inntektene for kommunene for 2026 er på om lag 472 milliarder kroner. Det finnes ikke objektive kriterier i inntektssystemet som kan fange opp variasjonene i utgiftene mellom kommunene til gruppen med de største hjelpebehovene i kommunenes helse- og omsorgstjenester, og det har derfor vært behov for en toppfinansieringsordning i tillegg til hovedfinansieringen gjennom de frie inntektene. I statsbudsjett for 2026 er det bevilget i overkant av 14 milliarder kroner i toppfinansieringsordningen. Kommunene får gjennom denne ordningen kompensert 80 prosent av utgiftene over innslagspunktet på 1 921 000 kroner på landsbasis. Ordningen ble lagt om i 2025 slik at den i større grad tar hensyn til kommuner med høye utgifter i forhold til folketallet. Kommuner med høyere utgifter over innslagspunktet enn landsgjennomsnittet får dermed kompensert mer enn 80 prosent av utgiftene.

En gjennomsnittskommune som i 2025 hadde 12 millioner kroner i netto lønnsutgifter til en enkelt mottaker, ville ha fått kompensert 8,25 mill. kroner i toppfinansieringstilskudd. De resterende 3,75 mill. kroner må kommunen dekke gjennom kommunens frie inntekter, som altså er hovedfinansieringen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Dersom kommunen hadde høyere utgifter til ressurskrevende tjenester per innbygger enn landsgjennomsnittet, ville kommunen ha fått dekket en enda større andel.

I tillegg blir det gitt en tilleggskompensasjon kommuner med mindre enn 3 200 innbyggere med høye utgifter til ressurskrevende tjenester og som har lavere skatteinntekter enn 120 prosent av landsgjennomsnittet de siste tre årene. Denne kompensasjonen har nettopp som hensikt å sikre at mindre kommuner, som ikke har samme forutsetninger som større kommuner, får et godt økonomisk grunnlag for å kunne yte tjenester til innbyggere som har store hjelpebehov. Ordningen med tilleggskompensasjon ble styrket etter regjeringsskiftet i 2021, og i 2026 er det bevilget nærmere 100 mill. kroner til formålet.

Samlet sett mener jeg at tilskuddsordningene for ressurskrevende tjenester legger til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

Svar fra kunnskapsministeren · 05.02.2026

Mangel på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi står overfor. Behovene vil øke ettersom vi blir stadig flere eldre og færre i arbeidsfør alder. Vi må kvalifisere en større del av befolkningen og vi må gi folk i hele landet uavhengig av bosted og bakgrunn, mulighet til å utdanne seg. Nesten alle bransjer og sektorer etterlyser kvalifisert arbeidskraft nå og i framtiden. Behovet er særlig stort i helse- og omsorgssektoren, men det er også stort behov for fagarbeidere innen industri, bygg og anlegg og flere andre yrker.

Bygg- og anleggsnæringen er konjunkturutsatt og opplever generelt større kortsiktige svingninger i aktiviteten enn mange andre næringer. Tidligere har vi sett at konjunkturene påvirker attraktiviteten og rekrutteringen til bransjen, og muligheten lærebedriftene har til å ta inn lærlinger. De siste årene har veksten i næringen avtatt, men til tross for nedgangstider, er det fortsatt mangel på arbeidskraft innen bygg- og anleggsyrkene og behovet er beregnet å øke i framtiden.

Jeg er opptatt av at fag- og yrkesopplæringen skal utdanne fagarbeidere som er etterspurt og med kompetanse det er behov for i arbeidsmarkedet. Skal vi få til det, er vi avhengig av at bedrifter tar et samfunnsansvar og tar inn lærlinger. Det er bedriftene innen bygg og anlegg svært gode til, selv i mer utfordrende tider. Tall for 2024 fra Utdanningsdirektoratet viser at 85 prosent av søkerne fikk læreplass i utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, 5 prosentpoeng over snittet for alle utdanningsprogram.

Fylkeskommunene har ansvar for å formidle søkere til læreplass og å dimensjonere det videregående opplæringstilbudet. I opplæringsloven som trådte i kraft høsten 2024 slås det fast at fylkeskommunene skal legge stor vekt på samfunnets behov for kompetanse når de bygger ut og planlegger opplæringstilbudet. Jeg er også glad for at rettighetene til yrkesfagelevene er styrket i opplæringsloven. For det første har de som alle andre fullføringsretten, det vil si rett til videregående opplæring fram til de har fullført med studie- eller yrkeskompetanse. Det ble også innført en rett til læreplass eller et annet opplæringstilbud. Regelen gjør det tydelig at læreplass er målet, men at de som ikke får det er sikret progresjon i det yrkesfaglige opplæringsløpet gjennom et tilbud i regi av fylkeskommunen.

Jeg vil trekke fram regjeringens store satsning på kvalifisering og formidling til læreplass på 466 millioner kroner. Fra 2026 er midlene innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og jeg forventer at fylkeskommunene fortsetter arbeidet med å sikre læreplass til alle som trenger det. Regjeringen har også gjennomført tiltak som direkte bidrar til flere læreplasser. Fra 1. august 2025 skjerpet vi kravene i lærlingklausulen i offentlige anskaffelser. Bedrifter som inngår kontrakter med det offentlige, må nå sørge for at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, i tillegg til kravet om minst én lærling. Dette er et tiltak som både skal sikre flere læreplasser og gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ta inn lærlinger selv i perioder med mindre aktivitet.

Lærebedrifter som tar inn lærlinger får allerede i dag et lærlingtilskudd, som skal gå til bedriftens utgifter til opplæring av lærlingen.

I lys av at det er mangel på kompetanse i mange næringer, og regjeringen har styrket fag- og yrkesopplæringen på flere områder, mener jeg det ikke er aktuelt per nå å gi særskilte tilskudd til bygg- og anleggsfagene.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at regjeringens satsning fungerer. Aldri før har så mange begynt på yrkesfag, og aldri før har flere unge fullført og fått med seg fagbrevet ut i arbeidslivet. Det gagner også byggenæringen.

Svar fra kunnskapsministeren · 30.01.2026

Utdanningsstøtte ligger under mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.

Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel for å gi like muligheter til utdanning for alle. Retten til betalingsutsettelse, å få slettet renter ved lav inntekt på grunn av for eksempel arbeidsledighet eller sykdom, eller til å få slettet gjeld ved lav inntekt på grunn av uførhet, er blant virkemidlene som skal gjøre det mulig for alle å ta opp lån til utdanning.

De sosiale ordningene i Lånekassen for tilbakebetaling, betalingsutsettelse og sletting av renter, er ment for midlertidige betalingsproblemer. Låntakere som får vedtak om uføretrygd, har lav inntekt og er minst 50 prosent uføre, kan ha rett til å få slettet hele eller deler av utdanningsgjelden som et tiltak mot varige betalingsproblemer. I påvente av at Nav treffer vedtak om uføretrygd, som er grunnlag for rettighetene til sletting av gjeld, kan låntakere som er syke og har lav inntekt benytte seg av betalingsutsettelse og sletting av renter.

En låntaker som ikke betaler, og som heller ikke søker om betalingsutsettelse eller om sletting av renter, får lånet sitt sagt opp. Når låntakeren tar kontakt med Lånekassen og får innvilget søknad om betalingsutsettelse eller sletting av renter, blir oppsigelsen opphevet. Det er først når utdanningsgjelden har vært sagt opp i tre år at gjelden blir permanent overført til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten (tidligere Statens innkrevingssentral) for tvangsinnkreving, jf. forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån § 26. Låntakere med oppsagt lån som er permanent overført til Innkrevingsmyndigheten taper rettighetene etter utdanningsstøtteloven, for eksempel muligheten til å få slettet gjeld på grunn av uførhet. Lånekassen har mulighet til å gjøre unntak fra hovedregelen om permanent overføring av gjeld. Dette gjelder for eksempel dersom låntakeren sannsynliggjør at han har rett til betalingsutsettelse, sletting av renter eller sletting av gjeld. Lånekassen kan også skjønnsmessig vurdere at det finnes særlige grunner til ikke å overføre gjelden permanent.

Utdanningsstøtte er et masseforvaltningsområde hvor det fattes et stort antall vedtak med utgangspunkt i standardiserte regler gjennom automatisk digital saksbehandling. Låntakerne skal kunne finne mest mulig informasjon selv på nettsidene (www.lanekassen.no) for å fylle ut søknader og sende inn korrekte opplysninger og vedlegg. Lånekassen informerer hver enkelt låntaker om ordningene for sletting av renter og gjeld. Alle låntakere får etter endt utdanning en betalingsplan hvor disse ordningene er kort beskrevet, med henvisning til mer informasjon på www.lanekassen.no. Den samme informasjonen om sletting av renter og gjeld samt mulighet for betalingsutsettelse blir gitt på samtlige regninger låntakerne mottar.

Lånekassens ordninger er søknadsbaserte, og rettigheter tildeles ikke automatisk, i motsetning til for eksempel barnetrygd. Dette henger både sammen med hva Lånekassen har hjemmel til å innhente av personopplysninger, og at det ikke alltid finnes systemer for sikker, elektronisk innhenting av opplysninger mellom virksomheter.

Samlet sett mener jeg at vi har gode sosiale ordninger i Lånekassen for å ivareta låntakere med betalingsproblemer, også låntakere som over tid venter på vedtak om uføretrygd. Samtidig må ordningene også bidra til at enkeltpersoner faktisk betaler tilbake gjeld. For at Lånekassen skal kunne bistå låntakere med vedvarende betalingsproblemer på en god måte, er det viktig at låntakerne tar kontakt før problemene vokser seg store. Gjeldsrådgivingstjenesten i Nav eller i kommunene kan bistå.

Selv om jeg vurderer de sosiale ordningene i Lånekassen for tilbakebetaling av lån som gode, kan systemene for samordning av offentlig innkreving likevel bli bedre. Lånekassen er for tiden med i samarbeidsprosjektet «Fremtidens innkreving» som ledes av Skatteetaten, med politiet, Nav og Brønnøysundregistrene. Prosjektet handler om å modernisere offentlig innkreving gjennom mer brukervennlige og enklere tjenester, blant annet for mer sammenhengende tjenester for betaling av utdanningslån. Programmet er planlagt gjennomført over perioden 2022–2029.

Svar fra kunnskapsministeren · 26.01.2026

Det følger av folkeregisterloven § 9-1 at opplysninger om blant annet en persons fulle navn, fødselsdato, fødsels- og d-nummer, kjønn og adresse ikke er omfattet av taushetsplikt, med mindre opplysningene røper et klientforhold som gjør at de må anses som personlige.

Utlevering av ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret reguleres av folkeregisterloven § 10-1. Etter § 10-1 første ledd kan slike opplysninger gis til blant annet offentlige myndigheter og private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige. Dette såfremt utleveringen av opplysningene er nødvendig for å ivareta oppgavene, jf. Prop. 164 L (2015-2016).

Grunnskoleelever i godkjente private skoler oppfyller sin plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-2 med frigjørende virkning for kommunen. Elever i videregående skoler godkjent etter privatskoleloven bruker av sin rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1. Det følger av dette at grunnskoler og videregående skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 2-1 utfører oppgaver på vegne av det offentlige, og at skolene dermed faller inn under ordlyden i folkeregisterloven § 10-1 første ledd. Det forhold at en godkjent privat skole utfører oppgaver på vegne av det offentlige når den sørger for opplæring av skolens elever, innebærer at skolen vil kunne få ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret om sine elever.

De private skolene har ikke hjemmel til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret.

Jeg legger til grunn at private skoler, i tillegg til de opplysninger de vil kunne få utlevert etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd, får nødvendige opplysninger om elevers foreldre/foresatte gjennom søknad om inntak til skolen, inngåelse av kontrakter mv. Departementet eller Utdanningsdirektoratet har heller ikke registrert henvendelser som tilsier at dette oppleves som en stor utfordring for mange private skoler.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 22.01.2026

Jeg deler representantens engasjement for å sørge for godt kvalifiserte lærere til barnehagene og skolene våre. Til det trenger vi lærerutdanninger av høy kvalitet. Og vi trenger at flere motiverte søkere kommer inn på lærerutdanningene. Derfor har vi jobbet målrettet for å øke søkingen til utdanningene. Et av tiltakene er at institusjonene kan søke om dispensasjon fra nivåkravene ved opptak. Jeg er derfor glad for at så mange har søkt seg til og startet på en lærerutdanning i år.

Vilkåret for å få innvilget dispensasjon fra nivåkravene for opptak er at institusjonene sørger for tiltak som styrker studentenes kompetanse og bidrar til økt gjennomføring. Det er ennå for tidlig å si noe om hvordan unntak fra nivåkravene har påvirket gjennomføring og sluttkompetansen til studentene, da vi kun har hatt to år med opptak med dispensasjon.

Regjeringen har i RNB 2024 støttet institusjonene med midler slik at de kan sette inn forsterkede tiltak for studenter som er tatt opp til studietilbud med dispensasjon fra nivåkrav. Institusjonene er også bedt om å rapportere på hvordan midlene er brukt. Vi har gitt Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering i oppdrag å kartlegge hvordan institusjonene har fulgt opp studentene som har kommet inn på dispensasjon. Vi vet at institusjonene har satt inn flere ulike kompenserende tiltak, for eksempel kurs i matematikk. Mange av tiltakene som tilbys er frivillige og flere er også åpne for studenter på andre utdanninger. Jeg vil også trekke frem Universitetet i Sørøst-Norge som har utviklet et eget kartleggingsverktøy for å sikre tett oppfølging av studentene slik at de kan sette inn målrettede tiltak etter behov, for eksempel i norsk og matematikk.

Når det gjelder resultatene på nasjonal deleksamen i matematikk, er det to observasjoner. Det ene er at den samlede strykprosenten har gått ned. Det er bra. Det andre er at de som hadde svakest forkunnskaper, presterer dårligst. Det er ikke overaskende. Det er viktig å være klar over at mange tar nasjonal deleksamen i matematikk i første og andre semester som helt ferske studenter. På et femårig studium har studentene fortsatt flere studieår igjen til å utvikle seg og tilegne seg den nødvendige kompetansen. Vi vet også at mange består eksamen når de tar den for andre gang.

Resultatene fra nasjonal deleksamen gir institusjonene nyttig informasjon som kan brukes til å legge opp gode undervisningsopplegg tidlig i studieløpet. Jeg forventer at institusjonene følger opp og bruker disse resultatene som en ressurs. Resultatene viser også at noen institusjoner som Universitetet i Agder og OsloMet gjør det bedre enn andre, og jeg forventer at utdanningsinstitusjonene deler erfaringer og lærer av hverandre. Det er bra.

Høy kvalitet i utdanningene er avgjørende om vi skal få nyutdannede lærere med høy kompetanse, godt forberedt til yrket som venter dem. Jeg mener dette også er det viktigste for å forhindre frafall i utdanningene. Vi må ha tillit til at universitetene og høyskolene gjør jobben sin i lærerutdanningene - som for alle andre utdanninger. Det er hvilken kompetanse de nyutdannede tar med seg ut av utdanningen som teller.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 09.01.2026

Nedenfor følger en oversikt tilbake til 2017, basert på SSBs statistikk over antall ansatte i staten.

Antall arbeidsforhold i NOKUT og endringer i antall arbeidsforhold for periodene 2017-2021 og 2021-2024:

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

127 136 143 152 153 139 91 93

2017-2021 2021-2024

26 -60

For 2025 foreligger det ennå ikke tall fra SSB, men det vil ventelig ikke avvike vesentlig fra 2024. Nedgangen i antall ansatte fra 2022 til 2023 skyldes en endring i ansvarsområder mellom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og NOKUT.

Svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren · 09.01.2026

Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 868 fra stortingsrepresentant Line Marlene Haugen om utviklingen i antall ansatte i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i perioden 2021-2025. Nedenfor følger en oversikt basert på SSBs statistikk over antall ansatte i staten.

Antall arbeidsforhold i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse for perioden 2021-2024:

2021 2022 2023 2024

195* 411 470 495

*Tallet for 2021 er lavere fordi HK-dir ble opprettet 1. juli i 2021, som gjør årsgjennomsnittet lavere.

For 2025 foreligger det ennå ikke tall fra SSB.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) ble opprettet 1. juli 2021, da oppgaveporteføljen til Kompetanse Norge, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og Universell samt oppgaver fra Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning ble slått sammen til HK-dir.

Det har vært endringer i oppgaveporteføljen i perioden fram til 2025, som også har påvirket antall ansatte. De største endringene er følgende: I 2022 ble 34 ansatte overført fra Unit, da med tilsvarende reduksjon hos Unit/Sikt. I 2023 fikk HK-dir overført oppgaven med godkjenning av utenlandsk utdanning og fag- og yrkesopplæring med 50 ansatte fra NOKUT. Siden 2023 er 9 av 12 tidligere fylkeskommunale karriereveilederstillinger flyttet inn i HK-dir.

Svar fra kunnskapsministeren · 08.12.2025

Som representanten viser til, har Utdanningsdirektoratet, etter oppdrag fra departementet, sendt på høring et forslag om at det skal bli obligatorisk for kommuner og private skoler å tilby opplæring i arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk for elevene på ungdomstrinnet, mens det skal bli valgfritt å tilby fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk. Høringer er åpen for alle, og fristen for å uttale seg er satt til 09.12.2025.

Forslaget følger opp regjeringens forslag i Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn om å gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag til elevene på 8. til 10. trinn slik at flere elever enn i dag skal få mulighet til å få en mer arbeidslivsrettet opplæring. Som det framgår av meldingen, ønsker regjeringen at ungdomsskolen i større grad enn i dag vekker interesse for og forbereder elevene til de yrkesfaglige løpene i videregående opplæring. I framtiden vil vi trenge tusenvis av nye fagarbeidere innen sentrale samfunnsområder, og det derfor behov for at flere elever enn i dag gjennomfører en yrkesfaglig utdannelse. Erfaring med og kunnskap om arbeidslivet kan være av stor betydning for at elever skal oppleve mening og mestring i skolen og samtidig kunne ta reflekterte utdannings- og yrkesvalg. Stortinget behandlet meldingen i Innst. 55 S (2024-2025) og flertallet i komiteen var positive til denne endringen, inkludert komiteens daværende representant fra Fremskrittspartiet.

Ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) i 2024-2025, gjennomføres ikke arbeidslivsfag ved ca. 25 prosent av alle skolene. Representanten ber meg klargjøre om dette enten skyldes at elever som ønsker faget ikke får det, eller om skolene ikke tilbyr det fordi få elever faktisk velger det. I statistikken vi har tilgang til er det ikke mulig å skille mellom dette. Det vi konkret vet ut fra tall rapportert til GSI, er at det i Norge er totalt 1182 skoler (offentlige og private) som har over 5 elever på 8.-10. trinn. Av disse er det 302 skoler som har rapportert at de har null elever med arbeidslivsfag, mens det er 880 skoler som har rapportert at de har minst 1 elev med arbeidslivsfag. Forklaringer på hvorfor noen skoler ikke tilbyr eller gjennomfører arbeidslivsfag, vil det være naturlig at innspill til høringen vil belyse.

Som det framgår av høringen, vil ikke forslaget ha vesentlige økonomiske konsekvenser ettersom endringsforslaget innebærer at lokal skolemyndighet pålegges å tilby opplæring i fremmedspråk og arbeidslivsfag, mens det i stedet blir valgfritt å tilby fordypningsfagene. Det trekkes også fram i høringen at både den etablerte rentekompensasjonsordningen og det innførte tilskuddet for utstyr og læringsarenaer kan brukes til å tilrettelegge for en god opplæring på praktiske læringsarenaer. I høringen åpnes det for å gi innspill om både økonomiske og administrative konsekvenser slik at resultatet herfra vil gi oss mer informasjon om dette.

Jeg ser frem til å gjennomgå høringssvarene etter at høringsfristen er utløpt.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 27.11.2025

Representanten Haugen stiller spørsmål om grep for å utnytte kapasiteten fullt ut hos private leverandører. Forut for anskaffelsen gjennomførte Helse Sør-Øst RHF en behovsvurdering som bygger på fagplanen innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Helse Sør-Øst RHF vil gjennom den siste anskaffelsen og nye, planlagte anskaffelser legge til rette for at flere pasienter enn i dag kan få behandling hos private leverandører. I tillegg har sykehusene i oppdrag å øke rehabilitering i tidlig fase. Det planlegges dermed en økt kapasitet innen rehabiliteringsfeltet i Helse Sør-Øst RHF.

Tilbudene fra ideelle og kommersielle leverandører utgjorde samlet nesten det dobbelte av det Helse Sør-Øst etterspurte i anskaffelsen. Dette innebærer at ikke alle tilbydere tildeles avtale

Jeg deler representantens bekymring over at en stor andel av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet, og for en del av disse er arbeidsrettet rehabilitering et aktuelt tiltak. I samsvar med nasjonal helse- og samhandlingsplan er det i anskaffelsen av tverrfaglig spesialiserte rehabiliteringstjenester lagt stor vekt på arbeid som mål. Innen delytelsen arbeidsrettet rehabilitering legger den nye anskaffelsen til rette for at i overkant av 70 prosent flere pasienter enn i dag kan få behandling. I tillegg inngår arbeid som mål i alle delytelser for de pasientene det er relevant for.

Målgruppen for delytelsene i anskaffelsen er fra 18 år og oppover, og unge voksne vil derfor ha et godt tilbud innen alle fagområder. I tillegg er det en egen delytelse om tilbud til barn, ungdom og unge voksne, med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning. Innen denne delytelsen har Helse Sør-Øst RHF tildelt avtaler som gjør at 20 prosent flere enn i dag kan motta behandling.

De fleste henvisninger til rehabiliteringsopphold hos private leverandører med avtale med Helse Sør-Øst RHF kommer fra primærhelsetjenesten. Regional koordinerende enhet i Helse Sør-Øst (RKE) foretar rettighetsvurdering av disse henvisningene. Henvisningene blir vurdert og prioritert i tråd med pasientrettighetsloven, prioriteringsforskriften og aktuelle prioriteringsveiledere.

Når det gjelder arbeidsrettet rehabilitering, har RKE så langt i 2025 mottatt 1790 henvisninger til arbeidsrettet rehabilitering, og 80 prosent er gitt rett til behandling. Vurderingstiden er om lag 2,5 virkedager per 2. tertial 2025.

Helse Sør-Øst RHF sier at det over tid er arbeidet for at rettighetsvurderinger og prioriteringer gjøres mest mulig enhetlig av vurderingslegene som er tilknyttet RKE. Vurderingskompetanse og mest mulig enhetlig tolkning av prioriteringsveilederne er avgjørende for forutsigbar og likeverdig behandling av henvisningene fra primærhelsetjenesten.

Representanten spør også om utnyttelse av kapasiteten hos private, og Helse Sør-Øst har gjennomgått aktiviteten innen dagens avtaler. Gjennomgangen viser at det jevnt over er god aktivitet, men at det er noe variasjon mellom delytelser og leverandører. Det er noen områder som peker seg spesielt ut ved at det har vært en faglig utvikling som ikke er godt nok reflektert i dagens avtaler, for eksempel utvikling av medikamentell behandling for noen pasientgrupper. Dette er det tatt hensyn til i den nye anskaffelsen.

Gjennom anskaffelsen Helse Sør-Øst RHF tildelte i oktober 2025, og flere nye planlagte anskaffelser av høyspesialiserte tjenester, legges det til rette for at flere pasienter totalt sett enn i dag kan få behandling hos private leverandører. Helse Sør-Øst RHF legger ikke opp til å overføre oppgaver til kommunene.

Sykehusene i Helse Sør-Øst RHF styrker også tjenestene innen fysikalsk medisin og rehabilitering, blant annet gjennom team av fagfolk på sykehusene med et overordnet faglig ansvar for foretakets tjenester innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Fagpersonene med spesiell kompetanse innen rehabilitering skal være en ressurs for andre enheter i helseforetaket og for aktuelle samarbeidspartnere utenfor spesialisthelsetjenesten. Fagpersonene skal samarbeide med og bistå med kompetanseoverføring til kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse Sør-Øst RHF har som oppgave å sørge for at alle som er vurdert som å ha rett til rehabiliteringstjenester, skal få det. Pasienter i hele regionen har tilgang til avtalene med private leverandører innen rehabilitering, uavhengig av hvor de er bosatt og hvor leverandørene er lokalisert.

Svar fra helse- og omsorgsministeren · 01.12.2025

Spørsmålet omhandler salg av både alkohol og tobakk. De to varene reguleres av to ulike regelverk (alkoholloven og tobakksskadeloven) og svaret skiller derfor mellom de to varene.

Alkohol er ingen ordinær vare. Fordi alkoholbruk kan medføre samfunnsmessige og individuelle skader, er omsetning av og tilgjengelighet til alkoholholdig drikk begrenset og regulert. Kontrollert salg og begrenset tilgjengelighet er sentrale virkemidler for å redusere skadene av alkohol. Bevillingshaver har blant annet ansvar for ikke å selge alkohol til mindreårige og personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Det må både foretas tilstrekkelig kontroll med salget, og det må være mulig for myndighetene å føre kontroll med bevillingshavers utøvelse av bevillingen. Ny teknologi åpner opp for nye muligheter, men kravene i alkoholregelverket må fortsatt oppfylles, og vi må være sikre på at kontrollen er god nok.

Jeg forstår at det å kunne ha ubetjente butikker i distriktene er av stor betydning for lokalsamfunnet. Derfor ønsker jeg å finne løsninger som både ivaretar alkoholpolitiske hensyn og som gjør det mulig å ha ubetjente butikker i Distrikts-Norge.

Jeg er gjort kjent med at Distriktssenteret, som er underlagt KDD, har fått et advokatfirma til å utarbeide en juridisk betenkning om lovligheten av alkoholsalg fra fjernbetjente butikker. Videre har de i en tilleggsutredning vurdert i hvilken grad de løsningene som i dag brukes for fjernbetjent salg, er gode nok for å føre kontroll med salget etter alkoholloven. Konklusjonen er at systemene, slik de er beskrevet, tilsynelatende er tilrettelagt på en måte som gjør det mulig å overholde kravene. Det påpekes imidlertid at det er behov for å gjøre noen endringer i rutinene ved det fjernbetjente salget. Jeg har varslet at jeg vil sende en bestilling til Helsedirektoratet og be etaten, med utgangspunkt i utredningene nevnt over, gjøre en vurdering av de teknologiske løsningene som er beskrevet brukt og påpeke ev. hvilke justeringer som er nødvendig i kontrollsystemet for å sikre god nok kontroll Jeg vil også be direktoratet om å vurdere behovet for tilpasninger i regelverket, og jeg vil sørge for at nødvendige endringer i så fall blir gjennomført.

Når det gjelder ubetjent salg av tobakk forbyr tobakksskadeloven selvbetjening og automater som ikke er under oppsyn av ansatte. Det er krav om alle som kjøper og selger tobakksvarer må ha fylt 18 år. Da reguleringene ble vedtatt eksisterte ikke elektroniske og digitale løsninger, og lovverket er derfor ikke tilpasset slike ordninger. Den teknologiske utviklingen gjør at kravene til alderskontroll bør vurderes på nytt.

Jeg ønsker å modernisere loven og styrke tilsynet med aldersgrensen, slik at vi både kan ivareta hensynet til teknologisk utvikling og hindre salg av tobakksvarer mv. til mindreårige. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede hvilke salgs- og betalingsløsninger som finnes, hvilke av disse som kan ivareta tobakksskadelovens krav, og ev. behov for regelverksendringer. Helsedirektoratets utredning skal leveres innen utløpet av 2025.

Svar fra kunnskapsministeren · 29.10.2025

De nye reglene som trådte i kraft dette skoleåret gir ansatte i skolen en mulighet, på visse vilkår, til å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Å gripe inn fysisk skal være siste utvei. Jeg vil understreke at lovendringen innebærer en utvidelse av i hvilke tilfeller ansatte har mulighet til å bruke fysisk makt. Denne utvidelsen pålegger ikke ansatte nye plikter til å gripe inn.

Hvordan, og hva slags inngrep som kan benyttes, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, blant annet ut fra vilkårene om nødvendighet og forholdsmessighet. I noen tilfeller kan det være et alternativ å ta eleven ut av klasserommet. Hvordan eleven skal følges opp i slike situasjoner må avgjøres konkret. Det er opp til læreren og eventuelt annet personell å avgjøre hvordan man skal ivareta både eleven som blir tatt ut av klassen og resten av klassen. Denne vurderingen gjøres lokalt. Jeg har forståelse for at slike situasjoner kan være krevende.

Det er viktig at skolene gjør det de kan for å forebygge at slike situasjoner oppstår. En del av forebyggingen vil være å sørge for at undervisningen er tilpasset elevene. I opplæringsloven § 11 1 står det at skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen. Skolen skal utforme og legge til rette slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skoleeier skal sørge for nødvendig kompetanse i skolen til å kunne følge kravene som står i loven. Skoleeier avgjør selv hvordan de vil følge opp plikten, og hvilke prioriteringer som skal gjøres om hvem som skal få kompetanseutvikling i hva. Her vil ulike kommuner og skoler kunne ha ulike behov.

Regjeringen bruker i 2025 nærmere 2,9 milliarder kroner på kompetansetiltak rettet mot lærere og andre ansatte i barnehage og skole. Gjennom tilskuddordning for lokal kompetanseutvikling er det tilrettelagt for at kommuner kan iverksette nødvendige kompetansetiltak basert på lokale behov.

Regjeringen har også varslet at det vil bli utarbeidet veiledning til reglene om fysisk inngripen, og det ligger nå blant annet informasjonsvideoer på udir.no om fysisk inngripen.

Det finnes flere ulike nasjonale kompetansetiltak som skal gi barnehager, skoler og eiere støtte til å bygge trygge og gode miljø og til å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser. Utdanningsdirektoratet har i 2025 videreutviklet, samordnet og målrettet de digitale støtteressursene og forskning på feltet, blant annet for å støtte de ansatte i skolene med å håndtere saker hvor elever ikke har det trygt og godt på skolen.