Mani Hussaini

Svar fra energiministeren · 04.02.2026

Etter energiloven med forskrifter er det nettselskapene som har ansvaret for å forvalte kapasiteten i strømnettet, herunder å håndtere alle forespørsler om ny og økt nettkapasitet. Alle som ber om det, skal få tilknytning til nettet uten ugrunnet opphold. Om nødvendig skal nettselskapet utrede, omsøke og gjennomføre nødvendige investeringer i nettet for å kunne gi tilknytning. Fra 1. januar 2025 plikter nettselskapene å vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent før det får reservere nettkapasitet, eller stilles i kapasitetskø. Prosjektene må også ha framdrift for å få beholde reservasjonen.

Det økte forbruket til Hammerfest LNG skal tilknyttes i transmisjonsnettet. Det er Statnett som forvalter kapasiteten i transmisjonsnettet. Ifølge Statnett har det vært nær dialog med Equinor om behovet for økt nettkapasitet på Melkøya siden høsten 2006, og dette behovet har vært sentralt for Statnetts nettplanlegging helt siden da.

Søknaden som ligger til grunn for dagens reservasjon ble sendt til Hammerfest Energi (nå Lucuerna), som er det lokale nettselskapet i Hammerfest-området, i november 2018. Søknaden ble videreført til Statnett som reserverte kapasiteten 4. april 2019. 15. juli 2019 signerte Statnett og Equinor en utredningsavtale for å møte behovet på Melkøya. Avtalen regulerte hvordan Equinors behov skulle imøtekommes gjennom et koordinert samarbeid med Statnetts igangsatte prosjekt. I etterkant av dette har det vært tett dialog og samarbeid mellom Statnett og Equinor om både tidsplaner og oppfølging av Equinor sin framdrift. Ifølge Statnett har det reserverte volumet i dette tilfellet vært stabilt gjennom prosjektets levetid, uten vesentlige endringer.

Statnett har de siste årene systematisert sitt arbeid med forespørsler om ny og økt kapasitet i nettet. I tråd med krav i forskrift, vurderer Statnett jevnlig om prosjekter som har fått reservere kapasitet eller som står i kapasitetskø, har tilstrekkelig framdrift til å opprettholde reservasjon eller køplass. Siden april 2025 har foretaket også publisert statistikk om tilknytningssaker på sine nettsider. Statistikken gir blant annet en oversikt over hvor mye nettkapasitet som er reservert og hvordan køen av modne prosjekter fordeler seg i landet. Statistikken går tilbake til 2018. Statnett har også nylig framstilt en liste over kundeprosjekter som i de senere årene har fått sin reservasjon trukket tilbake. En slik tilbaketrekking kan enten skje som følge av at kunden selv har nedskalert eller avlyst sin reservasjon, som følge av at Statnett ikke lenger vurderer prosjektet som modent, eller som følge av vesentlige forsinkelser i kundens prosjekt. Oversikten viser at Statnett har trukket tilbake reservert kapasitet fra uttakskunder med et samlet volum på minst 3 777 MW. Fordi statistikken ikke er komplett bakover i tid, vil det faktiske tallet være høyere. Et eksempel på et prosjekt som har mistet sin reservasjon er Freyrs batterifabrikk som mistet sin reservasjon under Rana stasjon i 2024. Tilsvarende ble Wistings reservasjon på 80 MW under Hyggevatn stasjon kansellert i 2022.

For denne regjeringen har det vært en prioritert oppgave å legge til rette for at strømnettet skal utnyttes mest mulig effektivt, og at det er prosjekter som faktisk gjennomføres som får kapasitet i nettet. Det er prosjekter som gjennomføres som kan skape verdier, arbeidsplasser og kutt i klimagassutslipp. Kapasitet som frigjøres som følge av at et prosjekt mister sin reservasjon, kan reserveres av andre modne prosjekter. I en pressemelding fra Statnett av oktober 2023, fremkommer det for eksempel at foretaket etter en grundig gjennomgang av tidligere reservasjoner i området nord for Ofoten, fant at prosjekter tilsvarende 250 MW ikke hadde opprettholdt tilstrekkelig realisme og framdrift i sine prosjekter, og at Statnett derfor omfordelte denne kapasiteten til andre modne prosjekter. Jeg mener at dette er et godt eksempel på at vi har et system som fungerer.

Svar fra energiministeren · 03.02.2026

Etter energiloven med forskrifter er det nettselskapene som har ansvaret for å forvalte kapasiteten i strømnettet, herunder å håndtere alle forespørsler om ny og økt nettkapasitet. Det økte forbruket til Hammerfest LNG skal tilknyttes i transmisjonsnettet. Det er Statnett som forvalter kapasiteten i transmisjonsnettet.

Statnett har vurdert at det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte det økte forbruket til Hammerfest LNG til nettet, gitt utbygging av en ny 420 kV-ledning mellom Skaidi og Hyggevatn stasjon i Hammerfest. Vurderingen forutsatte ikke etablering av ny kraftproduksjon.

Operatøren Equinor Energy AS (Equinor) har, på vegne av eierne, fått reservere 350 MW økt kapasitet i nettet til Hammerfest LNG på Melkøya. Rettighetshaverne i Snøhvit-lisensen må betale anleggsbidrag for nødvendige nettinvesteringer. Anleggsbidraget er i størrelsesorden 500-600 millioner kr. I tillegg dekker eierne kostnaden ved de kundespesifikke anleggene for kraftforsyning mellom Hyggevatn og Hammerfest LNG, samt tilhørende utstyr i Hyggevatn stasjon.

Energidepartementet godkjente 8. august 2023 Snøhvit Future-prosjektet. Dette inkluderte godkjenning av endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG etter petroleumsloven, konsesjoner etter energiloven til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya. Statnetts vurdering av at det ville være driftsmessig forsvarlig å tilknytte det økte forbruket til Hammerfest LNG lå til grunn for godkjenningen.

Statnett har plikt til å tilby adgang til kraftmarkedet til alle som etterspør det på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Dette følger av energiloven § 4-1, jf. forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften) § 4-6. Statnett har videre tilknytningsplikt etter energiloven § 3-4. Det innebærer en plikt til å tilknytte alle uttakskunder som ber om det, uten ugrunnet opphold. Tilknytningsplikten innebærer også en plikt til å gjennomføre nødvendige investeringer i nettet for å kunne gi tilknytning.

Fra 1. januar 2025 plikter nettselskapene å vurdere om et prosjekt er tilstrekkelig modent før det får reservere nettkapasitet, eller stilles i kapasitetskø, jf. NEM-forskriften § 3-4. Nettkapasiteten skal prioriteres til prosjekter som ligger an til å realiseres, og umodne prosjekter skal ikke få blokkere for disse. Prosjektene må også ha framdrift for å få beholde reservasjonen, og ved manglende fremdrift mot investeringsbeslutning og gjennomføring kan prosjekter miste reservert nettkapasitet. Det er ingen mangel på fremdrift i Snøhvit Future-prosjektet som skulle tilsi at reservasjonen kan trekkes tilbake.

Ifølge operatøren er per i dag 55 prosent av Snøhvit Future-prosjektet gjennomført, 15 mrd. kroner er forpliktet, prosjektets moduler er tilnærmet ferdigstilt på verft og 700 personer arbeider nå for å ferdigstille prosjektet. Det pågår byggearbeider i regi av Equinor på Hammerfest LNG og nettanlegget fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya. I tillegg har Statnett gjennomført om lag 35 prosent av arbeidene med den nye 420 kV kraftledningen fra Skaidi til Hyggevatn.

Statnett som nettselskap må forholde seg til reguleringen som følger av energiloven og NEM-forskriften. Jeg kan verken i egenskap av konsesjonsmyndighet eller som eier, pålegge Statnett å handle i strid med lover og forskrifter. Energiloven med forskrifter åpner ikke for at en uttakskunde med et modent prosjekt kan fratas reservert nettkapasitet.

Det er således ikke juridisk grunnlag for myndighetene til å trekke tilbake nettkapasiteten som er reservert til Hammerfest LNG.

Jeg vil avslutningsvis presisere hva denne saken grunnleggende sett handler om. Jeg har forståelse for at ulike partier har ulike syn på elektrifiseringen av Melkøya. Samtidig må vi stå fast på at næringslivet skal ha den forutsigbarhet som er helt nødvendig for at Norge skal være et trygt land å investere i, og dermed også for vår fremtidige verdiskaping, sysselsetting og velferd. Hensynet til forutsigbarhet og rettssikkerhet er nettopp grunnen til at det finnes regler som begrenser muligheten for å omgjøre tillatelser og til å gripe inn i etablerte rettsposisjoner. I denne saken er det gjort store investeringer basert på de rammebetingelsene og tillatelsene som staten etter grundige og gode prosesser har gitt i henhold til gjeldende regelverk. Forsøk på å endre på disse rammevilkårene for å stanse prosjektet er svært uansvarlig.

Snøhvit-feltet er vårt nest største gassfelt og utgjør rundt fem prosent av norsk gasseksport. Det er derfor ikke bare viktig for Nord-Norge og Norge, men også et viktig bidrag til europeisk energisikkerhet. Uten den tilgang til kraft og bruk av landkompresjon som er basis for Snøhvit Future-prosjektet kan Hammerfest LNG, ifølge Equinor, måtte stenge i 2031 fordi det ikke er kraft tilgjengelig for å dekke behovet til den nye landkompressoren, noe som igjen vil kunne gjøre at brønnstrømmen stopper i rørledningen inn til land. Det ville i så fall bety at produksjonen fra Snøhvit-feltet stanses. En eventuell nedstenging vil vare til annen kraftløsning er på plass.

Svar fra energiministeren · 03.07.2025

Stortinget har behandlet Prop. 148 L (2024-2025) om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Norgespris på strøm er planlagt innført fra 1. oktober 2025. På samme måte som strømstønadsordningen er Norgespris en statlig finansieringsordning der staten tar ansvar for forskjellen mellom spotprisen i markedet og Norgespris. Norgespris på 40 øre per kWh eksklusive mva. skal være et alternativ til folk som ønsker stabile og forutsigbare priser framfor å motta en høyprissikring gjennom dagens strømstønad. Ordningen vil omfatte husholdningers boliger og fritidsboliger.

Dersom Stortinget skal endre loven om Norgespris, må dette skje gjennom en ordinær lovprosess. Den samme prosedyren som ved vedtakelse av lov må følges, dvs. utredning, høring, lovforslag, komitebehandling mv. Dersom loven oppheves i sin helhet, mister husholdningskunder alle rettigheter etter loven fra det tidspunktet loven oppheves, inkludert rett til strømstønad for strøm og fjernvarme. Det er opp til en eventuell ny regjering og Stortinget hvor raskt det skal skje.

Ved avvikling kun av Norgesprisordningen vil strøm og fjernvarmekunder med rett på dagens strømstønadsordning automatisk bli overført til denne ved det tidspunktet Norgespris oppheves. Uavhengig av om hele eller kun Norgesprisdelen av loven oppheves så vil fritidsboligkunder fra det tidspunktet Norgespris oppheves, stå uten noen form for stønadsordning.

Norgespris har som formål å gi å gi strømkundene økt forutsigbarhet. En avvikling av Norgespris vil føre til økt usikkerhet for husholdningene, med fare for høyere strømregning og økte prissvingninger. Jeg mener en avvikling vil kunne skape både misnøye og utrygghet blant mange norske strømkunder.

Svar fra klima- og miljøministeren · 20.12.2024

I 2025 skal alle land som er part til Parisavtalen, melde inn nye klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag) for perioden etter 2030. Det gjelder også Norge. Regjeringen har sendt på offentlig høring forslag til et nytt klimamål for 2035 under Parisavtalen innenfor spennet 55 prosent – 80 prosent utslippsreduksjoner sammenlignet med 1990. Det nye målet foreslås lovfestet i klimaloven. Fristen for høringsinnspill er 1. januar 2025. Regjeringen har foreslått at klimamålet for 2035 kan gjennomføres ved utslippsreduksjoner nasjonalt, deltakelse i EUs kvotesystem og kjøp av utslippsreduksjoner i land utenfor EU/EØS-området (under Parisavtalens artikkel 6). Regjeringen er også åpen for et fortsatt klimasamarbeid med EU, men det er avhengig av innretningen på fremtidig EU-regelverk. Regjeringen vil legge til rette for betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt frem mot 2035, for å sikre nødvendig omstilling til lavutslippssamfunnet.

Utslippsframskrivinger gir anslag på en mulig utvikling i norske utslipp av klimagasser fremover gitt at dagens vedtatte klimapolitikk videreføres uendret. I Nasjonalbudsjettet 2025 ble det presentert oppdaterte anslag for norske utslipp frem til 2040. I 2035 anslås utslippene til 32 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, som er en nedgang på 37 prosent sammenlignet med 1990-nivå, se tabell 3.14 i Nasjonalbudsjettet. Som vedlegg til Klima- miljødepartements budsjettproposisjon la regjeringen i oktober også fram Klimastatus- og plan. De effektberegnede virkemidlene i Klimastatus- og plan retter seg mot ikke-kvotepliktige utslipp. Beregnede utslippsreduksjoner i 2030 som følge av virkemidler i regjeringens klimaplan er 4,8 mill. tonn CO₂-ekvivalenter, som omtalt på side 130 i regjeringens klimastatus- og plan. Denne utslippsreduksjonen kommer i tillegg til reduksjonen som er anslått i framskrivingene. Det er ikke publisert beregninger av utslippseffekten lengre frem i tid.

Som omtalt i avsnitt 3.2.5.2 i høringsnotatet om forslag til Norges nye klimamål for 2035 vil Norge være en del av EUs kvotesystem etter 2030, og det må tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i kvotesystemet. Videre fremkommer det at dersom antall kvoter i det europeiske kvotesystemet reduseres med om lag 80 prosent i 2035, vil Norge kunne bli holdt ansvarlig for utslippene fra i størrelsesorden 5 millioner kvoter i EUs kvotesystem. Disse kvotene kan anses som Norges «fotavtrykk» i kvotesystemet, og regnes som et norsk utslipp uavhengig av hvor innenfor kvotesystemet de aktuelle kvotene benyttes. Med et kvotepliktig utslipp i Norge på 15,2 millioner tonn i 2035, slik framskrivingene viser, vil Norge kunne få overført utslippsreduksjoner tilsvarende 10,2 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fra EUs kvotesystem. Disse overførte utslippsreduksjonene representerer utslippskutt som norske kvotepliktige virksomheter har utløst i EU, og kan benyttes inn i Norges måloppnåelse under Parisavtalen.

Alle anslagene presentert over er usikre, og usikkerheten tiltar jo lengre ut i tid anslagene går. Framskrivingene bygger på vurderinger om underliggende utviklingstrekk i norsk og internasjonal økonomi, blant annet økonomiske, teknologiske og befolkningsmessige forhold. Den faktiske økonomiske utviklingen og de teknologiske fremskrittene kan avvike fra forutsetningene i framskrivingene. Det er usikkerhet i beregningene av effekten av virkemidlene i Klimastatus- og plan. Utslippsreduksjonene som beskrevet ovenfor, forutsetter at alle virkemidler i regjeringens klimaplan gjennomføres slik som varslet i Klimastatus- og plan, og at alle disse virkemidlene har like stor effekt på utslippene som anslått. Anslagene for overføringer av utslippsenheter fra EUs kvotesystem er basert på forutsetninger om EUs samlede kvotemengde i 2035 og hvordan oppgjøret mellom EU og Norge vil bli. Hvordan dette oppgjøret mellom EU og Norge skal skje, må avklares med EU, og resultatet er usikkert frem til en slik avklaring har funnet sted.

Det er også mulig å anvende de samme anslagene frem mot 2035, men da er usikkerheten større. En skrivebordsøvelse som tar utgangspunkt i virkemidlene i Klimastatus- og plan slik de foreligger for 2025 og beregner effekten av disse helt til 2035, antyder nasjonale utslippsreduksjoner på 47 prosent i 2035. Medregnet effekten av EU-samarbeidet som beskrevet over gir en slik beregning et anslag på 67 prosent i 2035. Vi understreker at anslagene er svært usikre og kan endre seg dette er rene anslag og beheftet med stor usikkerhet. Jeg understreker at disse beregningene legger til grunn ingen ny politikk utover det som ligger i Klimastatus- og plan, men regjeringen har varslet i Klimastatus og plan at vi hvert år vil forsterke klimapolitikken med nye virkemidler for å kutte utslipp.

Regjeringen vil komme tilbake med anslag på effekter og utslippsnivå etter hvert som vi får ny informasjon.