Foto: Stortinget
Martin Virkesdal Jonsterhaug
Fremskrittspartiet · Sitter på Stortinget
Slik har Martin stemt siden 09.10.2025
For 528 · Mot 659 · Ikke til stede 611
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025FremskrittspartietStortinget 2025-2029Stortinget
- 2023FremskrittspartietBergen kommunestyre, valgt 2023Valgoppgjøret
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker
Martin Virkesdal Jonsterhaug er en norsk politiker for FrP. I Stortingsvalget i 2025 ble han valgt inn for Hordaland.
Roller og koblinger
1 registrert rolle i selskaper og organisasjoner. Kilde: Enhetsregisteret (Brreg).
Logg inn for å se roller og koblinger til selskaper
Hvilke selskaper politikeren har roller i, andre verv, og om selskapene har kontrakter med det offentlige.
Det er åpent for alle med en gratis konto. Du får en innloggingslenke på e-post, ingen passord.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
Saksordfører på Stortinget
2 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
12 spørsmål. Viser de 12 nyeste.
Kan finansministeren opplyse hvor stor prosentandel av all inntektsskatt fra personer som betales fordelt på personinntektsintervaller, der hele befolkningen fra 17 år og oppover inngår?
Spørsmålet
Kan finansministeren opplyse hvor stor prosentandel av all inntektsskatt fra personer som betales fordelt på personinntektsintervaller, der hele befolkningen fra 17 år og oppover inngår?
Begrunnelse
Det bes om opplyst hvor mange personer som inngår i hvert personinntektsintervall. Videre bes det opplyst hvor stor prosentandel av all inntektsskatt fra personer som betales av henholdsvis de 1, 5, 10 og 20 prosentene av befolkningen med høyest personinntekt, og av de 50 prosentene av befolkningen med lavest personinntekt.
Det er mye oppmerksomhet rundt skattetrykket og hvordan det slår ut for ulike inntektsgrupper. Spørsmålsstiller ønsker en oversikt over hvordan skattetrykket fordeles blant ulike inntektsgrupper.
Svar fra finansministeren · 01.09.2026
Tabell 1 viser samlet bruttoinntekt, samlet inntektsskatt og antall personer fordelt på ulike grupper etter bruttoinntekt. Tabellen viser at de med høyest inntekt gjennomgående betaler en høyere andel av samlet inntektsskatt enn de har av samlet bruttoinntekt. Denne progresjonen oppnås gjennom nedre grense for å betale trygdeavgift, bunnfradrag (minstefradrag og personfradrag) og satsstrukturen i trinnskatten. Personer med høy inntekt betaler derfor gjennomgående en større andel av inntekten i skatt enn personer med lav inntekt.
Tabell 1. Antall bosatte personer 17 år og eldre, inntektsskatt og bruttoinntekt som prosent av hhv. samlet inntektsskatt og samlet bruttoinntekt. 2024
Antall personer Prosent av samlet inntektsskatt Prosent av samlet bruttoinntekt
1 pst. med høyest bruttoinntekt 45 416 12 8
5 pst. med høyest bruttoinntekt 227 078 27 19
10 pst. med høyest bruttoinntekt 454 156 39 29
20 pst. av høyest bruttoinntekt 908 314 55 44
50 pst. med lavest bruttoinntekt 2 270 788 15 24
Alle 17 år og over 4 541 567 100 100
Kilde: SSB
Tallene i tabell 1 er basert på offisiell inntektsstatistikk. I dette inntektsbegrepet inkluderes kun selskapsoverskudd i den grad de er realisert som utbytte eller gevinst på personlig eiers hånd. I Nasjonalbudsjettet 2026 vises det til analyser der disse realiserte eierinntektene erstattes med eiernes andel av årsresultatene i alle selskaper som de eier enten direkte eller indirekte, slik at man også får med den delen av overskuddene som holdes tilbake i selskapene. Med et slikt utvidet inntektsmål øker andelen av markedsinntekt som tilfalt topp 1 pst. fra om lag 10 pst. med offisiell statistikk til nærmere 25 pst. over perioden 2001-2022.
Hvor mange skattytere har så langt benyttet seg av den nye utsettelsesordningen for betaling av formuesskatt, og hva er samlet beløp av utsatt skatt etter ordningen?
Spørsmålet
Hvor mange skattytere har så langt benyttet seg av den nye utsettelsesordningen for betaling av formuesskatt, og hva er samlet beløp av utsatt skatt etter ordningen?
Begrunnelse
I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 innførte regjeringen en ny ordning som gir skattytere med virksomhetsformue adgang til å søke om utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år.
Svar fra finansministeren · 17.08.2026
Regjeringen innførte fra 2026 en varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatt tilordnet skattyters virksomhetsformue. Virksomhetsformuen inkluderer formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskap med deltakerfastsetting, aksjesparekonto samt driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak, jf. skatteloven § 4-17 annet ledd. Formuesskatten på virksomhetsformuen som utsettes, må være minst 30 000 kroner i inntektsåret for at skattyter kan kreve utsatt betaling.
Skatten for inntektsåret 2026 fastsettes i 2027, og fullstendige tall for antall skattytere som har benyttet ordningen, samt utsatt beløp, vil ikke endelig foreligge før da.
Som tiltak i møte med korona-utbruddet ble det for inntektsåret 2020 innført en midlertidig ordning for utsatt betaling av formuesskatt. En lignende regel gjaldt også for inntektsårene 2016 og 2017, jf. Prop. 2 L (2016-2017). For inntektsåret 2017 var det ni personer som søkte om utsatt betaling. For inntektsåret 2020 søkte to personer.
Stortingets flertall har mot regjeringens ønske bidratt til å hjelpe folk og næringsdrivende med reduserte kostnader på drivstoff. Hvordan sørger statsråden for å oppfølge Stortingets ønske?
Spørsmålet
Stortingets flertall har mot regjeringens ønske bidratt til å hjelpe folk og næringsdrivende med reduserte kostnader på drivstoff.
Hvordan sørger statsråden for å oppfølge Stortingets ønske?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hva er den totale kostnaden på arbeidet med å utvikle en ny verdivurderingsmodell, hvor det bes om kostnad både fordelt på administrative ressurser i det offentlige og hos innleide konsulenter, samt en samlet oversikt?
Spørsmålet
Hva er den totale kostnaden på arbeidet med å utvikle en ny verdivurderingsmodell, hvor det bes om kostnad både fordelt på administrative ressurser i det offentlige og hos innleide konsulenter, samt en samlet oversikt?
Begrunnelse
I en artikkel i E24/Aftenposten fremkommer det at Finansdepartementet har gitt konsulentselskapet PwC i oppdrag å utvikle en ny verdivurderingsmodell for fritidseiendom med planlagt innføring fra 2027. Skatteetaten, med faglig støtte fra SSB, utreder modellen.
Med 7 127 ansatte i Skatteetaten, 969 i SSB og ca. 300 i Finansdepartementet skulle man tro at noen av disse dyktige medarbeiderne kunne utført arbeidet som PWC er innleid for å gjøre. For spørsmålsstiller fremstår det noe underlig at det brukes skattepenger på å leie inn konsulenter som skal se på hvordan man kan hente inn enda mer skattepenger.
Svar fra finansministeren · 21.04.2026
I Prop. 1 S (2022-2023) for Finansdepartementet ble det opplyst at de samlede engangskostnadene for Kartverket og Skatteetaten var beregnet til 236 mill. kroner (om lag 265 mill. 2026-kroner) i perioden 2023–2025. Det fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet at 156 mill. kroner av dette var avsatt til Kartverket.
Kartverket har brukt totalt om lag 186 mill. kroner på arbeidet. Av dette er om lag 30 mill. kroner egeninnsats og dekket over Kartverkets interne budsjetter og kommer på toppen av beløpet som ble estimert i 2023-budsjettet. Det resterende er benyttet til kjøp av ekstern bistand. Skatteetaten har til nå brukt om lag 69 mill. kroner, hvorav om lag 39 mill. kroner er gått til kjøp av ekstern bistand. Det er i tillegg brukt om lag 13 mill. kroner over Finansdepartementets eget budsjett, hvorav 6 mill. kroner har gått til arbeid i SSB og det resterende til kjøp av ekstern bistand.
Hvor mange boliger anslås å kunne få redusert sin formuesverdi ved å dokumentere lavere markedsverdi enn den modellberegnede verdien etter den nye boligverdsettingsmodellen?
Spørsmålet
Hvor mange boliger anslås å kunne få redusert sin formuesverdi ved å dokumentere lavere markedsverdi enn den modellberegnede verdien etter den nye boligverdsettingsmodellen?
Begrunnelse
SSB-notatet «Modell for beregning av boligformue 2025/10» (februar 2025) viser at tre av fire boliger avviker 20 prosent eller mindre fra markedsverdi, noe som innebærer at én av fire boliger avviker mer enn dette.
Ettersom skattytere kan dokumentere lavere markedsverdi gjennom verditakst og dermed få redusert formuesverdien, vil det være av interesse å belyse hvor mange boliger som i prinsippet kan benytte seg av denne muligheten.
Det bes derfor opplyst hvor mange boliger dette anslagsvis gjelder i absolutte tall.
Svar fra finansministeren · 26.03.2026
Stortinget fattet i 2021 et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å «endre metoden for verdsettingen av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi». Regjeringen fulgte opp vedtaket ved å ta i bruk den oppdaterte boligmodellen fra SSB i formuesskatteopplegget for 2026. Modellen gir mer rettferdige og treffsikre verdivurderinger av bolig. Et viktig premiss for regjeringen var at staten ikke skulle tjene på omleggingen. Derfor økte regjeringen samtidig bunnfradraget i formuesskatten i budsjettet.
Da nye anslag fra SSB kom i januar, viste det seg at den oppdaterte boligmodellen ville øke skatteinntektene mer enn antatt. Regjeringen fastslo at den ville sikre at man tilbakeførte de ekstra skatteinntektene på en måte som gjør formuesskatten bedre tilpasset den oppdaterte modellen.
Regjeringens forslag er å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 mill. kroner. Sammen med øvrige formuesskatteendringer for 2026 anslås det å gi en samlet provenyreduksjon på 280 mill. kroner påløpt sammenlignet med referansen.
Modellen vil ikke kunne treffe markedsverdiene i alle tilfeller. Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventilen). Regjeringen fjerner kravet om at dokumentasjonen må være fra etter 1. juli i inntektsåret. Dokumentasjon innhentet når som helst i 2026 kan derfor brukes som grunnlag for å kreve modellberegnet verdi nedjustert i skattemeldingen for 2026 (som kommer neste vår). Boligeiere kan også allerede nå endre skattekortet og legge inn den markedsverdien de mener er riktig, uten dokumentasjon. Dokumentasjon må legges fram ved nedsettelse av verdien i skattemeldingen.
Den endelige skatten for 2026 fastsettes først etter at skattemeldingen er levert våren 2027. Forskjeller mellom innbetalt skatt og faktisk beregnet skatt gjøres da opp. Det er usikkert hvor mange som vil endre boligverdien på forskuddsstadiet, og departementet vil ikke få endelig svar på hvor mange som faktisk har satt ned verdien før skatten er endelig fastsatt våren 2027.
Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett formelt fremme forslaget om økt innslagspunkt.
Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten som følge av den nye takseringsmodellen, dersom det beregnes etter de samme betingelsene og forbeholdene som ble lagt til grunn i det opprinnelige provenyanslaget i Prop. 1 LS (2025–2026)?
Spørsmålet
Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten som følge av den nye takseringsmodellen, dersom det beregnes etter de samme betingelsene og forbeholdene som ble lagt til grunn i det opprinnelige provenyanslaget i Prop. 1 LS (2025–2026)?
Begrunnelse
Provenyanslaget for økt eiendomsskatt som følge av den nye takseringsmodellen ble anslått i Prop. 1 LS til ca. 300 mill. kroner.
I svar på skriftlige spørsmål datert 05.02.26 har statsråden opplyst at det ikke kan gis oppdaterte provenyanslag for eiendomsskatt. Det vises blant annet til:
• at bruk av «sikkerhetsventilen» kan føre til overvurdering av proveny, og at denne feilkilden vurderes som større nå
• at usikkerheten om hvordan kommunene vil tilpasse seg er stor
• at departementet sikter på en ny vurdering i forbindelse med RNB
De samme usikkerhetsmomentene forelå imidlertid også da det opprinnelige provenyanslaget ble beregnet i Prop. 1 LS. Kommunenes adgang til å justere sats og bunnfradrag, samt skattyters adgang til å benytte «sikkerhetsventilen», var omtalt allerede da det opprinnelige anslaget ble lagt frem.
SSB-notatet «Modell for beregning av boligformue 2025/10» viser at tre av fire boliger avviker 20 prosent eller mindre fra markedsverdi, noe som betyr at en betydelig andel av boligene avviker mer enn dette. Denne modellusikkerheten har altså vært kjent i lang tid.
Selv om oppdaterte beregninger fra SSB nå viser at provenyanslaget for formuesskatten er større enn opprinnelige antatt, har ikke de underliggende usikkerhetsfaktorene endret seg. Provenyanslaget for formuesskatten har økt, men modellen er den samme, noe som også innebærer at metodikken, feilkildene, o.l. er de samme.
Departementet tar sikte på å komme med en ny vurdering i forbindelse med RNB. Men de underliggende usikkerhetsmomentene det vises til vil ikke endre karakter fra nå frem til fremleggelsen av RNB. Det fremstår derfor uklart hvorfor et oppdatert provenyanslag ikke kan gis allerede på nåværende tidspunkt.
Statsråden viste også til at det vil foreligge ny statistikk for kommunenes bruk av eiendomsskatt i mars. Provenyanslaget bes likevel beregnet på grunnlag av samme tallgrunnlag og forutsetninger som i Prop. 1 LS. Gitt den økonomiske situasjonen til kommunene er det heller ikke grunn til å anta at oppdaterte tall vesentlig endrer beregningsgrunnlaget.
På denne bakgrunn bes det om:
1) Et oppdatert provenyanslag for eiendomsskatten med de samme betingelsene og forbeholdene lagt til grunn for provenanslaget som ble lagt frem i Prop. 1 LS.
Svar fra finansministeren · 06.03.2026
Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Kommunestyret velger om kommunen skal skrive ut eiendomsskatt og hvilke eiendommer som skal ilegges skatt innenfor lovens alternativer. Eigedomsskattelova gir kommunene stor valgfrihet i utforming av eiendomsskatteregime. Kommunene vedtar hvert år om de vil skrive ut eiendomsskatt og hvilke eiendommer som eventuelt skatten skal skrives ut på. I tillegg vedtas skattesats og eventuelt bunnfradrag årlig. Boligers skattemessige formuesverdi er bare relevant for kommuner som skriver ut eiendomsskatt på boligeiendom, og i tillegg bruker skattemessig formuesverdi som eiendomsskattegrunnlag istedenfor å taksere boliger selv.
Skattefastsettingen foregår slik at formuesverdiene for boliger for inntektsåret 2026 blir fastsatt i skatteoppgjøret i kalenderåret 2027. De fastsatte formuesgrunnlagene blir deretter levert til de aktuelle kommunene før jul i 2027, og kommunene bruker disse grunnlagene for utskriving av eiendomsskatt innen 1. mars 2028.
Usikkerheten om hvordan de berørte kommunene vil tilpasse seg til de oppdaterte verdiene ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2028, vil nødvendigvis være betydelig.
I 2025 skrev 249 kommuner ut eiendomsskatt på bolig. 131 av disse kommunene takserte boligene selv. For disse kommunene har den oppdaterte boligmodellen ingen effekt. 118 kommuner brukte formuesgrunnlagene, og for disse kommunene endres eiendomsskattegrunnlaget som følge av oppdatert verdsettingsmodell.
Av de 118 kommunene som benyttet formuesgrunnlagene i 2025, skrev 78 kommuner ut eiendomsskatt med lavere sats enn den maksimale og med bunnfradrag. Det betyr at i 2025 var det 40 kommuner som brukte formuesgrunnlagene og utnyttet handlingsrommet i eiendomsskatten fullt ut (maksimal sats 4 promille, ikke bunnfradrag).
Departementet er i gang med å gjennomgå anslaget i lys av oppdatert informasjon om boligverdier og å kvalitetssikre datagrunnlaget. Foreløpig tyder gjennomgangen på at anslaget i budsjettet for 2026 ikke er undervurdert slik tilfellet var for formuesskatten. Regjeringen vil gi en helhetlig vurdering av mulige virkninger for kommunal eiendomsskatt i Revidert nasjonalbudsjett, når en også kan ta hensyn til ny informasjon om innretningen av eiendomsskatten i 2026 i kommunene som bruker formuesverdiene for bolig. Denne informasjonen foreligger ikke ennå.
Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten sett i lys av det nå har kommet frem nye anslag for provenyet for formuesskatten fra den nye beregningsmodellen for boligverdier?
Spørsmålet
Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten sett i lys av det nå har kommet frem nye anslag for provenyet for formuesskatten fra den nye beregningsmodellen for boligverdier?
Begrunnelse
Regjeringen har innført en ny modell for beregning av markedsverdi på primærboliger som grunnlag for formues- og eiendomsskatt. Denne modellen har ført til betydelig høyere beregnet boligverdi for en stor andel boligeiere og anslag fra Statistisk sentralbyrå tyder på at inntektene fra formuesskatten samlet kan øke med om lag 1 milliard kroner sammenlignet med tidligere metode, over det dobbelte av det som opprinnelige ble kommunisert i fremleggelsen av statsbudsjettet. Denne økte verdsettingen vil også ha ringvirkninger for kommunal eiendomsskatt. I statsbudsjettet ble det anslått at eiendomsskatten ville øke med rundt 300 millioner kroner som følge av ny modell. Det er imidlertid grunn til å tro at dette beløpet også er vesentlig høyere gitt de oppdaterte virkningene av den nye modellen.
Svar fra finansministeren · 05.02.2026
Det er riktig at kommunene kan velge å bruke de beregnede formuesverdiene for bolig i de tilfeller de skriver ut eiendomsskatt på bolig. I SSB-tabell 14674: Eiendomsskatt, etter region, år og statistikkvariabel fremgår det at 118 av 249 kommuner med eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen har valgt å bruke formuesgrunnlaget som utgangspunkt ved utskriving av eiendomsskatt på bolig i 2025.
Endringer i de beregnede formuesverdiene for inntektsåret 2026 vil først bli tilgjengelig for kommunene i november 2027 og eventuelt få betydning for eiendomsskatten fra skatteåret 2028.
Kommunene bestemmer innenfor eiendomsskattelovens rammer selv om de vil skrive ut eiendomsskatt på bolig og hvordan skatten skal utformes. Kommunene kan endre takseringsmetode, eiendomsskattesats og eventuelt bunnfradrag fra et år til et annet. Dette sikrer at kommunene kan tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold. I Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 ble det påpekt at eiendomsskattereglene gir kommunene stor fleksibilitet til å tilpasse seg endringer i formuesverdier som følge av den reviderte boligmodellen, og at virkningene på eiendomsskatten derfor er usikre.
Det vil være opp til den enkelte kommune å vurdere eventuelle justeringer av skattesats og bunnfradrag ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2028, for eksempel for at konsekvensene av forbedringer i boligverdimodellen ikke skal påvirke kommunens inntekter. Usikkerheten om hvordan kommunene vil tilpasse seg når de skal skrive ut eiendomsskatt for 2028, er altså stor.
Flertallet av kommuner som bruker formuesgrunnlaget har lavere eiendomsskatt på bolig enn maksimal eiendomsskatt, gjennom bruk av lavere skattesats enn 4 promille og bunnfradrag (78 av 118 kommuner). Det kan indikere at det ikke er automatikk i at et eventuelt økt formuesgrunnlag i den enkelte kommune vil gi økt eiendomsskatt.
De oppdaterte beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at virkningene av den forbedrede modellen for verdsetting av bolig er større enn forutsatt i budsjettet. Det tilsier at også eiendomsskattegrunnlaget i de kommunene som bruker formuesverdiene, vil påvirkes mer enn det tidligere anslaget indikerte. Beregningene fra SSB tar imidlertid ikke hensyn til skattyters mulighet til å dokumentere en lavere verdi enn den modellberegnede (sikkerhetsventilen). Departementet vurderer også sammen med Skatteetaten mulige forenklinger i dokumentasjonskravene i tilfeller der skattyter setter ned boligverdien i skattemeldingen.
Det vil være disse lavere verdiene som blir gjort tilgjengelige for kommunene i november 2027. Bruk av sikkerhetsventilen vil være en feilkilde som isolert sett bidrar til at provenypotensialet for kommunene overvurderes. Denne feilkilden vurderes som større nå enn da anslagene ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2026. I tillegg vil det foreligge statistikk for kommunenes bruk av eiendomsskatt i 2026 (og inntektene i 2025) 15. mars 2026.
Departementet har på denne bakgrunn ikke oppdaterte beregninger av mulige virkninger for eiendomsskattegrunnlaget for 2028 nå, men tar sikte på å komme med en ny vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2026.
Hvordan forklarer finansministeren det betydelige avviket mellom regjeringens beregninger og de faktiske utslagene mange skattytere nå opplever, og mener regjeringen fortsatt at modellanslagene gir et dekkende bilde av konsekvensene av den økte formuesskattebelastningen på bolig?
Spørsmålet
Hvordan forklarer finansministeren det betydelige avviket mellom regjeringens beregninger og de faktiske utslagene mange skattytere nå opplever, og mener regjeringen fortsatt at modellanslagene gir et dekkende bilde av konsekvensene av den økte formuesskattebelastningen på bolig?
Begrunnelse
I Prop. 1 LS viser regjeringen til beregninger fra SSBs skattemodell LOTTE-Skatt, som anslår at kun om lag 6 pst. av skattyterne får økt formuesskatt som følge av endret boligverdsettelse, og at flertallet av disse får en økning på under 2 000 kroner, mens om lag en tredjedel får en økning på rundt 7 000 kroner i gjennomsnitt. Samtidig har det i etterkant kommet en rekke konkrete eksempler på vanlige boligeiere som har fått økt formuesskatt i titusenkronersklassen.
Svar fra finansministeren · 26.01.2026
Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2025-2026) punkt 5.3, der det framgår at modellen som beregner formuesverdiene for bolig, er revidert fra 2026. Med dette ble anmodningsvedtak nr. 35 punkt 34 (2021–2022) om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi» fulgt opp.
Den tidligere boligmodellen traff særlig dårlig for dyre boliger og billige boliger, og den reviderte modellen gir mer presise anslag. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert beregnet verdi med den reviderte modellen. Modellen vil aldri kunne treffe markedsverdiene i alle tilfeller. Det er derfor viktig å understreke at det finnes en sikkerhetsventil: Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere verdi, som dokumenteres. Boligeiere kan allerede nå endre skattekortet og legge inn den markedsverdien de mener er riktig. Det er derfor for tidlig å vite hva de endelige utslagene blir.
Finansdepartementet har nylig mottatt informasjon fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med oppdaterte anslag på virkninger av å innføre nye og mer treffsikre formuesverdier for boliger. Inntektene anslås å øke med om lag 500 mill. kroner mer enn anslått i budsjettet. Anslagene er gjort i forbindelse med den rutinemessige oppdateringen av SSBs skattemodell, LOTTE-Skatt, på nyåret etter Stortingets budsjettbehandling. I modelloppdateringen innarbeides boligverdiene som inngår i forskuddsutskrivingen (skattekortene) for 2026, basert på den reviderte verdsettingsmodellen.
Det vises til omtale av de oppdaterte anslagene i SSBs artikkel «Ny boligverdsetting øker inntektene fra formuesskatten», publisert av SSB fredag 23. januar. SSB understreker at beregningene er usikre, blant annet fordi de ikke tar hensyn til tilfeller der skattyter kan dokumentere lavere markedsverdi enn modellens anslag.
De oppdaterte beregningene anslår at 229 400 personer, det vil si om lag 4,9 pst. av alle skattytere, får redusert formuesskatt med 2 500 kroner i gjennomsnitt.
De oppdaterte beregningene viser samtidig at 318 700 personer, det vil si om lag lag 6,8 pst. av alle skattytere, får økt formuesskatt. I de tidligere beregningene presentert i budsjettet ble det anslått at om lag 6 pst. av skattyterne får økt formuesskatt.
Av de som får økt formuesskatt i de oppdaterte beregningene, anslås at om lag 53 pst. får en økning på under 2 000 kroner, mens de resterende om lag 47 pst. får en gjennomsnittlig økning på om lag 9 300 kroner. I de tidligere beregningene ble det anslått at om lag 2/3 av de som får økt formuesskatt, får en økning på under 2 000 kroner, mens den resterende ⅓ får økt skatten med i gjennomsnitt 7 000 kroner.
Oppsummert anslår de oppdaterte beregningene at flere skattytere får økt formuesskatt, og at de anslåtte samlede inntektene har økt vesentlig, sammenlignet med tidligere beregninger. En har imidlertid ikke kunnet ta hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi, som gjør at anslagene fortsatt er usikre.
Intensjonen med den reviderte modellen for boligverdier er at formuesskattegrunnlaget skal bli bedre og mer rettferdig, ikke å øke formuesskatteinntektene. I budsjettet for 2026 ble derfor bunnfradraget i formuesskatten økt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan innretningen kan endres i lys av den nye informasjonen om virkningene av revidert verdsettingsmodell.
Hvor stor andel av midlene til NAV går til administrasjon nå kontra 2021?
Spørsmålet
Hvor stor andel av midlene til NAV går til administrasjon nå kontra 2021?
Svar fra arbeids- og inkluderingsministeren · 12.01.2026
Det legges til grunn at representanten sikter til statsbudsjettets programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken, kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Representanten har i sitt spørsmål ikke definert nærmere hva som menes med administrasjon og det er ikke nødvendigvis en entydelig difinisjon av hva som inngår i begrepetr administrasjon. Jeg gir derfor eksempler på hva som i hovedsak kan regnes som administrasjon, selv om det kan være innslag av andre elementer i disse tallene.
Eksemplene er HR-/stabsavdelingen og økonomi- og styringsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2021 og 2025 utgjorde HR-/stabsavdelingen og økonomi- og styringsavdelingen samlet om lag hhv. 7 og 8,5 pst. av Arbeids- og velferdsdirektoratets budsjett. I disse avdelingene utføres det også en rekke oppgaver som ikke nødvendigvis anses som administrasjon, f.eks. digitalisering. Det gjøres i den forbindelsen oppmerksom på at i perioden fra 2021 til 2025 ble arbeidet med forberedelser til oppstart av modernisering av utbetalingsområdet styrket både med interne midler og gjennom styrking over statsbudsjettet. Dette arbeidet kan ikke nødvendigvis anses som administrasjon, men vil ha bidratt til økningen fra 2021 til 2025.
Arbeidet i de nevnte avdelingene er nødvendige oppgaver for å støtte opp under det faglige arbeidet som etaten gjør overfor brukerne, som f.eks. søknadsbehandling om ytelser og bistand til å hjelpe personer inn i arbeid. I tillegg viser Riksrevisjonens revisjon av statsregnskapet for 2024 (Dokument 1 (2025-2026)) at det er viktig å styrke arbeidet med god intern styring i Arbeids- og velferdsetaten.
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Finanstilsynet i perioden 2021–2025, samt hvilke nye regulerings- og tilsynsoppgaver som er tillagt etaten i samme periode?
Spørsmålet
Hvordan har utviklingen vært i antall ansatte i Finanstilsynet i perioden 2021–2025, samt hvilke nye regulerings- og tilsynsoppgaver som er tillagt etaten i samme periode?
Begrunnelse
Det bes om en oversikt per år.
Svar fra finansministeren · 13.01.2026
Utvikling i antall ansatte
Antall ansatte i Finanstilsynet har de siste årene vært som følger:
• 2017: 280
• 2018: 288
• 2019: 309
• 2020: 317
• 2021: 323
• 2022: 320
• 2023: 336
• 2024: 346
Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikk over ansatte i staten, og viser årsgjennomsnittet for statistikkvariabelen «antall arbeidsforhold». Tall for 2025 publiseres av SSB først i løpet av februar 2026.
Utvikling i sysselsetting
I tillegg til de konkrete tallene for antall ansatte i Finanstilsynet, kan det også være interessant å se hen til den samlede utviklingen i økonomien. De aller fleste nye jobbene under denne regjeringen har kommet i privat sektor. SSB sine nasjonalregnskapstall viser at antall sysselsatte i Norge har økt med 165 000 den tiden vi har styrt (sesongjusterte tall for perioden 3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025). Om lag 18 prosent av denne veksten har kommet i offentlig forvaltning, resten ute i bedriftene. Til sammenligning kom mer enn 40 prosent av sysselsettingsveksten i det offentlige i årene FrP og Høyre styrte. Man kan også se på SSB sin statistikk for antall jobber, som har blitt publisert siden 2016. Den viser at det de siste fire årene (3. kvartal 2021 – 3. kvartal 2025) samlet sett har blitt skapt flere nye jobber enn i Solbergs siste regjeringsperiode (3. kvartal 2017 – 3. kvartal 2021). For jobber i privat sektor er veksten på 38 000 nye jobber per år i Støres regjeringstid, mens den i Solbergs siste regjeringsperiode var på 19 000. Det står i kontrast til utviklingen i offentlig sektor, hvor veksten i nye jobber de siste fire årene har vært 8 700 per år, mens den var på 15 000 per år i Solbergs siste regjeringsperiode.
Nye regulerings- og tilsynsoppgaver for Finanstilsynet
Samfunnsoppdraget og hovedmålene til Finanstilsynet har ligget fast i perioden 2021–2025 jf. Prop. 1 S (2020–2021) og tilsvarende for årene etter. Formålet med Finanstilsynets virksomhet fremgår også av den nye finanstilsynsloven som trådte i kraft 1. april 2025. Viktigere endringer i regulerings- og tilsynsoppgavene omtales i nevnte proposisjoner. Etatens økonomiske rammer og nærmere prioriteringer og resultatmål fremgår av de årlige tildelingsbrevene.
Skillet mellom nye regulerings- og tilsynsoppgaver og endringer i eksisterende oppgaver, er ikke opplagt. Etter den internasjonale finanskrisen i 2008 har det vært en kraftig økning i EUs regelverksproduksjon på finansmarkedsområdet, blant annet for å utbedre svakheter i regulering og tilsyn som ble avdekket under krisen. De siste årene har regelverksproduksjonen ligget på et jevnt høyt nivå. I perioden 2022–2025 ble det vedtatt 328 rettsakter på finansmarkedsområdet, mens det i perioden 2018–2021 ble vedtatt 310 rettsakter. Norske finansmarkeder er dypt integrert med europeiske markeder, og det er derfor særlig viktig at norske markedsaktører til enhver tid så langt det lar seg gjøre kan forholde seg til den samme reguleringen som aktører i Europa for øvrig.
Eksempler på nye regulerings- og tilsynsoppgaver som har kommet til de seneste årene, og som i all hovedsak følger av gjennomføring av EU/EØS-regler i Norge:
• 2021:
o Innføring av nytt felleseuropeisk rapporteringsformat for noterte foretak, jf. ESEF (European Single Electronic Format)
o Gjennomføring av nye produktregler på fondsområdet – ELTIF (European Long-Term Investment Fund) (i kraft fra 2022), EuVECA (European Venture Capital Funds) og EuSEF (European Social Entrepreneurship Funds)
• 2022:
o Innføring av EUs bankpakke i Norge med endringer i kapitalkravregelverket, jf. CRR2 (Capital Requirements Regulation 2), CRD5 (Capital Requirements Directive V) og krisehåndteringsregelverket BRRD2 (Bank Recovery and Resolution Directive II)
o Utvidet oppfølging innen bærekraft til også å omfatte CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og mer systematisk integrering i tilsynet
o Ny lov om forsikringsformidling medførte en ny gruppe foretak underlagt tilsyn (i kraft fra 2023)
o EU-reglene for sanksjonsregimet i verdipapiroppgjøret trådte i kraft i norsk rett (CSDR – Settlement Discipline)
o Verdipapirsentralen ASA fikk tillatelse etter det nye europeiske regelverket CSDR (verdipapirsentralforordningen), med endrede tilsynsoppgaver for Finanstilsynet
o Gjennomføring av EU-direktiv 2019/2162 (OMF-direktivet, European Covered Bonds Directive) i norsk rett medførte blant annet utvidede rapporteringskrav for OMF-kredittforetak til Finanstilsynet
• 2023:
o Tilsynet med markedsadferden ble utvidet med nye sanksjonsmuligheter og mer detaljert tilsyn med investorer og noterte foretak (shortsalg og flaggeplikt)
o Ny lov om låneformidling medførte en ny gruppe foretak underlagt tilsyn
o Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. trådte i kraft i norsk rett
• 2024:
o Utvidet ansvar knyttet til bærekraftsrapportering og kontroll av taksonomirapportering (taksonomiforordning og CSRD) (kontroller fra 2025)
o Utvidet tilsyn med verdipapirforetak om innsideinformasjon og verdsettelse av unoterte verdipapirer (verdipapirhandelloven)
o Større endringer i det felleseuropeiske regelverket for derivatmarkeder trådte i kraft i verdipapirhandelloven, jf. EMIR Refit (European Market Infrastructure Regulation Regulatory Fitness and Performance programme)
• 2025:
o Overtakelse av tilsynsoppgaver fra Oslo Børs (tilsyn med løpende informasjonsplikt og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon, tilsyn med tilbakekjøpsprogrammer og kursstabilisering samt rollen som tilbudsmyndighet ved offentlige oppkjøpstilbud)
o Nytt regelverk for kryptoeiendeler MiCA (Markets in Crypto-Assets Regulation), med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet
o Endret kapitalkravregelverk for banker CRR3 (Capital Requirements Regulation 3) trådte i kraft
o Nye regler om verdipapirisering trådte i kraft, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet
o Nytt regelverk for digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA) trådte i kraft, med nye tilsynsoppgaver for Finanstilsynet
Hvilke nye oppgaver, ansvarsområder eller utvidelser av mandat har Skatteetaten fått i perioden 2021–2025?
Spørsmålet
Hvilke nye oppgaver, ansvarsområder eller utvidelser av mandat har Skatteetaten fått i perioden 2021–2025?
Begrunnelse
Det bes om en oversikt per år.
Svar fra finansministeren · 06.01.2026
Samfunnsoppdraget og hovedmålene til Skatteetaten har ligget fast i perioden 2021-2025 jfr. Prop. 1 S (2020-2021) og tilsvarende for årene etter. Viktigere endringer i oppgaver eller ansvarsområde foreslås eller omtales i nevnte proposisjoner. Eventuelle endringer i departementets forslag følger av finanskomiteens tilhørende innstilling. Etatens oppgaver framgår av de årlige tildelingsbrevene.
Skillet mellom nye oppgaver og endring i måten eksisterende oppgaver løses på, er ikke opplagt. Eksempelvis kan endringer i skattereglene innebære nye oppgaver knyttet til utvikling av systemer. Under nevnes enkelte eksempler på nye oppgaver som innebærer en utvidelse av Skatteetatens ansvarsområde i 2021-2025:
Rapporteringsløsning og tilsyn ifm. obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
I 2021 fikk Skatteetaten i oppdrag å utvikle en ny løsning for innrapportering etter regelverket for obligatorisk tjenestepensjon. Målet var bedre etterlevelse av pensjonsforpliktelser fra arbeidsgiverne og forenkle rapporteringen av opplysninger fra næringslivet. Tiltaket innebar også at Skatteetaten overtok rollen som tilsynsmyndighet fra Finanstilsynet.
Autoriseringsoppgaver knyttet til Carbon Border Adjustment Machanism (CBAM)
EU har vedtatt å innføre CBAM. CBAM innebærer å legge en pris på bestemte importerte varer fra tredjeland basert på utslipp fra produksjon av varer. Regjeringen arbeider for at CBAM skal innføres i Norge fra 2027. I 2025 besluttet regjeringen av Miljødirektoratet skal være hovedansvarlig for CBAM, samt at Skatteetaten blir ansvarlig for autorisering av importører og innkreving av overtredelsesgebyr.
Det ligger utenfor rammen for svar på spørsmål fra Stortinget å gi en fullstendig og detaljert oversikt over alle nye oppgaver eller endring i ansvarsområde som er foretatt i den aktuelle tidsperioden.
Hvordan vil statsråden sørge for at statsforvalterne i større grad opptrer som medspiller og rettleder for kommunene i planprosesser, slik at Bergen kommune kan bidra til regjeringens målsetning om 130 000 nye boliger innen 2030?
Spørsmålet
Hvordan vil statsråden sørge for at statsforvalterne i større grad opptrer som medspiller og rettleder for kommunene i planprosesser, slik at Bergen kommune kan bidra til regjeringens målsetning om 130 000 nye boliger innen 2030?
Begrunnelse
Regjeringen har fremlagt tiltak for å møte den lave boligbyggingen, med målsetning om 130 000 nye boliger innen 2030.
I Bergen er det et konkret prosjekt ved kollektivknutepunkt som viser utfordringene utbyggere og kommuner møter for å nå målet.
Det konkrete prosjektet ved bybanestoppet på Kristianborg er utformet likt som eksempel vist i veilederen til retningslinje T-1442, og lover bedre innvendig lydkvalitet i boliger enn kravet i TEK, men møter likevel innsigelse fra Statsforvalteren i Vestland grunnet støy på fasade.
Den 15.09.25 sendte tidligere Statsråd Kjersti Stenseng brev til kommuner, Statsforvalterne, departement og en rekke andre grupper hvor det understrekes betydningen av at kommunene planlegger for tilstrekkelig boligbygging, og at fylkeskommuner, statsforvaltere og andre regionale statlige myndigheter bistår aktivt i planprosessene og vektlegger hensynet til tilstrekkelig boligbygging. Det arbeidet som her er startet forventes fulgt opp av statsråd Bjørnar Skjæran slik at reguleringsplaner for bolig, slik som på Kristianborg, blir realisert.
I rapporten «Bruttoliste med tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser for å få fart på boligbyggingen» vises det til 72 tiltak, med ulik tidshorisont for gjennomføring. I punkt 6-3 foreslås det å «Fjerne krav om maksimalt støynivå på fasade», noe som vil ha umiddelbar effekt for knutepunktsfortetting. Som det fremheves i rapporten bygger kravet om soverom og soveromsvindu mot stille side på en utdatert forståelse om at soverom må ha luftevindu for å sikre tilstrekkelig mengde friskluft. Alle nye boliger har nå balansert ventilasjon hvor ventilasjonsanlegget sikrer tilstrekkelig friskluft i soverom. Det er ikke lenger behov for luftevindu.
Å endre på en forskrift kan ta tid, men i rapporten foreslås det som umiddelbart tiltak at:
«Statsråden sender brev til kommuner og statsforvaltere hvor det pekes på behovet for nye boliger og ber om mildere fortolkning av kriteriene i T-1442».
Vinner Statsforvalteren i Vestland sitt syn frem, vil det begrense den enkelte kommunes handlingsrom for å nå det overordnede målet om tilstrekkelig boligforsyning. Kommunen må kunne tillate tiltak etter egen KPA, og i tråd med statlige retningslinjer, , uten at Statsforvalteren skal gripe inn i det kommunale selvstyret.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 04.11.2025
I spørsmålet viser representanten Jonsterhaug til brevet som min forgjenger Kjersti Stenseng sendte til blant andre statsforvalterne. I brevet blir det understreket at statsforvalterne skal vektlegge hensynet til tilstrekkelig boligbygging. Samtidig har statsforvalterne i oppgave å sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt. På støyområdet er det gjennom retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, at føringene blir gitt. I dag er det lagt inn grenseverdier for fasadestøy her. Teknisk forskrift, som hører inn under mitt departement, har ikke spesifikke regler på dette området. Støyretningslinjene hører inn under klima- og miljøministeren sitt ansvarsområde, men det har påvirkning på planlegging og boligbygging, blant annet hvor det kan bygges boliger og hva slags boliger som kan bygges.
Kjersti Stenseng satte ned gruppa som utarbeidet rapporten med forslag til forenklingsvedtak som det blir vist til i begrunnelsen for spørsmålet. Et av forslagene i rapporten er å ta bort kravet om fasadestøy. Støy er et stort folkehelseproblem, som fører til søvnforstyrrelser, psykiske helseplager og fysiske helseplager som hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk. Derfor er det viktig at vi har regler som regulerer støy på fasade. Det er et visst handlingsrom innenfor gjeldende støyretningslinje for å bygge i støyutsatte områder for å sikre fortetting og knutepunktutvikling i samsvar med målsettingene i statlige planretningslinjer for areal og mobilitet. Spørsmålet er om balansen mellom disse hensynene er truffet rett. Jeg er i gang med å vurdere forslaget fra arbeidsgruppen, men har ikke konkludert. Uansett vil en endring av regelverket eller veiledningen her forutsette dialog med klima- og miljøministeren.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 798 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Mot | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2000Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.