Foto: Stortinget
Mudassar Kapur
Høyre · Sitter på Stortinget
Slik har Mudassar stemt siden 09.10.2025
For 473 · Mot 734 · Ikke til stede 491
«Ikke til stede» betyr at representanten ikke stemte. Det kan skyldes permisjon, at en vara møtte i stedet, eller fravær.
Følg politikeren og få et ukentlig e-postsammendrag når noe endrer seg. Gratis.
Vi sender en innloggingslenke som bekrefter e-postadressen. Avmelding i hvert brev.
Partihistorikk
- 2025HøyreStortinget 2025-2029Stortinget
- 2021HøyreStortinget 2021-2025Stortinget
- 2017HøyreStortinget 2017-2021Stortinget
- 2013HøyreStortinget 2013-2017Stortinget
Fra Avdekks partiregister. Ingen offentlige registre fører partibytter i perioden, så vi registrerer dem med kilde, og politikerens eget svar går foran. Alle partibytter og åpne data →
norsk politiker (Høyre)
Mudassar Hussain Kapur er en norsk politiker (H). I 2013 ble han innvalgt på Stortinget som representant fra Oslo, og satt i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i perioden 2013–2017. Han ble kantet i stortingsvalget i 2017, og i den nye perioden ble han medlem av finanskomiteen. Etter at Henrik Asheim ble ny forsknings- og høyere utdanningsminister i januar 2020, ble det besluttet på Høyres gruppemøte at Kapur skulle overta som leder av finanskomiteen.
Valgt til Stortinget
- 2025-2029sittende
- 2021-2025
- 2017-2021
- 2013-2017
Saksordfører på Stortinget
4 saker. Saksordføreren leder behandlingen av en sak i komiteen.
Spørsmål til regjeringen
53 spørsmål. Viser de 15 nyeste.
Kan statsråden bistå med statistikk som viser antall timeverk i Oslo politidistrikt som går med til å ivareta det såkalte hovedstadsoppdraget for årene fra og med 2019 og frem til i dag?
Spørsmålet
Kan statsråden bistå med statistikk som viser antall timeverk i Oslo politidistrikt som går med til å ivareta det såkalte hovedstadsoppdraget for årene fra og med 2019 og frem til i dag?
Begrunnelse
Leder av Felles enhet for operative tjenester (FOT), Grete Lien Medlid, uttalte til Politiforum 12. mars 2026 at «den stadig mer krevende sikkerhetssituasjonen utfordrer hele Oslo politidistrikt». I samme artikkel heter det at behovet for ressurser til hovedstadsoppdraget – herunder vakthold og sikringsoppdrag – har økt med hele 320 prosent i tidsrommet fra 2019 og frem til i dag, noe som tilsvarer 70 000 flere timeverk og 100 politifolk. Metlid sier hun ser dette i sammenheng med et mer komplekst trusselbilde og utviklingen i Midt-Østen.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 26.08.2026
De daglige hovedstadsoppgavene er relatert til vakthold og sikring, ordens- og sperretjenester knyttet til ambassader, synagoger, demonstrasjoner mot departementene og andre institusjoner, samt kongelige, statsminister og andre med personbeskyttelse. Dette er oppgaver politidistriktet selv ikke kan velge å nedprioritere. Det er denne delen av hovedstadsoppdraget som, ifølge politiet, har økt med 320 prosent fra 2019 til 2024.
Politidirektoratet har innhentet informasjon fra Oslo politidistrikt vedørende ressursbruk knyttet til hovedstadsoppdraget. Timeantallet var noe lavere i 2025 enn i 2024, mens det gjennom første halvår i 2026 har økt betraktelig som følge av krigsutbruddet i Midtøsten og utviklingen i den geopolitiske situasjonen.
Under følger oversikten over timeverk brukt på hovedstadsoppgaver. For årene 2020, 2021 og 2022 ble det ikke utarbeidet egne rapporter for brukte timeverk.
Årstall Timeverk
2019 9000
2023 42 860
2024 93 618
2025 71 118
Første halvår 2026 67 442
Utarbeidelse av etterretningsprodukter, etterretningsstøtte og informasjonsdeling for felles situasjonsforståelse, samt planlegging av oppdrag og vurdering av egnede tiltak støtter alle opp om utførelsen av hovedstadsoppgavene. Behovet for dette har også økt, men er ikke inkludert i timeantallet.
Hva er årsaken til at regjeringen mener det er tilstrekkelig med en engangsbevilgning på 145 millioner kroner i RNB 2026, og at denne ikke er gitt som en varig økt bevilgning til politidistriktene og særorganene?
Spørsmålet
Hva er årsaken til at regjeringen mener det er tilstrekkelig med en engangsbevilgning på 145 millioner kroner i RNB 2026, og at denne ikke er gitt som en varig økt bevilgning til politidistriktene og særorganene?
Begrunnelse
I RNB 2026 ble det bevilget 145 millioner kroner mer til politiet med begrunnelse i «den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen». Situasjonen for Oslo politidistrikt fremheves særskilt, hvor oppgavene er blitt flere, blant annet til vakthold, demonstrasjoner og hendelseshåndtering. Det er ikke noe som tilsier at disse oppgavene fremover blir færre eller enklere å håndtere for Oslo politidistrikt.
Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.08.2026
Revidert nasjonalbudsjett er i hovedsak ment å håndtere endringer i forutsetninger, uforutsette hendelser og oppdaterte anslag i løpet av budsjettåret. Den skjerpende sikkerhetspolitiske situasjonen i 2026 førte til et press på hele politiet, og særlig Oslo politidistrikt. Regjeringen foreslo 145 millioner kroner ekstra i RNB som følge av behovet for å håndtere dette.
Varige bevilgningsøkninger bør som hovedregel vurderes i de ordinære budsjettprosessene. Det gjør det mulig å vurdere tiltak opp mot andre prioriteringer og innenfor de langsiktige budsjettmessige rammene.
Jeg tror forsvarsministeren kan legge til grunn at spørsmålet ikke går til ham. Boligprisene er høye, og mange sliter med å komme inn i markedet. Bostedsløsheten har tredoblet seg de siste årene, og den trenden fortsetter. Hovedårsaken er at det bygges for få boliger. Tall fra boligprodusentene viser at vi må helt tilbake til etterkrigstiden for å finne en lavere byggeaktivitet enn de siste årene. Dette må vi politikere selvfølgelig ta på alvor. Jeg er rett og slett bekymret for de kommende generasjoner som skal inn i boligmarkedet i Norge. Dersom denne trenden fortsetter, vil flere av dem bli skjøvet ut i varig utenforskap med hensyn til boligmarkedet, og jeg frykter at vi rett og slett får et boligmarked som er en forskjellsmaskin. Høyre har vært tydelig på at en forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter vil bidra til at flere boliger kan bygges raskere. Samtidig ser vi at statsminister Støre har produsert fem boligministre, en rekke utredninger og mange vurderinger, men ikke fått fart på boligbyggingen. Denne regjeringen mangler handlekraft og gjennomføringsevne. Målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030 viste seg å være en ren valgkampbløff. Regjeringen har gått fra å skulle ha bygget disse boligene til å skulle ha igangsatt disse boligene til å minne folk om at det også gjelder ombygging av boliger. Dette har gått fra bygging til oppussing og igangsetting. Regjeringen bruker faktisk nå litt mer tid på å forklare sine tellemetoder enn å ta grepene for å få opp byggetakten. Realiteten er at regjeringen ligger langt unna målet om 130 000. Med nedgang på 20 pst. i første kvartal i år sammenlignet med i fjor, hvordan synes statsråden at byggetakten går?
Spørsmålet
Jeg tror forsvarsministeren kan legge til grunn at spørsmålet ikke går til ham.
Boligprisene er høye, og mange sliter med å komme inn i markedet. Bostedsløsheten har tredoblet seg de siste årene, og den trenden fortsetter. Hovedårsaken er at det bygges for få boliger. Tall fra boligprodusentene viser at vi må helt tilbake til etterkrigstiden for å finne en lavere byggeaktivitet enn de siste årene. Dette må vi politikere selvfølgelig ta på alvor.
Jeg er rett og slett bekymret for de kommende generasjoner som skal inn i boligmarkedet i Norge. Dersom denne trenden fortsetter, vil flere av dem bli skjøvet ut i varig utenforskap med hensyn til boligmarkedet, og jeg frykter at vi rett og slett får et boligmarked som er en forskjellsmaskin.
Høyre har vært tydelig på at en forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter vil bidra til at flere boliger kan bygges raskere. Samtidig ser vi at statsminister Støre har produsert fem boligministre, en rekke utredninger og mange vurderinger, men ikke fått fart på boligbyggingen. Denne regjeringen mangler handlekraft og gjennomføringsevne.
Målet om å bygge 130 000 boliger innen 2030 viste seg å være en ren valgkampbløff. Regjeringen har gått fra å skulle ha bygget disse boligene til å skulle ha igangsatt disse boligene til å minne folk om at det også gjelder ombygging av boliger. Dette har gått fra bygging til oppussing og igangsetting. Regjeringen bruker faktisk nå litt mer tid på å forklare sine tellemetoder enn å ta grepene for å få opp byggetakten. Realiteten er at regjeringen ligger langt unna målet om 130 000.
Med nedgang på 20 pst. i første kvartal i år sammenlignet med i fjor, hvordan synes statsråden at byggetakten går?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Kan statsråden basert på kriteriene for at en kommune skal bli innlemmet i ROBEK, gi en vurdering av om Tromsø sin situasjon tilsier at kommunen innlemmes i ROBEK eller ikke?
Spørsmålet
Kan statsråden basert på kriteriene for at en kommune skal bli innlemmet i ROBEK, gi en vurdering av om Tromsø sin situasjon tilsier at kommunen innlemmes i ROBEK eller ikke?
Begrunnelse
Jeg viser til den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune og det økonomiske regnskapet for 2025.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 16.04.2026
Jeg viser til brev av 10.4.2026 fra Stortingets president med oversendelse av spørsmål nr. 2322 fra stortingsrepresentant Mudassar Kapur.
Tromsø kommune har lagt ut en nyhetssak på kommunens hjemmesider om at årsregnskapet for 2025 er avlagt. Årsregnskapet skal nå revideres av revisjonen. Deretter oversendes årsregnskapet til kontrollutvalget for uttalelse før formannskapet skal innstille i regnskapssaken overfor kommunestyret. Tromsø kommune opplyser at kommunestyret etter planen skal behandle og vedta årsregnskapet i juni.
En kommune skal registreres i ROBEK dersom ett eller flere av kriteriene i kommuneloven § 28-1 første ledd, har inntruffet. Registreringen av en kommune i ROBEK gjøres på grunnlag av kommunestyrets vedtak om årsregnskapet, og ikke det avlagte regnskapet.
Kontrollen av om en kommune oppfyller lovens vilkår for innmelding i ROBEK foretas av statsforvalteren etter at kommunestyret har vedtatt årsregnskapet. Selve registreringen i ROBEK vil altså først skje etter at denne kontrollen er gjennomført og statsforvalteren har sendt melding til departementet om at kommunen oppfyller vilkårene for registrering i ROBEK.
Departementet avventer kommunens endelige behandling av årsregnskapet og Statsforvalteren i Troms og Finnmark sin kontroll av om Tromsø kommune oppfyller vilkårene for registrering i ROBEK.
Kan statsråden fremvise en fullstendig oversikt over pågående initiativ mellom norske kommuner vedrørende sammenslåing?
Spørsmålet
Kan statsråden fremvise en fullstendig oversikt over pågående initiativ mellom norske kommuner vedrørende sammenslåing?
Begrunnelse
Den siste tiden har vi sett at flere kommuner tar initiativ til "naboprater" med andre kommuner om sammenslåing. Noen steder er begrunnelsen økonomi, andre steder mangel på arbeidskraft. Felles for dem er at de står i krevende situasjoner, og ønsker å se på muligheten for å bedre tjenestene til innbyggerne ved å utrede sammenslåing.
Det kan være både positive vedtak om naboprater i kommunestyrene, eller politiske initiativ fra ordførere. Jeg ønsker også oversikt over hva statsråden og regjeringen bistår med i disse tilfellene, for å sikre innbyggerne gode velferdstjenester. Til eksempel har Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik alle sammen positive kommunestyrevedtak og er godt i gang med en prosess for å reelt se på sammenslåing.
For noen kommuner, som Moskenes, er økonomi og svært krevende utsikter for å komme seg ut av Robek-lista en viktig begrunnelse for slike naboprater. Moskenes og Vestvågøy er vedtatt sammenslått fra 1. januar 2028, som den foreløpig eneste sikre sammenslåingen frem i tid.
Statsråden og departementet med ansvar for 357 kommuner og 15 fylkeskommuner bør ha oversikt over prosesser som foregår mellom kommuner vedrørende sammenslåinger. Jeg ønsker derfor å be statsråden om en fullstendig oversikt over alle naboprater som foregår mellom norske kommuner.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 22.01.2026
Kommunal- og distriktsdepartementet har i dag gode og forutsigbare økonomiske virkemidler for kommuner som vurderer sammenslåing. Disse er beskrevet i kommuneproposisjonen for 2026.
Departementet kan gi støtte til utredning for kommuner som ønsker å utrede sammenslåing. Kriteriet for å få utbetalt støtten er at beslutning om utredning er vedtatt av de aktuelle kommunestyrene, og at det foreligger en plan for videre oppfølging etter at utredningsarbeidet er ferdigstilt. Departementet gjør en konkret vurdering av hvor mye som tildeles i støtte basert på søknad fra kommunene. Det kan også gis støtte på inntil 100 000 kroner til hver kommune som utarbeider informasjon og gjennomfører innbyggerhøring om sammenslåing.
I tråd med inndelingsloven § 15 gir staten delvis kompensasjon for engangskostnader som oppstår i forbindelse med en sammenslåingsprosess. Denne støtten gis etter søknad.
Videre gir staten i en overgangsperiode kompensasjon for bortfall av rammetilskudd, slik at kommunene får tid til å tilpasse seg nye økonomiske rammer.
Statsforvalteren kan også gi kommunene bistand og veiledning gjennom hele prosessen.
Jeg ser positivt på at mange kommuner nå vurderer om dagens organisering er tilstrekkelig for å møte både nåværende og fremtidige utfordringer. Det er opp til kommunene å ta initiativ til samtaler om eventuell sammenslåing. Jeg er kjent med flere av disse prosessene, men departementet har ikke en fullstendig oversikt over dem, verken når det gjelder kommunestyrevedtak eller politiske initiativ. Sakene kommer først til departementet når kommunene søker om økonomisk støtte eller om sammenslåing. Jeg kan derfor gi en oversikt over kommuner som har søkt departementet om støtte til sine lokale prosesser.
Moskenes og Vestvågøy ble 12. september 2025 vedtatt slått sammen til Vest-Lofoten kommune fra 1. januar 2028. Kommunene har fått tett oppfølging av statsforvalteren underveis i prosessen. I tillegg til den ekstraordinære støtten på 163,5 mill. kroner, har kommunene også fått 1,7 mill. kroner i støtte fra departementet til utredning og innbyggerhøring. Kommunene vil også få delvis kompensasjon for engangskostnader.
Flakstad kommune har fått støtte fra departementet til å gjennomføre folkeavstemning om videre prosess om mulig sammenslåing med Moskenes og Vestvågøy. Kommunen har i tillegg fått tilsagn om 650 000 kroner til utredning. Vågan kommune har fått tilsagn om 100 000 kroner fra departementet for å høre innbyggerne om mulig sammenslåing med nabokommunene.
Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten har kommet langt i sin utredningsprosess. Departementet har støttet kommunene med 850 000 kroner til utredning og innbyggerhøring, og statsforvalteren har gitt skjønnsmidler til kommunenes arbeid.
Hva er bakgrunnen for at regjeringen nok en gang la frem et statsbudsjett der barnevernet i Oslo forskjellsbehandles?
Spørsmålet
Hva er bakgrunnen for at regjeringen nok en gang la frem et statsbudsjett der barnevernet i Oslo forskjellsbehandles?
Begrunnelse
Det blågrønne byrådet i Oslo har de siste to årene utviklet den beste verktøykassen i Norge for å bekjempe ungdomskriminalitet og utenforskap. Tiltakene kalles Hovedstadsløftet, og spenner fra forebyggende tiltak og tidlig innsats, til tiltak rettet mot gjengangere som vil ut av kriminelle miljøer. Byrådet setter av 123 millioner kroner mer til denne satsingen i sitt budsjett for neste år.
Oslo kommune gjør mye og skal gjøre mye, men løsningene i kampen mot ungdomskriminalitet ligger i et samarbeid mellom stat og kommune.
Barnevernet spiller en viktig rolle i å håndtere ungdomskriminalitet, spesielt for barn som viser utfordringer og har risikofaktorer. Likevel får barnevernet i Oslo kun kompensert for om lag halvparten per barn fra staten sammenlignet med alle andre steder i Norge, selv om Stortinget allerede for et år siden var klar på at Oslos barnevern skal likebehandles med resten av landet.
Svar fra barne- og familieministeren · 04.12.2025
Alle barn som trenger omsorg og støtte fra barnevernet skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, uavhengig av hvor de bor og hvordan barnevernet er organisert der.
I Oslo er barnevernet organisert annerledes enn i resten av landet, da Oslo kommune som den eneste kommunen i landet har ansvaret også for andrelinjen i barnevernet, som inkluderer barnevernsinstitusjoner og spesialiserte fosterhjem. Slik har det vært siden staten i 2004 overtok ansvaret for alle barnevernsoppgaver som tidligere lå hos fylkeskommunen, med unntak av i Oslo. Det ble vurdert at Oslo kommune hadde en godt etablert barneverntjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, og kommunen ønsket også å fortsette å ha denne oppgaven.
Finansieringen av andrelinjebarnevernet i Oslo er derfor også annerledes og skjer med et særskilt fylkeskommunalt rammetilskudd. Tilskuddet justeres årlig med den anslåtte pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren, og siden 2015 blir tilskuddet også justert med anslått vekst i 1-18-åringer i Oslo. I statsbudsjettet for 2026 foreslo regjeringen på bakgrunn av dette å gi 895,4 mill. kroner i tilskudd til andrelinjebarnevernet i Oslo. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt er det enighet om å øke tilskuddet med ytterligere 50 mill. kroner i 2026.
Regjeringen har i tillegg prioritert flere tiltak for et bedre barnevern i Oslo, blant annet én-til-én oppfølging av unge som begår eller har risiko for å begå alvorlig eller gjentagende kriminalitet, og et nytt MST-team i Oslo, som er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlige relasjonsutfordringer. Vi har også prioritert midler til forebyggende arbeid mot barn og unge, som for eksempel beredskapsteam på skoler og kriminalitetsforebyggende arbeid, og vi har prioritert å styrke kommuneøkonomien.
Jeg har stor forståelse for at situasjonen for Oslo kommune er krevende. Som resten av landet har Oslo opplevd økte kostnader i barnevernet og barn med større og mer sammensatte utfordringer.
Like fullt har regjeringen etter en helhetlig vurdering ikke foreslått endringer i dagens statlige finansiering av barnevernet i Oslo nå. Jeg viser til omtalen i Prop 1 S (2025-2026) for Barne- og familiedepartementet hvor flertallsmerknaden fra familie- og kulturkomiteen om finansiering av barnevernet i Oslo er svart ut.
Hovedårsaken til det er at verken bevilgningen eller oppgavene til hhv. Bufetat og andrelinjebarnevernet i Oslo er direkte sammenlignbare. Bufetats ansvar for andrelinjebarnevernet for alle landets kommuner innebærer bl.a. at etaten også må støtte kommuner med ulike forutsetninger for sin dialog og samhandling med Bufetat når de har behov for tiltak i andrelinjebarnevernet. Bufetat kan heller ikke på samme måte som Oslo kommune se hele tiltakskjeden i barnevernet i sammenheng. Bufetat må levere på bistandsplikten overfor kommunene når et barn trenger institusjonsplass.
Nylig mottok jeg rapporten Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste, som i hovedsak omhandler organiseringen av det statlige barnevernet. Rapporten har også kommet med anbefalinger om tiltak som skal bidra til bedre samarbeid mellom Oslo kommune, Bufdir og Bufetat og om organiseringen av barnevernet i Oslo. Det er viktig at anbefalingene i rapporten gjennomgås og vurderes grundig, og derfor er rapporten sendt på bred og åpen høring, med frist i slutten av januar. For det som omhandler Oslo direkte, vil særlig høringssvaret fra Oslo kommune være sentralt i regjeringens arbeid videre. Jeg er opptatt av å ha en god dialog med Oslo kommune og har allerede gjennomført et møte med byråd for sosiale tjenester i Oslo kommune der vi blant annet diskuterte Oslos foreløpige vurderinger av selve rapporten og anbefalingene som er relevante for Oslo. Jeg vil fortsette dialogen med Oslo kommune etter høringen av rapporten.
Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren. Staten blir stadig rikere, men i kommunene må det kuttes i nødvendige tjenester. Vi har allerede sett og hørt hvordan parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet og finansministeren har viftet dette bort og ikke innser alvoret i situasjonen. Det gjør Høyre. Derfor har vi varslet at vi i vårt alternative budsjett vil foreslå 4 mrd. kr mer til kommunene enn det regjeringen foreslår. I tillegg til økonomiske utfordringer tynges også kommunene av statlig overstyring, noe som beslaglegger både penger, ressurser og kompetanse som kunne vært brukt til å gi innbyggerne bedre tjenester. Statsministeren har tidligere pekt på at regjeringen ikke vil vente på noen kommisjoner. Statsministeren har åpenbart ikke snakket med kommunalministeren, som på sin side har en ganske slapp holdning til det hele. I spørretimen for fire uker siden kunne kommunalministeren berolige meg med at han skulle kaste seg over kommunekommisjonens rapport først i januar. Det vil være å kaste seg over noe i veldig lav fart. Dette har vi ikke tid til. Hvis dette er måten statsråden har tenkt å kaste seg over noe på framover, tror jeg ikke vi får til så mye effektivisering i Kommune-Norge. Derfor vil jeg hjelpe statsråden ut av sofaen og utfordre ham på noen helt enkle forenklingstiltak. La meg først begynne med øremerkede tilskudd. Hvilke konkrete øremerkede tilskudd mener statsråden at vi kan fjerne, slik at kommunene selv kan styre både pengebruken og innholdet på disse områdene?
Spørsmålet
Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren.
Staten blir stadig rikere, men i kommunene må det kuttes i nødvendige tjenester. Vi har allerede sett og hørt hvordan parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet og finansministeren har viftet dette bort og ikke innser alvoret i situasjonen. Det gjør Høyre. Derfor har vi varslet at vi i vårt alternative budsjett vil foreslå 4 mrd. kr mer til kommunene enn det regjeringen foreslår.
I tillegg til økonomiske utfordringer tynges også kommunene av statlig overstyring, noe som beslaglegger både penger, ressurser og kompetanse som kunne vært brukt til å gi innbyggerne bedre tjenester.
Statsministeren har tidligere pekt på at regjeringen ikke vil vente på noen kommisjoner. Statsministeren har åpenbart ikke snakket med kommunalministeren, som på sin side har en ganske slapp holdning til det hele. I spørretimen for fire uker siden kunne kommunalministeren berolige meg med at han skulle kaste seg over kommunekommisjonens rapport først i januar. Det vil være å kaste seg over noe i veldig lav fart. Dette har vi ikke tid til. Hvis dette er måten statsråden har tenkt å kaste seg over noe på framover, tror jeg ikke vi får til så mye effektivisering i Kommune-Norge. Derfor vil jeg hjelpe statsråden ut av sofaen og utfordre ham på noen helt enkle forenklingstiltak.
La meg først begynne med øremerkede tilskudd. Hvilke konkrete øremerkede tilskudd mener statsråden at vi kan fjerne, slik at kommunene selv kan styre både pengebruken og innholdet på disse områdene?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Landets kommuner etterspør mindre statlig styringstrykk og mer frihet. Statsminister Støre signaliserte under trontaledebatten at regjeringen ikke trenger å vente på kommisjoners arbeid for å levere ny politikk, herunder forenklinger og avbyråkratisering i Kommune-Norge. Det vises i den forbindelse til den nylig nedsatte "Kommunekommisjonen". Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak kommunene kan forvente fra regjeringen som vil ha effekt i 2026?
Spørsmålet
Landets kommuner etterspør mindre statlig styringstrykk og mer frihet. Statsminister Støre signaliserte under trontaledebatten at regjeringen ikke trenger å vente på kommisjoners arbeid for å levere ny politikk, herunder forenklinger og avbyråkratisering i Kommune-Norge. Det vises i den forbindelse til den nylig nedsatte "Kommunekommisjonen".
Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak kommunene kan forvente fra regjeringen som vil ha effekt i 2026?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Hvilke kostnader, både interne og eksterne, har BaneNOR hatt i forbindelse med denne kampanjen i sin helhet?
Spørsmålet
Hvilke kostnader, både interne og eksterne, har BaneNOR hatt i forbindelse med denne kampanjen i sin helhet?
Begrunnelse
I august lanserte Bane NOR en annonsekampanje i ulike aviser for å vise fram sine ønsker om å oppgradere Oslo S med et høyhus. Plan- og bygningsetaten har allerede behandlet og avvist søknaden om denne oppgraderingen basert på sin faglige vurdering som bygger på tidligere vedtak i Oslo bystyre.
Bane NOR er et heleid statlig foretak som finansieres gjennom statsbudsjettet. Statlige aktører har etablerte klageprosedyrer for å klage på vedtak.
Bane NOR har i denne saken klaget på Plan- og bygningsetatens vedtak, og derfor er nå klagen sendt til behandling hos byrådet. Samtidig har Bane NOR lansert denne kampanjen for å påvirke kommunen til å legge ut saken på offentlig ettersyn.
Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 29.08.2025
Bane NOR opplyser til Samferdselsdepartementet at datterselskapet Bane NOR Eiendom AS har brukt om lag 1 mill. kroner på ekstern bistand til produksjon av og annonseplass for kampanjen, samt at intern ressursbruk er anslått til om lag 110 000 kroner.
Bane NOR SF opplyser at de verken har benyttet interne eller eksterne ressurser på dette.
Kan statsråden legge frem en oversikt over hvor mange barn bor på institusjon, og hvor mange barn som venter på institusjonsplass?
Spørsmålet
Kan statsråden legge frem en oversikt over hvor mange barn bor på institusjon, og hvor mange barn som venter på institusjonsplass?
Begrunnelse
Det bes om en oversikt per kommune.
Svar fra barne- og familieministeren · 26.06.2025
I løpet av første tertial 2025 var det totalt 1 075 barn og unge i institusjonstiltak i det statlige barnevernet, det vil si i Bufetats egne institusjoner eller i plasser anskaffet av Bufetat fra private leverandører. I tillegg var 73 barn plassert gjennom Barne- og familieetaten i Oslo. Ved utgangen av første tertial var det 894 barn i institusjon i statlig barnevern. Det er en økning fra 867 barn ved utgangen av 2024. Det foreligger ikke tilsvarende tall for Oslo.
Bufetat har plikt til å bistå de kommunale barnevernstjenestene når barn må flytte ut av hjemmet, jf. barnevernsloven § 16-3 andre ledd («bistandsplikten»). Formålet med bistandsplikten er å sørge for at barn som har behov for tiltak utenfor hjemmet får et egnet sted å bo. Plikten innebærer at Bufetat skal finne frem til en egnet institusjonsplass til det enkelte barnet når kommunen ber om dette. Bufetat kan ikke avslå kommunens forespørsel, verken av økonomiske eller faglige grunner. Bistandsplikten gjelder både ved planlagte og akutte plasseringer.
Ivaretakelse av bistandsplikten innebærer at Bufetat til enhver tid må ha et tilgjengelig og differensiert tiltaksapparat, slik at de kan gi et tilbud raskt. Etaten har ikke anledning til å etablere køer, ventelister eller liknende. Det er derfor i prinsippet ikke barn som venter på institusjonsplass.
Fra slutten av 2022 har det imidlertid vært en økning i etterspørselen etter institusjonstiltak, særlig til barna med de største behovene. Dette har utfordret kapasiteten i Bufetats tilbud, og bidro til en bekymring for etatens ivaretakelse av bistandsplikten. Samtidig manglet det et tilstrekkelig grunnlag for en helhetlig vurdering av situasjonen. Departementet ga derfor Bufdir i oppdrag å få på plass et system for regelmessig rapportering fra Bufetats regioner om ivaretakelsen av bistandsplikten. Rapporteringen består av tilfeller der Bufetats regioner selv vurderer at de ikke har levert rett tiltak til rett tid på institusjonsområdet. Rapporteringen har oversikt over avvik fra og med januar 2023.
I 2024 var det totalt 188 tilfeller der Bufetats regioner selv rapporterte avvik fra ivaretakelse av bistandsplikten for institusjonstiltak. I 2023 var det totalt 141 slike tilfeller. Per april 2025 var det 26 avvik, noe som kan indikere en bedring av situasjonen. Kartlegginger direktoratet har gjort, indikerer også at bistandspliktbruddene skjer i kortere perioder enn tidligere og at alvorlighetsgraden i sakene har gått noe ned.
Det foreligger ikke tall for avvik per fylke eller for de enkelte kommunene. Rapporteringen er per region i Bufetat, og er som følger:
- Region Sør: 16 avvik i 2023 og 66 i 2024. Hittil i år (per april) har regionen rapportert om 3 tilfeller.
- Region Øst: 56 avvik i 2023 og 40 i 2024. Hittil i år (per april) har regionen rapportert om 3 tilfeller.
- Region Vest: 34 avvik i 2023 og 41 i 2024. Hittil i år (per april) har regionen rapportert om 10 tilfeller.
- Region Midt-Norge: 31 avvik i 2023 og 40 i 2024. Hittil i år (per april) har regionen rapportert om 10 tilfeller.
- Region Nord har ingen rapporterte avvik i 2023, 2024 eller hittil i år (per april).
Bufdir rapporterte for 2024 at der Bufetat selv vurderer at de ikke har levert tiltak innen rimelig tid, så er mer enn halvparten av ungdommene hjemmeboende på henvendelsestidspunktet. Det er også en relativt stor andel som bor i barnevernsinstitusjon og blir ivaretatt av Bufetat når kommunen ber om et annet tiltak til barnet. En del blir også ivaretatt av andre offentlige institusjoner
Bufdir rapporterer videre at når Bufetat ikke leverer et forsvarlig tilbud til rett tid, tilbyr regionen som regel andre tiltak i mellomtiden, som alternativer til det tiltaket kommunen har bedt om. De viktigste kompenserende tiltakene som regionene tilbyr er:
• Familieråd, for å finne et mulig slekt- eller nettverkshjem, eller annen støtte fra slekt/nettverk, og eventuelt tidsavgrenset veiledning til et mulig slekt-/nettverkshjem
• Multisystemisk terapi (MST), for å understøtte at barnet kan bli boende hjemme i påvente av plassering
• Akuttbistand i hjemmet, der akuttinstitusjonen drar på hjemmebesøk til foreldre, gir veiledning og lager planer, og er tilgjengelig på telefon
• Plassering av familien i senter for foreldre og barn for utredningsopphold for de minste barna.
Jeg vil understreke at bruddene på bistandsplikten er svært alvorlig, og arbeidet med å løse dette har høyeste prioritet. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal tilby en forsvarlig institusjonsplass når kommuner ber om det, og det er alvorlig når Bufetat ikke klarer det, eller at tilbudet om plass ikke kommer raskt nok. Barn som trenger omsorg og støtte fordi de ikke kan bo hjemme, har rett på hjelp og skal få det. Regjeringen har derfor prioritert arbeidet med å øke kapasiteten i institusjonstilbudet, senest med betydelige tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.
Kan statsministeren legge frem en oversikt som viser hvilke tiltak i Hurdalsplattformen som er gjennomført og ikke?
Spørsmålet
Kan statsministeren legge frem en oversikt som viser hvilke tiltak i Hurdalsplattformen som er gjennomført og ikke?
Svar fra statsministeren · 30.06.2025
Etter endringene i regjering tidligere i år styrer Arbeiderparti-regjeringen med utgangspunkt i de politiske prioriteringene vi presenterte i februar, sammen med Hurdalsplattformen, budsjettavtalene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og øvrige forlik i Stortinget.
På regjeringen.no har vi publisert en beskrivelse av regjeringens viktigste resultater. Der vil representanten finne en oversikt over status for oppfølging av de ulike punktene i Hurdalsplattformen. Status for oppfølging av Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer publiserer vi i august.
Lenke: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/noverande/regjeringen-store/regjeringens-viktigste-resultater2/id3113525/
I 2021 gikk Arbeiderpartiet til valg på særlig tre ting innenfor boligpolitikken. Det var at man skulle øke takten i boligbyggingen, sørge for rimeligere boliger, og at flere skulle komme inn på boligmarkedet. Men hva er fasiten etter fire år med Støre-regjeringen og fire forskjellige boligministere? Når det gjelder økningen i byggetakten, må man faktisk tilbake til 1946 for å se like dårlige tall for boligbygging som i 2024. Når det gjelder å få flere rimelige boliger, ser vi at byggekostnadene bare har gått én vei, og det er oppover. Samtidig ser vi at byggenæringen sliter, fordi det ikke settes i gang nok boliger. Når det gjelder det tredje, at folk skulle komme seg inn på boligmarkedet, ser vi at hvert eneste år slår man rekorder i hvor mange som sliter med å komme inn i boligmarkedet, og hvor mange som står utenfor. Det mest dramatiske er at de siste statistikkene – og det er Kirkens Bymisjon som har slått alarm – viser at antall bostedsløse barnefamilier har økt med tre-gangeren siden 2020. Det er ikke sånn at det har manglet på advarsler. Det har ikke bare vært advarsler, det har også vært helt konkrete forslag som kunne bidratt til å få løst disse utfordringene. Vi har foreslått forenklinger i plan- og bygningsloven, å sørge for at man får raskere saksbehandling, og ikke minst å se på hvordan man enklere kan transformere store arealer til boligformål. Det vi ser, er en regjering som har brutt alle de tre viktigste løftene om boligbyggingen, og jeg vil egentlig bare spørre statsråden: Hvordan vurderer statsråden regjeringens gjennomføring av disse løftene? Og ikke minst: Vil hun erkjenne at disse løftene nå er brutt, og dermed også vedkjenne seg faktum?
Spørsmålet
I 2021 gikk Arbeiderpartiet til valg på særlig tre ting innenfor boligpolitikken. Det var at man skulle øke takten i boligbyggingen, sørge for rimeligere boliger, og at flere skulle komme inn på boligmarkedet. Men hva er fasiten etter fire år med Støre-regjeringen og fire forskjellige boligministere?
Når det gjelder økningen i byggetakten, må man faktisk tilbake til 1946 for å se like dårlige tall for boligbygging som i 2024. Når det gjelder å få flere rimelige boliger, ser vi at byggekostnadene bare har gått én vei, og det er oppover. Samtidig ser vi at byggenæringen sliter, fordi det ikke settes i gang nok boliger. Når det gjelder det tredje, at folk skulle komme seg inn på boligmarkedet, ser vi at hvert eneste år slår man rekorder i hvor mange som sliter med å komme inn i boligmarkedet, og hvor mange som står utenfor. Det mest dramatiske er at de siste statistikkene – og det er Kirkens Bymisjon som har slått alarm – viser at antall bostedsløse barnefamilier har økt med tre-gangeren siden 2020.
Det er ikke sånn at det har manglet på advarsler. Det har ikke bare vært advarsler, det har også vært helt konkrete forslag som kunne bidratt til å få løst disse utfordringene. Vi har foreslått forenklinger i plan- og bygningsloven, å sørge for at man får raskere saksbehandling, og ikke minst å se på hvordan man enklere kan transformere store arealer til boligformål. Det vi ser, er en regjering som har brutt alle de tre viktigste løftene om boligbyggingen, og jeg vil egentlig bare spørre statsråden: Hvordan vurderer statsråden regjeringens gjennomføring av disse løftene? Og ikke minst: Vil hun erkjenne at disse løftene nå er brutt, og dermed også vedkjenne seg faktum?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
om hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer, statsråden vil fremme som Stortinget kan behandle før sommeren, og som vil bidra til flere boliger og styrke byenes arbeid med levekårsutfordringer.
Spørsmålet
Statsminister Jonas Gahr Støre la 6. februar fram regjeringens politiske prioriteringer. Statsministeren pekte på byene som et område der regjeringen vil gjøre en ekstra innsats. For å skape bedre vilkår for storbyene og deres innbyggere kreves det en systematisk innsats fra flere statsråder og fra flere forvaltningsnivåer. Innenfor kommunal- og distriktsministerens portefølje er det spesielt boligpolitikk, kommuneøkonomi, områdesatsinger og levekårsutfordringer som er aktuelle politikkområder.
Hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer, vil statsråden fremme som Stortinget kan behandle før sommeren, og som vil bidra til flere boliger og styrke byenes arbeid med levekårsutfordringer?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
om hvilke konkrete forslag statsråden vil fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å skape bedre vilkår for gründere i byene og til at disse arbeidsplassene blir i Norge
Spørsmålet
De fleste gründere holder til i Oslo og er avhengige av et godt «økosystem» for gründerskap. Når stadig flere aktører med kapital som kan investeres i gründerselskaper, flytter ut og gründerne risikerer store skatteregninger, svekker det mulighetene til de som blir igjen. Gründere som har lyktes, bidrar ofte med verdifull kunnskap til nye gründere. Denne erfaringsdelingen svekkes når flere flytter ut. Gründermeldingen belyser problemstillingen, men den inneholder ikke konkrete forslag som vil stoppe utviklingen. Tvert imot er det ingen selvkritikk eller forståelse fra regjeringen å spore når det gjelder de forverrede rammevilkårene det norske oppstartsmiljøet har fått under denne regjeringen.
Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å skape bedre vilkår for gründere i byene og til at disse arbeidsplassene blir i Norge?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
om hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å skape bedre vilkår for byene og deres innbyggere, innenfor det som er særlig relevante for statsrådens portefølje.
Spørsmålet
Statsminister Jonas Gahr Støre la 6. februar fram regjeringens politiske prioriteringer. Statsministeren pekte på byene som et område der regjeringen vil gjøre en ekstra innsats. For å skape bedre vilkår for storbyene og deres innbyggere kreves det en systematisk innsats fra flere statsråder, og fra flere forvaltningsnivåer. Innenfor samferdselsministerens portefølje er det spesielt transportløsninger i byene og byvekstavtaler som er aktuelt.
Hvilke konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å skape bedre vilkår for byene og deres innbyggere, innenfor det som er særlig relevante for statsrådens portefølje?
Besvart muntlig i Stortinget — se referatet hos Stortinget.
Stemmehistorikk
Viser de 10 siste voteringene. Søket dekker de 500 siste av 1 698 voteringer.
| Dato | Sak | Votering | Stemme | Utfall |
|---|---|---|---|---|
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Innstillingens tilråding | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser Finanskomiteen | Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om en løsning for kontantutbetaling til befolkningen Finanskomiteen | Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R. | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | Mot | FORKASTET |
| 19.06.2026 | Representantforslag om tiltak for å dempe økte energipriser og levekostnader Finanskomiteen | Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP | For | VEDTATT |
| 19.06.2026 | Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Finanskomiteen | Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII | Mot | VEDTATT |
Historikk
Verv, standpunkt og løfter på én tidsakse. Dette er den journalistiske posten: den bevares uendret, også når politikeren endrer mening, og kan ikke redigeres av politikeren.
- 2025–2029Valgt til Stortinget
- 2021–2025Valgt til Stortinget
- 2017–2021Valgt til Stortinget
- 2013–2017Valgt til Stortinget
- 1976Født
Er dette deg? Opprett en konto og rediger profilen din på Min side →
Kilde: Stortingets åpne data, via PostgreSQL. Server-rendret med Rust/Leptos.