Tom Staahle

Svar fra finansministeren · 24.09.2026

I tråd med forslag fra Finanstilsynet og innspill fra Norges Bank i høringen forrige gang utlånsforskriften ble evaluert, fastsatte Finansdepartementet at utlånsforskriften skulle gjelde uten utløpsdato fra utgangen av 2024. Finanstilsynet uttalte følgende om varighet og evaluering i høringsnotatet som lå til grunn for departementets beslutning:

«En videreføring uten tidsbegrensning vil bidra til forutsigbarhet for markedsaktørene. Reguleringen bør likevel justeres dersom utviklingen i økonomien tilsier dette. En samlet gjennomgang av forskriften legger til rette for en helhetlig vurdering av erfaringer og utviklingstrekk. Forskriften bør etter Finanstilsynets vurdering evalueres jevnlig, for eksempel hvert tredje år og første gang høsten 2027, eller tidligere dersom utviklingen i kreditt- og boligmarkedet gir grunnlag for det.»

Norges Bank uttalte følgende i høringen:

«Norges Bank mener (…) at utlånsforskriften bør videreføres uten opphørsdato. En varig forskrift vil bidra til forutsigbarhet og motvirke en fremtidig utglidning av bankenes utlånspraksis. Samtidig kan gevinster og kostnader ved en utlånsforskrift, som ved all annen regulering, endre seg over tid. Vi mener forskriften bør vurderes med jevne mellomrom, for eksempel hvert tredje år, slik Finanstilsynet foreslår.»

Endringen var også i tråd med IMFs anbefalinger om å gjøre sentrale tiltak for husholdningssektoren til permanente deler av rammeverket da IMF gjorde en vurdering av det norske finanssystemet i 2020 (en såkalt FSAP-gjennomgang). IMF har det siste året arbeidet med en ny FSAP-gjennomgang, og i IMFs årlige vurdering av norsk økonomi og økonomisk politikk, som ble lagt frem tidligere i september, ble det vist til noe av analysen fra den kommende FSAP-gjennomgangen:

«The 2026 IMF Financial Sector Assessment Program (FSAP) finds the financial system robust, but with elevated systemic risks. Banks are profitable, liquid, and well capitalized, while credit growth is moderate and aggregate loan losses low. However, longstanding vulnerabilities from high household debt, real estate exposures, and covered bond interconnectedness persist. Household debt remains among the highest in the world, although recent strong income growth has improved debt-servicing capacity. Commercial real estate vulnerabilities are also elevated, and banks retain sizable exposure to the sector. Banks’ continued dependence on real estate-backed covered bond and wholesale funding, together with growing bank–nonbank linkages, including material exposures to foreign nonbank financial institutions, may amplify stress systemwide.»

På denne bakgrunn mener IMF at de norske tiltakene mot systemrisiko, herunder utlånsforskriften og bankenes kapitalbufferkrav, bør opprettholdes. IMF pekte bl.a. også på at virkningene av lettelsene i utlånsforskriften bør følges nøye med på, og at forskriften jevnlig bør vurderes:

«Current macroprudential settings should be maintained given these elevated structural vulnerabilities and emerging risks. The effects of the easing of mortgage lending limits in 2025 should be monitored closely, particularly in light of rising leverage among new borrowers and high-LTV lending. The Lending Regulation should be subject to regular analytical review and recalibrated if household vulnerabilities or risks in specific borrower segments intensify. Capital buffers should be preserved given risks to asset quality amid the higher rate environment; capital requirements should remain commensurate with structural vulnerabilities and emerging risks, even as European initiatives seek to simplify and harmonize macroprudential frameworks.»

Finansdepartementet vil vurdere innrettingen av reglene i utlånsforskriften jevnlig.

Svar fra finansministeren · 16.09.2026

Det finanspolitiske rammeverket i Norge er tilpasset den spesielle situasjonen med store, midlertidige petroleumsinntekter og store fondsinntekter. Med handlingsregelen og Statens pensjonsfond utland legges det til rette for en bærekraftig forvaltning av petroleumsformuen slik at den kommer både nålevende og framtidige generasjoner til gode. Handlingsregelen har likevel klare paralleller til finanspolitiske regler i andre europeiske land. Handlingsregelen stiller krav til utviklingen i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og er slik sett en balanseregel: Utgiftene på statsbudsjettet skal over tid følge summen av statens inntekter fra fastlands-økonomien og den forventede realavkastningen av fondet.

Mens de fleste andre land må dekke eventuelle underskudd i budsjettet med lån, dekkes dette i Norge av fondsmidler etter vedtak i Stortinget. Fondet finansierer nå mer enn hver fjerde utgiftskrone på statsbudsjettet. Fondsmidlene har bidratt til et styrket offentlig tjenestetilbud og tillater oss å ha et større velferdstilbud enn vi kunne hatt i fravær av petroleumsinntektene, uten en betydelig økning i skatteinntektene. I henhold til handlingsregelen skal forventet realavkastning av fondet benyttes. Det er ikke meningen at disse midlene skal spares på et evigvoksende fond, uten å komme oss til gode.

Bærekraften i statsfinansene påvirkes ikke bare av nivået på bruk av fondsmidler, men også av hvordan midlene brukes. Erfaringer fra andre land viser at store inntekter fra utvinning av olje og gass eller andre ikke-fornybare naturressurser ikke er noen garanti for høy velstand på varig basis. Inntekter fra naturressurser kan bli en hvilepute som bidrar til å forsinke nødvendige tiltak eller reformer med formål å benytte samfunnets ressurser mer effektivt. Det kan på sikt gi utslag i svakere produktivitetsutvikling og lavere arbeidsdeltakelse. Regjeringen prioriterer derfor tiltak på utgiftssiden og skattesiden som styrker insentivene til å jobbe, gir økt produktivitet eller på annen måte bedrer vekstevnen i økonomien, noe som er gunstig for både velferden, fastlandsøkonomien og budsjettbalansen over tid.

Svar fra samferdselsministeren · 18.09.2026

I togenes levetid vil blant annet en del elektronikk bli utdatert, noe som er en naturlig del av togets livssyklus heller enn en ekstern risiko som kan inntreffe. For å opprettholde driftsstabilitet og passasjerkomfort over tid må systemene skiftes ut, og forvaltningsstrategien for togene må håndtere dette.

De nye lokal- og regiontogene har en forventet levetid på 30 år, og er en velprøvd togtype som kjøpes inn både til Sverige og Danmark. Togflåten i Norge vil i årene fremover bli standardisert om færre togtyper, men med flere tog av hver type. I tillegg vil Norske tog og Jernbanedirektoratet for FLIRT-togene prøve ut en ny strategi der blant annet styring av utgåtte deler og elektronikk vil skje ved faste tidspunkter i togets levetid, i motsetning til i dag der mange oppgraderinger skjer på ett tidspunkt midtveis i levetiden. I sum gir dette bedre forutsetninger for å løpende håndtere at deler og elektronikk må skiftes ut grunnet alder.

Laboratoriumstester avdekket enkelte svakheter i understellet på et nytt lokaltog. Svakhetene er håndtert av produsent, og togene testes nå i Norge. Togene vil følges tett både i innkjøringsfasen og i perioden etter at togene er satt i trafikk. Oppfølgingen skal sikre både at togene er helt sikre ved trafikkstart, og at togene i drift oppnår kvalitetskravene satt av Norske tog.

Svar fra finansministeren · 15.09.2026

Systemer for betalingstjenester er viktig infrastruktur, jf. også omtalen av dette i Finansmarkedsmeldingen 2026 kapittel 4.3 og 5.4 samt boks 3.2 om oppfølging av tiltak for å styrke beredskapen i det digitale betalingssystemet.

Tilbydere av betalingstjenester reguleres bl.a. gjennom bestemmelser i lov om betalingssystemer, finansforetaksloven og finansavtaleloven med forskrifter. De norske reglene gjennomfører til dels EØS-relevant EU-regelverk. Forordning (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner (IFR) er gjennomført ved forskrift 16. desember 2019 om formidlingsgebyr i kortordninger mv. Finanstilsynet følger opp at foretakene etterlever de finansregulatoriske regelverkene. Annet regelverk blir fulgt opp av andre myndigheter, mens forhold av privatrettslig karakter må følges opp av partene selv, eventuelt gjennom rettssystemet.

De fleste bankkort utstedt i Norge er debetkort som kombinerer to betalingsvaremerker, hhv. BankAxept og Visa eller Mastercard. Når en kunde bruker et kombinert kort, vil det bli spørsmål om hvilket betalingsvaremerke som skal brukes i betalingstransaksjonen. Som det er redegjort for i Finansmarkedsmeldingen 2026 boks 4.4, publiserte Finanstilsynet i oktober 2024 en uttalelse om at reglene i IFR skal forstås som at betalingsmottaker (handelsstedet) har rett til å foreslå bruk av et bestemt betalingsvaremerke, men at betaleren (kunden) ikke er bundet av forslaget, og dermed har det endelige valget. Finanstilsynet pekte også på at alle aktørene i verdikjeden, det vil si bankene (som kortutstedere og såkalte innløsere), handelsstanden, betalingskortordninger og tekniske leverandører, har et ansvar for å utvikle trygge, effektive, velfungerende og brukervennlige løsninger som ivaretar rettighetene til både betaleren og betalingsmottakeren.

I etterkant av Finanstilsynets uttalelse i 2024 ble Finanstilsynet gjort kjent med at de to største aktørene, Visa og Stø/BankAxept, var kommet til enighet om en felles anbefalt bransjestandard som ivaretar regelverkets krav. Finanstilsynet vurderte at løsningen ivaretar både betalingsmottakers og betalers rettigheter etter regelverket. Også andre aktører har bedt om, og fått tilbakemeldinger fra, Finanstilsynet på sine løsninger. Det foreligger også privatrettslige avtaleforhold mellom de ulike aktørene i verdikjeden. Avtalene regulerer blant annet kommersielle forhold, partenes innbyrdes rettigheter og plikter, ansvarsfordeling og reaksjoner ved manglende oppfyllelse.

Direktiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester i det indre marked (PSD2) er gjennomført i Norge ved regler i finansforetaksloven og finansavtaleloven med forskrifter. EU er i ferd med å vedta et tredje betalingstjenestedirektiv (PSD3) og en forordning om betalingstjenester (PSR), som samlet skal erstatte PSD2, jf. omtalen i Finansmarkedsmeldingen 2026 kapittel 4.3. Som representanten peker på, har det over tid blitt mer offentlig regulering av betalingsmarkedet, og mye av denne reguleringen følger altså av krav i EØS-relevant EU-regelverk. Norske myndigheter vil fortsette å følge opp både gjeldende regler og de nye reglene som vil følge av det kommende EU/EØS-regelverket PSD3/PSR.

Svar fra finansministeren · 09.09.2026

For å kunne sammenligne skattereglene fra 2021 med skattereglene i 2026 må 2021-reglene fremføres til 2026. Dette kan gjøres på forskjellige måter, og valget av metode vil påvirke resultatet.

Under denne regjeringen er summen av anslåtte lettelser i inntektsskatten uten utbytteskatt om lag 16 mrd. 2026-kroner til og med Revidert nasjonalbudsjett 2026. Dette er summen av anslagene i de årlige budsjettene, basert på forutsetningene om lønns- og prisvekst som da ble lagt til grunn, og viser hvor mye regjeringen har prioritert i årlige lettelser i inntektsskatten. De årlige endringene er beregningsteknisk framført til reelle kroner med faktisk KPI-vekst.

Skiftende regjeringer har siden 2005 benyttet denne metoden for å holde oversikt over skatte- og avgiftsendringer i de årlige budsjettene. De samme beregningene har dannet grunnlaget for beregningen av provenyvirkningene av Stortingets årlige skatte- og avgiftsvedtak og tilhørende vedtak om inntektsbevilgninger.

En annen metode er å fremføre 2021-reglene med anslagene som lå til grunn for de enkelte budsjettene. Det gir uttrykk for hvordan reglene ville sett ut i 2026 dersom regjeringen hadde videreført uendret skattepolitikk (null provenyvirkning) i hvert budsjett siden 2021. I de årlige budsjettene beregnes provenyvirkningene av endringer i skatte- og avgiftsreglene sammenliknet med et referansesystem. I referansesystemet holdes skatte- og avgiftsregler reelt uendret fra året før budsjettåret. Det innebærer at grenser og satser justeres med anslått vekst i relevante størrelser, for eksempel veksten i konsumpriser, lønninger, pensjoner eller formuesverdier.

For å illustrere regjeringens prioriteringer i perioden mener jeg det er mest dekkende å bruke anslagene som bygger på den informasjonen regjeringen hadde tilgjengelig da beslutningene ble tatt.

Representanten ber om en beregning der 2021-reglene fremføres med lønns- og prisveksten slik den i ettertid viste seg å bli i perioden.

Beregningene nedenfor inkluderer endringer i standardfradrag (minstefradrag og personfradrag), trinnskatt og trygdeavgift. I tillegg inkluderer de inntekts- og skattefradrag som departementet kan beregne i skattemodellen Lotte-Skatt.

Når vi sammenligner 2026-regler med 2021-regler fremført med anslagene som lå til grunn for hvert budsjett, anslås inntektsskatteprovenyet redusert med om lag 17,5 mrd. kroner. Når vi i stedet sammenligner med 2021-regler fremført med faktiske og oppdaterte fremføringsfaktorer, slik representanten spør om, anslås inntektsskatteprovenyet redusert med i underkant av 3,5 mrd. kroner. Forskjellen skyldes særlig at lønnsveksten de siste årene har vært klart høyere enn anslått, som omtalt nedenfor.

Beregningene er usikre og gir ingen endelig fasit. Vi kjenner blant annet ikke den faktiske lønnsveksten for 2026, som representanten legger til grunn i spørsmålet. Videre er beregningen basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, med inntektsstatistikken for husholdninger i 2023 fra SSB som datagrunnlag. Dette datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet til 2026, noe som også er en kilde til usikkerhet. Først i 2028 vil man ha tilgjengelig inntektsstatistikk for husholdninger for 2026. Flere skatteendringer i perioden er ikke inkludert fordi de ikke er en del av den nåværende versjonen av modellen departementet bruker. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige atferdsendringer som følge av endringer i skattereglene. Nyere datagrunnlag eller oppdaterte anslag kan derfor gi andre resultater.

Differansen mellom de to beregningene skyldes at lønns- og prisveksten siden 2021 har vært høyere enn anslått i de årlige budsjettene, som beskrevet i svaret til skriftlig spørsmål nr. 3321 (2025-2026). Provenyet av fremførte 2021-regler blir dermed anslått lavere når blant annet minstefradrag og innslagspunkter i trinnskatten fremføres med faktisk vekst fremfor anslagene fra hvert budsjett. Da blir også forskjellen i anslått skatteproveny mellom 2026-regler og fremførte 2021-regler mindre. Denne effekten er også omtalt i svaret på skriftlig spørsmål nr. 2189 (2024-2025).

Som nevnt i svaret til skriftlig spørsmål nr. 3061 (2025-2026) vil virkningen på avgiftssiden av budsjettet være motsatt. Når avgiftene er blitt justert med lavere prisvekst enn den faktiske, har det gitt større lettelser enn anslått i de årlige budsjettene. Dersom avgiftssatsene for særavgiftene i 2026 ble justert for den undervurderte prisveksten i perioden 2021-2026, ville de budsjetterte inntektene i 2026 isolert sett økt med om lag 5 mrd. kroner. I beregningen er det ikke tatt hensyn til atferdsendringer som følger av endrede avgifter.

Figur 1 nedenfor illustrerer at profilen på de beregnede fordelingsvirkningene i liten grad påvirkes av hvilke fremføringsfaktorer som benyttes for 2021-reglene: Personer med lave og middels inntekter får anslått en lettelse, mens personer med høye inntekter får anslått en skjerpelse. I figuren er befolkningen delt inn i 10 like store grupper (desiler) og rangert etter bruttoinntekt. For hver desil vises gjennomsnittlig anslått endring i skatt i kroner når 2026-reglene sammenlignes med 2021-regler fremført med enten faktiske tall (mørkeblå linje) eller anslagene som lå til grunn for hvert budsjett (lyseblå linje).

Figur 1. Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt for personer 17 år og eldre. 2026-regler sammenlignet med fremførte 2021-regler med faktisk tall/oppdaterte anslag på lønnsvekst mv. og anslagene som lå til grunn for hvert budsjett. Desiler fordelt etter bruttoinntekt. Kroner. Negative tall er skattelettelser.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Disse beregningene forsøker å isolere effekten av regelendringer med to forskjellige forutsetninger for fremføringen av 2021-reglene. Alle regelsettene benyttes på samme estimerte skattegrunnlag. Ingen av beregningene er alene egnet til å si noe om skattytere betaler en større eller mindre andel av inntekten sin i skatt i 2026 sammenlignet med 2021. Dette bestemmes i samspill med utviklingen i skattegrunnlagene. Som beskrevet i svar til skriftlig spørsmål nr. 3321 (2025-2026) til Stortinget, viser statistikk fra SSB at skatt som andel av bruttoinntekt har falt fra 26,1 pst. i 2021 pst. til 25,3 pst. i 2024, som det siste året det foreligger tall for.

Det understrekes at det hvert år gjøres en ny, helhetlig vurdering av blant annet progressiviteten i inntektsskatten i arbeidet med skatte- og avgiftsoppleggene. I denne vurderingen er det relevant å se hen til hvordan økonomien og skattegrunnlagene faktisk har utviklet seg over tid.

Anslagene på lønns- og prisvekst i de årlige nasjonalbudsjettene er i sin natur usikre. Avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst er derfor normalt. For eksempel ble lønnsveksten undervurdert med 1,3 prosentenheter fra 2020 til 2021. Dette avviket er like stort som det største årlige avviket i denne regjeringsperioden. I fjor ble lønnsveksten 0,4 prosentenheter høyere enn ventet. Over tid forventes avvik mellom anslag og faktisk vekst å gå begge veier, slik at betydningen av anslagsavvik i enkeltår reduseres.

Svar fra finansministeren · 01.09.2026

Innledningsvis viser jeg til mitt svar 17. august i år på spørsmål nr. 3454 (2025-2026) fra stortingsrepresentant Jørgen H. Kristiansen om samme tema.

Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen sikrer fri flyt av varer med EØS-opprinnelse mellom medlemsstatene. Tollavgift på slike varer ville hindre den frie flyten, og er derfor forbudt. Norske aktører kan fortsatt bruke EØS-avtalens tollfritak. Dette forutsetter blant annet at varen deklareres med fullstendig datasett. En slik deklarasjon gir anledning til å vise at varens opprinnelse er i EØS-området. Varer som på den annen side ikke har opprinnelse i EØS-området, vil ikke kunne bli tollavgiftsfritatt etter EØS-avtalen.

Når norske aktører tidligere har sendt lavverdiforsendelser til EU, har de kunnet benytte et universelt tilgjengelig tollavgiftsfritak, fremfor det tollavgiftsfritaket som følger av EØS-avtalen. Dette universelt tilgjengelige tollavgiftsfritaket er nå opphevet av EU. EØS-avtalen beskytter ikke mot denne opphevelsen.

Norge er ikke med i EUs tollunion. Varer som sendes fra Norge til en kunde i EU, må derfor tollbehandles ved innførsel. For varer som sendes mellom en bedrift og en kunde innenfor EUs tollunion, foregår det ingen tollbehandling. Dette betyr at det ikke finnes noen forenklede vilkår for tollbehandling for aktører i EU som kunne vært benyttet av norske aktører.

Regjeringen har hatt dialog med EU i saken, men tilbakemeldingen så langt har vært at det ikke er aktuelt å gi Norge og norske bedrifter særbehandling eller lage særlige unntaksregler. Norske aktører er henvist til å benytte EØS-avtalens tollavgiftsfritak.

Regjeringen er i kontakt med EU på ulike nivåer om hvordan endringen fungerer i praksis og hvilke konsekvenser den får for norske virksomheter. Regjeringen er åpen for å ta opp med EU innspill fra berørte virksomheter, om tiltak som kan forenkle behandlingen av lavverdiforsendelser med EØS-opprinnelse. Det er min vurdering at det trolig er utelukket med forenklinger for varer i lavverdiforsendelser som ikke har opprinnelse i EØS-området.

Svar fra digitaliserings- og forvaltningsministeren · 28.08.2026

Dette er et viktig tema som jeg er opptatt av. Digital svindel, identitetsmisbruk og registerkriminalitet er en alvorlig og økende utfordring for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet som helhet. Trygg og tillitvekkende elektronisk identifisering er en forutsetning for digitaliseringen av offentlig sektor, og arbeidet mot digital svindel har derfor høy prioritet. Jeg er opptatt av at vi bruker de virkemidlene vi har til rådighet – både regulatoriske og tekniske – for å gjøre det vanskeligere for kriminelle å utnytte digitale løsninger til svindel. Det pågår arbeid mot digital svindel på flere områder.

Digitaliseringsdirektoratet har tett dialog med brukersteder og leverandører om hvordan det offentlige og leverandører kan bidra til å forebygge og avdekke svindel knyttet til bruk av elektronisk ID. Her er datadeling, sikkerhet og personvern vesentlige spørsmål.

Innbyggere bruker ID-porten til de fleste digitale gjøremål i offentlig sektor og bruksdata herfra vil kunne si mye om innbyggernes aktiviteter og utgjøre personopplysninger som har krav på vern. Det er et grunnleggende personvernprinsipp at den enkelte i størst mulig grad skal ha kontroll over egne personopplysninger. Hvilken offentlig tjeneste en person bruker, kan i enkelte tilfeller si noe om personens helse, økonomiske eller sosiale situasjon. Prinsippet om et sterkt personvern for norske innbyggere har vært førende for utformingen av ID-porten slik vi kjenner den i dag. Derfor må personvernspørsmål utredes grundig før man åpner for å dele slike data med kommersielle leverandører.

Det stilles strenge krav til leverandørene i ID-porten om å levere eID-tjenester som oppfyller kravene til sikkerhetsnivå høyt. Disse kravene er like i Norge og i Europa, og skal sikre innbyggerne enkel tilgang til en eID på høyt sikkerhetsnivå. Det reviderte eIDAS-regelverket for europeisk digital identitet bygger på prinsippene om innebygd personvern og dataminimering og brukerne skal ha kontroll over egne opplysninger.

I vår har jeg gjennomført innspillmøter om digital svindel med aktører både på forbruker- og næringssiden. Et tydelig budskap fra begge sider har vært at det må legges bedre til rette for datadeling i kampen mot digital svindel. Datadeling fra ID-porten er en liten brikke i et stort bilde, og foreløpig er den informasjonsdelingen representanten Staahle etterlyser ikke et av de tiltakene jeg vurderer. Det pågår imidlertid mye annet arbeid i kampen mot digital svindel. I juli satte regjeringen i kraft regelendringer som gir finansforetak utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger for å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet. Nasjonal ekspertgruppe mot digital svindel, som ledes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i partnerskap med Økokrim, har fått et utvidet mandat som også omfatter svindel gjennom internettbaserte tjenester. Digitaliseringsdirektoratet, finansnæringen, eID-miljøene, ekomaktørene og flere andre offentlige og private aktører deltar i dette arbeidet. Samarbeidet har allerede gitt konkrete resultater, blant annet gjennom det digitale skjoldet mot telefonsvindel.

Jeg vil jobbe videre for økt informasjonsdeling, innrettet på en måte som styrker arbeidet mot svindel og registerkriminalitet. Samtidig skal innbyggernes personvern ivaretas. Regjeringen tar digital svindel og identitetsmisbruk på det største alvor, og arbeidet med å styrke sikkerheten rundt elektronisk ID og forebygge slik kriminalitet har høy prioritet.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 25.08.2026

Dagens utfordringsbilde preges av krig i våre nærområder, cyberangrep, hybrid virkemiddelbruk og stormaktsrivalisering. Selv om vi har god beredskap for hverdags- og naturhendelser, er det nå nødvendig å rette fokuset mot beredskap for de mest alvorlige hendelsene vi kan se for oss, inklusive sikkerhetspolitisk krise og i verste fall krig. Slike situasjoner vil stille andre krav til beredskapen, og som representanten Staahle påpeker vil det kreve innsats fra en rekke sektorer og aktører i samfunnet, og god evne til informasjonsdeling, samhandling og koordinering. Det er gjennom best mulig bruk av våre samlede ressurser at samfunnets beredskap blir best mulig.

Regjeringen har gjennomført og arbeider med flere tiltak nettopp med sikte på å styrke denne delen av beredskapen. Vi har i tråd med Totalberedskapsmeldingen etablert en gjennomgående rådsstruktur med beredskapsråd på kommunalt, regional og sentralt nivå. Rådsstrukturen vil være et sentralt virkemiddel for koordinering og informasjonsutveksling mellom aktører og forvaltningsnivåer. På sentralt nivå er det etablert eller under etablering beredskapsråd innenfor ni kritiske samfunnsområder som vi er helt avhengige av i alle deler av krisespekteret, også i krise og krig. De ni er (ansvarlig departement i parentes): kraftforsyning (Energidepartementet), digital infrastruktur (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet), transport (Samferdselsdepartementet), vann og avløp (Helse- og omsorgsdepartementet), satellittbaserte tjenester (Nærings- og fiskeridepartementet), helse og omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet), finansielle tjenester (Finansdepartementet), matforsyning (Nærings- og fiskeridepartementet) og drivstofforsyning (Nærings- og fiskeridepartementet). Næringslivet involveres på egnet vis i beredskapsrådene.

Regjeringen jobber også med den første langtidsplanen for sivil beredskap, som skal fremmes i år. Den fokuserer på håndtering av hendelser øverst i krisespekteret, dvs. sikkerhetspolitisk krise og krig. Planen spisses mot de tre samfunnsområdene kraft, transport og digital infrastruktur (med fokus på ekom). De er forutsetninger for funksjonsevnen innenfor alle øvrige samfunnsområder, og derfor essensielle for sivilsamfunnets samlede evne til å understøtte militær innsats og for vår samlede motstandskraft. Gjensidige avhengigheter mellom disse samfunnsområdene og andre områder vil være et tema i langtidsplanen.

Vi må også være forberedt på at flere funksjoner kan svikte på en gang. Egenberedskap, redundante løsninger og evne til reparasjon/ gjenoppretting vil være viktig. Dette vil være tema i langtidsplanen. I tillegg har jeg i år sendt brev til næringslivet, frivillig sektor, landets kommuner og statsforvalterne om behovet for å forberede seg på krise og krig. I brevene understreker jeg at alle virksomheter må lage kontinuitetsplaner slik at de best mulig kan opprettholde aktivitet selv om visse funksjoner faller bort.

2026 er Totalforsvarsåret. Hovedformålet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Helt sentralt står et tett øvelsesprogram der Forsvaret, statlige etater, kommuner, næringslivet og den enkelte borger vil involveres. Nå i september gjennomføres Øvelse Totalforsvar (TDX26) som skal øve på det nasjonale beredskapssystemet. Øvelsen vil styrke myndighetenes evne til å ta effektive beslutninger i en situasjon der krig truer, og samtidig belyse hvilke konsekvenser disse beslutningene kan få. Dette omfatter blant annet sivilsamfunnets støtte til Forsvaret, beskyttelse av sivilbefolkningen og evne til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Rolleforståelse og ansvarsfordeling vil være sentrale problemstillinger.

Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved alle større hendelser. Det betyr at dette departement koordinerer håndteringen på tvers av alle departement og sektorer. I situasjoner høyt i krisespekteret vil ikke minst koordinering mellom sivil side og forsvarssektoren være viktig. Dette er som nevnt noe av det vi vil øve under Totalforsvarsøvelsen.

Svar fra justis- og beredskapsministeren · 17.08.2026

Både ansatte og innsatte skal være trygge i norske fengsler, og kriminalomsorgen skal ha nødvendige virkemidler for å håndtere trusselsituasjoner og andre alvorlige hendelser. Jeg mener at kriminalomsorgen i dag har et bredt spekter av virkemidler, og at det viktigste er at rammene for bruken er tydelige, slik at tiltakene faktisk tas i bruk når det er nødvendig.

Kriminalomsorgen har adgang til en rekke kontrolltiltak og tvangsmidler, herunder utelukkelse fra fellesskap og bruk av håndjern, gass, kølle og sikkerhetscelle når vilkårene er oppfylt. Dette er inngripende tiltak som må være klart regulert, både av hensyn til rettssikkerheten og for å gi ansatte tydelige rammer for myndighetsutøvelsen.

Regjeringen har også foreslått en rekke lovendringer som har som formål å redusere isolasjon og innlåsing i fengslene, jf. Prop 165 L (2024-2025). Vi vet at mindre innlåsing kan bidra til mindre uro og vold, og dermed bedre sikkerhet både for innsatte og ansatte. Lovendringene vil også bidra til en tydeligere regulering av bruken av tvangsmidler, men viderefører i all hovedsak dagens regler om hvilke tvangsmidler kriminalomsorgen kan ta i bruk. Vi er glad for at et flertall på Stortinget nylig ga sin tilslutning til lovendringene, og vil arbeide for at disse kan settes i kraft så raskt som mulig.

I tillegg har regjeringen sendt på høring forslag til endringer i reglene om kontrolltiltak. Målet er å sikre rammer som gir kriminalomsorgen tilstrekkelig handlingsrom til å utøve nok kontroll der det er nødvendig, og mindre kontroll der det er mulig. Målet er å legge til rette for en mer målrettet og effektiv sikkerhetspraksis, som ivaretar tryggheten for ansatte og innsatte.

God sikkerhet forutsetter tilstrekkelig bemanning. Kriminalomsorgen har over tid stått i en krevende situasjon som påvirker både ansattes arbeidshverdag og innsattes soningsforhold. Uten tilstrekkelig bemanning blir det vanskeligere å forebygge konflikter, håndtere trusselsituasjoner og gi innsatte et forsvarlig tilbud som reduserer risikoen for ny kriminalitet. Regjeringen har derfor prioritert kriminalomsorgen. Fra 2022 til og med 2025 er etaten styrket med om lag 650 millioner kroner, og ytterligere 180 millioner kroner i 2026. Midlene inngår i en opptrappingsplan for bemanning og bedre arbeidsforhold i kriminalomsorgen. Satsingen omfatter økt opptak ved fengselsbetjentutdanningen, opprettelse av et desentralisert deltidsstudium og etableringen av fengselsbetjentutdanningen som treårig bachelor. Dette skal bidra til å sikre nødvendig kompetanse og tilgang på kvalifiserte ansatte. Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i hele velferdssektoren, og bemanningsutfordringene i kriminalomsorgen vil ta tid å snu. Jeg mener derfor at det er viktig å fortsette å prioritere tiltak og ressurser for å styrke etaten.

Svar fra samferdselsministeren · 18.08.2026

Det følger av Bane NOR SF sine vedtekter at:

«Foretakets formål er å utvikle og sørge for tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og effektive og brukervennlige jernbaneinfrastrukturtjenester, inkludert knutepunkts- og terminalutvikling, som grunnlag for transport av personer og gods på det nasjonale jernbanenettet».

Videre at:

«Jernbane- og eiendomsvirksomheten skal sammen bygge opp om foretakets formål».

Bane NOR Eiendom AS har vesentlige bidrag til jernbanen gjennom blant annet knutepunktutvikling og verksteder. Som eier av Bane NOR SF følger jeg opp at foretaket innretter seg i tråd med de målene som staten har satt.

Ansvaret for forretningsmessige beslutninger og problemstillinger knyttet til kommersielle forhold og den operative driften hører under styret og ledelsen i foretaket. Departementet går ikke inn i konkrete eiendomssaker eller enkelte eiendommer i porteføljen, men legger til grunn at foretaket løser oppgavene innenfor rammene av vedtektene for selskapet. Bane NOR Eiendom AS er i all hovedsak lånefinansiert i det private kapitalmarkedet. Det er store markedsverdier i eiendomsporteføljen og verdiutviklingen har vært god, men det meste av avkastningen er som Riksrevisjonen påpeker ikke realisert. Jeg vil i eierdialogen med Bane NOR SF ha større oppmerksomhet på de økonomiske resultatene i Bane NOR Eiendom AS. I tillegg tar jeg sikte på å gjennomføre en ny evaluering av eiendomsvirksomheten, samt å drøfte behovet for egne styringsindikatorer for den kommersielle eiendomsporteføljen i eierdialogen med styret.

Svar fra samferdselsministeren · 10.08.2026

Bane NOR SF følges opp av staten i tråd med statens eierpolitikk, jf. Eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023)). Staten er en aktiv eier og utøver eierskapet gjennom foretaksmøtet, valg av styremedlemmer, foretakets vedtekter, statlige forventninger og eierdialog.

Det følger av vedtektene til Bane NOR SF, at eiendomsvirksomheten skal drives i henhold til foretakets formål, som er «å utvikle og sørge for tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og effektive og brukervennlige jernbaneinfrastrukturtjenester, inkludert knutepunkts- og terminalutvikling, som grunnlag for transport av personer og gods på det nasjonale jernbanenettet». Bane NOR Eiendom AS kan ikke drives som en frittstående kommersiell eiendomsutvikler, men skal bidra til å oppfylle samfunnsoppdraget til Bane NOR SF. Departementet mottar jevnlig redegjørelser for Bane NOR Eiendom AS’ virksomhet og leveranser gjennom oppfølgingsmøter med Bane NOR SF og gjennom selskapets rapportering.

Når det gjelder departementets oppfølging av den kommersielle eiendomsporteføljen, tilsier statens eierskapspolitikk å utvise varsomhet i å instruere Bane NOR SF eller Bane NOR Eiendom AS i enkeltprosjekter. Jeg er likevel enig i at departementet kan følge opp den kommersielle eiendomsutviklingen i Bane NOR Eiendom AS tettere, gjennom eierdialogen med Bane NOR SF. Derfor tar jeg blant annet sikte på å gjennomføre en ny evaluering av eiendomsvirksomheten i Bane NOR-konsernet. I tillegg til å drøfte behovet for egne styringsindikatorer for den kommersielle eiendomsporteføljen i eierdialogen med styret.

Riksrevisjonen har konkludert med at eiendomsvirksomheten ved stasjonsområder understøtter jernbanen, men at utviklingen av kommersiell eiendom er lite jernbanerelatert. Samferdselsdepartementet vil i eierdialogen med Bane NOR fortsette arbeidet med å sikre en kostnadseffektiv forvaltning og utvikling av en sikker og tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og jernbanerelatert eiendomsvirksomhet, og legge til rette for at flere velger jernbanen som transportmiddel. Riksrevisjonens rapport er et viktig bidrag i dette arbeidet.

Svar fra finansministeren · 11.08.2026

Regjeringen er opptatt av at det offentlige skal bruke ressursene effektivt. I regelverket for økonomistyring i staten er effektiv ressursbruk et sentralt hensyn i styringen av all statlig virksomhet. Virksomheter og styrende departement har ansvar for å gjennomføre aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og departementets fastsatte mål og prioriteringer, at ressurser brukes effektivt og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Dette krever kontinuerlig arbeid for innovasjon og bedre ressursbruk. Tilsvarende gjelder i kommunene og fylkeskommunene.

Riksrevisjonen benytter i denne saken kritikknivået «ikke tilfredsstillende». Dette er Riksrevisjonenes laveste kritikknivå og benyttes når revisjonen finner svakheter, feil og mangler som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet. Effektiv bruk av samfunnets ressurser er viktig, og Regjeringen vil ta med seg Riksrevisjonens funn i det løpende arbeidet for bedre ressursbruk.

Jeg viser til mitt svarbrev til Riksrevisjonen av 6. mai 2026 (vedlagt rapporten) hvor jeg nevner flere eksempler på gjennomførte tiltak som vil gi bedre grunnlag for å vurdere samlet offentlig ressursbruk på tvers av sektorer og gjøre prioriteringer over tid. Et konkret eksempel er at Finansdepartementet arbeider med forbedringer av regjeringens budsjettprosess. Dette arbeidet skal også gi bedre informasjon til Stortinget om ressursbruken over statsbudsjettet og er omtalt i Prop. 1 S (2024–2025) (Gul bok). Jeg viser også til at regjeringen i desember 2025 lanserte Regjeringens plan for Norge. Planen viser Regjeringens prioriteringer i årene fremover, og skal også være førende for prioriteringer i budsjettsammenheng. Samlet sett skal departementene og virksomhetene med dette ha bedre grunnlag for å bidra til god ressursbruk, herunder gjennom tydeligere føringer for prioriteringer i budsjettarbeidet.

Når det gjelder styringen av kommunene viser jeg til at Regjeringen gjennom Kommunekommisjonen har satt i gang et betydelig forbedringsarbeid. Regjeringen gir en årlig omtale av arbeidet for effektiv offentlig ressursbruk i Nasjonalbudsjettet. Jeg viser til kapittel 5.4 i Nasjonalbudsjettet for 2026, hvor vi omtaler flere tiltak for effektiv ressursbruk. Regjeringens strukturtiltak bidrar til økt velferd og verdiskaping gjennom en mer effektiv bruk av ressurser og bedre bruk av arbeidskraften. Det gjør vi gjennom målrettede reformer i arbeidsmarkedet, effektivisering av offentlig sektor, og smartere bruk av offentlige midler. Vi gjennomfører blant annet en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge for å få mer kunnskap om hvordan en slik ordning kan stimulere til arbeid, og vi effektiviserer i blant annet politiet, forsvaret og i helsesektoren. Vi som er en tilhenger av offentlig sektor og det fellesansvaret som ligger i det, skal også være de mest kritiske til hvordan pengene og ressursene brukes. Jeg vil komme tilbake til Stortinget i budsjettfremlegget for 2027 med en ny årlig omtale av arbeidet for effektiv offentlig ressursbruk.

Når det gjelder effektiviseringsarbeid i offentlig sektor i stort, vil jeg minne om at det vil være mange andre krav og føringer, gitt av både Stortinget og regjeringen, som vektlegger andre mål, og som begrenser virksomhetenes handlefrihet med hensyn til å gjennomføre effektiviseringstiltak. Slike andre føringer kan for eksempel være øremerking av midler, normkrav, individuelle rettigheter, føringer om geografisk plassering, stor regulatorisk byrde av f.eks. rapporteringskrav og krav til hvordan prosesser skal gjennomføres. Summen av ulike krav og føringer påvirker i stor grad mulighetene til effektiv ressursbruk. Det vil også være mange målkonflikter knyttet til ulike føringer og krav.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens arbeid med å sikre effektiv ressursbruk i offentlig sektor ligger nå til behandling i Stortinget. Jeg ser frem til at kontroll- og konstitusjonskomitéen ser nærmere på dette viktige temaet.

Svar fra finansministeren · 17.08.2026

Utviklingen i det totale skatteprovenyet fra personbeskatningen påvirkes av flere ulike faktorer. Regelendringer inkluderer endringer i satser, beløpsgrenser og lignende. Dette vedtas hvert år av Stortinget. Utvikling i skattegrunnlag inkluderer endring i inntekt, fradrag og formue o.l. Dette har politikere i liten grad makt til å påvirke.

SSB har publisert skattestatistikk for årene frem til og med 2024. Statistikken fanger opp både regelendringer og utviklingen i skattegrunnlag. Som det fremgår av tabell 1, har fastsatt skatt i prosent av bruttoinntekt blitt redusert i perioden 2021–2024. Gjennomsnittlig skatt har falt fra 26,1 til 25,3 pst. for alle skattytere samlet. Gjennomsnittlig skatt har falt for alle gruppene i tabellen, unntatt for de 25 pst. med høyest inntekt. Tallene inkluderer all skatt på personer, både inntektsskatt og formuesskatt.

Tabell 1 Fastsatt skatt i prosent av bruttoinntekt fordelt etter bruttoinntektskvartiler. Prosent. 2021-2024

År I alt 1. kvartil 2. kvartil 3. kvartil 4. kvartil

2021 26,1 9,4 18,7 24,0 31,3

2022 26,1 9,6 18,6 23,6 32,1

2023 25,5 8,9 17,9 22,7 31,8

2024 25,3 8,8 17,7 22,5 31,6

Kilde: SSB, tabell 06593

For å beregne provenyvirkning av endringer i skatte- og avgiftsreglene må anslåtte skatteinntekter sammenlignes med en referansebane. Finansdepartementets normale metode er å bruke en referansebane hvor skatter og avgifter holdes reelt uendret fra året før budsjettåret. Det innebærer at grenser og satser i skatte- og avgiftsregelverket justeres med anslag for den relevante fremføringsfaktoren, for eksempel veksten i konsumpriser, lønninger, pensjoner eller formuesverdier. Forskjellen mellom anslått skatteinngang med foreslåtte endringer og i referansebanen kan sies å representere den isolerte effekten av regelendringer. Skiftende regjeringer har benyttet denne metoden i sine skatte- og avgiftsregnskap for å få fram sine politiske prioriteringer, både i det enkelte budsjett og summert over tid.

Lønns- og prisveksten er blitt høyere enn det som ble anslått i de årlige budsjettene siden 2021, se figur 1.

Tabell 1 Utvikling i anslått og faktisk lønnsvekst 2010-2026. Prosent.

Kilde: Finansdepartementet.

Avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst er normalt. Over tid vil avvik mellom faktisk og anslått lønns- og prisvekst gå i begge retninger og motvirke hverandre. Dette underbygges av Gharsallah og Sucarrat (2020), som har analysert flere anslag fra Nasjonalbudsjettet i perioden 1999-2018, inkludert pris- og lønnsvekst. De konkluderte med at anslagene i gjennomsnitt treffer det de sikter på.

Avvik mellom anslag og faktisk vekst kan gjøre at anslagene i de årlige budsjettene under- eller overvurderer den endelige effekten av regelendringene, når det skal måles opp mot et reelt sett uendret skatteopplegg i ettertid. Effektene er imidlertid midlertidige, gitt at avvikene over tid er like store i begge retninger.

En undervurdering av lønnsveksten i enkeltår gjør at folk får høyere inntektsvekst enn anslått i budsjettet, men samtidig at staten får større skatteinntekter enn forutsatt og lettelsene reelt sett blir mindre. Det skjer som følge av at blant annet minstefradrag, og innslagspunkter i trinnskatten justeres mindre enn det som i ettertid viser seg å bli den faktiske lønnsveksten. Hvordan dette isolert sett slår ut i trinnskatten fremgår i svar på spørsmål nr. 3061 fra representanten Astrup.

For særavgiftene er effekten motsatt. Undervurderte prisvekstanslag har reelt sett gitt lettelser i avgiftene, mens overvurderte prisvekstanslag gir isolert sett skjerpelser.

Spørsmålet som stilles er svært omfattende. Det bes om beregninger av effekten på hele personbeskatningen, både formuesskatt og inntektsskatt. I tillegg bes det om at beregningen gjøres for hvert år i perioden 2022–2026.

Den kvalitative effekten avvik fra anslått lønnsvekst har på inntektsskatten er beskrevet ovenfor. Referansesystemet for formuesskatten fremskrives med forventet formuesvekst, som inkluderer forventet vekst i flere ulike formuesobjekter. Departementet har ikke en tilfredsstillende metode for å sammenligne avvik mellom de årlige anslagene og faktisk vekst i de relevante fremføringsfaktorene for referansen for formuesskatten.

Mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Skatt brukes av departementet til å beregne provenyvirkninger av endringer i inntekts- og formuesskatten for personer. I løpet av en periode på flere år forsvinner noen skatteregler, mens andre kommer til. Dette kompliserer beregninger tilbake i tid. tillegg er det en rekke endringer i skatteregler som ikke er inkludert i modellen. Dette gjør det krevende med en fullstendig analyse om hvordan undervurdert lønns- og prisvekst har påvirket provenyet fra personskattesystemet og fordelingsvirkningene av disse. Departementet har heller ikke muligheten til å fordele resultatene til hvert enkelt år i perioden, da det ikke har tilgang til egnet datagrunnlag.

Det er dermed ikke er mulig å tallfeste effektene det spørres om på en tilfredsstillende måte.

Svar fra finansministeren · 02.07.2026

Handlingsregelen innebærer at bruken av fondsmidler over tid skal følge den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland, anslått til 3 pst. Handlingsregelen er fleksibel. I det enkelte år skal bruken av fondsmidler tilpasses den økonomiske situasjonen, slik at finanspolitikken kan bidra til å jevne ut svingninger i økonomien. I tillegg bør bruken av fondsmidler tilpasses endringer i fondsverdien gradvis, slik at finanspolitikken ikke i seg selv blir en kilde til ustabilitet.

Det er krevende å gjennomføre store kutt i budsjettene på få år, og hensynet til stabile og forutsigbare velferdstjenester og skatter tilsier at man bør bruke noe tid på å tilpasse seg et eventuelt fall i fondet. Det tilsier at fondsuttaket bør ligge under forventet realavkastning i gode og normale tider. Ved å holde bruken av fondsmidler godt under forventet realavkastning i normale tider, er vi bedre forberedt på å møte store tilbakeslag i økonomien eller et fremtidig fall i fondsverdien. De siste årene har uttaket ligget godt under 3 pst.

Et varig og kraftig fall i fondsverdien vil likevel kreve reelle tilpasninger i finanspolitikken. Ofte vil et stort fall i internasjonale finansmarkeder påvirke norsk økonomi negativt, og det kan først bli behov for å føre en ekspansiv finanspolitikk for å stabilisere produksjon og sysselsetting. Det understeker igjen behovet for å tilpasse fondsuttaket i normale tider. I tidligere analyser fra Finansdepartementet er det anslått at en pengebruk på 2,7 pst. av fondet i normale tider gir et fondsuttak som over tid tilsvarer forventet realavkastning på 3 pst. Stortingets budsjettvedtak for 2026 innebærer at bruken av fondsmidler i inneværende år tilsvarer 2,7 pst. av fondet ved inngangen til året.

Svar fra kommunal- og distriktsministeren · 29.06.2026

Regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030 er konkretisert gjennom følgende delmål: 1) legge til rette for boligbygging, 2) ta bedre i bruk eksisterende bygg og 3) legge til rette for et velfungerende leiemarked. Vi gjør mye for å gjøre det enklere og raskere å bygge, blant annet gjennom å gjøre plan- og byggesaksprosessene digitale og å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift. Lån fra Husbanken er også viktig.

Husbankens låneramme er økt betydelig de siste årene. Siden 2021 er lånerammen økt med 17 milliarder kroner, til 36 milliarder kroner i 2026. Det er med andre ord et svært høyt nivå på årets låneramme i Husbanken, og det er viktig for meg å understreke at lån fra Husbanken skal supplere og ikke konkurrere med det private kredittmarkedet. Vi har et godt kredittmarked i Norge, med god tilgang til kreditt og banker som foretar solide risikovurderinger av lånesøknader. Vi må derfor balansere den høye lånerammen med at vi ikke alene kan og skal bevilge oss ut av en utfordrende situasjon på boligmarkedet. Vi må også være strenge i prioriteringene for å unngå uønskede renteoppganger.