🔍
← Lover

Lov om pass (passloven)

Lov · Justis- og beredskapsdepartementet · i kraft 1997-06-19

Innholdsfortegnelse — 17 paragrafer

Lov om pass (passloven)

§ 1. Rett til pass

Norsk statsborger har etter søknad rett til pass etter regler gitt i eller i medhold av denne lov.
Kongen kan bestemme at § 6 annet ledd (innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon i passet) og § 6 a (innhenting av biometrisk personinformasjon til gjennomføring av passkontroll) også skal omfatte diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt i medhold av utenrikstjenesteloven, samt utlendingspass og reisebevis for flyktninger utstedt i medhold av utlendingsloven.

§ 2. Ansvarlig myndighet

Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av pass (passmyndighet).
Som passmyndighet anses også norsk utenriksstasjon som er bemyndiget til å utstede pass. Kongen gir forskrift om behandling og avgjørelse av søknad om pass som fremmes ved norsk utenriksstasjon.
Politidirektoratet er klageinstans for avgjørelser om pass etter loven.

§ 3. Vilkår for pass

Vilkår for rett til pass etter denne lov er at søkeren godtgjør sin identitet og sitt norske statsborgerskap.
Departementet kan gi forskrifter om krav til fotografi og fingeravtrykk.
Søkeren plikter å gi korrekte opplysninger. Med mindre det foreligger særlige grunner, skal søkeren møte personlig for å undertegne nytt pass og innlevere tidligere pass for makulering før nytt mottas.

§ 4. Pass til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne

Til mindreårige under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige, må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. I tilfeller som omfattes av barnevernsloven § 5-6 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke kun innhentes fra barnevernstjenesten.
Til person som er fratatt rettslig handleevne, der fratakelsen omfatter retten til å få utstedt pass, utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen.
Pass kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første og annet ledd uten samtykke dersom det er fare for personens liv eller helse, eller det av andre grunner er åpenbart ubetenkelig. Norsk utenriksstasjon som er bemyndiget til å utstede pass, skal straks underrette kommunens barnevernstjeneste om utstedelse av pass til mindreårige uten samtykke når utstedelsen er begrunnet i fare for barnets liv eller helse.

§ 5. Passhindring

Pass skal ikke utstedes
  1. dersom søkeren er etterlyst, er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14;
  3. når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig;
Også ellers kan pass nektes utstedt dersom
  1. søkeren tidligere har forfalsket pass, brukt falsk pass, rettsstridig har overlatt pass til tredjemann eller på annen måte har misbrukt pass;
  2. omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at formålet med reisen er ulovlig virksomhet. Det samme gjelder dersom det er grunn til å tro at søkeren på grunn av sin vandel og omstendighetene for øvrig vil pådra det offentlige kostnader;
  3. søkeren har fått lån til hjemreise fra en norsk representasjon i utlandet mot sikkerhet i søkers pass, og tilbakebetaling av lånet ikke har funnet sted;
  4. søkerens psykiske helsetilstand er alvorlig svekket, og det derfor er betydelig fare for at søkeren ikke vil være i stand til å ta vare på seg selv i utlandet;
  5. vilkårene for innlevering av tidligere utstedt pass etter § 7 første ledd bokstav e første alternativ er til stede;
  6. det er grunn til å tro at formålet med reisen er å begå en handling som rammes av bestemmelsene i straffeloven §§ 101 til 107 om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser eller straffeloven §§ 131 til 145 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger;
  7. søkeren er mindreårig, og det er grunn til å tro at søkeren vil bli utsatt for straffbare forhold i utlandet eller forhold der som kan medføre fare for liv eller helse.
Pass må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas i betraktning hvilken betydning pass vil ha for søkeren. Etter annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse av den lovhjemlede forpliktelse.
Personer som omfattes av passhindringer etter annet og tredje ledd kan i særlige tilfeller få utstedt pass med begrenset gyldighetsområde og begrenset gyldighetstid. Til personer som er underlagt utreiseforbud etter barnevernsloven § 5-13 første ledd, kan det, etter anmodning fra barnevernstjenesten, utstedes pass med begrenset gyldighetstid når barnevernstjenesten har gitt tillatelse til en enkeltreise etter barnevernsloven § 5-13 tredje ledd.
Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 21 apr 2017 nr. 16 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 21 apr 2017 nr. 486), 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 20 des 2019 nr. 107 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 19 des 2025 nr. 113 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2706), 22 des 2025 nr. 115 (i kraft 23 jan 2026 iflg. res. 23 jan 2026 nr. 68).

§ 6. Passets innhold og oppbevaring

Pass skal bare inneholde opplysninger om en enkelt person.
Til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens identitet, kan det innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre). Informasjonen lagres elektronisk eller på annen måte i passet slik at hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
Passet gjelder for alle stater med mindre gyldighetsområdet er begrenset etter § 5 femte ledd.
Passinnehaveren må ikke endre passets utseende eller innhold. Det skal oppbevares på en betryggende måte. Dersom det kommer bort, skal passinnehaver straks gi melding til passmyndigheten. Pass som er meldt tapt må ikke på ny tas i bruk.

§ 7. Tilbakekall, innlevering og beslag

Pass kan tilbakekalles når
  1. vilkårene etter §§ 3 og 4 ikke er til stede
  2. vilkårene for nektelse etter § 5 er til stede
  3. passets utseende eller innhold er endret
  4. passet er skadet eller slitt eller av andre årsaker ikke er tjenlig som legitimasjonsdokument
  5. passet ikke oppbevares betryggende av passinnehaveren eller finnes i uvedkommendes besittelse
Pass som er tilbakekalt etter første ledd skal innleveres. Hvis passet ikke innleveres frivillig, kan politiet ta det fra besitteren.
Politiet kan ta beslag i pass som forevises ved grensekontroll i inntil 3 uker når vilkårene i første ledd antas oppfylt. Passet skal tilbakeleveres hvis passmyndigheten ikke har vedtatt tilbakekall innen tre uker. Straffeprosessloven § 208 gjelder tilsvarende.

§ 8. Passregister

Det kan opprettes et sentralt passregister. Registeret kan kobles mot ID-kortregisteret. Også utlendingspass og reisebevis for flyktninger kan registreres i passregisteret.
Registeret kan inneholde passøkers navn, signatur, fødselsnummer, biometrisk ansiktsfoto, høyde, øyenfarge, hårfarge, fødested, utsendelsesadresse, samt passnummer, utstedende myndighet, utstedelsesdato og utløpsdato. Ved endring av navn eller lignende, og ved utstedelse av nytt pass, kan også tidligere data beholdes i registeret. Ved søknad om pass til mindreårige og personer uten rettslig handleevne kan biometrisk ansiktsfoto av foresatte eller verge inntas i registeret.
I registeret inntas for øvrig slike opplysninger som er nødvendig for forvaltning av registeret og utstedelse av pass.
Kongen gir forskrift om
  1. hvilke opplysninger som kan registreres
  2. hvem som er behandlingsansvarlig
  3. innsyn, begrensning av behandling, retting og sletting av opplysninger

§ 9. Tilgang (rett til søk)

Passmyndigheten, ID-kortmyndigheten, Kripos og ansatte i norsk grensekontroll kan gis tilgang til opplysningene i passregisteret, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, når det er tjenestemessig behov for opplysningene for utstedelse, forvaltning, innlevering eller beslag av pass og nasjonalt ID-kort, eller for utførelse av grensekontroll.

§ 10. Utlevering av opplysninger

Opplysninger fra passregisteret kan utleveres når det er nødvendig for å kontrollere et pass eller innehaverens identitet. Opplysninger om utstedte pass kan utleveres til registermyndigheten for Folkeregisteret. Ansiktsfoto kan utleveres til utlendingsmyndighetene når det er nødvendig i forbindelse med opptak og registrering av ansiktsfoto etter utlendingsloven § 100.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved direkte søk som går ut på treff eller ikke treff.

§ 11. Utlevering av opplysninger til andre formål

Opplysninger fra passregisteret kan utleveres til politiet til bruk
  1. i arbeid med å finne en savnet person eller med å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe
  2. i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest
  3. ved forebygging eller etterforskning av en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder
  4. i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet
  5. ved kontroll av opplysninger som skal føres inn i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner
  6. når den som opplysningene gjelder har gitt et uttrykkelig samtykke som er basert på frivillighet og informasjon.
Uthenting etter første ledd kan skje ved direkte tilgang.
Opplysninger som er hentet fra passregisteret på grunnlag av bestemmelsen her, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningene eller dokumentere behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for.
Til oppgaver nevnt i første ledd kan opplysninger fra passregisteret utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere opplysninger på annet grunnlag.

§ 12. Forskrifter

Kongen gir forskrifter om
  1. søknaden og søknadsbehandlingen, blant annet om godtgjøring av identitet, statsborgerskap og avgivelse av biometri
  2. passets alminnelige gyldighetstid og om begrenset eller forlenget gyldighetstid
  3. fastsetting og betaling av gebyr ved søknad om pass
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av denne loven, herunder om
  1. passets form og innhold
  2. hvem som kan få utlevert opplysninger fra passregisteret
  3. hva som kan vektlegges i vurderingen etter § 4 tredje ledd av om pass skal utstedes uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvar
  4. overgangsbestemmelser

§ 14. Ikrafttredelse

Loven trer i kraft straks.
Bestemmelser gitt i medhold av passinstruksen av 4. april 1952 gjelder inntil videre så langt de passer til de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov.

Loven over tid

Versjonen før 2001 er ikke fritt tilgjengelig — kun hos Lovdata Pro.

38 endringer kunngjort siden 2001

Kunngjøringshistorikken dekker Norsk Lovtidend fra 2001 (Lovdata, NLOD 2.0).

Kilde: Lovdata (NLOD 2.0). Server-rendret med Rust/Leptos.