Kommuneloven: slik styres kommunen din, og slik kan du påvirke den

Kort fortalt

• Kommunen styrer seg selv innenfor rammer staten setter, og begrensninger i selvstyret må ha grunnlag i en lov (§ 2-1).
• Kommunestyret er det øverste organet i kommunen, og ordføreren leder møtene (§ 5-3 og § 6-1).
• Alle har som hovedregel rett til å være til stede i møtene til folkevalgte organer (§ 11-5).
• Står 2 prosent av innbyggerne bak et forslag, eller 300 i en kommune, må kommunestyret ta stilling til det (§ 12-1).
• Kommunen skal holde økonomien i balanse. Vedtar kommunen et budsjett med underskudd, eller blir underskuddet for stort eller for langvarig, føres den inn i et statlig kontrollregister, ROBEK (§ 28-1).

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for virksomheten til kommuner og fylkeskommuner (§ 1-2).¹ Hver kommune hører til et fylke, og hvert fylke unntatt Oslo er en fylkeskommune (§ 3-1). Formålet er blant annet å legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse, og for at kommunene kan gi tjenester til beste for innbyggerne (§ 1-1).

Loven retter seg altså mot kommunen, ikke mot deg som innbygger. Men mange av reglene gir deg rettigheter: til å følge med, til å få informasjon og til å påvirke.

Det viktigste i loven

Lokalt selvstyre (§ 2-1)

Hver kommune er et eget rettssubjekt (en selvstendig juridisk enhet) og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Selvstyret utøves innenfor nasjonale rammer, og skal staten begrense det, må det skje i lov (§ 2-1).

Kommunestyret og ordføreren (§ 5-3, § 6-1 og § 6-2)

Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen, og kan delegere (overlate) myndighet til andre folkevalgte organer, til ordføreren eller til kommunedirektøren, som leder administrasjonen (§ 5-3). Kommunestyret velger et formannskap, et utvalg på minst fem av kommunestyrets egne medlemmer (§ 5-6). Ordfører og varaordfører velges blant medlemmene i formannskapet, for hele valgperioden (§ 6-2). Ordføreren leder møtene i kommunestyret og formannskapet og er kommunens rettslige representant (§ 6-1). Kommunestyret skal også velge et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom (§ 5-12).

Åpne møter og åpne dokumenter (§§ 11-3 til 11-6)

Alle har rett til å være til stede i møter i folkevalgte organer. Møtet skal lukkes når saken gjelder en arbeidstakers tjenstlige forhold eller opplysninger med lovbestemt taushetsplikt. Det kan lukkes av hensyn til personvern, eller når tungtveiende offentlige interesser tilsier det og det kommer fram opplysninger som kunne vært unntatt fra innsyn etter offentleglova. Avstemningen om å lukke et møte skal skje i åpent møte (§ 11-5). Møtene skal kunngjøres, og sakslisten og møtedokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelige for allmennheten (§ 11-3). Det samme gjelder møteboken (referatet), som blant annet skal vise vedtak og avstemningsresultat (§ 11-4). Ber noen om det, skal møtelederen tillate lyd- og bildeopptak fra åpne møter, så lenge det ikke forstyrrer møtet (§ 11-6).

Innbyggerforslag og folkeavstemninger (§ 12-1 og § 12-2)

Innbyggerne kan sende inn forslag som gjelder kommunens virksomhet. Står minst 2 prosent av innbyggerne bak, plikter kommunestyret å ta stilling til forslaget. 300 underskrifter i en kommune eller 500 i et fylke er likevel alltid nok. Kommunestyret må behandle forslaget senest seks måneder etter at det er fremmet. Fristen gjelder ikke hvis forslaget blir behandlet sammen med en plansak som pågår etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal få vite hva som blir vedtatt, og hvilke tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. Det kan ikke fremmes et forslag med samme innhold som et tidligere innbyggerforslag eller en sak kommunestyret har behandlet i samme valgperiode (§ 12-1). Kommunestyret kan også bestemme at det skal holdes en rådgivende folkeavstemning, altså en avstemning som ikke binder politikerne (§ 12-2).

Lovlighetskontroll (§§ 27-1 til 27-3)

Tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen kreve at departementet (her departementet som har ansvaret for kommunene) kontrollerer om et vedtak er lovlig. Kravet må komme innen tre uker etter vedtaket og settes fram for organet som traff det. Opprettholder organet vedtaket, går saken til departementet (§ 27-1). Departementet ser på om vedtaket har lovlig innhold, er truffet av noen med myndighet og har blitt til på lovlig måte, og skal oppheve vedtaket hvis feilen gjør det ugyldig (§ 27-3). Vedtak om ansettelse, oppsigelse eller avskjed kan ikke lovlighetskontrolleres (§ 27-2).

Økonomien skal gå i balanse (§§ 14-1 til 14-11)

Kommunen skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid (§ 14-1). Økonomiplanen (kommunens plan for økonomien de neste fire årene) og årsbudsjettet skal vedtas før årsskiftet. Innstillingen til økonomiplan og budsjett, med alle forslagene som foreligger, skal offentliggjøres minst 14 dager før kommunestyret behandler den (§ 14-3). All bruk av penger i årsbudsjettet skal være dekket av det kommunen får tilgang på samme år. Det betyr ikke bare inntekter som skatt, men for eksempel også lån (§ 14-10). Et merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet, altså regnskapet for den løpende driften, skal som hovedregel dekkes inn året etter, og senest det andre året. Kommunestyret kan i særlige tilfeller vedta inntil fire år (§ 14-11).

ROBEK: statlig kontroll med kommuner i ubalanse (§§ 28-1 til 28-5)

Departementet skal føre et register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK. En kommune føres inn blant annet hvis budsjettet er vedtatt med merforbruk, hvis et merforbruk skal dekkes inn over mer enn to år, eller hvis det oppsamlede merforbruket er større enn 3 prosent av driftsinntektene. Er det åpenbart ikke behov for kontroll, kan departementet likevel la være å føre kommunen inn (§ 28-1). For kommuner i registeret skal departementet kontrollere lovligheten av årsbudsjettet, og vedtak om å ta opp lån er ikke gyldige før departementet har godkjent dem (§ 28-3). Kommunen meldes ut når forholdet som førte den inn, er rettet opp (§ 28-5).

Hva er endret?

1. juni 2021: «Fylkesmannen» fikk den kjønnsnøytrale tittelen «statsforvalteren» i loven, blant annet i reglene om statlig tilsyn (§ 30-2).²

1. juli 2023: En endringslov om arbeidsutvalg og valg i folkevalgte organer trådte i kraft.³ Formannskap, utvalg, komiteer og rådene for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom kan nå opprette arbeidsutvalg. Trer varaordføreren ut av vervet, skal det velges en ny varaordfører (§ 6-2). Ved valg av leder og nestleder i ungdomsrådet kan hvert medlem kreve skriftlig avstemning (§ 5-12). Flere av reglene for hvordan valg i folkevalgte organer gjennomføres, ble også endret (§§ 7-5, 7-6, 7-8 og 7-10).

1. mai 2024: Den nye valgloven trådte i kraft og endret kommuneloven.⁴ Blant annet kan avgjørelsen om et kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg er gyldig, ikke lovlighetskontrolleres (§ 27-2).

Ikke i kraft ennå: Den nye forvaltningsloven fra 20. juni 2025 endrer også kommuneloven. Blant annet skal et folkevalgt organ selv avgjøre om et medlem er inhabilt (ugild), uten at medlemmet deltar (ny bestemmelse i § 11-10).⁵ Endringene trer i kraft fra den datoen regjeringen bestemmer (lovteksten sier «Kongen bestemmer»). Lovteksten oppgir ingen slik dato, så endringene gjelder ikke ennå.

Slik bruker du loven

Vil du følge en sak, kan du gå på møtet i kommunestyret eller utvalget. Sakslister, møtedokumenter og møtebøker som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelige for alle (§ 11-3 og § 11-4). Vil du filme eller ta opp lyd, kan du be møtelederen om det (§ 11-6).

Vil du få en sak på dagsordenen, kan du samle underskrifter til et innbyggerforslag (§ 12-1). Blir forslaget nedstemt, kan det bare påklages hvis forvaltningsloven eller en annen lov gir klagerett.

Mener du at et vedtak er ulovlig, er det ikke innbyggerne selv, men minst tre medlemmer av kommunestyret som kan kreve lovlighetskontroll. Departementet kan også kontrollere et vedtak på eget initiativ når særlige grunner tilsier det (§ 27-1). Kommunestyret har det øverste ansvaret for å kontrollere kommunens virksomhet (§ 22-1), og kontrollutvalget, som kommunestyret velger, fører løpende kontroll på kommunestyrets vegne (§ 23-1). Utvalget skal blant annet påse at regnskapene blir revidert og at det gjøres forvaltningsrevisjon, altså undersøkelser av kommunens virksomhet og av selskaper kommunen har eierinteresser i (§ 23-2). Statsforvalteren (statens representant i fylket, tidligere kalt fylkesmannen) kan føre tilsyn med at kommunen oppfyller lovpålagte plikter, men bare der en lov gir hjemmel (grunnlag) for slikt tilsyn (§ 30-2).

Hele lovteksten finner du på lovsiden vår, med historikk over endringene.

Saken er en del av Åpen rett, Avdekks prosjekt for å gjøre lovene gratis og forståelige for alle. Prosjektet har fått tilskudd fra Medietilsynet, som ikke har innflytelse på innholdet.

1. Kilde: avdekk.no
2. Kilde: avdekk.no
3. Kilde: avdekk.no
4. Kilde: avdekk.no
5. Kilde: avdekk.no