Offentleglova: retten din til å se dokumentene til kommunen og staten

Kort fortalt

• Alle kan kreve innsyn i saksdokumenter, journaler og lignende registre hos offentlige organer. Dokumentene er åpne hvis ikke en lov, eller en forskrift som har hjemmel i lov, sier noe annet (§ 3). En forskrift er regler som regjeringen eller et departement gir med hjemmel i en lov.¹
• Innsyn er i utgangspunktet gratis. Organet kan bare ta betalt når en forskrift gir hjemmel for det (§ 8).
• Loven har en rekke unntak, men når organet har adgang til å holde noe tilbake, skal det likevel vurdere å gi innsyn (§ 11).
• Et avslag skal være skriftlig og vise til hvilken bestemmelse det bygger på (§ 31).
• Du kan klage på avslag. Har du ikke fått svar innen fem arbeidsdager, regnes det som hovedregel som et avslag du kan klage på (§ 32).

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for staten, fylkeskommunene og kommunene. Den gjelder også for andre når de fatter enkeltvedtak (en avgjørelse om rettigheter eller plikter for bestemte personer) eller gir forskrift. I tillegg omfatter den selskaper der det offentlige har mer enn halvparten av stemmene eller kan velge mer enn halvparten av medlemmene i det øverste organet, men ikke selskaper som hovedsakelig konkurrerer med private på samme vilkår (§ 2).

Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet og andre organer for Stortinget. Den gjelder heller ikke for oppgavene domstolene har etter rettsstellovene (lovene om domstolenes arbeid med rettssaker og lignende saker), eller for oppgavene politiet og påtalemyndigheten (de som bestemmer om noen skal tiltales) har etter straffeprosessloven, loven om hvordan straffesaker behandles. Loven gjelder heller ikke for dokumenter Etterretningstjenesten behandler, eller for innsyn i opplysninger om enkeltpersoner i Folkeregisteret (§ 2).

Det viktigste i loven

Alle kan be om innsyn

Retten gjelder alle, ikke bare journalister eller parter i en sak (§ 3). Du kan be om innsyn skriftlig eller muntlig. Kravet må gjelde en bestemt sak, eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art. Det kravet gjelder ikke når du ber om innsyn i en journal eller et lignende register (§ 28).

Journalen er en liste over dokumentene organet har fått og sendt. Organene har plikt til å føre journal etter arkivlova (§ 10). Loven åpner også for at Kongen kan bestemme i forskrift at elektroniske journaler skal gjøres allment tilgjengelige på Internett (§ 10).

Hva er et saksdokument?

Et saksdokument er et dokument som har kommet inn til eller er lagt fram for organet, eller som organet selv har laget, og som gjelder organets ansvarsområde (§ 4). Du kan også kreve en sammenstilling av opplysninger fra organets databaser, hvis den kan lages med enkle framgangsmåter (§ 9).

Svar uten ugrunnet opphold, og som regel gratis

Organet skal vurdere kravet konkret og selvstendig, og avgjøre det uten ugrunnet opphold (§ 29). Du kan be om papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet (§ 30). Organet kan bare kreve betaling hvis en forskrift gir hjemmel for det. Tar organet betalt for kopier, skal inntektene ikke være større enn de faktiske kostnadene ved kopiering og utsending. En forskrift kan også gi adgang til å ta betalt for selve dokumentene når særlige forhold ved dokumentene eller virksomheten gjør det rimelig (§ 8).

Unntakene: når organet kan si nei

Det viktigste skillet er mellom opplysninger som skal holdes tilbake, og dokumenter organet kan holde tilbake.

• Opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller med hjemmel i lov, er unntatt fra innsyn (§ 13).
• Organet kan unnta interne dokumenter det har laget for sin egen saksforberedelse. Den endelige avgjørelsen i en sak og generelle retningslinjer for saksbehandlingen kan likevel ikke unntas på dette grunnlaget (§ 14).
• Andre unntak gjelder blant annet utenrikspolitiske interesser, nasjonal sikkerhet og forsvar, det offentliges forhandlingsposisjon, tips om lovbrudd fra private, eksamensbesvarelser og fødselsnummer (§§ 20 til 26).

Kan bare deler av et dokument unntas, kan organet holde tilbake resten bare i bestemte tilfeller, for eksempel hvis resten alene vil gi et klart misvisende inntrykk (§ 12).

Merinnsyn: unntak betyr ikke automatisk nei

Når organet har adgang til å gjøre unntak, skal det likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn hvis hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak (§ 11). Dette kalles merinnsyn.

Ekstra åpenhet i kommunene

I kommuner og fylkeskommuner kan flere dokumenter ikke unntas som interne dokumenter etter §§ 14 og 15. Det gjelder blant annet saksframlegg med vedlegg til folkevalgte organer, sakslister til møter i folkevalgte organer og dokumenter fra eller til kontrollutvalg, revisjon og klagenemnder. Det finnes noen unntak fra dette, for eksempel for dokumenter mellom kontrollutvalget og sekretariatet til utvalget (§ 16). Dokumentene kan fortsatt holdes tilbake av andre grunner, for eksempel taushetsplikt.

Søkerlister ved ansettelser

Dokumenter i en ansettelsessak kan unntas, men ikke søkerlista. Den skal vise navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune for hver søker, og hvor mange søkere det var og hvilket kjønn de har. En søker kan be om å bli holdt utenfor, men organet skal da legge vekt på om det er særlig offentlig interesse knyttet til stillingen (§ 25).

Hva er endret?

• 18. juni 2021: Dokumenter i saker som EOS-utvalget vurderer å legge fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, blir først åpne når saken er mottatt i Stortinget, eller når utvalget har varslet at saken er ferdigbehandlet (§ 5).²
• 1. juli 2021: Organer kan unnta sammenstillinger og oversikter over personopplysninger som lages fordi noen har bedt om innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 (§ 26). Personvernforordningen er EUs personvernregler, og artikkel 15 gir deg rett til innsyn i opplysninger om deg selv.² Samme dag ble unntaket for dokumenter som utveksles i konsultasjoner (drøftinger) mellom statlige organer og Sametinget og andre, knyttet til konsultasjonsreglene i sameloven kapittel 4. Dokumenter som utveksles på allmenn høring (når et forslag sendes ut slik at alle kan si sin mening), er ikke omfattet (§ 19).³
• 1. april 2025: Loven gjelder ikke for straffesaksdokumenter politiet låner ut til Statens kommisjon for partnerdrap (§ 2).⁴
• 20. juni 2025: For dokumenter i saker Riksrevisjonen vurderer å legge fram for Stortinget, gjelder innsyn nå først når saken er mottatt i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varslet organet om at saken er ferdigbehandlet (§ 5).⁵
• 1. juli 2026: Loven gjelder heller ikke for straffesaksdokumenter politiet låner ut til Statens helsetilsyn etter barnevoldsundersøkelsesloven (§ 2).⁶
• Ikke i kraft ennå: Dataforvaltningsloven av 19. juni 2026 endrer §§ 2, 6, 7, 8 og 30, blant annet reglene om videre bruk av offentlig informasjon og om betaling. Kongen har ennå ikke bestemt når endringene trer i kraft.⁷

Slik bruker du loven

Du sender kravet til organet som har dokumentet. Oppgi hvilken sak eller hvilket dokument du vil se, for eksempel med saksnummeret fra organets journal (§ 28).

Faller taushetsplikten bort hvis den som har krav på taushet samtykker, skal organet legge kravet fram for vedkommende med en passende frist. Kommer det ikke svar, regnes det som et nei (§ 13).

Får du avslag, skal det være skriftlig. Organet skal vise til bestemmelsen avslaget bygger på, helt ned til ledd, bokstav eller nummer. Avslaget skal opplyse om retten til å klage og om klagefristen. Innen tre uker etter at du mottok avslaget, kan du be om en nærmere begrunnelse. Den skal du få skriftlig så snart som mulig og senest ti arbeidsdager etter at organet mottok kravet om begrunnelse, og den skal nevne de viktigste hensynene bak avslaget (§ 31).

Du klager til organet som er nærmest overordnet det som avslo. For vedtak i en kommune eller fylkeskommune er statsforvalteren (statens representant i fylket) klageinstans. Har du ikke fått svar innen fem arbeidsdager etter at organet mottok kravet, regnes det som hovedregel som et avslag du kan klage på. Det gjelder likevel ikke når Kongen i statsråd er klageorgan, når en person med krav på taushet må spørres om samtykke, eller når et spørsmål om nedgradering av et gradert dokument må legges fram for et annet organ. Ellers gjelder klagereglene i forvaltningsloven kapittel VI så langt de passer. Et vedtak om å gi innsyn kan ikke påklages (§ 32).

Hele lovteksten finner du på lovsiden vår, med historikk over endringene.

Saken er en del av Åpen rett, Avdekks prosjekt for å gjøre lovene gratis og forståelige for alle. Prosjektet har fått tilskudd fra Medietilsynet, som ikke har innflytelse på innholdet.

1. Kilde: avdekk.no
2. Kilde: avdekk.no
3. Kilde: avdekk.no
4. Kilde: avdekk.no
5. Kilde: avdekk.no
6. Kilde: avdekk.no
7. Kilde: avdekk.no