Pasient- og brukerrettighetsloven: dine rettigheter når du trenger helsehjelp

Kort fortalt

• Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og spesialister), og rett til øyeblikkelig hjelp når det haster.
• Blir du henvist til spesialisthelsetjenesten, skal du innen 10 virkedager få vite om du har rett til helsehjelp og når den skal starte.
• Helsehjelp kan som hovedregel bare gis når du samtykker, og du har rett til informasjon om helsen din og behandlingen.
• Du har rett til å lese journalen din og kreve feil rettet.
• Mener du at mange av rettighetene i loven er brutt, kan du klage til statsforvalteren. Fristen er fire uker.

Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for alle som oppholder seg i Norge (§ 1-2).¹

Loven skiller mellom pasienter og brukere (§ 1-3). En pasient er den som ber om eller får helsehjelp, altså undersøkelse, behandling, pleie, forebygging eller rehabilitering utført av helsepersonell. En bruker er den som ber om eller får andre tjenester fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Loven gjelder overfor hele helse- og omsorgstjenesten: kommunen, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere.

Loven gir også rettigheter til pårørende. Det er den pasienten selv oppgir. Kan pasienten ikke oppgi noen, er nærmeste pårørende den som har mest varig og løpende kontakt med pasienten. Loven tar da utgangspunkt i en rekkefølge med ektefelle først, deretter registrert partner og samboer (§ 1-3).

Det viktigste i loven

Rett til nødvendig helsehjelp

Du har rett til øyeblikkelig hjelp og til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, og til et verdig tjenestetilbud (§ 2-1). Fra spesialisthelsetjenesten har du rett til nødvendig helsehjelp når du kan ha forventet nytte av den, og kostnaden står i et rimelig forhold til nytten (§ 2-2).

Bor du i en norsk kommune, har du rett til å stå på listen til en fastlege. Du kan bytte fastlege inntil to ganger i året (§ 2-1 c).

Frister når du blir henvist til spesialisthelsetjenesten

Når spesialisthelsetjenesten har fått henvisningen din, har du innen 10 virkedager rett til en vurdering av om du har rett til helsehjelp. Har du det, skal det settes en tidsfrist (seneste dato behandlingen skal starte) og et konkret tidspunkt for oppstart innenfor fristen. Innen de samme 10 virkedagene skal du få vite dette, og hvordan du kan klage. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom skal alt dette skje raskere (§ 2-2 a).

Sørger ikke det regionale helseforetaket (det statlige foretaket som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i din del av landet) for at behandlingen starter innen fristen, har du rett til å få den startet uten opphold, om nødvendig hos en privat tjenesteyter. Kan spesialisthelsetjenesten ikke sette et tidspunkt innenfor fristen, skal den straks kontakte Helfo, som da kan få de helseopplysningene som trengs for å sikre at du får hjelpen innen forsvarlig tid (§ 2-2 b).

Du kan velge hvilken offentlig eller privat virksomhet som skal vurdere henvisningen, så lenge virksomheten har rett til å tildele rettigheter etter § 2-2. Har du fått rett til nødvendig helsehjelp, kan du også velge hvor behandlingen skal gis, men bare blant virksomheter som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak. Du kan ikke velge behandlingsnivå (§ 2-4).

Hjelp til å samordne langvarige tjenester

Trenger du langvarige og koordinerte tjenester, har du rett til en individuell plan (en plan for hvordan tjenestene dine skal henge sammen) (§ 2-5). Trenger du komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, har du rett til en koordinator (en person som har ansvaret for å samordne tjenestene) (§ 2-5 b). Ved alvorlig sykdom, skade eller lidelse med behandling eller oppfølging over tid i spesialisthelsetjenesten har du rett til å få oppnevnt en kontaktlege (§ 2-5 a).

Pasientreiser

Må du reise for å få behandling i spesialisthelsetjenesten, har du og en eventuell ledsager rett til å få dekket nødvendige utgifter. Det samme gjelder blant annet reiser til helsestasjon og familievernkontor. Er reisen over 300 kilometer én vei, legges prisen for billigste rutegående transport til grunn. Får du tilbud om transport som helseforetaket har avtale om, eller om gratis offentlig transport, faller retten til å få dekket egne utgifter bort (§ 2-6).

Medvirkning, informasjon og samtykke

Du har rett til å være med og bestemme når du får helse- og omsorgstjenester, blant annet ved valg mellom forsvarlige behandlingsmetoder. Barn som kan danne seg egne meninger, skal få informasjon og bli hørt (§ 3-1). Du har rett til den informasjonen du trenger for å forstå helsetilstanden din og behandlingen, også om risiko og bivirkninger. Blir du påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal du få vite det (§ 3-2).

Helsehjelp kan bare gis med ditt samtykke, med mindre det finnes lovhjemmel (en regel i lov som gir adgang til det) eller annet gyldig rettsgrunnlag. Du kan trekke samtykket tilbake (§ 4-1). Personer over 18 år og som hovedregel ungdom mellom 16 og 18 år kan selv samtykke (§ 4-3). Helsepersonellet kan bare avgjøre at du mangler beslutningskompetanse (evnen til å forstå hva en beslutning gjelder og hva den fører til) når det er overveiende sannsynlig. En slik avgjørelse skal være skriftlig og begrunnet.

Innsyn i journalen

Du har rett til å lese journalen din, rett til kopi hvis du ber om det, og rett til en enkel forklaring av faguttrykk (§ 5-1). Innsyn kan bare nektes hvis det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for deg, eller klart utilrådelig av hensyn til dine nærmeste. Du kan kreve at opplysninger rettes eller slettes (§ 5-2), og du kan motsette deg at opplysninger i journalen gjøres tilgjengelige for andre (§ 5-3).

Hva er endret?

1. juli 2026: rett til å ha med noen. Pasienter og brukere fikk rett til å ha andre personer til stede når de får helse- og omsorgstjenester. Det kan bare gjøres unntak når det er nødvendig for å gi forsvarlig hjelp (§ 3-1).²

1. juli 2026: endringer etter alvorlige hendelser. Reglene om informasjon etter skade og om melding av alvorlige hendelser ble endret. Loven sier nå at du skal tilbys et møte med helsetjenesten så snart som mulig, og senest ti dager etter hendelsen, hvis skaden eller komplikasjonen er svært alvorlig. Ved dødsfall som følge av en alvorlig hendelse skal nærmeste pårørende tilbys et slikt møte (§ 3-2). Pasienter, brukere og nærmeste pårørende kan sende melding om dødsfall eller svært alvorlig skade når utfallet var uventet. Ifølge loven går meldingen til statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, et statlig organ som undersøker alvorlige hendelser i helsetjenesten (§ 7-6).³

1. juni 2026: pårørendes rett til å medvirke og få informasjon. Reglene om pårørendes rett til å medvirke og få informasjon ble skrevet om, og de bruker ordet beslutningskompetanse. Mangler pasienten beslutningskompetanse, har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Har pasienten beslutningskompetanse, har nærmeste pårørende rett til å medvirke når pasienten har en alvorlig sinnslidelse og er en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse, eller når hensynet til barn pasienten har omsorg for, tilsier det. I de samme to tilfellene har nærmeste pårørende rett til informasjon, i tillegg til at de skal få informasjon når pasienten samtykker eller forholdene tilsier det (§ 3-1 og § 3-3). Nærmeste pårørende til en avdød pasient, eller til en pasient over 18 år som mangler beslutningskompetanse, kan be tilsynsmyndigheten vurdere saken (§ 7-4).⁴

Midlertidig unntak videreført. Departementet kan fortsatt i forskrift gjøre unntak fra blant annet fristene, retten til fornyet vurdering (§ 2-3) og fritt behandlingsvalg hvis mange ankomster av fordrevne fra Ukraina truer kapasiteten i helsetjenesten (§ 2-5 d). Hjemmelen ble videreført fra 1. juli 2026 og oppheves etter planen 1. juli 2028.⁵

Slik bruker du loven

Mener du at rettighetene dine etter kapittel 2 til 4 (unntatt regelen om helsehjelp i utlandet), retten til journalinnsyn eller barns rett til samvær med foreldrene og til aktivitet i helseinstitusjon (§ 6-2 og § 6-3) er brutt, kan du klage til statsforvalteren (statens representant i fylket). Klagen sendes til den som har tatt avgjørelsen (§ 7-2). Den skal være skriftlig og underskrevet, og bør si hva du klager på (§ 7-3). Fristen er fire uker etter at du fikk, eller burde ha fått, nok kunnskap til å klage (§ 7-5). Klager på vedtak om helsehjelp i utlandet går til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Mener du at helsepersonell eller en virksomhet har brutt pliktene sine, kan du be tilsynsmyndigheten om en vurdering (§ 7-4). Det er statsforvalteren som behandler slike anmodninger, og den kan sende saken videre til Statens helsetilsyn (§ 7-4 a).

Du kan også ta kontakt med pasient- og brukerombudet. Det finnes et ombud i hvert fylke, det arbeider uavhengig, og alle kan henvende seg, muntlig eller skriftlig og også anonymt (§ 8-2 og § 8-3). Er du påført skade, skal helsetjenesten fortelle deg at du kan søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (§ 3-2).

Hele lovteksten finner du på lovsiden vår, med historikk over endringene.

Saken er en del av Åpen rett, Avdekks prosjekt for å gjøre lovene gratis og forståelige for alle. Prosjektet har fått tilskudd fra Medietilsynet, som ikke har innflytelse på innholdet.

1. Kilde: avdekk.no
2. Kilde: avdekk.no
3. Kilde: avdekk.no
4. Kilde: avdekk.no
5. Kilde: avdekk.no